HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 Saksbehandler Reidun Martine Rømo Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2011/606 Dato for styremøte 8. november 2012 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2013 i henhold til tabell under: (Tall i tusen) HMR HNT STO RUS APO AMN RHF Sum HMN Særfinansiering Basisramme Sum basis og særfinansiering Poliklinikk ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme og ISF og polikl Fagenheten tvungen omsorg Utviklingsområde psykisk helsevern og rus Andre tilskudd barn som pårørende Forsøksordning tannhelsetjenesten Sum bevilgning, jfr St.p Styret vedtar følgende knyttet til aktivitet 2013: a) Aktivitet somatisk sektor HMR HNT STO RHF HMN DRG-poeng b) Aktivitet psykisk helsevern Psykisk helsevern: Økning fra Forventet Prosent PH-aktivitet 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Helse Møre og Romdsal HF % St Olav HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Til grunn for tallfestet økning i 2013 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke 1

2 c) Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Økning fra Forventet Prosent TSB-aktivitet 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Rusbehandling Midt-Norge HF % Helse Nord-Trøndleag HF % Til grunn for tallfestet økning i 2013 ligger følgende: Aktivitetsøkningen er primært knyttet til polikliniske tjenester Det er et mål at ambulante tjenester skal øke 3. Resultatkrav Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar et budsjett for 2013 med et krav til resultat på 330 mill kr, fordelt pr foretak i henhold til tabell HMR StOlav HNT RMN AMN APO RHF HMN Resultatkrav Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2013 Stjørdal Gunnar Bovim Adm. dir 2

3 SAKSUTREDNING: Sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 47/12 Langtidsplan og budsjett Styresak 21/12 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2013 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet for Regjeringens fremhevede mål for 2013 fortsetter fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Prioriterte områder er tilgjengelighet og gode pasientforløp, kreftbehandling, samhandlingsreformen og økt kapasitet og samhandling med kommuner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helse Midt-Norge har en ramme på omlag 16,5 mrd kroner til fordeling i Rammen innebærer en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år og høyere enn forventet i langtidsplan og budsjett. Nominelt har rammen økt med 7,2% fra Korrigert for prisøkning er økningen på rammen 3,8%. Dette er i hovedsak relatert til aktivitetsøkning (1/3) og dekning av økte pensjonskostnader (2/3) som er videreført fra Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Foretakenes forvaltning av samlet ramme er viktig for hvordan utfordringene i spesialisthelsetjenesten løses. Selv om det ligger en vekst i rammen er det fortsatt behov for effektivisering og omstilling for å kunne møte fremtidige utfordringer og muliggjøre store investeringer. I sak 47/12 LTB ble det skissert en samlet utfordring og behov for effektivisering på 1,12 % for Dette bildet er ikke vesentlig endret ved forslag til statsbudsjett. Effektiviseringen gir regionen mulighet til å gjennomføre vedtatte satsingsområder (rusbehandling og forskning) og generere likviditet som kan benyttes til nåværende og fremtidige og investeringer. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. Modellen innføres gradvis over en periode på 4 år der 20% innfases hvert av de to første årene, med påfølgende 30% de to neste årene, jf sak 70/11. I 2013 innfases modellen med 40%. 3

4 2. Mål og prioriteringer 2013 Helse Midt-Norge RHF sin strategi frem mot 2020 fokuserer særlig på kunnskapsbasert pasientbehandling og en organisering som legger til rette for helhetlige og standardiserte pasientforløp. Helse Midt-Norge vil organisere pasienttilbudene slik at målsettingen skal kunne nås med en lavere vekst i antall tjenesteytere, og legger særlig vekt på rett kompetanse på rett sted til enhver tid. Det er nødvendig med en omstilling av spesialisthelsetjenesten i retning av økt bruk av dagbehandling, poliklinikker, desentraliserte behandlingstilbud og kompetanseoverføring/- støtte. Det er viktig for Helse Midt-Norge RHF å sikre en bærekraftig utvikling, både med hensyn tilgang på personell og økonomisk handlingsrom. Overgang fra døgn- til dagbaserte behandlingstilbud vil gi redusert liggetid og behov for færre senger, men gir samtidig en mulighet til å behandle flere og sikre lettere tilgang til tjenestene. Prehospitale tjenestene er gjenstand for særskilt kvalitetsmessig satsing for generelt å kunne understøtte endringer av strukturell karakter. For 2013 gjelder spesielt de mål og føringer som er gitt i forslag til statsbudsjett. Disse er nærmere omtalt innledningsvis i kapittel 4 Aktivitet 2013 og i kapittel 4.3 Psykisk helsevern og kapittel 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helse Midt-Norge har i 2013 en bevilgning på 16,5 milliarder kroner. Foreslått budsjett representerer en betydelig vekst i aktiviteten både i somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En god forvaltning av tildelt ramme er viktig for hvordan det enkelte foretak løser sine utfordringer. Strategi 2020 og Langtidsplan og budsjett viser at det fortsatt er behov for betydelig effektivisering og kostnadsreduksjon for å frigjøre kapital fra drift til investeringer og særskilte satsingsområder. Foreslått budsjett for 2013 understøtter behovet for å utvikle kapasitet i retning fra døgn til dag og poliklinikk. I styrets behandling av sak 47/12 Langtidsplan og budsjett ble det lagt til grunn en årlig effektivisering for foretaksgruppen på 1,12%. Dette er nødvendig for at regionen skal kunne gjennomføre vedtatt opptrapping av investeringsnivå i MTU og IKT og samtidig videreføre satsing på forskning, rusbehandling og vedlikehold av bygningsmassen. Forslag til inntektsfordeling og resultatkrav for HMN utgjør samlet krav til effektivisering og omstilling på om lag 1% for helseforetakene. Krav til effektivisering vil variere mellom foretakene relatert til blant annet behovsutvikling, pasientstrømmer og driftsforhold. Helse Møre og Romsdal har den største utfordringen og det foreslås derfor dekning av pukkelkostnader i budsjett for Administrerende direktør vurderer at alle foretak er gitt et forslag til budsjett som ansees som realistisk i forhold til de oppgaver som skal løses. 3 Inntekter 2013 Prop 1 S ( ) I budsjettforslag for 2013 Prop. 1 S ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en ramme på 16,5 mrd kr. Dette innebærer en økning på 3,8 % fra 2012 når vi tar hensyn til prisjusteringen. Endringen er i hovedsak knyttet til en aktivitetsøkning og videreføring av bevilgning til økte pensjonskostnader i RNB I rammen er det innarbeidet en generell pris- og lønnsjustering på 3,3 % for Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandling på om lag 2%. Innenfor poliklinisk aktivitet, som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt opp til en samlet vekst på 6,5 prosent. Videre er det innenfor 4

5 pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen lagt til rette for en vekst på om lag 1,7 % i Omtalt aktivitetsøkning er vekst i forhold til antatt aktivitetsnivå i 2012 på nasjonalt nivå, som er en prognose basert på aktivitet pr første tertial Økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelsen av nye døgntilbud, jf. samhandlingsreformen, er fratrukket aktivitetsbestillingen. Fradraget er beregnet å utgjøre om lag 0,8 % av ISF- aktiviteten. I forslag til statsbudsjett for 2013 er HMN tildelt en basisramme på 12,66 mrd kr, jf tabell 3.1 nedenfor. Dette representerer en økning på 897 mill kr sammenlignet med bevilget basisramme for 2012, hvorav 388 mill kr er knyttet til prisjustering. Økningen for øvrig skyldes i hovedsak økning i basisramme på 172 mill kr som følge av aktivitetsveksten, og økning på 340 mill kr knyttet til videreføring av kompensasjon for økte pensjonskostnader i RNB Sistnevnte er med andre ord ingen reell økning sammenlignet med samlet bevilgning i Veksten i basisrammen inneholder en økning på 10 mill kr knyttet til reduksjon av ventetider for brystrekonstruksjon. For øvrig er basisrammen redusert med 4,1 mill kr som følge av oppdatering av befolkningstall i inntektsmodellen og en økning i gjestepasientprisene gjennom en justering av basisrammen. Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf statsbudsjett 2013 Kap/ post Beskrivelse Bevilgning 2012 Forslag Statsbudsjett 2013 Nominell endring Basisbevilgning Basisramme Tilskudd til turnustjeneste * Differensiert arbeidsgiveravgift Tilskudd til FOU og komp sentre Raskere tilbake* Utviklingsområder innen PH og rus** Fagenehet for tvungen omsorg Andre tilskudd (barn som pårørende)* Helseregister * Forsøksordning tannhelsetjenesten * Bevilgning ekskl ISF og poliklinikk ISF inntekt *** Polikliniske inntekter Sum bevilgning inkl ISF/poliklinikk inntekt * Omtalt i statsbudsjett men ikke spesifisert med beløp for HMN. Beløp i tabellen er estimert. Beløp vil evt fremgå i oppdragsdokument fra eier ** Kap/post foreslås videreført til rusmestringsenheten og vil evt bli stilt til disposisjon for HMN i oppdragsdokument *** Inkl estimert inntekt fra kommunene jf kommunal medfinansiering/ samhandlingsreformen på 773,5 mill kr 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2013 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,7 % over anslått nivå for 2012 som er basert på aktivitet per første tertial Dette representerer en vekst i DRG-poeng på 3,2% målt mot bestilling Veksten på 1,7 % inkluderer midler til brystrekonstruksjon. Økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, tilsvarende om lag 0,8 % av ISF-aktiviteten, er fratrukket vekstanslaget. På bakgrunn av dette har HOD foreløpig lagt til grunn et målkrav på totalt DRG-poeng i 2013 (sørge for), og en aktivitetsbasert finansiering på 3,163 mrd kr. Av dette utbetales 2,389 mrd kr fra HOD og 773,5 mill kr kommer som inntekt fra kommunene i tilknytning til ordningen kommunal medfinansiering.. 5

6 Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr, og hhv 40 % og 20 % ISF refusjon. Det er lagt opp til 20 % ISF- refusjon for DRG- poeng ( poeng) relatert til samhandlingsreformen og kommunal medfinansiering. De regionale helseforetakene får dermed 40 % ISF- refusjon for pasientbehandling som ikke er omfattet av kommunal medfinansiering. For pasientbehandling omfattet av kommunal medfinansiering utbetales 20 % ISF- refusjon fra HOD og den resterende 20 % kommer som inntekt fra kommunene. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet i somatikk omfattes av ISF-ordningen. Innenfor poliklinisk virksomhet psykisk helsevern og rusbehandling er det i budsjettforslaget lagt til rette for en vekst på 6,5 % fra anslått nivå for Dette omfatter også poliklinisk radiologi- og laboratorietjenester. Sammenlignet med 2012 er det i 2013 lagt inn en økning på 29,4 mill kr i polikliniske inntekter hvorav 15,9 mill kr er prisjustering. Økningen for øvrig er knyttet til generell aktivitetsvekst samt en vridning fra døgn til dag med tilhørende overføring av midler fra basisrammen på 5,7 mill kr. 3.3 Samhandlingsreformen Helseforetakenes samarbeider godt med kommunene med å implementere samhandlingsreformen i tråd med gjeldende regelverk og Nasjonal helse og omsorgsplan. De vedtatte insentivordningene (utskrivningsklare pasienter, kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp i kommunene) er viktige og riktige virkemidler for å overføre oppgaver til kommunene. Det er likevel etter helse Midt-Norges syn viktig å sette av midler på våre budsjett for å støtte opp om å utvikle nye modeller for samhandling og videreføre de samarbeidstiltak som vi i dag medfinansierer til drift av. Utskrivningsklare pasienter Uttrekket fra vår basisramme ble gjort i 2012 som et engangsuttrekk. Samtidig ble det innført inntekt for pasienter som ligger inne etter at de er meldt utskrivningsklare til kommunen. Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er på landsbasis omtrent halvert. I Midt-Norge er det Helse Møre og Romsdal og St. Olavs Hospital som fortsatt har en del utskrivningsklare pasienter. Det er vår vurdering at antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter vil gå ned, og at det enkelte HF må vurdere hva som er realistisk inntektsanslag for 2013, og hvordan den frigjorte kapasiteten skal handteres. Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene Alle kommuner skal innen 2016 ha etablert ø-hjelpsenger, enten i egen regi eller sammen med andre kommuner. Dette er definert som en oppgaveoverføring, der pasienter med enklere medisinske tilstander får et tilbud i kommunene som alternativ til sykehusinnleggelse. Totalt må sykehusforetakene i 2013 sette av om lag kr 37 mill til drift av ø-hjelpsenger i kommunene. Det er lagt opp til en gradvis opptrapping over 4 år, og i denne opptrappingsperioden vil 50 % av finansieringen bli trukket fra RHF enes ramme og fordeles som tilskudd etter søknad fra kommunene. Det enkelte helseforetak må sette av et tilsvarende beløp fra det tidspunkt tilbudet er i gang. I 2012 ble det gitt tilskudd tilsvarende 18,5 mill til kommuner i Midt-Norge. Disse vil ha helårs drift i 2013, og foretakene må derfor sette av et tilsvarende beløp (indeksregulert) til de kommunene som har etablert tilbud. I 2013 er det gjort et tilsvarende uttrekk på kr 18,5 mill fra rammen til Helse Midt-Norge. Siden det allerede ligger inne søknader for mer enn dette beløpet er det sannsynlig at tilbudet vil bli etablert tidlig i Det betyr at foretakene også må sette av et tilsvarende beløp. Etter 1. tertial 6

7 vil en ha relativt god oversikt over når tilbudene som skal igangsettes i 2013 faktisk kommer i gang. Det vil da være mulig å eventuelt løse opp noen av de avsatte midlene. 4. Aktivitet 2013 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor et fokus på behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. I tillegg jobbes det med oppgavefordeling mellom Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF (Trøndelagsfunksjoner). Dette er elementer som inngår i Strategi 2020 og som det skal jobbes målrettet med gjennom I forslag til statsbudsjett 2013 er det gitt følgende føringer som vil være fokusområder i Helse Midt-Norge i 2013: Tiltak for bedre kvalitet Reduksjon av ventetid og eliminering av fristbrudd Helseforetakene skal ha en drift som sikrer at fristbrudd ikke forekommer og at ventetiden gjennom året reduseres og er i henhold til gjeldende mål for Kvalitet på pasientbehandlingen og økt pasientsikkerhet Kvaliteten på den behandlingen som tilbys pasientene skal være god og tjenestene skal være trygge. Brukerne skal involveres og ressursene skal utnyttes kostnadseffektivt. Helseforetakene skal arbeide målrettet mot disse målene. Behandling av pasienter med kreftsykdom I henhold til nasjonale normer fra Helsedirektoratet, forutsettes helseforetakene å følge de anbefalte føringer for forløpstider ved kreftbehandling. Anbefalingen er at henvisningen bør være vurdert innen fem virkedager, utredningen påbegynt innen ti virkedager og første behandling startet innen 20 virkedager. Målet er at 80 prosent av pasientene med kreftsykdom skal komme innenfor de foreslåtte forløpstidene. Samhandling I 2013 skal samarbeidet med kommunene om samhandlingsreformen fortsette. I den sammenheng forutsettes det at helseforetakene deltar aktivt i samarbeidsprosjekter med kommunene om etablering av lokale tilbud, utdanning/undervisning/kompetanseoverføring samt kompetanseutvikling og forskning. Når det gjelder prosessen med etablering av øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene, henstilles helseforetakene til å delta i samarbeid med kommunene for å komme frem til løsninger som ser spesialisthelsetjenesten og kommunenes øyeblikkelig hjelptilbud i sammenheng. Sammensetningen av spesialisthelsetjenestetilbudet I planleggingen av aktivitet for driftsåret 2013, henstilles hvert av foretakene til å gjøre en aktiv vurdering av hva som anses som et hensiktsmessig volum og sammensetning (døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner) av tjenestetilbudet innen hvert fagområde. I den anledning vil foretakene bli bedt om å vurdere egen produksjon relativt til oversikter utarbeidet av Helse Midt-Norge RHF som viser forbruket av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norges HF-bostedsområder innen ulike fagområder. Referanseverdier for Helse Midt-Norge totalt og Norges gjennomsnitt vil også bli stilt til disposisjon. Oversikter som viser andelen det enkelte HF 7

8 står for av sykehusoppholdene og konsultasjonene befolkningen i bostedsområdene bruker, vil også bli oversendt til foretakene. Forbruk av avtalespesialistkonsultasjoner og opphold ved opptreningsinstitusjoner vil være inkludert i oversiktene. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsforventingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen føringer til aktiviteten for helseforetakene. Forutsetningen for fordeling er forslag til statsbudsjett 2013, der Helse Midt-Norge har fått en bestilling på DRG-poeng ( inneværende år). Den polikliniske aktiviteten innen somatikk er inkludert i denne bestillingen fra HOD, presentert i tabell 4.1. Tabell 4.1 Bestilling av DRG-poeng i statsbudsjettet knyttet til spesialisthelsetjenester til Helse Midt-Norges befolkning (sørge-for) i 2012 og År DRG-poeng DRG-poeng Prosent endring 3,2 % I forhold til budsjett for 2012 har HMN en økning i antall DRG-poeng tilsvarende 3,2 prosent. I tilknytning til samhandlingsreformen er 0,8 prosent av antall DRG-poeng i aktivitetsbestillingen fra HOD til regionale helseforetak overført til kommunene knyttet til etablering av tilbud for øyeblikkelig hjelp, men disse DRG-poengene holdes utenfor bestillingen tabell 4.1. I tabell 4.2 vises aktiviteten i DRG-poeng fordelt på egne foretak, andre foretak og RHF. Det er satt av 4504 DRG-poeng til RHF i Dette er midler som skal dekke avtaler med private institusjoner og bruk av andre RHF sine avtaler med private institusjoner, som er inkludert i ordningen Innsatsstyrt finansiering. Sammenlignet med 2012 er det forventet en vekst i tråd med veksten i statsbudsjettet. Det er en sterk prosentvis vekst i bruk av andre regioners avtaler av private (375 %). Dette skyldes delvis en endring i DRG-vektene for Feiring-klinikken, men også en vekst i bruken av fritt sykehusvalg, der pasientene også kan velge å få behandling ved private sykehus som andre RHF har avtale med. Volumet er imidlertid beskjedent. Tabell 4.2 Fordeling av DRG-poeng knyttet til behandling av pasienter bosatt i Helse Midt-Norge (sørgefor) i 2012 og Egne foretak Foretak i andre RHF Kjøp private sykehus m/avtale med HMN Kjøp private sykehus u/avtale med HMN DRG-poeng HMN befolkning DRG-poeng HMN befolkning Prosent endring 3,2 % 0,0 % 2,5 % 375,3 % 3,2 % Sum Bruk av spesialisthelsetjenester generert av avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er en del av sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten. Selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i Innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene som genereres av disse omregnes og tas høyde for når man ser på det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. Fristbrudd og ventetider Fristbrudd skal ikke forekomme. Total gjennomsnittlig ventetid til behandling skal ikke være høyere enn 65 dager i I 2012 ble det holdt igjen 32 millioner kroner (840 DRG-poeng) for å 8

9 muliggjøre kjøp av tjenester hos andre dersom målene ikke ble oppfylt. Ved avregningstidspunktet 1. juni 2012 var målet for ventetider oppfylt og midlene utløst, mens midlene for fristbrudd fortsatt er holdt tilbake (109 DRG-poeng). I 2013 blir det ikke holdt tilbake midler på RHF-nivå, men dersom kravene ikke nås ved HF-ene har foretakene selv ansvar for å sørge for kjøp av kapasitet gjennom andre aktører. HF-ene finansierer denne aktiviteten gjennom sine budsjetter. 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 Det skilles mellom to kategorier. DRG-poeng knyttet til pasienter bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for-poengene til HMN) DRG-poeng som produseres ved HF-ene i Helse Midt-Norge (produksjonsperspektivet) I tabell 4.3 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen. Sumtallet er det samme som bestillingen i statsbudsjettet Dette fordeles ut til foretakene og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. DRG-poengene fordelt på aktivitet utenfor egne HF fordeles som følger: Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved HF i andre RHF (9 157 DRGpoeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med (4 100 DRG-poeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som andre RHF har avtale med (404 DRG-poeng). DRG-poengene som inngår i de tre siste kulepunktene inngår som en del av sørge-for-drgpoengene til HMN, og utgjør totalt DRG-poeng. De DRG-poengene som er produsert av private institusjoner er fordelt i henhold til faktisk forbruk i Interne pasientstrømmer mellom HF-ene er basert på faktiske pasientstrømmer for For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2013, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg til disse kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar fra sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I 2013 estimeres denne aktiviteten til DRG-poeng, som er på samme nivå som i Kolonnene i tabell 4.3 gir en oppsummering av aktivitetsforventningen for 2013 uttrykt i DRGpoeng etter HF, for Helse Midt-Norge. Raden Sum DRG-poeng angir forventet aktivitet per HF på pasienter fra Helse Midt-Norge i Ved å legge til pasienter som behandles ved HF utenfor egen region får vi sørge-for-ansvar. Disse pasientene finansieres av foretakenes budsjetter. Når det gjelder interne pasientstrømmer til/fra St. Olavs Hospital HF, forutsettes det at volumet i 2013 er det samme som det var i Veksten i forslag til statsbudsjett 2013 er på 3,2 prosent sett i forhold til bestilling 2012, mens behovsanslaget beregnet ut fra finansieringsmodellen gir ulik vekst ved HF-ene. 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 9

10 Tabell 4.3 Forventning i sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2013, inkludert aktivitet ved private sykehus og pasienter fra Helse Midt-Norge som er behandlet ved HF utenfor regionen. Behandlet ved Private HMNavtaler HMN-avtaler og Romsdal Hospital HF Trøndelag HF Private ikke- Helse Møre St. Olavs Helse Nord- Totalt Pasienten kommer fra HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr Innfasing 2013, finansieringsmodell Sum DRG-poeng for pasienter bosatt i HMN, behandlet i egne HF og private sykehus Endring egenproduksjon 2,5 % 375,3 % 2,9 % 4,4 % -0,3 % 3,3 % Behandlet ved HF i andre regioner Sørge-for-aktivitet HMN Prosentvis endring ,5 % 375,3 % 3,1 % 4,3 % -1,1 % 3,2 % Sørge-for-aktivitet HMN Tabell 4.4 viser eierperspektivet, også kalt produksjonsperspektivet. Dette er HF-enes forventede totalproduksjon på egne og andre regioners pasienter (gråfarget). Aktivitetsanslaget på pasienter fra andre regioner holdes uforandret fra 2012 til Tabell 4.4 Aktivitetsforventning målt i DRG-poeng ved HF-ene i Helse Midt-Norge i 2013 inkludert aktivitet foretatt på pasienter fra andre regioner. Behandlet ved Helse Møre St. Olavs Helse Nord- Totalt og Romsdal Hospital HF Trøndelag HF Pasienten kommer fra HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr Innfasing 2013, finansieringsmodell Pasienter tilhørende andre regioner Sum produksjonsperspektiv Prosentvis endring ,7 % 4,1 % 0,8 % 3,1 % Sum produksjonsperspektiv Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2013 er utformet på bakgrunn den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i statsbudsjettet for 2013: Økt vekt på utadrettet og ambulante tjenester i det psykiske helsevernet Sammensetningen av tjenestene tilpasses lokale forhold i befolkningens behov En vekst i poliklinisk aktivitet på 6.5 prosent. Helseforetakene i Midt-Norge rapporterer hvert tertial utskrivninger, oppholdsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, og aktiviteten vektes sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter 2. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samlet, vektes også utskrivninger, oppholdsdøgn og v- 2 V-konsultasjoner står for vektede konsultasjoner. I stedet for bare å summere førstegangskonsultasjoner, utredning og behandling, oppfølgingssamtale per telefon etc. direkte, brukes takstene som relative vekter. Alle typer konsultasjoner regnes dermed om til utredning og behandling (som har vekten 1) og kalles v-konsultasjoner. 10

11 konsultasjoner sammen til PH-aktivitet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i PH-aktivitet fra 2011 til 2012, samt den forventede økningen i aktivitet for Tabell 4.5 PH-aktivitet 2011 og 2012, og forventet økning i Psykisk helsevern: Økning fra Forventet Prosent PH-aktivitet Estimat 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Helse Møre og Romdsal HF ,0 % St Olav HF ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,0 % Sum Helse Midt-Norge ,0 % Det er lagt opp til en samlet økning i psykisk helsevernaktivitet på 3 prosent, i alle tre helseforetak. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2013 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og i tabell 4.6 og 4.7 er økning i v-konsultasjoner per helseforetak spesifisert for henholdsvis tjenester for barn og unge og for voksne. Tabell 4.6 Psykisk helsevern barn og unge: V-konsultasjoner 2011 og 2012, og forventet økning i Psykisk helsevern barn og unge: Økning fra Forventet Prosent V-konsultasjoner Estimat 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Helse Møre og Romdsal HF ,8 % St Olav HF ,3 % Helse Nord-Trøndelag HF ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,4 % Tabell 4.7 Psykisk helsevern voksne: V-konsultasjoner 2011 og 2012, og forventet økning i Psykisk helsevern voksne: Økning fra Forventet Prosent V-konsultasjoner Estimat 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Helse Møre og Romdsal HF ,0 % St Olav HF ,4 % Helse Nord-Trøndelag HF ,2 % Sum Helse Midt-Norge ,0 % Helse Midt-Norge RHF legger med andre ord opp til en vekst i polikliniske tjenester for barn og unge på 7.4 prosent og på 7 prosent for voksne. Dette er noe høyere enn veksten angitt i statsbudsjettet for 2013, og må sees på bakgrunn av at tallet 6,5 % fra statsbudsjettet er knyttet til kronerefusjon og kan omfatte både aktivitet og timeverk (bemanning), mens prosenttallene i tabell 4.6 og 4.7 kun omfatter aktivitet. I tråd med statsbudsjettet for 2013 skal helseforetakene øke omfanget av utadrettede og ambulante tjenester. Ambulante tjenester er i all hovedsak en integrert del av poliklinisk virksomhet, men det er en utfordring å kunne identifisere omfanget av ambulant aktivitet på tilfredsstillende måte. Det vil bli tatt et initiativ for å bedre rapporteringen på ambulante tjenester og det forventes at helseforetakene selv aktivt bidrar i dette arbeidet. Forventet aktivitetsøkning er i denne saken knyttet til polikliniske tjenester målt med v- konsultasjoner. Omfanget av ambulant tjenester i poliklinikkene har så langt ikke vært tilfredsstillende identifisert. I tillegg er helseforetakene noe ulike med hensyn til aktivitetsutviklingen i 2012, hvor langt DPS-utbyggingen har kommet og omfanget av døgntilbud. De er også delvis ulike med hensyn til dekningsgrader. Det er følgelig ønskelig at helseforetakene selv vurderer sammensetningen av aktivitetsveksten neste år. Innenfor de overordnede føringene med tre prosent vekst samlet sett og en vekst primært i poliklinisk aktivitet og ambulante tjenester, legges det derfor opp til at helseforetakene skal gi en tilbakemelding til RHF på sammensetning av aktivitetsøkning i Dette for at forventinger til aktiviteten kan nyanseres i styringsdokumentet til helseforetakene for Samlet aktivitetsforventning skal fortsatt være i henhold til vedtatt inntektsramme. 11

12 Helseforetakene har de siste to årene rapportert tertialvis produktivitet i poliklinisk virksomhet målt som v-konsultasjoner per månedsverk. I 2012 kan vi i all hovedsak registrere en positiv utvikling, og i tråd med overordnede føringer om mer effektiv ressursutnyttelse, legges det til grunn økt produktivitet også i Dette skal imidlertid ikke skje på bekostning av økt omfang av ambulante tjenester. For 2013 legges det derfor til grunn at kravet om økt produktivitet gjelder særskilt for den delen av poliklinisk aktivitet som ikke er ambulant. Det økonomiske virkemidlet med tilbakeholdelse av 20 millioner kroner og utbetaling gitt dokumentert produktivitetsøkning, videreføres i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2013 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i tilskuddet til Rusbehandling Midt-Norge HF spesielt. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i Prop. 1 S: For TSB skal det legges vekt på fleksible tjenester, raskere intervensjoner, bedre oppfølging over tid og økt integrering med DPS-strukturen (med tilpassning til lokale forhold) En vekst i poliklinisk aktivitet på 6.5 prosent. Også for TSB rapporterer helseforetakene i Midt-Norge hvert tertial utskrivninger, oppholdsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. I tillegg til Rus Midt-Norge, er det Helse Nord-Trøndelag som i 2012 har rapportert TSB-aktivitet særskilt 3. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, tilsvarende som for psykisk helsevern for voksne, og aktiviteten vektes også her sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samlet, vektes også her utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner sammen til TSB-aktivitet. Tabellene nedenfor viser utviklingen i aktivitet fra 2011 til 2012, samt den forventede økningen i aktivitet for 2013 for henholdsvis Rusbehandling Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag. For Rusbehandling Midt-Norge er det lagt opp til en samlet økning i TSB-aktivitet på 4 prosent. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2013 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og den er tallfestet til v-konsultasjoner. Dette er en økning på 21 prosent, og representerer en forventet økning både som følge av særskilt opptrapping i 2012 og i Tabell 4.8 TSB Rusbehandling Midt-Norge HF: Aktivitet 2011og 2012, og forventet økning i Rusbehandling Økning fra Forventet Prosent Midt-Norge HF Estimat 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Utskrivninger % Oppholdsdøgn % V-konsultasjoner % TSB-aktivitet % Tabellen over viser at antall utskrivninger og antall oppholdsdøgn ser ut til å bli lavere i 2012 enn i Dette skyldes først og fremst en styrt omlegging av døgnbehandling til polikliniske behandling, og frigjorte ressurser er i løpet av 2012 omgjort til poliklinisk virksomhet. Tabellen 3 Det siste gjelder en avdeling på Levanger spesielt (ARP) og som finansieres 50 prosent via et tilskudd fra Rusbehandling Midt-Norge HF. 12

13 viser imidlertid at v-konsultasjoner ikke har økt fra 2011 til 2012; det kan likevel i all hovedsak forklares med registreringstekniske endringer i Dernest: En forventet økning i antall v- konsultasjoner som følge av særskilt opptrapping i 2012, vil først og fremst komme til syne i Dette, sammen med en ny opptrapping i 2013, forklarer en forventet økning i poliklinisk aktivitet på 21 prosent i Med samme inntektsnivå i 2014 forventes ytterligere aktivitetsvekst basert på at det da er mulig å realisere helårseffekter av tiltak. Til tross for særskilt opptrapping i 2012 og 2013, viser ikke tabell 4.8 økt aktivitet i 2013 sammenliknet med 2011 målt med TSB-aktivitet. Dette kan delvis forklares med mulige svakheter ved målemetoden som sådan, at omstilling tar tid og at endret aktivitetssammensetning ikke like lett lar seg telle. Tabellen indikerer imidlertid viktigheten av arbeidet med å identifisere effekter av opptrappingen og dette arbeidet vil ha stor oppmerksomhet i 2013 og i påfølgende år. En positiv indikator er at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 2011 til 2012 både for pasienter med og uten rett til behandling. Tabell 4.9 TSB Helse Nord-Trøndelag HF: Aktivitet 2011og 2012, og forventet økning i Helse Nord-trøndelag HF Økning fra Forventet Prosent Estimat 2012 til 2013 nivå 2013 økning 2013 Utskrivninger % Oppholdsdøgn % V-konsultasjoner % TSB-aktivitet % TSB-aktiviteten i Helse Nord-Trøndelag er gjennom 2012 vel etablert. Det forventes en økning på 500 v-konsultasjoner i Også innen TSB poliklinikker er det en ambisjon å øke omfanget av utadrettede og ambulante tjenester, og også her er det utfordrende å identifisere omfanget av ambulant behandling. Innenfor gitte overordnede føringer med hensyn til vekst i 2013, legges det opp til at de to helseforetakene skal gi en tilbakemelding til RHF på profil og sammensetning av aktivitetsøkning kommende år. Dette for at regionalt helseforetak etter nærmere vurdering kan nyansere forventinger i styringsdokumentet for Inntektsfordeling 2012 Ved fordeling av regionens inntekter er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 58% basisramme, 22% aktivitetsbaserte inntekter, og 20% særfinansiering og øvrige tilskudd, se figur under. Figur 5.1 Finansiering virksomhet i HMN 2013 Millioner kr Polikl og ISF; ; 21,8 % Øvrige tilskudd; 76 ; 0,5 % Særfinansiering; ; 19,6 % Basisramme; ; 58,1 % 13

14 Basisrammer til somatisk sektor og psykisk helsevern fordeles gjennom Magnussen-modellen til de tre sykehusforetakene. Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) finansieres som tidligere gjennom særfinansiering. Fra 2013 er også Ambulanse MN HF (AMN) finansiert gjennom særfinansieringen. Aktivitetsbaserte inntekter er fordelt i henhold til innfasing av finansieringsmodellen. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. Tabell 5.1 Inntektsfordeling 2013 (Tall i tusen) HMR HNT STO RUS APO AMN RHF Sum HMN Særfinansiering Basisramme Sum basis og særfinansiering Poliklinikk ISF-inntekt Sum polikl og ISF Sum ramme og ISF og polikl Fagenheten tvungen omsorg Utviklingsområde psykisk helsevern og rus Andre tilskudd barn som pårørende Forsøksordning tannhelsetjenesten Sum bevilgning, jfr St.p Basisramme 2012 prisjustert inkl. pensjon Endring basisramme Prosentvis endring 1,0 % 1,7 % 1,9 % 3,5 % 0,0 % 2,5 % -1,0 % 1,4 % Regionen får en økning i basisramme på omlag 170 mill, jf aktivitetsvekst i statsbudsjettet. Veksten i rammer for foretakene varierer fra 1% i HMR til 3,5% i Rusbehandling Midt-Norge. I regionens langtidsbudsjett for er det forutsatt en årlig effektivisering på 1,12% i hele langtidsperioden. Dette utgjør ca 160 mill kr årlig og skal finansiere planlagt opptrapping og satsinger, jf LTB Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge-for DRG (inkludert det andre gjør for oss) som er beskrevet i kap 4, Aktivitet Endring i ISF-inntekt for øvrig knyttet til kjøp fra private er omtalt i mer detalj i kap 8 om omtale av budsjett 2013 for det regionale helseforetaket. Den totale ISFinntekten som fordeles i finansieringsmodellen inkluderer den andel av inntekten som kommer fra kommunene knyttet til kommunal medfinansiering, 20 % ISF for DRG poeng, estimert til 773,5 mill kr i aktivitetsbestilling fra HOD. Tabell 5.2 Aktivitetsbasert inntekt 2013 (Tall i tusen) STO HMR HNT RMN RHF HMN ISF-inntekt Polikliniske refusjoner Sum aktivitetsbasert inntekt Aktivitetsbasert inntekt Endring Prosentvis endring 7 % 7 % 3 % 25 % -4 % 6 % Inntekt knyttet til polikliniske refusjoner er fordelt etter prinsipp hvor 40% av samlet bevilgning fordeles med utgangspunkt i behov somatikk og behov psykisk helsevern i henhold til innfasing av ny finansieringsmodell. 60% av polikliniske inntekter fordeles i henhold til nøkkel Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Rusbehandling Midt-Norge og Ambulanse Midt-Norge er i sin helhet særfinansiert. 14

15 Tabell 5.3 Endring særfinansiering Tall i tusen Sæfinansiering 2012 prisjustert Særfinansiering Endring Endring i prosent 0,8 % Særfinansiering totalt for regionen øker med 0,8% fra 2012 til Det skyldes opptrapping i Rusbehandling Midt-Norge og veksten i kostnader til drift ambulansetjenesten som følge av etableringen av eget foretak i regionen. Rusbehandling Midt-Norge HF Ramme til Rusbehandling Midt-Norge HF er vist i tabell 5.1. Endring fra 2012 er spesifisert i tabell 5.4 under. Tabell 5.4 Basisramme Rusbehandling Midt-Norge HF Basisramme Rusbehandling Midt-Norge Basisramme 2012 prisjustert Effektivisering 2013 (4 300) Opptrapping Polikliniske inntekter Kompensasjon økte pensjonskostn Sum Samlet vekst fra 2012 utgjør 3,5% jf tabell 5.1 over. Det er forutsatt en effektivisering/ produktivitetsvekst tilsvarende 4,3 mill kr. Dette utgjør 1,12 % og er i henhold til LTB I forbindelse med LTB vedtok styret at gjeldende opptrappingsplan for rusbehandling fullføres i 2013 i stedet for i Rammen til foretaket er derfor styrket med 17 mill kr i forhold til år Dette gir Rusbehandling Midt-Norge et godt utgangspunkt for å øke aktiviteten i 2013 og legger til rette for fortsatt vekst i I forbindelse med RNB 2012 ble RMN tildelt 4 mill kr som kompensasjon for økte pensjonskostnader. Dette er videreført i Utover basisramme til RMN er øremerket tilskudd til utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus foreslått videreført i statsbudsjettet kap 734 post 72. Beløp er ikke spesifisert pr region i forslag til statsbudsjett og vil eventuelt bli stilt til disposisjon i oppdragsdokument fra HOD. Ambulanse Midt-Norge HF Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet 1. desember Foretakets formål er å yte gode og likeverdige ambulansetjenester til alle som trenger det når de trenger det. Sykehusforetakenes kostnader til prehospitale tjenester har til og med 2012 vært særfinansiert. Denne særfinansieringen flyttes i 2013 over til Ambulanse Midt-Norge HF og utgjør hoveddelen av foretakets budsjett i 2013 med 510 mill kr. I tillegg kommer estimert tilleggskostnad til pensjon på 35 mill kr. Dette gir AMN HF et samlet budsjett for 2013 på 547,5 mill kr. År 2013 er første driftsår for foretaket og det er usikkerhet knyttet til kostnader til bemanning og pensjon, se omtale i kap. 8 Omtale av regionalt helseforetak. Pasienttransport I særfinansieringen for 2013 er det satt av 440,5 mill kr til pasienttransport. Beløpet er uendret (ikke prisjustert) fra 2012 med bakgrunn i at regionen samlet ut fra tall fra Samdata 2011 brukte ca 33 millioner mindre enn bevilget beløp i særfinansiering for samme år. 15

16 FoU Helse Midt-Norge har vedtatt en målsetning om at 3 % av rammen skal avsettes til forskning. 2 % av rammen over det regionale budsjettet og 1 % av rammen over budsjett til HF. I tillegg skal regionen sikre seg ytterligere 1 % av rammen gjennom eksterne forskningsmidler. I budsjettet for 2013 er forskningsbudsjettet styrket med 59,8 mill kroner. Av dette settes 49,8 mill kr av på RHF. Denne veksten vil delvis bli kanalisert gjennom samarbeidsorganet, men også til styrking av forskning infrastruktur (kvalitetsregistre), og styrkning av innovasjonssatsingen i Helse Midt-Norge. Samlede midler til forskning utgjør 352 mill kroner i 2013, hvorav 280 mill kr finansieres over basisrammen. I tillegg kommer aktivitet knyttet til nasjonale kompetansesenter som bruker en del av sin øremerkede bevilgning på 35,2 mill kroner til forskning. Se også omtale under kap. 7 om regionalt helseforetak. Tilskudd pukkelkostnad HMR Helse Møre og Romsdal fikk i 2012 en engangsstøtte knyttet til kostnader i forbindelse med fusjonen av Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal. Det nye foretaket er i en krevende fase hvor arbeidet med utviklingsplan for helseforetaket står sentralt. Samtidig er det utfordringer knyttet til dagens drift og driftsanalyser viser en negativ utvikling i deler av foretaket. Kostnadsdata i Samdata viser en dårligere utvikling i HMR enn i HNT, St.Olav og landet for øvrig. Inntil det er gjort vedtak vedrørende utviklingsplanen er det vanskelig for foretaket å iverksette tiltak i en slik størrelsesorden som er nødvendig. På bakgrunn av dette er det foreslått et tilskudd til Helse Møre og Romsdal for 2013 på 50 mill kr. 6 Resultatkrav I forslag til statsbudsjett for 2013 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. I helseforetakenes resultatkrav er det lagt til grunn behovet for løpende investeringer i medisinskteknisk utstyr, bygningsmessige tiltak knyttet til HMS og egenkapitalinnskudd KLP. Styret har vedtatt at det i 2013 skal nedbetales driftskreditt med 100 mill kr. Dette tilsier at det enkelte foretak genererer et overskudd tilsvarende sin andel av investeringer og krav til nedbetaling av driftskreditt. Ramme for driftskreditt vil bli justert tilsvarende krav til nedbetaling av driftskreditt. For foretak som ikke har driftskreditt skal midlene settes av til fremtidige investeringer. Ved beregning av krav til overskudd på RHF er det lagt til grunn at reduserte rentekostnader i 2013 sett i forhold til budsjett 2012 settes av til fremtidige investeringer. Resultatkrav til det enkelte foretak er vist i tabell 6.1. Det enkelte foretak må selv vurdere behovet for et resultat høyere enn resultatkravet. Tabell 6.1 Resultatkrav 2013 HMR StOlav HNT RMN AMN Sykehus apotekene RHF HMN Resultatkrav

17 Basisramme til foretakene er styrket med en inntekt som gir foretakene anledning til å gjennomføre investeringer og nedbetaling av driftskreditt tilsvarende 90 mill kr i HMR, 50 mill kr i HNT og 122 mill kr ved St. Olav. I resultatkravet til regionalt helseforetak er det tatt høyde for at større investeringer i medisinskteknisk utstyr gjøres regionalt. I 2013 innebærer dette utskifting av to strålemaskiner ved St. Olavs Hospital og bygging av ny bunker ved Ålesund Sykehus, som forberedelse til utskifting av strålemaskin i Dette er et ledd i langtidsplan for strålebehandling og vil bli lagt frem for styret i tilknytning til investeringsbudsjett Generelt sett kan likviditet fra et overskudd bedre enn resultatkrav i 2012 benyttes til egne investeringer i det enkelte HF. Helseforetakenes resultatoppnåelse må imidlertid sees i sammenheng med oppnåelse av krav på andre områder. Likviditetsmessig anvendelse av et eventuelt resultat bedre enn budsjett i 2012 vil bli forelagt styret i forbindelse med investeringsbudsjett for I langtidsbudsjett ble det lagt til grunn en økning i vedlikehold på 10 mill kr i forhold til beregnet nivå i Det er forutsatt at foretakene øker ressursbruk til vedlikehold av bygningsmassen i 2013 sett i forhold til Beregning av pensjonskostnader vil foreligge fra aktuar i januar Det tas derfor forbehold om resultatmessig effekt av endring av økonomiske parametere og eventuelle andre forhold som legges til grunn for beregningen. Resultat i tabellen over kan bli endret på bakgrunn av dette. 7. Omtale av Budsjett 2013 regionalt helseforetak I tråd med føring fra LTB har regionalt helseforetak lagt opp til en effektivisering og reduksjon av driftskostnader med 1,12%. For 2013 foreslås det en basisramme på 1,324 mrd kroner for Helse Midt-Norge RHF. Det innebærer en realnedgang ift prisjustert rammetilskudd for 2012 på 108 mill kr. Økt satsing på forskning med 50 mill kr og risikoavsetning på 50 mill kr knyttet til første driftsår i nytt ambulanseforetak er da hensyntatt i nytt budsjett. Tabell 7.1 Resultatbudsjett HMN RHF (Tall i tusen) Budsjett 2012 Budsjett 2012 prisjustert Budsjett 2013 Basisramme* ISF-inntekt Andre inntekter ** Sum inntekter Sum kostnader Finansresultat Årsresultat * Inkl. øremerkede midler til medisinske kvalitetsregister, forskning, nasjonale kompetansesentra, og tilbakeholdt ramme PH HF, 20 mill. Raskere tilbake ikke med da fordeling ikke er avklart. ** Gjestepasientinntekter, viderefakturering av diverse driftskostnader. Kjøp av helsetjenester Kjøp av helsetjenester er knyttet til pasientrelaterte oppgaver og omfatter kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister, opptreningsinstitusjoner, luftambulanse og samhandlingsprosjekter. Samlet er det for 2013 budsjettert med 588 mill kr i tilknytning til disse oppgavene som totalt innebærer en økning i takt med prisjustering. Kjøp fra private, herunder private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister og opptrening/rehabilitering, finansieres av helseforetakene fra 2012 ved at det i henhold til 17