Referat fra Nasjonalt råd for lærerutdanning 1/2015, februar

Transkript

1 Referat fra Nasjonalt råd for lærerutdanning 1/2015, februar Møtedato: Møtetid: kl. 10 til kl.14 Møtested: Høgskolen i Telemark, Notodden Saksnr: UHR 15/29 Tilstede: Leder: Birte Simonsen (Universitetet i Agder) Nestleder: Rasmus Stokke (Høgskulen i Sogn og Fjordane), dag 2 Medlemmer: Per Arne Michelsen (Høgskolen i Bergen) Kristin Barstad (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Morten Ørbeck (Høgskolen i Hedmark) Jon A. Lindstrøm (Høgskolen i Nesna) Egil Solli (Høgskolen i Nord-Trøndelag) Knut Patrick Hanevik (Høgskolen i Oslo og Akershus) John Magne Grindeland (Høgskolen i Sør-Trøndelag) Arild Hovland (Høgskolen i Telemark) Unni Hagen (Høgskolen i Østfold) Hilde Steinmoen (Høgskolen Stord/Haugesund) Arne Myklebust (Høgskulen i Volda) Anne Skaansar (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) Heidi Marian Haraldsen (Kunsthøgskolen i Oslo) Inger-Åshild By (Norges idrettshøgskole), dag 1 Edvin Østergaard (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) Signe Kalsnes (Norges musikkhøgskole) Dag Atle Lysne (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Svenning Bjørke (Norsk Lærerakademi) Endre Brunstad (Universitetet i Bergen) Wenche Rønning (Universitetet i Nordland) Rita E. Hvistendahl (Universitetet i Oslo), dag 1 Odd Arne Thunberg (Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet) Mari Snildal Nordsæther (Norsk Studentorganisasjon) Silje Marie Bentzen (Norsk Studentorganisasjon)

2 Mari Nordsæther (Norsk Studentorganisasjon) Milena Adam (Utdanningsforbundet) Observatører: Gro Hexeberg Dahl (Foreldreutvalget for grunnopplæringen/ barnehager) Øyvind Johnson (Kunnskapsdepartementet) Liv Dyrdal (Kunnskapsdepartementet) Synne Nordmark Børstad (Kunnskapsdepartementet) Marie Furulund (Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet) Heidi Salmi (Sametinget) Anne-Ma Grønlie (Utdanningsdirektoratet) Jørgen Nicolaysen (Utdanningsdirektoratet) Fra UHRs sekretariat: Birgitte Levy Dagny Kristine Johnson Hov Turid Løyte Hansen Forfall: Høgskulen i Sogn og Fjordane (dag 1) Det teologiske Menighetsfakultet Dronning Mauds Minne Høgskole Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Universitetet i Stavanger Fylkesmannsembetet KS Senter for internasjonalisering i utdanning Line Bungun (NSO) Mari Tønnesen Flåtamo (NSO) Gjester: Professor Thomas Moser, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, NRLU -sak 3/15 Hege Nilssen og Pia Elverhøy, Ludvigsen-utvalgets sekretariat, NRLU- sak 5/15 Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet, NRLU-sak 11/15 Jacob Melting, leder av programgruppen for retningslinjearbeidet (GLU), NRLU-sak4/15, 5/15 og 11/15 Fra UHRs sekretariat: Turid Løyte Hansen Dagny Johnson Hov Birgitte Levy

3 NRLU-1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 1/15 NRLU-sak 2/15 NRLU-sak 3/15 NRLU-sak 4/15 NRLU-sak 5/15 NRLU-sak 6/15 NRLU-sak 7/15 NRLU-sak 8/15 NRLU-sak 9/15 NRLU-sak 10/15 NRLU-sak 11/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRLU-møte 3/2014, ved NLA Høgskolen Forskningsbasert barnehagelærerutdanning Innspill til ny generell del av læreplanen i Kunnskapsløftet Innspill til Ludvigsenutvalgets hovedrapport Orienteringssaker Nasjonale deleksamener Finansiering av kompetanse for kvalitet Valg høsten 2015 nedsettelse av valgkomité Eventuelt Arbeid med ny grunnskolelærerutdanning Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner innkalling og forslag til saksliste NRLU-sak 2/15 Referat fra NRLU-møte 3/2014, ved NLA Høgskolen oktober Saksdokumenter: Utkast til referat ble sendt rådsmedlemmene per e-post for godkjenning. Da det ikke kom noen merknader innen fristen , anses referatet som godkjent. Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner referat fra NRLU-møte 3/2014. NRLU- sak 3/15 Forskningsbasert barnehagelærerutdanning Professor Thomas Moser, HBV, innledet til diskusjon om forskningsbasert barnehagelærerutdanning. Moser trakk opp historiske linjer for barnehagens, førskole- /barnehagelærernes og barnehageforskningens utvikling, og pekte på aktuelle utfordringer knyttet til forskningsbaseringen av barnehagelærerutdanningen. Mangel på FoU-kompetanse blant barnehagelærerutdannere, selektiv kunnskapsbase, politisk fremfor evidensbasert

4 kunnskapsprioritering, utydelig faglighet og svakt akademisk nivå blant studentene, var noen av de utfordringene han pekte på. I diskusjonen viste rådet til flere utfordringer og dilemmaer knyttet til arbeidet med å styrke forskningsbaseringen av barnehagelærerutdanningen, som polarisering og konflikter mellom forvaltere av ulike kunnskapsbaser innenfor barnehageforskning/-utdanning, og opptaksordninger brukt i Y-vei og ABLU. Det ble gitt uttrykk for at Y-vei og ABLU er ønskelig. Samtidig fører utdanninger basert på arbeidserfaring til at man bygger opp utdanninger ut fra en praksis-/erfaringslogikk i institusjonene, mens det fortrinnsvis er eksterne miljøer som driver barnehage/barnehagelærerutdanningsforskning. Utfordringen er å bygge praksisbaserte barnehagelæreutdanninger, samtidig som man forsker på dette, innenfor samme utdanning. Rådet pekte videre på utfordringer knyttet til det å få inn faglig sterke nok studenter i utdanningen som kan ivareta en forskningsbasering av profesjonen. Utdanningsdirektoratets rolle i fordeling av ABLU- plasser forsterker denne utfordringen. Moser uttrykte seg positivt til barnehagelærerutdanning som bygger på arbeidserfaring, men utfordret spesielt til, i denne sammenhengen, å tenke forskningsbasert utdanning som noe mer enn begrepsutvikling/ det å sette begreper på praksis. En forskningsbasert barnehagelærerutdanning må ta høyde for å utvikle både kunnskaper/episteme, ferdigheter/metode/techne og skjønn/dømmekraft/fronesis. Moser pekte på mangelen på kvantitativ forskningskompetanse i barnehagelærerutdanningene på høgskolene som en utfordring for å styrke forskningsbaseringen av utdanningene. Rådet sa seg enig i saksforslaget om å arrangere en nasjonal konferanse der forskningsbasering av barnehagelærerutdanningen er tema, høsten Det er behov for å løfte fram hvilke kunnskapsbaser barnehagelærerutdanningen bygger på og hvilke utfordringer man står overfor for å styrke en forskningsbasert barnehagelærerutdanning. Vedtak: NRLU takker professor Thomas Moser for innledning til diskusjon. NRLU ser viktigheten av å arbeide videre med forskningsbasering av barnehagelærerutdanningen, og går inn for at det arrangeres en konferanse om dette høsten NRLU- AU følger opp diskusjonene i rådet, herunder opptaksordningen til ABLU-utdanningene. NRLU- sak 4/15 Innspill til ny generell del av læreplanen i Kunnskapsløftet NRLU-AU-medlem Svenning Bjørke innledet om arbeidsutvalgets møte med Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe for utarbeidelse ny generell del av læreplanen, ved leder Bjørn Gjefsen. Gjefsen redegjorde i møtet med NRLU-AU for gruppens milepælplan;

5 innhenting av innspill fram til påske 2015, høring i 2016 og implementering av ny plan i Bakgrunnen for å arbeide fram en ny generell plan er blant annet å sikre at denne står i samsvar med ny formålsparagraf og fagene i kunnskapsløftet. Følgende spørsmål fra KDs arbeidsgruppe dannet utgangspunkt for diskusjoner i grupper: Hvordan skal opplæringens brede formål ivaretas i dagens og morgendagens opplæring? Hva skal til for at en fornyet generell del skal gi funksjonelle føringer for arbeidet med det brede formålet for opplæringen? Rådet viste til den eksisterende generelle delen av læreplanen som en slitesterk plan, og som er et viktig dokument på verdinivå, både for lærere og lærerutdannere. Dagens plan bør justeres, men en helt ny plan er ikke ønskelig. Eksisterende plan bør justeres i forhold til den nye formålsparagrafen, og en del formuleringer, særlig eksemplifiseringer, er utdaterte og må fornyes. Rådet ser det som viktig å synliggjøre formålsparagrafens visjoner i generell del og i fagplanene. Det brede formålet med opplæringen må integreres i fagplanene, og må ikke snevres inn for å tilpasse seg fagene eller grunnleggende ferdigheters/kompetanser. Rådet etterlyste derfor fagplaner med en struktur og form som tydelig integrerer formålsparagrafens overordnede perspektiver. Nye kompetanseområder på tvers må også gjenspeile formålsparagrafen. Det er viktig at opplæringens brede formål forplikter. Lærerutdanningsinstitusjonene bør se nærmere på hvordan dette følges opp både i nasjonale retningslinjer, i fag/profesjonsfag, fagdidaktikk og i praksisopplæring. Kan dette bli vektlagt i vurdering av lærerkompetanse i praksis? En ny generell plan bør ha en slik form at den kan stå i ulike politiske tider og ha en slags autonomi. Rådet viste til at generell del ikke er et målstyringsdokument på samme måte som andre deler i læreplanen, og derfor et idegrunnlag for opplæringen. Det er ønskelig at den generelle delen fortsatt skal være et slikt «åpent korrektiv» til læreplanen i sin helhet. Vedtak Det utarbeides et notat med basis i momenter fra diskusjonen i rådsmøtet. Notatet oversendes KD som et innspill i det videre arbeidet. NRLU- sak 5/15 Innspill til Ludvigsenutvalgets hovedrapport Ludvigsen-utvalget skal levere sin hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av: i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold

6 I rådsmøtet gav Hege Nilssen, sekretariatsleder for Ludvigsen-utvalget, en orientering om utvalgets arbeid så langt. NRLU er invitert til å kommentere Ludvigsenutvalgets utkast til hovedinnstilling. Følgende spørsmål var sendt ut til rådsmedlemmene på forhånd: Hvordan skal opplæringens brede formål ivaretas i dagens og morgendagens opplæring hva ivaretas i Ludvigsenutvalgets delutredning, og hva ivaretas ikke? Konsekvenser av et bredt kompetansebegrep hvordan kan en slik forståelse av kompetansebegrepet integreres i fagene i lærerutdanningen? Hvilken betydning kan det ha for innhold og funksjon til PEL-faget og praksisopplæringen i ny femårig grunnskolelærerutdanning? Konsekvenser av dybdelæring i fagene - Hvilke konsekvenser kan en slik tenkning få for arbeidet med GLU-Master? I rådets diskusjoner ble det reist spørsmål ved om Ludvigsen- utvalget i stor nok grad ivaretar et helhetlig perspektiv på skolen, eller om det ligger et for sterkt nytteperspektiv både i valg av kompetanser, forståelsen av begrepet relevans og forståelsen av skolens oppdrag. Utvalgets ensidige betoning av læring, og vektleggingen av en vitenskaps-sentrert og teoretisert skole ble problematisert. Det ble argumentert for at skolens doble rolle, (både yrkesforberedende/studieforberedene og livsforberedende) tydeligere bør komme fram i den endelige rapporten. Det ble også argumentert for at et estetisk perspektiv på kunnskap og læring bør innlemmes som et supplement til et vitenskapelig perspektiv, slik at et estetisk og et vitenskapsorientert kunnskaps-/læringssyn kan komplementere hverandre i skolen. Rådet viste til at et bredt kompetansebegrep allerede er inkludert i utdanningen. En ytterligere styrking av dette perspektivet vil innebære en orientering mot utøvelsen av fagene i skolen, fokus på læringsprosesser og på læringsledelse fremfor klasseledelse. Det ble argumentert for at et bredt kompetansebegrep må forstås i en større sammenheng og i relasjon til generell del og formål, slik at den etiske- og danningsdimensjonen i større grad ivaretas i kompetanseforståelsen. Det ble videre vist til at PEL-fagets og praksisopplæringens innhold og funksjon i ny femårig grunnskolelærerutdanning i større grad vil måtte orienteres inn mot de øvrige fagene, hvis et bredt kompetansebegrep skal være gjennomgripende i skolen. Dette kan være problematisk sett i forhold til at PEL skal være et overordnet profesjonsfag. Et bredt kompetansebegrep vil også gi føringer til fagdidaktikken om å se utover eget fag og bygge bro både til pedagogikkfaget og til praksisopplæringen. I arbeidet med selvregulering må verdien i menneskers forskjellighet ivaretas. Rådet gav anerkjennelse til tanken om fagdidaktisk fundert dybdelæring, og pekte på følgende konsekvenser av dybdelæring i fagene i skolen: Det krever god fagkompetanse å kunne se og bryte ned komplekse og sammensatte sider ved faget, frigjøre seg fra læreboken og finne

7 riktig rekkefølge og progresjon for å støtte elevenes læring av dybde. Lærerutdanningen bør derfor få færre utbytteformuleringer. Man ser også nødvendigheten av at flere fag overlapper hverandre. Det må legges til rette for økt forståelse og refleksjon på et mer grunnleggende nivå. Rådet pekte på at dette er særlig viktig for lærere i begynneropplæringen. Rådet ser Ludvigsen utvalgets arbeid som et spennende innspill til GLU-reformen, rapporten vil få konsekvenser for hvordan lærerutdanningene utformes. Reformene er imidlertid i utakt, og det bør derfor tas stilling til hvordan endringer i lærerutdanningen og fornyelsen av norsk skole skal samordnes. Vedtak Det utarbeides et notat med basis i momenter fra diskusjonen i rådsmøtet. Notatet oversendes Ludvigsen-utvalget som et innspill til utvalgets hovedrapport. NRLU- sak 6/15 Orienteringssaker Orienteringssaker Fra Universitets- og høgskolerådet 1. UHRs strategi for 2015 til 2019: UHR vedtok i styremøte ny strategi. NRLU 3/2014 ga innspill til strategien om at verdidebatt må inngå i UHRs virksomhet. Innspillet ble tatt til følge. 2. UHR har avgitt høringsuttalelse om nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler: em_for_univer NRLU-AU ga innspill til UHRs høringsuttalelse om lærerutdanningenes særlige ressursbehov knyttet til praksis og utstyr, og overgang til femårig GLU. Innspillet ble tatt inn i høringsuttalelsen. Fra NRLU-AU og sekretariat 1. Oversikt over saker behandlet av NRLU-AU og møtearenaer der NRLU-AU har vært representert, siden siste møte i NRLU, var vedlagt i eget skriv. 2. Høringsuttalelser og innspill fra NRLU Etter siste rådsmøte har NRLU avlevert følgende formelle innspill/uttalelser Innspill til arbeidet med femårig grunnskolelærerutdanning: N RLU til_arbeid et_med_femarig_grunnskolelaererutdanning_3.pdf

8 Høringsuttalelse til innstillingen fra ekspertgruppen i spesialpedagogikk: sialpedagogikk L pdf Høringsuttalelse til forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning (karakterkrav 4 i matematikk): forslag_om_endringer _i_forskrift_om _opptak_til_hoyere_utdanning.pdf 3. Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning Kort orientering om programgruppene for retningslinjearbeidet, møter, arbeid og planer for videre arbeid. Sekretariatet orienterte om retningslinjekonferansen 2015: mars 4. Rapportering for midler til matematikkurs 14 GLU-institusjoner ble sommeren 2014 tildelt midler til arbeidet med hele eller deler av 80 timers matematikkurs. Av disse har 13. institusjoner fakturert UHR for tildelt beløp. Rapporteringsfristen var satt til Det viser seg at det er for tidlig for institusjonene å rapportere om dette. Institusjonenes beskrivelser i søknad om midler legges til grunn ved rapportering. Det rapporteres for bruk av midlene, og resultater, i Rapport fra arbeidsgruppe praksislæreravtale Om gruppens arbeid: Gruppen har levert en rapport som er systematisert ut fra oppgitt mandat. I tillegg er det utarbeidet fire forslag til avtaler. Arbeidsgruppen har kommet fram til at nye avtaler bør betegnes som avtaler for godtgjøring av praksisopplæring Arbeidsgruppen foreslår at NRLU oppfordrer partene til å reforhandle gjeldende øvingslæreravtaler for å: - Sikre at teksten blir i overensstemmelse med de nye forskriftene for lærerutdanningene. - Forenkle og samordne tidligere øvingslæreravtaler. - Fastslå den samlede godtgjøringen som praksisstedet skal motta. - Avtalefeste tid til veiledning, samarbeid og øvrige oppgaver knyttet til praksisopplæringen. - Jevne ut kvaliteten på praksisopplæringen i de ulike utdanningene og mellom institusjonene.

9 Arbeidsgruppen har diskutert om det er praksislærers lønn/lønnsvilkår som primært skal omhandles i nye avtaler, eller om det er den totale kompensasjonen som skal gis fra utdanningsinstitusjonen til praksisstedet/- eieren som primært bør innarbeides. I forslag til avtaler for godtgjøring av praksisopplæring alternativer 1 (vedlegg 1 og 3) er fokus først og fremst på praksislærers lønn/lønnsvilkår, mens i alternativer 2 (vedlegg 2 og 4) er fokus på den totale kompensasjonen som skal gis fra utdanningsinstitusjonen til praksisstedet. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at avtaler om godtgjøring av praksisopplæring isolert ikke vil sikre flere praksissteder av god kvalitet. Rekruttering av gode praksissteder er et resultat av en prosess som fører til at hele skolen/barnehagen er en praksisarena som tar imot studenter og hvor studenter i praksis har fokus. Fra utdanningsinstitusjonenes ståsted er forutsigbarhet mht. praksiskostnadene særlig viktig. Hensynet til studenten som er i praksis er også diskutert, og nye avtaler bør sikre forutsigbarhet med hensyn til omfang og kvalitet av veiledningen som gis til studenter i praksisopplæring. Arbeidsutvalget hadde møte med arbeidsgruppen , og fattet vedtak om at AU følger opp arbeidet i relevante fora, som GNIST. 6. Rapport fra arbeidsgruppe for karakterundersøkelse i matematikk i grunnskolelærerutdanning Rapporten ferdigstilles medio februar 2015 og vil bli publisert her: I rapporten oppsummeres gruppens arbeid og anbefalinger slik: Arbeidsgruppen opplever at fagmiljøet i GLU-utdanningene i matematikk ønsker et tettere samarbeid om utarbeidelse av eksamensoppgaver og vurdering av eksamensbesvarelser. Gruppen ønsker at den foreliggende rapport skal steg mot å etablere et felles språk for å kunne drøfte innholdet i eksamensoppgaver og for å kunne karaktersette besvarelser. Om arbeidet og arbeid videre: - Forslag til retningslinjer for karaktersetting, med begrunnelser for valg og utarbeidelse, sendes ut på høring i fagmiljøet. - For å øke forståelsen for bruken av retningslinjene vil det bli utarbeidet et eksempel på hvordan retningslinjene kan brukes i karaktersetting av eksamensbesvarelser. - En analyse av karakterfordelingen innen begynneremnene i Matematikk 1 for 1-7 og 5-10 viser ingen signifikant forskjell mellom de ulike institusjonene. - Fagmiljøet ønsker at institusjonene innfører en ordning med tilsynssensorer, sensorer som bidrar med utarbeidelse og vurdering av eksamensoppgaver.

10 - Arbeidsgruppen ønsker at arbeidet med kvalitetssikring av eksamensoppgaver og bruk av retningslinjene for karaktersetting vil bli gjenstand for kontinuerlig drøfting innad i fagmiljøet. En slik drøfting kan for eksempel skje under den årlige etterutdanningskonferansen for lærerutdannere i matematikk. Arbeidsutvalget har i møte vurdert at videre oppfølging av høring og implementering bør kunne tas videre i programgruppen for GLU-retningslinjer. AU har tidligere fattet vedtak om å overføre erfaringene fra arbeidet med karakterundersøkelser i matematikk til andre fagområder i lærerutdanningene, og initiere egne undersøkelser for disse. 7. Studiereise og NRLU-møte mai 2015 Sekretariatet orienterte om NRLUs studiereise og rådsmøte mai 2015 som går til København (rådsmøte mai). Det planlegges en felles konferanse for lederne av de skandinaviske lærerutdanningene (i samarbeid med Læreruddannelsens ledernetværk i Danmark og Lärarutbildningskonventet i Sverige) med arbeidstittel Felles utfordringer for de skandinaviske lærerutdanningene - og mulige løsninger. Konferansen vil være et bidrag til Nordisk Ministerråds arbeid for å styrke nordisk utdanningssamarbeid. Den er også et ledd i NRLUs oppfølging av vedtak i UHRs styre , om tilslutning til Fondet om dansk-norsk samarbeids satsing på å sikre og styrke nabolandskunnskap i lærerutdanningene. Det vil bli søkt om midler fra Nordplus/Nordisk Ministerråd til arbeidet. Fra KD 8. Samarbeidsorgan mellom UH, Utdanningsdirektoratet, KS og KD Rådet har tidligere vært orientert om etableringen av et samarbeidsorgan som skal arbeide for å styrke den helhetlige samhandlingen mellom UH-sektoren, statlige myndigheter og skole- og barnehageeier. Første møte avholdes 26. februar Mandat for samarbeidsorganet er vedlagt. 9. Forskrift om skikkethet på høring, med frist UHR avgir høringsuttalelse. NRLU-AU behandler innspill til høringsuttalelse i møte Innspill til uttalelsen kan meldes inn innen Høring om nasjonale deleksamener: Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i rammeplaner for utdanningene som skal være gjenstand for pilot om nasjonale deleksamener. Frist NRLU-sekretariatet er saksbehandler i UHR. NRLU-AU behandler høringsuttalelsen i møte Innspill til uttalelsen kan meldes inn innen Nasjonale deleksamener er også egen sak i NRLU 1/2015.

11 11. Statssekretær Bjørn Haugstad orienterer om arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning under egen sak i rådsmøtedag Øyvind Johnson orienterte om en bevilgning på 15 mill. til videreutdanning PPUA, PPUY og Yrkesfaglærerutdanning. Det er utarbeidet en stipendordning for fagarbeidere som får redusert lønn når de går inn i skolen ( kr pr stipend) Skoleeiere søker for sine medarbeidere Fra Utdanningsdirektoratet 13. Jørgen Nicolaysen orienterte om kompetanse for kvalitet, videreutdanningstilbud og søknadsbehandling 2015/ Anne Ma Grønli orienterte om rektorutdanning, styrerutdanning, kompetanse for mangfold og kompetansestrategien for barnehagen (Framtidens barnehage). Møter og konferanser mars 2013: NRLU-Retningslinjekonferansen : GLU-konferansen 2014 (Følgegruppens konferanse) : Kl. 12:00-14:00 GNIST samarbeidsmøte NRLU som arrangør. NRLU-sekretariatet i programkomiteen. Tittel for konferansen er På lag for elevenes læring samarbeid om praksis og profesjonsutvikling : Kl , GNIST AU-møte. Birte Simonsen representerer NRLU : NRLU studiereise og rådsmøte : Nasjonal konferanse på Lillestrøm om Kompetanse for mangfold rettet mot UH sektoren : GNIST samarbeidsmøte kl. 12:00-14:00. KS arrangør. Vedtak NRLU tar sakene til orientering NRLU- sak 7/15 Nasjonale deleksamener Saksnotat til UHRs styre var vedlagt innkallingen. NRLU rådsleder Birte Simonsen redegjorde for sak om nasjonale deleksamener i matematikk, som innbefatter bestemmelse om at det i 2015 skal gjennomføres en mulighetsstudie med nasjonal deleksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanning 1-7 og I møter med KD og NOKUT har arbeidsutvalget flere ganger, på prinsipielt og faglig grunnlag og ut fra praktiske hensyn, markert sterk avstand til regjeringens beslutning. Arbeidsutvalget, støttet av

12 representanter for lærerutdanningsmiljøet i matematikk, har vist til en rekke faglige tiltak som man mener vil ha bedre effekt for kvalitetsutvikling i matematikkfaget, og for nivellering mellom institusjonenes evaluering i faget, herunder sensorsamarbeid, eksternsensor, fagfellevurdering og nasjonale retningslinjer. Arbeidsutvalget valgte å løfte saken til UHRs styre, særlig med tanke på avklaring av legaliteten omkring tiltaket og det ble utarbeidet et notat som fra NRLU-ståsted redegjorde for prosessen frem mot myndighetenes beslutning om nasjonale deleksamener, og andre relevante kvalitetstiltak i regi av NRLU og sektoren. UHR behandlet saken i ekstraordinært styremøte 21. januar, men med følgende vurdering og vedtak. Sak 15/005 Nasjonal deleksamen revisjon, helsefag og lærerutdanning UHRs styre er opptatt av tiltak som styrker/sikrer kvalitet i utdanning og forskning. UHRs styre ser ikke at nasjonal deleksamen vil være det viktigste kvalitetsfremmende tiltak i profesjonsutdanning med rammeplan. UHR mener at mange andre tiltak som bl.a. ivaretakelse av nasjonale retningslinjer og arbeid med karakterharmonisering er viktigere aktiviteter for kvalitetsutvikling. UHR tar imidlertid til etterretning at KD har bestemt at NOKUT skal gjennomføre en pilot og mulighetsstudie med nasjonal deleksamen innen revisjonsfag, sykepleiefag og lærerutdanning. Nasjonalt råd for økonomisk-administrative utdanning (NRØA) og profesjonsråd sykepleie har i dialog med NOKUT kommet fram til konkrete planer for gjennomføring av pilotprosjektet. For lærerutdanning ber UHR om et møte med KD for å komme fram til en gjennomførbar plan for nasjonal deleksamen i lærerutdanning. Styrets nestleder, Lise Iversen Kulbrandstad, vil stille i et slikt møte sammen med Birte Simonsen, leder av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU). UHR forutsetter at pilot-/mulighetsstudie evalueres før en eventuell videreføring av slik ordning etter Vedtak: UHRs styre ber NRLU i dialog med styrets kontaktperson Lise Iversen Kulbrandstad, om å arbeide videre med en løsning, og tar for øvrig planene for deleksamen innen revisjon og helsefag til orientering Med utgangspunkt i UHR styrets vedtak argumenterte Simonsen for at NRLU nå må bidra til å utforme nasjonale deleksamener så hensiktsmessige som mulig. Simonsen viste til dialog med NOKUT, der NOKUT har presisert at lærerutdanningsmiljøene vil få en sentral rolle i utforming av eksamensopplegg og sensur. I evalueringen av studien, vil UHR være én av flere parter. NRLU AU ser at det er naturlig å involvere nettverk i matematikk i lærerutdanning i videre utforming og gjennomføring av opplegget. Rådet uttrykte støtte til måten NRLU- AU har håndtert denne saken på. Det ble argumentert for at det nå må arbeides videre med spørsmål knyttet ansvar for sensur, klagegang, ulike sensurordninger, og hvordan resultatene skal brukes.

13 Vedtak NRLU støtter arbeidsutvalgets syn på og håndtering av sak om deleksamen i matematikk. I likhet med UHRs styre er NRLU opptatt av tiltak som styrker/sikrer kvalitet i utdanning og forskning. NRLU ser ikke at nasjonal deleksamen vil være det viktigste kvalitetsfremmende tiltak i profesjonsutdanning med rammeplan, men tar til etterretning at KD har bestemt at NOKUT skal gjennomføre en pilot og mulighetsstudie med nasjonal deleksamen innen revisjonsfag, sykepleiefag og lærerutdanning. NRLU- sak 8/15 Finansiering av kompetanse for kvalitet Rådsmedlem Dag Atle Lysne, som foreslo finansieringen av kompetanse for kvalitet som egen sak i NRLU, redegjorde for saken. Lysne pekte på at ordningen med kortvarig finansiering og direktefinansierte studier innebærer manglende forutsigbarhet for å bygge opp solide fagmiljøer, og at den ikke dekker forskningsdelen av en førstestilling. En konsekvens av finansieringsordningen vil være at videreutdanningene ikke lenger blir forskningsbaserte. Lysne henstilte rådet til å spille inn en oppfordring til KD om å endre finansieringen av Kompetanse for kvalitet til å bli mer i samsvar med finansieringen av grunnutdanningen. I rådets diskusjon ble det vist til at strategiperioden nå avsluttes og at kompetanse for kvalitet fra høsten 2016 skal baseres på en ny strategiavtale. NRLU-AU ved nestleder Rasmus Stokke har gitt innspill til kompetanse for kvalitet- partnerskapet om områder som en ny strategiavtale bør ivareta, og redegjorde for disse: Hvordan få en ordning som kan styrke aktivitet i de praktiske og estetiske fagene, som til nå har kommet relativt dårlig ut i ordningen? Vikarsystemet i skolene er et problem vil stipendene bøte på det? Hvordan bygge skolen som lærende organisasjon inn i kompetanse for kvalitet? Hvordan stimulere det nettbaserte og desentraliserte perspektivet for å nå hele landet? Skal barnehage og kulturskole inkluderes i kompetanse for kvalitet? Hvordan styrke lokal forankring og forvaltning av systemet? Rådet pekte på kompetanse for kvalitet som god ordning som bør videreføres, men at det ønskes mer fleksibilitet inn i ordningen. I diskusjonen ble også et argumentert for at UH sektoren bør overta ordningen og integrere den i grunnutdanningen og i institusjonenes ordinære utdanningsporteføljer løftet fram. Vedtak NRLU fortsetter den allerede igangsatte prosessen med å utarbeide avtale for en ny strategiperioden med kompetanse for kvalitet. Leder og sekretariat tar kontakt med Utdanningsdirektoratet om finansieringsordningen for strategien, og bringer den inn for referansegruppa, der NRLU er representert ved nestleder.

14 NRLU- sak 9/15 Valg høsten 2015 nedsettelse av valgkomité Det ble redegjort for funksjonstiden for arbeidsutvalgsmedlemmer og for leder og nestleder i NRLU som i henhold til UHRs reglement, er henholdsvis fire år, med mulighet for gjenvalg en gang, og to år, med mulighet for gjenvalg to ganger. For begge kategorier gjelder det at man ikke kan gå ut over vedkommendes valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. Dette innebærer at det skal gjennomføres valg av leder, nestleder og fire AU-medlemmer i NRLU-møtet 3/ oktober. Samtlige sittende AU-medlemmer er etter reglementet gjenvalgbare så fremt de fremdeles er rådsrepresentanter etter høsten Valget skal foretas på bakgrunn av innstilling fra en valgkomité. Sittende valgkomite ble valgt i 2013 og har bestått av Milena Adam, Utdanningsforbundet, og Inger-Åshild By, Norges idrettshøgskole, i tillegg til studentrepresentant Simen Øien, som ikke lenger er medlem i rådet. Adam og By sa seg villige til å stille til gjenvalg. Rådsmedlem Knut Patrick Hanevik (HiOA) var forespurt, og takket ja til å stille som kandidat til komiteen. Det kom ikke kandidatforslag eller benkeforslag forut for eller i møtet. Vedtak NRLU oppnevner Knut Patrick Hanevik til rådets valgkomité. Milena Adam og Inger Åshild By gjenoppnevnes. Rådet gir valgkomitéen i oppdrag å: 1. Legge frem forslag til leder og nestleder for NRLU i perioden Legge frem forslag til fire arbeidsutvalgsmedlemmer for perioden Frist 1. oktober NRLU- sak 10/15 Eventuelt Ingen saker var meldt inn til eventuelt.

15 NRLU- sak 11/15 Arbeid med ny grunnskolelærerutdanning Etter at Kunnskapsdepartementet i pressemelding 3. juni 2014 varslet at regjeringen fra 2017 innfører femårig mastergradsutdanning for lærere, rettet mot trinn 1-7 og 5-10, har det fra departementet blitt signalisert at NRLU og sektoren er tiltenkt en aktiv rolle i prosessen. NRLU har i brev til kunnskapsministeren etter rådsmøtet i oktober 2014 gitt uttrykk for synspunkter til prosess for utvikling av lærerutdanningen, og innholdet i utdanningen, og departementet har bekreftet at innspill fra NRLU er tatt inn i prosessen. Statssekretær Haugstad var invitert til møtet for en dialog med rådet omkring utvikling av ny rammeplan, faglige forutsetninger for implementering, pilotering av femårig lærerutdanning og resultatet av departementets kartlegging av institusjonenes kompetansehevingsbehov i forbindelse med omleggingen til masterutdanning. Haugstad orienterte om bakgrunnen for den politiske beslutningen om å gjøre grunnskolelærerutdanningen til femårig masterutdanning. Regjeringens mål er blant annet å heve nivået på lærerutdanningen, gjøre lærerne til eksperter, og styrke bruken av forskning i lærerarbeidet/-kollegiet. I en foreløpig kartlegging i desember/januar vurderte 13 av 15 lærerutdanningsinstitusjoner at de vil kunne tilby femårig integrert masterutdanning i enten norsk og matematikk, norsk og engelsk, eller engelsk og matematikk. Regjeringen vil ha en praksisnær grunnskolelærerutdanning som bygger på forskriften til eksisterende GLU fra Statssekretæren kunngjorde at det er nedsatt et rammeplanutvalg med Lise Iversen Kulbrandstad som leder. Jacob Melting, leder av programgruppa for GLU, orienterte om gruppas arbeid og framdriftsplan rette inn mot en ny grunnskolelærerutdanning. Forhold vedrørende den nye grunnskolelærerutdanningens struktur og innhold ble tatt opp som tema i diskusjonen mellom Haugstad og rådet. Haugstad la vekt på at utdanningen skal være femårig integrert, men med muligheter for mobilitet mellom 3. og 4. år, og at det ikke vil være naturlig at noen institusjoner kun gir en treårig grunnskolelærerutdanning, eller at man utsteder vitnemål med bachelor. Haugstad orienterte videre om at rammeplanutvalget vil få i oppgave snarest mulig å vurdere om trinndelingen i dagens GLU er hensiktsmessig, og om 5-10-utdannningen kan utgå til fordel for en utdanning rettet mot 1-10, supplert med lektorutdanning rettet mot trinn Rådet pekte på budsjettmessige konsekvenser av en eventuell utradering av 5-10 trinnet i grunnskolelærerutdanningen og bad om å få slike signaler så tidlig som mulig. Studentrepresentantene problematiserte ansvar for studenter som velger en mobilitetsordning.

16 Rådet viste til nødvendigheten av å sikre at institusjonene samlet sett tilbyr master i alle skolefag og at institusjonene lager utdanningsmodeller som kan tilpasses andre institusjoners modeller. Det må ikke kun utdannes tofagslærere som ikke er tilpasset skolevirkeligheten, men også stilles kompetansekrav i andre skolefag enn norsk, matematikk, engelsk og at praksisopplæringen styrkes i det femårige løpet. Rådet løftet fram bekymringer for lærerrekrutteringen som følge av dette. Haugstad på sin side framhevet norsk og matematikk som grunnleggende for all kunnskapstilegnelse i kompetansesamfunnet, og poengterte at rammeplanutvalget skal samarbeide tett med programgruppen(e) for retningslinjearbeidet. Haugstad utfordret rådet til selv å tenke gjennom hvordan praksisopplæringen kan styrkes. Han poengterte at kommunene har ansvar for at skolene er attraktive som arbeidsplasser for alle de lærerutdannede som ikke jobber som lærere. Staten satser på etter- og videreutdanning. Lærerutdanningsinstitusjonene kan tilby forkurs dersom krav om karakter 4 i matematikk ikke er oppfylt. Vedtak NRLU tar informasjonen om sammensetning og mandat for rammeplanutvalget til etterretning og støtter opp under kontakten mellom rammeplanutvalget og programgruppe for retningslinjer for grunnskolelærerutdanning. NRLU gir også egne innspill til utvalget der det er ønskelig.

17