Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune"

Transkript

1 Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR Navn ISBN: / Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

2 Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Metodikk Analyserte systemer Innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden Klimaregnskap for 2006 og 2009 og klimabudsjett for fremtiden Forutsetninger i analysene Restavfall Energiutnyttelse av restavfall på forbrenningsanlegg i Sarpsborg Industriell utnyttelse av restavfall hos Norcem (fremtidsscenario) Energiutnyttelse av restavfall på et annet forbrenningsanlegg (fremtidsscenario) Kildesortert våtorganisk avfall Kompostering av våtorganisk avfall (fremtidsscenario) Biogassproduksjon av våtorganisk avfall i Vestfold med oppgradering til drivstoff (fremtidsscenario) Biogassproduksjon av våtorganisk avfall med utnytting av biogass til varmeproduksjon (fremtidsscenario) Plastemballasje Materialgjenvinning av plastemballasje Papp og papir Materialgjenvinning av papir Materialgjenvinning av papp Metall- og glassemballasje Materialgjenvinning av metallemballasje Materialgjenvinning av glassemballasje Klimagevinst ved innføring av kildesortering av plastemballasje i 2009 og våtorganisk avfall i fremtiden Håndtering av 1 kg oppstått avfall i Håndtering av 1 kg oppstått avfall i Håndtering av 1 kg oppstått avfall i fremtiden Oppsummering: klimaresultat per kilo oppstått avfall Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden Analyserte systemer Årlige mengder avfall Klimaregnskap og budsjett per år Konklusjoner Innføring av kildesortering av plastemballasje før 2009 og av våtorganisk avfall i fremtiden Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden Referanser Vedlegg 1 Resultater per kg avfall... 36

5 Sammendrag Østfoldforskning har fått i oppdrag fra Porsgrunn kommune å kartlegge den årlige klimapåvirkningen av behandling av husholdningsavfall oppstått i kommunen gjennom et klimaregnskap. Hensikten med analysene har vært å evaluere ulike fremtidige behandlingsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall i Porsgrunn kommune med hensyn til klimapåvirkning, i tillegg til å kartlegge årlig klimapåvirkning som følge av kommunens avfallshåndtering i 2006, 2009 og for ulike fremtidsscenarier. Analysene for innføring av kildesortering av plastemballasje og våtorganisk avfall gir følgende konklusjoner: Kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje er svært gunstig, og innføring av dette har gitt store klimabesparelser for Porsgrunn kommune. For våtorganisk avfall gir biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff den største netto klimanytten ved at den produserte gassen erstatter diesel og bioresten erstatter produksjon av gjødsel. Benyttes derimot biogassen til varmeproduksjon som erstatter fjernvarmemiks, blir gevinsten noe mindre. Våtorganisk avfall til biogassproduksjon med varmeproduksjon er likevel klimamessig bedre enn forbrenning i Sarpsborg. Kompostering gir det dårligste alternativet for behandling av kildesortert våtorganisk avfall med tanke på klimagassutslipp. Dette kommer av at gevinsten ved at den komposterte jorden erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling. For restavfall representerer energiutnyttelse hos Norcem den beste håndteringsløsningen med tanke på klima. Det dårligste alternativet er energiutnyttelse i et anlegg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks. Det understrekes at analyser av andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning kan gi andre konklusjoner. Beregninger av klimabelastning fra håndtering av avfall fra husholdninger i 2006, 2009 og i fremtiden ga følgende konklusjoner: Netto klimabesparelse økte fra tonn CO 2 -ekvivalenter i 2006 til tonn CO 2 - ekvivalenter i 2009, som følge av innføring av kildesortering av plastemballasje og som følge av økte avfallsmengder. For årlig netto klimabesparelse i fremtiden vil valg av håndteringsløsning for våtorganisk avfall og restavfall ha stor betydning, og kan medføre netto sparte klimagassutslipp på mellom tonn CO 2 -ekvivalenter/år og tonn CO 2 -ekvivalenter/år. Valg av håndteringsløsning for våtorganisk avfall og restavfall vil derfor ha direkte påvirkning på om klimabelastningen fra avfallshåndtering vil øke eller minke i fremtiden. Det er viktig å være klar over at selv om denne analysen viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning miljømessig best å hindre at avfall oppstår!

6 1 Innledning Østfoldforskning har fått i oppdrag fra Porsgrunn kommune å kartlegge den årlige klimapåvirkningen av behandling av husholdningsavfall oppstått i kommunen gjennom et klimaregnskap. Per i dag har Porsgrunn kommune innsamling av papp/papir, plastemballasje og restavfall, samt henteordning for glass, metall og farlig avfall. De ønsker også å vurdere ulike løsninger for fremtidig behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene og en oversikt over utviklingen av klimagassutslipp fra avfallshåndtering fra 2006 til 2009, og potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i fremtiden. Kildesortering av plastemballasje ble innført mellom 2006 og Analysene vil ta utgangspunkt i modell for beregning av netto klimagassutslipp ved avfallshåndtering av ulike avfallstyper utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge. Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Farlig avfall er ikke inkludert i prosjektet og andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning er ikke vurdert.

7 2 Metodikk Hensikten med analysene har vært å evaluere ulike fremtidige behandlingsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall i Porsgrunn kommune med hensyn til klimapåvirkning, i tillegg til å kartlegge årlig klimapåvirkning som følge av kommunens avfallshåndtering i 2006, 2009 og for ulike fremtidsscenarier. Analysene er utført med basis i modell for klimaregnskap for avfallsbehandling, basert på livsløpsmetodikk i henhold til standarden ISO For detaljerte beskrivelser av modell og kildebruk refereres det til rapporten for prosjektet Klimaregnskap for avfallshåndtering (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Funksjonell enhet i analysen er definert som: Håndtering av avfall som oppstår i husholdningene i Porsgrunn kommune med tilhørende transport og erstatning av mengde energi og/eller material som genereres fra plastemballasjeavfallet når det behandles. Systemet er oppdelt i tre ulike livsløpsfaser som vist i Figur 1: Transport Under denne kategorien vises alle utslipp knyttet til følgende tre transportetapper: T1: Husholdning til mottaksstasjon T2: Mottaksstasjon til sentralsortering T3: Sentralsortering til sluttbehandling Behandling Behandling omfatter utslipp fra energiutnyttelse, materialgjenvinning eller biologisk behandling for de ulike avfallstypene. Erstatning av energi/materiale Erstatning av energi/materiale er gevinsten (utslipp som blir unngått) ved at avfallet under energiunyttelse genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at gjenvunnet plastemballasje erstatter produksjon av jomfruelig plast eller ved at avfallsressursen ved biologisk behandling erstatter torv, gjødsel, drivstoff eller andre energibærere (elektrisitet og fyringsolje).

8 Transport med restavfall Glassemballasje Metallemballasje Plastemballasje Våtorganisk Papir Papp avfall Restavfall Avfall oppstår Transport som kildesortert avfall Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 System for behandling av ulike avfallstyper De analyserte avfallstypene er kildesortert glass- og metallemballasje, papp, papir og plastemballasje, samt restavfall som består av alle de nevnte avfallstypene. Denne analysen starter i det avfallet har oppstått. Prosjektet har altså tatt utgangspunkt i å vurdere alternative behandlingsløsninger for avfall, og har ikke sett på miljøeffekten av å produsere de produktene som ender opp som avfall. Det er derfor viktig å være klar over at det uansett behandlingsløsning er miljømessig best å hindre at avfall oppstår! Deretter kan man vurdere hvilken behandlingsløsning som bør velges.

9 3 Analyserte systemer 3.1 Innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden Å vurdere effekten av innføring av kildesortering og alternativ behandling av plastemballasje og våtorganisk avfall medfører i tillegg til analyse av håndteringssystemet av disse avfallstypene også en analyse av endret restavfallssammensetning, mengde og behandling. Vurdering av fremtidig kildesortering av våtorganisk avfall innebærer analyser av ulike fremtidsscenarier for håndtering både av våtorganisk avfall og gjenværende restavfall. Dette medfører følgende analyser for håndtering plastemballasje: Energiutnyttelse sammen med restavfallet Materialgjenvinning I tillegg analyseres energiutnyttelse av restavfall uten utsortering av plastemballasje og med sortering av plastemballasje. For fremtidig håndtering av våtorganisk avfall er følgende scenarier analysert: Energiutnyttelse sammen med restavfall Kompostering på komposteringsanlegg i Odda. Biogassproduksjon i Vestfold med oppgradering til drivstoffkvalitet Biogassproduksjon på et annet anlegg der biogassen brukes til varmeproduksjon For håndtering av restavfall analyseres: Sammensetning, mengde og behandling, uten utsortering av våtorganisk avfall, til forbrenningsanlegg i Sarpsborg. Sammensetning, mengde og behandling, med realistisk utsorteringsgrad av våtorganisk avfall: o til forbrenningsanlegg i Sarpsborg o til andre forbrenningsanlegg der varmeproduksjon erstatter fjernvarmemiks o til industriell utnyttelse hos Norcem. Kapittel 5 viser klimaresultatene per kg oppstått avfall i husholdningene og kapittel 6 viser resultatene for de årlige avfallsmengdene i Porsgrunn kommune, fordelt på de ulike avfallstypene. I Vedlegg 1 er klimaresultatene for 1 kg av hver enkelt avfallstype vist oppsplittet på de ulike livsløpstrinnene i analysen (transportetappe 1, 2 og 3, behandling og erstatning av energi/materiale). Det er klimaresultatene i Vedlegg 1 som sammen med data for mengder og sammensetting av avfallet danner grunnlaget for beregning av alle resultater i rapporten.

10 3.2 Klimaregnskap for 2006 og 2009 og klimabudsjett for fremtiden Hensikten med å kartlegge årlige klimagassutslipp fra avfallsbehandling av avfall fra husholdninger i 2006, 2009 og i framtiden, er å vise utvikling av klimapåvirkning i sammenheng med kommunens mål om reduksjon av klimagassutslipp. Følgende scenarioer er analysert: Klimaregnskap for 2006 for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, glass- og metallemballasje og restavfall (der plastemballasje og våtorganisk avfall er en del av restavfallet). Klimaregnskap for 2009 for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje og restavfall (der våtorganisk avfall er en del av restavfallet). Klimabudsjett : fremtidsscenario for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, glass- og metallemballasje og restavfall. Analyse av beste og verste løsning med tanke på netto klimagassutslipp.

11 4 Forutsetninger i analysene Analysene baserer seg på beregninger av klimapåvirkning for avfallshåndtering av 1 kg av hver enkelt avfallstype (Vedlegg 1), som multipliseres med det beregnede innholdet i en kilo håndtert gjennomsnittsavfall eller med den årlige mengden av hver enkelt avfallstype. Transportavstandene representerer de antall kilometer hver kilo avfall i gjennomsnitt blir transportert. Transportmidlene i modellen har en konservativ antakelse ved at trailere har utslippsklasse EURO 3. Bruk av EURO 4 og EURO 5 i beregningene ville uansett gitt en minimal endring i utslipp av drivhusgasser, da disse klassifiseringene i større grad dreier seg om andre miljøkategorier, som lokale utslipp. Nedenfor presenteres en systembeskrivelse for hver av de analyserte behandlingsmåtene for de ulike avfallstypene. 4.1 Restavfall Energiutnyttelse av restavfall på forbrenningsanlegg i Sarpsborg Figur 2 viser en systembeskrivelse for restavfall som samles inn fra husholdningene og sendes til energiutnyttelse hos Østfold Energi i Sarpsborg. Dette representerer dagens løsning for behandling av restavfall. Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% 41% 59% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn - Sarpsborg Forbrenning av restavfall. Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (95%) = 80% Den produserte varmen erstatter 41% elektrisitet og 59% olje hos Borregaard. Figur 2 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse i Sarpsborg. Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Sarpsborg (T3) er oppgitt å være 131 km (Porsgrunn kommune 2010). Forbrenningsanlegget i Sarpsborg har en garantert utnyttelsesgrad på 95% (Porsgrunn kommune 2010). Det antas at virkningsgraden er 85% (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Den produserte varmen erstatter 41% elektrisitet og 59% olje hos Borregaard (Ingunn Saur Modahl et al. 2009).

12 De ovennevnte data er benyttet for beregninger av klimagassutslipp for energiutnyttelse av restavfall oppstått i Porsgrunn kommune i 2006, 2009 og fremtiden Industriell utnyttelse av restavfall hos Norcem (fremtidsscenario) Figur 3 viser en systembeskrivelse for et av de analyserte fremtidsscenariene, der restavfallet som oppstår i Porsgrunn kommune sendes til forbrenning hos Norcem på Herøya. Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 85% 100% Erstatter kull Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Forbrenning av restavfall. Porsgrunn - Norcem Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (100%) = 85% Avfallet utnyttes i ovnene til Norcem og erstatter kull Figur 3 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse hos Norcem (fremtidsscenario). Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Norcem via Larvik (T3) er oppgitt av Porsgrunn kommune til å være 78 km. Det forutsettes en utnyttelsesgrad på 100% og at den produserte varmen erstatter kull (Porsgrunn kommune 2010). Det er antatt en virkningsgrad på 85%, som ansees som en konservativ antakelse for dette anlegget Energiutnyttelse av restavfall på et annet forbrenningsanlegg (fremtidsscenario) Figur 4 viser en systembeskrivelse for et fremtidsscenario der restavfallet sendes til et annet forbrenningsanlegg i Østlandsområdet, der den produserte varmen erstatter norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Dette scenariet er inkludert for å fremheve betydningen av hvilke energibærere som det forutsettes at den produserte varmen fra forbrenningen erstatter i analysene.

13 Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 85% 100% fjernvarmemiks Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander fra Avfall Norgemodellen Forbrenning av restavfall. Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (95%) = 80% Den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks Figur 4 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse på et annet forbrenningsanlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks. Det er benyttet transportdata fra Modell for klimaregnskap for avfall (Raadal et al. 2009), der T1 = 19 km, T2 = 52 km og T3 = 14 km (Avfall Norge 2007). Det antas i fremtidsscenariet at anlegget har relativt høy utnyttelsesgrad (95%), en virkningsgrad på 85% og at 100% av den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks. 4.2 Kildesortert våtorganisk avfall Kompostering av våtorganisk avfall (fremtidsscenario) Figur 5 viser et fremtidsscenario der kildesortert våtorganisk avfall fra Porsgrunn kommune sendes til kompostering hos Bioplan i Odda. Matavfall 1 tonn (33% TS) 0% Kompostering Kompost 149 kg 0,4 kg C og 0,01 kg N (nyttbar N) per kg kompost 0% 100% Alt I: Erstatting av torv 100% utnyttbar karbon. Erstatter torv med utslipp av fossil CO2. Alt II: Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 100% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Sikterest 0% Alt III: Ikke utnytta Erstatter ingenting Transport Transportavstander Porsgrunn - Odda Behandling Kompostering av våtorganisk avfall. Bruk av spesifikke data for anlegget Bioplan på Odda Erstatta energi/materiale 100% av komposten erstatter gjødsel Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall sendt til kompostering i Odda (fremtidsscenario).

14 Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) har en gjennomsnittlig avstand på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Odda (T3) er oppgitt av Porsgrunn kommune til å være 271 km (Porsgrunn kommune 2010). Driftsdata for Bioplan-anlegget er også innhentet av Porsgrunn kommune. Mengde sikterest forutsettes å være 0,1 kg/kg våtorganisk avfall og produsert mengde kompost 0,23 kg/kg avfall. Det tilsettes ikke strukturmateriale i prosessen. Det forutsettes at 100% av den produserte komposten erstatter gjødselproduksjon. Returtransport av kompost er ikke med i Modell for avfallshåndtering (Hanne Lerche Raadal et al. 2009) og transport av ferdig kompostprodukt fra Odda til Porsgrunn er derfor ikke inkludert i analysene. Dette ansees som utenfor systemgrensene og er heller ikke inkludert for andre avfallstyper Biogassproduksjon av våtorganisk avfall i Vestfold med oppgradering til drivstoff (fremtidsscenario) Figur 6 viser en systembeskrivelse for våtorganisk avfall som blir sendt til et fremtidig biogassanlegg i Tønsberg og deretter oppgradert til drivstoffkvalitet. Oppgradert biogass (ren CH4) 98% 87,1% Erstatter dieselproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytande biorest 2,4 tonn Utråtning 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 100% Erstatning av gjødsel 20% av avkarbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstattar gjødselproduksjon. Transport Sikterest 0,1 tonn Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn Biogassanlegg i Vestfold Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av flytande biorest. Databasedata for utslepp og ressursforbruk. Oppgi mengde sikterest. Oppgradering av biogass til rein metan. Den flytende bioresten erstatter kunstgjødsel i tillegg til at noe av karbonet blir lagret i jord. Biogassen erstatter drivstoff. På grunn av forskjellen i virkningsgradi gassmotor og dieselmotor kan 1 MJ biogass erstatte <1 MJ diesel. Figur 6 Systembeskrivelse for våtorganisk avfall sendt til biogassproduksjon med oppgradering til biogass i Vestfold (fremtidsscenario). Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transport fra Porsgrunn til Tønsberg (T3) er antatt å være 73 km (Porsgrunn kommune 2010). For produksjon av biogass og oppgradering, samt behandling av biorest er det benyttet data fra Modell for klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det antas at den produserte biogassen erstatter diesel og at bioresten erstatter gjødselproduksjon.

15 Det presiseres at forutsetningene som inngår i analysene har stor betydning for resultatene. Forutsetningene for verdsettelsen av næringsstoffene i det våtorganiske avfallet relativt usikre da det eksisterer lite forskningsresultater for dette (Bioforsk 2008) Biogassproduksjon av våtorganisk avfall med utnytting av biogass til varmeproduksjon (fremtidsscenario) Figur 7 viser en systembeskrivelse for våtorganisk avfall som blir sendt til biogassanlegg med varmeproduksjon, der varmeproduksjonen erstatter fjernvarmemiks. Dette scenariet er inkludert for å synliggjøre hvor viktig forutsetningene er når det gjelder utnyttelse av biogassen og hva som erstattes. Matavfall 1 tonn (33% TS) Varme 85% * 75% Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytende biorest 2,4 tonn Utråtning 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 100% Erstatter varmeproduksjon (fjernvarmemiks) 100% Erstatting av gjødsel 20% av karbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Sikterest 0,1 tonn Transport Behandling Erstatta energi/materiale Gjennomsnittlige transportavstander Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av flytende biorest. Databasedata for utslipp og ressursforbruk. Den flytende bioresten erstatter kunstgjødsel i tillegg til at noe av karbonet blir lagra i jord. Den produserte varmen fra biogassen erstatter fjernvarmemiks. Forbrenning av biogass og omforming av varmeenergi. Figur 7 Systembeskrivelse for våtorganisk avfall sendt til biogassproduksjon med varmeproduksjon. Det benyttes gjennomsnittlige transportavstander for Norge og data fra anlegget baseres på Modell for klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det forutsettes at den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks og at den flytende bioresten erstatter gjødsel. Det presiseres at forutsetningene som inngår i analysene har stor betydning for resultatene, spesielt forutsetningene vedrørende utnyttelsesgrad og hvilke energibærere som erstattes ved produksjon av varme fra biogass, samt biogassutbytte og brennverdi for våtorganisk avfall. I tillegg er forutsetningene for verdsettelsen av næringsstoffene i det våtorganiske avfallet relativt usikre da det eksisterer lite forskningsresultater for dette (Bioforsk 2008).

16 4.3 Plastemballasje Materialgjenvinning av plastemballasje Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse av kildesortert plastemballasje som oppstår i Porsgrunn kommune og som sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander til Tyskland Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Data fra gjenvinning hos Swerec i Sverige benyttes. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig plast Figur 8 Systembeskrivelse for plastemballasje sendt til materialgjenvinning i Tyskland. For materialgjenvinning av kildesortert plastemballasje fra husholdningene forutsettes det at transportavstanden ved innsamling tilsvarer transportavstander for innsamling av plastemballasje i Norge (Avfall Norge 2007). Videre benyttes spesifikke transportdata fra Grønt Punkt Norge til materialgjenvinningsanlegg i Tyskland, i hovedsak tog-transport (Grønt Punkt Norge 2009). Kildesortert plastemballasje i Norge ble tidligere sendt til Swerec i Sverige, men blir nå sendt til gjenvinningsanlegg i Tyskland. Da datagrunnlag for anlegg i Tyskland ikke foreligger, forutsettes det at plastgjenvinning ved anlegget i Tyskland tilsvarer gjenvinningsprosessen på Swerec. Det er i behandlingsfasen tatt hensyn til at en andel av den kildesorterte plastemballasjen ikke egner seg for gjenvinning og at denne andelen blir energiutnyttet. På Swerec utgjorde andelen svinn 37%. Det antas at den gjenvunnede plasten erstatter 100 % jomfruelig plast. 4.4 Papp og papir Papp og papir sendes til Skien, der det foretas en sortering i fraksjonene de-ink (papir), bølgepapp, drikkekartong og rest. Drikkekartong er ikke inkludert i analysene. Rest etter sortering utgjør ca 3% av den totale mengden papp og papir, og sendes til energiutnyttelse i Østfold (Veolia 2010). Dette er ikke inkludert i analysene, men antas å ha en liten netto klimapåvirkning. Sorteringsprosessen er heller ikke inkludert, men på bakgrunn av erfaring av analyser på lignende sorteringsprosesser antas den å

17 ha liten påvirkning på klimaresultatet. Etter sortering blir papiret sendt videre til Skogn og Drammen, og papp blir sendt til Moss Materialgjenvinning av papir Figur 9 viser en systembeskrivelse for kildesortert papir som oppstår i Porsgrunn kommune, og som sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn Skogn Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Spesifikke data fra Skogn. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig papir. Figur 9 Systembeskrivelse for papir sendt til materialgjenvinning I 2006 gikk kildesortert papir oppstått i Porsgrunn kommune til Norske Skog Skogn (80%) der det produseres avispapir og SCA tissue i Drammen (20%) der det produseres sanitærpapir (tissue) (Veolia 2010). For transportavstanden for innsamling er det benyttet generelle data for innsamling av papir i Norge på 19 km (Avfall Norge 2007). Videretransport fra Porsgrunn til Skien antas å være 10 km. Transport til sluttbehandling er beregnet å være 576 km i gjennomsnitt, (20% blir fraktet 92 km til SCA Tissue i Drammen og 80% blir fraktet 697 km til Norske Skog Skogn). Det er antatt samme fordeling i 2009 og for fremtidsscenariene. Da avfallsmodellen ikke inneholder materialgjenvinningsprosesser der kildesortert papir brukes som råstoff til sanitærpapir (tørkepapir og dopapir), ble det gjort et søk etter data for denne prosessen i databasene EcoInvent og ILCD og artikkeldatabasene Sciencedirect og Springerlink. De eneste aktuelle data som ble funnet, var produksjon av 'sanitary paper' i USA I/O-database i simuleringsverktøyet SimaPro. Dette papiret er produsert av purchased paper, og det er usikkert om produktet er basert på innkjøpt, jomfruelig papir eller resirkulert. Det er derfor stor usikkerhet om disse dataene kan benyttes til en slik analyse. Det ble på bakgrunn av utførte søk og med tanke på at kun en femtedel går til SCA, besluttet å forutsette at all materialgjenvinning av papir tilsvarer gjenvinning på Norske Skog Skogn.

18 4.4.2 Materialgjenvinning av papp Figur 10 viser en systembeskrivelse av kildesortert papp som går til materialgjenvinning hos Peterson i Moss. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn via Skien til Moss Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Spesifikke data fra Peterson i Moss 100% erstatning av jomfruelig papp Figur 10 Systembeskrivelse for papp sendt til materialgjenvinning hos Peterson i Moss. Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transport fra Porsgrunn til Skien antas å være 10 km, mens transportavstanden Skien Moss forutsettes å være 192 km (via Oslo). Det benyttes spesifikke data fra materialgjenvinningsanlegget i Moss og det antas at den produserte pappen erstatter 100% jomfruelig materiale. 4.5 Metall- og glassemballasje Metall og glassemballasje sendes til Fredrikstad der de to avfallstypene separeres og sendes til materialgjenvinning. Sorteringsprosessen er ikke inkludert da Modell for klimaregnskap for avfallshåndtering ikke inkluderer data for dette (Hanne Lerche Raadal et al. 2009) Materialgjenvinning av metallemballasje Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning i Fredrikstad.

19 Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn - Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 11 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Innsamling av metallemballasje fra returpunktene (T2) antas å være 60 km, mens videretransport til Fredrikstad (T3) antas å være 123 km (Porsgrunn kommune 2010). For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009) Materialgjenvinning av glassemballasje Figur 12 viser en systembeskrivelse for kildesortert glassemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn - Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 12 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad.

20 Innsamling av glassemballasje fra returpunktene (T2) antas å være 60 km, mens videretransport til Fredrikstad (T3) antas å være 123 km (Porsgrunn kommune 2010). For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det påpekes at følgene av å benytte databasedata fremfor spesifikke data er at resultatene for materialgjenvinning av glass er ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger).

21 5 Klimagevinst ved innføring av kildesortering av plastemballasje i 2009 og våtorganisk avfall i fremtiden 5.1 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2006 På grunnlag av plukkanalyser foretatt av Renovasjon Grenland i 2006, er det beregnet gjennomsnittlig innhold i 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune, ekskludert kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje (Hjellnes Cowi AS 2006). Farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall er ikke tatt med i beregningene. Figur 13 viser den beregnede gjennomsnittlige sammensetningen for 1 kg oppstått avfall i husholdningene 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje fordi håndtering av dette er antatt å fortsette på samme måte som før). I 2006 var det ikke innført kildesortering av plastemballasje eller våtorganisk avfall i Porsgrunn kommune. Papp/papir; 0,09 Tekstiler; 0,03 Annet; 0,11 Metall; 0,03 Glass; 0,04 Plast; 0,11 Våtorganisk avfall; 0,59 Figur 13 Sammensetning av 1 kg restavfall oppstått husholdningene i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). Figur 14 viser netto klimagassutslipp for håndtering (utslipp fra transport og behandling, samt gevinst ved at en annen energibærer erstattes ved energiutnyttelse) av 1 kg oppstått avfall i 2006 med sammensetning vist som i Figur 13. Den andelen plastemballasje som blir kildesortert i 2009 og som antas fortsetter å bli kildesortert i fremtiden, og den andelen våtorganisk avfall som antas å bli kildesortert i fremtiden blir fortsatt kastet i restavfallet i husholdningene i 2006, men vises separat i

22 kg CO 2 -ekv/kg avfall grafen for å synliggjøre endring i netto klimagassutslipp som følge av innføring av kildesortering i etterfølgende delkapitler. 0,05 1,00 kg 0,02 kg 0,36 kg 0,62 kg TOTALT 0, ,05 Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Behandling av 1 kg oppstått avfall Plastemballasje i restavfall Våtorganisk i restavfall til Restavfall (resten) SUM til fremtidig eventuelt utsortering fremtidig utsortering Figur 14 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). I 2006 ga håndtering av 1 kg oppstått avfall en netto klimapåvirkning på tilnærmet 0 kg CO 2 - ekvivalenter som følge av at gevinsten ved at den produserte varmen på Østfold Energi erstattet varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet er omtrent like stor som klimabelastningen ved transport og behandling. 5.2 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2009 Figur 15 viser at i 2009 antas det at 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) har lik sammensetning som i 2006, men at 19% (0,02 kg) av plasten sorteres ut og sendes til materialgjenvinning. Det blir dermed 0,98 kg igjen av det ene kiloet med restavfall fra 2006, og dette sendes til energiutnyttelse som tidligere. For beskrivelse av forutsetningene som inngår i analysen, vises til kapittel 4.

23 kg CO 2 -ekv/kg avfall Kildesortert plastemballasje (19% av plasten i restavfallet) 0,09 0,02 kg Figur 15 Sammensetning av 1 kg avfall oppstått i husholdningene i Porsgrunn kommune i 2009 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) Figur 16 viser klimaresultater for den samme kiloen med oppstått husholdningsavfall som i 2006, men der noe plastemballasje kildesorteres og sendes til materialgjenvinning. Våtorganisk avfall kildesorteres ikke, men den andelen som i fremtiden antas å bli kildesortert vises separat i grafen for å kunne synliggjøre endring i netto klimagassutslipp som følge av innføring av kildesortering i fremtiden. 1,00 kg 0,00 0,02 kg 0,36 kg 0,62 kg TOTALT ,05 Figur 16 Materialgjenvinning Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Behandling av 1 kg oppstått avfall Plastemballasje Våtorganisk Restavfall SUM til materialgjenvinning i restavfall til (resten) eventuelt framtidig utsortering Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall oppstått i Porsgrunn kommune i 2009 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje)

24 Gjenvinning av plastemballasje medfører en netto klimagevinst som følge av at den gjenvunnede plasten erstatter produksjon av jomfruelig plast. Klimabelastningen fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskl. kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje) er redusert fra 0 kg CO 2 -ekvivalenter i 2006 til en netto klimagevinst på 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter i 2009 som følge av at en del av plasten kildesorteres og materialgjenvinnes. For beregning av netto klimapåvirkning fra årlige mengder vises til kapittel 4. Per kg kildesortert plastemballasje spares 1,01 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at den resirkulerte plasten erstatter produksjon av jomfruelig plast, sammenlignet med at energiutnyttelse av den samme kiloen ville medført netto klimagassutslipp på 0,96 kg CO 2 -ekvivalenter, som vist i Tabell 1. Sammenlignet med energiutnyttelse gir derfor kildesortering av plast en forbedring når det gjelder klimautslipp på 1,01 + 0,96 = 1,97 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo plast. Tabell 1 Plastemballasje Netto klimagassutslipp per kilo oppstått plastemballasje i Porsgrunn kommune kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 1 etappe 2 etappe Transport- Transport- 3 Avfallsbehandling Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Enerigutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,04 2,84-1,94 0,96 Materialgjenvinning 0,02 0,01 0,07 0,67-1,78-1,01 Analyseresultatene viser at innføringen av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje er svært gunstig og har gitt store klimabesparelser for Porsgrunn kommune. Til tross for at plastemballasjen transporteres til Tyskland for gjenvinning, utgjør transporten sammenlagt kun en klimabelastning på 0,10 CO 2 -ekvivalenter og har relativt liten betydning for netto klimagassutslipp for materialgjenvinning av plastemballasje.

25 5.3 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i fremtiden Figur 17 viser at i fremtiden antas det at 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) har lik sammensetning som i 2006 og 2009, men at 19% av plasten og 39% av det våtorganiske avfallet sorteres ut og sendes til materialgjenvinning og biologisk behandling. Det blir dermed 0,74 kg igjen av det ene kiloet med restavfall fra 2006, og dette sendes til energiutnyttelse. For beskrivelse av forutsetningene som inngår i analysen, vises til kapittel 4. 0,09 Kildesortert plastemballasje (19% av plasten i restavfallet) 0,02 kg Kildesortert våtorganisk avfall (39% av det våtorganiske afallet i restavfallet) 0,23 kg 0,36 Figur 17 Sammensetning av 1 kg avfall oppstått i husholdningene i Porsgrunn kommune i fremtiden (ekskludert kildesortert papp/papir, glassemballasje og plastemballasje) Figur 17 viser klimaresultater for den samme kiloen oppstått husholdningsavfall som i 2006 og 2009, men der noe plastemballasje kildesorteres og sendes til materialgjenvinning og noe våtorganisk avfall kildesorteres med ulike scenarier for håndtering som vist under. Det er i tillegg analysert tre ulike scenarier for behandling av restavfall i fremtiden. Scenarier for behandling av våtorganisk avfall i fremtiden: Kompostering i Odda Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff Biogassproduksjon med varmeproduksjon der varmen erstatter fjernvarmemiks I tillegg vises også forbrenning av våtorganisk avfall i Sarpsborg, som er dagens løsning

26 kg CO 2 -ekv/kg avfall Scenarier for behandling av restavfall i fremtiden: Forbrenningsanlegg Sarpsborg (dagens løsning) Industriell utnyttelse (forbrenning) hos Norcem Annet forbrenningsanlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks Figur 18 viser klimaresultater for den samme kiloen oppstått husholdningsavfall som i 2006 og 2009 fordelt på avfallstypene plastemballasje, våtorganisk avfall og restavfall. En andel av plastemballasjen antas å bli kildesortert og sendt til materialgjenvinning og en andel våtorganisk avfall kildesorteres, med ulike scenarier for håndtering. Netto klimagassutslipp summert for den oppståtte kiloen (summert for plastemballasje, våtorganisk avfall og restavfall) for beste og verste løsning vises i Figur 19. 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20 0,02 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,62 kg 0,62 kg 0,62 kg fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid Materialgjenvinning Energiutnyttelse Kompostering Odda Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff Biogassproduksjon med varmeproduksjon Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) fremtid Energiutnyttelse Norcem (erstatter kull) Plastemballasje Våtorganisk Restavfall Energiutnyttelse annet anlegg (erstatter fjernvarmemiks) -0,25-0,30 Figur 18 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden fordelt på plastemballasje, våtorganisk og restavfall (ekskludert kildesortert papp/papir, glass og metall) For våtorganisk avfall gir biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff den største netto klimanytten ved at den produserte gassen erstatter diesel og bioresten erstatter gjødsel. Benyttes derimot biogassen til varmeproduksjon som erstatter fjernvarmemiks, blir gevinsten noe mindre. I dette tilfellet er våtorganisk avfall til biogassproduksjon med varmeproduksjon likevel klimamessig bedre enn forbrenning i Sarpsborg. For våtorganisk avfall er kompostering det dårligste alternativet med tanke på klimagassutslipp. Dette kommer av at gevinsten ved at den komposterte jorden erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling. Dette er i samsvar med resultatene fra prosjektet Klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009), der kompostering kom noe bedre ut med tanke på klima enn energiutnyttelse der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks. Siden energiutnyttelse ved anlegget i Sarpsborg erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet gir dette noe bedre resultat enn kompostering. For restavfallet representerer energiutnyttelse hos Norcem det klart beste håndteringsalternativet med tanke på klimagassutslipp som følge av at den produserte varmen hos Norcem erstatter kull. Det nest beste alternativet er gjenvinning i Sarpsborg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon

27 kg CO 2 -ekv/kg avfall basert på olje og elektrisitet. Energiutnyttelse i anlegg der fjernvarmemiks erstattes gir netto klimagassutslipp (ingen netto besparelse) og er det klart dårligste alternativet. Disse resultatene viser at hvilken energibærer som erstattes har stor betydning for hvilket behandlingsalternativ som er det gunstigste med tanke på klimagassutslipp. Dette medfører at for 1 kg oppstått avfall er den beste løsningen å kildesortere det våtorganiske avfallet og sende det til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet, og å sende restavfallet til energiutnyttelse hos Norcem. Den dårligste løsningen er å sende det våtorganiske avfallet til kompostering i Odda og å sende restavfallet til energiutnyttelse på et anlegg der varmeproduksjon erstatter fjernvarmemiks, som vist i Figur 19. 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20-0,25-0,30-0,35-0,40 fremtid fremtid Behandling av 1 kg oppstått avfall (verste løsning) Behandling av 1 kg oppstått avfall (beste løsning) SUM Figur 19 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) Resultatene viser at valg av behandlingsløsning for våtorganisk avfall og restavfall i fremtiden har stor betydning for netto klimapåvirkning per kilo oppstått avfall i Porsgrunn kommune (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). Valg av dårligste løsning for behandling av 1 kg oppstått avfall (inkludert en andel kildesortert plastemballasje og våtorganisk avfall) medfører netto utslipp klimagassutslipp 0,10 kg CO 2 -ekvivalenter mens valg av beste løsning for behandling av den samme kiloen medfører sparte klimagassutslipp på 0,35 kg CO 2 -ekvivalenter. Forskjellen på beste og dårligste løsning for håndtering av 1 kg avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden er altså 0,36 kg CO 2 - ekvivalenter. 1 kg kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet medfører sparte klimagassutslipp på 0,17 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at biogassen erstatter diesel og at bioresten erstatter gjødselproduksjon (se Tabell 2). Dersom biogassen benyttes til varmeproduksjon der fjernvarmemiks erstattes medfører dette sparte klimagassutslipp på 0,07 kg CO 2 -ekvivalenter/kg. Til sammenligning ville energiutnyttelse av den samme kiloen medført netto sparte klimagassutslipp på 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter, som vist i Tabell 2.

28 Tabell 2 Våtorganisk avfall Netto klimagassutslipp per kilo oppstått våtorganisk avfall i Porsgrunn kommune Transportetappe 1 kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 2 Transportetappe 3 Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Kompostering Odda 0,02 0,00 0,05 0,01-0,08 0,00 Enerigutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,04 0,03-0,14-0,04 Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff 0,02 0,00 0,01 0,04-0,25-0,17 Biogassproduksjon med oppgradering til varme 0,02 0,01 0,02 0,01-0,13-0,07 Kompostering i Odda medfører netto klimagassutslipp på under 0,00 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo kildesortert våtorganisk avfall som følge av at gevinsten ved at det komposterte avfallet erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimagassutslipp ved transport og behandling. Transport av avfallet fra Porsgrunn til Odda utgjør 0,07 kg CO 2 -ekvivalenter, og representerer utslipp tilsvarende 90% av klimagevinsten med kompostering av det våtorganiske avfallet. Tabell 3 Restavfall Netto klimagassutslipp per kilo oppstått restavfall i Porsgrunn kommune i fremtiden Avfallsbehandling Transportetappe 1 kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 2 Transportetappe 3 Avfallsbehandling Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Energiutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,00 0,42-0,45-0,01 Energiutnyttelse annet sted (erstatter fjernvarmemiks) 0,02 0,02 0,00 0,42-0,27 0,19 Energiutnyttelse Norcem (erstatter kull) 0,02 0,00 0,00 0,42-0,88-0,43 Tabell 3 viser at per kilo oppstått restavfall i Porsgrunn kommune medfører energiutnyttelse i Sarpsborg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet netto sparte klimagassutslipp på 0,01 kg CO 2 -ekvivalenter. Energiutnyttelse hos Norcem representerer den beste håndteringsløsningen med tanke på klima og medfører netto sparte klimagassutslipp på 0,43 kg CO 2 -ekvivalenter/kg oppstått avfall. Det dårligste alternativet er energiutnyttelse i et anlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks, som medfører netto klimagassutslipp på 0,19 kg CO 2 - ekvivalenter/kg oppstått avfall. 5.4 Oppsummering: klimaresultat per kilo oppstått avfall Håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene i Porsgrunn kommune (ekskludert kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje) ble/blir gjennomført på følgende måte: 2006: plastemballasje og våtorganisk avfall gikk sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Sarpsborg. 2009: 19% av plastemballasjen i restavfallet ble kildesortert og sendt til materialgjenvinning, våtorganisk avfall gikk sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Sarpsborg. Fremtidsscenario (verste løsning): 19 % av plastemballasjen blir fremdeles kildesortert og sendt til materialgjenvinning (miljømessig beste løsning), mens våtorganisk avfall (39% her også?) sendes til kompostering i Odda. For beskrivelse av alle analyserte fremtidsscenarier vises til kapittel 5.3. Dårligste løsning for behandling av restavfall er energiutnyttelse på forbrenningsanlegg der fjernvarmemiks erstattes.

29 kg CO 2 -ekv/kg avfall Fremtidsscenario (beste løsning): 19 % av plastemballasjen blir kildesortert og sendt til materialgjenvinning, 39% av det våtorganiske avfallet sendes til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff. For beskrivelse av alle analyserte fremtidsscenarier vises til kapittel 5.3. Beste løsning for behandling av restavfall er energiutnyttelse hos Norcem der den produserte varmen erstatter kullforbrenning. Øvrige forutsetninger i analysene er beskrevet i kapittel 4 og kapittel 5.1 til 0. 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20-0, fremtid fremtid Behandling av 1 kg oppstått avfall SUM Behandling av 1 kg oppstått avfall (verste løsning) Behandling av 1 kg oppstått avfall (beste løsning) -0,40 Figur 20 Klimagassutslipp for 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskl. kildesortert papp/papir, metall og glass) Analysene viser at innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009 medførte en betydelig gevinst i netto klimapåvirkning. Den viser også at avgjørelser for håndtering av restavfall og våtorganisk avfall i fremtiden både kan øke og redusere klimagevinsten. Figur 20 viser at håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp, papir, glass- og metallemballasje) medførte netto klimagassutslipp på tilnærmet 0 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at gevinsten ved at energiutnyttelse erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling av avfallet. Innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje mellom 2006 og 2009 har medført at netto klimagevinst for den samme kiloen ble 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter. Figuren viser også at valg av fremtidige håndteringsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall har stor betydning for netto klimagassutslipp. Ved å innføre kildesortering av våtorganisk avfall og sende dette til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet samtidig som restavfallet sendes til energiutnyttelse på Norcem, vil behandling av den samme kiloen medføre en klimabesparelse på hele 0,35 kg CO 2 -ekvivalenter. Det understrekes at analyser av andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning kan gi andre konklusjoner.

30 6 Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden 6.1 Analyserte systemer Tabellen nedenfor viser en oversikt over de analyserte avfallstypene og behandlingsmåtene for klimaregnskap for 2006 og 2009, og klimabudsjett for fremtiden. Tabell 4 Avfallstyper og behandlingsmåter for 2006, 2009 og fremtiden. * Avfallstype* Fremtidsscenario Plastemballasje I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Våtorganisk avfall Papir/papp, glass, og metall Restavfall I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Kildesortering med kompostering eller biogassproduksjon (flere alternative steder og alternativer for hva som blir erstattet) Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse (flere alternative steder) * Selv om flere avfallstyper har samme behandlingsmåte fra ett år til et annet, vil klimaregnskapet (eller - budsjettet) endre seg pga endringer i mengdene som blir behandlet. Det er i analysene tatt hensyn til at innholdet i restavfallet endrer seg ved utsortering av plastemballasje og våtorganisk avfall.

31 6.2 Årlige mengder avfall Tabellen nedenfor viser beregnede avfallsmengder for 2006, 2009 og fremtiden for hver av de analyserte avfallstypene (Porsgrunn kommune 2010), (Veolia 2010). Tabell 5 Analyserte avfallsmengder Årlige mengder avfall oppstått i husholdninger i Porsgrunn kommune (tonn) Avfallstype Fremtid Plastemballasje Våtorganisk avfall Papp Papir Restavfall Glass Metall Det antas at avfallsmengdene øker. Dette gjelder også restavfallsmengden, til tross for innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og antatt innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden. 6.3 Klimaregnskap og budsjett per år Figuren under viser årlig klimapåvirkning fra avfallshåndtering fordelt på de analyserte avfallstypene i 2006, 2009 og beste og dårligste løsning for fremtiden, definert i kapittel 5.3. Her er klimapåvirkningene fra håndtering av kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje også tatt med.

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av

Detaljer

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659 Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Avfallshåndtering i Midt-Norge

Avfallshåndtering i Midt-Norge Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.14.13 ISBN: 978-82-7520-695-2 ISBN: 82-7520-695-2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Anbud for bedre miljø?

Anbud for bedre miljø? Anbud for bedre miljø? Miljø- og klimakalkulator for offentlige anskaffelser Avfall Innlandet 24. januar 2009 Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 24.01.2009 Avfall Innlandet 2009

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Energi og avfallsressurser

Energi og avfallsressurser Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( ) Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II

Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ole Jørgen Hanssen OR 12.03 Fredrikstad mars 2003 RAPPORTFORSIDE

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje

LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ole Jørgen Hanssen STØ AS (Østfoldforskning) OR 20.07 Desember 2007 www.sto.no Rapportnr: OR 20.07

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og

Detaljer

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Professor Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning og NMBU Presentasjon

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak?

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Halvdagsseminar Klima, avfall og biogass Sarpsborg rådhus 9. februar 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse)

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Foredrag Avfall Norge seminar Stavanger 9-10. januar 2008 Frode Syversen www.mepex.no 09.01.2008 Miljø- og klimakalkulator 1 Ny oppfinnelse?

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff,

Detaljer

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.12.2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/6413 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Overordnete tiltak for å øke

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Beboerne i Pilestredet Park har i løpet av det første driftsåret med kildesortering sortert ut og samlet inn plastemballasje tilsvarende

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker

Detaljer