Nasjonalt råd for lærerutdanning. Utkast til referat fra Nasjonalt råd for lærerutdanning 2/2015, mai

Transkript

1 Nasjonalt råd for lærerutdanning Utkast til referat fra Nasjonalt råd for lærerutdanning 2/2015, mai Møtedato: Møtetid: kl. 10 Til kl.14 Møtested: Kurhotel Skodsborg, Danmark Saksnr: UHR 15/29 Til stede: Leder: Birte Simonsen (Universitetet i Agder) Nestleder: Rasmus Stokke (Høgskulen i Sogn og Fjordane), dag 2 Medlemmer: Prorektor Ivar Selmer-Olsen (Dronning Mauds Minne Høgskolen) Dekan Per Arne Michelsen (Høgskolen i Bergen) Dekan Kristin Barstad (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Dekan Morten Ørbeck (Høgskolen i Hedmark) Dekan Egil Solli (Høgskolen i Nord-Trøndelag) Dekan Knut Patrick Hanevik (Høgskolen i Oslo og Akershus) Dekan Camilla Nereid (Høgskolen i Sør-Trøndelag) Dekan Unni Hagen (Høgskolen i Østfold) Dekan Hilde Steinmoen (Høgskolen Stord/Haugesund) Dekan Arne Myklebust (Høgskulen i Volda) Lektor Heidi Marian Haraldsen (Kunsthøgskolen i Oslo) Førsteamanuensis Inger-Åshild By (Norges idrettshøgskole) Professor Edvin Østergaard (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) Studiekoordinator Signe Kalsnes (Norges musikkhøgskole) Instituttleder Dag Atle Lysne (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Utdanningsleder Svenning Bjørke (Norsk Lærerakademi) Dekan Wenche Rønning (Universitetet i Nordland) Dekan Elaine Munthe (Universitetet i Stavanger) Instituttleder Odd Arne Thunberg (Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet) Student Silje Marie Bentzen (Norsk Studentorganisasjon) Student Line Marie Bugnum (Norsk Studentorganisasjon) Student Mari Snildal Nordsæther (Norsk Studentorganisasjon) Utdanningsdirektør Karen Junker (Fylkesmannsembetet) Seniorrådgiver Kristin Amundsen (Senter for internasjonalisering av utdanning SIU) Seniorrådgiver Milena Adam (Utdanningsforbundet) 1/21

2 Faste observatører: Liv Dyrdal (Kunnskapsdepartementet - BA) Torun Riise (Kunnskapsdepartementet - OA) Anne Ma Grønlie (Utdanningsdirektoratet) Marie Furulund (Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet) Forfall: Det teologiske Meninghetsfakultet Høgskolen i Nesna Høgskolen i Telemark Kunst- og designhøgskolen i Bergen Samisk høgskole Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo KS Gjester: Afdelingsleder Susanne Gottlieb, Professionshøjskolen Metropol Rektor Lise Iversen Kulbrandstad, leder av Rammeplanutvalget for grunnskolelærerutdanning på masternivå Studieleder Ingfrid Thowsen (HiST), medlem i programgruppen retningslinjer foe GLU Førstelektor Else Snoen (UiN), leder av programgruppen retningslinjer for PPUY Høgskolelektor Kurt Stokke (HiOA), leder av programgruppen retningslinjer YFL Rådgiver Andreas Snildal (NOKUT) Fra UHRs sekretariat: Seniorrådgiver Turid Løyte Hansen Seniorrådgiver Dagny Johnson Hov Seniorrådgiver Birgitte Levy NRLU-sak 12/15 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 12/15 NRLU-sak 13/15 NRLU-sak 14/15 NRLU-sak 15/15 NRLU-sak 16/15 NRLU-sak 17/15 NRLU-sak 18/15 NRLU-sak 19/15 NRLU-sak 20/15 NRLU-sak 21/15 NRLU-sak 22/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRLU-møte 1/2015, ved Høgskolen i Telemark Yrkesfaglærerutdanning utfordringer og muligheter NOU 2015:2 Å høre til innspill til høring Arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning følgegruppen, rammeplanutvalget og retningslinjearbeidet Orienteringssaker Stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren konsekvenser for NRLU og for norsk lærerutdanning Arbeidsplan for NRLU oppfølging av seminar om rådets profil Observatørstatus i NRLU Evaluering av konferanse om felles utfordringer for skandinavisk lærerutdanning Eventuelt Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner innkalling og forslag til saksliste 2/21

3 NRLU sak Referat fra NRLU-møte 1/2015, Høgskolen i Telemark februar 2015 Saksdokumenter: Utkast til referat ble sendt rådsmedlemmene per e-post for godkjenning Det kom ingen merknader innen fristen 17. april, og referatet anses dermed for godkjent. Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner referat fra NRLU-møte 1/ /21

4 NRLU sak Yrkesfaglærerutdanning utfordringer og muligheter Det yrkesfaglige feltet på lærerutdanningsnivå og videregående skolenivå er for tiden politisk aktuelt for prosessene knyttet til rapporten Fram i lyset. Rapporten avdekker et stort behov for å rekruttere kvalifiserte lærere til yrkesfag i videregående opplæring, regjeringens yrkesfagløft, og Utdanningsdirektoratets arbeid med forslag til ny struktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Avdelingsleder Susanne Gottlieb fra Center for Erhvervspædagogik ved Professionshøjskolen Metropol, innledet om erhvervspædagoguddannelsen i Danmark og trakk frem behovet for å heve yrkesfagenes status, for eksempel ved å vektlegge at både kunnskap og produksjon bygger på kreativitet, og er viktige byggesteiner for samfunnet. Instituttleder Odd Arne Thunberg fra Universitetet i Tromsø presenterte vekslingsmodellen i Troms fylke som er et integrert opplegg for skole og praksis i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Bedre sammenheng mellom opplæringen i skole og bedrift er et viktig virkemiddel for å redusere det store frafallet i yrkesfag. Samtidig forutsetter dette at læreplass i bedrift er tilgjengelig for elevene. Å bøte på mangelen på læreplasser i Norge, er et viktig fokus i regjeringens yrkesfagløft. Thunberg tok til orde for at lærlingeplass bør bli en lovfestet del av det yrkesfaglige utdanningsløpet. Programgruppeleder for retningslinjearbeidet i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, Else Snoen (UiN) og programgruppeleder for retningslinjearbeidet i yrkesfaglærerutdanning, Kurt Einar Stokke (HiOA), innledet til diskusjon om hvordan NRLU kan bidra til en positiv utvikling på yrkesfagfeltet i Norge. I diskusjonen i rådet ble det reist spørsmål om den nasjonale strukturen på den yrkesfaglige lærerutdanningen. Skal NRLU jobbe for flere studieplasser i enkelte regioner eller skal HiOA og NTNU ha nasjonalt ansvar for YFL, også i regionene? Hva vil KD? Et viktig hensyn er at geografisk nærhet viktig for rekruttering, som er et stort behov for yrkesfaglærergruppen. Andre problemstillinger som ble trukket frem som sentrale, er behovet for flere desentraliserte studietilbud, at finansieringskategorien for YFL må løftes, behovet for økt satsing på forskningsprogram innenfor yrkesfag for å styrke kunnskapsbasen og fagmiljøene, samt at den pedagogiske veiledningskompetansen i bedriftene bør styrkes for eksempel ved en nasjonal satsing på studiepoenggivende opplæringstilbud for instruktørene i bedrift. Vedtak: NRLU-AU nedsetter en gruppe med ressurspersoner fra programgruppene for YFL og PPUY som kan jobbe med å fremme NRLUs syn pådet yrkesfaglige utdanningsfeltet, overfor myndighetene. 4/21

5 NRLU sak Høring: NOU 2015: 2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NRLU - sekretariatet presenterte hovedtrekkene i NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Utredningen er sendt på høring og NRLU er saksbehandler for UHR i høringen. I presentasjonen ble det lagt vekt på utredningens prinsipielle og strategiske perspektiver på arbeid med skolens psykososiale miljø. Utredningen vektlegger et systemrettet arbeid mot skolemiljø og utvikling av skolen som organisasjon, og fremmer en rekke forslag til tiltak. Det ble informert om den foreslåtte nasjonale strategiske satsningen Inkluderende skole, der også universiteter og høgskoler er tiltenkt en rolle som aktører. Videre ble det vist til utvalgets omfattende vurdering av hvor sterkt det psykososiale perspektivet står i lærerutdanningene, basert på styringsdokumentene, og hvilke forslag til tiltak som retter seg mot lærerutdanningene. Rådet ble utfordret til å komme med innspill til UHR/NRLUs høringssvar. I sakspapirene var det redegjort for NRLU-AUs innspill knyttet til utvalgets forslag om å vri bruken av de statlige kompetansmidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning. NRLb-AU vil argumentere for at Inkluderende skole som nasjonal strategi må utvikles som en videreutdanningsstrategi, og ønsker å ha en sterkere premissgivende rolle i strategien. Det kom ingen merknader til disse argumentene i møtet. Rådet pekte på det problematiske i at utvalget, når det vektlegger forebyggende arbeid, ikke inkluderer barnehagen og barnehagelærerutdanningen i sine perspektiver, tiltaksforslag og innhenting av erfaringer og kompetanse. Vedtak: NRLU-sekretariatet utarbeider en høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Uttalelsen baseres på diskusjonen i møtet og på innspill som leveres skriftlig til sekretariatet innen fristen 10.juni. 5/21

6 NRLU sak Arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning følgegruppen, rammeplanutvalget og retningslinjearbeidet Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning avsluttet sitt arbeid i mars Rapportene fra gruppen gir verdifull forskningsbasert kunnskap om lærerutdanningene, som NRLU og medlemsinstitusjonene bør utnytte i sitt kvalitetsarbeid. Følgegruppens anerkjennelse av tenkemåten i rådet må være en drivkraft i dette arbeidet. I NRLU-møtet løftet følgegruppens leder frem noen utfordringer som lærerutdanningene, rammeplanutvalget og retningslinjegruppene må ta med seg videre i arbeidet. Premisser og prinsipper for differensiering, MA i alle skolens fag, skolerelevante fag, mobilitet, veiledning på masternivå i praksis og retningslinjer på læringsutbyttenivå var problemstillinger som ble lagt frem for diskusjon. Munthe påpekte særlig at breddeperspektivet er viktig for skolen. Hvor ensartet blir de femårige utdanningene? Rammeplanutvalget stod i NRLU-møtet foran sitt tredje utvalgsmøte og hadde i den forbindelse invitert åpent til innspill omkring differensiering. Neste NRLU-møte finner sted etter at det er mulig å gi ytterligere innspill til utvalget. Rådet tok derfor sikte på å gi en uttalelse til utvalget på generelt grunnlag, med innhold ut over det som etterspørres. I møtet inviterte rammeplanutvalgets leder til diskusjon omkring differensiering og overlapping mellom grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10, navn for de nye grunnskolelærerutdanningene og på hvilket nivå i rammeverket for utdanningene at det skal legges til rette for økt læringstrykk, jf. utvalgets mandat. Medlem av NRLUs programgruppe som jobber med retningslinjer for grunnskolelærerutdanning la frem følgende temaer til diskusjon i rådet, og ba om synspunkter til gruppens videre arbeid. Mobilitet Generell eller fagspesifikk inngang PEL-faget og progresjon Antall undervisningsfag og skolerelevante fag Internasjonalt semester Differensiering NRLUs arbeidsutvalg har i møte 8. mai 2015 gitt uttrykk for en rekke utfordringer i de forestående prosessene, som rådet må arbeide videre med: - Får en kandidat lektorkompetanse etter å ha fullført en masterutdanning for eksempel i matematikkdidaktikk? - AU mener at forholdet mellom utdannelse og ansettelse med hensyn til antall undervisningsfag som kreves, fordrer tilpasninger og endringer, også i skolen. - Det knytter seg utfordringer til økonomi, både når det gjelder praksis og forskning. 6/21

7 - AU peker på et dilemma knyttet til finansiering av undervisning etter kompetanseheving. Når toppkompetansen er på plass, kommer dette til å gi utslag i underfinansiering av undervisning. - Det er viktig å holde trykk på forskning; forskerskoler og rekruttering til forskning. Masterstudentene vil kunne bidra til å styrke rekrutteringen. - Arbeidsutvalget har pekt på at det må legges økt vekt på internasjonalisering, som i strukturmeldingen er pekt på som en indikator for å måle kvalitet. Rådsmedlemmene organiserte seg i diskusjonsgrupper som leverte skriftlige innspill til henholdsvis rammeplanutvalget og retningslinjearbeidet. I plenums- og gruppediskusjonen i møtet ga rådets medlemmer uttrykk for en entydig oppfatning om at det fremdeles bør være to trinndifferensierte grunnskolelærerutdanninger, men at man ønsker en oppmykning i måten dette legges til rette for og praktiseres. Det ser ut til å være enighet om at noen fellesemner og samkjøring, særlig mot mellomtrinnet, er ønskelig. At studentgruppene får møte hverandre i undervisningssituasjonen, trenger ikke innebære en svekket differensiering. Snarere kan det åpne for diskusjon av problemstillinger på tvers av utdanningsnivåene og dermed større dynamikk i undervisningsgruppen. Vitenskapelig metode er et eksempel på emne som kan være felles for de to utdanningene. Grunnleggende ferdigheter er en del av fagene og hører til på alle trinn, og bør differensieres fordi det knytter seg ulike problemstillinger til de ulike alderstrinn og modningsnivå. For GLU 1-7 bør de obligatoriske fagene norsk, matematikk og PEL differensieres. Det ble i tillegg foreslått at ett praktisk eller estetisk fag gjøres obligatorisk og nivårettes. Det ble fattet vedtak om at rådet gir en egen resolusjon om praktiske og estetiske fag i den nye utdanningen. Fra studenthold ble det ytret ønske om mulighet for overgang mellom de to utdanningene etter første studieår, noe som fikk tilslutning fra enkelte rådsmedlemmer. Rådet ga ikke bred støtte til et felles første semester eller studieår. Å få til både bredde, dybde og differensiering ses som en ressursmessig utfordring. I diskusjonen ble det argumentert for å samle ressursene for å kunne tilby større faglig bredde, noe som igjen kan være av betydning for å få til master i alle skolefag. Ivaretakelse av begynneropplæringen og grunnleggende ferdigheter ble fremholdt, også med tanke på å tenke videre enn skriving og regning. Ved å satse på de praktiske og estetiske fagene i begynneropplæringen, kan man oppnå en smidigere overgang mellom barnehage og skole. NRLUs medlemmer var samstemte i at de tre femårige lærerutdanningene bør ha en enhetlig benevnelse, fortrinnsvis enten lærer eller lektor for trinn 1-7, 5-10 og Master i lærerutdanning ble også foreslått. Det ble nevnt at lektorbetegnelsen refererer til en stillingsbetegnelse i staten, mens lærerbetegnelsen knyttes til lærerprofesjonen. På den annen side signaliserer lektorbenevnelsen nivået på utdanningen, noe som er nytt i rekrutteringsøyemed for grunnskolelærerutdanningene. Som argument for å benytte benevnelsen lærer, ble det anført at det er ønskelig med en felles benevnelse for alle lærere fra barnehage til og med høyere utdanning, uavhengig av lønnsinnplassering. 7/21

8 NRLU har tidligere reist spørsmål ved om indikatoren som legges til grunn for å måle studieintensiteten for norske studenter, nemlig studentenes selvrapporterte tidsbruk, er tilstrekkelig dokumentasjon for å si noe om faktisk tidsbruk og studieintensitet. For eksempel kan det tenkes at kulturelt bestemte oppfatninger og forestillinger har innvirkning på hvordan spørsmålene blir forstått og hvordan det rapporteres. Fra NRLUs side blir det likevel ikke sådd tvil om at studieintensiteten i lærerutdanning skal være høy og at lærerutdanningsinstitusjonene må ha et bevisst forhold til dette. I diskusjonen i rådsmøtet knyttes økt «læringstrykk» opp mot arbeidsformer, arbeidskrav og vurderingsformer og selvstendighet. Det er viktig med varierte arbeids- og vurderingsformer og bruk av underveisvurdering (arbeidskrav). Obligatorisk fremmøte ble nevnt, men det var delte meninger om dette. Slike krav må uansett begrunnes ut fra en forventet merverdi for undervisningens kvalitet og at de kan påvirke studentens karakterer gjennom mappevurdering eller liknende. Utvidet bruk av ekstern sensur kan være et tiltak for å samordne praksis i sektoren. Det ble gitt uttrykk for at tilrettelegging for mobilitet er viktig, men at hensynet til kvalitet og integrering, særlig av 1-7-utdanningen, må veie tyngre enn mulighet for mobilitet. En av gruppene konkluderte med at det ville være mest hensiktsmessig å legge til rette for mobilitet etter utdanningens tre første år. Å oppnå tilstrekkelig faglig bredde i mastertilbudet ses som en nasjonal utfordring, men det må også være mulighet for å ta masterfordypning i skolerelevante fag som drama, pedagogikk og spesialpedagogikk som del av grunnskolelærerutdanningen. Det ble uttrykt skepsis til føringen om at en institusjon må kunne tilby masterfordypning i to av basisfagene før man kan tilby masterfordypning i andre fag. Det kom frem ulike oppfatninger omkring hvorvidt PEL-faget skal utvides i masterutdanningen. Noen ønsker utvidelse, mens andre ønsker størst mulig faglig fordypning. En master i PEL med fagdidaktisk fordypning gir større faglig bredde. En masterutdanning som krever 60 studiepoeng i skolefag som grunnlag, kan føre til at hver student får få fag. Det ble tatt til orde for at det skal være praksis i alle fem år i utdanningen. Det knytter seg utfordringer til praksisveiledning på masternivå og forskningsbasering av praksisfeltet. Vedtak Nasjonalt råd for lærerutdanning gir sin støtte til arbeidet utført av følgegruppen og oppfordrer medlemsinstitusjonene til å videreføre anbefalingene i rapporten. NRLU avgir med basis i diskusjonen i rådet, en uttalelse til rammeplanutvalget om differensiering, og om andre forhold av betydning for utvalgets arbeid. En gruppe bestående av Knut Patrick Hanevik, Signe Kalsnes og Elaine Munthe utarbeider et forslag til en resolusjon om de praktiske og estetiske fagene i den nye grunnskolelærerutdanningen. 8/21

9 NRLU sak Orienteringssaker Fra Universitets- og høgskolerådet 1. UHR har avgitt høringssvar til Nasjonale deleksamener endring i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning trinn og trinn, rammeplan for sykepleierutdanning og rammeplan for bachelor i rekneskap og revisjon ( ) _. pdf 2. UHR har avgitt høringssvar til strukturmeldingen: Meld.St.18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren ( ) _2015 Konsentrasjon_for_kvalitet Strukturreform_i_universitets og_h_yskolesektoren L 41217_.pdf 3. UHR har avgitt høringssvar til forslag om endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. NRLU-AU behandlet innspill til høringen i møte forslag_til_endringer_i_forsk rift_om_skikkethetsvurdering_i_hoyere_utdanning L 41396_.pdf 4. UHR ved NRLU avgir høringssvar til Forslag til forskriftsendringer Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. NRLU-AU behandlet innspill til høringen i møte Endelig høringssvar sendes rådet når dette foreligger. 5. UHRs karaktersamling 22.oktober 2015, KS Agendas lokaler i Oslo Karakterrapporten for 2014 tar blant annet for seg: Lærerutdanning - karaktersetting i matematikkfaget. I tillegg vil det bli presentert rapporter om retningslinjer for bestått/ikke bestått og om sensurordningene i høyere utdanning. Påmeldingsfrist 1. september Fra NRLU-AU og sekretariatet 1. Søknad om Nordplus-midler til skandinavisk nettverkssamarbeid NRLU har i samarbeid med Læreruddannelsens ledernetværk (LNN) Danmark, og Lärarutbildningskonventet, Sverige, søkt midler til Nordplussamarbeid om felles utfordringer for skandinavisk lærerutdanning. d2015 2_.pdf 2. NRLU har gitt innspill til Ludvigsen-utvalgets hovedrapport ( ): 9/21

10 3. Ny arbeidsgruppe for kategoriendringer i publiseringsmodellen (nominering til nivå 2). Arbeid med å nedsette ny publiseringsgruppe sammensatt av representanter for NRLU og NFU (Nasjonalt Fagråd for Utdanningsvitenskap). I forbindelse med at perioden for NRLUs arbeidsgruppe for å gi innspill til kategoriendringer i publiseringsmodellen, innenfor fagområder knyttet til lærerutdanning utløp i 2014, har NRLU AU diskutert opprettelse av ny arbeidsgruppe sak 14/15. Gruppen som har vært virksom fra har bestått av Eyvind Elstad, ILS/UiO, Geir Afdal, MF, Gunvor Løkken, HBV, Trond Solhaug, PLU/ NTNU. I denne saken har NRLU AU fått innspill fra Det nasjonale publiseringsutvalg (NPU), som lenge har gitt signaler om at et nærmere samarbeid mellom NRLU og Nasjonal fagråd for utdanningsvitenskap (NFU) i arbeidet med å oppnevne tidsskrifter til publiseringsindikatorens nivå 2 er ønskelig. NRLU og NFU nominerer til samme liste (pedagogikk og utdanning), og NPU har erfart at NRLU og NFU sine innspill i liten grad har vært koordinert. NPU fattet høsten 2014 følgende vedtak: NPU ønsker at NRLU og NFU samarbeider om nominering med det formål å oppnå et helhetlig forslag til listen pedagogikk og utdanning, og ber AU kontakte partene og formidle dette. NRLU-AU har drøftet saken i samråd med sekretær for NPU, Vidar Røeggen, og Eyvind Elstad i NRLU-AU sak 14/15, og fattet der følgende vedtak: NRLU-AU fattet i sak følgende vedtak: NRLU-AU går inn for å foreslå for NFU at fagrådet og NRLU går sammen om å nedsette en publiseringsgruppe på fire personer, to fra hvert råd, med mandat frem til Mandat for arbeidsgruppen må utarbeides i samarbeid mellom NRLU-AU og styret i NFU. NRLU inviteres til å spille inn navn på personer som kan representere rådet i utvalget. NRLU-AU var tilstede i Møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap i Stavanger 21.04, der saken ble diskutert. NFU signaliserte der at et videre samarbeid med NRLU om kategoriendringer var ønskelig, og nytt arbeidsmøte mellom representanter fra NRLU og NFU er avtalt Forskningsbasering av barnehagelærerutdanningen: konferanse/ seminar 5. november 2015 på KS Agenda, Oslo 1. NRLU fattet i sak 3/15 vedtak om å arrangere 1 Datoen er i ettertid endret til 6. november /21

11 en nasjonal konferanse om forskningsbasering av barnehagelærerutdanningen. Konferansen vil finne sted i Oslo, 5. november Oversikt over saker behandlet i NRLU-AU og møtearenaer der NRLU-AU har vært representert, siden NRLU : Saker behandlet i NRLU- AU 10.april 2015: - Forskningssatsinger i lærerutdanning: Ny arbeidsgruppe for nominering av tidsskrifter for publisering på nivå 2. Leder av NRLUs arbeidsgruppe for kategoriendringer i publiseringssystemet Eyvind Elstad og sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget Vidar Røeggen var tilstede. Se nærmere informasjon i pkt. 2 under. - Stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren konsekvenser for NRLU og for norsk lærerutdanning - Følgegruppens femte rapport til Kunnskapsdepartementet - Status og prosess for arbeid med rammeplan og retningslinjer for ny GLU - Program for NRLU 2/ YFL-sak til rådsmøtet i mai - Høring om nasjonale deleksamener - Høring om forslag til endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - NRLUs profil og arbeidsplan oppfølging av seminar 11. februar Saker behandlet i NRLU- AU 8.mai Nedsettelse av faggrupper for retningslinjearbeidet i ny GLU - Høring: NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høring: Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag - Program for NRLU 2/ Yrkesfaglærerutdanning som sak i NRLU 2/ NRLUs profil og arbeidsplan oppfølging av seminar 11. februar - utkast til arbeidsplan - Observatørstatus i NRLU - Behandling av årsrapporter for 2013 og 2014 utsettes til NRLU 3/2015 Møterarenaer der NRLU-AU har vært representert: 1) Samarbeidsforum mellom KD, KS, Utdanningsdirektoratet og NRLU 26.februar. Birte Simonsen og Birgitte Levy representerte NRLU. Saker som ble behandlet: - Forventninger til organet/gjennomgang av mandatet - Desentraliserte tilbud om PPU, PPU-y og yrkesfaglærerutdanning for ufaglærte lærere. Stipend til kvalifisering av ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning (meldt inn av Utdanningsdirektoratet) - Utdanningsdirektoratets rolle i organisering av opptak til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og Kompetanse for kvalitet (meldt inn som sak av NRLU) 11/21

12 - Finansiering av kompetanse for kvalitet skal stillinger til videreutdanning være rene undervisningsstillinger? Hvordan finansiere forskningsdelen? (meldt inn som sak av NRLU) - Arbeid med generell del av læreplanen (meldt inn som sak av NRLU) - Studentrepresentasjon i samarbeidsorganet (meldt inn av NRLU) 1) GNIST samarbeidsmøte 24. mars. Birte Simonsen representerte NRLU. Saker som ble behandlet: - Arbeidsgruppe om lærervurdering, fase 2. Arbeidsgruppen for lærervurdering sin rapport: Forslag til hvordan et system for lærervurdering kan utformes og prøves ut i Norge ble presentert. Gruppen foreslår en modell med fire elementer som de mener sammen bør danne grunnlaget i et eventuelt system for lærervurdering. De fire elementene er: elevenes tilbakemelding på læringssituasjonen - kollegaobservasjon og tilbakemelding- ledelsens observasjon og oppfølging- informasjon om elevens læring, danning og utvikling - GNIST veien videre - Nasjonale deleksamener i lærerutdanningen 2) Arbeidsgruppe for NRLUs profil og arbeidsplan. Møte 13. april. 3) Rådsleder hadde innlegg i Pedagogstudentenes landsmøte på Sundvolden 17. april. 4) GNIST AU-møte 4.mai Rasmus Stokke representerte NRLU. 5) Møte i samarbeidsgruppen for Kompetanse for kvalitet Birgitte Levy representerte NRLU. 6) Referansegruppen for statlige utviklingstiltak, Utdanningsdirektoratet, 20.mai 2015 Turid Løyte Hansen representerer NRLU 7) Programgrupper for nasjonale retningslinjer Programgruppen for GLU - møter 27.februar og 11.mai Programgruppen for LEKTOR 8-13 utsatt møte 8.mai, ny møtedato ikke fastsatt Programgruppen for PPUA - møte 1. juni Konferanser 1) Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning mars 2015, Fornebu. Den første retningslinjekonferansen ble avholdt med NRLU, The European Wergeland Centre og Senter for IKT i utdanningen som arrangører. Tema: Globalt medborgerskap i en digital verden. Det var 230 påmeldte deltakere. 2) GNIST-konferansen 16.april Tema for konferansen var kollektiv profesjonsutvikling og praksisutvikling i skolen. Birgitte Levy og Dagny Hov representerte NRLU. Dagny Hov har representert NRLU i programkomiteen for konferansen. 12/21

13 3) Forskerforbundets lærerutdanningskonferanse, Bjørvika Innlegg ved Birte Simonsen. NRLU var representert ved Simonsen og Birgitte Levy. 4) Høringskonferanse Djupedalutvalget NOU 2015:2, 30.april Turid Løyte Hansen representerte NRLU. 5) Studie- og praksisledersamling, Universitetet i Agder Tema: forskningsbasert utdanning. Turid Løyte Hansen representerte NRLU 6) NOKUT-konferansen Tema: det nye utdanningslandskapet. NRLU er representert ved flere fra AU og sekretariatet. Fra Utdanningsforbundet Seniorrådgiver Milena Adam orienterte om lansering av Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett, som etter planen åpner i uke Nettstedet skal styres av Utdanningsforbundet og skal bidra til å fremme forskerstyrte prosjekter primært innenfor lærerutdanning, barnehage og skole, og styrke lærerprofesjonen og kunnskapsbasering av praksis. En liten del av midlene er avsatt til strategiske forskningsmidler. Fra Senter for internasjonalisering i utdanningen Nytt rådsmedlem seniorrådgiver Kristin Amundsen fra SiU orienterte generelt om senteret. Fra Kunnskapsdepartementet Fra Barnehageavdelingen Seniorrådgiver Liv Dyrdal orienterte om ny stortingsmelding om innhold og kvalitet i barnehagen. Gode overganger mellom barnehage og skole; hvordan forsterke sammenhengen og tydeliggjøre forskjellene, er et mulig element i dette. Av andre innholdselementer nevnes barns læring og utvikling, barnehagens innhold og personalets oppgaver, barns oppvekst og at alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen. Revidering av rammeplanen for barnehagene er lagt i bero i påvente av at hovedelementene i meldingen er på plass. Ny rammeplan skal fastsettes våren 2017 og implementeres høsten I samarbeid med Utdanningsdirektoratet skal det satset på tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk for å øke antall barnehagelærere. Det er naturlig å se på regionene som har stor mangel på barnehagelærere i dag. Midlene vil gis som stipend eller vikarrmidler, og er bevilget for Fra opplæringsavdelingen Seniorrådgiver Torun Riise orienterte om arbeidet med en ny videreutdanningsstrategi og om utvalgene Djupedal og Ludvigsen, som henholdsvis har levert og leverer sine innstillinger i disse dager. Rapportene sendes på høring, og det er spørsmål om hvorvidt de skal følges opp i en stortingsmelding, Fra UH-avdelingen Høring forslag til endring i overgangsbestemmelsen i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Frist Kunnskapsdepartementet foreslår å gi 13/21

14 grunnskolelærerutdanningsinstitusjonene adgang til å tilby eksamen etter rammeplanen for allmennlærerutdanningen frem til utgangen av Fra Utdanningsdirektoratet I møtet ble det vist til lysark publisert på UHRs nettsider: ikke_presentert_i_motet.pdf Avdelingsdirektør Anne Ma Grønlie orienterte om status for ordningen og at det er flere søkere til videreutdanningstilbudene i år enn tidligere. Ca. ¾ av de godkjente søknadene gjelder vikarordningen. Dette er litt lavere enn i fjor. Matematikk, norsk, engelsk og naturfag får betydelig plass, men det er også en del søkere til andre fag, som rådgiving, andrespråkspedagogikk og praktiske og estetiske fag. Resultatene fra Ungdomstrinn i utvikling er oppløftende. Fra NOKUT Rådgiver Andreas Snildal orienterte om opplegg for nasjonale deleksamener. Lysarkene finnes her: Fra rådsmedlemmene ble det stilt spørsmål om NOKUTs rolle og en slik undersøkelse vil gi valide resultater. Snildal bekreftet at man også i NOKUT mener at dette ikke er uproblematisk, fordi organet skal være faglig uavhengig. Det er fra NOKUT stilt spørsmål ved om deleksamen er en god kvalitetsindikator, særlig innenfor den tidsrammen som her er gitt. Det er også en risiko for at resultatene ikke vil være valide. Det er viktig hvordan resultatene av prosjektet blir kommunisert. Snildal la vekt på at NOKUT hadde målbåret overfor KD tidlig i prosessen at tiltak som trekker institusjonenes kompetanse i tvil, er uheldig. Dato for deleksamenen er fastsatt til 1. desember. NOKUT inviterer UH-institusjonene til seminar på Gardermoen 19. juni, om hva som må til for å etablere femårig lærerutdanning. Brev er sendt til institusjonene 22. mai. Fra Kunnskapssenter for utdanning Kunnskapssenter for utdanning har levert en systematisk kunnskapsoversikt om frafall til Kunnskapsdepartementet, Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt: pagename=kunnskapssenter%2fhovedsidemal Rapporten utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget i departementets satsing "Program for bedre gjennomføring". Fylkeskommuner som samarbeider med forskere kan søke midler for å prøve ut tiltak som kan motvirke frafall og måle effekten av tiltaket. 14/21

15 22. september arrangerer Kunnskapssenter for utdanning, i samarbeid med ProTed, senter for fremragende lærerutdanning, et Kunnskapsparlament om integrerte studiedesign i lærerutdanningen på Litteraturhuset i Oslo. Hold av datoen, det kommer nærmere informasjon snart. Fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Resolusjon: Varierte læringsmetoder skaper variasjon finnes her: Pedagogstudentleder Marie Furulund orienterte muntlig. Framtidige møter og konferanser : Nasjonal konferanse om Kompetanse for mangfold for UH-sektoren. _samspill_mellom_forskni kl. 11:00-15:00, Oslo Kongressenter: Ludvigsenutvalget inviterer til fagseminar om framtidens skole ; GNIST samarbeidsmøte. KS arrangør. NRLU har meldt inn to saker: Praksislæreravtale og arbeid med Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning : European First Year Experience (EFYE) Conference, Tema: Institutional development and Student Life Cycle. Vedtak: NRLU tar sakene til orientering 15/21

16 NRLU sak Stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren konsekvenser for NRLU og for norsk lærerutdanning Forslagene i strukturmeldingen har konsekvenser for kvalitetsarbeid i norsk lærerutdanning på flere plan. Det organisatoriske lærerutdanningslandskapet vil endres, herunder samarbeidskonstellasjoner og tilbud til studentene. Institusjons- og utdanningsrepresentasjonen i rådet, og dermed rådets faglige profil og interesse, blir påvirket. Sammenslåing påvirker også representasjonen fra institusjonsledelsen i NRLU. Kravene for å kunne tilby grunnskolemaster foreslås skjerpet i meldingen. Saken ble lagt frem for diskusjon i rådet med spørsmål blant annet om hvilke konsekvenser rådsmedlemmene ser at de foreslåtte strukturendringene kan ha for arbeidet i rådet, hvilke implikasjoner man ser for lærerutdanningsreformen i 2017 og rekruttering av lærere og om det er råd NRLU bør gi til UHRs styre og myndighetene om dette. NRLUs arbeidsutvalg har i sin diskusjon lagt vekt på at hensynet til høy kvalitet i norsk barnehage og skole må være overordnet i diskusjonen om hensiktsmessig organisering av lærerutdanning. Betydningen av uansett struktur å ivareta diversitet og særpreg mellom utdanningene, og unngå ensretting, er fremhevet av arbeidsutvalget. Samhørighet og fellesskap må opprettholdes gjennom det nasjonale perspektivet. Arbeidsutvalget har pekt på at studentperspektivet i meldingen er svakt, og at det kan se ut til at studentundersøkelser er underkommunisert. Diskusjonen i rådet la vekt på den felles innsats institusjonene kan gjøre gjennom nasjonalt samarbeid og NRLU, for å styrke lærerutdanningene. Strukturreformen innrettes mer mot å bygge institusjoner enn utdanninger. Prosessene som settes i gang, mangler en nasjonal politikk i forkant. Noen mener at dette medfører tilfeldige konstellasjoner og at enkelte institusjoner tas opp i andre uten selv å være premissleverandør. Det er nødvendig med en felles nasjonal innsats, og NRLUs medlemmer må utvise gjensidig solidaritet. For å sikre gode lærerutdanninger i alle regioner, må vi unngå konkurranse som medfører tapere. Lærerutdanningsmiljøene må promoteres både nasjonalt og innad ved institusjonene. Det er ikke gitt at midler tiltenkt lærerutdanning kommer utdanningsmiljøene til gode i internfordeling. NRLUs rolle som talsperson henger sammen med hvilken arena rådets medlemmer prioriterer å føre diskusjonen på. Dersom diskusjonene i utstrakt grad foregår i andre fora enn i rådssammenheng, kan dette gå og ut over tyngden i rådets uttalelser. Av konkrete tiltak ble felles masterutdanninger/gradssamarbeid nevnt av flere rådsmedlemmer. Det må også sikres et kvalitativt godt og omfattende nok tilbud for at tilsatte skal kunne oppnå førstestillingskompetanse og det ble foreslått at NRLU kommuniserer til NOKUT at det må være tid for institusjonene til å bygge opp kompetansen for å tilby 16/21

17 masterutdanninger. Betydningen av å bygge opp en kunnskapsbase for lærerutdanning ble vektlagt, og Forskningsrådets Kunnskapssenter for utdanning ble nevnt som en aktør i dette. NTNUs medlem orienterte om det internasjonale forumet Info-Ted, som har som mål å fremme profesjonell utvikling av lærerutdannere, både ved å utvikle og implementere en kunnskapsbase for lærerutdannere, og å oversette lærerutdanneres kunnskapsbase til et internasjonalt, profesjonsorientert utviklingsprogram for lærerutdannere. Forumet utgjør også et grunnlag i fusjonsprosesser. Vedtak: Argumenter fra diskusjonen i rådet videresendes til UHRs styre og representantskap og til NOKUT. 17/21

18 NRLU sak Arbeidsplan for NRLU oppfølging av seminar om rådets profil Etter innspill fra rådsmedlemmer nedsatte NRLU høsten 2014 en arbeidsgruppe som skulle se på rådets profil og identitet, og ta for seg modell for rådets arbeidsplan. Arbeidsgruppen, som bestod av rådsmedlemmene Arild Hovland, Per Arne Michelsen, Ivar Selmer-Olsen, rådsleder Birte Simonsen og student Silje Marie Bentzen, hadde to møter høsten 2014 og var ansvarlig for å arrangere et seminar for rådsmedlemmene i forbindelse med NRLU 1/2014. Det ble deretter avholdt en oppfølgingsmøte hvor det ble foreslått en form på ny rammeplan. Diskusjonene i seminaret var, ut fra tilbakemeldingene, utbytterike, men avstedkom ikke noe entydig bilde av rådsmedlemmenes syn på hvordan rådet bør fungere. Medlemmene har ulike konstellasjoner og representerer ulike virkeligheter, noe som kanskje kan forklare fraværet av en ens oppfatning. Forestående omstruktureringer i rådet får konsekvenser for rådssammensetning og utgjør et usikkerhetsmoment. Arbeidsgruppen har i samråd med arbeidsutvalget kommet frem til et forslag til en tredelt arbeidsplan som innledes med en deskriptiv tekst om identitet og målsetting. Del 2 omfatter tre prioriterte målområder og arbeidsformer innenfor disse. Del 3 omfatter prioriterte tiltak i kortere perspektiv og skal revideres årlig. Utkast til arbeidsplan ble lagt frem for NRLU for diskusjon og rådet ble invitert til å komme med nye innspill. Rådet ga anerkjennelse til prosessen omkring arbeidsplan og forslag til ny struktur. Vedtak Arbeidsutvalget bes ferdigstille arbeidsplanen for , med prioritering av saksområder. Del 3 av arbeidsplanen legges frem for årlig revidering i NRLU. 18/21

19 NRLU sak Observatørstatus i NRLU NRLU har til sammen 11 observatører fra ulike institusjoner og -organisasjoner. I saksutredningen ble det vist til at det de senere årene har meldt seg flere interessenter for observatørstatus i NRLU, og at valgkomitéen i 2013 henstilte til NRLU AU om å avklare intensjon, kriterier og roller for observatørstatus i rådet innen Da saken ble diskutert i AU-møte 8. mai i år, la utvalget vekt på de gevinster observatørenes tilstedeværelse gir i form av nettverk, nærhet til myndigheter og systematisk informasjonsutveksling, men at rådssammensetningen må være balansert. Differensiert observatørstatus og lukkede diskusjonsarenaer for rådsmedlemmene kan i noen tilfeller være ønskelig. Det ble konkludert med at de forestående omstruktureringer i sektoren innebærer en usikkerhet med hensyn til rådets fremtidige sammensetning, og at diskusjonen om kriterier for observatørstatus bør tas når denne situasjonen er mer avklart. Arbeidsutvalget ønsker derfor å utsette saken til Rådet utrykte enighet med NRLU-AUs vurderinger og støttet forslaget om å utsette saken. Vedtak NRLU gir sin tilslutning til arbeidsutvalgets vurdering om å utsette saken om observatørstatus i rådet til /21

20 NRLU sak Evaluering av konferanse om felles utfordringer for skandinavisk lærerutdanning Konferansen Felles utfordringer for skandinavisk lærerutdanning, 27. mai med Læreruddannelsernes ledernetværk (LLN), Lärarutbildningskonventet (LUK) og Nasjonalt råd for lærerutudanning (NRLU) som arrangører, har brakt fagpersoner og ledere for lærerutdanning i Sverige, Danmark og Norge sammen, og gitt innblikk i relevante prosesser i Nordisk ministerråd Overordnet målsetting med samarbeidet er å bidra til å styrke kvaliteten i lærerutdanning, skole og barnehage, og å bygge opp under et nordisk samarbeid med lange tradisjoner og visjoner for fremtiden. Ved inngåelse av samarbeidet om konferansen, gikk LLN, LUK og NRLU også sammen om å utarbeide en søknad om Nordplusmidler til ytterligere å formalisere samarbeidet og etablere et interskandinavisk faglig nettverk av ansatte i lærerutdanning. Rådet uttrykte seg positivt til konferansen og ga støtte til samarbeidsprosessene som er satt i gang. Nettverksbygging med svenske og danske kollegaer ses som en viktig prosess i det å styrke lærerutdanningenes stemme i samfunnsdebatten. Det ble også gitt støtte til en videre formalisering av et interskandinavisk samarbeid og til forslaget som ble lagt fram på konferansen, om å møtes til en tilsvarende konferanse i 2016, uansett utfall av Nordplussøknaden. Vedtak Nasjonalt råd for lærerutdanning går inn for ytterligere å formalisere og videreføre et interskandinavisk samarbeid om lærerutdanning og vil bidra til å involvere egne fagmiljøer i et slikt samarbeid. NRLU går inn for i samarbeid med Læreruddannelsernes ledernetværk og Lärerutbildningskonventet, å arrangere en ny, felles konferanse om utfordringer i skandinaviske lærerutdanninger, i mai Arrangementet legges til Lysebu (Fondet for dansk-norsk samarbeid), Norge. 20/21

21 NRLU-sak Eventuelt Sekretariatet orienterte om at UHRs utdanningsutvalg i disse dager nedsetter en arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått. Lærerutdanningsmiljøene er tiltenkt to plasser i gruppen. Beate Lode, matematikkdidaktiker ved Høgskolen i Bergen er allerede oppnevnt. Rådet ble invitert til å foreslå ytterligere ett medlem, primært med kunnskap om vurdering av praksis. Eventuelt 21/21