Eldre og palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eldre og palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater"

Transkript

1 Eldre og palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

2 Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Mest til kreftpasienter i Norge Andre land også uten kreftdiagnose KOLS, hjertesvikt, nevrologiske sykd. osv. Obs. Demografisk utvikling: Dobling av antallet personer over 70 år i 2040 De fleste kreftpas > 65 år Antall eldre med kreft er stort og økende Kreftsykdommene oppfører seg hos eldre som hos yngre - gir like alvorlige symptomer og plager Flest eldre som dør av kreft og som trenger palliativ behandling De fleste eldre er spreke og kan behandles som yngre Øke livskvaliteten og være tilgjengelig også tidligere i sykdomsforløpet Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 2

3 Aldersfordeling nye tilfeller Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 3

4 Døden Hjemme ca 15 % I sykehus ca 30 % I sykehjem* ca 50 % Palliativ avdeling/senger Andre 5 % * Sykehjem Obs. Samhandlingsreformen Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 4

5 Hva er det med de gamle? Geriatri = læren om sykdommer i alderdommen STORE INDIVIDUELLE FORSKJELLER! Alder ikke bare et tall (kronologisk) Biologisk alder Sammensatte helseplager ofte multisyke Bred geriatrisk vurdering tverrfaglig Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 5

6 Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 6

7 Eldre og palliasjon Ikke bare kreft ikke bare smerteplager Plagsomme symptomer i livets siste uker og dager sjøl om ikke dør av kreft Erkjennelse av at døden nærmer seg Forutsetning for å iverksette palliative tiltak Utfordring: Diagnose DØENDE formidling ønsker Yngre: Èn dødelig sykdom med lindring av denne Eldre: Ofte multisyke med kombinert effekt av sammensatte helseproblemer som begrenser leveutsikter og gir plager Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 7

8 Den gamle pasient Kommet langt i aldringsprosessen Økt sårbarhet Reduserte reserver til å møte påkjenninger ved sykdom Funksjonssvikt, både mentalt og fysisk Får en akutt tilstand på toppen Ofte dominoeffekt Krever bred tilnærming, tverrfaglighet geriatriske briller 8 Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo

9 Utfordringer Høg alder og kognitiv svikt Risikofaktor for utilstrekkelig palliasjon i livets sluttfase Smerter hos personer med demens kan tolkes som demensrelatert atferdsforstyrrelse Ernæringsstatus Medisinering polyfarmasi Ofte multisyke og skrøpelige Hjertesvikt, nyresvikt, KOLS, demens, karsykdom, diabetes, revmatiske plager, artrose +++ Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 9

10 SKRØPELIGHET Eng.: Frailty En forløper for aldersrelatert funksjonssvikt Friske eldre: Aldersforandringer Aldring Sykdom Funksjonssvikt Skrøpelige eldre: Tap av muskelmasse (sarkopeni) Redusert yteevne, utholdenhet og ganghastighet Er mer utsatt for sykdom og funksjonssvikt enn de friske eldre Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 10

11 Funksjonssvikt Kognitivt Motorisk Daglivets gjøremål (ADL) - Sosialt Kommer etter en periode med skrøpelighet uklare symptomer og tegn uten påvisbar sykdom eller organdiagnose uklare grenser Aldring, funksjonssvikt og sykdom Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 11

12 Når skrøpelige eldre blir syke Symptomene kan være diffuse og atypiske Vanskelige å tolke Nyoppstått forvirring kan være eneste symptom på alvorlig akutt sykdom (eks. hjerneslag, infeksjon, hjerteinfarkt) Uklare symptomer - forvirrer og forsinker diagnose Eks. funksjonssvikt, ak. delirium, tungpust, inkontinens Fange opp endringer i funksjonsnivå og symptomer Akutt sykdom Ofte forverrelse av èn el. flere kroniske tilstander Sårbare for komplikasjoner Ledsages av funksjonssvikt (kognitivt, motorisk, ADL) Forlenget rekonvalesens og rehab TID! Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 12

13 Utfordringer Sykehistorie Bakgrunnsopplysninger Komparentopplysninger Spesielt ved kognitiv svikt og demens Smertevurdering Kartlegge funksjonssvikt og funksjonsnivå Hva er nytt? Tidligere funksjonsnivå? Tverrfaglighet i utredning og behandling Vite hva vi behandler eller ikke behandler Innsatsnivå Forberedende samtaler Samtykkekompetanse Etikk prioriteringer samhandling Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 13

14 Eldre og palliasjon Tilstrekkelig utredning? Meningsfull? «Behandlingsmessige konsekvenser»? Belastende? Demens? Får de annen (dårligere) behandling enn yngre? Holdes potensielt kurativ behandling tilbake? Økt risiko for smerter og komplikasjoner Info pasient og pårørende? Henvises sjeldnere for palliasjon? Hensiktsløs utredning og behandling på bekostning av god lindring og forberedelse til en verdig død? Sykehjem: Livsforlengende behandling? Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 14

15 Vanlige plager hos eldre Nedsatt apetitt - avmagring Smerter Tretthet Søvnvansker Depresjon angst Kognitiv svikt Redusert mobilitet Sansesvikt Nettverk obs. sammenbrudd Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 15

16 Vanlige komplikasjoner Akutt delirium /forvirring Fall falltendens Infeksjoner Inkontinens Obstipasjon Obs. Urinretensjon! Uttørring / dehydrering Trykksår obs. sengeleie/inaktivitet Venøs blodpropp (DVT) Polyfarmasi, bivirkninger og iatrogen (påført) funksjonssvikt Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 16

17 Blødninger Obs. okkulte blødninger (fra tarm) Kan gi symptomer med slapphet, fall, redusert allmenntilstand, ak. delirium, uklart bilde Kan bli funnet hjelpeløs i hjemmet innlagt øhj. Obs. Medikamenter spes. i kombinasjoner NSAID s Acetylsalisylsyre Marevan Nyere antikoagulantia (eks. Eliquis) Klopidogrel (Plavix) Fragmin / Klexane Vurdere blodtransfusjoner lindrende indikasjon Angina, ak. Delirium/forvirring, tungpust.. Obs! Hb-strimmel perifert usikkerhet når lav Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 17

18 Smerter Oppfattes ofte som normalfenomen med alder Underdiagnostisert og underbehandlet Opptil % av sykehjemspas Ca 50 % av hjemmeboende Kartlegging en forutsetning for god smertebehandling Obs. interesse holdninger - egne erfaringer - autonomi Kommunikasjonsutfordringer (spes. v/demens) Kan tolkes som demensrelaterte atferdsendringer Diffuse plager, f.eks. forvirring, depresjon.. Underrapportering: Vil ikke være til bry Obs. Kognitiv svikt/ demens Hos ca. 80 % av beboere i sykehjem Vanskeliggjør kartlegging økt fokus Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 18

19 Smertevurdering hos pasienter som ikke kommuniserer og ved demens Obs! Bevegelsesapparatet, munnhule, fordøyelseskanal, bekkenorganer, fall Ikke-verbale smerteindikatorer: Ynking, grimaser, avvergebevegelser, kaldsvett, skyver unnna Strukturerte kartlegging / skalaer: DOLOPLUS, CNPI, MOBID-2.. Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 19

20 Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 20

21 Smerter - Behandlingsmål Ikke nødvendigvis smertefrihet Tilstrebe: Økt livskvalitet Fredelig søvn Smertefri i hvile Akseptabelt funksjonsnivå Eks. ADL, forflytning, toalettbesøk Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 21

22 Behandling Medikamenter Massasje, varme/kulde Sosiale strategier - kultur Besøk, musikk, tro, bønn, humor +++ Nærvær fellesskap - interesser Besøkshund kjæledyr Musikkterapi +++ Obs! Hjelpemidler Tilrettelegging bolig /sykehjem Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 22

23 Smertebehandling eldre Ofte sammensatt smertebilde Akutt og kronisk Nociseptiv og nevropatisk Revmatologisk Kreftbetinget Traumatisk (eks fall) Typisk: Kreft +/- : Enten aktuell eller i tidligere sykehistorie OG/ELLER: Karsykdom, angina p, slagsekvele, dårlig blodsirkulasjon, hjertesvikt, KOLS, nyresvikt, diabetes m, polynevropati, artrose, revmatisk sykdom, angst, depresjon, kognitiv svikt/demens, redisiverende infeksjoner (UVI), psteoporose, fall/falltendens, ernæringssvikt, urininkontinens, obstipasjon +++ Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 23

24 Medikamenter Obs. eldre Nyrefunksjon Red. funksjon vanlig Kreat /estimert GFR Økt følsomhet for medikamenter med økt fare for bivirkninger Andre typer bivirkninger: forvirring, fall, urinretensjon, obstipasjon.. Polyfarmasi, dårlig etterlevelse Dehydrering blodtrykk Undervektig vekttap? Svelgevansker (knuse tabl?) EVALUERING AV EFFEKT/ BIVIRKNINGER Avtale kontroll/oppfølging for å vurdere effekt Faste eller «ved behov» Seponer medikamenter som ikke lengre har indikasjon! Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 24

25 Tradisjonell Smertetrapp 1. Paracetamol: Basisbehandling inntil 3 g (4) Obs. undervektige Redusert leverfunksjon OBS! WARFARIN (økt effekt/inr) Fast vs. «ved behov» Administrasjon str antall NSAID s p.o - Risikomidler! Lokalbeh OK. Bør generelt unngås hos gamle / skrøpelige Bivirkninger: Forverret hjertesvikt, hypertensjon, nyresvikt. Ulcus, GIblødning mm. 2. Opioider: Vanlig i kombinasjon med trinn 1 Morfin, Dolcontin, morfinsulfat,targiniq +++ Oxycodone hurtigvirkende og el. depot! Obs! Fentanyl plaster Blande forskjellige opioider: Ugunstig Ex. Fentanyl, Paralgin Forte/Pinex Forte, Tramadol HUSK Å FOREBYGGE OBSTIPASJON! Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 25

26 «Svake opioider og eldre» (omdiskutert mellomtrinn) Paracetamol + Kodein (Paralgin Forte/Major/Minor, Pinex Forte, Codaxol) Mye brukt, ulikt doseringsprinsipp, Kodein omdannes til morfin.. Variabel respons/effekt.» 1 2 Paralgin Forte tilsvarer ca mg morfin.. Obstipasjon - Avhengighet Tilvenning Tramadol (Nobligan/ Tramagetic/Tramadol retard) Ugunstig bivirkningsprofil hos gamle (ustø/fall/forvirring) Buprenofin (Norspan, Temgesic) Obs. Bivirkninger! LEGEN AVGJØR (+ ulik erfaring /pas) VIKTIG Å OBS. EFFEKT og/el. BIVIRKNINGER Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo

27 Andre smertemidler Antikonvulsiva (eks. Lyrica, Neurontin) Spesielt ved nevropatiske smerter og/el. angstkomponent/ uro Antidepressiva SSRI Obs. vurdere effekt, omdiskutert i sykehjem Obs! Sarotex sterk antikolinerg effekt ugunstige bivirkninger spes hos personer med demens. Steroider (Prednisolon) Godt alternativ til NSAID s hos eldre» eks. urinsyregiktanfall Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo

28 OBS. Hoftebrudd og skader God smertelindring forutsetning for mobilisering og rehabilitering Pas utskrives raskt fra sykehus ofte 1. postop. dag Ofte komplisert av akutt delirium og/el. infeksjoner Ofte immobilisert /sengeleie Obs. Tidlig mobilisering! Ernæringsutfordringer Urinkateter - Obstipasjon Morfinpreparater kan være (brå)seponert ved utreise - uten adekvat smertelindringsregime Paracet ofte dosert 1 g x 4 uavhengig av vekt Ofte Tramadol, Paralgin Forte /Pinex Forte Fast dosering vs «Ved behov» Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 28

29 Morfin Underforbrukt Førstevalg ved sterke smerter (+/- paracetamol) Eldre kan være sårbare for opioidbivirkning (delirium, ustøhet/falltendens) Starter mer forsiktig dosering enn hos yngre Tåles vanligvis godt ved langsom titrering Underdosering ofte større problem enn overdosering Vurdere effekt og bivirkninger! Obs. opphopning metabolitter (v/red. nyrefunksjon) urinretensjon, kløe, respirasjonsdepresjon Admin p.o s.c. bolus el. Smertepumpe Prøv nedtrapping ved bedring Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo

30 Opioidbivirkninger Forvirring / delirium redusere dose hvis god smertekontroll opiatrotasjon obs. redusere dose 50 % endre administrasjonsform (spinal? epidural?) obs additiv effekt av andre medikamenter Obs: smerte kan være årsak til forvirring, ikke opiatet Falltendens Forvirring, svimmelhet, lavt BT Fall -hyppigste årsak til skader hos eldre Kan forebygges Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 30

31 Kvalme og anoreksi Kan være opiatbivirkninger, eller biv. av dårlig behandlet smerter, obstipasjon, svelgevansker (aspirasjon) (Terminal) nyresvikt Dehydrering Hyperkalsemi Obs! Engergitett mat, kosttilpasning (glatt/moset/findelt) + Drikke med fortykning Obs! Avmagring sårrisiko proteinmangel dårlig sårtilheling Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 31

32 Nevroleptika Ikke uproblematisk hos gamle Metoklopramid (Afipran) Beslektet Haloperidol (Haldol) Obs! Parkinsson s sykdom el. Demens med Lewylegemer Helst velge noe annet pga motoriske bivirkninger Ondasetron (Zofran) alternativ (serotoninantagonister) Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 32

33 Dyspnè -Terminal Morfin og andre opioider mest effektivt God lindring for dyspnè og kvelningsfornemmelse Både for kreft og andre tilstander (hjertesvikt, lungestuvning/lungeødèm, KOLS, nyresvikt..) O2 plagsom uttørring autoseponerer ikke effekt Diuretika vanligvis ikke effekt Sekretstagnasjon Ralling viktig å informere pårørende Begrense ekstra væsketilførsel Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 33

34 Angst, uro, delirium Psykiske plager trolig underkjent og underbehandlet Morfin ofte god effekt (angst, smerter, tungpust) Midazolam (Dormicum) evt DELIRIUM: ALLTID VURDERE OM KOMPLIKASJON (eks infeksjon) Økende hyppighet siste dager av livet Vanlig spes v/demens el. Kognitiv svikt Vurdere om optimalt smertelindret og/el dyspnè Beh: Benzodiazepiner el Haloperidol (Ikke NOZINAN!) ÅNDELIG EKSISTENSIELL PREST - PÅRØRENDE Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 34

35 Benzodiazepiner Diazepam (Stesolid, Vival) bør unngås! Forlenga halveringstid hos eldre Voksne timer Eldre timer! Kan ha paradoksal effekt (økt forvirring og angst) Oxacepam (Sobril) Foretrekkes Kortere halveringstid timer Obs. USTØHET / FALLTENDENS Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 35

36 Depresjon - Antidepressiva Diagnostikk viktig - kartlegging Opptil % av pas i sykehjem bruker antidepressiva. Flere studier viser liten effekt ved mild moderat depresjon SSRI foretrekkes Viktig å vurdere effekt Helst unngå Sarotex pga antikolinerg effekt Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 36

37 Nasjonal faglig veileder Bruk av opioider - ved langvarige ikkekreftrelaterte smerter. Eget punkt: Eldre el=eldre-pasienter-4574 «LINDRENDE SKRIN» Eks. prosedyre fra Lindring i Nord: Oppdateres regelmessig. sentre%20og%20fagr%c3%a5d/regionalt%20kompetansesenter%20for%20l indrende%20behandling/lindrende%20skrin/lindrende%20skrin%20januar% pdf Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 37

38 ELDRE OG Medisinering Vurder effekt - kartlegging Husk å trappe ned - evt seponere Prøv opiater p.o plaster s.c Forsiktig med Paralgin Forte/Pinex F og Tramadol! BRUK LINDRENDE SKRIN Eldre og palliasjon/i.m.lyngmo 38

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Eldre og Palliasjon 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Palliasjon Dødelig kreft, lindring av kreftrelaterte smerter, relativt yngre pasienter Flertallet

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen, Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft Nina Ommundsen, 03.05.11 Bakgrunn: Hvordan går det med skrøpelige eldre som opereres for colorektalkreft? CGA-kategori

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang «Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Forebyggende hjemmebesøk til eldre Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Helsteteam for eldre Erfaringskonferanse Helsetorgmodellen 25.04.2012 Samhandlingsreformen

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer