ARENA ble etablert i 1994 av Norges forskningsråd på initiativ fra professor Johan P. Olsen, daværende professor ved Universitetet i Bergen.

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Økonomi Saksnr: V-sak 4 Møtedato: 25. september 2014 Notatdato: 18. september 2014 Saksbehandler: GGR Dimensjonering av ARENA senter for Europastudier Bakgrunn Det vises til D-sak 1 i fakultetsstyret og til fakultetsdirektørens notat av I notatet ble fakultetsstyret bedt om å ta stilling til en henvendelse fra ARENA om styrket basisfinansiering av senteret. Fakultetsstyret fattet ikke noe vedtak i saken, men ba om at saken ble forberedt til første styremøte til høsten med utgangspunkt i de innspillene som kom fram i møtet. ARENA inviterte fakultetsledelsen til et møte I forkant av møtet fikk fakultetet oversendt et notat forfattet av ARENAs ledelse, datert 19. september Notatet er vedlagt. ARENAs økonomiske situasjon ARENA ble etablert i 1994 av Norges forskningsråd på initiativ fra professor Johan P. Olsen, daværende professor ved Universitetet i Bergen. Fra og med ble ARENA overført til Universitetet i Oslo som et senter for europaforskning under Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Forskningen ved senteret har i hele perioden hovedsakelig vært eksternt finansiert med midler fra EU, NFR og andre. Fakultetets/UiOs bidrag har i perioden utgjort ca. 1/3 av ARENAS samlede budsjett, som i 2013 var på 19 millioner kroner. Som tabell 1 og 2 viser ligger ARENA helt i toppen ved fakultetet - og dermed også nasjonalt - når det gjelder antall publikasjoner per årsverk og publisering på nivå 2. Grunnet svingninger i inntekter fra eksterne finansiører vil ARENA i 2014 trolig ende med et underskudd på totalt 3,5 millioner kroner. I notat av 19. september 2014 ber ARENA fakultetet vurdere muligheten for en økning i den strategiske tildelingen til senteret (dvs styrke den permanente grunnfinansieringen) og/eller at skattleggingen av resultatmidler endres eller reduseres, slik at ARENA samlet sett kommer bedre ut. Dette begrunnes med at fakultetet bør anerkjenne ARENAs gode resultater og belønne senteret for deres bidrag til å realisere UiOs målsetning om å bli et internasjonalt forskningsuniversitet. Det vises også til at skattleggingen av de eksterne inntektene rammer ARENA urimelig og mer enn andre enheter fordi de har svært lav basisfinansiering. Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no

2 2 Finansiering ARENA Rekrutteringsstillinger Ødemarkstillegg ( ) Småforsk-midler Satsingstildeling Fra fakultetet til ARENA Resultatmidler publikasjonspoeng Resultatmidler NFR-inntekter Resultatmidler EU-inntekter ARENAs resultatinntekter (etter beskatning) DELSUM TILDELING ARENA Permanent bidrag til publiseringspott Permanent bidrag til NFR- og EU-pott Fra ARENA til fakultetet Total tildeling minus bidrag (I tillegg bidrar ARENA med ca til administrative støttetjenester (øk/it og personal) Fakultetets budsjettmodell og konsekvenser for finansiering av ARENA Fakultetet vedtok i 2009 en ny finansieringsmodell som skulle videreføre insentivene som lå innbakt i Kunnskapsdepartementets og UiOs finansieringsmodeller. Modellen som ble vedtatt, og som fortsatt gjelder, har følgende komponenter: 1. Basis: Plantall og rekrutteringstillinger 2. Resultater: a. Utdanning (studiepoeng) og studentutveksling b. Forskning (Doktorgrader, publiseringspoeng c. NFR-midler d. EU-midler 3. Øremerkede satsinger I vedtaket ble det bestemt at ny fordelingsmodellen ikke skulle ha noen refordelingsvirkning. Siden ARENA ikke hadde/har studieaktivitet bød det på problemer å innpasse ARENA i den nye

3 3 budsjettmodellen. I og med innføring av en ny resultatdel knyttet til NFR- og EU-midler, ville ARENA få en uforholdsmessig fordel på bekostning av undervisningsenhetene. Når det vedtas en ny budsjettmodell der det legges inn nye resultatparametre, som EU-midler og NFR-midler, tilføres det ikke friske midler. Det er kun snakk om en annen måte å fordele de samme midlene på. ARENA var og er en enhet som drives primært på grunnlag av ekstern finansiering, med forskere uten undervisningsplikt. Hvis de nye resultatparametrene ble lagt til grunn uten tilpasning ville midler bli refordelt fra øvrige enheter til ARENA tilsvarende 1, 4 millioner kroner på innføringstidspunktet. Før innføringen av ny fordelingsmodell (i 2009) hadde ARENA en øremerket årlig bevilgning på 2 millioner. Fakultetet vedtok at ARENA skulle få ta del av den nye resultatkomponenten mot at de bidro med et skjønnsmessig fradrag fra den faste bevilgningen på 2 millioner kroner det som i budsjettet over heter Permanent bidrag til publiseringspott og Permanent bidrag til NFR- og EUpott. Ved fordelingen i 2009 ga dette ARENA (som eneste enhet) en refordelingsgevinst på , fordi man ønsket å premiere ARENA for innsatsen på dette feltet. På innføringstidspunktet hadde ARENA en stor ekstern portefølje og det meste tilsa videre vekst. Ved videre vekst ville ARENA ikke blitt straffet ved økning i disse bidragene. Når den eksterne inntjeningen nå reduseres, reduseres også ARENAs tildeling fra fakultetet via resultatdelen: Satsingstildeling Resultatinntekter Bidrag til publ/eu/nfr-pott Differanse Veien videre ARENA har i perioden 2009 til og med 2013 hentet inn 47 millioner kroner i eksterne midler fra NFR og EU. De har omfattende forsknings-, publiserings- og formidlingsaktivitet. Bidraget til fakultetet er dermed betydelig senterets størrelse tatt i betraktning. Siden de ikke har studieaktivitet og finansieres primært med eksterne bidrag vil de vanskelig kunne innpasses fullt ut i den ordinære budsjettmodellen. Eventuelt styrket finansiering må derfor primært ordnes gjennom fakultetspolitiske vedtak. Samtidig er det rimelig å tenke seg at ARENA på lik linje med de andre enhetene gis insentiver til publisering og innhenting av eksterne midler og at senteret dermed fortsatt er del av det fakultetsinterne insentivsystemet. Fakultetets nåværende budsjettmodell har vært virksom i fem år. Uavhengig av ARENAs finansieringsbehov kan det være grunn til å vurdere modellen med tanke på om den fremdeles gir de ønskede insentivvirkninger og om den er fleksibel nok til å handtere de utfordringer fakultetet har i dag. Fakultetsdirektøren vil foreslå at dekanen nedsetter en arbeidsgruppe, som gis i oppdrag å gjennomgå fordelingsmodellen med tanke på forenkling, insentivbruk, finansiering av fellestjenester, hensiktsmessigheten av plantallene, innpassing av nye studieplasser mm. I forbindelse med en slik gjennomgang, vil det være naturlig at også sentrenes innpassing, bidrag og finansiering tas opp til fornyet vurdering.

4 4 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret forutsetter at ARENA Senter for Europastudier ikke akkumulerer ytterligere underskudd og at det iverksettes tiltak som sikrer at senteret går i balanse isolert for Fakultetets budsjettmodell planlegges revidert i løpet av I forbindelse med revisjon av modellen vil også ARENAs videre finansiering bli vurdert. Fanny Duckert dekan Gudleik Grimstad fakultetsdirektør Vedlegg1: Tabell 1 Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig (UFF) årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng) Tabell 2 Publikasjonspoeng på nivå 2 Tabell 3 NFR-tildeling volum (Mål 2015 = ) Tabell 4 EU-tildeling - volum (Mål 2015 = ) Vedlegg 2: Notat fra ARENA til dekan og fakultetsdirektør, 19. september 2014

5 5 VEDLEGG 1 Tabell 1 Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig (UFF) årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng) Kilde: DBH

6 6 Tabell 2 Publikasjonspoeng på nivå 2 Prosentandel publikasjonspoeng på nivå ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,3 28,8 52,8 56,7 40,5 29,6 29,4 24,3 25,0 28,8 Institutt for statsvitenskap 13,7 42,2 39,8 30,1 31,9 Psykologisk institutt 30,9 39,7 26,7 23,5 26,8 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 0 53,1 29,4 26,9 52,3 16,4 Sosialantropologisk institutt 56,1 39, ,9 31,8 Økonomisk institutt 25,9 34,6 34,5 39,2 17,9 Kilde: DBH

7 7 Tabell 3 NFR-tildeling volum (Mål 2015 = ) Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap

8 8 Tabell 4 EU-tildeling - volum (Mål 2015 = ) EU-inntekter pr enhet SV SV totalt ØI TIK ARENA PSI ISS ISV 214 SAI 6556 Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap. Omfatter kun innbetalte inntekter fra EUs rammeprogram og ERC.

9 9 VEDLEGG 2 Notat fra ARENA til dekan og fakultetsdirektør Som en oppfølging av vårt notat til fakultetsstyret i juni og styrebehandlingen av dette, ønsker ARENA å tydeliggjøre detaljene når det gjelder økonomiske bidrag fra fakultetet til ARENA og omvendt, samt å foreslå noen endringer. ARENAs «grunnbevilgning» fra UiO/SV-fakultetet Fakultetets overføring til ARENA er på om lag 6 mill. kr, men varierer noe over tid pga. variasjon i NFR- og EU-inntekter og dermed uttelling i resultatkomponenten. Overføringen inkluderer den strategiske satsingstildelingen på 2 mill. kr som ble etablert ved ARENAs overgang fra NFR til UiO i Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt (tall i hele tusen): Fra fakultetet til ARENA Rekrutteringsstillinger (lønnsmidler 1 ) Husleie og ødemarkstillegg ( ) Småforsk-midler Satsingstildeling ARENAs resultatinntekter etter beskatning 2 Resultatmidler publikasjonspoeng Resultatmidler NFR-inntekter Resultatmidler EU-inntekter Fra ARENA til fakultetet Permanent bidrag til publiseringspott Permanent bidrag til NFR- og EU-pott Bidrag til fakultetets IT-seksjon Bidrag til fakultetets personal/økonomi-seksjon Total Hvis vi ser bort fra midlene til rekrutteringsstillinger og husleie (som alle enheter mottar) og dersom vi tar med de permanente bidragene til fakultetets resultatpotter som ARENA som eneste enhet betaler, er størrelsen på den strategiske satsingstildelingen altså ikke 2 mill. kr men i realiteten kr i året, eller 1,25 prosent av ARENAs budsjett (i 2014). ARENAs økonomiske bidrag til SV-fakultetet ARENA bidrar på flere måter med direkte finansieringen av fakultetets fellestjenester, til sammen i størrelsesorden 3,4 mill. kr årlig. For det første gjennom økonomiske bidrag i form av skattlegging av resultatmidler for eksterne inntekter, på lik linje med alle andre enheter ved fakultetet. En grov beregning for perioden viser at denne skattleggingen av ARENAs resultatmidler var ca. 4,6 mill. kr for femårsperioden (1,4 mill. for NFR-inntekter og 3,6 mill. kr for EU-inntekter). 1 ARENA får for øvrig ingen resultatmidler for sine stipendiater, som i sin helhet veiledes og oppfølges på andre måter ved senteret. ISV, som administrerer opptak på programmet og organiserer disputas og doktorkreering, mottar i sin helhet resultatmidlene på kr pr. avlagte doktorgrad. 2 ARENA mottar som andre enheter ca. 67 øre pr EU-krone og 5 øre pr NFR-krone, etter at fakultetet har tatt omtrent 43 prosent av beløpet som kommer fra KD/UiO. For publikasjonspoeng mottar enhetene ca kr pr publikasjonspoeng. Se også note 1 om fravær av resultatmidler for avlagte doktorgrader.

10 10 For det andre er ARENA som eneste enhet pålagt å betale inn årlige, faste bidrag til fakultetets potter for resultatmidler for publisering og eksterne inntekter. Dette er årlige bidrag på til sammen 1,75 mill. kr, uavhengig av senterets inntekter på disse områdene. For det tredje gir ARENA direkte bidrag på 0,7 mill. kr årlig til fakultetets seksjoner for IT, personal og økonomi. ARENA et anerkjent fagmiljø med høyt aktivitetsnivå ARENA er et forskningssenter i internasjonalt toppskikt, er godt synlig både nasjonalt og internasjonalt og er et senter som gir SV-fakultetet ved UiO et særpreg og bidrar til å oppfylle UiOs målsetning om å bli et internasjonalt forskningsuniversitet. Senteret er også et av få miljøer som har evnen og ambisjonen til å utvikle store prosjektsøknader (som koordinator) finansiert av Horisont 2020, som er et utpekt mål både av regjering, UiO og fakultetet. ARENA scorer jevnt over høyt på alle relevante resultatindikatorer, og bidrar sterkt til internasjonalisering av forskningen. ARENAs forskere publiserer jevnt over svært mange publikasjoner og i anerkjente publikasjonskanaler. Senteret er helt ledende i Norge både hva gjelder poeng per vitenskapelig årsverk og andel publikasjoner på nivå 2. Vår gjennomgang av statistikk for de siste tre år har ikke klart å avdekke andre forskningsmiljøer som har høyere tall. Eksempelvis er ARENAs gjennomsnittlig antall poeng per årsverk i perioden på 2,9. Det tilsvarende tallet for SV er 1,4 og for UiO 1,2. Ingen andre norske forskningsmiljøer har høyere tall enn 2,4 poeng. Når det gjelder andelen publikasjoner på nivå 2, er ARENAs gjennomsnitt for på 50 prosent. Tilsvarende tall for SV 3 og UiO er henholdsvis 31 og 26. Senterets forskning er anerkjent for å være i forskningsfronten internasjonalt innen europaforskning og forskning om demokrati. 4 ARENAs forskere er deltakere i en lang rekke av de viktigste nettverkene og prosjektene innen sitt forskningsfelt, og presenterer jevnlig forskningen på internasjonale konferanser. Senteret har bygget opp en unik faglig og administrativ kompetanse innen ekstern forskningsfinansiering. I tillegg til flere tilslag (bl.a. 24 mill. kr. til EuroDiv-prosjektet i 2013), har en rekke søknader den senere tid fått svært gode evalueringer men ikke nådd helt opp i tøff konkurranse, bl.a. RETUNE (Marie Curie forskerskole), LECRI (NFRs Europa i endring), ERC Advanced Grant m.fl. I vil ARENA blant annet sende søknader til H2020 som koordinator av en forskerskole, som koordinator av to prosjekter under Samfunnsutfordring 6 i H2020 og to Advanced Grant-søknader til H2020/ERC, samt en SFF-søknad til NFR. Senteret er også svært aktiv i formidlingen av forskningen. Antall arrangementer i regi av senteret faglige så vel som rettet mot et bredere publikum er stabilt høyt, og tilstedeværelsen i det offentlige ordskiftet er betydelig. Dette bidrar utvilsomt til å synliggjøre både ARENA, SVfakultetet og UiO. ARENAs har i alle årene som et senter under SV-fakultetet (fra 2004) bidratt til fellesoppgaver, også på undervisningssiden, både gjennom veiledning av masterstudenter og PhD-kandidater, og undervisning på mastergrads-kurs. Senteret bidrar i fakultetets administrative nettverk og har stått sentralt i etablering og utvikling av forskningsadministrative tjenester ved fakultetet. ARENAs forslag om økt støtte fra fakultetet Lønnsmidlene til ARENAs stab er i all hovedsak finansiert gjennom eksterne inntekter. Forskerne 3 Ingen andre enheter på SV-fakultetet har et gjennomsnitt på mer enn 34 prosent for perioden. 4 Eksempelvis ble det ARENA-ledete EU-finansierte prosjektet RECON (som omfattet en stor del av ARENAs forskere) i en ekstern evaluering omtalt som «å definere forskningsfronten» og betegnet som forbilledlig i forhold til gjennomføring og administrasjon.

11 11 ved senteret må publisere, holde seg i forskningsfronten og gjennomføre pågående prosjekter samtidig som de bruker en svært stor del av sin tid på å utvikle nye prosjektsøknader. Det samme gjelder ARENAs administrative stab, som stort sett bistår aktivt og omfattende med søknadsprosesser og i altfor liten grad har tid til å bistå med prosjektgjennomføring, utføre øvrige administrative oppgaver og langt mindre sette av tid til utviklingsoppgaver. ARENA ønsker å diskutere muligheten for en reell økning av den strategiske delen av grunnbevilgningen. Vi ser for oss flere ulike fordelingsnøkler eller prinsipp for en slik økning, enten på permanent basis eller over en viss periode som strategisk tildeling. Det kan eksempelvis være justering av skattleggingen eller belønning for større søknader som får god evaluering. Endring i skattlegging av resultatmidler Angående skattleggingen av resultatmidler har dette som vist ovenfor to dimensjoner for ARENAs del. For det første er det standardskattleggingen som er lik for alle enheter ved SV. Vi fastholder at ARENA rammes hardere enn andre enheter av en slik skattlegging ettersom det ikke ligger en grunnfinansiering i bunn, og fordi senteret har en svært høy andel av sine inntekter fra eksterne kilder. Andre enheter er i langt mindre grad finansiert gjennom eksterne inntekter, og er derfor ikke på samme måte som ARENA avhengig av disse inntektene for å finansiere «grunnfjellet» av stillinger i vitenskapelig og administrativ stab. ARENA nyter naturligvis godt av fakultetets fellestjenester, selv om vi ikke benytter oss av de tjenestene som er knyttet til studieadministrasjon. De andre enhetene «skattlegges» også for sine resultatmidler for utdanning, som er hoveddelen av deres inntektsgrunnlag. Det er for øvrig et interessant poeng i denne sammenheng at «skattlegging» av resultatdelen for utdanningskomponenten er lavere enn for forskningskomponenten. Den førstnevnte varier fra 7 til 28 prosent (henholdsvis høyere og lavere grad), mens den for forskningskomponenten i form av eksterne inntekter er 43 prosent. All den tid eksterne inntekter øker ved SV-fakultetet, bør det være god grunn til å vurdere en lavere prosentandel for denne skatten, ettersom økte prosjektinntekter først og fremst gjør det nødvendig med økte ressurser på de enhetene som har ansvaret for prosjektene. For det andre er ARENA som eneste enhet ved fakultetet forpliktet til å «bidra til pottene for resultatmidler» ved å betale inn permanente årlige beløp på kr for publiseringsmidler og 1,275 mill. kr NFR- og EU-inntekter. Disse bidragene oppleves som spesielt urimelige i en situasjon der ARENAs eksterne inntekter synker og senteret står ovenfor økonomiske utfordringer som nødvendiggjør nedskalering av staben og aktivitetsnivået. ARENA befinner seg for eksempel i 2016 i den meget spesielle situasjon at senteret faktisk må gi et nettobidrag på kr til fakultetets potter for resultatmidler. Senteret får altså ikke økonomiske insentiver for å søke og skaffe EUinntekter, slik jo hele denne finansieringsordningen er ment fra Kunnskapsdepartementets side. ARENA ber om at disse bidragene avskaffes slik at den reelle strategiske tildelingen fra fakultetet igjen blir 2 mill. kr, ikke kr slik den er i dag. Økt strategisk tildeling I tillegg til en endring i fordelingsmodellen slik at den strategiske tildelingen igjen faktisk kommer opp på de tiltenkte 2 mill. kr, ber ARENA om at den strategiske tildelingen økes med 2 mill. kr årlig og altså reelt sett blir 4 mill. kr. Dette vil være en anerkjennelse av resultatoppnåelsen i forhold til relevante indikatorer og en belønning for vårt bidrag til å realisere UiOs målsetning om å bli et internasjonalt forskningsuniversitet. Det vil samtidig utgjøre en støtte til arbeidet med å skrive søknader og utvikle prosjekter, som vi ellers i stor grad må finansiere fra andre prosjektinntekter. Målet med en tryggere finansiering er å få tid til å utvikle færre men bedre prosjekter, samtidig som vi opprettholder et internasjonalt toppnivå på forskningen. 19. september 2014

12 Erik O. Eriksen Geir Kværk 12