Referat Møte i Kraftutvalet

Transkript

1 Referat Møte i Kraftutvalet Stad: Kommunehuset, Dalen. Frammøtte: Hilde Alice Vågslid, Børre Rønningen, Arne Vinje, Kjetil Fulsås, Olav Bjørn Bakken, Brit Houge, Jan Myrekrok. Helge Kiland, Faun Naturforvaltning møtte som referent og rådgjevar. Thor Arne Heggtveit og Bibbi Tveito hadde meldt forfall til møtet. Sak 25/2014 Referat frå møtet Referatet frå møtet blei godkjent med eit par mindre endringar under sak 22 vegspørsmålet i Botndalen. Fyrste avsnitt skal ha denne ordlyden: Utvalet konstaterer at NVE har snudd i saka og at vegspørsmålet på mange måtar derfor er tilbake til start. Grunneigarane skal ha møte i veglaget i kveld Børre Rønningen fann det merkeleg at NVE kan overprøve kva statsråden (Borten Moe) skriftleg har svara Stortinget. Det er eit stort avvik mellom det som tidlegare er sagt og det som NVE nå har svara. Tokke kommune vil følgje opp saka og ha ei avklaring på om departementet står fast ved sitt tidlegare standpunkt. Sak 26/2014 Høyringsfråsegn regional plan for vassforvaltning Vassområdeutvalet godkjenner Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016 med følgjande merknader: 1. Utan større løyvingar til vassforvaltningsarbeidet vil det vera vanskeleg å nå fastsette miljømål. Revisjon av eksisterande konsesjonsvilkår, fornying av vasskraftkonsesjonar og krav om ny konsesjonsbehandling vil krevje auka ressursar både lokalt og i OED og NVE. 2. Under behandling av nye konsesjonsvilkår og nye konsesjonar må heile vassdraget vurderast under eitt og ikkje delast opp i fleire konsesjonar med ulik prioritet. Statlege føringar for revisjonssaker (NVE-rapport 049/2013 og brev frå statssekretærane i KLD og OED ) må legge Vassdirektivet og miljømåla i den regionale vassforvaltningsplanen til grunn. 3. Revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget må avgjerast i løpet av planperioden då nye konsesjonsvilkår er avgjerande for å nå miljømåla i forvaltningsplanen. Om NVE vurderer at denne fristen ikkje er mogleg må det arbeidast med mellombels løysingar som byggjer på dei faglege forskingsresultata i vassdraget. 4. Å hindre spreiing av framande artar må med under prioriteringane i forvaltningsplanen. 1

2 5. Utgifter til lokal tiltaksovervaking må dekkast av ansvarleg påverkar. Problemkartlegging er viktig for å heve kunnskapsgrunnlaget der påverknad og miljøtilstand er dårleg kjent og må dekkast av ansvarleg sektormyndighet. Utvalde lokalitetar med høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom basisovervaking, som er eit nasjonalt ansvar. Vedtaket var i samsvar med framlegg og var samrøystes. Klagen frå Vinje kommune på konsesjonsvedtaket for Vesle Kjela kraftverk er avvist av NVE. NVE demonstrerer her at dei gjeng inn for nye utbyggingar utan å sjå dei i samanheng med den revisjonssaka som er i gang. Sak 27/2014 Rapport frå overvakingsprogrammet i 2014 Helge Kiland orienterte om resultata, som viser god/særs god tilstand både for kjemiske støtteparameterar (vassprøver) og for biologiske kvalitetselement (botndyr). Resultata frå 2 av stasjonane er ikkje klare ennå. Utvida undersøkingar i Tveitevatn i samband med anleggsarbeidet på E 134 har ikkje vist ekstra turbiditet eller innhald av nitrogensambindingar som kan skrive seg frå vegarbeidet. Registreringar av vassvegetasjon er det mest aktuelle kvalitetselementet for reguleringspåverknader. Undersøkingar i Våmarvatn, Ståvatn og Totak viser at alle desse vassførekomstane har dårleg tilstand med omsyn til dette kvalitetselementet. Tveitevatn, som ikkje er regulert, hadde svært god tilstand med omsyn til vassvegetasjon. Utvalet tek orienteringa til vitande. Vedtaket var samrøystes og i samsvar med innstilling. Sak 28/2014 Særavtala Utvalet gjorde følgjande samrøystes vedtak: Tokke kommune undersøker fram til neste møte kva for tilsigsserie som blir nytta i sjølvkostutrekninga for særavtalekraft. Kommunane ønskjer oppstart av tingingar om ny særavtale så snart som råd etter 1. januar Fram til då bør det gjennomførast ein studie av utrekninga av sjølvkostprisen og korleis eventuelle nye investeringar i kraftverka vil påverke korleis denne prisen vil utvikle seg framover. Tokke kommune legg fram ein enkel prosjektplan med mandat og kostnadskalkyle for ein slik studie i samråd med Lund og Co til neste møte. 2

3 Sak 23/2014 Vegane i Botnedalen Utvalet blei her invitert til å drøfte om ein skulle stå fast ved dei prinsipielle sidene i saka eller søke å finne praktiske løysingar som sikrar at vegane blir tekne vare på medan revisjonssaka ventar på å bli avgjort, jamfør notat frå Tine Larsen i Lund og Co. Børre Rønningen hadde dette framlegget til vedtak: Statkraft må ta sitt ansvar med, til ei kvar tid, å halde vilkårsvegane på klasse III standard i medhald av pålagte vilkår. Jordskifteretten må få rom til å avslutte den pågåande saka. Arne Vinje meinte utvalet burde la det vera opp til Tokke kommune å vurdere korleis saka bør behandlast. Han hadde dette framlegget til vedtak: Kraftutvalet konstaterer at Tokke kommune ønskjer å finne gode samarbeidsløysingar med dei aktuelle partane for vegvedlikehaldet i Botnedalen. Dette endrar ikkje kommunane sitt krav i revisjonssaka om at konsesjonæren skal ta vedlikehaldsansvaret for heile veganlegget. Olav Bjørn Bakken trakk sitt framlegg til vedtak til fordel for framlegget frå Arne Vinje. Under avrøysting blei Vinje sitt framlegg vedteke mot ei stemme. Sak 30/2014 Engasjement av konsulent for 2015 Utvalet gjorde følgjande samrøystes vedtak: Konsulentoppdrag for eitt år med mogleg forlenging år vert lyst ut i tråd med lov om offentlege innkjøp. Sak 31/2014 Budsjett for arbeidet i Kraftutvalet Budsjettet blei godkjent i samsvar med framlegg til vedtak. Statens vegvesen blir fakturert for overvakingskostnader i Tveitevatn. Helge Kiland lagar fakturagrunnlag. Sak 32/2014 Ymse orienteringssaker Statkraft kan ikkje love når NINA rapport for Tokkeåi/Bandak kan publiserast. Jostein Kristiansen i Statkraft opplyser at rapporten er sendt tilbake til NINA med ein del merknader. Ansvaret for ferdigstilling av rapporten ligg nå hos NINA ved forskingsleiar Jon Museth. Lite framdrift i arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår. Temaet blir ikkje prioritert i NVE. Liten aktivitet i LVK sitt revisjonsutval (G 35 gruppa). 3

4 På arbeidsgruppemøtet i Vest-Viken vassregion 13. november blei aktiviteten i vassområda diskutert. Fleire oppgåver også i 2015, med oppdatering av Vann-Nett, overvakingsplanar og oppfølgjing av ansvar for gjennomføring av tiltak. Eige møte om sterkt modifiserte vassførekomstar og miljømål i regi av vassregionen over nyttår. Høyringsuttalar til forvaltningsplanen blir lagt ut på den regionale sida i Vassportalen etter kvart som dei kjem inn. Statlege sektororgan har rett til å få sine innvendingar vedlagt planen når han kjem til behandling i statsråd. Prognosar viser at dei inntektene kommunane får frå sal av konsesjonskraft kan bli halverte fram til Meldingar frå Edland om problem med stor vassføring i Kjela. Det er klaga til Statkraft på dårlege varslingsrutinar for flaum og liten kapasitet i magasina til å ta halde att vatn i flaumsituasjonar. I haust var vassdraget i praksis uregulert. Spørsmålet om prioritering av flaumsikring blir teke opp med Statkraft. Neste møte i Kraftutvalet blir fredag 6. februar i Åmot kl Fyresdal, Helge Kiland 4

5 Framlegg til uttale frå styringsgruppa for Tokke-Vinje vassområde (vassområdeutvalet/kraftutvalet) Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken Innstilling: Vassområdeutvalet godkjenner Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016 med følgjande merknader: Utan større løyvingar til vassforvaltningsarbeidet vil det vera vanskeleg å nå fastsette miljømål. Revisjon av eksisterande konsesjonsvilkår, fornying av vasskraftkonsesjonar og krav om ny konsesjonsbehandling vil krevje auka ressursar både lokalt og i OED og NVE. Under behandling av nye konsesjonsvilkår og nye konsesjonar må heile vassdraget vurderast under eitt og ikkje delast opp i fleire konsesjonar med ulik prioritet. Statlege føringar for revisjonssaker (NVE-rapport 049/2013 og brev frå statssekretærane i KLD og OED ) skal vera underlagt Vassdirektivet og miljømåla i den regionale vassforvaltningsplanen. Utvalet står fast ved sitt tidlegare krav i revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget. Revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget må avgjerast i løpet av planperioden. Dersom sakene blir utsett og miljømåla ikkje blir nådd før i neste planperiode ( ) må det arbeidast med mellombels løysingar, som friviljuge restriksjonar. Moderne naturforvaltningsvilkår må inn i alle konsesjonsreglement, som gjennom nasjonal forskrift. Spreiing av framande artar må med under prioriteringane i forvaltningsplanen. Utgifter til lokal tiltaksovervaking må dekkast av ansvarleg påverkar. Problemkartlegging er viktig for å heve kunnskapsgrunnlaget der påverknad og miljøtilstand er dårleg kjent og må dekkast av ansvarleg sektormyndighet. Utvalde lokalitetar med høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom basisovervaking, som er eit nasjonalt ansvar. Grunnlag: Høyringsfristen for planen er sett til 31. desember Sluttrapporten frå NINA er tidlegare varsla ved utgangen av september men har nå fått utsett fristen til 31. oktober. Høyringsdokumenta er lagt ut på Vannportalen under Vest-Viken vassregion: og består av 7 delar: 1. Forslag til Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken , del 1 Plan og planrapport (s. 1 81). 2. Forslag til Regional plan for vassforvaltning for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken , del 2 Vassområda i vassregionen (s ). Utkast

6 3. Forslag til Regionalt tiltaksprogram i vassregion Vest-Viken (s. 1 75, spesielt s ). 4. Vedlegg til Regionalt tiltaksprogram i vassregion Vest-Viken (s ). 5. Forslag til Regionalt overvakingsprogram i vassregion Vest-Viken (s. 1 7). 6. Vedlegg til Regionalt overvakingsprogram i vassregion Vest-Viken (9 s.). 7. Forslag til Handlingsprogram for vassregion Vest-Viken 2016 (6 s.). Det som er mest aktuelt å kommentere i høyringsuttalen frå vassområdeutvalet er spørsmål reist i høyringsbrevet og forslaget til regionalt handlingsprogram kapittel 5. Kommentar til høyringsbrevet frå Buskerud fylkeskommune (vassregionen) : I brevet er det bedt om synspunkt på følgjande 6 spørsmål: 1. Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? Det fireårige undersøkingsprogrammet i Bandak/Tokkeåi er avslutta i 2014 og oppdragsgjevar (Statkraft) har ikkje offentleggjort sluttrapporten ennå. Det gjer det derfor vanskeleg å nytte rapporten som grunnlag for vår høyringsuttale. Det er venta at rapporten vil gje viktige råd om minstevassføring og biotoptiltak i Tokkeåi. 2. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? Med dei signala og prioriteringane det er gitt uttrykk for frå statleg sektormyndighet (NVE) kan det vera vanskeleg å oppnå ei avgjerd i revisjonssaka for Tokke-Vinjevassdraget i løpet av planperioden. Det er derfor viktig å få etablert friviljuge restriksjonar som ei mellombels løysing inntil revisjonssaka er avgjort. Andre miljømål er i stor grad avhengige av auka offentlege tilskot. 3. Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? Kommunen er ikkje kjent med at det finst slike behov i dag. 4. Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? Planen er etter vår meining eit godt grunnlag for dei avvegingar og prioriteringar som må gjerast i komande planperiode. 5. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? Standardvilkår for naturforvaltning bør innførast for alle reguleringskonsesjonar, som nasjonal forskrift. Miljømål i vassforvaltningsplanen bør kunne utløyse revisjon av konsesjonsvilkår uavhengig av 30-års syklusen i vassdragsreguleringslova. Utkast

7 6. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Det må sikrast ressursar til overvaking og oppfølging av tiltak i vassområdet. Ei varig organisering etter modell av dagens prosjektorganisering kan sikre ei slik oppfølging. Arbeidet må ha eit tydeleg mandat. På regionalt nivå har ein hatt god erfaring både med fylkeskommunen og fylkesmannen som regionmyndighet. Det er likevel grunn til å peike på manglar i fagleg oppfølging og rettleiing innan fleire sektorar. Det er ikkje alle forvaltningsorgan som har prioritert vassdirektivarbeidet like høgt. Politisk styringsgruppe er viktig som bindeledd mellom dei folkevalde og vassforvaltningsarbeidet i kommunane, og for å oppnå god lokal forankring. Kommentar til vassforvaltningsplanen del I: Planen gjer framlegg om å prioritere midlar frå Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) til dei kommunane der problemet med ureining frå landbruket er størst. Det kan gå ut over tiltak i Vest-Telemark, der tilskot frå RMP ofte gjeng til støylsdrift og anna pleie av kulturlandskapet. Behovet for verkemiddel til å handheve regelverket omkring gjødselhandtering på «hobbybruk» med husdyrhald (hest) som det ikkje blir søkt om produksjonstilskot til bør løftast fram i planen. Avløpstenester er underlagt sjølvkostprinsippet, det vil sei at reinsing skal betalast av abonnentane. I vårt vassområde er det på grunn av den spreidde busetnaden store utgifter knytt til sanering av leidningsnettet og tilkopling til reinseanlegg. Det er vist til brev frå statssekretærane i KLD og OED 24. januar I følgje brevet skal tiltak som minstevassføring og magasinrestriksjonar bare leggast til grunn i dei høgast prioriterte vassdraga (gruppe 1.1 i nasjonal prioriteringsliste frå NVE, NVE rapport 49/2013). Vassregionen prioriterer slike tiltak også i andre vassdrag enn dei som har hamna i gruppe 1.1. Det er positivt. I den nasjonale prioriteringslista er Tokke-Vinjekonsesjonen delt i 3, der bare Tokkeåi har kome i gruppe 1.1 medan Bitu og Dalaåi og Rukkeåi er plassert i gruppe 1.2 (lågare prioritet). Det er lite logisk at konsesjonen er delt på denne måten og ikkje blir behandla under eitt. Me merkar oss også at ESA (kontrollorganet for EFTA/EØS avtala) har stilt kritiske spørsmål til at det blir gitt nasjonale føringar for bruken av reglane i vassdirektivet. ESA viser her mellom anna til tidlegare forsikringar frå den norske regjeringa om at miljømål vil bli fastsett på grunnlag av ei nytte/kostnadsvurdering i kvart enkelt tilfelle. Tokke og Vinje kommunar har tidlegare fremja sine krav til revisjon av konsesjonane for Tokke- Vinjevassdraget og vil stå fast ved den uttala som er gitt då revisjonsdokumentet var ute til høyring. Kommunen er uroleg for dei signala som er gitt frå sektormyndigheten (NVE) , der det kan sjå ut til at arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår vil bli utsett til neste planperiode. Kommunen meiner at revisjonssaka for Tokke-Vinjekonsesjonen bør Utkast

8 avgjerast i løpet av komande planperiode og viser til den vanskelege situasjonen som særleg storaurestamma i Tokkeåi/Bandak har hamna i på grunn av reguleringane i vassdraget. Tabell 11 viser vassdragskonsesjonar som vassregionen meiner bør prioriterast for vilkårsrevisjon i løpet av planperioden. Kommunen er tilfreds med at også Bitu er med på lista. Handlingsplanen gjev elles ein god oversikt og eit godt grunnlag for tiltak i løpet av planperioden. Kommentar til regional vassforvaltningsplan, del 2 dei enkelte vassområda: Det er her gitt ein oversikt (tabell) over sterkt modifiserte vassførekomstar, med miljømål og framlegg til tiltak. Det er også gitt oversikt over vassførekomstar med framlegg om mindre strenge miljømål etter vassforskrifta 10. På grunnlag av dei signala som er gitt av NVE er det også med ein tabell over vassførekomstar der miljømål er utsett til neste planperiode. Karakterisering og klassifisering av vassførekomstar er gjort delvis på grunnlag av resultat frå tilstandsovervaking og problemkartlegging i vassdraget, men må i mange tilfelle også stø seg til skjønnsvurderingar. Det er derfor grunnlag for meir detaljerte kommentarar og synspunkt. Sjå også vedlegga til Regionalt tiltaksprogram. Kommentar til regionalt tiltaksprogram kap. 5: Miljømål og utpeiking av sterkt modifiserte vassførekomstar må gjerast på grunnlag av biologiske kvalitetselement og dei klassegrensene som blir bruka i klassifiseringsrettleiaren (2013). Det må arbeidast meir med klassifisering og miljømål for vassførekomstar påverka av redusert vassføring. Auka løyvingar til problemkartlegging også i regulerte vassførekomstar er viktig. Det blir etterlyst auka bruk av kost/nyttevurderingar som grunnlag for prioritering av tiltak. Slike vurderingar er krevjande, og for fleire av dei aktuelle påverknadene manglar det rettleiingsmateriell som kan nyttast. I mange tilfelle er ein avhengig av utrekningar frå konsesjonæren, som i vasskraftsaker ofte er den einaste som har tilstrekkeleg med hydrologisk og økonomisk grunnlag til å gjera ei slik vurdering. Kommunane vil stø opp om framlegga i kapittel 5.4 om vassdrag regulert til vasskraftproduksjon og vil særleg trekke fram kravet om å sjå vassdraga under eitt. I vinter ( ) blei det gitt konsesjon til Vesle Kjela kraftverk, trass i at kommunen bad om at konsesjonen blei behandla og vurdert saman med revisjonssaka for vassdraget. Konsesjonen var også i strid med departementets eigne retningsliner for behandling av revisjonssaker, der det er rådd til at mogleg opprusting og utviding skal sjåast i samanheng med vilkårsrevisjonen. Vinje kommune har klaga på konsesjonsvedtaket. I Tokke-Vinje vassområde er problem årsaka av ureining frå husdyrgjødsel og spreidde avløp hovudsakleg av lokal karakter. Utslepp frå reinseanlegg kan periodevis vera ei belastning for vassdraget, men gjev sjeldan tydelege utslag på kjemiske støtteparametrar og økologiske kvalitetselement. Sanering av avløp i spreidd busetjing er kostbart og krev i mange tilfelle gode stønadsordningar. Utkast

9 Undersøkingar av genetikken til auren i Tokkeåi/Bandak viser at storauren skil seg tydeleg frå anna aure i vassdraget og kan reknast som ein eigen genetisk populasjon. Det understrekar kor viktig det er å ta vare på funksjonsområdet for denne auretypen. Vassområdet har tidlegare (forvaltningsplanen for ) også retta fokus på situasjonen for skjoldkrepsen i høgtliggande reguleringsmagasin. Dette er framleis aktuelt. Kommentar til overvakingsprogrammet med vedlegg: Vassregionmyndigheten har ansvar for at det blir laga planar for tiltaksretta overvaking og problemkartlegging. Fylkesmannen har ansvar for å lage overvakingsprogram som tilfredsstiller krava i vassforskrifta. Det er naturleg at vassområdet lagar overvakingsplanane. Den tiltaksretta overvakinga skal betalast av den som påverkar miljøtilstanden i vassdraget. Heimel for å pålegge overvaking må innarbeidast i konsesjonslovverket, anten det gjeld vasskraft eller utslepp. Overvaking i samband med reinseanlegg bør utvidast til å gjelde meir av resipienten nedanfor utsleppet. Også regulantane bør påleggast eit vidare ansvar for tiltaksovervaking, mellom anna der resipientkapasiteten er redusert som følgje av vassdragsregulering. Fylkesmannen har i konsesjonsreglementet myndighet til å pålegge etterundersøkingar i regulerte vassførekomstar. Hittil har slike undersøkingar avgrensa seg til å kontrollere verknaden av pålegg om utsetting av fisk, men bør utvidast til også å gjelde kontroll med den økologiske tilstanden generelt gjennom pålegg om å delta i tiltaksovervaking. Fylkesmannen har også ansvar for å lage program for problemkartlegging. Slik kartlegging er av meir stuttvarig karakter og blir bruka for å avklare årsak og omfang av miljøproblem. Det blir også nytta der den økologiske tilstanden i vassførekomsten er ukjent. Her er det vanskelegare å adressere kostnadene, jamfør prinsippet om at den som ureinar skal betale. Det vil derfor vera større behov for finansiering frå det offentlege. Forsuring og andre verknader av langtransportert luftureining er typiske døme på dette. I oversikten over overvakingslokalitetar for Tokke-Vinje vassområde er ikkje Tveitevatn med. Det er viktig å følgje opp den overvakinga som er utført i Tveitevatn, både fordi ein her har meir omfattande tidsseriar og fordi det her har vore fleire aktuelle problemstillingar (algevekst, anleggsarbeid og utfylling og avrenning frå E 134). At Tveitevatn ikkje er med må skuldast ein glipp. Konklusjon: Utkastet til regional vassforvaltningsplan for Vest-Viken vassregion er laga i nært samarbeid med dei enkelte vassområda, fylkeskommunar og fylkesmenn og byggjer i stor grad på dei lokale tiltaksanalysane. I vårt vassområde er revisjonssaka for konsesjonane i Tokke- Vinjevassdraget svært sentral. Det er viktig å sikre at det er nok ressursar til å ta seg av denne saka, både sentralt og lokalt. Sidan dette på mange måtar er eit pionerarbeid og noko som vil gje viktig presedens for andre revisjonar av konsesjonsvilkår, har kommunane hatt ekstra utgifter som dei i dag ikkje har noko avtale om å få dekt. Arbeidet med forvaltningsplanen har avdekt behov for ein gjennomgang av lovverket omkring fysiske inngrep i vassdrag. Dette har også vore trekt fram av ESA, som har funne det norske lovverket omkring dette uoversiktleg og komplisert. Utkast

10 Kommunane vil ha behov for innkjøp av tenester til koordinering og oppfølging av tiltaka i planen. Ansvarlege sektormyndighetar må følgjast opp. Ansvaret for informasjon, kontakt med brukargrupper og høve til medverknad vil også krevje sitt. Vann-nett må oppdaterast kontinuerleg, og det vesentlege av dette må gjerast lokalt. Vassområda vil også få ansvar for overvakingsprogram. Kva som skal vera SMVF er ikkje endeleg avklart. Miljømålet (GØP) for slike vassførekomstar må konkretiserast. Kommunane må derfor sikrast nok ressursar til at arbeidet med dette kan halde fram. Utkast