Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune
|
|
- Jacob Dale
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune
2 Palliasjon Dødelig kreft, lindring av kreftrelaterte smerter, relativt yngre pasienter Flertallet av kreftpas er > 65 år Det blir flere gamle de fleste er spreke Antall eldre med kreft er stort og økende Kreftsykdommene oppfører seg hos eldre som hos yngre - og gir like alvorlige symptomer og plager Flest eldre som dør av kreft Flest eldre som trenger palliativ behandling Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 2
3 Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 3
4 Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 4
5 Døden (2010) Hjemme 15 % I sykehus 35 % I sykehjem* 44 % Palliativ avdeling 3-5 % (2002) Andre 5 % * Sykehjem Før (og etter) Samhandlingsreformen Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 5
6 SSB 2008 Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 6
7 Gamle er ikke bare voksne som er blitt eldre - de er annerledes.. Hva er annerledes med de eldre / gamle? Erfaringer? Alder ikke bare tall (kronologisk alder) Biologisk alder Bred geriatrisk vurdering godt grunnlag for palliativ behandling for pas med sammensatte helseplager Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 7
8 Geriatri og gerontologi av gresk: geras = alderdom iatreia = helbredelse (legekunst) Geriatri = læren om sykdommer i alderdommen Gerontologi = læren om (den friske) alderdommen Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 8
9 WHO definerer: Eldre = år Gamle = 75 år + Hvem er de? Ofte eldre eller gamle om begge gruppene Som gruppe lever de eldre lengre og har bedre helse enn tidligere de fleste er spreke STORE INDIVIDUELLE FORSKJELLER! Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 9
10 Palliasjon Ikke bare kreft Ikke bare smerteplager Mange har plagsomme symptomer i livets siste uker og dager sjøl om de ikke dør av kreft Yngre: Èn dødelig sykdom med lindring av denne spesifikke sykdommen Eldre: Ofte kombinert effekt av sammensatte helseproblemer som både begrenser leveutsikter og gir plager Erkjennelse av at døden nærmer seg o Forutsetning for å iverksette palliative tiltak o Utfordring: Diagnose DØENDE formidling preferanser Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 10
11 Aldring? Kjennetegn: Sviktende evne til å opprettholde homeostase under stress, og er assosiert med nedsatt levedyktighet og økt sårbarhet Tap av adaptiv kapasitet. Reduserte reserver til å møte påkjenninger ved sykdom Økt sårbarhet: Hørsel, syn, lukt og smak svekkes Svekket væskebalanse lettere dehydrert Temperaturkontroll svekkes «feberfri» infeksjon Svekket balanse fall og fallskader Obs! Personligheta bevares (kan forsterkes ved demens) Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 11
12 Den gamle pasient Kommet langt i aldringsprosessen Har funksjonssvikt, både mentalt og fysisk Får en akutt tilstand på toppen som utløser dominoeffekt Krever bred tilnærming, tverrfaglighet, geriatriske briller.. Comprehensive Geriatric Assessment (CGA) Nyttig kartlegginsverktøy Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 12
13 Få god oversikt - Sykdomsbelastning og Medisinering Kognitiv funksjon Fysisk funksjonsnivå Aktivitetsmønster Depressive symptomer - tristhet - sorg Ernæringsstatus Spesifikke symptomer o Ikke bare smerter o Dyspné, Angst,Kløe, Kvalme, Obstipasjon, Slim, o Eksistensielle behov Høg alder og kognitiv svikt Risikofaktor for utilstrekkelig palliasjon i livets sluttfase Smerter hos demente - demensrelatert atferdsforstyrrelse Ofte multisyke og skrøpelige o Hjertesvikt, nyresvikt, KOLS, demens,karsykdom, diabetes, revmatiske plager, artrose m.m. Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 13
14 SKRØPELIGHET Eng.: Frailty o En forløper for aldersrelatert funksjonssvikt Friske eldre: Preget av aldersforandringer Skrøpelige eldre: o Tap av muskelmasse (sarkopeni) o Redusert yteevne, utholdenhet og ganghastighet o Er mer utsatt for sykdom og funksjonssvikt enn de friske Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 14
15 Funksjonssvikt Kognitivt Motorisk Daglivets gjøremål (ADL) - Sosialt Etter en periode med o skrøpelighet o uklare symptomer og tegn o uten påvisbar sykdom eller organdiagnose Uklare grenser mellom funksjonssvikt og sykdom Aldring Sykdom Funksjonssvikt Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 15
16 Utfordringer: Når skrøpelige eldre blir syke? Sykehistorie - Bakgrunnsopplysninger Komparentopplysninger o Spesielt ved kognitiv svikt og demens o Smertevurdering Kartlegge funksjonssvikt og funksjonsnivå o Hva er nytt? Tidligere funksjonsnivå? Tverrfaglighet i utredning og behandling Vite vi hva vi behandler eller ikke behandler Innsatsnivå Forberedende samtaler Samtykkekompetanse Etikk Prioriteringer Samhandling Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 16
17 Når skrøpelige eldre blir syke Symptomene kan være diffuse og atypiske o Nyoppstått forvirring kan være eneste symptom på alvorlig akutt sykdom (eks. hjerneslag, infeksjon, hjerteinfarkt) o Uklare symptomer - forvirrer og forsinker diagnose Akutt sykdom o Ofte forverrelse av èn el. flere kroniske tilstander o Sårbare for komplikasjoner o Ledsages av funksjonssvikt (kognitivt, motorisk, ADL) o Forlenget rekonvalesens og rehab TID! Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 17
18 Symptombilde hos eldre Symptomer og tegn kan være fraværende, vanskelige å tolke - eller vanskelige å formidle o Smerte kan være lite utpreget eller vanskelig for pas å formidle o Feber kan være fraværende ved infeksjon o Lungebetennelse uten hoste/oppspytt Mer diffuse symptomer/tegn dominerer o Eks: Funksjonssvikt, forvirring, tungpust, inkontinens.. o Kan ha alvorlige infeksjoner tross lav CRP! o Vektlegg klinikk foran lab o Fange opp endringer utvikling Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 18
19 Hva påvirker sykdomsforløpet? Komorbiditet o Andre sykdommer tilstede samtidig Medikamentbruk Liten reservekapasitet o Organsystemer har liten kapasitet pga aldring: endret/redusert funksjon Redusert funksjonsnivå o fysisk og/eller mentalt (inkludert sansesvikt) Lite nettverk Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 19
20 Noen vanlige komplikasjoner Akutt forvirring/ delirium Fall/ falltendens Infeksjoner Inkontinens (urin og avføring) Obstipasjon OBS! URINRETENSJON (Tumor abdomen) Uttørring / Dehydrering Trykksår (Obs. sengeleie og inaktivitet) Venøs blodpropp (Dyp venetrombose) Polyfarmasi, bivirkninger og iatrogen (påført) funksjonssvikt Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 20
21 Blødninger Okkulte blødninger (fra tarm) Gir symptomer med slapphet, fall, redusert AT, delirium, uklart bilde. Ofte innlagt etter å ha blitt funnet hjelpeløs i hjemmet Obs. Medikamenter (ASA, Marevan, «kombo») Obs! Vurdere blodtransfusjon mer liberalt - Lindrende o Angina, forvirring/kognitiv svikt, tungpust.. o Obs Hb-strimmel: Usikkerhet måling når lav Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 21
22 Eldre og palliasjon Tilstrekkelig utredning? o Meningsfull? «Behandlingsmessige konsekvenser»? o Belastende? Demens? Får de annen (dårligere?) behandling enn unge? Potensielt kurativ behandling holdes tilbake?? Økt risiko for smerter og komplikasjoner Info pasient og pårørende? Henvises sjeldnere for palliasjon? Hensiktsløs utredning og behandling på bekostning av god lindring og forberedelse til en verdig død? Sykehjem: Livsforlengende behandling? Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 22
23 Vanlige plager - Eldre Nedsatt appetitt / avmagring (kakeksi) Smerte Trøtthet Søvnvansker Depresjon / angst Kognitiv svikt Redusert mobilitet Nettverk (sammenbrudd) Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 23
24 Smerter Hos % av sykehjemspasienter Hos ca. 50 % av hjemmeboende Hos % ved avansert kreftsykdom Oppfattes ofte som normalfenomen med alder Underdiagnostisert og underbehandlet Obs. Kognitiv svikt/ demens o Hos ca. 80 % av beboere i sykehjem Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 24
25 Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 25
26 Hvorfor «underbehandlet»? Kartlegging mangelfull Forutsetning for god smertebehandling Tolkes som demensrelaterte atferdsendringer Diffuse plager, f.eks. forvirring, depresjon.. Underrapportering: o Vil ikke være til bry Kommunikasjonsutfordringer (spes. demente) Manglende kunnskap og fagkompetanse? Interesse? Holdninger??? Autonomi??? Sterk vilje.. Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 26
27 Smertevurdering hos pasienter som ikke kommuniserer og ved demens Obs! Bevegelsesapparatet, munnhule, fordøyelseskanal, bekkenorganer, fall Ikke-verbale smerteindikatorer: o Ynking, grimaser, avvergebevegelser, kaldsvett, skyver unnna Strukturerte kartlegging / skalaer: o DOLOPLUS, CNPI, MOBID-2.. Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 27
28 Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 28
29 Smerter - Behandlingsmål Ikke nødvendigvis smertefrihet Tilstrebe: o Økt livskvalitet o Fredelig søvn o Smertefri i hvile o Akseptabelt funksjonsnivå Eks. ADL, forflytning, toalettbesøk Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 29
30 Medikamenter Massasje, varme/kulde Behandling (og ikke nødvendigvis trening og fysioterapi) Sosiale strategier o Besøk, musikk, tro, bønn, humor +++ o Nærvær fellesskap - interesser o Besøkshund kjæledyr o Musikkterapï Obs! Hjelpemidler Tilrettelegging i bolig /sykehjem Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 30
31 Smertebehandling eldre Ofte sammensatt smertebilde o Akutt og kronisk o Nociseptiv og nevropatisk o Revmatologisk o Kreftbetinget o Traumatisk (eks. fall) Typisk: KREFT +/- Enten aktuell eller i tidligere sykehistorie OG/ELLER: Karsykdom, angina p, slagsekvele, dårlig blodsirkulasjon, hjertesvikt, KOLS, nyresvikt, diabetes, polynevropati, artrose, revmatisk sykdom, angst, depresjon, kognitiv svikt/demens, residiverende infeksjoner, osteoporose, falltendens, ernæringssvikt, urininkontinens, obstipasjon Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 31
32 Medikamenter Obs. eldre Redusert nyrefunksjon vanlig Økt følsomhet Økt fare for bivirkninger Andre typer bivirkninger o forvirring, fall, urinretensjon, obstipasjon.. Polyfarmasi, dårlig etterlevelse Dehydrering - blodtrykk Undervektig vekttap? Svelgevansker (knuse tabl?) Avtale kontroll/oppfølging (IKKE ved behov) Seponer medikamenter som ikke lengre er indisert! Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 32
33 Tradisjonell Smertetrapp 1. Paracetamol: Basisbehandling inntil 3 g (maks 4 g) o Obs. undervektige redusert leverfunksjon o OBS! WARFARIN (økt effekt/inr) o Fast vs. «ved behov» - Administrasjonsform str antall.. o NSAID s - Risikomidler Bør generelt unngås Bivirkninger: Forverret hjertesvikt, hypertensjon, nyresvikt. Ulcus, GIblødning mm. 2. Opioider: Vanlig i kombinasjon med trinn 1 o o o o Morfin, Dolcontin, morfinsulfat Oxycodon Fentanyl plaster Obs ofte feil: Blander flere forskjellige opioider! Fentanyl, Paralgin F/Pinex F, Tramadol o HUSK Å FOREBYGGE OBSTIPASJON (Laksantia) Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 33
34 «Svake opioider» (omdiskutert mellomtrinn) Paracetamol + Kodein (Paralgin Forte/Major/Minor, Pinex Forte, Codaxol) Mye brukt, ulikt doseringsprinsipp, Kodein omdannes til morfin.. Variabel respons/effekt. o 1 2 Paralgin Forte tilsvarer ca 5 10 mg morfin! o Obstipasjon - Avhengighet tilvenning Tramadol (Nobligan/ Tramagetic/Tramadol retard) o Ugunstig bivirkningsprofil hos gamle (ustø/fall/forvirring) Buprenofin (Norspan, Temgesic) Obs. Bivirkninger LEGEN AVGJØR (+ ulik erfaring pas) VIKTIG Å OBS. EFFEKT og/el. BIVIRKNINGER Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 34
35 Andre smertemidler Antikonvulsiva (eks. Lyrica, Neurontin) o Spesielt ved nevropatiske smerter og/el. angstkomponent/ uro Antidepressiva o o o SSRI Obs. vurdere effekt, omdiskutert i sykehjem Obs! Sarotex sterk antikolinerg effekt ugunstige bivirkninger spes hos demente! Steroider Godt alternativ til NSAID s hos eldre - eks. urinsyregiktanfall Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 35
36 Morfin underforbrukt Førstevalg ved sterke smerter (+/- paracetamol) Eldre kan være sårbare for opioidbivirkning (delirium, ustøhet/falltendens Starter mer forsiktig dosering enn hos yngre Tåles vanligvis godt ved langsom titrering o Underdosering vlgv større problem enn overdosering Obs! Vurdere effekt og bivirkninger!!! Obs! Opphopning av metabolitter ved redusert nyrefunksjon o urinretensjon, kløe, respirasjonsdepresjon Admin p.o s.c. bolus el. Smertepumpe Kroniske smerte vanlige hos eldre Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 36
37 Opioidbivirkninger Forvirring / delirium o redusere dose hvis god smertekontroll o opiatrotasjon obs. redusere dose 50 % o endre administrasjonsform (spinal? epidural?) o obs additiv effekt av andre medikamenter o Obs: smerte kan være årsak til forvirring, ikke opiatet Falltendens o Forvirring, svimmelhet, lavt BT o Fall -hyppigste årsak til skader hos eldre o Kan forebygges Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 37
38 Kvalme og anoreksi Kan være opiatbivirkninger, eller biv. av dårlig behandlet smerter, obstipasjon, svelgevansker (aspirasjon) (Terminal) nyresvikt Dehydrering Hyperkalsemi Obs! Engergitett mat, kosttilpasning (glatt/moset/findelt) + Drikke med fortykning Obs! Avmagring sårrisiko proteinmangel dårlig sårtilheling Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 38
39 Nevroleptika Ikke uproblematisk hos gamle Metoklopramid (Afipran) Beslektet Haloperidol (Haldol) Obs! Parkinsson s sykdom el. Demens med Lewylegemer Helst velge noe annet pga motoriske bivirkninger Ondasetron (Zofran) alternativ (serotoninantagonister) Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 39
40 Dyspnè -Terminal Morfin og andre opioider mest effektivt God lindring for dyspnè og kvelningsfornemmelse Både for kreft og andre tilstander (hjertesvikt, lungestuvning/lungeødèm, KOLS, nyresvikt..) O2 plagsom uttørring autoseponerer ikke effekt Diuretika vanligvis ikke effekt Sekretstagnasjon Ralling viktig å informere pårørende Begrense ekstra væsketilførsel Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 40
41 Angst, uro, delirium Psykiske plager trolig underkjent og underbehandlet Morfin ofte god effekt (angst, smerter, tungpust) Midazolam (Dormicum) evt DELIRIUM: o ALLTID VURDERE OM KOMPLIKASJON (eks infeksjon) o Økende hyppighet siste dager av livet o Vanlig spes v/demens el. Kognitiv svikt o Vurdere om optimalt smertelindret og/el dyspnè o Beh: Benzodiazepiner el Haloperidol (Ikke NOZINAN!) ÅNDELIG EKSISTENSIELL PREST - PÅRØRENDE Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 41
42 Benzodiazepiner Diazepam (Stesolid, Vival) bør unngås! o Forlenga halveringstid hos eldre Voksne timer Eldre timer! o Kan ha paradoksal effekt (økt forvirring og angst) Oxacepam (Sobril) o Foretrekkes Kortere halveringstid timer Obs. USTØHET / FALLTENDENS Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 42
43 Depresjon - Antidepressiva Diagnostikk viktig - kartlegging % av pas i sykehjem bruker antidepressiva. Flere studier viser liten effekt ved mild moderat depresjon SSRI foretrekkes Viktig å vurdere effekt Helst unngå Sarotex pga antikolinerg effekt Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 43
44 Medisinering Eldre Start low, Go slow! Vurder effekt Husk å Seponere Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 44
45 Noen linker Kompetanseportal for Geriatrinettverk i Helse Nord: o Lærebøker: o o Geriatri: Sykehjemsmedisin: Artikkelserie i Tidsskriftet for leger 2006 o Norsk geriatrisk forening o Diverse geriatriske tester inkl. MMSE: o Info om kompetanseområder Palliasjon og Alders og sykehjemsmedisin (for leger) o Eldre og palliasjon /I.M.Lyngmo 45
Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet
DetaljerEldre og palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og palliasjon 22.03.2017 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Mest til kreftpasienter i Norge Andre
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerPaal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerFarmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerDEMENS OG PALLIASJON: Å SE MED HJERNEN OG MED HJERTET INA RIMBERG SYKEHJEMSLEGE LAMBERTSETER ALDERS OG SYKEHJEM
DEMENS OG PALLIASJON: Å SE MED HJERNEN OG MED HJERTET INA RIMBERG SYKEHJEMSLEGE LAMBERTSETER ALDERS OG SYKEHJEM 13.10.2017 EIT ORD - Ein stein i ei kald elv. Ein stein til. Eg må ha fleire steinar skal
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerDen gamle hjertepasienten
Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerSide: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.
Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerPalliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey
Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
Detaljer