4/04. Tema: Tobakksskadeloven FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Over all forventning s. 8. Hvordan skal Røykeloven evalueres? s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4/04. Tema: Tobakksskadeloven FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Over all forventning s. 8. Hvordan skal Røykeloven evalueres? s."

Transkript

1 Miljø & helse FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 4/04 Årgang 23 Over all forventning s. 8 Hvordan skal Røykeloven evalueres? s. 8 Røykeloven fem måneder etter s. 12 F O R U M F O R MILJØ OG HELSE -et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

2 2 Eksempler på utendørs tilpasninger til Tobakksskadeloven på serveringssteder i Bergen: Bergen kommune sin erfaring med den nye Tobakksskadeloven Av Henning Gøhtesen, Helsevernetaten, Bergen kommune Bergen kommune opprettet 1. april 2004 Helsevernetaten bestående av miljørettet helsevern, samfunnsmedisin og smittevern. Det er denne etaten som bl.a. er satt til å føre tilsyn med Tobakkskadeloven i Bergen kommune, og det er delegert myndighet til og med vedtak om retting, mens Byrådet har siste avgjørelse i forhold til eventuelle tvangsmulkter. FORBEREDELSER FØR 1. JUNI 2004 I perioden før den nye loven trådte i kraft prøvde vi å tilegne oss mest mulig kunnskap rundt lovendringen, og vi deltok bl.a. på den nasjonale tobakkskonferansen i Oslo 19 april. Vi gjorde også en del vurderinger og undersøkeleser for å se på hvor det kunne oppstå problemer, og vi vurderte det til at de største utfordringene ville komme i forhold til uteservering. Vi mente at det ville være fornuftig å trekke opp noen Forvalterne av Tobakksskadeloven i Helsevernetaten i Bergen, fra venstre: Arild Jensen, Olav Solheim, Sonja M. Skotheim, Elin Borgen og Henning Gøhtesen.

3 3 retningslinjer, slik at det ble forutsigbarhet for bransjen på hva som kan regnes for å være uteservering og ikke minst for å oppnå konkurranselikhet samt for vår egen del i forhold til å tilstrebe lik saksbehandling. Retningslinjene er som følger: Hele vegger er ikke tillatt, kun tak. Dersom man har tekniske innretning er som markiser o.l, skal disse ha en sperre montert slik at de ikke kan kjøres nedover og danne vegg der taket slutter. Serveringssteder som har uteservering skal ha dørene inn til lokalet lukket slik at røyk ikke siver inn. Det skal være åpent på minst tre veggflater fra bordhøyde og opp til tak, dvs normal takhøyde. Retningslinjene ble trukket opp for å sikre at eventuell overbygning eller liknende er av en slik karakter at området får utlufting tilsvarende utendørs områder samt for å oppnå lovens formål om vern mot passiv røyking. Disse retningslinjene ble diskutert med bransjen på flere fellesmøter vi hadde hvor også Arbeidstilsynet deltok. Vi har også lagt de frem for våre medisinsk faglige rådgivere på Helsevernetaten, Fylkeslegen i Hordaland samt Sosial- og helsedirektoratet.tilbakemeldingene var at dette hørtes fornuftig ut, og at de var helt i tråd med det som var ment i loven. I forbindelse med forberedelsene før 1. juni hadde vi også en rekke møter med Arbeidstilsynet der vi utvekslet meninger og vurderinger i forhold til den nye loven for å prøve å samkjøre en felles tilsynstrategi og oppfatning av lovverket. Vi har også deltatt på 3 bransjetreff der det ble lagt opp med dialog med servering/ hotell bransjen. GJENNOMFØRING AV TILSYN FRA 1-4. JUNI Vi er totalt 5 personer på Helsevernetaten som har vært ute på tilsyn de første dagene etter at loven trådte i kraft. Vi valgte å dele oss i grupper med to personer på hver, og gjennomførte uanmeldte inspeksjoner både dag-, kvelds- og nattetid. Alle serveringsstedene ble ved befaring utlevert et infoskriv fra Helsevernetaten vedrørende lovendringen samt informasjonsskriv fra Sosial- og helsedirektoratet. Vi vektla at virksomheten hadde en tilfredsstillende internkontroll, at man hadde merket toltalforbudet, at det ikke ble røkt i lokalene og at eventuelt uteserveringssted samsvarte med retningslinjene for uteservering.vi gjennomførte totalt 105 tilsyn i Bergen fra juni, og resultatene totalt sett var bra. Tilsynet viste at alle serveringsstedene overholdt totalforbudet om røyking inne i lokalene.videre ble det avdekket at 50 av serveringsstedene manglet tilfredsstillende merking ved inngangen til lokalene, mens 6 av virksomhetene hadde manglende internkontroll i forhold til rutiner for overholdelse av loven. 13 av serveringsstedene hadde ikke oppfulgt kriteriene for uteserveringssted. Selv om det var en del av virksomhetene som ved første inspeksjon ikke hadde fått på plass merkingen, så ble dette enten rettet umiddelbart eller så har vi stort sett fått tilbakemelding om at dette er nå er tilfredsstillende rettet. Videre var det for de fleste av serveringsstedene som ikke oppfulgte kriteriene for utservering kun små avvik som ble rettet på stedet, slik at det bare var totalt fire uteserveringssteder som måtte gjøre bygningsmessige tiltak. Disse fire bar tydelig preg av å være et lokale, da de hadde hele vegger, overbygde tak og varmeovner. Vi har i forbindelse med saksbehandling/tilsyn ved disse uteserveringsstedene hatt et nyttig samarbeid med Arbeidstilsynet. I Bergen har innføringen av den nye Tobakkskadeloven fått stor presseomtale, og dette har bidratt til at både bransjen selv og publikum har blitt gjort oppmerksom på endringen i lovverket fra 1.juni.Dette har derfor vært en positiv faktor som har satt mye fokus på den nye loven. Bergen kommune har 6 omegnskommuner som kjøper miljørettet helsevern tjenester av Bergen kommune, og det har i løpet av august måned blitt gjennomført tilsyn i 4 av disse kommunene. Resultatene fra disse inspeksjonene har også stort sett vært bra. HELSEVERNETATEN SITT ARBEID HØSTEN 2004 Vi har på bakgrunn av de gode resultatene ved første tilsynsrunde ikke sett behovet for å bruke mye ressurser på tilsyn utover høsten 2004, men vi har gjennomført inspeksjoner på bakgrunn av eventuelle klager, noe det har vært veldig lite av. Vi har riktignok diskutert om vi skal foreta en ny tilsynsrunde nå før jul, for å se om vinteren med kaldt og dårlig vær har bidratt til flere avvik. Selv om vi ikke har foretatt inspeksjoner kvelds- og nattetid i høst, så har det vært en del arbeid i forhold til forespørsel om oppretting av røykerom /tv-stuer på hoteller samt ulike type løsninger i forbindelse med røykerom i eller i nærheten av restauranter. Bransjen har også bygget flere uteserveringssteder i tilknytning til restaurantene, og vi har derfor bidratt med en del veiledning i forhold til dette. Videre har vi fått en del forespørsler angående røyking i selskapslokaler samt bingolokaler. OPPSUMMERING/KONKLUSJON Helsevernetaten har beregnet sitt ressursbruk til 24 dagsverk i forbindelse med innføringen av den nye tobakkskadeloven. Vi har mottatt positive henvendelser fra publikum som opplever byens utesteder mer attraktive etter røykeforbudet. Med unntak av noen få brune restauranter er det gitt uttrykk for at omsetningen på serveringsstedene har økt etter 1.juni. Vi er derfor av den oppfatning at gjennomføringen av den nye tobakkskadeloven har gått forbausende bra i Bergen. Publikum er blitt sikret tilgang til røykfrie serveringssteder samtidig med at bransjen er blitt gitt like konkurransevilkår. Enkelte røykere opplever likevel endringen som en redusert frihet og hygge med restaurantbesøket. Og denne siden kan bli mer merkbar utover vinteren. Helsevernetaten har tilstrebet å bidra til en introduksjon av den nye Tobakksskadeloven på en måte som ivaretar lovens formål, samtidig som bransjen gis konkurranselikhet, samt rom og mulighet for å gjennomføre nødvendige endringer uten for store ulemper.

4 4 Røykfrie serveringssteder kort om endringene i tobakksskadeloven 6 Fra tobakk.no Lovendringen i tobakksskadeloven som trådte i kraft fra 1. juni 2004, innebærer at landets serveringssteder fra dette tidspunktet skal være røykfrie. Endringen gjelder lovens 6 om vern mot passiv røyking, og innebærer også opphevelse av forskrift 15. desember 1995 nr. 990 om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. (restaurantforskriften). BAKGRUNN FOR LOVENDRINGEN Hovedbegrunnelsen bak lovendringen er et bedret arbeidsmiljø for ansatte i serveringsbransjen. De har i de femten årene som har gått siden røykeloven ble innført i 1988 ikke hatt det samme vernet mot passiv røyking på arbeidsplassen som andre arbeidstakere. Restaurantforskriften har vært svært vanskelig å etterleve. Dette har bl.a. sammenheng med at den forutsatte at i ett og samme lokale skulle halvparten av lokalet være røykfritt. HVA INNEBÆRER RØYKEFORBUDET? Lovendringen gjelder for steder som serverer mat eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang.på slike steder er det ikke tillatt å røyke. Loven åpner heller ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene. Uteservering er imidlertid ikke omfattet av regelverket. Det går likevel en grense mellom uteservering med overbygg, lé-vegger osv, og det som må defineres som et lokale etter loven. Formålet med reglene er å beskytte mot passiv røyking. Dersom overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utlufting tilsvarende utendørs områder, vil dette være et argument for at loven gjelder. Konkrete saker vil fremdeles måtte avgjøres av den lokale tilsynsmyndighet; kommunen i forhold til publikum og Arbeidstilsynet i forhold til de ansatte. I de nye lovendringene er det fortsatt krav til at serveringsstedet skal føre internkontroll. I internkontrollrutinene skal det være opplysninger om hvor det skal plasseres skilt om at røyking er forbudt, og en beskrivelse av hva som skal gjøres dersom det oppdages at noen gjester bryter røykeforbudet. Det er fortsatt eier eller den som disponerer lokalene som har ansvar for at bestemmelsene blir overholdt. Tilsynsmyndighetene har sanksjonsmulighetene etter kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven som virkemidler ved overtredelse av tobakksskadeloven 6. Dette innebærer at de blant annet kan pålegge retting og fastsette tvangsmulkt ved manglende retting. Sanksjonene retter seg mot eier eller den som disponerer lokalene, siden de har ansvaret for at reglene overholdes. Ved brudd på tobakksskadelovens bestemmelser generelt, kan det ilegges bøter, jf.tobakksskadeloven 10. Dette er heller ikke en ny sanksjon og medfører derfor ingen endring fra tidligere. I motsetning til de øvrige sanksjonsmulighetene, håndheves denne straffebestemmelsen av politiet og påtalemyndighetene.

5 5 Miljø& helse Leder -et tidskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet.tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A.Aschjem Redaksjonsgruppe: Sonja Bjørknes Janne Brovold Kjetil Furuberg Roy W. Norborg Ingun Th. Østlie Utgiver: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO Telefon Telefax E-post: Produksjon/trykk: Creato Media AS Nu går alt så meget bedre Miljø & helse tar i dette nummeret for seg erfaringer etter innføringen av røykfrie serveringssteder. Vi har innhentet kommentarer fra direktoratet, ulike kommuner og organisasjoner. Noen konklusjon er det for tidlig å gi. Først må vinteren sette sitt preg på landet og kloke hoder fordøye statistikker. Imidlertid ser man noen generelle trekk som det er verdt å påpeke. Kontroll fra kommunene utføres i stor grad sammen med skjenkekontrollen. Dette er en hensiktsmessig og effektiv måte å få gjennomført kontrollene på. Samarbeid med Arbeidstilsyn varierer fra oversendelse av kontrollrapporter til å gå felles tilsyn. Uteservering er kommet for å bli også på hustrige høstkvelder. Ensartet håndtering av krav til utforming og plassering er en utfordring for tilsynsmyndighetene. Det finnes mange kreative sjeler i bransjen. Støy fra musikkanlegg og et økt antall personer som befinner seg utendørs ved serveringsstedene, gir flere klager fra berørte naboer. Kommunene må også ta med dette i betraktning når de tillater uteservering. Utfra de innsendte artiklene fremgår det at røyking på serveringssteder forekommer i svært liten grad. Brudd på loven begrenser seg til manglende merking. I den senere tid har røykeklubber igjen kommet i fokus. Elverum kommune redegjør for sin håndtering av en slik sak. Tostrupkjelleren i Oslo har også kommet i søkelyset i en liknende sak. Innføringen av røykfrie serveringssteder har gått knirkefritt. Det er ingen større skjær i sjøen som skulle tilsi at dette ikke fortsetter. Men det forutsetter innsats fra tilsynsmyndighetene for å føre en ensartet forvaltning i forhold til uteservering, hindre konkurransevridning ved å gjennomføre tilstrekkelig tilsyn og håndtere såkalte røykeklubber. Responsen fra ansatte i bransjen og publikum har vært meget god. Ansatte rapporter om bedre arbeidsmiljø og en lettere hverdag på jobben. Også de som røyker er glad for å kunne gå hjem fra byen uten å måtte stinke gammel røyk. Til slutt må vi ønske velkommen ut i høstmørket alle de som har så alvorlige luftveisproblemer at røyken tidligere stengte døra til utestedene. Kjetil Furuberg ISBN Frist for stoff til neste nr: 10. februar 2005 FRA INNHOLDET: Begrenset adgang til dispensasjon s. 6 Vi spør Sosial- og helsedirektoratet svarer s. 7 Vedtak om å følge vedtak? s. 22 Epidemiologi, registrering og forebygging av ulykker s. 25 Urbanisering og helse s. 31

6 6 Begrenset adgang til dispensasjon Fra tobakk.no Den siste tiden har det vært mange spørsmål knyttet til adgangen til å gi dispensasjon fra røykeforbudet på serveringssteder. Dette er regulert i Tobakksskadeloven 6 tiende ledd som lyder: "Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved." Det er tilsynsmyndighetene (kommunen og arbeidstilsynet) som kan gi dispensasjon fra forbudet. Bestemmelsen om mulighet for å gi dispensasjon har vært en del av 6 siden Dispensasjon gjelder ikke bare for serveringssteder, men også generelt i forhold til lokaler der allmennheten har adgang eller arbeidslokaler. Forarbeidene til lovendringen om røykfrie serveringssteder presiserer at regelen bare gir adgang til dispensasjon i særlige tilfeller der det vil virke sterkt urimelig å følge hovedregelen. Dette innebærer at dispensasjonsadgangen er en sikkerhetsventil som ikke kan brukes til å undergrave hovedregelen ved å gi generelle dispensasjoner til noen serveringssteder. Et viktig hensyn er at lovendringen skal gi like konkurransevilkår for næringen, slik at spesielle dispensasjoner kun skal innvilges unntaksvis. Seniorinspektør Frode Vatne i Direktoratet for Arbeidstilsynet uttaler: I utgangspunktet skal det overhodet ikke gis dispensasjon fra røykeforbudet innendørs i restauranter. Kun i helt spesielle tilfeller kan dispensasjon gis, fare for arbeidsplasser er ikke et godt nok argument. Som en hovedregel skal det ikke gis dispensasjon, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosial- og helsedirektoratet. Det kan ikke gis generelle dispensasjoner siden dette vil undergrave lovens intensjon. Det er også viktig å huske på at hovedformålet med loven er å gi alle rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Hensynet til de ansatte må derfor veie tungt, sier Huseby. Forarbeidene til lovendringen presiserer at dette hensynet er mer tungtveiende enn eventuelle negative økonomiske konsekvenser for næringen. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for bransjen. Erfaringer fra blant annet New York gir ikke grunn til å forvente en økonomisk nedgang for bransjen sett under ett.! Enda flere er positive til røykfrie serveringssteder Pressemelding fra Sosial- og helsedirektoratet En ny undersøkelse, gjennomført av Norsk Statistikk for Sosial- og helsedirektoratet, viser at enda flere er positive eller nøytrale til innføringen av røykeforbud på serveringssteder nå enn før innføringen av røykeforbudet på serveringssteder 1. juni. 79 prosent er positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder, en økning fra 71 prosent i tilsvarende undersøkelse i mars i år. Undersøkelsen er gjennomført i uke 43, og tyder på at de aller fleste går ut akkurat like mye som før innføringen av røykeforbud på serveringssteder.79 % sier røykeloven ikke har påvirket deres utelivsvaner. 13% oppgir at de går ut sjeldnere, 8% sier de går ut oftere. Undersøkelsen viser at det er et klart misforhold mellom det folk sier de selv gjør, og det de tror om befolkningen generelt. På spørsmål om hva de tror generelt om folks utelivsvaner, sier nemlig hele 49 % at de tror færre går ut, mens 11 % sier de tror flere går ut. - Undersøkelsen tyder på at folk faktisk går ut omtrent like mye som før, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosialog helsedirektoratet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 27. oktober statistikk for antall åpnede konkurser i 3.kvartal 2004,og nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 3 kvartal Disse tallene peker i samme retning som undersøkelsen Norsk Statistikk har gjort for Sosial- og helsedirektoratet. SSB-statistikken viser at situasjonen for hotell- og restaurantbransjen med hensyn til sysselsetting og antall åpnede konkurser er stabil. Konkursstatistikken viser at det ble åpnet 110 konkurser i hotell- og restaurantvirksomhet i 3. kvartal i år, mot 105 i samme kvartal i fjor (se tabell 3 Arbeidskraftundersøkelsen viser at sysselsettingen i hotell- og restaurantnæringen økte fra 2. kvartal til 3. kvartal 2004, og at den i årets 3. kvartal er like høy som i 3. kvartal 2003 (se tabell html). Du finner tallmaterialet for Norsk Statistikk-undersøkelsen til høyre.

7 7 Vi spør Sosial- og helsedirektoratet svarer Av Sonja Bjørknes Vi stilte jurist Vera Visli i Sosial- og helsedirektoratet noen spørsmål vedr. Røykeloven, der forventningene om kommunenes evne til tolking muligens kan være noe høye. Visli noterte og ville ringe tilbake, men pga. sykdom fikk vi svar fra en av direktoratets rådgivere, Øystein Tveite: 1. I hvilken grad må man forvente at kravet om å unngå konkurransevridning skal overholdes/forvaltes av kommunen? Som regel er jo myndigheten delegert til kommunelegen, som først og fremst har tradisjon for ål la helsemessige aspekter styre når hun skal avgjøre alvorlighetsgrad og ev. fortgang i saken? - Dette er et spørsmål av politisk art, og det vil være opp til den enkelte kommune i hvilken grad en vil vektlegge konkurransevridningsaspektet. 2. Kan hoteller ha felles røykerom etter 6, 2. ledd? De er jo som regel også serveringssteder? - Ja, så fremt røykerommet ikke ligger i tilknytning til serveringsstedet (restaurant, bar osv). Selv om hotellet er å anse som serveringssted, fungerer det også som hjemmet til de som bor der så lenge de oppholder seg der, og derfor er det lov å ha felles røykerom. Men kan et slikt røykerom benyttes ved avholding av f.eks julebord på hotell (der det jo først og fremst er hotellet i kraft av serveringssted man benytter seg av) - Ja. Det er opp til hotellet å avgjøre om alle hotellets gjester, også de som ikke overnatter, har adgang til røykerommet eller ikke. 3. Selskapslokaler (grendehus, idrettslagshus osv), generelt ved utleie: Dersom en leier et slikt lokale til privat fest der en bestiller mat fra cateringfirma (altså ingen som jobber i forb. med servering), kan en da under arrangementet røyke i hele lokalet som om det var i et privat hjem, eller vil dette komme i konflikt med idrettslagets senere bruk av rommet som røykfritt (fordi det kan henge igjen røykelukt der)? - Rom som allmennheten har adgang til ellers, skal være røykfrie alltid. Man kan altså ikke røyke der èn dag og kalle rommet røykfritt den neste. Men dersom lokalene (la oss si et klubbhus for det lokale idrettslaget) har opprettet et eget røykerom i forbindelse med sin daglige bruk (jf. 6, 2. ledd), kan festens deltakere benytte seg av dette? - Så lenge det serveres/spises og drikkes er det å anse som et serveringssted - og da kan et evt røykerom ikke benyttes 4. Når det gjelder private klubber, hva skal en bruke som rettesnor vedr. a) krav om at allmennheten ikke har adgang, og b) antall medlemmer - I et av forarbeidene til Røykeloven står det at å opprette private klubber ikke skal kunne være en måte å omgås røykeloven på. Likevel skal en holde utenom virksomhet som skjer i hjemmet til folk, og liknende privat virksomhet. Det skal være av svært privat karakter, og de fleste skal være utelukket fra virksomheten.

8 8 Over all forventning Av Sosial- og helsedirektoratet Hvordan Røyke Av Karl Erik Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) har hatt et overordnet informasjonsansvar i forbindelse med lovendringen om røykfrie serveringssteder.samtlige serveringssteder og alle de kommunale tilsynene har mottatt to informasjonspakker med informasjon om bakgrunnen for loven, og hva den vil innebære i praksis. Gjennom en større massemediekampanje har direktoratet forsøkt å øke forståelsen for de ansatte i bransjen. Budskapet i kampanjen var at Alle har rett til en røykfri arbeidsplass. - Det var dette som var hovedargumentet for lovendringen, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Shdir. Det var derfor naturlig å fokusere på dette i informasjonsarbeidet. Hun mener informasjonsarbeidet var avgjørende for at det har gått såpass greit. Folk i bransjen var særlig bekymret for hvordan dette skulle løses i praksis. De var også bekymret for om dette kom til å slå negativt ut for inntjeningen. Heldigvis kunne vi vise til gode erfaringer fra New York og en del andre steder som hadde gjennomført liknende lovendringer tidligere. Og det har gått overraskende greit. Det har vært svært få rapporter om åpenbare lovbrudd. Bransjen har i liten grad rapportert om problemer med å håndheve loven. Serveringsbransjen har håndtert denne overgangen på en utrolig profesjonell måte, sier Huseby. Og folk flest oppfører seg veldig ordentlig. Fra 1. juni klokka gikk folk ut for å røyke, som om det var den naturligste ting i verden. Vi tror folk opplever at dette er en rimelig lov som beskytter de ansatte. En ny undersøkelse viser at oppslutningen om loven øker.i oktober var det 79 prosent som var positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder. Det tilsvarende tallet i mars var 71. Hele 80 prosent oppgir at de går ut like mye som før. 13 prosent går ut mindre og 8 prosent går ut mer. Tall fra Arbeidsmarkedsetaten viser små endringer i sysselsettingen. Det ser med andre ord ut som om økonomien i bransjen er stabil. - Vi vet at enkelte steder går noe dårligere enn før 1. juni.vi vet også at andre opplever økende omsetning. Erfaringene fra blant annet New York tyder på at dette sannsynligvis vil stabilisere seg etter en viss tid. Der har sysselsettingen og omsetningen stabilisert seg på et like høyt eller høyere nivå enn før lovendringen. Avdelingsdirektør Kari Huseby i Shdir I. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Fra skattemyndighetene vil det bli innhentet data over omsetning på serveringsstedene før og etter lovendringen. Videre vil sysselsettingsstatistikken og data fra konkursregisteret bli fulgt nøye. Utover disse objektive målene for Røykelovens økonomiske virkninger, vil det bli innhentet subjektive rapporteringer om endret besøksfrekvens både fra publikum og fra de ansatte i serveringsbransjen. Målinger som SIRUS analyserte før lovendringen indikerte at publikum ikke trodde Røykeloven ville komme til å affisere deres pub-, bar- og restaurantvaner i særlig grad. En ny undersøkelse fem måneder etter Røykeloven viser at publikum i stor grad har fulgt sine intensjoner. II. HÅNDHEVINGSPROBLEMER OG ETTERLEVELSE Undersøkelser før lovendringen viste at både publikum og ansatte i serveringsbransjen hadde sterke intensjoner om å innrette seg etter loven. Seks måneder før lovendringen trodde likevel flere enn halvparten i befolkningen at de ansatte ville komme til å få problemer med håndhevingen. Målinger foretatt umiddelbart før lovendringen kom, viste imidlertid at stadig færre trodde håndhevingen ville bli et problem. Kommende undersøkelser vil vise hvor store problemene med håndhevingen faktisk ble. Før lovendringen ble iverksatt rapporterte ca 5% av røykerne at de ville komme til å fortsette å røyke inne og trosse lovens intensjon. Halvparten av utestedene opplyste at spesielle ordninger ville bli iverksatt for å legge til rette for røyking ute.

9 9 skal oven evalueres? Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge blir observert med stor interesse i utlandet. Norge har et kaldere klima og flere røykere enn for eksempel California som innførte tiltaket i 1998, og utgangsbetingelsene er derfor vanskeligere. De gode erfaringene fra bl.a.california, Florida, Connecticut og Delaware kan ikke uten videre overføres til oss. Ønske om en egen effektevaluering ble dessuten uttrykt av flere representanter under Stortingsbehandlingen av Røykeloven.To uavhengige forskningsinstitusjoner Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen - samarbeider nå for å evaluere seks forhold omkring Røykeloven. III. EKSPONERING FOR PASSIV RØYKING Før og etter 1. juni har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartlagt lungefunksjon, eksponering for passiv røyking og nikotin-metabolitter i urin hos ca. 80 ansatte på til sammen 15 utesteder. Undersøkelsene er gjennomført på serveringssteder hvor den passive eksponeringen for tobakksrøyk antas å være størst. Her samles også inn luftprøver som måles for partikkelinnhold og nikotin. I tillegg vil HEMIL følge et utvalg på ansatte gjennom ett år. Disse vil på tre tidspunkt bli bedt om å gi opplysninger vedrørende bl.a. luftkvalitet, symptomer på eksponering for passiv røyking og jobb-trivsel. IV. NEGATIVE OG POSITIVE BI-EFFEKTER Utover eventuelle håndhevingsproblemer og omsetningssvikt kan Røykeloven også få andre negative bi-effekter. Evalueringen tar sikte på å registrere eventuelle problemer med opphopninger av røykere ute på fortauet, naboklager, bråk og avfallsproblemer. I tillegg skal det undersøkes om barer og puber har blitt en ny omsetningsarena for salg av snus. Frykt for arbeidsledighet blant de ansatte og oppfatninger om forringet inne-atmosfære er andre forhold som vil bli undersøkt i store intervjuundersøkelser. Evalueringen legges dessuten opp slik at en får kartlagt trivselsendringer blant røykere og ikkerøykere. Forhold omkring renhold på serveringsstedet og lukt i arbeidsantrekk skal også undersøkes. V. ENDRINGER I TOBAKKSBRUK Tobakksatferd blant publikum og ansatte vil kartlegges i for- og etterkant av loven. Andel røykere, intensjoner om å slutte, faktiske slutteforsøk, vellykkede slutteforsøk,røykeintensitet og eventuell overgang til bruk av snus vil være i fokus for evalueringen. Det blir foretatt egne undersøkelser blant ungdom for eventuelt å avdekke om Røykeloven har ført til mindre eksperiment-røyking. VI. HOLDNINGER Det gjøres fortløpende målinger om holdninger til Røykeloven, til passiv røyking og til tiltak for å begrense tobakksskader.mediekampanjen som informerte publikum om den forestående Røykeloven har vært gjenstand for en omfattende evaluering, og funnene er allerede trykket i en egen SIRUS-rapport. Resultatene fra den omfattende evalueringen vil i hovedsak bli publisert som vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter. I tillegg vil utvalgte deler av resultatene fortløpende offentliggjøres i en rapportserie der ambisjonen er å presentere funnene på en raskere og mer tilgjenglig form. Sosialog helsedirektoratet planlegger dessuten et seminar om effektene av Røykeloven i juni 2005 hvor mange av hovedresultatene vil bli lagt fram. For spørsmål om evalueringen kontakt forsker Karl Erik Lund ved SIRUS eller professor Leif Edvard Aarø ved HEMIL. Forsker Karl Erik Lund

10 10 Tilsyn med tobakkskadelov Av Geir Tore Aamdal, avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen er organisert sammen i en egen avdeling i Brannvesenet Sør- Rogaland IKS. Dette har gjort det enkelt å samkjøre tilsyn med røykebestemmelsene og skjenkekontrollene. Denne ordningen har vi hatt i flere år.kontroller utføres i de 11 kommunene vi utfører skjenkekontroll for: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger, Strand og Time. Skjenkekontrollørene fyller ut et rapportskjema, og dette sendes til medisinsk-faglig ansvarlig i den aktuelle kommunen, som avgjør hvordan eventuelle avvik skal behandles. Skjemaene inneholder to punkter: 1) Røykes det i lokalet, og i så fall, hvordan reagerer virksomheten på dette? 2) Er det skiltet at røyking er forbudt? Like etter at røykeforbudet ble innført satte vi i gang en intensiv informasjonsog kontrollrunde i samarbeid med Arbeidstilsynet. Samarbeidet gikk ut på at vi møttes for å bli enige om synet på regelverket, og så fordelte vi kommunene mellom oss. Det viste seg at røykeforbudet var innført på så å si alle serveringsstedene. Til og med på de bruneste pubene står nå folk utenfor og røyker. De fleste virksomhetene er positive til endringen, og ser muligheter for innsparing på vedlikehold og renhold. Andre mener at røykeforbudet har virket negativt inn på besøkstallene. Skjenkekontrollen har ført jevnlig tilsyn med virksomhetene utover sommeren og høsten.vi har nå rapporter fra til sam- Røyk ute eller er røyk ute? Av Miljøhygieniker Frank Beck,Arendal kommune Etter hvert som kuldegradene brer seg over landet vil vi nok se mange kreative løsninger på utelivsbransjens utfordring. Hvordan skaffe sine gjester lune steder for det som mange mener er en nødvendig ingrediens ved nytelse av et glass. I Arendal har vi allerede sett tendenser i form av partytelt, campingvogner og glasshus. Ikke alt er like vakkert, og langt fra alt er lov. Hvor går grensene for hva som er inne og ute? Når man lager en uteplass ved et utested slik at det både blir vegger og tak kan man knapt kalle det ute. Erfaringsmessig vil bransjen gjøre mye for å finne fikse løsninger. Etter hvert kan man se for seg riktig så lune plasser.veggene blir høyere, takene får små gardiner hengende ned langs kantene, små gjennomsiktige plastvinduer dukker opp på rekkverkene og så videre. Resultatet vil bli at Røkeloven også vil gjelde på uteplassen. Dette lukter det konflikter, riktig lange diskusjoner og masse papirarbeid av. I Arendal kommune har vi forsøkt å løse dette ved å innlede en dialog med den lokale hotell- og restaurantforeningen. Vårt budskap var: - Helseavdelingen i kommunen vil ikke akseptere lukkede løsninger - Konstruksjoner skal byggemeldes til teknisk etat - Det skal ikke sive røyk fra uteplass og inn i lokalene - Uteserveringen skal ha en utlufting tilsvarende det man har i utendørsområder Foreningen og dens medlemmer satte pris på utspillet, ikke minst fordi de mente det vil skape forutsigbarhet og rettferdighet stedene imellom. Ikke uventet ble det bedt om noen kjøreregler. Erfaringsmessig er det to forhold som er vesentlige i en slik situasjon. Det ene er å la bransjen selv komme med forslag, det andre er enkle og begripelige regler. Forslaget fra bransjen selv var å si at minst en tredjedel av veggarealet skal

11 11 ens 6 i midt-rogaland men 225 kontroller, og det har bare vært avvik i forhold til røyking ved 7 av disse. De fleste av disse avvikene gjelder forhold som er i gråsonen, det vil si røyketelt, røyk som siver inn fra uteservering etc.vi har konstatert manglende skilting ved en rekke virksomheter, men det ble valgt å ikke saksbehandle dette videre,så lenge inneområdet faktisk holdes røykfritt. Flere steder har vi til og med fått opplyst at: Det er så selvsagt at vi har det røykfritt hos oss at vi ikke ser noen grunn til å skilte om det. Det var mye oppmerksomhet i media før og etter at endringen fant sted. Etter en så bred mediedekning må være svært få som ikke har fått med seg at det nå er røykeforbud på serveringssteder.vi opplevde media som ryddige og saklige, og de var stort sett en god hjelp i å fortelle om regelverket og resultatene. Til å begynne med mottok vi en rekke henvendelser som gikk på ulike løsninger for røykerom. Det mest kreative var nok et spørsmål om folk kunne røyke i busser som skulle plasseres for dette formål utenfor utestedene, ellers var det mange forslag til løsninger som røyketelt, overbygg og så videre. Utover høsten kom fokuset mer over på resultatene, og det var gledelig å kunne meddele hvor fint det hadde gått med å innføre røykeforbudet. Nå som det er røykfritt i alle serveringssteder, ser vi at det kun er få arbeidsplasser igjen der røyk i lokalene er et problem. Det dreier seg om hotellrom og private hjem der det ytes hjemmehjelp. Når det gjelder bingovirksomheter, er ikke disse berørt av lovendringen så lenge det ikke foregår servering. I praksis har virksomhetene fått valget mellom kaffe eller røyk. Det vil si, dersom de serverer kaffe, skal det være røykfritt. Alle bingoer drevet av idrettslag i vårt område har nå innført røykfrihet, og arrangerer røykepauser mellom rundene. De kommersielle virksomhetene har derimot kuttet ut all servering, og har avdelt et eget røykerom. Det ser altså ut til at innføringen av røykfrihet på serveringssteder har gått knirkefritt i våre 14 medlemskommuner. Folk er blitt vant til at de må ut for å ta seg en blås, selv nå som det er ekte vestlandsk høstvær. være åpent. Undertegnedes kommentar var at denne tredjedelen skulle fordeles likt over veggarealet slik at man ikke får tette sider. (De fleste slike steder har bakvegg mot lokalet, slik at det i praksis blir 3 vegger det er snakk om). I tillegg skal ikke veggene nå over sittende skulderhøyde. Da denne løsningen senere ble diskutert i helseavdelingen ble vi enige om å kjøre dette som en prøve i ett år. Forhåpentligvis vil det heller ikke bli noe mer diskusjon om dette temaet. Slike saker har både praktiske, estetiske og ikke minst helsemessige sider. I tillegg dreier det seg om å kaste seg ut i en dialog, også der fasitsvaret slettes ikke foreligger. Dersom noen skulle ha andre forslag og løsninger vil vi sette pris på å få beskjed. Ingen tilpasning Moderat tilpasning Betydelig tilpasning Gassbrennere vil vi nok se mer av

12 12 Røykeloven fem måneder etter Av Eli Ljunggren, Forbundsleder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF) Etter fem måneder med totalforbud mot røyking på alle serveringssteder i Norge, kan vi daglig lese artikler om konsekvensene av loven i dagspressen fra det ganske land. Det skal først være sagt fra HRAFs side at vi synes det er for tidlig å evaluere konsekvensene av røykeloven. Slike store omstillinger tar tid, det har også vist seg andre steder hvor totalforbud er innført, blant annet i USA. Det er grunn til å minne om at fra HRAFs side var kravet om røykfrie serveringssteder utelukkende ut ifra arbeidsmiljømessig hensyn. HRAF ba statsråd Høybråten gi oss ett eneste argument for hvorfor hotell- og restaurantarbeidere skulle være de eneste arbeidstakerne i Norge som ikke hadde krav på et røykfritt arbeidsmiljø. En rekke ansatte i bransjen blir syke, og flere dør hvert år som følge av passiv røyking. Hadde ikke HRAF fremmet dette kravet, som ble enstemmig vedtatt på vårt landsmøte i 1999, hadde vi ganske enkelt ikke gjort jobben vår. HRAF har hele tiden hatt fokus på at røyking må forbys der det serveres mat og drikke.vi har ikke hatt sterke meninger om egne røykerom, det har vi fremdeles ikke! Pressen rapporterer om forestående konkurser, permitteringer og oppsigelser. Jeg finner grunn til å spørre;ville mange av disse stedene hatt livets rett selv med røykeloven? Jeg tror svaret er nei. HRAF har gjennom en årrekke påpekt at restaurantbransjen i Norge er sterkt overetablert og at konsekvensene av at hvem som helst kan åpne hva som helst er mange og alvorlige. Arbeidstakere rammes hardt ved konkurser og nedlegging, og de seriøse arbeidsgiverne sliter i konkurransen. Antallet konkurser i bransjen har dessverre vært høy gjennom mange år. Det vil imidlertid alltid være slik at noen rammes mer enn andre, ikke minst ved en slik omfattende lovendring som totalforbudet mot røyking jo er. HRAF beklager at mange brune kafeer sliter og har mistet stamkunder. Min oppfordring til disse bedriftene er at det er viktig å gi dette nok tid. Husk ramaskriket da flyene ble røykfrie! Jeg tror gjestene kommer tilbake igjen, og jeg tror også det er svært viktig som vi har sagt hele tiden, det er viktig å snakke folk ut, ikke hjem. Det viser seg allerede at de stedene som har sett på sitt eget konsept på nytt og gjort endringer er de som går seirende ut. Flere melder til og med om økt omsetning. I HRAF har vi til nå ikke fått inn oppsigelser eller permitteringer på vårt bord, men vi har derimot fått uendelig mange positive telefoner og henvendelser fra glade medlemmer og gjester. Medlemmene forteller at de har fått en helt annen arbeidsdag, har mer overskudd, og enkelte er også kvitt kroniske helseplager. Mange gjester, både røykere, ikke-røykere og allergikere/ astmatikere er svært positive til å kunne nyte mat og drikke i røykfrie lokaler, og å slippe å vaske alle klær etter en tur på byen. Nå ser vi andre land kommer etter, Sverige fra 1. juni neste år, Danmark er på vei, og Finland vil vurdere et totalforbud mot røyking. Dette vil komme over hele verden,da er det en fordel å ha vært tidlig ute. HRAF tok et riktig standpunkt det står vi ved! Miljø & helse inviterte også Reisebedriftenes Landsforening til å komme med sitt syn på endringene i Tobakksskadeloven, men de svarte ikke. Red.

13 13 Mindre røyk og mindre arbeid i Trondheim Av Marianne Langedal,Trondheim Kommune I Trondheim har vi hovedsakelig gode erfaringer med endringene i tobakkskadeloven sier Jan Fredrik Kvendbø, sjefingeniør i Trondheim kommune. Jan Fredrik hadde tidligere hendene fulle med å veilede serveringssteder om innredning og ventilasjon, for å vise at det gikk an å overholde den gamle røykeloven også. ( Halvparten av lokalet skulle være røykfritt). Vi ønsket å gi færrest mulig dispensasjoner og gikk derfor tungt inn i rådgiverrollen.vi høster heldigvis litt av fruktene av dette arbeidet nå, siden vi er godt kjent i bransjen og har et etablert samarbeid med Arbeidstilsynet. I Trondheim er myndigheten etter tobakksskadeloven 6, 2. og 3. ledd delegert til miljødirektøren som er enhetsleder for Miljø- og landbruksenheten. (les for øvrig en presentasjon av enheten et annet sted i dette nummeret). Vi har hatt et godt samarbeid med juridisk kontor som driver sjenkekontrollen. Skjenkekontrollørene fører tilsyn etter tobakkskadeloven på serveringssteder med alkoholservering. Jeg har stor tillit til kontrollørene sier Jan Fredrik. Dette er proffe folk. De møter opp uanmeldt og gir seg etter hvert til kjenne. Vi har lagt til to punkter om røykekontroll på den sjekklista de allerede har for sjenkekontroll: Har virksomheten markert med tydelig skilt at røyking er forbudt, tobakkskadeloven 6 2. og 3.ledd? Overholdes røykeforbudet, tobakkskadeloven 6 2. og 3.ledd? Det er til nå gjennomført kontroll på 42 sjenkesteder. Det er sjelden at selve røykeforbudet brytes, men merkingen burde vært bedre på ca halvparten av stedene. Der kontrollørene beskriver brudd på røykeforbudet, sender Miljø og landbruksenheten et brev til virksomheten om ansvar og plikter i forhold til tobakkskadeloven, samt varsel om pålegg og frist for tilbakemelding om at forholdene er rettet.virksomhetene vil bli fulgt opp med inspeksjon. Det første pålegget vil bli sendt ut i neste uke, til en virksomhet som har signalisert at den ønsker et pålegg for å få klagerett. Trondheim kommune har ikke hatt noen tilsyn på serveringssteder uten sjenking. Miljø- og landbruksenheten har jevnlige møter med Arbeidstilsynet og vil få rapporter fra denne etaten dersom det oppdages at røykeforbudet ikke overholdes. Kommunen har foreløpig ikke hatt kapasitet til å være med på Arbeidstilsynets tilsynsrunder. Trondheim ser også på muligheten for lage et rundskriv til bransjen i samarbeid med Arbeidstilsynet. Rundskrivet skal handle om erfaringene så langt og ikke minst informasjon om krav til merking. Vi har kun hatt to klager fra publikum om røyking på utesteder. Dette gjelder bingolokaler opplyser Jan Fredrik. Disse sakene er til behandling. Det samme gjelder en dispensasjonssøknad fra et brunt serveringssted. Vi har for øvrig fått spørsmål fra ett serveringssted om muligheten for å ha et lukket røykerom uten servering og ansatte i tilknytning til restaurant og bar. Siden røykerommet er et tilbud til serveringstedets gjester, har vi svart at dette må ses som en del av restaurantvirksomheten og at røykeforbudet gjelder. Alt i alt har vi positive erfaringer med den nye røykeloven. Den gir oss mindre røyk og mindre arbeid enn den forrige versjonen avslutter Jan Fredrik Kvendbø. Jan Fredrik Kvendbø.

14 14 PRESENTASJON AV FAGMILJØER MILJØ- OG LANDBRUKSENHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE Helt siden 1992 har miljørettet helsevern og annen miljøekspertise vært samlet i én enhet i Trondheim. Det er stor grad av overlapping mellom miljørettet helsevern og annen miljøforvaltning, så dette har etter vår mening effektivisert miljøog helseforvaltningen i kommunen. I fjor ble også Landbrukskontoret slått sammen med den daværende Miljøavdelingen. Enheten har dermed fått en stor faglig bredde. Miljø- og landbruksenheten ledes av miljødirektøren og har 29 fast ansatte og 4 prosjektmedarbeidere. Organisatorisk er vi underlagt kommunaldirektør for Kultur og miljø, mens vi geografisk sett sitter sammen med andre enheter innenfor Byutviklingsområdet i et høyt bygg utenfor sentrum. Dette gir oss god kontakt inn mot plansektoren. Samtidig prøver vi å styrke kontakten med annen helseforvaltning i kommunen. Til våren vil kommunen samlokalisere en stor del av sine tjenester i sentrum og vil de ansatte bli plassert i åpne landskap. Dette ser vi frem til med stor spenning. Spesielt med tanke på hvilke synergieffekter dette vil føre til, da forholdene er lagt bedre til rette for kunnskapsdeling, men også i forhold til arbeidsmiljø. Siden 1. juli i år er enheten organisert i faggrupper: Biologisk mangfold, naturforvaltning og friluftsliv Landbruksforvaltning Miljørettet helsevern og forurensning

15 15 Nettverksgruppa Stab Gruppene skal ikke arbeide som isolerte seksjoner, derimot er vi opptatt av å opprettholde et godt fungerende tverrfaglig samarbeid innad i enheten. Også med eksterne samarbeidspartnere som det kommunale laboratoriet (Næringsmiddelkontrollen), den kommunale helseforvaltningen, forskningsmiljøene og statlige etater. Dessuten har vi stadig nytte av å diskutere saker med andre kommuner. Enhetens visjon er at vi skal legge til rette for en bærekraftig utvikling med god helse i et trygt miljø.vi skal fungere som en pådriver i arbeidet for å utvikle Trondheim som miljøby og legge premisser for bl.a. energi- og klimapolitikk, lokal forurensningspolitikk og arealpolitikk. I tillegg har vi ansvar for en rekke lovfestede saksbehandlings- og tilsynsoppgaver, bl.a. innenfor miljørettet helsevern. For å holde oversikten over miljøet og den lokale helsetilstanden, er overvåkning og dokumentasjon en viktig rolle. Trondheim er en storby i vekst, noe som fører til en del utfordringer på miljø- og helsesida. Bystyret har vedtatt at byen skal bygges innover, ikke utover. Denne fortettingsstrategien vil bl.a. føre til redusert transportarbeid og forhindre at markagrensa (populært kalt den røde streken ) blir spist på. Samtidig fører fortetting til flere problemer når det gjelder forurensning og støy. Når gamle industritomter blir bebygd, dukker forurenset grunn-problematikken opp. Og flere støyklager blir det av at boliger og serveringssteder ligger tett mot hverandre. Noen arbeidsoppgaver som hovedsakelig ligger til Miljørettet helsevern og forurensningsgruppa er: Tilsyn i skoler og barnehager: godkjenning etter forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Lokal luftkvalitet: ansvar knyttet til forurensningsforskriftens kapittel om luft (målinger, beregninger, varsling, tiltak mm.) Støy: jobber med alle typer støyproblematikk, både plan- og klagesaker Drikkevann: tiltak for å beskytte nedslagsfeltet til drikkevannskilden Utarbeidelse av plan for risikobasert tilsyn: for å oppfylle krav i miljørettet helsevern-forskriften Tilsyn i friluftsbad om sommeren Forurenset grunn: det er utarbeidet et aktsomhetskart som viser hvor det er mistanke om grunnforurensning Forsøplingssaker: deponier, villdumping i landbruk-, natur- og friluftslivsområder Uttalelser om miljø og helse i arealplaner Dessuten ser vi et potensiale for å tilrettelegge for fysisk aktivitet når miljørettet helsevern og friluftsliv ligger i samme enhet. Ellers jobber enheten med å miljøsertifisere bedrifter som Miljøfyrtårn. Også skoler og barnehager har sitt eget sertifiseringssystem, Grønt Flagg, som inngår i Grønn barneby-prosjektet. Trondheim søker medlemskap i Trygge lokalsamfunn og arrangerer i den sammenheng en internasjonal konferanse om ulykkesregistrering i Vi synes at informasjonsarbeid er svært viktig, alt fra direkte kontakt med publikum til mer systematisk informasjon i form av rapporter, faktaark, nettsider, osv. Ta gjerne en titt på Miljøstatus, et nettbasert oppslagsverk om miljøet i Trondheim: Eller enhetens hjemmeside: Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: Marius Fosse er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet som prosjektleder for et kompetansemiljø om helsekonsekvensutredninger. Fosse har permisjon fra Helsetilsynet. Tone Torgersen er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet for å arbeide med direktoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.torgersen har permisjon fra Helsetilsynet.

16 16 Erfaringer med røyke Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta har bystatus, har et areal på 3845 m2 og et innbyggertall på drøye I Alta kommune har kommuneoverlege delegert myndighet til arbeid etter Tobakksskadeloven. Siden høsten 2003 har kommunen hatt en konstituert kommuneoverlege som har kontortid en dag pr. uke. I tillegg har kommunen hatt helsekonsulent i 100 %- stilling siden Helsekonsulent utfører det praktiske arbeidet innen miljørettet helsevern. Både helsekonsulent og kommuneoverlege er nå plassert i stab til helse- og sosialsjefen. Rett før innføringen av den nye røykeloven ble det foretatt en telefonrunde til utvalgte serveringssteder i sentrum av Alta, for å sjekke om de er klar for den nye røykeloven. Tilbakemeldingene her var stort sett positive. Informasjon om lovendringen ble lagt ut på kommunens hjemmesider. I tillegg er det sendt ut et informasjonsbrev og informasjonsmateriell (klistremerker om røyking forbudt) til alle forsamlingshus, grendelag, bingolokaler etc i kommunen. Serveringssteder mottok ikke en egen informasjon fra oss, da Sosial- og helsedirektoratet sendte ut en informasjonspakke til serveringsstedene i landet. Ved innføring av den nye røykeloven hadde Arbeidstilsynet 12. distrikt en storaksjon rettet mot serveringslokaler i Tromsø, Harstad, Finnsnes, Alta og Vadsø. Representanter fra kommunehelsetjenesten i Tromsø, Harstad og Alta deltok i aksjonen. Tilsynet ble utført på dagtid den 11. juni. Totalt ble det ført tilsyn med 61 serveringslokaler, hvorav 17 enheter i Alta. Alta kommune har mottatt alle rapporter etter dette tilsynet. Ved tilsynet ble det fylt ut en tilsynsrapport som virksomheten fikk på selve tilsynet. Kontrollpunktene ved tilsynet var: om det røykes i lokalene og om det kan observeres andre tegn til røyking eller innbyding til dette om lokalene er skiltet med røykeforbud om arbeidsgiver kan dokumentere at det er utarbeidet rutiner/tiltak for å sikre at det ikke blir røykt i lokalene Prosjekt røykfrie bedrifter i Alta kommune Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta kommune har i tiden planlagt og gjennomført et prosjekt kalt røykfrie bedrifter i Alta kommune. Denne artikkelen gir en beskrivelse av prosjektet. BAKGRUNN Som en del av en nasjonal satsing hvor det settes fokus på kosthold, mosjon og røykfrihet, hadde Fylkeslegen i Finnmark (nå: helseavdelingen hos Fylkesmannen) i juni 2001 følgende oppfordring til kommunene i fylket: Invitasjon til å være pilotkommune for forebyggende og helsefremmende arbeid. Fylkeslegen i Finnmark sender med dette invitasjon til samtlige kommuner der vi oppfordrer kommunene til å melde om det er interesse for å være med å gi akkurat deres kommune et løft når det gjelder det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Områdene det rettes en særlig fokus mot er røyk, kosthold og mosjon. Alta kommune ble en av deltakende kommuner i fylket. Fokus i Alta kommune har vært røyk. PLANLEGGING- FORARBEID En planleggingsgruppe, bestående av helseog sosialsjef, avdelingsleder forebyggende avdeling, helsekonsulent og oppvekstsjef i Alta kommune samt forebyggingsrådgiver ved Fylkeslegen har jobbet med prosjektet. Vi startet forholdsvis bredt med mange gode ideer for fokusområde og planlagt gjennomføring. Det ble bestemt at RØYKFRIHET skulle være i fokus, med følgende satsningsområder: 1. skole (elever- lærere- foreldre) 2. offentlige og private virksomheter/ bedrifter (ansatte på en arbeidsplass) - utfordrer bedrifter/virksomheter å delta i en konkurranse; kan din bedrift erklæres røykfri 3. arenaer hvor røyking tillates- oppfølging av aktuelt lovverk Det ble laget mål og delmål for de enkelte satsningsområdene. Vi bestemte videre at hovedfokuset ble rettet mot delprosjektet kan din bedrift erklæres røykfri. Prosjektbeskrivelse ble utarbeidet. Pilotkommuneprosjektet ble også løftet opp til politisk hold, som en orienteringssak til hovedutvalg for helse og sosial. DELPROSJEKT, KONKURRANSE- KAN DIN BEDRIFT ERKLÆRES RØYKFRI? For at et prosjekt skal være enkelt å gjennomføre, så kreves det grundig planlegging som omfatter alle mulige faser. Her har vi erfart at ting tar tid. Gjennomføringen av prosjektet har blitt utsatt flere ganger, men fra januar- april 2004 deltok 8 bedrifter i Alta kommune i en konkurranse med følgende mål: bedriften/virksomheten skal jobbe for at flest mulig av de ansatte er røykfri bedriften/virksomheten skal tilrettelegge for at ingen utsettes for passiv røyking bedriften/virksomheten skal bli røykfri

17 17 loven i Alta Erfaringer etter utført tilsyn er at alle besøkte virksomheter var røykfrie, mens det var noe mangelfullt med merking og internkontroll. Videre oppfølging av røykeloven i form av egne tilsyn har pr. dato ikke blitt utført.vi ser absolutt behovet for å få til et mer utstrakt samarbeid med Arbeidstilsynet og andre myndigheter. Kommunen har avtale med ett firma som foretar salgs- og skjenkekontroll av alkoholholdig drikke i Alta kommune. Dette firmaet vil også foreta kontroll med at røykeloven overholdes på skjenkesteder. Praksis gjennomføring mht bruk av sjekklister og videre oppfølging er enda i startfasen. Innføringen av den nye røykeloven har vekt reaksjoner fra serveringssteder og media. Det sies at det er lite folk ved utestedene, og det synes som at det er lett å skylde på røykeloven når omsetningen faller. Vi har ikke mottatt noen dispensasjonssøknader fra røykeloven, men det generelle inntrykket er at det er flere røykere å se ved inngangene, enkelte serveringssteder har også fått innvilget uteservering hele året. Det skal bli interessant å se hvordan dette med røyking utendørs blir når snøen og kulda setter inn. Vi regner med det vil komme søknader om oppsett av permanente løsninger for uteservering. Vil her anta at både tilsynsmyndigheter og plan- og bygningsmyndigheter i kommunene bør har klare retningslinjer for hva som kan tillates og ikke tillates. I Alta hadde vi dessuten en litt spesiell sak i sommer, ved en lavo (Boazo Sami Siida). I forbindelse med en sak angående skjenkebevilling, så ble søknaden avslått pga lavoen ble definert som utendørs. Når derimot røykeloven tredde i kraft, så kunne ikke røyking i lavoen tillates pga en lavo ble definert som inneområde. Dette er et praktisk eksempel som viser hvor viktig det er at ulike myndigheter samarbeider. Vi valgte å la prosjektet være en konkurranse,da vi anså at dette ville kunne skape blest om prosjektet, samt at det var premiering som gulrot. Premiene vi satte var følgende: Beste bedrift vinner gavekort på kr ,- Årskort ved treningsstudio trekkes ut blant de personene i deltakerbedriftene som klarer å slutte å røyke. Prosjektet ble støttet økonomisk fra både Fylkesmannen i Finnmark og Sosial- og helsedirektoratet. I konkurransen kunne alle virksomheter delta, private som offentlige, små som store. Eneste krav vi satte var at alle som ville delta skulle fylle inn et påmeldingsskjema med kartlegging. Dette var så igjen vårt grunnlag til å vurdere om virksomhetene kunne delta eller ikke. Alle deltakende bedrifter mottok et informasjonsskriv fra oss samt permen bedriftspakke for røykfrihet, fra Sosial- og helsedirektoratet. Informasjonsskrivet henviste til en rekke andre hjelpemidler, som internettsider, røyketelefonen, røykesluttkurs samt at vi kunne besøke bedriften. Så var det opp til bedriftene selv hvordan de ville jobbe. Eneste krav fra oss var at bedriften/virksomheten selv hadde et selvstendig ansvar for å komme frem til tiltak for å nå målet med en røykfri arbeidsplass. De deltakende virksomhetene hadde svært ulikt utgangspunkt. Fellestrekket var at alle bedriftene hadde røykere blant de ansatte. Ut over dette var det stor variasjon i bedriftene/virksomhetene: alt fra totalt røykeforbud inne/ute, røyking utendørs, røyking innendørs etter arbeidstid, røyking innendørs i arbeidstida, passive røykere i virksomheten, tilrettelagt for røyking blant besøkende etc. Det var også stor forskjell i bedriftens størrelse/antall ansatte, samt i tiltak som allerede var iverksatt. Uavhengig av bedriftenes utgangspunkt ved oppstart av konkurransen, så hadde alle bedrifter like stor sjanse til å vinne konkurransen.alle bedriftene skulle gis en helhetlig vurdering, hvor man så på det som var iverksatt i bedriften i løpet av konkurransens varighet. Dette ville så være grunnlaget for å kåre en vinner. Vi var i telefonkontakt med alle bedriftene i løpet av konkurransen. Ved avslutning av konkurransen måtte alle bedrifter sende inn et skjema; kartleggingsskjema for innrapportering. I denne fasen mistet vi en av deltakerne, så det var kun 7 bedrifter som var med til siste slutt. En jury bestående av Alta kommune v/ leder i hovedutvalg for helse og sosial, helse- og sosialsjef, avdelingsleder forebyggende avdeling samt Fylkesmannen i Finnmark v/ forebyggingsrådgiver fikk utdelt en sluttrapport og skulle komme frem til den vanskelige avgjørelsen å kåre vinnere. Juryen benyttet eliminasjonsmetoden. De ulike bedriftene ble vurdert opp mot hverandre og sammenlignet i hvilken grad de hadde hatt forbedringer. Juryen endte ganske raskt opp med tre bedrifter som skilte seg ut. Å skulle vurdere disse tre bedriftene opp mot hverandre var om mulig vanskeligere, men juryen endte opp med å vurdere en bedrift som vinner av konkurransen, samt at det ble delt ut to andrepremier, pålydende gavekort a kr. 5000,-. Grunnen til at juryen gjorde det på denne måten var at økonomien i prosjektet gjorde det mulig. De resterende bedriftene hadde også gjort en så flott innsats at de ble belønnet med en blomsterbukett. Oppsummeringen etter prosjektets slutt viser at utgangspunktet på totalt 132 arbeidstakere og 57 røykere, så har 40 personer redusert røykingen og 19 personer har sluttet å røyke. Alle personene som sluttet å røyke mottok en gerberanål, samt at en person også vant et gavekort på et treningsstudio via loddtrekning. Flere bedrifter har spurt om denne konkurransen også vil pågå til neste år. Det er flotte signal å få etter endt prosjekt, men tiden vil vise om det er aktuelt.

18 18 Innføring av ny tobakksskadelov i Bærum kommune Av Halvard Lamark,Avdelingsingeniør, Bærum kommune Miljørettet helsevern i Bærum er organisert under Folkehelsekontoret i kommunen, og har blant annet delegert myndighet etter tobakksskadeloven 6. I den forbindelse ønsker vi å dele noen av våre erfaringer rundt innføringen av ny tobakksskadelov med leserne av dette temanummeret. Lovendringen i tobakksskadelovens 6 som trådde i kraft 1 juni d.å., innebærer som kjent at landets serveringssteder fra dette tidspunkt skal være røykfrie slik det i en årrekke har vært alle andre steder hvor allmennheten har adgang, herunder også arbeidslokaler. Loven åpner heller ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene på serveringssteder, slik det er mulighet for i andre type lokaler eller transportmidler som har flere lokaler med samme formål. Uteserveringen er i utgangspunktet ikke omfatte av regelverket, men er ikke helt uproblematisk med tanke på ulike former for over-/innebygging og hvorvidt røyk fra uteserveringen kan sive inn i serveringslokalet. Videre har det fra tid til annet vært lansert ulike former for smutthull i regelverket som har komplisert saksbehandlingen i kommunen. Det samme gjelder åpningen i loven for å søke om dispensasjon fra røykelovens bestemmelser. Videre setter det delte tilsynsansvaret mellom kommunene og Arbeidstilsynet strenge krav til samarbeid og koordinering. Med andre ord er arbeidet med oppfølgingen av tobakksskadelovens 6 både utfordrende og ikke helt ukomplisert. Tidlig i vår sendte Helse- og sosialdirektoratet ut informasjonsmateriell til samtlige kommuner og en rekke av landets serveringssteder, med opplysninger om lovendringen og røyking-forbudt skilt som virksomheten kunne benytte. Flere serveringssteder i Bærum gav oss imidlertid tilbakemeldinger om at de ikke hadde mottatt denne type informasjonsmateriell, og miljørettet helsevern i Bærum kommune valgte derfor i slutten av mai å sende ut et eget informasjonsbrev om røykeloven til kommunens serveringssteder. Her har vi opplyst om lovendringene og hvor de kan henvende seg dersom de har spørsmål vedrørende tobakksskadelovens bestemmelser. Bevillingskontoret i kommunen hjalp oss med oppdaterte adresselister. Etter initiativ fra kommuneoverlegen utarbeidet vi også et lignende informasjonsbrev til samtlige institusjoner og eldresentre i kommunen. Flere av institusjonene og eldresentrene hadde ytret ønske om denne type informasjon siden dette er steder som har serveringslokaler. Begge disse informasjonsbrevene kan fås på e-post ved henvendelse til oss. Ved årsskiftet mottok alle kommuner en pressemelding fra det som den gang het Helsedepartementet, vedrørende endringene i tobakksskadeloven. I dette brevet fremhevet departementet viktigheten av at kommunene og Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i tiden rett etter ikrafttredelse. I tillegg ble tilsynsmyndighetene oppfordret til å samarbeide tett. Bærum kommune tok derfor i mai initiativ til et samarbeidsmøte med Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i Akershuskommunene. På møtet la vi opp til gjensidig informasjonsutveksling vedrørende samarbeid, tilsyn, bruk av virkemidler, dispensasjoner, håndtering av media, rådgivningsansvar osv. Poenget med møtet var også å få avklart hvordan vi skal forholde oss til lovendringen, og utveksle kontaktpersoner. Møtet har i ettertid ført til et tett og godt samarbeid med arbeidstilsynet og de andre kommunene i fylket vedrørende tobakksskadeloven. For å få et mest mulig effektivt tilsyn med serveringsstedene i Bærum kommune, ble det etablert et samarbeid med skjenkekontrollørene i kommunen. De er ute på de fleste serveringssteder 3-4 ganger i året, og gjennom et samarbeid med dem ville vi derfor få en god oversikt over situasjonen vedrørende innføring av ny tobakksskadelov. I tillegg gav det oss muligheten til følge oppfordringen fra departementet om å intensivere tilsynet i tiden rett etter ikrafttredelse. Vi utarbeidet derfor et kontrollskjema med 10 spørsmål til skjenkekontrollørene som de har med seg ut. Dette skjema får vi inn igjen, og det gir oss en flott pekepinn på om det er noen steder vi ved miljørettet helsevern bør gjennomføre et utvidet tilsyn med. Til nå har skjenkekontrollørene gjennomført 78 kontroller på serveringssteder i kommunen, og etter en gjennomgang av rapportene ser vi at ca halvparten av stedene har mangelfull skilting. Dette vil vi etter hvert ta tak i. Kontrollskjemaet som vi har utarbeidet kan fås på e-post ved henvendelse til oss. Vårt inntrykk er at overholdelse av røykeloven går greit, men vi har fått tilbakemelding fra noen utesteder (spesielt brune puber) som har en merkbar nedgang i omsetningen. Det har imidlertid oppstått et nytt problem som følge av røykeforbudet, nemlig økt støy og bråk

19 19 utenfor skjenkestedene på kveld/natters tid. Dette som følge av at alle nå må ut å røyke,og at det dermed oppstår konflikter med de som står i kø og skal inn. I tillegg tar mange med seg ølen ut når de skal røyke. Kommunen har derfor opplevd en økning på klager fra naboer. Et annet problem er muligheten for å søke om dispensasjon fra tobakksskadelovens bestemmelser. I Bærum kommune har vi mottatt 2 søknader om dispensasjon (en pub og et bingolokale), og vi har avslått begge. Problemet er imidlertid at det ikke er lik saksbehandling i alle kommuner på dette området. Vi får derfor stadig meldinger om at andre kommuner har gitt dispensasjoner til noe som vi har avslått. Dette frustrerer serveringsstedene som ønsker lik behandling, og det forstår vi godt. Slik vi forstår loven og forarbeidene til loven, så er det i utgangspunktet ikke gitt noen åpning eller grunner som skulle tilsi at vanlige serveringssteder skal kunne få innvilget dispensasjon fra tobakksskadelovens bestemmelser. Jeg må imidlertid berømme helseog omsorgsdepartementet for god hjelp i denne type spørsmål. Dersom noen skulle ønske kopi av våre to avslag vedrørende dispensasjon fra tobakksskadeloven, så er det bare å ta kontakt. Til slutt vil vi bare si noen få ord om tobakksskadeloven og dens syn på uteservering. Når en tar seg en tur rundt på serveringsstedene, så vil en fort oppdage at det finnes mange former for utforming av en uteservering. I veilederen til forskriften er det nevnt noen om graden av inne-/overbygging slik at uteservering kan bli å definere som en del av uteområdet. Her er det opp til kommunene å bruke skjønn. Dette har vi valgt å ikke være så strenge på i Bærum, siden vi mener at det viktigste er at røyk utenfra ikke siver inn i det resterende serveringslokalet. Vi har ikke laget noen definisjoner på hva vi tillater og ikke tillater, men heller valgt å bruke skjønnet i hvert enkelt tilfelle. Men vi kommer til å være ekstra oppmerksomme på denne problematikken nå som vi går mot høst og vinter. Skulle noen av dere ønske ytterligere informasjon vedrørende innføringen av ny tobakksskadelov i Bærum kommune, så er dere hjertelig velkomment til å ta kontakt med miljørettet helsevern i Bærum, tlf: , e-post: Velkommen til Jubileumskonferansen i Bergen 8-10 juni 2005 Sonja Skotheim, helsevernetaten i Bergen Det overordnede tema for konferansen er Hvordan stat og kommune sammen kan gjøre miljørettet helsevern bedre. Forbered gjerne spørsmål. Jubileumskonferansen vil vare tre dager til ende. Den tredje dagen blir en fordypningsdag i tema støy og legionella. Posterutstilling Vi satser på posterutstilling i år også, men for at dette skal blir bra trenger vi hjelp fra dere. Posterutstillingen kan for eksempel være tips til løsninger på enkeltsaker eller nytt fra forskningsfronten. Bidragsytere får redusert pris. Program kommer i neste nummer. Sett av dagene nå! Hilsen FMH og Helsevernetaten i Bergen

20 20 Elverum kommunes vurdering av røykerom på restaurant Alexis Av Ottar Evensen, Kommunalrådgiver/jurist I slutten mai 2004 ble Elverum kommune gjennom avisoppslag og direkte forespørsler fra pressen gjort kjent med at restaurant Alexis planla å etablere et røykerom i nær tilknytning til sine restaurantlokaler. Lokalavisene ville ha øyeblikkelig svar på hva kommunen ville gjøre med dette. Kommunen valgte å ta en befaring og et møte med restauratøren, Rune Rindalsholt. Det viste seg å foreligge planer om å dele av en del av de tidligere restaurantlokalene og innrede røykerom. De tekniske løsninger var bestemt og de første antydninger til byggearbeid var i gang. Det forelå også løse tanker om etablering av en røykeklubb. Endringene i tobakksskadeloven, som førte til et totalforbud mot røyking i serveringssteder, skulle tre i kraft noen dager senere. Saken var også interessant for kommunen fordi formannskapet i midten av juni skulle behandle søknadene om fornyelse av de faste bevillinger for salg og skjenking av alkohol for de neste 4 år. Arbeidet med å tolke den nye røykeloven og skille mellom lovlig og ulovlig røyking skulle vise seg å bli en spennende erfaring. Den nye loven er relativt knapp i sin form og åpner for en del tolkingstvil. Det fantes ingen tidligere praksis, og departementets saksbehandlere var lite villige til å gi råd i en konkret enkeltsak. Fylkesmannen toet sine hender. Kommunen var overlatt til seg sjøl og sitt eget skjønn. Hovedspørsmålet var sjølsagt om det var mulig å ta i bruk lokalet som røykelokale uten å komme i konflikt med tokakksskadeloven. De tekniske løsninger, med dobbelt dør, en kraftig vifte og sterkt undertrykk syntes å være på plass, slik at det ikke burde sive røykelukt ut i restaurantlokalene. Men hva som ellers måtte til, i første rekke av formaliteter rundt etablering av en privat røykeklubb, ga verken lov eller rundskriv noe entydig svar på. Et annet spørsmål som ble hengende i lufta var om arbeidsfordelingen mellom kommunen og arbeidstilsynet tilsa at kommunen ved sin røykekontroll kun skulle vurdere restaurantgjestenes ve og vel og overlate vurderingen av de ansattes situasjon til arbeidstilsynet, eller om den skulle vurdere saken i sin fulle bredde. Et tredje spørsmål gjaldt sanksjonsreglene, hvor det vises bl. a. til kommunehelsetjenestelovens tungt håndterlige regler om granskning, tvangsmulkt og klage, men ikke til reglene om retting eller stansing. Planene om organisering av en røykeklubb var vage. Kommunen innledet i brev til Alexis av 1. juni 2004 med at røykel. 6 fokuserer på lokaler hvor allmennheten har adgang og lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke.videre ble det pekt på følgende: 1. Den løsning som er foreslått ville rent teknisk kunne føre til at det ikke ble tobakksrøyk eller røyklukt i resten av lokalene. Det ble pekt på at dette var en sjølsagt forutsetning, men at også andre kriterier måtte være oppfylt. 2. Loven åpner ikke for å opprette ubetjente røykerom for restaurantgjester. 3. Et sentralt kriterium er hvilke ordninger som skulle gjelde for adgang til lokalene. Om lokalet kunne anses som privat klubblokale måtte avgjøres etter en konkret vurdering. Dersom allmennheten ville få adgang på visse vilkår, for eksempel med krav om medlemskap, ville stedet likevel normalt være omfattet av totalforbudet. 4. Det måtte kunne legges en viss vekt på at det her var snakk om arealer som tidligere hadde vært en del av de arealer som var omfattet av skjenke bevillingen, at de ble liggende i direkte tilknytning til lokalene for øvrig med store glassvinduer og direkte innsyn, og at initiativet kom fra restauranten. 5. Alkoholholdig drikke som er skjenket på et serveringssted skal nytes i serveringsstedets lokaler. Hvis man ønsket å skille ut en del av restaurantlokalene som egne klubblokaler, ville de ikke lenger kunne anses som en del av serveringsstedet. Dette ville innebære at det ikke kunne nytes alkohol der som var innkjøpt i de tilstøtende restaurantlokaler. Konklusjonen var at det ikke ville være forenlig med røykelovens bestemmelser å ta i bruk lokalet som planlagt. Hvis dette likevel skjedde, ville saken måtte presenteres for politisk behandling med tanke på iverksetting av eventuelle sanksjonstiltak og eventuelt tas opp med overordnet myndighet. Politiet ville også måtte varsles. Etter dette avholdt Rindalsholt og undertegnede to møter, det første sammen med rådmannen og Erik Nord,rikssynser

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes.

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes. Landets serveringssteder Deres ref: Saksbehandler: vev Vår ref: 04/4688 Arkivkode: Dato: 09.03.2005 Røykfrie serveringssteder (Tobakksskadeloven 6) Virkeområde Som kjent trådte lovendringen av 23. mai

Detaljer

Forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført i 2004. Det er ikke tillatt med røykerom på serveringssteder.

Forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført i 2004. Det er ikke tillatt med røykerom på serveringssteder. Landets kommuner, landets fylkesmenn, Direktoratet for arbeidstilsynet Deres ref.: Saksbehandler: VEV Vår ref.: 11/3685 Dato: 31.08.2011 Tilsyn med røykeforbudet Tobakksskadelovens 12 anvendelse på uteserveringer

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Velkommen til smilefesordningen

Velkommen til smilefesordningen Informasjon til virksomhetene om smilefj esordningen FAKTA Dette er smilefjesordningen Velkommen til smilefesordningen Fra 2016 innfører Mattilsynet smilefjesordning i Norge. Dette er ikke et nytt tilsyn

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016. Klage fra Sandhornøy Gård AS

Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016. Klage fra Sandhornøy Gård AS Arkivsaknr: 2015/866 Arkivkode: 72/163 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016 Klage fra Sandhornøy Gård AS Rådmannens forslag til vedtak: Plan og eiendomsutvalget

Detaljer

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Tilsyn med serveringsvirksomheter SLUTTRAPPORT Mattilsynet Regionkontoret for Hedmark og Oppland Prosjekteier: Regiondirektør Anders Prestegarden Prosjektleder:

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.11.01 Tid: 11.

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.11.01 Tid: 11. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.11.01 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI PLEIE-

Detaljer

Jonas Marschner Kommunelege (vikar) Askvoll legesenter

Jonas Marschner Kommunelege (vikar) Askvoll legesenter VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.12.2011 2011/18266 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen tlf 958 16 314 Askvoll Kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner

Kriterier for Fairtrade-kommuner Kriterier for Fairtrade-kommuner Hvert eneste kjøp bidrar Revidert februar 2013. Stiftelsen Fairtrade Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 HERO NORGE- ARNA MOTTAKSSENTER POSTBOKS 33 YTRE ARNA 5889 BERGEN 02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 VARSEL OM VEDTAK - PÅLEGG OM RETTING AV FORHOLD I ASYLMOTTAK I TUFTADALEN 24 I HENHOLD TIL FORSKRIFT

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hva er systemrettet tilsyn? Jan-Tore Dilling, DSB, enhet for forebygging Hva betyr systemrettet tilsyn for bygningseierne? Frode Strøm, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 1 Et trygt og

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok:

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.10.2011 2011/19697 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lena Blomdahl tlf 909 43 316 Utdanningsetaten Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 OSLO TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer

RAPPORT ETTER TILSYN - VARSEL OM PÅLEGG - BJERKVIK BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

RAPPORT ETTER TILSYN - VARSEL OM PÅLEGG - BJERKVIK BARNE- OG UNGDOMSSKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti Eldby tlf 481 08 940 Narvik Kommune Boks 504 8500 NARVIK RAPPORT ETTER TILSYN - VARSEL OM PÅLEGG - BJERKVIK BARNE-

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

- Bevilling for en enkelt anledning - Ambulerende skjenkebevilling - Drikkeforbudet etter alkoholloven 8-9. rådgiver Stian Eriksen

- Bevilling for en enkelt anledning - Ambulerende skjenkebevilling - Drikkeforbudet etter alkoholloven 8-9. rådgiver Stian Eriksen - Bevilling for en enkelt anledning - Ambulerende skjenkebevilling - Drikkeforbudet etter alkoholloven 8-9 rådgiver Stian Eriksen Bevilling for en enkelt anledning Bevilling for en enkelt anledning Kommunen

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Tilsynsaksjon pukkverk 2012: Inspeksjonsrapport Uleberg maskin og transport AS

Tilsynsaksjon pukkverk 2012: Inspeksjonsrapport Uleberg maskin og transport AS Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ildikó Nordensvan Vår dato: 22.6.2012 Vår referanse: 2012/2471/FMAAINO Telefon:37 01 75 51 E-post:fmaaino@fylkesmannen.no Rapportnummer.: 2012.018.I.FMAA

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Tilsyn - BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

Tilsyn - BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 13.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lisbeth Tveit, tlf. 48204656 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Postboks 7700 5020 BERGEN Tilsyn - BERGEN

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012 NY ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Utkastet til ny alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 1. 1/15 15/8548 Ringerike Studentkro - Celebro Brudd på forskrift til alkoholloven, 4-1.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 1. 1/15 15/8548 Ringerike Studentkro - Celebro Brudd på forskrift til alkoholloven, 4-1. Ringerike kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kontrollutvalget for salgs- og skjenkebevillinger Møtested: Salong 1 Møtedato: 13.11.2015 Tid: 12:00 Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL Lovforankring Mål Oppgaver Når Oppnådd? Årsak til avvik: Lover og Forskrifter for miljørettet helsevern Internkontrollforskriften Lage tilsynsplan Avklaring

Detaljer

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt.

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt. 1 Kartlegging av utføringen av tilsynsoppgaver 2012 Miljørettet i Kristiansand kommune (sist oppdatert 26.09.12) I merknadene til forskrift om 6 om tilsyn og virkemidler, står dette om tilsynsrollen: Kommunen

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer