Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering

Transkript

1 Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Jan Roald og Sunniva Whittaker

2 Forskning Utvikling Allmennsfæren Behov for regulering Juridiske domene Rettsregler Produkt- og tjeneste innovasjon

3 Egenskaper Objekter Egenskaper Juridisk person Tilstander Handlinger Begivenheter Egenskaper Egenskaper

4 Mål Studere juridisk terminologidannelse Kartlegge denne prosessen Langsiktig mål: kontrastive studier

5 Dokumentasjon av juridisk terminologi Rettskildefaktorer: lovforarbeider, regeltekster, rettsvitenskap, rettspraksis For studiet av juridisk begrepsdannelse: lovforarbeider -> begrepskandidater

6 Nytt fenomen oppstår Utredning av saken Utredningsnotat (NOU eller rapport) Høringsrund e Lovteknisk gjennomgan g Aktualisering av spørsmål om regulering Utføres av utvalg bestående av representanter fra fagområdet og interessegrupper på vegne av fagdepartementet Består av utredning og lovutkast Departementet, offentlige og private organisasjoner Justisdepartementet Begrepskandidater

7 Ferdigstilling av lovforslag Proposisjon Gjennomgang av Stortingets fagkomité Avstemming i Stortinget Sanksjonering Loven trer i kraft Fagdepartementets Fremmer forslag ansvar Vedtas eller til vedtak av Kongen i statsråd Publisering i forkastes Lovtidende Begrepskandidater Begrepene får terminologisk status

8 Metode - kilder Søk i regjerningens database : proposisjoner og NOUer Naturlig avgrenset korpus Utfordring: identifisering av juridiske begrepskandidater. 1.Dobbeltilhørighet 2.Frekvente i allmennspråklige tekster

9 Betingelser for konseptualisering 1. Som samlebegrep for familiegjenforenings- og familieetableringstilfellene, foreslås begrepet familieinnvandring : Oppholdstillatelse på grunnlag av familierelasjon til en referanseperson som er bosatt eller skal bosette seg i Norge. (NOU 2004: 20 Ny utlendingslov)

10 2. Alkoholloven 10-3 første punktum fastslår at det kan besluttes at lovlig tilvirket brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske kan tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringsnotatet å endre betegnelsen «flaske» til «beholder», fordi alkoholholdig drikk ikke lenger kun produseres på flaske, men også for eksempel på kartong. Endringen er med andre ord foreslått for å klargjøre at bestemmelsen omfatter all alkoholholdig drikk uavhengig av hva slags emballasje den alkoholholdige drikken er levert i. Helsedirektoratet foreslår å følge opp forslaget ved å endre begrepet «opptrukket» til «åpnet». Departementet er enig i at dette framstår som språklig forbedring. Departementet foreslår å endre betegnelsen «opptrukket flaske» i alkoholloven 10-3 annet punktum til «åpnet beholder». Forslaget innebærer ingen realitetsendring. (Prop. 48 L ( ) Endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet)

11 Verdiladning Utvalget ønsker å endre terminologien ved fastsettelse av juridisk farskap som ikke skjer ved pater est (direkte av loven). Utvalget finner at det å «erkjenne» farskap er en gammelmodig betegnelse som har strafferettslige konnotasjoner som peker mot skyld. Etter bokmålsordboka er én betydning «å bli klar over, innrømme», mens nynorskordboka har som synonymer «vedgå, tilstå». Utvalget mener at ordvalget «erklære farskap» og «farskapserklæring» er et mer velegnet valg av terminologi. I begge ordbøkene framgår at ordets betydning er «si (fra), tilkjennegi, uttale offentlig», og det er nettopp dette som skal skje når en far erklærer farskap. Han tilkjennegir offentlig at dette er et barn som han er far til. Utvalget finner at dette gir en mer positiv vinkling av det gode det er å bli far til en ny verdensborger. I utvalgets lovutkast er dette gjennomført i alle aktuelle bestemmelser (NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap)

12 I gjeldende straffelov 212 første ledd kan ikke uttrykket «utuktig adferd» erstattes av uttrykket «seksuell atferd» uten at meningen blir endret. Utuktsbegrepets merbetydning er her nødvendig for å fange opp det ikke-seksuelle aspektet i atferdskrenkelsen. Men også her kan det straffbare beskrives med mer tidsmessige begreper, mener utvalget, og foreslår at den straffbare atferd beskrives som «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd». Utvalget tilsikter ingen innholdsmessige endringer. Ot.prp. nr. 28 ( ) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd).

13 Henvisning til begrep brukt i andre land Ønsket eller intensjonen om å bli foreldre er et rasjonale bak etablering av rettslig foreldreskap. De siste årene har begrepet intentional parents dukket opp i internasjonal litteratur, og da som et begrep for viljen til å være foreldre. (NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap)

14 Henvisning til eksisterende juridiske begrep Da endringer i ekteskapsloven ble vedtatt våren 2008, ble begrepet medmorskap innført i lovgivningen. I Ot.prp. nr. 33 ( ) er det på side 72 andre spalte gitt en nærmere redegjørelse av begrepet: «I den forbindelse vil departementet gjøre oppmerksom på at det kun skal være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift med kunne bli medmor i kraft av barneloven. En slik mulighet ville bryte for sterkt med det biologiske prinsipp, da det i andre tilfeller alltid vil være en mulighet for at en far vil gjøre farskapet gjeldende. Hun som er gift med moren kan i disse tilfellene, hvor det er en potensiell far tilstede, kun bli foreldre ved en eventuell stebarnsadopsjon. Dersom medmorskap er etablert etter barneloven kan ikke barnet også få etablert et farskap etter barneloven. Barnet må enten ha en far eller en medmor, ikke begge deler.»

15 Bioteknologiutvikling Nye familiemønstre Egg- og sæddonasjon Surrogati Lesbiske og homofile foreldre par og single foreldre (intentional parents) Behov for å sikre barnas rettigheter Ny lovgivning Nye juridiske begrep