Tilbud til offentlig oppdragsgiver

Transkript

1 Tilbud til offentlig oppdragsgiver Advokat Karin E. Næss Advokat Line Camilla Werner 1

2 Innledning Offentlige oppdragsgivere må følge anskaffelsesregelverket Åpen konkurranse, likebehandling, innkjøp på økonomisk gunstige vilkår Anskaffelseslovens prinsipper, se 5 2

3 Innledning Fokus på å skrive et godt tilbud avgjørende bruk ressurser Bransjekompetanse i bunn Sikre at formalitetene er på plass Erfaringsmessig ofte avvisning fra konkurransen pga formelle feil 3

4 Regelverket Lov om offentlige anskaffelser (lov ) og forskrift om offentlige anskaffelser (for nr. 402) Forskriftens 1-3: tildeling av offentlige kontrakter om bygge- og anleggsarbeider Ikke kontrakter om kjøp/leie av eiendom (grensesnitt) 4

5 Kort om anskaffelsesprosedyrene Anbudskonkurranse Hovedregelen - Vanligst konkurranseform innen bygg/anlegg Forhandlingsforbud etter innlevert tilbud Offentlig anbudsåpning: Leverandørene blir kjent med hverandres priser 5

6 Kort om anskaffelsesprosedyrene (forts.) Rom for visse avklaringer Forhandlingsforbudet opphører ved aksept av tilbud Forskjellen åpen/begrenset anbudskonkurranse 6

7 Kort om anskaffelsesprosedyrene (forts.) Konkurranse med forhandling (tilbudskonkurranse) Der anskaffelsens verdi er på over NOK 41 millioner, kun unntaksvis konkurranse med forhandling Forhandle om alle sidene ved tilbudet Likebehandling og øvrige grunnleggende prinsipper 7

8 Hasteprosedyren Finanskrisen: hasteprosedyrer i 2009 og 2010 (ESA) Tiden fra kunngjøring til signering av kontrakt: reduseres fra ca 80 til ca 30 dager 8

9 Hasteprosedyren (forts.) All major publicprojects & Major publicinvestmentprojects (over NOK 41 mill) Større risiko ved kortere tid esto viktigere med gode rutiner, dyktige underleverandører og samarbeid/felles tilbud 9

10 Tilpasning av tilbudet Konkurransegrunnlag: Rammen for tilbudet Viktig utgangspunkt: Hva er beslutningsmodellen (forskriften 22-2)? o Lavest pris o Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet 10

11 Tilpasning av tilbudet (forts.) Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet Pris/kvalitet = Best valuta for pengene Tildelingskriteriene må være knyttet til gjennomføring av kontrakten Vanligste kriterier: Pris, kvalitet og leveringstid 11

12 Tilpasning av tilbudet (forts.) Den relative vektingen som gis hvert av kriteriene skal oppgis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget (eller prioritert rekkefølge med det viktigste først) Tilpass tilbudet etter tildelingskriteriene og vektingen av disse! 12

13 Innlevering av tilbudet Lukket og merket konvolutt innen tilbudsfrist Alle opplysninger som kreves i konkurransegrunnlaget må med Prissetting Upriset post anses innkalkulert i tilbudet Verdien av det lille ekstra 13

14 Avvisning 1: Kvalifikasjonskriteriene Leverandøren må tilfredsstille oppstilte kvalifikasjonskrav Husk vedlegge dokumentasjon Absolutte krav: Skatteattest og HMS-erklæring (husk underentreprenører) 14

15 Avvisning 2: Alternative tilbud Hva med alternative løsninger? Oppdragsgiver skal opplyse i kunngjøringen om hvorvidt alternative tilbud er tillatt Sjekk dette og husk, ingen alternative tilbud med mindre det er lov 15

16 Avvisning 3: Forbehold og avvik Vær svært forsiktig med å ta forbehold i tilbudet! (Forbehold mot kontraktsvilkår, oppstartstidspunkt, ferdigstillelse mm.) Vesentlige forbehold Vesentlige avvik fra kravspesifikasjonen Avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter eller lignende som medfører relativ bedømmelsestvil 16

17 Evalueringen ellers Krav på begrunnelse Be om dette og bruk i neste runde Dokumentasjon om virksomhet, kvaliteter og tjenester i system (Rutiner/fordeler Særlig ved korte frister) Betydningen av referanselister og fremheving av kompetanse 17

18 Brudd på anskaffelsesregelverket Klage (som oftest dagers klagefrist) Midlertidig forføyning (Før kontraktsinngåelse) Rådgivende uttalelse fra KOFA (Klagenemnden for offentlige anskaffelser) Ordinært søksmål (erstatning) 18

19 Kontraktsmodeller mot det offentlige, herunder OPS Advokat Anne Sofie Bjørkholt 19

20 Offentlig- privat samarbeid (OPS) En kontraktsform med alternativ plassering av risiko og ansvar mellom det offentlige og den private part En offentlig tjeneste som utvikles og/eller drives av private (eller sammen med det offentlige) etter forespørsel fra offentlig sektor. 20

21 Offentlig- privat samarbeid (OPS) Design Bygge Drift Leveres av den private + event. finansiering Ikke en nødvendig del Det offentlige er bestiller og bruker (oftest leietaker) 21

22 Plassering av OPS som kontraktsform Design + Bygging Facility Event. + Management Finansiering = + OPS 22

23 Eksempler på gjennomførte OPS prosjekter Statlig regi 3 veiprosjekter Politiets data- og materielltjeneste: Nytt kontor og lager Helse Stavanger: Pasienthotell Kommunal regi Sykehjem Ullensaker kommune Persbråten og Høybråten skole, Oslo 23

24 Nasjonal transportplan St. meld nr. 16 ( )(16. mars 2009) Ikke flere OPS fra regjeringen etter tre prøveprosjekter i veisektoren Staten har finansiering Ikke konstatert øvrige klare fordeler, utover raskere fremdrift Men åpner for andre kontraktsmodeller, som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling 24

25 OPS et politisk spørsmål Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å åpne for prosjektfinansiering av vei og jernbane (150 mot 140 stemmer) 21. april 2009 Regjeringsskifte? NHOs arbeid for å fremme OPS 25

26 Nye OPS-prosjekter Staten: Politiet som leietaker i privateide bygg, herunder OPS anskaffelser Helseforetakene og samarbeidsprosjekter med kommunale legevakter Kommunene: Oslo kommune: 4-årige handlingsplan OPS prosjekt innenfor skole og helsesektoren Skedsmo kommune: Konkurranse om utbygging og leie av skole og barnehage på Leirsund, kunngjort 6. april 2009 Mandal kommune: Kulturhus etter OPS modell, kunngjort 19. februar

27 Hvorfor OPS? Insentiv til å levere livsløpsstandard - Grønn profil Økt kreativitet Bedre leveranse Økt effektivitet Raskere leveranse Økt konkurranse Rimeligere produkt 27

28 Tidsoverskr. OPS Betaling først ved oppstart av tjenestene Kr Tradisjonell modell Kr OPS-modell Kapital kostnad Løpende kostn. overskridelser Løpende kostn. drift & vedlikeh. Ingen betaling før fasiliteter er klare Betaling basert på bruk og standard Betaling basert på tilgjengelighet År År Byggefase Drift- og vedlikeholdsfase Drift- og vedlikeholdsfase 28

29 Betalingsmekanisme og livsløpsstandard Betaling er knyttet opp mot resultat, funksjons- og behovskrav (output) Ikke knyttet til enhetspriser, mengder og innsatsfaktorer (input) Et insitiament til å levere livsløpsstandard Et insitiament til å levere raskt 29

30 Funksjon- ikke arbeid Privat part leverer et resultat innenfor en ramme Åpner for innovative løsninger 30

31 Risiko Plassere risiko hos den som best kan håndtere den Gir lavest pris Eksempel på risikofordeling i en OPS Offentlig Tomteerverv Etterspørsel Endrede krav Regulering Delt Inflasjon Skjulte feil Force Majeure Skatt Privat Design og konstruksjon Drift og vedlikeholdskostnader Operativ ytelse 31

32 Krever en annen bestillerkompetanse hos det offentlige Bestille funksjon, ikke utført arbeid 32

33 Langvarige prosjekter Offentlig binding av midler Step in right for det offentlige og for finansiørene? 33

34 Hva må AS Næringsbygg beherske for å ha vinnersjanser i et OPS prosjekt? AS Næringsbygg kan designe og bygge og har en kontakt som kan drifte Anbudsprosessen Kontraktsstrukturen Juridisk og praktisk organisering av prosjektet Skatt og avgift 34

35 Kontraktsstrukturen Det offentlige Långiver Låneavtale OPS kontrakt Eier/sponsor Eier/sponsor OPSselskap Aksjonæreller selskapsavtale Entrepriseavtale Driftsavtale Bygging Drift Primærtjenester 35

36 Grunnlag for anbudet - Juridisk del 1 Analysere OPS kontrakten 2 Plassere ansvar og risiko risikomatrise Risiko O P OPS selskap B Entreprise Drift 3 Lage termsheets hvor ansvar og risiko fordeles mellom aktørene på privat side (konsortiet) 36

37 Praktisk organisering av OPS leveransen Byggherre Bestiller Prosjektstyre Entreprenør Finans Drift Arbeidsutvalg (Byggemøter) 37

38 Skatt- og avgift Periodisering av vederlag Avskrivninger Skatt Klassifisering av ytelsen Avgift 38

39 Samarbeid om byggeprosjekter Advokat Peter Grape 39

40 Samarbeid mellom AS Næringsbygg og andre aktører Hvorfor skal AS Næringsbygg samarbeide? Kontraktsforhandlinger (bør) handler kun om identifisering og plassering av risiko Hvilke aktører ønsker AS Næringsbygg å samarbeide med? Aktører de mener kan bidra til enten å identifisere risiko eller avlaste/plassere risiko 40

41 Identifisering av risiko Kan kategoriseres som følger: Kommersiell Finansiell Juridisk Teknisk Miljø, grunnforhold og vern 41

42 Samarbeid med grunneier (Utviklingsavtaler) Må fordele risiko knyttet til; Regulering Utbygging Salg 42

43 Utviklingsavtaler med grunneier AS Næringsbygg må sikres rettslig adgang Arbeids- og kostnadsfordeling Eksklusivitet og frist Opsjon 43

44 Utviklingsavtaler - Reguleringsrisiko Forholdet til plan- og bygningsmyndighetene Hva skal gjøres og oppnås? Regulering og omregulering Bebyggelsesplan Rammetillatelse 44

45 Utviklingsavtaler - Utbyggingsrisiko Forholdet mellom Grunneier/AS Næringsbygg Prosjekterende/Entreprenør Plassering av byggherreansvaret Betalings- og kostnadsansvaret Risikofordeling knyttet til prosjekterende/entreprenørs oppfyllelse 45

46 Utviklingsavtaler - salg Salgsprosessen Megler Hvem er selger? Fordeling av kjøpesum Reklamasjonsansvar 46

47 Samarbeid med entreprenør Forutsetninger i dagens marked Vanskelig marked for fremmedkapital større krav til egenkapital Strengere krav til sikkerhet Generelt vanskelig privat- og næringsmarked Lysning i sikte? Tiltakspakkene Bedring i markedet mot det offentlige? 47

48 Tradisjonelle entreprisemodeller Fordeling av risiko Byggherrestyrte entrepriser (prosjekteringsrisiko) Totalentreprise 48

49 Modeller for Samspill OPS Prosjektallianser ( Partnering ) 49

50 AS Næringsbyggs forutsetninger for valg av samspillmodell Kunnskap Økonomi Vilje og evne til risiko Kapasitet 50

51 Prosjektallianser Samarbeidet med entreprenør innledes i planleggingsfasen Fordeling av utviklingsrisiko knyttet til; Økonomi og finansiering Regulering, grunnforhold og forurensning Utforming av bygning spesifikasjoner Entreprisemodell 51

52 Prosjektallianser - Samarbeidsformer Grunneier / AS Næringsbygg - Entreprenør Samarbeidsselskap ( Joint venture ) Avtalebasert modell 52

53 Prosjektallianser Beslutningsmyndighet - Styringsgruppe Hva med uenighet? Exit muligheter 53

54 Prosjektallianser - Risikofordeling Forurensning Avfall Grunnforhold Regulerings- og utbyggingsrisiko Forholdet til entreprisekontrakten 54

55 Entreprisekontrakten Byggherrestyrt eller totalentreprise prosjekteringsrisikoen Valg av entreprenør Byggetid Endringer og tillegg Vederlag Reklamasjoner 55

56 Kommunale utbyggingsavtaler Advokat Bjørn Frode Skaar 56

57 Utbyggingsavtaler Avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som: Forutsetter en bestemt løsning for innholdet eller gjennomføringen av en kommunal arealplan, og/eller Forutsetter bidrag (fra utbygger) for å gjennomføre krav satt i kommunal arealplan 57

58 Utbyggingsavtaler Typisk gjennomføring av tiltak i reguleringsplan av privat forslagsstiller og/eller tiltak nedfelt i rekkefølgebestemmelse Samarbeidsavtaler om gjennomføringen av planprosessen faller utenfor Privatrettslige avtaler om grunnavståelse faller utenfor 58

59 Plan- og bygningsloven kap XI-A Bestemmelsene har som formål å skape forutberegnelighet og beskytte mot urimelige avtaler og regulerer: Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtalers innhold Saksbehandlingen 59

60 Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som: Angir når utbyggingsavtaler er en forutsetning for utbygging og Synliggjør kommunens forventninger til avtalen 60

61 Forutsetninger for bruk - 64a vedtaket Hvilke deler av kommunen Kommunale dokumenter som legger føringer for utbygging Hovedprinsipper for kostnadsfordeling Boligsosiale tiltak 61

62 Avtalens innhold Teknisk/grønn infrastruktur som følger av opparbeidelsesplikten i pbl 67 og 69 Boligsosiale tiltak og utforming av bygninger Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtaket (krav til nødvendighet og forholdsmessighet) Forskuttering 62

63 Avtalens innhold Nødvendig og forholdsmessig slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen kostnadene som belastes utbygger eller grunneier må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen 63

64 Avtalens innhold Sosial infrastruktur? Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur Det kan ikke avtales at grunneier eller utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur om skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester Omfatter også utgifter med forskuttering 64

65 Kommunens rolle i utbyggingsavtaler Byrådssak 1409/07 (Bergen kommune) Koordinator modellen Byggherre modellen Garantist modellen 65

66 Saksbehandlingen Vedtak om forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler Oppstart av forhandlinger skal kunngjøres Fremforhandlet forslag skal legges ut til offentlig ettersyn (30 dagers frist for merknader) Inngått utbyggingsavtale skal kunngjøres 66

67 Saksbehandlingen Utbyggingsavtale kan ikke inngås før den aktuelle arealplanen er vedtatt Samordnet plan- og avtale prosess Etterfølgende avtaleprosess 67

68 Saksbehandlingen Utbyggingsavtaler kan ikke påklages Det kan ikke gis dispensasjon etter pbl 7 fra bestemmelsene i pbl kap IX-A Særskilt forskriftshjemmel 68

69 Infrastruktur i utbyggingsprosjekter Skatt og avgift Advokat Knut H. Leinæs 69

70 Hva slags infrastruktur snakker vi om Veier, gangfelt, rundkjøringer mv Parkanlegg og grøntarealer Fremføringsveier for strøm Fjernvarmeanlegg 70

71 Hva er problemstillingen - Merverdiavgift Pålegg i utbyggingsavtaler Den private er byggherre Boligprosjekter - ikke fradragsrett Næringsprosjekter - justeringsreglene 71

72 Hva er problemstillingen - Skatt Aktiveringspliktig? Aktiveres på tomt eller bygg? 72

73 Boligutbyggeren - Anleggsbidragsmodellen Kommunen som byggherre Anleggsbidrag unntatt mva Offentlig anskaffelse 73

74 Boligutbyggeren - Alternativ Den private som byggherre Overdragelse av oppjusteringsrett Utfordring: Kommunen Insitament mot anleggsbidragsmodellen 74

75 Næringsutbyggeren Direkte fradragsrett Avgiftspliktig bruk = fradragsrett Nye justeringsregler Utfordring: justeringsposisjonen 75

76 Det offentlige som leietaker Advokat Anne Sofie Bjørkholt 76

77 Formålsbygg og andre bygg 77

78 Når gjelder anbudsreglene? Leie eller entreprise? FOA 1-3 (b) Leiekontrakter er unntatt Grense mot bygget - og anleggskontrakt Grense mot finansiering Helhetsvurdering: Risiko for byggekostnader, formål, kjøpsopsjon mv. 78

79 117 registrering og mva fradrag? Kommunal leietaker Ja Fylkeskommunal leietaker Ja Andre kompensasjonsberettigede Nei Helseforetak Nei Staten Nei 79

80 Nettoklausuler Mva ulempen tillegges leien Leien er X, mva er Y 80

81 Finansiell lease Forbud mot å lånefinansiere? Kommune Nei, men årsbudsjett og ROBEK Kommunale AS Nei Interkommunale selskaper Ja, med mindre selskapsavtalen tillater Helseforetak Ja, med mindre vedtektene tillater Stasforetak Vedtektene angir 81

82 Forsikring Det offentlige som selvassurandør Hva er omfattet? Forsikringsklausulen begrenser utleiers ansvar 82

83 Leiegaranti? Gis normalt ikke Krav mot Staten kan ikke tvangsfullbyrdes Pengekrav mot kommune, interkommunalt selskap og helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes Motregning? 83

84 Lange kontrakter Men oppsigelsesadgang ved omorganisering Hva er en relevant omorganisering? Utløser arealbehov 84

85 Særlige krav til offentlige bygg? Universell utforming 85

86 Tilgjengelighet for alle Advokat Karl Erik Bernt 86

87 Dagens tema En gjennomgang av reglene om universell utforming i den nye plan- og bygningsloven Den nye loven har ikke trådt i kraft enda Hvordan vil lovendringen gi seg utslag i det praktiske liv? 87

88 Ny plan- og bygningslov Bakgrunn Nåværende plan- og bygningslov er fra 1985 Uoversiktlig og fragmentert lov Ny lov er tiltenkt å tre i kraft i to trinn; juli 2009 (plandelen) januar 2010 (byggesaksdelen) 88

89 Hovedsiktemålet med den nye loven En oversiktlig og brukervennlig lov som sikrer kvalitet, effektivitet og rettsikkerhet Fremme en bærekraftig utvikling og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som også ivaretar hensynene til helse, miljø og sikkerhet Ot.prp. nr. 45( ) 89

90 Hvordan er universell utforming ivaretatt i den nye loven? Krav til universell utforming av bygg, anlegg og uteområder er gitt i bestemmelser i selve lovteksten Prinsippet om universell utforming er inntatt som særskilt grunnhensyn i lovens formålsbestemmelse Hva betyr dette i praksis? 90

91 Gjeldende per mai 2009 Den gamle loven Ingen generell angivelse av krav til universell utforming Ingen konkret henvisning i formålsbestemmelsen 91

92 Den gjeldende loven 2 Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. 92

93 Den gjeldende loven 77 nr. 1 Utføring av byggearbeid. Krav til produkter til byggverk 1. Ethvert byggearbeid skal utføres fagmessig og teknisk forsvarlig slik at det ferdige byggverket tilfredsstiller de krav som er satt til sikkerhet, helse, miljø og brukbarhet i eller i medhold av denne loven. 93

94 Begrepsbruk Ikke tilstrekkelig synliggjort og ivaretatt i gjeldende lovgivning Universell utforming vs. Brukbarhet Ideal vs. rettslig standard 94

95 Den nye loven Departementets konklusjoner Universell utforming som gjennomgående begrep Forskriftshjemmel Forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 95

96 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig 96

97 Den nye loven 1-1 Formål Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 97

98 Den nye lovens 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: ( ) 4. Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal 98

99 Mer om begrepets innhold Definisjon og innhold Mer enn en retning på det ønskede siktemål? Dispensasjonsadgangen Må foreligge tungtveiende grunner, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) Begrepets betydning i praksis 99

100 Eksempler på hva kravet om universell utforming vil omfatte Krav til lysforhold Ytelse for ventilasjonsanlegg Akustiske forhold Krav om installering av teleslynge Hovedløsningen skal være inkluderende (Hovedinngang, sentrale kommunikasjonsområder, hovedheis, uteareal ++) 100

101 Eksempler på hva kravet om universell utforming vil omfatte VING DISKRIMINERER RULLESTOLBRUKERE En 14 centimeter høy terskel foran hovedinngangen fikk Norges Handikapforbund til å se rødt. Likestillings- og diskrimineringsombudet bekrefter at Ving reisebyrå bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 101

102 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten 102

103 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, forts Skal særlig legges vekt på: Effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Hvorvidt den alminnelige funksjon er av offentlig art Nødvendige kostnader Virksomhetens ressurser Sikkerhetsmessige hensyn Vernehensyn 103

104 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, forts ANDRE BOLLER FOR GODT BRØD Tilgangen for rullestolbrukere er hovedårsaken til at bakeriet Godt Brød ønsker å bygge ny trapp. Den løsningen har byggesaksetaten sagt nei, fordi de mener trappen vil ødelegge husets antikvariske verdi. 104

105 Brudd på de nye bestemmelsene Sanksjoner Skal særlig legges vekt på: Krav fra kommunen om å stanse arbeidet og rette forholdet, jf. ny lov 32-3 og 32-4 Ved forsettlige og uaktsomme feil og mangler kan kommunen utstede overtredelsesgebyr, jf. ny lov

106 Ny plan- og bygningslov Viktige nyheter Advokat Ingrid K. Høstmælingen Advokat Kristoffer Aasebø 106

107 Tema: Ny bygningsdel til pbl Vedtatt 17. mars 2009 Ikrafttredelse forventet 1. januar 2010 Omfattende forskrifter skal utarbeides og trinnvis iverksettelse er varslet Ny plandel trer i kraft 1. juli

108 Ny lovs hovedsiktemål Kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet Ansvar, kontroll og tilsyn Forbrukervern Bærekraftig utvikling, god arkitektonisk og universell utforming, og ivaretakelse av HMS 108

109 Hva er de viktigste nyhetene? Ettsporet søknadssystem Obligatorisk uavhengig kontroll Innskjerping av kommunenes tilsynsplikt Nye regler om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse 109

110 Søknadssystemet I Pbl kapittel 20 Alle tiltak er søknadspliktige, men med forskjellige krav til ansvar og kontroll Tre kategorier tiltak

111 Søknadssystemet II Tidsfrister i søknadsbehandlingen Privatrettslige forhold, pbl 21-6 Utfyllende regler og nærmere avgrensninger vil bli gitt i SAK Ikrafttredelse: Nye søknadsdregler for tiltak som søkes om etter

112 Kontrollregimet I - Obligatorisk uavhengig kontroll Innføring av obligatorisk uavhengig kontroll Ansvarsrett for kontroll knyttes nå kun til uavhengig kontroll Hensyn bak de nye reglene om uavhengig kontroll

113 Kontrollregimet II - Krav til den kontrollerende Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Ansvarlig kontrollerende skal ha sentral godkjenning etter 22-1 Hva skal til for å være tilstrekkelig uavhengig? Obligatorisk sentral godkjenning

114 Kontrollregimet III - Når skal uavhengig kontroll gjennomføres? Pbl 24-1 Når det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver eller Når kommunen krever det etter en konkret vurdering og når departementet i forskrift har fastsatt at særskilte innsatsområder som undergis kontroll (farlige konstruksjoner mv)

115 Kontrollregimet IV - Gjennomføring av kontrollen Praktisk gjennomføring ulik avhengig om det er kontroll av prosjektering eller utføring Ansvarlig kontrollerendes informasjonsplikt Detaljerte regler for gjennomføring skal fastsettes i forskrift

116 Kontrollregimet V - Innkjøringsfasen Forarbeidene: må regne med viss tid og kostnad for å utvikle denne del av byggenæringen, og det bør åpnes for en trinnvis innføring av kravene slik at bransjen får utviklet den nødvendige kapasitet. [ ] Det kan forekomme at det kreves uavhengig kontroll i for mange eller feil saker i en del tilfeller, inntil man får høstet tilstrekkelig erfaring med et slikt krav. Ikrafttredelse?

117 Kommunalt tilsyn I Omfanget av kommunalt tilsyn skal utvides Ansvar for feil er fremdeles hos tiltakshaver Nytt er pliktig tilsyn (pbl. 25-1) Når det er gitt pålegg,eller Oppdages ulovligheter som ikke er bagatellmessige

118 Kommunalt tilsyn II Utfyller krav om uavhengig kontroll, pbl første ledd bokstav b) Må ses i sammenheng med plikten til å følge opp ulovligheter, pbl Gjelder ikke overtredelser av mindre betydning

119 Kommunalt tilsyn III Kommunens fokus: Oppfølging av feil og bruk av sanksjoner Kommunen har stor frihet til å utforme tilsynet, men det kommer forskrift om dette 25-2 andre ledd: Kommunalt tilsyn inntil fem år etter at ferdigattest er gitt 119

120 Ferdigstillelse I Nye regler understreker at ferdigattest skal være hovedregelen Bruken av midlertidige brukstillatelse skal reduseres Obligatorisk ferdigattest også for tiltak som tidligere var meldepliktige, men som nå er gjort søknadspliktige.

121 Ferdigstillelse II Etter gjeldende regler får man midlertidig brukstillatelse raskt Tidsfrist på én uke, unnlatt svar medfører at tiltaket kan tas i bruk Etter de nye reglene kan dette ta betydelig lengre tid Tidsfrist på 3 uker, knyttes opp til ferdigattest jf. pbl Samme frist for midlertidig brukstillatelse (fastsettes i forskrift) Inngåtte kontrakter og kontraktsmaler bør gjennomgås 121

122 Ferdigstillelse III Ferdigattest skal baseres på en sluttkontroll, som er en del av de nye kontrollkravene, jf. pbl 21-10

123 Ferdigstillelse IV Ansvarlig foretaks ansvar opphører i dag ved ferdigattest Ansvarlig foretaks ansvar utvides nå med 5 år! Kommunen kan innen 5 år etter ferdigattest kunne gi ansvarlig foretak pålegg om utbedring av vesentlige forhold ( 23-4 andre ledd) Det offentligrettslige ansvar blir mer samordnet det privatrettslige Innebærer imidlertid at ansvarlig foretak kan få et offentligrettslig utbedringsansvar selv om han ikke har noe slikt ansvar privatrettslig

124 Forholdet til forskriftsverket Forholdet til forskriftshjemmel fjernes Lokale vedtekter forsvinner GOF, TEK og SAK: Forskrifter fremdeles aktuelle, med behov for revisjon Ny lov fordrer utarbeidelse av en rekke nye forskrifter/forskriftsbestemmelser

125 Oppsummering og konsekvenser I Bransje og kommuner må forvente innkjøringsproblemer Hvordan forholde seg til den trinnvise praktiske ikrafttredelse som departementet legger opp til i forarbeidene? Kalkulere inn buffer i prosjekter som planlegges nå Nye forretningsmuligheter