Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010

Transkript

1 Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 Behandling av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger

2 Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 i SHMIL sitt område

3 i SHMIL sitt område Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 Behandling av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger Forfattere: Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Husholdningsavfall Klimaregnskap Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Kildesortering Biogassproduksjon Åpen 24 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

4

5 i SHMIL sitt område Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Beskrivelse av systemtypene Behandlingsmåte og mengder Innsamlingsbil Papir til materialgjenvinning Plastemballasje til materialgjenvinning Drikkekartong Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Restavfall til energiutnyttelse Resultater for SHMIL: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Vedlegg 2 Utslipp fra energiutnytting og deponi av restavfall Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Østfoldforskning

6

7 i SHMIL sitt område Sammendrag Søndre Helgeland Miljøverk - SHMIL er et IKS som eies av kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Vevelstad, Sømna, Brønnøy og Vega. SHMILs klimaregnskap omfatter håndtering av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. For våtorganisk avfall er ikke vanlig materialgjenvinning aktuelt, men våtorganisk avfall kan brukes til å produsere biogass og biorest og derfor erstatter både energibærere og materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var tonn CO 2 -ekvivalenter for SHMIL i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. For året 2010 ble 2200 tonn av restavfallet sendt til energiutnytting, mens 1839 tonn av restavfallet ble sendt til deponi. Dette gjør at utslippene forbundet med restavfall var høyere i 2010 enn de vil være i år hvor alt restavfall blir sendt til energiutnytting. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir netto klimabelastning. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan SHMIL oppnå en 7 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Østfoldforskning 1

8 i SHMIL sitt område Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 2

9 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL), deltakende avfallsselskap til denne analysen, betjener innbyggere i de 11 kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Vevelstad, Sømna, Brønnøy og Vega. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger. I tillegg samler SHMIL inn glass- og

10 metallemballasje, men det framkom ikke data for transport av disse avfallsfraksjonene og de er derfor utelatt fra klimaregnskapet. Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Østfoldforskning 4

11 Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings-, nærings- og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

12 2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som analyseres og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra SHMIL sitt tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske Skog, Skogn Plastemballasje Materialgjenvinning Grønt Punkt Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige Våtorganisk Biogassproduksjon EcoPro, Verdal Restavfall Deponi Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av RessursConsulting. I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Østfoldforskning 6

13 Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Optibag 48 Hver 2. uke Plastemballasje Optibag 48 Hver 2. uke Drikkekartong Optibag 48 Hver 2. uke Våtorganisk avfall Optibag 48 Hver 2. uke Restavfall Optibag 48 Hver 2. uke 2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i SHMIL-kommunene sendes til Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting (Vedlegg 1). Fra optibagsortering videretransporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 330 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 7

14 2.4 Plastemballasje til materialgjenvinning All plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 3 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast som sendes til Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 3 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Transportavstand for innsamling av plast er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Det er ikke oppgitt eksakte avstander for mellom- og videretransport av den innsamlede plasten. Det er derfor antatt at plast transporteres 50 km fra tømningspunkt til omlasting og 1200 km fra omlasting til gjenvinningsanlegget i Tyskland. Dette gjøres på bakgrunn av en plaststudie utført av Østfoldforskning (Lyng og Modahl, 2011) for mellomtransporten. Transportetappen fra Norge til Tyskland består antagelig av flere typer transport; bl.a. skip og tog. For tilpasning av denne transportetappen til formatet til denne studien antas det at etappen er 1200 km og at plasten transporteres med lastebil. Denne verdien og transportmåten kan derfor være noe usikker. Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg og er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011). Østfoldforskning 8

15 2.5 Drikkekartong Drikkekartong som oppstår i SHMIL-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Figur 4 viser en systembeskrivelse for materialgjenvinningsprosessen av drikkekartong. Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert drikkekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert drikkekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. For mellomtransport og videretransport av den innsamlede drikkekartongen er det brukt basisverdier for drikkekartong slik at det antas at det fra tømming til sortering er det 35 km og fra sortering til Norrköping hvor Fiskeby Bord ligger er 820 km Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 9

16 Avvatning KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge 2.6 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall som oppstår i SHMIL-kommunene sendes til biogassanlegget Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til energiutnytting og produksjon av jordprodukter. Elektrisitet Biogass (CH4) 35% * 100% Erstatter elproduksjon Flytende biorest Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest.. Produksjon av varme/elektrisitet. Varmen benyttes internt. Tørr biorest Vann til renseanlegg Erstatta energi/materiale Produsert biogass erstatter elektrisitet. Avvannet biorest erstatter torv. Erstatter jordforbedringsmiddel (torv) basert på C- innhold Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Transportavstand for innsamling av kildesortert våtorganisk avfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting (Vedlegg 1) og vises i tabell 1. Våtorganisk avfall sendes direkte fra optibagsortering til Verdal med trailer, med en avstand på 315 km. For beregning av klimagevinst er det benyttet modell for beregning av klimanytte for biogassproduksjon (Lyng et al., 2011). Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA og er for år 2011 (EcoPro 2012). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som gikk inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2010 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter en annen energibærer. Det forutsettes en virkningsgrad på elektrisitetsgenerering på 35 % og at 100 % av den produserte elektrisiteten erstatter nordisk elektrisitetsmiks. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved EcoPro). Østfoldforskning 10

17 Bioresten avvannes og komposteres og spres på jordene i henhold til gjødselvareforskriften. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som jordforbedringsmiddel og dermed erstatter torv. 2.7 Restavfall til energiutnyttelse For året 2010 ble 2200 tonn av restavfallet som oppsto i SHMIL-kommunene sendt til energiutnyttes hos Statkraft Varme og 1839 tonn ble sendt til deponi. Restavfallet som blir sendt til Statkraft Varme sendes først til Rekom før det går videre til mottaksverkene i Trondheim. Figur 6 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data fra Tord Moe, RessursConsulting. Mellomtransportetappen fra SHMIL til Rekom er 400 km. Fra Rekom til Statkraft Varme er det 10 km. Det antas at det ikke er mellom- eller videretransport for de 1839 tonnene som blir sendt til deponi. Data for forbrenningsanlegget til Statkraft Varme er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. I 2009 forutsatte man at varmen erstattet norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på norske gjennomsnittstall for restavfallssammensetninger fra 2009 da Østfoldforskning ikke hadde tilgang på plukkanalyse for SHMIL. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Østfoldforskning 11

18 Figur 7 Gjennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i Figur 7 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 besto av like mengder papp/papir, våtorganisk avfall og plast (alle 20 %), i tillegg til 10 % av avfallstypene glass, metall, tekstil og annet. Østfoldforskning 12

19 3 Resultater for SHMIL: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist i tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 8 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling Papir Plast Drikkekartong Våtorganisk avfall Restavfall Figur 8 Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved SHMIL i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene, med unntak av våtorganisk avfall hvor transport utgjør den største belastningen (men denne er likevel lav i absolutte tall). Østfoldforskning 13

20 Håndtering av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og gevinsten ved at deler at avfallet går til energiutnyttelse og erstatter 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG er mindre enn utslipp fra transport og behandling. I tillegg representerer restavfall den klart største avfallsmengden. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som gir klart størst klimagevinst. Dette som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for SHMIL enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Behandling av våtorganisk avfall har mindre gevinst av at biogassen som produseres hos EcoPro erstatter andre energibærere (og at bioresten erstatter torv) enn belastningene fra utslipp forbundet med transport og behandling. Resultatene baserer seg på data oppgitt fra Ecopro (Ecopro 2010). Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter generering av energi fra andre energibærere (og at bioresten erstatter torv) og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Østfoldforskning 14

21 3500 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Papir Plast Drikkekartong Våtorganisk avfall Restavfall Figur 9 Netto klimagassutslipp i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst klimapåvirkning. Behandling av våtorganisk avfall har også netto klimabelastning. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen. Materialgjenvinning av drikkekartong og plast gir klimagevinst. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Østfoldforskning 15

22 Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Plastemballasje Drikkekartong Våtorganisk Restavfall Tonn CO 2 -ekvivalenter Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var tonn CO 2 -ekvivalenter i Da restavfall har størst netto klimabelastning og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og økt kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall med 20 % vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall som ikke deponeres kunne reduseres med 7 %, fra tonn CO 2 -ekvivalenter til tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden restavfall som sendes til energiutnytting, tonn reduseres til tonn, ved å utsortere 20 tonn våtorganisk avfall og 88 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 16

23 4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for SHMIL: Innsamling og avfallsbehandling av avfallstypene papir, plastemballasje og drikkekartong gir netto klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir høyest klimagevinst. Behandling av våtorganisk avfall og restavfall gir netto klimabelastning Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan SHMIL oppnå ca 7 % reduksjon i utslipp relatert til innsamling og behandling av restavfall som sendes til energiutnytting. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av plast gir netto klimagassutslipp på ca -0,81 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet plast, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,60 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca -0,12 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet drikkekartong, altså klimagevinst. Biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,04 kg CO 2 -ekv/kg våtorganisk avfall, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,77 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet restavfall, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Plastemballasje Drikkekartong Våtorganisk Restavfall Tonn CO 2 -ekvivalenter Østfoldforskning 17

24 Tabell 4 viser at SHMIL har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger. SHMIL samler inn avfallet i optibagbil. Innsamling i optibagbil er som regel gunstig i forhold til utslipp fra transport, også i denne analysen. Dette er fordi en optibagbil får transportert mer avfall per henting. På grunn av beliggenheten til SHMIL er utslipp for videretransport av avfallstypene relativt høye. Dette resulterer i netto klimabelastning for avfallstypene glassemballasje og våtorganisk avfall, selv om disse avfallstypene har høyere gevinst ved erstatning av energibærer/material enn ved behandling. I 2010 ble 1839 tonn av restavfallet sendt til deponi. Dette gir relativt høye utslipp forbundet restavfall. Resten av restavfallet, 2200 tonn ble sendt til energiutnyttelse ved Statkraft Varme. For den delen av restavfallet som ble sendt til Statkraft Varme, kan utslippene reduseres ved økt utsortering av avfallsfraksjonene, selv om SHMIL allerede utsorterer en høy mengde i dag. Dette kan gjøres både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Østfoldforskning 18

25 5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e- post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR Available at: International Organization for Standardization (ISO), EN ISO Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april Norsk Fjernvarme, Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: Østfoldforskning 19

26 Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 20

27 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Østfoldforskning 21

28 Figuren under viser resterende datagrunnlag mottatt fra RessursConsultin. Østfoldforskning 22

29 Vedlegg 2 Utslipp fra energiutnytting og deponi av restavfall Tonn utslipp CO 2 -ekvivalenter) for energiutnytting og deponering av restavfall Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport 500 Mellomtransport - Energutnytting Deponi Innsamling Østfoldforskning 23

30 Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Østfoldforskning 24

31