Rundskriv vedrørende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. I-48/95

Transkript

1 Rundskriv vedrørende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. I-48/95 Rundskriv I-48/95 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn Innledning: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble vedtatt ved kgl. res. den 1. desember Hjemmelen for forskriften er lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a1 og 4a4, samt lov av 9. mars 1973 nr. 9 om vern mot tobakksskader 6 åttende ledd. Forskriften trer i kraft 1. januar 1996 Formålet med den nye forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager, grunnskoler og videregående skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften vil sikre et enhetlig og samlet regelverk for barnehager og skoler m.v. Bestemmelsene kommer ikke til anvendelse for høyskoler og universiteter. Forskriften er utarbeidet i samarbeid med Statens helsetilsyn. Hensikten med dette rundskrivet er å gi en oversikt over hovedpunktene i forskriftens innhold, samt å gi en rettledning i forståelsen av forskriftens bestemmelser. Rundskrivet må leses i sammenheng med selve forskriften og de rettledende merknader som er utarbeidet til forskriftene enkeltbestemmelser.

2 2. Forskriftens innhold: I det følgende gis en kort orientering om innholdet i forskriften. 2.1 Forskrifters alminnelige bestemmelser, kapittel II. Et hovedkrav i den nye forskriften er kravet i 4 om at virksomhetens eier skal føre internkontroll, og påse at det er etablert et internkontrollsystem. Definisjonene av internkontroll og internkontrollsystem, jf. 3, samsvarer med definisjonene gitt i annet regelverk. Innholdet i begrepet er derfor det samme som på andre områder der internkontrollprinsippet er innført. Det forutsettes at de fleste av virksomhetene som omfattes av forskriften allerede har etablert internkontroll på bakgrunn av krav i andre regelverk. Internkontrollsystemene som er etablert i medhold av annet regelverk vil kunne utvides slik at kravene i denne forskriften blir integrert. Alle virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal ha godkjenning i samsvar med forskriftens 6. Virksomheter som allerede er etablert og har godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse, må ha ny godkjenning innen 3 år. Denne overgangstiden forutsettes brukt slik at godkjenningsprosedyren er sluttført innen 3 år og ikke blir utsatt til utløpet av perioden. Bakgrunnen for overgangstiden er todelt. For det første trenger etablerte virksomheter en viss tid til å etablere internkontrollsystemer, og videre er det ønskelig å unngå at antallet godkjenningssøknader overstiger kommunenes saksbehandlingskapasitet. Forskriftens øvrige krav skal anvendes fra ikrafttredelsen. Forskriftens generelle krav, som fastsetter at virksomheter som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende, fremkommer i 7. Det generelle kravet utfylles av bestemmelsene i forskriftens kapittel III, som omfatter de mer spesifikke kravene. Kravene i forskriften er i stor utstrekning funksjonskrav. Dette innebærer at virksomhetene kan finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger innenfor forskriftens rammer. Forskriften åpner for lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder på de forskjellige områdene. 2.2 Forskriftens spesielle bestemmelser, kapittel III. Bestemmelsene i forskriftens kapittel III kan inndeles i to kategorier. Den ene kategorien utgjøres av bestemmelser som er en videreføring og oppdatering av gjeldende krav. Videre er det en kategori med krav som er nye i forhold til tidligere regelverk. I den siste kategorien faller også krav som allerede består, helt eller delvis, etter annet regelverk, men som tidligere ikke har vært inntatt i helseforskrifter. Det siste innebærer at kravene som sådanne ikke er nye, men at krav som grenser opp til f.eks plan og bygningsloven, produktkontrolloven. næringsmiddelloven, barnehageloven m.v. er inntatt i forskriften. Nedenfor gis en oversikt over forskriftens spesielle bestemmelser, inndelt etter de to ovennevnte kategorier.

3 Nedenfor følger en oversikt over plassering og innhold i de forskriftskravene som er en oppdatering og videreføring av krav i gjeldende regelverk viderefører bestemmelser om rengjøring og vedlikehold. 19 viderefører bestemmelser om inneklima/luftkvalitet. 20 viderefører bestemmelser om belysning. 22 viderefører bestemmelser om drikkevann. 23 viderefører bestemmelser om sanitære forhold. 24 viderefører bestemmelser om avfallshåntering, Særskilte krav som er nye i forhold til gjeldende regelverk fremgår i: 11 som omhandler måltider. I2 som omhandler psykososiale forhold. 14 som omhandler sikkerhet og helsemessig beredskap 15 som omhandler førstehjelp. 17 som omhandler smittevern. 18 som omhandler røyking 21 som omhandler lydforhold. Det presiseres særskilt at forbudet i 18 mot røyking i barnehager og skolers inneområde medfører at røykerom ikke blir tillatt. Kravet om røykfrihet gjelder ikke uteområdene, men det oppfordres til at virksomhetenes eiere og ledere vurderer å fastsette røykeforbud også i uteområdene. Dette vil kunne gjøres på grunnlag av eierrådigheten, og styringsretten som arbeidsgiver så langt denne rekker Forskriftens avsluttende bestemmelser, kapittel IV: Myndighet etter forskriften er lagt til kommunestyret, jf. blant annet 25 om tilsyn. Myndigheten kan imidlertid delegeres i samsvar med kornmunehelsetjenesteloven 4a-3 om delegasjon av myndighet. Det antas at kommunestyret i praksis vil delegere myndighet etter forskriften til annet kommunalt organ. Forskriften 26 viser til de virkemidler som kommunestyret har til rådighet i henhold til kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a. Bruk av disse virkemidlene må skje i samsvar med de vilkår som fremgår i kommunehelsetjenesteloven. Det er derfor nødvendig å se på de relevante bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven før et av de nevnte virkemidler anvendes.

4 Kommunehelsetjenesteloven inneholder også bestemmelser om konsekvensutredning og opplysningsplikt jf. loven 4a5 og 4a6. Disse er ikke nevnt i forskriftens 26, men det er ikke til hinder for at også disse virkemidlene kan benyttes når dette anses relevant. Når det gjelder opplysningsplikt er det tatt inn en bestemmelse om dette i forskriftens 5. I forskriftens 26 er videre inntatt en adgang til å dispensere i særskilte tilfelle. Hensikten er å åpne mulighet for å dispensere i helt særegne situasjoner, og det forutsettes at bruken av denne unntaksmuligheten er restriktiv. Det vises også til forskriftens merknader. Bestemmelsen er f.eks ikke ment som noen adgang til generelt å dispensere fra forskriftens bestemmelser om f.eks røyking. I 27 fastsettes bestemmelsen om klage. Det vises til kommunehelsetjenesteloven 4a12. I tillegg må forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingen anvendes. 3. Regelverk som erstattes av forskriften: Samtidig med at forskriften trer i kraft oppheves forskriften av 29. april 1977 nr. 9 om de hygieniske forhold i bygninger og på områder som nyttes til, eller i forbindelse med, skolegang. Barnehager har tidligere vært omfattet av barnehageforskriftene av 1. mars 1984, som nå er opphevet. Disse inneholdt en bestemmelse i 21 om kommunale helsemyndigheters godkjenning av barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. avløser og viderefører begge disse regelverkene slik at det nå blir en samlet og enhetlig regulering av både barnehager og skoler.

5 4. Opplysninger om hvor forskriften og rundskrivet kan bestilles m.v.: Bestilling av denne trykksaken, rundskriv 1-48/95 og forskrift nr. I-848 B bes rettet pr. fax eller elektronisk post til Statens trykksaksekspedisjon X.400: S=trebestilling;O=ft;P=dep;.A=telemax;C=no Internett: trebestilling@ft.dep.telemax.no Forskriften er forøvrig kunngjort i Norsk Lovtidend, hefte 23, utgitt den 15. desember Med hilsen Andreas Disen e.f. Hans Ånstad Vedlegg: Forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Gjenpart: Statens helsetilsyn. Statens institutt for folkehelse. Statens helseundersøkelser. Statens ernæringsråd. Statens næringsmiddeltilsyn. Statens strålevern. Statens tobakkskaderåd. Kreftregisteret. Rusmiddeldirektoratet. Direktoratet for Arbeidstilsynet Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn