Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes.

Transkript

1 Landets serveringssteder Deres ref: Saksbehandler: vev Vår ref: 04/4688 Arkivkode: Dato: Røykfrie serveringssteder (Tobakksskadeloven 6) Virkeområde Som kjent trådte lovendringen av 23. mai 2003 nr. 34 om røykfrie serveringssteder i kraft 1. juni Det er nå gått over et halvt år, og vi ser at den samlede innsatsen i forbindelse med gjennomføringen av lovendringen har gitt gode resultater. Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes. Det er eier eller den som disponerer lokalene, som har ansvaret for at reglene om røykfrie serveringssteder overholdes jfr. tobakksskadeloven 6 tredje ledd. Dersom en person tross advarsler, fortsetter å røyke på områder hvor dette ikke er tillatt, kan eier eller den som disponerer lokalene, bortvise personen fra lokalet, se tobakksskadeloven 6 fjerde ledd. At en person er bortvist, innebærer blant annet at eier/driver kan nekte vedkommende servering. Det er arbeidstilsynet og kommunestyret som har tilsyn med at tobakksskadeloven 6 etterleves, jfr 6 femte ledd. Vi har lagt ut informasjon om hvem i den enkelte kommune som er blitt delegert myndighet til å føre tilsyn med 6 på Vi ber med dette om at hver enkelt kommune kontrollerer at disse opplysningene er riktige. Eventuelle feil bes meldt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for fortolkning av lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). I forbindelse med lovendring om røykfrie serveringssteder sendte Helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) i desember 2003 ut rundskriv I- 15/2003. Rundskrivet inneholdt en oversikt over de viktigste elementene i lovendringen. Rundskrivet ble sendt til alle landets kommuner, fylkesmenn, serverings- og overnattingssteder og Direktoratet for arbeidstilsynet med distriktskontorer. Sosial- og helsedirektoratet har i tiden etter 1. juni 2004 lagt ut informasjon om lovtolkningsspørsmål på Internett etter hvert som ulike problemstillinger er blitt reist. Denne informasjonen finnes på På denne siden finnes også lenker til lovens forarbeider. Forarbeidene til lovendringen er Ot.prp. nr. 23 ( ), Innst.O. nr. 72 ( ), og debatten i Odelstinget 8. april Sosial- og helsedirektoratet Postadr: Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgata 2, Tel: Org.nr.:

2 Rettslig utvikling og gjeldende rett I 1988 fikk tobakksskadeloven en ny bestemmelse som sikrer vern mot passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang og i arbeidslokaler. Tobakksskadeloven 6 første ledd og annet ledd, første og annet punktum lyder: I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Tobakksskadeloven 6 annet ledd, første og annet punktum er et unntak fra hovedregelen i 6 første ledd. Det er 6 annet ledd første og annet punktum som er hjemmelen for at det i noen tilfeller kan opprettes røykerom. Dersom det skal kunne opprettes røykerom i andre virksomheter enn serveringssteder, forutsetter dette at vilkårene i 6 annet ledd første og annet punktum er oppfylt. Vi understreker at tobakksskadeloven 6 første ledd og annet ledd første og andre punktum er minstekrav med hensyn til røykfrihet. Det er derfor mulig for den som eier eller disponerer en virksomhet å innføre strengere regler enn dette. Serveringssteder har vært unntatt fra tobakksskadeloven 6 siden den ble vedtatt i Før den siste lovendringen var røyking på serveringssteder regulert i forskrift av 15. desember 1995 om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. Denne forskriften ble opphevet 1. juni Samtidig fikk tobakksskadeloven 6 annet ledd et nytt tredje og fjerde punktum som lyder: Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det er ikke adgang til å opprette røykerom på serveringssteder I praksis vil alle serveringssteder være omfattet av regelverket. Fra loven 6 annet ledd tredje og fjerde punktum siteres: Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssted i lovens forstand menes hele virksomheten. Forbudet gjelder for steder som serverer mat og/eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang. På slike steder er det ikke tillatt å røyke. I tobakksskadeloven 6 annet ledd første og annet punktum er det som nevnt ovenfor, oppstilt et unntak fra hovedregelen om røykfrihet der allmennheten har adgang dersom flere lokaler har samme formål. En bedrift kan for eksempel ha to pauserom, og da kan røyking tillates i det ene av disse

3 Dette unntaket gjelder ikke for serveringssteder. Selv om serveringen kun foregår i en adskilt del av virksomheten, gjelder totalforbudet hele virksomheten. Loven tillater derfor ikke at det opprettes verken betjente eller ubetjente røykerom for gjestene. Dette er presisert i forarbeidene, se Ot.prp. nr. 23 side 27, punkt Dette er også presisert i Innst.O. nr. 72 side 8 og 9, punkt der det heter: Det presiseres at muligheten for å opprette røykerom ikke vil omfatte serveringssteder. Forøvrig vises det til Innst.O. nr. 72 punkt der begrunnelsen for dette er utdypet. Normalt har hvem som helst adgang til et serveringssted, slik at det ikke er tvil om at stedet faller innenfor lovens ordlyd: lokaler der allmennheten har adgang. Dersom et serveringssted krever et medlemskap for at folk skal få adgang, endrer ikke dette at allmennheten generelt sett kan ha adgang til lokalet. Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget uttalte flertallet at lovens intensjon ikke skal omgås ved å opprette medlemsklubber. Loven gjelder imidlertid ikke i private hjem, og enkelte private møter eller sammenkomster kan ha en så lukket karakter at de kan likestilles med arrangementer i private hjem. I tillegg vil det normalt bare være av teoretisk interesse hvorvidt allmennheten har adgang, jf. det som er skrevet ovenfor, fordi serveringssteder også vil være arbeidslokaler for de som jobber der. Arbeidstakerbegrepet i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1977 nr. 4 (arbeidsmiljøloven) har ikke noen gang vært knyttet til begrepet arbeidslokaler i tobakksskadeloven. Loven gjelder selv om virksomheten organiseres slik at de som arbeider der, er eiere/deleiere i bedriften. Det er ikke anledning til å opprette såkalte røykeklubber/medlemsklubber og la bare de som er klubbmedlemmer røyke i egne separate rom i tilknytning til eller i nærheten av et serveringssted. Hva som ligger i uttrykket i nærheten av, vil bero på en konkret vurdering. Generelt kan vi likevel presisere at eierforholdet til det tilstøtende lokalet hvor man ønsker å røyke, ikke vil være av betydning da det ifølge tobakksskadeloven 6 tredje ledd er den som driver virksomheten i lokalet som er ansvarlig for at bestemmelsen overholdes. Bingolokaler Adgangen til å røyke i bingolokaler er regulert i tobakksskadeloven 6 første ledd første og annet punktum. Det vil si at bingoer som hovedregel skal være røykfrie. Tobakksskadeloven 6 annet ledd hjemler som nevnt ovenfor, en adgang til å dele et lokale "dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål". Da kan "røyking tillates i inntil halvparten av disse". For bingolokaler betyr dette at dersom lokalet kan deles i to, kan røyking tillates i den ene delen. Forutsetningen er imidlertid at denne delen ikke er et arbeidslokale for ansatte ved bingoen. Dersom denne delen er et arbeidslokale hvor to eller flere personer er samlet, kan røyking ikke tillates. Loven setter også andre vilkår: "De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates". Dersom det skjer noen form for servering i eller i tilknytning til et bingolokale, kommer totalforbudet mot røyking til anvendelse. Lovens forbud gjelder som nevnt i lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke. Sett i lys av tobakksskadelovens formål om å begrense de helseskader som - 3 -

4 bruk av tobakk medfører, er det tvilsomt om medbrakte vannflasker/termos og lignende er servering i lovens forstand. Det går imidlertid en grense mot organisert medbringing av mat og drikke, og mot selvbetjening. Igjen er det opp til tilsynsmyndighetene å vurdere om røykeforbudet gjelder og om lovens regler er fulgt. Tobakksskadeloven 6 åpner for muligheten for å gi dispensasjon fra røykeforbudet til serveringssteder enkeltvis. Det er tilsynsmyndighetene (kommunen og arbeidstilsynet) som eventuelt kan gi dispensasjon fra forbudet. Bestemmelsen om mulighet for å gi dispensasjon har vært en del av 6 siden denne lovbestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i Dispensasjonsadgangen er dermed ikke særskilt etablert i forhold til serveringssteder. Lovendringen om serveringssteder gjør ingen endringer i forhold til reglene om dispensasjonsadgang, men lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 23 ( )) omtaler likevel temaet, og presiserer at regelen ikke gir hjemmel for dispensasjon annet enn i særlige tilfeller der det vil virke sterkt urimelig å følge hovedregelen. Dispensasjonsadgangen må dermed betraktes som en sikkerhetsventil, og vil ikke kunne brukes til å undergrave hovedregelen ved å gi generelle dispensasjoner til grupper av serveringssteder, for eksempel bingolokaler. Søknad om dispensasjon i spesielle tilfeller skal vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle og kun innvilges unntaksvis. Eksempel på tilfelle hvor tilsynsmyndighetene kan vurdere å gi dispensasjoner kan være bingoer hvor det kun foregår servering av kaffe fra automat og lignende. Grendehus, samfunnshus, selskapslokaler, idrettshus med mer Utgangspunktet er at grendehus, samfunnshus, selskapslokaler, idrettshus med mer omfattes av tobakksskadeloven 6 første ledd, fordi dette generelt er lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette medfører som hovedregel at selv lukkede selskap må overholde røykeforbudet. Grunnen er at allmennheten har adgang til lokalene dagen etter det private arrangementet, og dersom det har vært røykt i lokalene vil luften i lokalene ikke være røykfri med mindre lokalene luftes og rengjøres tilstrekkelig. Dersom allmennheten har adgang (jfr. avsnittet ovenfor) og det foregår servering i lovens forstand i denne type lokaler, omfattes lokalene av totalforbudet mot røyking på serveringssteder. Dette medfører at man ikke vil kunne benytte røykerom i tilknytning til denne type arrangementer. Ofte vil denne type lokaler også være arbeidslokaler, og også av den grunn omfattes av røykeforbudet. Om adgangen til å røyke på hoteller Utgangspunktet er at hovedregelen om røykeforbud gjelder på hoteller fordi det er lokaler hvor allmennheten har adgang. På hoteller kan det under henvisning til tobakksskadeloven 6 annet ledd første og andre punktum, tillates at det røykes på inntil halvpartene av overnattingsrommene. De lokaler i hoteller og overnattingssteder hvor det foregår servering av mat og/eller drikke, omfattes av forbudet mot røyking på serveringssteder. Restauranter, spisesaler, dansesal/diskoteker og lignende i hotellet vil være omfattet. På hoteller vil det kunne være adgang til å ha røykerom dersom disse ikke ligger i tilknytning til noen - 4 -

5 av hotellets serveringssteder. Forutsetningen er videre at det må være tilsvarende eller bedre oppholds- /hvilerom for de som ikke røyker, jfr. tobakksskadeloven 6 annet ledd første og annet punktum. Røyking på eldresentre og lignende Røyking på eldresenter reguleres av tobakksskadeloven 6. Dette innebærer blant annet at et eventuelt røykerom ikke kan ligge i tilknytning til et lokale der det serveres mat og/eller drikke. Eventuelle røykerom må plasseres andre steder i virksomheten. Røyking på andre arbeidsplasser enn serveringssteder De fleste arbeidstakere har nå fått et vern mot passiv røyking i tobakksskadeloven 6. Noen arbeidstakergrupper utsettes imidlertid fortsatt for passiv røyking på jobben. Dette er for eksempel arbeidstakere i hjemmetjenesten. Hvorvidt disse arbeidstakergruppene har et vern mot passiv røyking på jobben er ikke regulert i tobakksskadeloven, da loven ikke gjelder i lokaler som anses som private hjem. Arbeidsmiljøloven kan ikke anvendes for å stille krav om røykavholdenhet overfor brukere av hjemmetjenesten. Arbeidsgiver vil likevel ha et ansvar etter arbeidsmiljøloven for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge arbeidet på en best mulig måte for å redusere ulempene for arbeidstakere som er plaget av røyk. Det samme gjelder for rengjøringspersonale som må rengjøre rom hvor røyking er tillatt på hoteller og andre overnattingssteder. Røyking på transportmidler på sjøen Tobakksskadeloven 6 gjelder i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Dette innebærer at det ikke er adgang til å røyke på ferger og lignende. Dersom det skal være røykerom på ferger, må vilkårene i tobakksskadeloven 6 annet ledd første og annet punktum være oppfylt. Dernest må røykerommet ikke ligge i tilknytning til serveringssteder dersom det finnes slike om bord. Skip i utenriksfart I forbindelse med vedtakelsen av 6 i tobakksskadeloven i 1988 ble det fastslått at transportmidler for passasjerer i utenriksfart faller utenfor bestemmelsens virkeområde (Ot.prp. nr. 27 ( )). Dette vil blant annet gjelde fergene mellom Norge og Danmark/Tyskland. Senere endringer av 6, herunder innføring av røykfrie serveringssteder, har ikke gjort endringer i forhold til dette. Tilsvarende gjelder ferger som seiler under de øvrige nordiske land sine flagg. Etter det vi er kjent med har flere rederier likevel i stor grad innført betydelige røykerestriksjoner. Særlig om tilsynsansvar og sanksjoner Som allerede nevnt, er det eieren eller den som disponerer lokalene som plikter å sørge for at tobakksskadeloven 6 blir overholdt. Videre skal Arbeidstilsynet og kommunen føre tilsyn med at reglene overholdes. Kommunen kan ved brudd på forbudet i tobakksskadeloven 6, gi virksomheter pålegg etter lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 4a-7 (granskning) og 4a-8 (retting). Der virksomheten ikke etterfølger pålegg innen en gitt frist, vil kommunen kunne ilegge - 5 -

6 tvangsmulkt i medhold av 4a-9 og forskrift av 10. oktober 1988 nr. 836 om fastsetting av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunene. Vedtak fattet i medhold av disse bestemmelsene kan etter kommunehelsetjenesteloven 4a- 12 påklages til fylkesmannen. Tilsvarende sanksjonsmuligheter og klageadgang er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Sosial- og helsedirektoratet gjør oppmerksom på at ved bruk av de ulike virkemidlene i kommunehelsetjenesteloven, skal vilkårene der være oppfylt. I forbindelse med innføringen av røykeforbudet på serveringssteder ble det foretatt en helhetlig nasjonal helserisiko- og forholdsmessighetsvurdering i Ot.prp. nr. 23 ( ) som Stortinget sluttet seg til. Dette innebærer at det ikke skal foretas en individuell vurdering av hvorvidt forholdet "direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen" i de tilfeller der kommunen vurderer å gi pålegg om retting i medhold av kommunehelsetjenesteloven 4a-8. Det vil her være tilstrekkelig å konstatere brudd på tobakksskadeloven 6. Kommunens tilsynsvirksomhet etter tobakksskadeloven 6, jf. kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a er en del av kommunens arbeid med miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern er en del av kommunens helsetjeneste, og Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med at kommunenes tilsynsvirksomhet er innenfor rammene av regelverket. Likelydende brev er sendt til tilsynsmyndighetene. Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Larsen Direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe assisterende direktør - 6 -