Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Transkript

1 Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til

2 Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l o v side 5 - Hvem har mulighet til å påvirke selve loven? side 6 Oppgaver En lov blir til side 7 - Oppgave 1: Nye lover side 7 - Oppgave 2: Tobakkslov e r side 7 - Oppgave 3: Argumenter for og imot loven side 9 - Oppgave 4: Hvordan overholder serveringssteder den nye loven? side 10 Nyttige lenker side 11 2

3 Kjære lærere på ungdoms- og videregående skoler Dette heftet fra Sosial- og helsedirektoratet er utviklet med tanke på undervisning innen tema lovendring Oppgavene er også godt egnet til diskusjon og debatt innen for eksempel etikk 1 juni 2004 trer en lovendring i tobakksskadeloven i kraft som innebærer at alle landets serveringssteder blir røykfrie Endringen gjelder lovens 6 om vern mot passiv røyking Hovedbegrunnelsen bak lovendringen er bedre arbeidsmiljø for ansatte i serveringsbransjen De har i de femten årene som har gått siden røykeloven ble innført i 1988 ikke hatt det samme vernet mot passiv røyking på arbeidsplassen som andre arbeidstakere Med andre ord er det et unntak fra loven som fjernes slik at alle får samme rett til en røykfri arbeidsplass I dette undervisningsopplegget har vi valgt endringen i røykeloven som eksempel på temaet lovendring Opplegget begynner med bakgrunnsstoff og fakta om lov og lovendring Videre er det utviklet forslag på oppgaver som elevene kan jobbe med Oppgavene dekker både lovgivningsprosessen generelt og spesifikke spørsmål omkring tobakkskadelovens 6 På nest siste side er det ført opp nyttige internett-adresser Sjelden har vel en mer tydelig og samfunnsdebattert lovendring funnet sted i Norge - eller i andre land/delstater Det har vært, og vil være, mye oppmerksomhet omkring lovendringen Dette kan gjøre undervisningen innen temaet levende for elevene Heftet ligger også elektronisk på nett og kan lastes ned fra wwwsluknet og wwwtobakkno Vær så god vi håper dere liker opplegget! Vennlig hilsen, Sosial- og helsedirektoratet avdeling tobakk 3

4 Hvordan blir en lov til? Bakgrunn Den norske grunnloven som ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 er bygget på: 1 folkesuverenitetsprinsippet 2 maktfordelingsprinsippet 3 prinsippet om menneskerettighetene 1) Folkesuverenitetsprinsippet innebærer at folket styrer seg selv I Norge betyr dette i praksis at folket gjennom hemmelige, frie valg velger sine representanter til en nasjonalforsamling, eller Stortinget som vi kaller det, som styrer på vegne av dem Denne styringsformen kalles for et representativt demokrati 2) Maktfordelingsprinsippet innebærer at statsmakten er delt mellom Stortinget, Kongen (i praksis regjeringen) og domstolene Stortinget har lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt og er altså det organet i Norge som kan vedta lover Kongen (regjeringen) har den utøvende makt og skal dermed gjennomføre det Stortinget har bestemt Domstolene har dømmende makt og skal dermed avsi dommer over den eller de som bryter norske lover 3) Prinsippet om menneskerettighetene Grunnloven slår fast at landets borgere har: Ytringsfrihet det vil si at alle har rett til å skrive og si sin politiske mening så lenge den ikke er i strid med norsk lov Religionsfrihet medlemmer av forskjellige trossamfunn kan fritt praktisere sin religion så lenge den ikke er i strid med norsk lov Forsamlingsfrihet betyr blant annet at vi fritt kan organisere oss i fagforeninger, være medlemmer i frivillige organisasjoner og at vi kan innkalle til møter i viktige politiske spørsmål Rettsfrihet innebærer blant annet at vi ikke kan fengsles uten lov og dom og at staten ikke kan pålegge oss plikter uten at disse bygger på lov Siden 1884 har det parlamentariske system vært praktisert i Norge Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha tillit i Stortinget, hvilket innebærer at regjeringen må gå av dersom Stortinget vedtar mistillitsforslag Grunnloven sier ingenting om at parlamentarismen skal være styringsform i Norge, men har blitt regelen som et resultat av praksis gjennom mange år såkalt konstitusjonell sedvane 4

5 Stortinget Det norske Storting består av 165 representanter ¾ av disse blir plassert i Odelstinget og ¼ i Lagtinget Denne todelingen av Stortinget er særlig knyttet til lovgivningsvirksomheten I tillegg til denne inndelingen blir representantene også valgt inn i hver sin fagkomité Vanligvis sitter representantene i den samme fagkomitéen hele stortingsperioden på fire år, og utvikler på denne måten en form for spisskompetanse på sitt område Ordningen med komitéer er ikke nevnt i grunnloven, men har på samme måte som parlamentarismen blitt konstitusjonell sedvane i Stortingets arbeidsordning Komitéordningen er blant annet en løsning på de vanskelighetene store, uoversiktlige og kompliserte saksfelt kan skape Komitéordningen bidrar i stor grad til å øke Stortingets effektivitet, for selv om Stortinget etter grunnloven har lovgivende makt, har mye av denne makten etter hvert blitt overført til regjering og statsmakt ved at Stortinget vedtar såkalte rammelover eller fullmaktslover Dette innebærer at Stortinget overlater til regjering og fagmiljøer i statsforvaltningen å utarbeide detaljene i en lov som Stortinget vedtar rammene for Fra forslag til ny lov Hvem kan fremme lovforsalg? Regjeringen og stortingsrepresentanter som er medlem av Odelstinget kan fremme lovforslag Hva skjer videre? Lovforslaget utarbeides vanligvis av et sakkyndig utvalg i statsforvaltningen i samarbeid med det aktuelle fagdepartementet Utredningen sendes vanligvis ut til høring, det vil si at grupper og organisasjoner som berøres av forslaget får anledning til å si sin mening om forslaget Når høringsrunden er avsluttet og de berørte partene har uttalt seg utarbeider departementet det endelige lovforslaget, en såkalt Odelstingsproposisjon (Otprp) Otprp en (lovforslaget) blir nå presentert for Kongen i Statsråd som er det møtet regjeringen har med Kongen hver fredag på slottet Dersom Otprp en blir godkjent hos Kongen i statsråd, er den videre saksgang å fremme lovforslaget til Stortinget som en Otprp Odelstinget oversender så Otprp en til den rette fagkomitéen i Stortinget Etter fagkomitéens behandling og eventuelle merknader får Odelstinget komitéens innstilling til vedtak For at loven skal kunne vedtas må nå Lagtinget godkjenne vedtaket før det sanksjoneres av Kongen Kongens sanksjonering er den formelle godkjenningen av loven Dersom Lagtinget ikke godkjenner vedtaket, sendes Otprp en tilbake til Odelstinget med Lagtingets merknader Hvis avdelingene ikke blir enige innkalles hele Stortinget i plenum for å ta en avgjørelse Dersom Otprp en oppnår minst 2/3 flertall i Stortinget går det videre til sanksjonering av Kongen 5

6 Hvem har mulighet til å påvirke selve loven? 1 Høringsinstanser Fagmiljøer og interesseorganisasjoner er formelle høringsinstanser og skal kunne uttale seg om saker som vedrører dem Deres merknader skal vurderes før en endelig innstilling legges fram 2 Lobbyister Ulike interesseorganisasjoner som ikke er formelle høringsinstanser men som ønsker å påvirke utfallet av en bestemt sak eller et bestemt lovforslag, kan for eksempel gjennom brev til den aktuelle fagkommitéen, møte med enkeltrepresentanter eller med partigrupper argumentere for sine forslag Dersom deres synspunkter får gjennomslag kan vi si at de har hatt uformell makt 3 Pressgrupper Gjennom ulike aksjonsformer kan grupper og organisasjoner også sette saker på den politiske dagsordenen før det foreligger noe lovforslag eller en stortingsmelding (prinsippvedtak) Aksjonsformer kan være for eksempel underskriftskampanjer, demonstrasjoner, brev, avisinnlegg eller sivil ulydighet 6

7 Oppgaver En lov blir til Oppgave 1: Nye lover a) Hvem kan foreslå en lovendring? b) Hva er en høring? c) Hvem kan være høringsinstanser? Oppgave 2: Lovgivning om tobakk Hovedregelen om røykfri luft der allmennheten har adgang - tobakksskadeloven 6 fra I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse Inndeling av et lokale eller transportmiddel i en røykfri sone og en røykesone kan bare finne sted hvor røyk ikke kan trenge over til den røykfrie sone De røykfrie lokaler og soner må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler, som brukes til annet formål, skal det være totalt røykeforbud Unntaket fra tobakksskadelovens hovedregel om røykfrihet var regulert i forskrift fram til 1juni 2004 (forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, intern-kontroll mv, heretter kalt restaurantforskriften ) Tobakksskadeloven 6 etter 1 juni 2004 I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi de som ønsker det, tilbud om røykfrie rom Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates Røyking kan ikke tillates i serveringssteder Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet a) La elevene lage en tidslinje på tobakkslover i Norge Mer om dette kan de finne på wwwtobakkno Hva slags lovgivning i forhold til tobakk har andre land (for eksempel Danmark eller Sverige)? Har de røykfrie serveringssteder? Opplysninger om dette finnes på wwwcancerdk og wwwfhise 7

8 Unntaket for serveringssteder - restaurantforskriften 8 Røykesone mv Eieren eller den som disponerer lokale, nevnt i 2, kan tillate tobakksrøyking ved inntil 2/3 av bordene og sitteplassene i lokalet, frem til 1 januar 1998 Fra dette tidspunkt kan tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet Røykesonen skal i begge tilfeller være plassert slik at publikum ikke må gå igjennom denne for å komme til røykeforbudsonen Begge sonene skal være tydelig skiltet eller tydelig markert på annen måte Fra samme tidspunkt er det ikke tillatt å røyke ved disk der det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke med mindre kravene til ventilasjon i 9 annet ledd er oppfylt 9 Ventilasjon og luftkvalitet Fra 1 januar 1998 skal lokaler nevnt i 2 ha tilførsel og avtrekk av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudsone eller til områder som skal være røykfrie jf tobakksskadelovens 6 Fra samme tidspunkt skal det der det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke ved disk innrettes særskilt ventilasjon som motvirker at tobakksrøyk fra publikumslokalet trenger inn i området bak disken Departementet kan gi nærmere bestemmelser om luftkvaliteten i lokalets røykesone og røykeforbudsone, herunder egnede kontrollparametre som markør for luftkvalitet b) Finnes det andre arbeidsmiljø hvor arbeidernes rettigheter er ulike? c) Hva innebærer det å ha et godt arbeidsmiljø? 8

9 Oppgave 3: Argumenter for og imot loven a) La elevene lage argumenter for og mot den nye loven Del dem inn i grupper, og skriv det de kommer fram til på tavla Under følger eksempler på noen argumenter som ble brukt av høringsinstansene Flere argumenter finnes på wwwtobakkno ( Argumenter for å fjerne unntaket i loven: De som arbeider på restauranter og barer har krav på et sunt arbeidsmiljø Mannlige servitører er den yrkesgruppen i samfunnet med høyest krefthyppighet, og passiv røyking er en sannsynlig medvirkende årsak Passiv røyking/ufrivillig røyking er skadelig Røykfrie serveringssteder bidrar til at mennesker med luftveisproblemer (astma og allergier) og små barn kan gå ut på slike steder Ventilasjonssystemer er ikke nok til å hindre at personalet og gjester blir utsatt for passiv røyking Serveringssteder, kafeer, diskoteker og lignende er viktige rekrutteringsarenaer når det gjelder røyking blant ungdom Røykeforbudet blir lettere å etterleve for serveringsbransjen enn de gamle reglene Argumenter mot å fjerne unntaket i loven: Adskilte røykerom vil gi et tilstrekkelig vern mot passiv røyking Det forrige regelverket er bra nok, bare myndighetenes vilje og evne til å håndheve regelverket er bedre Det er ikke serveringsbransjens ansvar å hindre at ungdom begynner å røyke Innskrenking av den enkeltes personlige frihet Gode nok ventilasjonssystem kan beskytte nok mot passiv røyking Det blir for vanskelig å håndheve loven og hvem skal gjøre det? Det går ut over de svakeste i samfunnet som har kafeer og barer som sitt hjem b) Be elevene gruppere argumentene sine i følgende grupper: økonomiske argumenter (for samfunnet og for den enkelte restaurant/bar) arbeidsmiljømessige argumenter helsemessige argumenter etiske argumenter Del elevene i de fire gruppene, og la dem bruke argumentene mot hverandre NB! Husk at det er arbeidsmiljøet til de som arbeider i bransjen som er bakgrunnen for loven, og dette bør komme fram i oppsummeringen/avslutningen av arbeidet 9

10 Oppgave 4: Hvordan overholder serveringssteder den nye loven? Del elevene i grupper og la dem oppsøke serveringssteder i nærheten Lag først sammen en intervjuguide med spørsmål om arbeidsmiljø før og etter loven Hva mener for eksempel de ansatte/eierne om loven? Hvordan håndhever de loven? Er det vanskelig eller lett? Hvordan reagerer gjestene? La elevene legge fram bransjens synspunkter i klassen Er det forskjell mellom de som arbeider på spisesteder og de som arbeider på kafeer eller puber? Er det forskjeller i holdninger/meninger til eiere og ansatte? 10

11 Nyttige lenker: wwwroykfriorg wwwtobakkdreperno wwwshdirno wwwtobakkno wwwsluknet wwwrblno wwwhrafno wwwodinno wwwstortingetno wwwkreftno wwwcancerdk wwwfhise wwwotcie wwwbreath-alaorg wwwlivdk 11

12 Alle har rett til en røykfri arbeidsplass