Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken

Transkript

1 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2014/1646 Løpenr.: 16942/2014 Arkivkode: K54/&13 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Dorthe Huitfeldt Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken Bakgrunn: Høyringsfristen for planen er sett til 31. desember Sluttrapporten frå NINA er tidlegare varsla ved utgangen av september men har nå fått utsett fristen til 31. oktober. Høyringsdokumenta er lagt ut på Vannportalen under Vest-Viken vassregion: og består av 7 delar: 1. Forslag til Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken , del 1 Plan og planrapport (s. 1 81). 2. Forslag til Regional plan for vassforvaltning for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken , del 2 Vassområda i vassregionen (s ). 3. Forslag til Regionalt tiltaksprogram i vassregion Vest-Viken (s. 1 75, spesielt s ). 4. Vedlegg til Regionalt tiltaksprogram i vassregion Vest-Viken (s ). 5. Forslag til Regionalt overvakingsprogram i vassregion Vest-Viken (s. 1 7). 6. Vedlegg til Regionalt overvakingsprogram i vassregion Vest-Viken (9 s.). 7. Forslag til Handlingsprogram for vassregion Vest-Viken 2016 (6 s.). Det som er mest aktuelt å kommentere i høyringsuttala er spørsmål reist i høyringsbrevet og forslaget til regionalt handlingsprogram kapittel 5. Kommentar til høyringsbrevet frå Buskerud fylkeskommune (vassregionen) : I brevet er det bedt om synspunkt på følgjande 6 spørsmål:

2 1. Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? Det fireårige undersøkingsprogrammet i Bandak/Tokkeåi er avslutta i 2014 og sluttrapport er venta i løpet av oktober. Det gjer det derfor vanskeleg å nytte rapporten som grunnlag for vår høyringsuttale. 2. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? Med dei signala og prioriteringane det er gitt uttrykk for frå statlege sektormynde (NVE) kan det vera vanskeleg å oppnå ei avgjerd i revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget i løpet av planperioden. Det er derfor viktig å få etablert friviljuge restriksjonar som ei mellombels løysing inntil revisjonssaka er avgjort. Andre miljømål er i stor grad avhengige av auka offentlege tilskot. 3. Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? Kommunen er ikkje kjent med at det finst slike behov i dag. 4. Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? Planen er etter vår meining eit godt grunnlag for dei avvegingar og prioriteringar som må gjerast i komande planperiode. 5. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? Standardvilkår for naturforvaltning bør innførast for alle reguleringskonsesjonar, som nasjonal forskrift. Vassforvaltningsplanen og vassforskrifta bør avløyse revisjonsinstituttet i vassdragsreguleringslova og vassressurslova. Miljømål i vassforvaltningsplanen bør kunne utløyse revisjon av konsesjonsvilkår uavhengig av 30-års syklusen i vassdragsreguleringslova. Det bør utarbeidast forskrift for sakshandsaming av revisjonar. Det er eit stort behov for auka ressursar i kommunane, NVE og OED til sakshandsaming av revisjonar/ fornying av vassraftkonsesjonar/ innkalling til konsesjonar. 6. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Det må sikrast ressursar til overvaking og oppfølging av tiltak i vassområdet. Ei varig organisering etter modell av dagens prosjektorganisering kan sikre ei slik oppfølging. Arbeidet må ha eit tydeleg mandat. På regionalt nivå har ein hatt god erfaring både med fylkeskommunen og fylkesmannen som regionmyndighet. Det er likevel grunn til å peike på manglar i fagleg oppfølging og rettleiing innan fleire sektorar. Det er ikkje alle forvaltningsorgan som har prioritert vassdirektivarbeidet like høgt.

3 Politisk styringsgruppe er viktig som bindeledd mellom dei folkevalde og vassforvaltningsarbeidet i kommunane, og for å oppnå god lokal forankring. Kommentar til vassforvaltningsplanen del I: Vinje kommune er definert som berørt kommune i Midtre Telemark vassområde men deltek ikkje økonomisk og er heller ikkje representert på møte i vassområdeutval eller arbeidsgruppe i Midtre Telemark vassområde. Risikoen for ikkje å nå miljømåla i Vinje sin del av Aust-Telemark vassområde er særleg knytt til reguleringa av Møsvatn. Ein del vassførekomstar, som på Møsvasstangen er også plassert i risiko på grunn av førekomstar av ørekyt. Her er det framlegg om problemkartlegging som tiltak sidan ein ikkje kjenner nok til verknaden av at det er kome ørekyt i vassdraget. Planen gjer framlegg om å prioritere midlar frå Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) til dei kommunane der problemet med ureining frå landbruket er størst. Det kan gå ut over tiltak i Vest-Telemark, der tilskot frå RMP ofte gjeng til støylsdrift og anna pleie av kulturlandskapet. Behovet for verkemiddel til å handheve regelverket omkring gjødselhandtering på «hobbybruk» med husdyrhald (hest) som det ikkje blir søkt om produksjonstilskot til bør løftast fram i planen. Avløpstenester er underlagt sjølvkostprinsippet, det vil sei at reinsing skal betalast av abonnentane. I Vinje er det på grunn av den spreidde busetnaden store utgifter knytt til sanering av leidningsnettet og tilkopling til reinseanlegg. Det er vist til brev frå statssekretærane i KLD og OED 24. januar I følgje brevet skal tiltak som minstevassføring og magasinrestriksjonar bare leggast til grunn i dei høgast prioriterte vassdraga (gruppe 1.1 i nasjonal prioriteringsliste frå NVE, NVE rapport 49/2013). Vassregionen prioriterer slike tiltak også i andre vassdrag enn dei som har hamna i gruppe 1.1. Det er positivt. I den nasjonale prioriteringslista er Tokke-Vinjekonsesjonen delt i 3, der bare Tokkeåi har kome i gruppe 1.1 medan Bitu og Dalaåi og Rukkeåi er plassert i gruppe 1.2 (lågare prioritet). Det er lite logisk at konsesjonen er delt på denne måten og ikkje blir behandla under eitt. Me merkar oss også at ESA (kontrollorganet for EFTA/EØS avtala) har stilt kritiske spørsmål til at det blir gitt nasjonale føringar for bruken av reglane i vassdirektivet. ESA viser her mellom anna til tidlegare forsikringar frå den norske regjeringa om at miljømål vil bli fastsett på grunnlag av ei nytte/kostnadsvurdering i kvart enkelt tilfelle. Tokke og Vinje kommunar har tidlegare fremja sine krav til revisjon av konsesjonane for Tokke-Vinjevassdraget og vil stå fast ved den uttala som er gitt då revisjonsdokumentet var ute til høyring. Kommunen er uroleg for dei signala som er gitt frå sektormyndigheten (NVE) , der det kan sjå ut til at arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår vil bli utsett til neste planperiode. Kommunen meiner at revisjonssaka for Tokke-Vinjekonsesjonen bør avgjerast i løpet av komande planperiode og viser til den vanskelege situasjonen som særleg storaurestamma i Tokkeåi/Bandak har hamna i på grunn av reguleringane i vassdraget.

4 Tabell 11 viser vassdragskonsesjonar som vassregionen meiner bør prioriterast for vilkårsrevisjon i løpet av planperioden. Kommunen er tilfreds med at også Bitu er med på lista. Handlingsplanen gjev elles ein god oversikt og eit godt grunnlag for tiltak i løpet av planperioden. Kommentar til regional vassforvaltningsplan, del 2 dei enkelte vassområda: Det er her gitt ein oversikt (tabell) over sterkt modifiserte vassførekomstar, med miljømål og framlegg til tiltak. Det er også gitt oversikt over vassførekomstar med framlegg om mindre strenge miljømål etter vassforskrifta 10. På grunnlag av dei signala som er gitt av NVE er det også med ein tabell over vassførekomstar der miljømål er utsett til neste planperiode. Karakterisering og klassifisering av vassførekomstar er gjort delvis på grunnlag av resultat frå tilstandsovervaking og problemkartlegging i vassdraget, men må i mange tilfelle også stø seg til skjønnsvurderingar. Det er derfor grunnlag for meir detaljerte kommentarar og synspunkt. Sjå også vedlegga til Regionalt tiltaksprogram. Kommentar til regionalt tiltaksprogram kap. 5: Miljømål og utpeiking av sterkt modifiserte vassførekomstar må gjerast på grunnlag av biologiske kvalitetselement og dei klassegrensene som blir bruka i klassifiseringsrettleiaren (2013). Det må arbeidast meir med klassifisering og miljømål for vassførekomstar påverka av redusert vassføring. Auka løyvingar til problemkartlegging også i regulerte vassførekomstar er viktig. Det blir etterlyst auka bruk av kost/nyttevurderingar som grunnlag for prioritering av tiltak. Slike vurderingar er krevjande, og for fleire av dei aktuelle påverknadene manglar det rettleiingsmateriell som kan nyttast. I mange tilfelle er ein avhengig av utrekningar frå konsesjonæren, som i vasskraftsaker ofte er den einaste som har tilstrekkeleg med hydrologisk og økonomisk grunnlag til å gjera ei slik vurdering. Kommunane vil stø opp om framlegga i kapittel 5.4 om vassdrag regulert til vasskraftproduksjon og vil særleg trekke fram kravet om å sjå vassdraga under eitt. I vinter ( ) blei det gitt konsesjon til Vesle Kjela kraftverk, trass i at kommunen bad om at konsesjonen blei behandla og vurdert saman med revisjonssaka for vassdraget. Konsesjonen var også i strid med departementets eigne retningsliner for behandling av revisjonssaker, der det er rådd til at mogleg opprusting og utviding skal sjåast i samanheng med vilkårsrevisjonen. Vinje kommune har klaga på konsesjonsvedtaket. I Tokke-Vinje vassområde er problem årsaka av ureining frå husdyrgjødsel og spreidde avløp hovudsakleg av lokal karakter. Utslepp frå reinseanlegg kan periodevis vera ei belastning for vassdraget, men gjev sjeldan tydelege utslag på kjemiske støtteparametrar og økologiske kvalitetselement. Sanering av avløp i spreidd busetjing er kostbart og krev i mange tilfelle gode stønadsordningar. Undersøkingar av genetikken til auren i Tokkeåi/Bandak viser at storauren skil seg tydeleg frå anna aure i vassdraget og kan reknast som ein eigen genetisk populasjon. Det understrekar kor viktig det er å ta vare på funksjonsområdet for denne auretypen.

5 Vassområdet har tidlegare (forvaltningsplanen for ) også retta fokus på situasjonen for skjoldkrepsen i høgtliggande reguleringsmagasin. Dette er framleis aktuelt. Kommentar til overvakingsprogrammet med vedlegg: Vassregionmyndigheten har ansvar for at det blir laga planar for tiltaksretta overvaking og problemkartlegging. Fylkesmannen har ansvar for å lage overvakingsprogram som tilfredsstiller krava i vassforskrifta. Den tiltaksretta overvakinga skal betalast av den som påverkar miljøtilstanden i vassdraget. Heimel for å pålegge overvaking må innarbeidast i konsesjonslovverket, anten det gjeld vasskraft eller utslepp. Overvaking i samband med reinseanlegg bør utvidast til å gjelde meir av resipienten nedanfor utsleppet. Også regulantane bør påleggast eit vidare ansvar for tiltaksovervaking, mellom anna der resipientkapasiteten er redusert som følgje av vassdragsregulering. Fylkesmannen har i konsesjonsreglementet myndighet til å pålegge etterundersøkingar i regulerte vassførekomstar. Hittil har slike undersøkingar avgrensa seg til å kontrollere verknaden av pålegg om utsetting av fisk, men bør utvidast til også å gjelde kontroll med den økologiske tilstanden generelt gjennom pålegg om å delta i tiltaksovervaking. Fylkesmannen har også ansvar for å lage program for problemkartlegging. Slik kartlegging er av meir stuttvarig karakter og blir bruka for å avklare årsak og omfang av miljøproblem. Det blir også nytta der den økologiske tilstanden i vassførekomsten er ukjent. Her er det vanskelegare å adressere kostnadene, jamfør prinsippet om at den som ureinar skal betale. Det vil derfor vera større behov for finansiering frå det offentlege. Forsuring og andre verknader av langtransportert luftureining er typiske døme på dette. I oversikten over overvakingslokalitetar for Tokke-Vinje vassområde er ikkje Tveitevatn med. Det er viktig å følgje opp den overvakinga som er utført i Tveitevatn, både fordi ein her har meir omfattande tidsseriar og fordi det her har vore fleire aktuelle problemstillingar (algevekst, anleggsarbeid og utfylling og avrenning frå E 134). At Tveitevatn ikkje er med må skuldast ein glipp. I følgje retningsliner frå Miljødirektoratet skal alle vassførekomstar sett i risiko delast på basisovervaking, tiltaksovervaking eller problemkartlegging. Dette er ikkje gjort i Midtre Telemark vassområde. Vanleg praksis har vore at vassførekomstar som er plassert i risiko bare ut frå skjønn er ført opp under problemkartlegging. Sur nedbør har vore avtakande dei siste ti-åra, men tålegrensekart for sur nedbør viser likevel at eit belte i aust-vestleg retning over Vinjefjorden i Møsvatn fortsatt har litt høg tilførsel av sur nedbør. Lokalitetar i dette området bør vera med i den nasjonale basisovervakinga. Vurdering: Utkastet til regional vassforvaltningsplan for Vest-Viken vassregion er laga i nært samarbeid med dei enkelte vassområda, fylkeskommunar og fylkesmenn og byggjer i stor grad på dei lokale tiltaksanalysane. I Vinje er revisjonssaka for konsesjonane i Tokke- Vinjevassdraget svært sentral. Det er viktig å sikre at det er nok ressursar til å ta seg av denne saka, både sentralt og lokalt. Sidan dette på mange måtar er eit pionerarbeid og noko som vil gje viktig presedens for andre revisjonar av konsesjonsvilkår, har kommunane hatt ekstra utgifter som dei i dag ikkje har noko avtale om å få dekt.

6 Arbeidet med forvaltningsplanen har avdekt behov for ein gjennomgang av lovverket omkring fysiske inngrep i vassdrag. Dette har også vore trekt fram av ESA, som har funne det norske lovverket omkring dette uoversiktleg og komplisert. Det er gjort ein stor innsats med å utvikle rettleiingsmateriell og klassegrenser for ulike kvalitetselement i vatn. Likevel er det ein del som ikkje er ferdig eller ennå er under utvikling. Føresetnader og kriterium har endra seg heile vegen og særleg gjort arbeidet med tiltaksanalysane komplisert og krevjande. Dette arbeidet vil halde fram i komande forvaltningsperiode. Oppdatering av Vann-Nett vil derfor også vera ei kontinuerleg oppgåve. Det må sikrast nok ressursar til dette, både lokalt og regionalt. Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune godkjenner Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016 med følgjande merknader: Denne uttalen dekker dei delane av Øst-Telemark vassområde, Tokke-Vinje vassområde og Midtre Telemark vassområde som ligg innanfor Vinje kommune. Planen peikar i stor grad på utfordringar som gjeld Vinje. Det gjeld særleg fornying av konsesjonen for Møsvatn og revisjon av konsesjonsreglementet for Tokke- Vinjevassdraget. Utan større løyvingar til vassforvaltningsarbeidet vil det vera vanskeleg å nå fastsette miljømål. Revisjon av eksisterande konsesjonsvilkår, fornying av vasskraftkonsesjonar og krav om ny konsesjonsbehandling vil krevje auka ressursar både lokalt og i OED og NVE. Under behandling av nye konsesjonsvilkår og nye konsesjonar må heile vassdraget vurderast under eitt og ikkje delast opp i fleire konsesjonar med ulik prioritet. Statlege føringar for revisjonssaker (NVE-rapport 049/2013 og brev frå statssekretærane i KLD og OED ) skal vera underlagt Vassdirektivet og miljømåla i den regionale vassforvaltningsplanen. Kommunen står fast ved sitt tidlegare krav i revisjonssaka for Tokke- Vinjevassdraget og til ny konsesjon for Møsvatn. Revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget og fornying av konsesjonen for Møsvatn må avgjerast i løpet av planperioden. Dersom sakene blir utsett og miljømåla ikkje blir nådd før i neste planperiode ( ) må det arbeidast med mellombels løysingar, som friviljuge restriksjonar. Moderne naturforvaltningsvilkår må inn i alle konsesjonsreglement, som gjennom nasjonal forskrift. Kommunen er skeptisk til at meir av tilskota i landbruket (Regionalt miljøprogram og Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) skal nyttast til å nå måla for vassforvaltning i nedre delar av fylket så lenge dette kan gje reduserte tilskot i øvre del av Telemark.

7 Spreiing av framande artar må med under prioriteringane i forvaltningsplanen. Utgifter til lokal tiltaksovervaking må dekkast av ansvarleg påverkar. Problemkartlegging er viktig for å heve kunnskapsgrunnlaget der påverknad og miljøtilstand er dårleg kjent og må dekkast av ansvarleg sektormynde. Utvalde lokalitetar med høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom basisovervaking, som er eit nasjonalt ansvar. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/