Klimaregnskap for avfallshåndtering
|
|
|
- Rebekka Kristina Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning
2 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse Overgang til forskningsselskap fra Ca 15 forskerårsverk Omsetning ca 21 mill/år Arbeider med anvendt FoU for å bidra til en bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 2 avdelinger Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling
3 Forebyggende miljø - Metodikk og produkter Livsløpsanalyser av verdikjeder med fokus på miljø, funksjonalitet og økonomi. Miljøanalyser og dokumentasjon av produkt og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og forbedring av produkter og prosesser Sentrale bransjer og samfunnssektorer: Emballasje og næringsmiddel Avfallshåndtering Energiproduksjon og energibruk Bygg og byggemateriale Tjenesteproduksjon
4 Aftenposten
5 Mål og nytteverdi med studien Mål: Ved hjelp av livsløpsmetodikk, bygge opp en modell for beregning av netto klimagassutslipp for ulik avfallshåndtering av utvalgte avfallstyper. Nytteverdi: Dokumentasjon av netto klimagassbelastning ved ulike innsamlings- og håndteringsmetoder Grunnlag for informasjon generelt og strategiske vurderinger for Avfall Norge og avfallsbransjen spesielt.
6 Metodikk og modell for beregning av netto klimagassutslipp per kilo avfall Modellutviklingen er gjennomført med basis i LCA-metodikk (internasjonalt standardiserte metoder, ISO 14044) Analyse av miljøpåvirkningskategorien drivhuseffekt (= én miljøindikator) Funksjonell enhet: Håndtering av 1 kg avfall med tilhørende transport og erstatning av mengde energi og/eller material som genereres fra avfallet.
7 Avfallstyper og behandlingsmåter som er inkludert Plastemballasje Metallemballasje Papir Papp Glassemballasje Våtorganisk avfall Del av restavfallet Kildesortert avfall Biologisk behandling
8 Modellstruktur 3 dimensjoner Transport med restavfall Forbrenning Våtorganisk avfall Transport som kildesortert avfall Glassemballasje Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Sortering og behandling Biologisk behandling Sortering og behandling Livsløpsfa ase 3D Systemtype Transport Behandling Erstattet energi Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale
9 Viktige forutsetninger For forbrenningsanlegg og biogassanlegg: Utnyttelse og bruk av produsert energi og type energibærere som erstattes. Utnyttelse og bruk avhengig av: Lokale forhold Erstattet energi avhengig av: Lokale forhold Formålet med studien: f.eks dokumentasjon/historisk perspektiv eller fremtidsperspektiv/beslutningsunderlag for fremtidige valg For materialgjenvinning: Hvilke råvarer som erstattes av resirkulerte råvarer.
10 Forutsetninger for erstattet energi Hovedanalysen: Varmeproduksjon erstatter norsk fjernvarmemiks, 2006 (Norsk Fjernvarmeforening) Elektrisitetsproduksjon erstatter nordisk elektrisitetsmiks, 2006 (Nordel, 2006) Scenarioanalyse: Varmeproduksjon erstatter varmeproduksjon som er 75% oljebasert (oljekjel) og 25% elektrisitetsbasert (elkjel) Hensikt: synliggjøre at forutsetninger tilknyttet dette er svært avgjørende for resultatene
11 Beskrivelse av modellen
12 Modellen - deponi 75% Fakling 42% Erstatter ingenting Avfall 0% 25% Varme Elektrisitet 20% * 85% * 75% 38% * 35% * 100% 75% 25% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% Erstatter varmeproduksjon 100% Erstatter elproduksjon Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp (100 år) fra deponering av avfallet Oppsamling av gass : 25% = gjennomsnitt Norge Bruk av gass (varme, el, fakling): gjennomsnitt Norge Erstattet energi/materiale Fakling-> ingenting erstattes Varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 75% energiutnyttelsesgrad (samme gj.snittsom ved forbrenningsanlegg), erstatter fjernvarmemiks El-produksjon: 35% virkningsgrad, erstatter Nordel elektrisitetsmiks
13 Modellen - energiutnyttelse Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon 100% * 85% * 75% El-produksjon 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% * 35% * 100% 0% Erstatter varmeproduksjon (olje) 100% Erstatter elproduksjon Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varme og/eller elproduksjon. Levert mengde: 64% 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra forbrenning av avfallet : 75% (= gjennomsnitt Norge) til varmeproduksjon Erstattet energi/materiale Varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 75% energiutnyttelsesgrad (gjennomsnitt Norge), erstatter fjernvarmemiks
14 Modellen materialgjenvinning Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra materialgjenvinningsprosess, inkl evt sorterings-og/eller andre forbehandlingsprosesser. Erstattet energi/materiale Mengde resirkulert materiale (tatt hensyn til svinn) erstatter tilsvarende mengde jomfruelig materiale.
15 Modellen - biogassproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Varme Biogass (CH4) (1-0,1)*4,7 MJ/kg Utråtning Flytende biorest 2,4 tonn 85% * 75% 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 0% ing Avvanni 75% 25% 100% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Tørr fase Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Kompostering Erstatting av torv Erstatting av gjødsel Sikterest 0,1 tonn Våt fase Omv. osmose, stripping el.l. Rensing (denitrifikasjon) N-gjødsel N-utslipp Erstatting av gjødsel Transport Basisverdier brukt Behandling Potensielle klimagassutslipp fra biogassprosess, inkl. forbehandlingsprosesser. Mengde produsert biogass blir utnyttet til enten varme, elektrisitet eller drivstoff Erstattet energi/materiale Produsert varme, elektrisitet og drivstoff erstatter tilsvarende mengde energi fra samme energibærere som antatt ved forbrenning (drivstoff erstatter diesel) Produsert biorest utnyttes som gjødsel og erstatter kunstgjødsel, i tillegg til karbonlagringseffekt
16 Modellen - kompostering Strukturmateriale 0,5 tonn Matavfall 1 tonn (33% TS) 0% Kompostering Kompost 149 kg 0,4 kg C og 0,01 kg N (nyttbar N) per kg kompost 30% 60% Alt I: Erstatting av torv 100% utnyttbar karbon. Erstatter torv med utslipp av fossil CO2. Alt II: Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 100% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Transport Basisverdier brukt Sikterest 0,1 tonn Behandling Potensielle klimagassutslipp fra komposteringsprosessen 10% Alt III: Ikke utnytta Erstatter ingenting Erstattet energi/materiale Kompost utnyttes som jordforbedringsmiddel og erstatter delvis torv og kunstgjødsel, evt blir ikke utnyttet, i tillegg til karbonlagringseffekt.
17 Resultater per kg avfall Detaljert presentasjon av resultatene for plastemballasje, papir og våtorganisk avfall Oppsummering
18 -1,4 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 3,2 3,0 Plastemballasje 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Avfall oppstår Avfall oppstår kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Transport med restavfall Transport med restavfall Transport, utsortert -0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Plastemballasje -1,0-1,2-1,6 Erstattet energi Erstattet energi Sortering og behandling Erstattet material -1,8-2,0-2,2 (erstatter (erstatter olje/el) Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1
19 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 1,8 1,6 Plastemballasje Avfall oppstår Avfall oppstår Avfall oppstår kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Plastemballasje -0,8 Transport med restavfall Transport med restavfall Transport, utsortert -1,0-1,2-1,4-1,6 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,2 2,0-1,8-2,0-2,2 Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering Sortering og behandling 1,8 1,6 1,4 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 (erstatter (erstatter olje/el) 0,2 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Plastemballasje Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -1,0
20 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,6 2,4 Papir 2,2 2,0 1,8 1,6 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter (erstatter olje/el) Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Sortering og behandling -0,4-0,6-0,8 Papir -1,0-1,2 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material -1,4 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1
21 2,2 2,0 1,8 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 1,6 Papir Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Sortering og behandling 2,6-1,0 2,4-1,2-1,4 2,2 2,0 Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering 1,8 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 (erstatter (erstatter olje/el) Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -0,8
22 Følsomhetsanalyser papir sgrad reduseres til 50% 100 * 85% * 50% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon 100% * 85% * 75% El-produksjon 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) 0% * 35% * 100% 0% Erstatter varmeproduksjon (olje) 100% Erstatter elproduksjon Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varme og/eller elproduksjon. Levert mengde: 64% 75% Erstatter varmeproduksjon (olje) 25% Erstatter elproduksjon 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) = 42,5%
23 Følsomhetsanalyser papir All materialgjenvinning foregår hos Norske Skog Skogn 100 % Jomfruelige råvarer Systemgrense Prosess for jomfruelige råvarer Prosess for resirkulerte råvarer Felles prosessering Skogn Nytt materiale Avfall 100 % Erstatter jomfruelig materiale Nytt materiale
24 Papir - følsomhetsanalyser Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 1,0 0,8 0,6 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Hovedanalyse Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 0,4 0,2 kg CO 2 -ekv/kg avfall 0,0-0,2 Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) Energiutnytting (Norge) (erstatter Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) (100% til Norske Skog, Skogn) -0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 50%, erstatter fjernvarmemiks Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 50%, erstatter olje/el 75%, erstatter fjernvarmemiks 75%, erstatter olje/el (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
25 Papir - følsomhetsanalyser Hovedanalyse Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,0 kg CO 2 -ekv/kg avfa all -0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter 50%, erstatter fjernvarmemiks Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) 50%, erstatter olje/el Energiutnytting (Norge) (erstatter 75%, erstatter fjernvarmemiks Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) 75%, erstatter olje/el (100% til Norske Skog, Skogn) (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
26 Oppsummering følsomhetsanalyse - kvalitetssikring Resultatene avhengig av forutsetninger tilknyttet forbruk og erstatning av fossil energi i de systemene som sammenlignes (materialgjenvinning og energiutnyttelse). I tråd med gjennomgang av relevant internasjonal litteratur.
27 Kvalitetssikring forts. Gjennomgang av relevant internasjonal litteratur: Analyse av andre miljøpåvirkningskategorier enn klimagassutslipp (f.eks. energiforbruk, forsuring, overgjødsling, smogdannelse, toksisitet, arealforbruk og utslipp av organisk materiale): medfører lavere miljøbelastning enn energiutnyttelse for papp og papir.
28 Eksempel energiforbruk (vår studie) 20 Netto energiforbruk per kg ved ulik avfallshåndtering MJ/kg papir Papir til deponi Papir til energiutnyttelse (erstatter Papir til materialgjenvinning -10 -> best resultat (netto energibesparelse)
29 Våtorganisk 1,0 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,8 Innsparing Erstatta materiale og energi kg CO 2 -ekv/kg av vfall 0,6 0,4 Belastning Avfallsbehandling (erstatter olje/el) (erstatter Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Biogassproduksjon, 2007 (erstatter olje/el) Biogassproduksjon, 2007 (erstatter Kompostering 0,2 0,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering -0,2 Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 Våtorganisk
30 Våtorganisk avfall 1,0 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 0,8 fall kg CO 2 -ekv/kg avf 0,6 0,4 Biogassproduksjon, 2007 (erstatter olje/el) (erstatter olje/el) (erstatter Biogassproduksjon, 2007 (erstatter Kompostering Ca 28% av produsert gass fakles 0,2 0,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering -0,2 Våtorganisk
31 Scenarioanalyser biogassproduksjon ulik bruk av biogassen a. 100% drivstoffproduksjon: 98% virkningsgrad (avhengig av type oppgraderingsanlegg), 87% erstatningsgrad i motor (relatert til diesel) b. 100% elektrisitetsproduksjon: 35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad c. Kombinasjon av varme- og elektrisitetsproduksjon: 35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge (maksimal utnyttelse) d. 100% varmeproduksjon: 85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad
32 Biogassproduksjon - scenarioanalyser 0,2 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Beste case for biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Biorestens nytte (0,06 kg CO 2 -ekv) kg CO2-ekv/kg avfa all 0,0-0,2 Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon (98% virkningsgrad i oppgraderingsprosessen, 87% erstatningsgrad i motor) Biologisk behandling; biogass med elproduksjon (35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Erstatta m Avfallsbe Transpor Transpor Transpor -0,4 Biogass: drivstoffproduksjon Biogass: elproduksjon Innsparing erstatta materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og olje/el) Biogass: varmeproduksjon (erstatter Biogass: varmeproduksjon (erstatter olje/el)
33 Biogassproduksjon - scenarioanalyser Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Beste case for biogassproduksjon fra våtorganisk avfall 0,0 Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon (98% virkningsgrad i oppgraderingsprosessen, 87% erstatningsgrad i motor) Biologisk behandling; biogass med elproduksjon (35% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter Biologisk behandling; biogass med el-og varmeproduksjon (35% elvirkningsgrad, 50% varmevirkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad for begge) (varme erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (85% virkningsgrad, 100% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) l kg CO2-ekv/kg avfall -0,2 Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Våtorganisk Biogass: drivstoffproduksjon Biogass: elproduksjon Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og Biogass: elog varmeproduksjon (erstatter el og olje/el) Biogass: varmeproduksjon (erstatter Biogass: varmeproduksjon (erstatter olje/el) -0,4
34 Oppsummering scenarioanalyser Resultatene er i stor grad avhengige av forutsetninger tilknyttet hvordan biogassen utnyttes og hvilke energibærere som erstattes. Andre nytteeffekter knyttet til den jordforbedrende effekten til produkter fra biologisk nedbrytbart avfall (kompost/biorest): Resirkulering av fosfor - knapp ressurs Kalkingseffekt Redusert erosjon m.m
35 Sammenstilling resultater per kg avfall
36 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6-1,8-2,0-2,2-2,4-2,6-2,8 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering avfall Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; kompostering Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk kg CO2-ekv/kg
37 Oppsummering resultater per kg avfall Stor forskjell på klimagasseffekten ved avfallshåndtering: Innenfor avfallstype Mellom de ulike avfallstypene Størst netto klimagassutslipp per kg avfall fra: Deponering av nedbrytbart avfall (papir, papp, våtorganisk) Riktig å forby deponering av nedbrytbart avfall av plastemballasje Størst netto sparte klimagassutslipp per kg avfall fra: av metall- og plastemballasje
38 Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling 2006
39 Avfallstyper og mengder Utvalgte kilder: Husholdninger Industri Bygg og anlegg Tjenestenæringer Utvalgte avfallstyper: Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall
40 Avfallstyper, mengder og behandlingsmåte som inngår i analysen Energiutnytting 1000 tonn Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Totale avfallsmengder: ca 2,6 mill tonn
41 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering i tonn CO2-ekv/år Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Energiutnytting (Norge) (erstatter Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter Biologisk behandling; kompostering Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk
42 250 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering i tonn CO 2 -e ekv/år Netto klimabelastning: tonn ~ biler 0 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk -50 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk
43 Netto klimagassutslipp fra analyserte mengder og behandling (2006 vs maks potensial) Avfallstype Håndtering 2006 Maks potensial 1000 tonn CO 2 -ekv tonn CO 2 -ekv. Systemtype ved optimal håndtering Glassemballasje 6 6 Metallemballasje Papir Energiutnytting Papp Energiutnytting Plastemballasje Våtorganisk Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon Sum Differanse 1,1 mill tonn CO 2 -ekv/år ~ biler
44 Konklusjoner 1. Vurdering av kun én miljøindikator -> for snevert i forhold til å skulle danne beslutningsunderlag for valg av avfallshåndteringsløsninger. 2. Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad, både mellom ulike avfallstyper og behandlingsmåter. 3. Valg av hvilke forutsetninger som skal inngå i denne type analyser er avhengig av formålet med analysen, i tillegg til lokale/geografiske forhold. 4. Relevant internasjonal litteratur er gjennomgått for å kvalitetssikre resultatene.
45 Hvordan kan modellen benyttes? 1. Utarbeide egne klimaregnskap for spesifikke kommuner/regioner/byer bruk av lokale data. 2. Scenarioanalyser for ulike avfallstyper og håndteringsløsninger -> beslutningsunderlag for valg av behandlingsløsning for ulike avfallstyper. 3. Økt kunnskap/kompetanse om avfallets betydning i forhold til et klimaperspektiv. 4. Informasjon generelt. NB! Foreløpig analyserer modellen kun klimaperspektiv = én miljøindikator
46 og husk: Det er fremdeles mest miljøvennlig å hindre at avfall oppstår! Deretter er det viktig med kunnskap om hvilke avfallshåndteringsmetoder som medfører lavest miljøbelastning for det avfallet som oppstår.
47 Mer info om prosjektet Rapport finnes på: Østfoldforsknings kommentarer på: Takk for oppmerksomheten!
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune
Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap
Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,
Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
Klimanytte og verdikjedeøkonomi
Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning
Klimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling
Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport
Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:
Klimaregnskap for avfallshåndtering
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport
ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659
Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne
Klimaregnskap for avfallshåndtering.
Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje
Gjenvinningsløsninger for framtiden
Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon
Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn
Husholdningsplast og miljønytte
Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting
Står kildesortering for fall i Salten?
Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre
Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge
Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling
Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak?
Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Halvdagsseminar Klima, avfall og biogass Sarpsborg rådhus 9. februar 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning
RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk
Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong
Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning
Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.20.13 ISBN: 978-82-7520-701-0 ISBN: 82-7520-701-0 Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 Behandling av papir, plastemballasje,
Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av
Slam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)
Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR
Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser
Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,
Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,
Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl
Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall.
Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall. Simon Alexander Saxegård og Aina Elstad Stensgård Østfoldforskning
Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold
Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad
AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems
Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...
Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008
Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning
Avfallshåndtering i Midt-Norge
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.14.13 ISBN: 978-82-7520-695-2 ISBN: 82-7520-695-2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling
Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal
Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse
Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator
Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy
Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges
SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR
Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes
Energi og avfallsressurser
Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i
Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48
- Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri
KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og
AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling
AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program
Biogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS
Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige
Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering
Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg
Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
Biogass som drivstoff
Biogass som drivstoff Norsk Gassforum 07. november 2013 Trond Edvardsen Østfoldforskning AS Østfoldforskning AS Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra 1.07.07.
Biogassproduksjon i Østfold
Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte
Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv
Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Professor Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning og NMBU Presentasjon
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg. - underlag for KU. Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland
Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg - underlag for KU Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland Stiftelsen Østfoldforskning OR 16.05 September 2005 www.sto.no RAPPORTFORSIDE
Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
Lavutslippssamfunnet og energibærernes bidrag til miljøregnskapet
Lavutslippssamfunnet og energibærernes bidrag til miljøregnskapet Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning www.ostfoldforskning.no Temaer i presentasjon Kort om Østfoldforskning Metodikk for livsløpsvurdering
Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon
Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim
Utfordringer med innsamling av avfall
Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon
LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje
LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ole Jørgen Hanssen STØ AS (Østfoldforskning) OR 20.07 Desember 2007 www.sto.no Rapportnr: OR 20.07
Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes
Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft
Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer
Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast
Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning
Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS
Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få
Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II
Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ole Jørgen Hanssen OR 12.03 Fredrikstad mars 2003 RAPPORTFORSIDE
Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål
Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
Årlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )
Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon
Hunton Undertak/Stubbeloft
Produktbeskrivelse Hunton Undertak er en 18mm asfaltimpregnerte porøs trefiberplate beregnet til bruk som kombinert undertak og vindsperre. Platene har et asfaltimpregnert belegg på oversiden som er vanntett,
Råstoffer - tilgjengelighet
Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse
Forslag til forskriftsregulering av krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 01.10.2018 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Christoffer Back Vestli Forslag til forskriftsregulering
VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?
VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000
Avfallsbransjens rolle i et lavutslippssamfunn
Avfallsbransjens rolle i et lavutslippssamfunn Hvar sier myndighetene og interesseorganisasjonene? Rudolf Meissner, IVAR IKS 28. februar 2017 Avfallsbranjens andel av nasjonale klimagassutslipp Hovedkildene:
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
Ny Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
Seminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
SWECO. Karin Sjöstrand
SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt
Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling