Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Solberg 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Solberg, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 135 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Solberg ligger ute på en odde i Sandeidfjorden like vest for Vikadal og under Hestanipa i Vindafjord kommune. Området ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke, men her foreligger også viktige tidligere registreringer av Eydis Dalen (2010), Lars Dalen og en gruppe moseinteresserte folk (bl.a. Torbjørn Høitomt) som var her seinest Det er snakk om ei bratt sørvestvendt li under ei fjellside og et flatere parti under, delvis dekt av store kampesteiner. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonssone og i boreonemoral vegetasjonssone. Samtidig består berggrunnen av fyllitt og glimmerskifer, som gir opphav til nokså frodig og dels kalkkrevende vegetasjon. Et forvaltningsområde er skilt ut. Store deler av dette er dekt av et kjerneområde som har oppnådd verdien svært viktig - A. Her dominerer rik edellauvskog med varmekjær høgstaudevegetasjon, samt en del rike bergvegger. Det er også innslag av varmekjær kildelauvskog, samt at mye av skogen kan betegnes som en rik boreonemoral regnskog. Det finnes i tillegg kvaliteter knyttet til gammel edellauvskog her, selv om gamle styvingstrær ser ut til å mangle. Området er frodig, artsrikt og har høye konsentrasjoner av sjeldne og kravfulle arter. Hittil er 12 rødlistearter påvist, og det er et klart potensial for flere. Artene tilhører samtidig ulike organismegrupper og har en del økologisk spennvidde. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker området opp mangler knyttet til både regnskog, oseanisk alm/askeskog og dels varmekjær kildelauvskog. Det gis derfor her 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Det er samtidig viktig å se området i sammenheng med kulturmark av høy verdi som ligger inntil sørkanten. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en halv feltdag i slutten av september Det var ikke større enn at det meste kunne gås rimelig systematisk gjennom, men de øvre berghamrene var utilgjengelige (uten klatreutstyr) og ble bare betraktet nedenfra med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og mye sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, og en skal ikke utelukke at det finnes interessante arter innenfor dette elementet her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men Eydis Dalen (2010) kartla en naturtype her med funn av flere sjeldne og truede arter, det er også tidligere registrert en annen naturtype i området, samt at geologisk kart (med angivelse av fyllitt og glimmerskifer) og annet kartverk som oppgir høy bonitet i lia peker i retning av verdifulle og interessante miljøer. Samlet areal var på 201 dekar. Tidligere undersøkelser To naturtypelokaliteter er tidligere registrert, men bare ett er videreført, se kjerneområdebeskrivelsen. Den ene som har ligget på Naturbase (ID BN Opsalsneset) hadde på forhånd ingen informasjon. Artskart viser riktignok gamle funn som kan stamme herfra av kystblåfiltlav (NT) fra 1953 (observert av Per-Olof Lindahl) samt bl.a. vill-eple (VU), ask (VU) og alm (VU) i vegkanten inntil området i 2007, funnet av Lars Dalen. I tillegg har Eydis Dalen (2010) omtalt og registrert samme lokalitet, og da med mer fyldig beskrivelse. Eget feltarbeid i nordre del avslørte derimot nokså høy påvirkning fra vegen (gammel, nå delvis skogkledt fylling dekker mye av arealet der), samt ikke særlig gammel eller rik skog. I det minste nordligste halvdel inneholder derfor ikke kvaliteter som forsvarer noen naturtype av særlig forvaltningsverdi. Ut fra Dalen (2010) sin omtale virker det derimot sannsynlig at sentrale og sørlige deler av lokaliteten inneholder kvaliteter som tilsier dette, så trolig bør den videreføres i litt redusert omfang (der en også trekker ved noe areal som nå er nedbygd av hytter). Den andre baserte seg på Eydis Dalen (2010) sin naturtypekartlegging, med ganske fyldig beskrivelse og dokumentasjon av flere krevende og dels truede arter, som randprikklav (VU), stortrollurt (VU), alm (VU) og ametystkantarell (NT). Her har det i tillegg vært flere andre i ettertid, ikke minst en moseekspedisjon (dvs etter at kalkskogskartlegginga ble utført!) med mange deltakere, deriblant Torbjørn Høitomt, som resulterte i funn av bl.a. havmose (VU), kuleknollvrangmose (NT) og pyslommemose (NT). Denne videreføres derfor.

2 Beliggenhet Området ligger vest for Vikadal på østsiden av Sandeidfjorden, og omfatter deler av et nes som stikker ut i fjorden, under et fjellparti (Hestanipen). Naturgrunnlag Topografi Avgrenset forvaltningsområde består av nedre deler av fjellsida, med det litt flatere partiet i nedkant. Det ligger bl.a. en del store steinblokker her, samt at det nok presses fram litt vannsig fra undergrunnen. Geologi Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer, mens det går et bånd med vesentlig mer kalkfattig dioritt like på nedsiden. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Hele områder vurderes å høre til klart oseanisk vegetasjonsseksjon og boreonemoral sone. Klima De store steinblokkene, kombinert med opp-presset grunnvann, samt helst også litt skjerming mot sørvest av en lav knaus og noe flatere parti, gjør at det sannsynligvis er forholdvis høy luftfuktighet innenfor de nedre delene av området, og disse arealene kan også ut fra flere artsfunn betegnes som en rik boreonemoral regnskog. Økologisk variasjon Både gradientene fra bratt liside til flatere terreng og innslaget av grov blokkmark gir grunnlag for relativt høy miljøvariasjon her. Det er samtidig en spennvidde i brukintensitet, der sørligste deler beites av villsau, mens nordre deler ikke inngår i noe beiteområde for tiden. Vegetasjon og treslagsfordeling Området har for det meste varmekjær høgstaudeskog, dvs en rik edellauvskog. I sør er det også et par felt med såpass mye vannsig at de kan betegnes som varmekjær kildelauvskog. Partier av de bratte lisidene er mer veldrenerte og går nok over i lågurtmark. Bergveggene er til dels nokså kalkrike. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Solberg. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Solberg nord Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A Areal: 56daa Innledning: Skildringa er i fyrste rekkje gjort med grunnlag i feltarbeid i samband med innsamling av data til ei mastergradsoppgåve om naturtypekartlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette feltarbeidet vart gjort og skildringa skriven av Eydis Dalen, sjå Dalen (2010). Dette er no supplert av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, med grunnlag i eige feltarbeid Sistnevnte undersøking vart gjort på oppdrag frå Miljødirektoratet, som del av deira kalkskogsprosjekt. Ut over desse kjeldene så har også Lars Dalen oppsøkt området nokre gonger i ettertid, samt at ein tur så nyleg som av ei gruppe moseinteresserte fagfolk (Lars Dalen, Per Fadnes, Torbjørn Høitomt, Asbjørn Erdal, Rolf Meling, Alf Harry Øygarden, Anders Lundberg, Asbjørn Knutsen) førte til ytterlegare ei rad interessante funn. Raudlistestatus for artar følgjer raudlista frå Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg på oversida av hovudvegen rett før ein kjem til Vikedal. Berggrunnen i området er hovudsakleg kvartsdioritt, fyllitt og glimmerskifer (NGU 2010). Lausmassane består av tynt morenemateriale, eit ganske stort området består av skredmateriale og ein finn også ei randmorene langs undersida av Hestanipen (NGU 2010). Området ligg i sørboreal til boreonemoral vegetasjonssone, og klart oseanisk seksjon (O2) (Moen et al. 1998). Lokaliteten vart noko redusert i areal etter feltarbeidet i 2015, helst som følgje av betre kartverktøy, men også fordi dei nedre delane av lia ikkje vart vurdert å vere rike nok til å kunne reknast som edellauvskog. I nord er det dels grense mot eit steinbrot og i sør mot kulturmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Samansett område med edellauvskog, store blokker (blokkmark), og berg- og rasmark. Stort område som strekk seg langs hovudvegen mot Vikedal (føljer geologisk berggrunn). Mosaikk av store blokker og edellauvskog saman med det fuktige klimaet her, gjer at ein får eit flott regnskogsmiljø. Rik edellauvskog der viktigaste vegetsjonstype er svartor-ask utforming (D6b) (Fremstad 1997). I tillegg er alm eit vanleg treslag i lokaliteten. Vurderingane etter feltarbeidet i 2015 er ikkje vesentleg endra frå dette: Dette bør kunne reknast som ein rik boreonemoral regnskog, samtidig som det også er ein rik edellauvskog med mykje høgstaudeog dels litt lågurtvegetasjon i feltsjiktet. I tillegg kjem små parti med varmekjær kjeldelauvskog (neppe meir enn 5%). Bergveggane er litt kalkrike. Arealfordeling regnskog og rik edellauvskog (60% og 100%), samt i tillegg 30% gammal edellauvskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Store delar av arealet er i bruk som beiteareal. Kan sjå ut til at det har vore beita over lang tid. Mange artar er knytt til edellauvskogs- og regnskogsmiljø fordi det ofte er rikt jordsmonn og gunstige forhold for flora og fauna. Store, gamle tre og svært mosekledde bergvegger tyder på lang kontinuitet og gode habitat for mose, lav, insekt og karplanter. Under feltarbeidet i 2015 vart det registrert at det var ein del beite av villsau i sørlege del. Til dels grove edellauvtre i den delen, utan at det vart registrert styve lauvtre her. Artsmangfold: Karplanter/treslag: bergasal, hårsveve, bergflette, bergfrue, bergskrinneblom, broddtelg, moskusurt, murburkne, liljekonvall, brunrot, myske, skogstjerneblom, skogvikke, nyresoleie, rosenrot, sanikel, skjelrot, kratthumleblom, smørbukk, junkerbregne, fingerstorr,

3 olavsskjegg, prikkperikum, temynte, vårmarihand, raggtelg, kranskonvall, kransmynte, kusymre, slakkstorr, skogsvinerot, hassel, hengeaks, hundekveke, lodnefaks, lodnerublom, lundgrønaks, maigull, skogfredlaus (NT), trollurt, mellomtrollurt, stortrollurt (VU), kystmaigull, skogstorr, maurarve, kristtorn, ramslauk, lind, svartor, platanlønn, alm (VU) og ask (VU). Ho nemner også ametystkantarell, randprikklav (VU), storstylte, rund porelav, revemose, kystnever, dronningmose og lungenever. Dei fleste artane vart attfunne i september 2015, m.a. stortrollurt. I tillegg kan nemnast funn avmaurarve, filtkonglys, lind, falkbregne og skogsvingel frå den turen. Av lav vart også randprikklav attfunne, samt at det i tillegg vart registrert kystprikklav (VU - mykje på ein bergvegg), kystblåfiltlav (NT), vanleg blåfiltlav og bleik kraterlav (VU). Ask er kanskje vanlegaste treslag, men i parti er det også mykje svartor, medan det er lite lind og alm finst berre spreidd. Under moseekspedisjonen i oktober 2015 vart m.a. artane havmose (VU), kuleknollvrangmose (NT) pyslommemose (NT), kysttettemose, kalktuffmose, holeblygmose, bueblygmose og spindelmose funne her. For øvrig fann Lars Dalen i 2014 artar som vårmarihand og kalkraggmose. Fremmede arter: Dalen (2010) nemner akeleie og platanlønn herifrå. Del av helhetlig landskap: Eit unikt landskap med eit stort potensiale og stor artsrikdom. Bitt saman dei to andre lokalitetane på Opsal, og vert dermed ein stor lokalitet. Unikt område med store blokker, fuktig rik edellauvskog og tendensar til regnskogsmiljø. Verdivurdering: Dalen (2010): Lokaliteten får verdien A (svært viktig) fordi både edellauvskog og blokkmark er to truga naturtypar, og difor viktige. I tillegg er det 3 artar på raudlista av høg verdi. Lokaliteten syner også kontinuitetspreg. Klimaet gjer dette til eit flott regnskogmiljø med mange flotte habitat for mellom anna sjeldan mose og lav, og karplanter. Dette er også eit av dei få store, samanhengande områda med så stor artsdiversitet og kvalitet ein har i kommunen. Første funn av randprikklav, i tidlegare Vindafjord kommune, gjer dette til eit interessant område. Stort potensiale for å finna fleire sjeldne artar her. Verdsettinga vert oppretthalde i 2015, og den oppnår denne verdien både som rik edellauvskog og som regnskog. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør handterast slik den vert i dag og beitinga bør fortsetja. Beitinga er positivt med tanke på attgroing og landskapspleie. Artsmangfold Dominerende treslag er trolig ask (VU), men det er også en del svartor her. I tillegg varmekjære arter som alm (VU), lind og bergasal, hassel, kristtorn, samt boreale treslag som bjørk, rogn og selje. Feltsjiktet er frodig, men en rekke edellauvskogsarter, inkludert stortrollurt (VU), skogfredløs (NT), falkbregne, junkerbregne, skjellrot, ramsløk, skogsvingel, lundgrønnaks, moskusurt, vårmarihand, myske, maigull, kystmaigull, skogstarr og mellomtrollurt. Området har samtidig en ganske rik moseflora, med flere til dels kalkkrevende, sjeldne og rødlistede arter som havmose (VU), kuleknollvrangmose (NT), pyslommemose (NT), spindelmose, kalktuffmose, kalkraggmose, kysttettemose, holeblygmose og bueblygmose. Av lav forekommer flere krevende arter i lungenever-samfunnet, inkludert regnskogsartene kystprikklav (VU), randprikklav (VU) og kystblåfiltlav (NT), samt rund porelav (som nå er splittet i tre arter, der det er ukjent hvilken eller hvilke som opptrer her) og kystnever. I tillegg forekomst av bleik kraterlav (VU) og sannsynligvis Opegrapha vermicellifera (VU), som er knyttet til gamle edellauvtrær. Av sopp er ametystkantarell funnet, en sjelden og krevende, tidligere rødlistet edellauvskogsart. Det er potensial for flere krevende marklevende sopp i området. Av fremmede arter så forekommer litt platanlønn i skogen, samt at akeleie er påvist der. Platanlønn finnes også nær vegen i nedkant, der det i tillegg ble gjort flere funn av forvillede mispler (sannsynligvis bulkmispel). Tabell: Artsfunn i Solberg. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Allium ursinum ramsløk 1 Arctium minus småborre 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 1 Carex remota slakkstarr 1 Carex sylvatica skogstarr 1 Chrysosplenium oppositifolium kystmaigull 1 Circaea intermedia mellomtrollurt 1 Circaea lutetiana stortrollurt VU 1 Fraxinus excelsior ask VU 1 Galium odoratum myske 1 Lathraea squamaria skjellrot 1 Lysimachia nemorum skogfredløs NT 1 Moehringia trinervia maurarve 1 Orchis mascula vårmarihand 1 Polystichum aculeatum falkbregne 1 Polystichum braunii junkerbregne 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Primula vulgaris kusymre 1 Sanicula europaea sanikel 1 Stachys sylvatica skogsvinerot 1 Tilia cordata lind 1 Ulmus glabra alm VU 1 Verbascum thapsus filtkongslys 1 Karplanter (Norge) Drymochloa sylvatica skogsvingel 1 Lav Gyalecta flotowii bleik kraterlav VU 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria virens kystnever 1 Opegrapha vermicellifera VU Pectenia atlantica kystblåfiltlav NT 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Pseudocyphellaria intricata randprikklav VU 1 Pseudocyphellaria norvegica kystprikklav VU 1 Sticta fuliginosa rund porelav 1 Moser Bryum subapiculatum kuleknollvrangmose NT 1 Cololejeunea calcarea spindelmose 1 Conardia compacta havmose VU 1 Fissidens gracilifolius pyslommemose NT 1 Metzgeria conjugata kystband 1 Molendoa warburgii kysttettemose 1 Neckera crispa krusfellmose 1 Palustriella commutata kalktuffmose 1 Seligeria donniana holeblygmose 1 Seligeria recurvata bueblygmose 1 Sopper Cantharellus amethysteus ametystkantarell 1 Avgrensing og arrondering Foreslått forvaltningsområde er noe redusert i forhold til undersøkelsesområdet. Partiene på nedsiden av vegen og helt inntil vegen vurderes som mindre relevant særlig fordi de er preget av inngrepene knyttet til vegen, men også fordi det for det meste er fattigere vegetasjon der. For øvrig utgjør forvaltningsområdet et nokså greit arrondert areal i ei liside med tilhørende flatere partier i nedkant. Inngrep rett på nordsiden har trolig redusert optimal avgrensning der noe. I sør ligger derimot et kulturlandskapsområde av høy verdi (se Dalen 2010), som dette forvaltningsområdet absolutt bør ses og forvaltes i nær sammenheng med. Vurdering og verdisetting Solberg er et lite, men svært frodig skogsmiljø som ligger under noen høye fjellsider (Hestanipa) på ganske rik berggrunn. Selv om området er lite, er det nokså variert, med både bratte lisider, slakere partier og grov blokkmark. I tillegg gir noe variasjon i beitetrykk (deler beites av villsau, andre deler ikke) også noe spennvidde. Området er frodig, artsrikt og har høye konsentrasjoner av sjeldne og kravfulle arter. Hittil er 12 rødlistearter påvist, og det er et klart potensial for flere. Artene tilhører samtidig ulike organismegrupper og har en del økologisk spennvidde. Et kjerneområde av høy verdi dekker mye av forvaltningsområdet. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker området opp mangler knyttet til både regnskog, oseanisk alm/askeskog og dels varmekjær kildelauvskog. Det gis derfor her 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Det er samtidig viktig å se området i sammenheng med kulturmark av høy verdi som ligger inntil sørkanten.

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Solberg. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Solberg nord ** *? * ** *** *** *** *** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** * 0 0 * *** *** *** *** *** * ** 3 Referanser Dalen, E Naturtypekartlegging i Vindafjord kommune. UMB, inst. naturforv. Masteroppgave, 100 s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

6 Solberg (Vindafjord, Rogaland). Areal 135daa, poeng Hestanipen 1 Oppsalsholmen Vindafjord Dal mN R0 Solberg Kvernavika Oppsalsneset Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

7 Bilder fra området Solberg Berghammer i nord med alm og skogsvingel. Foto: Geir Gaarder Frisk mark i nordre del. Foto: Geir Gaarder Bergvegg med kystprikklav (VU) og lungenever. Foto: Geir Gaarder Frodig miljø i søndre del. Foto: Geir Gaarder