Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

Transkript

1 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam i RIR sitt

2 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap i 2010 Behandling av papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam i RIR sitt Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Husholdningsavfall Klimaregnskap Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Kildesortering Biogassproduksjon Åpen 25 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

4 Østfoldforskning 2

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Beskrivelse av systemtypene Behandlingsmåte og mengder Innsamlingsbil Papir til materialgjenvinning Plastemballasje til materialgjenvinning Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kommunalt avløpsslam til kompostering Restavfall til energiutnyttelse Resultater for RIR: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) betjener 7 kommuner på Romsdalshalvøya. Det er et stort geografisk med omlag innbyggere og ca abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, plast og restavfall fra husholdninger. I tillegg omfatter klimaregnskapet behandling av slam. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et webbasert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 430 tonn CO 2 - ekvivalenter for RIR i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir også høyere klimagassutslipp enn klimagevinst. Dette grunnes lang transport til biogassproduksjon ved Borås i Sverige. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av plastemballasje gir netto klimagevinst. Slambehandling ved Vestnes Renovasjon gir netto klimabelastning. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen (både per kilo og årlig) av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å videre utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan RIR oppnå ca 26 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for

8 avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 4

9 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) betjener 7 kommuner på Romsdalshalvøya. Det er et stort geografisk med omtrent innbyggere og ca abonnenter som betjenes av RIR. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, plast, restavfall fra husholdninger og slam. RIR samler også inn glass, farlig avfall, klær/sko og Østfoldforskning 5

10 metallemballasje. Disse er ikke inkludert i klimaregnskapet da det ikke er oppgitt data for disse avfallsfraksjonene. Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Østfoldforskning 6

11 Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings-, nærings- og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 7

12 2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra RIRs tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske skog, Skogn Plast Materialgjenvinning Tyskland Våtorganisk Biogass Borås, Sverige Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Tokammer 30 Hver 4. uke Plastemballasje Tokammer 30 Hver 4. uke Våtorganisk avfall Tokammer 30 Hver uke Restavfall Tokammer 30 Hver 2. uke Østfoldforskning 8

13 2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i kommunene som betjenes av RIR sendes til Norske Skog Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstander for innsamling av papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Innsamlet papir sorteres i Trondheim, med en transportavstand på 210 km. Fra Trondheim transporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 75 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 9

14 2.4 Plastemballasje til materialgjenvinning Omtrent all plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 3 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast som sendes til Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 3 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Transportavstand for innsamling av plast er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Det er ikke oppgitt eksakte avstander for mellom- og videretransport av den innsamlede plasten. Det er derfor antatt at plast transporteres 210 km fra tømningspunkt til omlasting og 1200 km fra omlasting til gjenvinningsanlegget i Tyskland. Dette gjøres på bakgrunn av en plaststudie utført av Østfoldforskning (Lyng og Modahl, 2011) for mellomtransporten. Transportetappen fra Norge til Tyskland består antagelig av flere typer transport; bl.a. skip og tog. For tilpasning av denne transportetappen til formatet til denne studien antas det at etappen er 1200 km og at plasten blir kjørt med lastebil. Denne verdien og transportmåten kan derfor være noe usikker. Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg som er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011). Østfoldforskning 10

15 2.5 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall som oppstår i kommunene som betjenes av RIR sendes til Borås, Sverige hvor det benyttes til biogassproduksjon. En systemfigur av biogassproduksjonen ved Borås vises under. Drivstoff Biogass (CH4) Erstatter dieselproduksjon og forbrenning Flytende biorest Flytende biorest erstatter mineralgjødsel Substrat 1 tonn (28% TS) Utråtning Sikterest 0,35 tonn Transport Behandling Erstatta energi/materiale Innsamling og transport til Borås, Sverige Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av uavvannet biorest. Produksjon av biogass oppgradert til drivstoff. Produsert biogass erstatter diesel. Avvannet biorest erstatter mineralgjødsel. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon i Borås. Transportavstand for innsamling av kildesortert våtorganisk avfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting og vises i tabell 1. Transportavstanden er estimert til 850 km. Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra anlegget i Borås av Rekom og er for år 2011 (Borås 2013). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som går inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2011 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at det eksterne varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter en annen energibærer. Den produserte biogassen oppgraderes og erstatter dieselproduksjon og forbrenning. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved Borås). Bioresten avvannes ikke. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som gjødsel og erstatter mineralgjødsel basert på data fra Yara. Østfoldforskning 11

16 2.6 Kommunalt avløpsslam til kompostering Kommunalt avløpsslam i RIR-kommunene sendes til kompostering hos Vestnes Renovasjon. Figur 5 viser en systembeskrivelse for komposteringsprosessen. Figur 5 gjelder en generell komposteringsprosess og er ikke spesifikk for Vestnes Renovasjon. Fellingskjemikalier Strukturmateriale Kommunalt avløpsslam 1 tonn (TS) Kompostering Kompost Jordforbedringsmiddel Erstatter uttak av torv og kunstgjødsel Transport Innsamling/avvanning og transport Behandling Kompostering av kommunalt avløpsslam. Produksjon av jordforbedringsmiddel. Erstatta energi/materiale Produsert jordforbedringsmiddel erstatter uttak av torv og kunstgjødsel. Figur 5 Systembeskrivelse for kommunalt avløpsslam som sendes til kompostering. For slammodellen inngår energibruk og fellingskjemikalier ved avvanning i transportetappe 1. Øvrige transportavstander beregnes på grunnlag av data fra avfallsselskapene og behandlingsanleggene som er brukes som basisdata i modellen. Dette beskrives i detalj i Modahl 2013 og Arnøy et. al Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. 2.7 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall oppstått i kommunene som betjenes av RIR sendes til Statkraft Varme. Deler av avfallet sendes også til Averøya og Linköping. Det har ikke framkommet data for fraksjonene som sendes til Averøya og Linköping, og restavfall som oppstår i RIR-kommunene er derfor analysert som om alt sendes til Statkraft Varme. Østfoldforskning 12

17 Figur 6 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Avfallet videretransporteres direkte fra tømningspunktet med trailer til Statkraft Varme i Trondheim, med en avstand på 210 km. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. I 2009 forutsatte man at varmen erstattet norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyse fra året 2011 oppgitt av RIR. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. I har restavfallssammensetningen blitt bearbeidet slik at den passer kategoriene som verktøyet besitter. Figuren under viser restavfallssammensetningen til RIR. Østfoldforskning 13

18 7,0 % 13,2 % 36,4 % Papir/papp Plast 7,5 % Glass/metallemballasje Våtorganisk avfall Tekstiler Annet 11,3 % 24,6 % Figur 7 Gjennomsnittlig sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i RIR-kommuner. Figur 7 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i kommunene betjent av RIR i 2011 besto av en stor del avfall som havner i kategorien annet (36,4 %). En av grunnene til dette er at plukkanalysen som ble oversendt Østfoldforskning inneholdt flere avfallskategorier som ikke inngår i web-verktøyet. I vedlegg 2 vises restavfallssammensetningen som ble oversendt Østfoldforskning og hvordan den ble bearbeidet for å passe kategoriene i verktøyet. Avfallstypene våtorganisk, plast, tekstiler, glass og metallemballasje og papir/papp utgjør hhv 24,6 %, 13,2 %, 11,3 % 7,5 % og 7 %. Østfoldforskning 14

19 tonn CO2-ekvivlenter KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge 3 Resultater for RIR: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist i tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 8 viser årlig klimapåvirkning per avfallsfraksjon fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling Figur Papir Plastemballasje Våtorganisk avfall Restavfall Slam Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved RIR i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene, med unntak av våtorganisk avfall hvor transport utgjør den største belastningen. Dette grunnes den lange transportavstanden til biologisk behandling av avfallet ved biogassanlegget i Borås. Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG er mindre enn utslipp fra transport og behandling. I tillegg representerer restavfall den klart største avfallsmengden. Behandling av kommunalt slam gir klimabelastning. Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre Østfoldforskning 15

20 tonn CO2-ekvivalenter KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som gir klart størst klimagevinst, som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for RIR enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter generering av energi fra andre energibærere (og at bioresten erstatter torv), og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Papir Plastemballasje Våtorganisk avfall Restavfall Slam Figur 9 Netto klimagassutslipp i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst netto klimabelastning. Våtorganisk avfall gir også netto klimabelastning, hovedsakelig på grunn av høye utslipp fra transport. Slambehandling gir netto klimautslipp. Dette skyldes hovedsakelig utslipp ved behandling. Østfoldforskning 16

21 Papir er den avfallstypen som gir størst klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Materialgjenvinning av plastemballasje resulterer også i større klimagevinst enn - utslipp. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Plastemballasje Våtorganisk avfall Restavfall Slam Tonn CO 2 -ekvivalenter 430 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 430 tonn CO 2 -ekvivalenter i Da restavfall har størst netto klimabelastning og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall i restavfallssammensetningen vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 23 %, fra tonn CO 2 -ekvivalenter til tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden restavfall, tonn reduseres til tonn, ved å utsortere 728 tonn våtorganisk avfall og 156 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 17

22 4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, plast, våtorganisk avfall, restavfall og slam i RIR sitt. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for RIR: Innsamling og avfallsbehandling av avfallstypene papir og plastemballasje gir netto klimagevinst. Materialgjenvinning av emballasjekartong gir større klimagevinst enn drikkekartong. Materialgjenvinning av drikkekartong gir marginal klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan RIR oppnå en 26 % reduksjon i utslipp relatert til innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, restavfall og slam. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av plast gir netto klimagassutslipp på ca -0,75 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet plast, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,57 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Behandling av våtorganisk avfall gir netto klimagass utslipp på ca 0,16 kg CO 2 -ekv/kg våtorganisk avfall, altså klimabelastning. Energiutnytting av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,29 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet restavfall, altså klimabelastning. Kompostering av slam gir netto klimagassutslipp på ca 0,91 kg CO 2 -ekv/kg TS slam, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Tabell 4 Netto klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Plastemballasje Våtorganisk avfall Restavfall Slam Tonn CO 2 -ekvivalenter 430 Østfoldforskning 18

23 Tabell 4 viser at RIR har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, våtorganisk avfall, plast, restavfall fra husholdninger og slambehandling. RIR samler inn avfallet i tokammerbil. Innsamling i tokammerbil er som regel gunstig i forhold til utslipp fra transport, også i denne analysen. Dette er fordi en tokammerbil får transportert mer avfall per henting. Da RIR sender våtorganisk avfall til biogassproduksjon ved biogassanlegget i Borås, Sverige, blir våtorganisk avfall videretransportert på en relativt lang transportetappe. Dette resulterer i netto klimabelastning for behandling av denne avfallstypen selv om gevinsten ved erstatning av andre energibærere overstiger belastingen ved behandlingen av det våtorganiske avfallet. For de andre avfallstypene resulterer likevel tokammerinnsamlingen i gunstige klimagassresultat. For restavfall, avfallstypen med høyest netto klimabelastning, kan utslippene reduseres ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Utsortering av glass og metallemballasje, samt økt utsortering av våtorganisk avfall og plast fra restavfallsmiksen er eksempler på klimareduserende tiltak for restavfallet. Østfoldforskning 19

24 5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e- post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR Available at: International Organization for Standardization (ISO), EN ISO Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april Norsk Fjernvarme, Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: Østfoldforskning 20

25 Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 21

26 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Østfoldforskning 22

27 Figuren under viser resterende datagrunnlag mottatt fra RessursConsulting. Østfoldforskning 23

28 Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Oppgitt av RIR, oversendt Silje Arnøy via Ola Sørås, på e-post Oppgitt av RIR: Bearbeidet av Østfoldforskning: 7 % 13 % 36 % 7 % Papir/papp Plast Glass/metallemballasje Våtorganisk avfall Tekstiler Annet 11 % 25 % Østfoldforskning 24

29 Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Østfoldforskning 25

30

31