Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall.

Transkript

1 Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall. Simon Alexander Saxegård og Aina Elstad Stensgård Østfoldforskning AS ( ) OR ISSN: ISBN:

2 Innhold Innledning Metodikk Avgrensninger Flytskjema og systembeskrivelse Datagrunnlag Avfallsfraksjoner Transportetapper Avfallsmengder Resultater Klimanytte/ -belastning per kg avfall fordelt på livsløpsfase og avfallstype Netto klimanytte/ -belastning per kg avfall fordelt på avfallstype Netto klimanytte/ -belastning per år fordelt på avfallstype Netto klimanytte/ -belastning 2016 Detaljerte resultater restavfall Detaljerte resultater papp Detaljerte resultater papir Detaljerte resultater plast og dybdeanalyse Detaljerte resultater våtorganisk avfall Detaljerte resultater glass og metall Drøfting og diskusjon Forbedringspotensialer Videre arbeid Konklusjon Referanser

3 Innledning På vegne av RENOVEST IKS har Østfoldforskning AS gjennomført en analyse av netto klimafotavtrykk knyttet til håndteringen av hytteog husholdningsavfallet i RENOVEST har ansvaret for innsamling, transport og forsvarlig behandling av hytte- og husholdningsavfallet i Tokke, Vinje, Seljord, Kviteseid og Fyresdal.

4 Metodikk Figur laget av Kari-Anne Lyng, Østfoldforskning. Miljøanalysen bygger på Livsløpsanalyse (LCA) der samtlige utslipp knyttet til avfallets livsløp er inkludert. Analysen er en såkalt «port til grav»-analyse, og tar for seg samlede klimagassutslipp fra avfallet oppstår til det er sluttbehandlet og eventuelt kan erstatte jomfruelig materiale eller energi (se rød boks). Det er viktig å merke seg, at selv om det kan være klimanytte knyttet til energi- og materialgjenvinning, er det alltid bedre å forebygge avfall. Dette er fordi miljø- og ressurspåvirkningene oftest er størst ved produksjon av produkter og uttak av jomfruelige materialer (hvilket er livsløpsstadier som faller utenfor denne analysen).

5 Metodikk Klimaregnskapet inkluderer: Direkte utslipp (f.eks. drivstoffutslipp og forbrenning) Indirekte utslipp (f.eks. infrastruktur, byggninger og vedlikehold) Potensielt unngåtte klimagassutslipp ved at resirkulering kan erstatte jomfruelig materiale eller energi. Analysen inkluderer utslipp av alle klimagasser og utslippene er omregnet til CO2-ekvivalenter (biogent CO2 er ikke medberegnet ettersom dette inngår i den naturlige syklusen for karbon. I tilfeller der karbonsyklusen brytes, som ved avskoging, omgjøres biogent CO2 til fossil CO2 knyttet til selve aktiviteten, som ved avskoging). Analysene er gjennomført i LCA-programvaren SimaPro v ved bruk av ecoinvent 3.3 databasedata og Østfoldforskning egne databasedata.

6 Avgrensninger Miljøanalysen forholder seg ikke til allokering av utslipp mellom de ulike aktørene i verdikjeden, men viser netto klimafotavtrykk knyttet til innsamling og behandling av avfallet i kommunene. Miljøanalysen er begrenset til en miljøindikator: utslipp av klimagasser, og er beregnet med basis i LCA-metodikk i henhold til ISO 14040/44, European Comission JRC (2010) og European Comission JRC (2011). Det er brukt karakteriseringsfaktorer i samsvar med IPCC 2013 med et 100-års tidsperspektiv. NB! Det er viktig å huske at avfallshåndtering påvirker en rekke andre miljøindikatorer i tillegg til klima som f.eks. forsuring, eutrofiering, fotokjemisk oksidasjon, utslipp av NOx og partikler samt ressursbruk.

7 Avgrensninger Analysen er begrenset til å omfatte klimapåvirkninger forbundet med innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall. Næringsavfall, avfall samlet inn via dugnader, bringeordninger o.l. er holdt utenfor analysen. Samtlige analyser er gjennomført ved bruk av norsk elektrisitetsmiks (norsk el-produksjon minus eksport pluss import, men innebefatter ikke salg av opprinnelsesgarantier) Følgende avfallstyper er analysert: Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall

8 Flytskjema og systembeskrivelse Det er brukt spesifikke data for avstander og behandling for hver av de ulike avfallstypene. Det er hentet inn spesifikke data knyttet til virkningsgrad og type/andel erstatta energi/materiale for de ulike anleggene. Forutsettingene knyttet til avfallsbehandlingen er tilpasset det landet behandlingen/resirkuleringen skjer (f.eks. elektrisitetsopprinnelse). Resirkulert materiale erstatter jomfruelige produkter basert på det globale markedet. Trp 1 Trp 2 Trp 3 Behandling Gjenvunnet Omlasting Sentralsortering

9 Datagrunnlag, husholdningsavfall Følgende transportavstander og avfallsmengder er lagt til grunn i analysen: Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Tonn avfall /år Omlasting Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Sortering Grinda NG Grønt Punkt Norge NG i Tønsberg Behandling og anlegg (beskrivelse) km/innsamlingsrute (T1)* Norcem (Brevik) Tyskland Papp: Indonesia og Vietnam Papir: Tyskland IATAs anlegg, på Langmoen, Treungen IATAs anlegg, på Langmoen, Treungen Glassretur i Fredrikstad Fredrikstad, Danmark, Toten og Mo i Rana 155,3 155,3 155,3 155,3 155,3 km/ til sortering (T2) Sorteres ved behandling 219 km/ til behandling (T3) 36, ** 64, * På grunn av manglende datagrunnlag er samme innsamlingsdistanse som for restavfall antatt for alle avfallsfraksjonene ** Totalavstand gitt av at 90% er papp til gjenvinning i Indonesia og Vietnam

10 Datagrunnlag, hytteavfall Følgende transportavstander og avfallsmengder er lagt til grunn i analysen: Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Tonn avfall /år Sorteres ikke ut 57 Omlasting Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Brunkeberg i Kviteseid Sortering Grinda NG Grønt Punkt Norge NG i Tønsberg Behandling og anlegg (beskrivelse) km/innsamlingsrute (T1)* Norcem (Brevik) Tyskland Papp: Indonesia og Vietnam Papir: Tyskland Glassretur i Fredrikstad Fredrikstad, Danmark, Toten og Mo i Rana km/ til sortering (T2) km/ til behandling (T3) , ** * På grunn av manglende datagrunnlag er samme innsamlingsdistanse som for restavfall antatt for alle avfallsfraksjonene ** Totalavstand gitt av at 90% er papp til gjenvinning i Indonesia og Vietnam

11 Datagrunnlag, forbrenning restavfall Restavfallet sendes til Norcem (Brevik) Avfallet forbrennes, og energien utnyttes til oppvarmingsformål i industri. Dette gir høy energiutnyttelsesgrad. 85% virkningsgrad. 100% anvendelsesgrad. 85% netto utnyttelse av energi (85 % * 100 %). Energien erstatter 100 % varme fra kull (Ida Husum 2017). Høy energiutnyttelsesgrad i kombinasjon med at varmen erstatter kull fører til netto klimanytte ved forbrenning.

12 Datagrunnlag, sammensetning av restavfall For analysen er det bruk et nasjonalt gjennomsnitt for sammensetning av restavfall ved henteordning for papp/papir, våtorganisk avfall og plast (se kakediagram nr. tre) Figur hentet fra Raadal H., L. et al. (2009) «Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase I og II

13 Datagrunnlag, papp og papir Papp og papir omlastes på Bjorstaddalen og blir deretter sendt til Norsk gjenvinning i Tønsberg for sortering. Papir (10 %): Papiret (100 %) behandles i Leipzig, Tyskland. Papp (90 %): 50% av pappen behandles i Ho Chi Min, Vietnam. 50% av pappen behandles i Karta, Indonesia. Forutsettinger for behandlingsdata er basert på tilpassede generelle data fra ecoinvent 3.3. Papp og papir 10% Papir Papp 50% 50% 90% 100% Papp Papir Leipzig Karta Ho Chi Min

14 Datagrunnlag, glass og metall Glass og metall sendes til Glassretur i Fredrikstad for sortering. Metall (10 %): Aluminium (25% av metallet) behandles i Toten av Metallco Aluminiumsverk Stål (75% av metallet) behandles og resirkuleres i Mo i Rana av Mo i Rana smelteverk Glass (90 %): 50% av glass sendes videre til resirkulering i Næstvedt i Danmark 50% av glass er ikke resirkulerbart og brukes til å produsere Glasopor Glass og metall Metall Glass 10% 25% 50% 50% 90% 75% Glass Metall Aluminium, Toten (NO) Kilde: Syklus Fredrikstad v/ Kjell Håkon Helgesesen (2017) Stål, Mo i Rana (NO) Glasopor, Syklus Fredrikstad (NO) Resirkulert glass, Næstvedt (DK)

15 Datagrunnlag, våtorganisk avfall Våtorganisk avfall omlastes ikke, men senes direkte til anaerob behandling i IATAs biogassanlegg på Langmoen, Treungen. Substrategenskaper for våtorganisk avfall TS (Tørrstoff) 33% VS (flyktig organiske forbindelser) 85% (av TS) 268,68 Nm3 metan / tonn VS, tilsvarer 362,51 Nm3 biogass/tonn TS matavfall 63 % metan i biogassen Prosess: Termofilt (53ºC) Ingen pasteurisering 85% virkningsgrad biogass til energi, hvorav 50% elektrisitet (42,5% netto virkningsgrad elektrisitet) 50% varme til internbruk (42,5% netto virkningsgrad varme) Deponigass til resterende oppvarming, med tre-pellets som peak load fyring (antatt 5 % av totalt varmebehov) Biorest til avvanning og langtidskompostert Biologisk karbonlagring er satt til 80% av karbon i biorest til avvanning og langtids lagring

16 Resultater, husholdningsavfall Avfallshåndteringen knyttet til RENOVESTs kommuner bidrar til netto klimanytte tilsvarende kg CO2-ekv./år. Våtorganisk avfall og papp/papir bidrar til netto klimagassutslipp, mens glass/metall og plast bidrar til netto klimanytte. Klimanytten er størst per kg plast. Avfallsmengder (Tonn per år) Restavfall Plast Papp/papir Klimabelastningen er størst per kg våtorganisk avfall og papp/papir Til tross for lange avstander, bidrar transport til relativt lite av total klimabelastning. Våtorganisk avfall Glass/metall Totalt Tonn avfall /år Miljøresultater (kg CO2-ekv/kg avfall) Transport 0,23 0,32 0,54 0,20 0,19 Behandling 0,53 1,36 0,73 0,38 0,30 Erstatta energi/materiale -1,26-2,41-1,00-0,31-1,24 SUM alle livsløpsfaser -0,50-0,73 0,272 0,274-0,75 Miljøresultat (kg CO2-ekv./år) SUM kg CO2-ekv. / år

17 Resultater, hytteavfall Avfallshåndteringen knyttet til RENOVESTs kommuner bidrar til netto klimanytte tilsvarende kgCO2-ekv./år. Papp/papir bidrar til netto klimagassutslipp, mens restavfall, glass/metall og plast bidrar til netto klimanytte for hytteavfallet. Klimanytten er størst per kg plast. Klimabelastningen er størst per kg papp/papir Avfallsmengder (Tonn per år) Restavfall Plast Papp/papir Til tross for lange avstander, bidrar transport til relativt lite av total klimabelastning. Våtorganisk avfall Glass/metall Totalt Tonn avfall /år Miljøresultater (kg CO2-ekv/kg avfall) Transport 0,58 0,67 1,06 0,62 Behandling 0,53 1,36 0,73 0,30 Erstatta energi/materiale -0,1,26-2,41-1,00-1,24 SUM alle livsløpsfaser -0,15-0,38 0,79-0,32 Miljøresultat (kg CO2-ekv./år) SUM kg CO2-ekv. / år

18 kg CO2 ekv./kg avfall Klimabidrag per avfallstype fordelt på livsløpsfase, husholdninger 2,00 1,50 1,00 0,50 - (0,50) (1,00) (1,50) (2,00) (2,50) (3,00) 1,36 0,73 0,53 0,23 0,32 0,54 0,38 0,30 0,20 0,19-0,39-1,26-1,00-1,24-2,41 Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Transport Behandling Erstatta energi/materiale Figuren viser klimaeffekten per kg avfall fordelt på livsløpsfase og avfallstype. o Anaerob behandling av våtorganisk avfall gir lavest utslipp, men gir også minst netto klimanytte ved å erstatte norsk elektrisitet og varme fra pellets samt lagring av karbon i kompostert biorest. o Behandling av plast gir det største klimagassbidraget pr. kg behandlet produkt. o Transport av papp til Indonesia 50% og Vietnam 50% samt papir til Tyskland gir det største klimabidraget for alle transportetappene. o Erstatning av jomfruelig plast med gjenvunnet plast gir den største klimanytten pr. kg avfallstype

19 kg CO2 ekv./kg avfall Netto klimabidrag pr. kg avfallstype, husholdningsavfall 0,40 0,20-0,27 0,20 (0,20) -0,50 (0,40) -0,73-0,75 (0,60) (0,80) Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Sum alle livsløpsfaser Figuren viser netto klimaeffekt per kg avfall for de ulike avfallstypene. o Dagens avfallshåndtering for papp/papir og våtorganisk avfall bidrar til netto klimagassutslipp. o Dagens avfallshåndtering for restavfall, plast og glass/metall bidrar netto klimanytte. o Dagens avfallshåndtering for papp/papir gir den største klimabelastningen av de analyserte avfallsfraksjonene tett etterfulgt av våtorganisk avfall.

20 kg CO2 ekv./år Netto klimabidrag per år, fordelt på avfallstype, husholdningsavfall Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Figuren viser årlig klimaeffekt knyttet til de ulike avfallstypene, samt totalt for avfallshåndteringen av husholdningsavfall hos RENOVEST. Våtorganiskavfall bidrar til størst årlig klimabelastning for RENOVEST. Utnyttelse av varmeenergi fra restavfall til sementproduksjon hvor energi fra kull erstattes 1:1 gir stor årlig reduksjon i klimabelastning.

21 kg CO2 ekv./kg avfall kg CO2 ekv / kg avfall Klimabidrag per avfallstype fordelt på livsløpsfase, hytteavfall 2,50 1,00 2,00 1,50 1,00 0,50-0,53 0,58 0,67 1,36 0,73 1,06 0,30 0,62 0,80 0,60 0,40 0,79 (0,50) (1,00) (1,50) -1,26-2,41-1,00-1,24 0,20-0,00 (2,00) (2,50) (3,00) Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Transport Behandling Erstatta energi/materiale Glass/metall (0,20) (0,40) (0,60) -0,15-0,38-0,32 Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk Glass/metall avfall Figurene viser klimaeffekten per kg avfall fordelt på livsløpsfase og avfallstype for hytteavfall (figur til venstre) og netto klimaresultat pr. kg avfall (figur til høyre) Netto kilmanytte for restavfall, plast og glass/metall er kraftig redusert for hytteavfall på grunn av økt klimabelastning fra transport. Netto klimabelastning for papp/papir er økter kraftig på grunn av økt klimabelastning fra transport. Våtorganiskavfall sorteres ikke ut fra restavfallet til hyttene.

22 kg CO2 ekv / år Netto klimabidrag per år, fordelt på avfallstype, hytteavfall Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Figuren viser årlig klimaeffekt knyttet til de ulike avfallstypene for hytteavfall. Forbrenning av restavfall transportert 438 km med renovasjonsbil bidrar til en betydelig klimanytte så fremt den erstatter varme fra kull til tross for lang innsamlingsrute. Små mengder med glass/metall og plast i avfallet begrenser den årlige klimanytten.

23 kg CO2-ekv/kg avfall Netto klimabidrag per år, fordelt på avfallstype. sum per år, husholdning sum per år, hytter Netto: Netto: Netto: Netto: Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Figuren viser årlig klimaeffekt knyttet til de ulike avfallstypene, samt totalt for avfallshåndteringen i RENOVEST. Selv om restavfall fra hytter utgjør 58% av allt restavfallet håndtert av RENOVEST i 2016 bidrar det til kun 29,2% av klimanytten for denne typen avfall (restavfall).

24 Detaljerte resultater I det følgende vil vi gå gjennom miljøanalysen for hver av de ulike avfallstypene for husholdningsavfall. For plast er i tillegg det gjort dybdeanalyser med sammenlikning av forbrenning og materialgjenvinning av plast. For plast samt våtorganiskavfall er resultatene i kommende figurer kun for de spesifiserte håndteringsløsningene, mens resultattabellen på s. 16 inkluderer forbrenning av utsorterte fraksjoner fra disse to avfallstypene. Det er ikke presentert lignede analyser for hytteavfallet.

25 Resultater forbrenning Omlastes på Brunkeberg i Kviteseid Sluttbehandling forbrenning inn i sementproduksjon hos Brevik 85% virkning- og anvendelsesgrad av varmen Erstatter 100% kull i sementproduksjon Restavfallssammensetning basert på gjennomsnittlig sammensetning for norske kommuner med tilsvarende kildesortering.

26 kg CO2-ekv / kg restavfall Forbrenning restavfall, verdikjedebidrag Erstatter 100% naturgass ved en virkningsgrad på 85% 0,8 0,6 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 0,4 0,2 0 0,19 0,03 0,01 0,53-0,2-0,4-0,6-0,8-1, ,2-1,4 Netto klimanytte knyttet til avfallshåndtering av restavfall er 0,5 kg CO2-ekv./kg. Klimanytten er større enn klimabelastningen igjennom hele verdikjeden for avhending.

27 Resultater papp og papir Omlastes på Brunkeberg i Kviteseid Sorteres ved Norsk Gjenvinning i Tønsberg 90% papp 10% papir Papp resirkuleres i Indonesia og Vietnam Papir resirkuleres i Tyskland

28 Kg CO2-ekv/kg papp Resirkulering papp, spesifikt verdikjedebidrag 0,8 0,6 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 0,4 0,2 0 0,23 0,04 0,28 0,66-0,2-0,4-0,6-0,93-0,8-1 -1,2 Netto klimabelastning knyttet til avfallshåndtering av papp er 0,28 kg CO2-ekv./kg. Transport til Indonesia (50%) og Vietnam (50%) (Trp3) bidrar til større klimabelastning enn innsamling av papp (Trp1) Papp utgjør 90% av utsortert papp og papir.

29 Kg CO2-ekv/ kg papir Resirkulering papir, spesifikt verdikjedebidrag 2 1,5 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 1 0,5 1,40 0 0,23 0,03 0,18-0,5-1 -1,62-1,5-2 Netto klimabelastning knyttet til avfallshåndtering av papir er 0,27 kg CO2-ekv./kg. Transport til Leipzig, Tyskland (Trp3) gir nesten samme klimabelastning som innsamling av papir (Trp1) Papir utgjør 10% av utsortert papp og papir.

30 Resultater plast Omlastes på Brunkeberg i Kviteseid Sorteres av Grønt Punkt Norge Norge ved ukjent anlegg. Resirkuleres i Tyskland Av utsortert plast resirkuleres 94,1%, resterende går til forbrenning. Forbrenning av plast er antatt å skje på et gjennomsnittlig norsk forbrenningsanlegg med en virkningsgrad på 85% og utnyttelsesgrad på 75%. Total leveringsgrad forbrenning av ikke-gjenvinnbart plast er 85%*75%=63,75% Følgende figurer viser klimabelastning for hver av disse behandlingsløsningene

31 Kg CO2-ekv/kg plast Resirkulering plast, spesifikt verdikjedebidrag 1,5 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 1 0,5 1,28 0 0,19 0,01 0,11-0,5-1 -1,5-2, ,5-3 Netto klimanytte knyttet til materialgjenvinning av plast er 0,92 kg CO2-ekv./kg. Potensielt unngåtte klimabidrag er vesentlig større enn summen av klimabelastning fra Trp1, Trp2, Trp3 og behandling. Av utsortert plast resirkuleres 94,9%, resterende 5,1% går til forbrenning.

32 Kg CO2-ekv/kg plast Forbrenning plast, spesifikt verdikjedebidrag Erstatter 100% fjernvarme ved en virkningsgrad på 85% og leveringsandel på 75%. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling 0,19 0,03 0,01 2,84 Potensielt unngåtte klimagassutslipp -0,40 Netto klimabelastning knyttet til forbrenning av plast er 2,66kg CO2-ekv./kg. Erstatter gjennomsnittlig norsk forbrenningsanlegg som leverer varme til fjernvarme Av utsortert plast forbrennes 5,1% resterende går til materialgjenvinning.

33 Sammenligning plast, spesifikt verdikjedebidrag Materialgjenvinning bidrar til netto økt klimagassutslipp fra transport (Trp 3) sammenlignet med forbrenning. Selve behandlingen for resirkulering plast bidrar med mindre klimabelastning enn forbrenning. Netto klimanytte er desidert størst for resirkulering av plast.

34 Resultater våtorganisk Omlastes Brunkeberg i Kviteseid Sluttbehandles i IATAs anlegg, på Langmoen, Treungen 13% utsortert av utsortert våtorganisk er uorganisk avfall som går til forbrenning. Anlegget har en virkningsgrad på 85%, hvorpå det produseres 50 % el. og 50 % varme. Varme utnyttes internt og erstatter pellets. Biorest avvannes og komposteres Det er antatt at 20% av gjenværende karbon i bioresten blir omgjort til CO2 ved kompostering på grunn av at biogassutbyttet er lavt sammenlignet med teoretisk biogassutbytte fra litteraturen (Uldal & Carlsson 2009, Modahl et al. 2016, Saxegård & Baxter 2015).

35 kg CO2-ekv/kg våtorganisk Biogass fra våtorganisk 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20-0,30 Klimabelastning Klimanytte, energi Klimanytte, gjødsel Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling 0,36 0,19 0,00 0,01 Potensielt unngåtte klimagassutslipp -0,03-0,22 Netto klimabelastning knyttet til anaerob behandling av våtorganisk avfall fra RENOVEST er 0,31 kg CO2-ekv./kg. Hovedfaktoren som bidrar til potensielt unngått klimabelastning skyldes karbonlagring i bioresten.

36 Resultater glass og metall Glass sendes til sentralsortering hvor 50% går til Glasopor som erstatter fyllmasse 50% går til Næstvedt i Danmark for resirkulering. Glass ugjør 90% av vektmengden fra glass og metall. Metallet sendes til resirkulering som to typer: Aluminium til Toten Stål til Mo i Rana Metall utgjør 10% av vektmengden fra glass og metall.

37 kg CO2-ekv./kg glass Resirkulering glass, spesifikt verdikjedebidrag 0,4 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 0,2 0,33 0 0,12 0,05 0,03-0,2-0,4-0,70-0,6-0,8 Netto klimanytte knyttet til materialgjenvinning av glass er -0,19 kg CO2-ekv./kg. Behandling av glass gir det største klimabidraget ved resirkulering av glass Potensielt unngått klimabelastning ved resirkulering av glass er litt større enn ved erstatning av fyllmasseprodukt ved bruk av Glasopor fra Syklus

38 kg CO2-ekv/ kg metall Resirkulering metall, spesifikt verdikjedebidrag 1 Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Potensielt unngåtte klimagassutslipp 0 0,12 0,05 0,05 0, , , Klimabelastning Stål/jern Aluminium Netto klimanytte knyttet til materialgjenvinning av metall er -5,43 kg CO2-ekv./kg. Aluminium utgjør kun 25% av det erstattede metallet i vekt, men bidrar med underkant av 78% av potensielt klimanytte. Potensielt unngåtte klimabidrag er 10 ganger så høyt som det samlede klimabidraget igjennom hele verdikjeden fra innsamling (Trp1) til ferdig behandlet materiale

39 Klimagassutslipp per avfallsfraksjon samt potensielt unngåtte utslipp ved material- og energigjenvinning Sammenstilling behandling alle avfallstyper Sammenstilling behandling alle avfallstyper Trp 1 (til omlastingsstasjon) Trp 2 (til sentralsortering) Trp 3 (til behandling) Behandling Klimanytte Metall -5,43 Metall Glass -0,19 Glass Våtorganisk 0,31 Våtorganisk Papir Papp Papir Papp 0,22 0,28 Plast, forbrenning Plast, forbrenning 2,66 Plast, resirkulering Plast, resirkulering -0,92 Restavfall Restavfall -0,50-8,000-6,000-4,000-2,000 0,000 2,000 4,000-6,00-4,00-2,00 0,00 2,00 4,00

40 kg CO2-ekv/ år Klimaregnskap RENOVEST Figuren viser summen av klimanytten knyttet til avfallshåndteringen og avfallsmengdene i 2016 fordelt på avfallstype (merk at dette er kg CO2-ekv./kg avfall multiplisert med tonn avfall i 2016). For RENOVEST var følgende nøkkeltall per avfallstype gjeldende i 2016: Innsamlet restavfall (4 185 tonn) = tonn CO2-ekv. (netto klimabelastning) Innsamlet plast ( 69 tonn) = - 42,9 tonn CO2-ekv. (netto klimanytte) Innsamlet papp/papir ( 552 tonn) = 183,1 tonn CO2-ekv. (netto klimabelastning) Innsamlet våtorganisk avfall ( 640 tonn) = 175,4 tonn CO2-ekv. (netto klimabelastning) Innsamlet glass/metall ( 190 tonn) = - 118,1 tonn CO2-ekv. (netto klimanytte) 200,0 183,1 127, ,0-42,9-118,1-400,0-600,0-800, , , , , ,1 Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall Totalt

41 Tonn CO2 ekv./år Netto klimanytte/ -belastning 2016 Figuren viser summen av klimanytten forbundet med avfallshåndteringen og avfallsmengdene i 2016 fordelt på avfallstype (samme tall som forrige figur, men presentert stablet). Netto klimabelastning for avfallshåndteringen til RENOVEST var ,1tonn CO2-ekv i 2016 (summen av klimanytten og klimabelastningene for de ulike avfallstypene i grafen). 400 Sum per år, husholdning Sum per år, hytter Restavfall Plast Papp/papir Våtorganisk avfall Glass/metall

42 Drøfting og diskusjon Resultatene viser at dagens håndtering av avfallstypene restavfall, plast og glass/metall bidrar med potensielt netto klimanytte. Selve behandlingsprosessen av avfallstypene er den prosessen som bidrar til størst klimabelastning for alle avfallstypene fra husholdningsavfall mens det for hytterenovasjon kun er behandling av plast som har større klimabelastning enn transporten. Det er viktig å fremheve avfallhåndteringens rolle inneholder flere aspekter som: Avfallshåndtering, fjerne og ta hånd om avfall Materialgjenvinning, redusere behovet for utvinning av jomfruelig materialer Energigjenvinning, utnytte energiressurser som allerede er hentet ut fremfor å utvinne nye energiressurser Erstatning av varmeenergi fra kull ved forbrenning av restavfall gir veldig stor klimanytte sammenlignet med erstatning av andre fossile energibærere.

43 Forbedringspotensialer Økt utsortering og kvalitet på utsortert avfall kan for plast og glass/metall øke klimanytten betydelig. Dagens valgte håndteringsløsning for både papp/papir og anaerob behandling bidrar i dag til netto klimabelastning. Et par tiltak som vil redusere klimabelastningen kan være: Korte ned distansen til resirkuleringsstasjon for de to avfallstypene. Se på mulighetene for materialgjenvinning i Norge/ Norden Anvende energieffektiv transportmuligheter som benytter miljøvennlige energikilder. Endre type drivstoff nyttet i renovasjonsbilene til fornybare drivstoff som biometan, elektrisitet eller hydrogen fra vannkraft osv. Sette krav til klimavennlig transport av omlastede avfallsfraksjoner som fraktes over lengre transportavstander.

44 Potensiale for videre arbeid Analysere flere miljøindikatorer enn klima, som f.eks. NOx, materialforbruk, primærenergi, ozon nedbryting osv. for en helhetlig forståelse av avfallshåndteringens betydning for miljø og samfunn Identifisere hvilke tiltak nevnt i foregående presentasjonsside «Forbedringspotensialer» som vil gi størst utslag og netto klimanytte i RENOVESTs klimaregnskap Sammenstille resultater for de ulike forbedringspotensialene» med investerings- og driftskostnader Se på spesifikke transportetapper og transportoptimalisering for hver avfallstype

45 Konklusjon Klimaregnskapet knyttet til dagens håndtering av avfall samlet inn av RENOVEST gir for enkelte avfallsfraksjoner stor klimanytte. Gjenvinning av glass og metall gir vesentlig potensial for unngåtte klimabidrag. Resirkulering av aluminium gir desidert størst klimanytte av alle inkluderte avfallsfraksjoner i analysen. Gjenvinning av plast er en viktig bidragsyter til potensielt unngåtte klimabelastninger. Erstatte varmeenergi fra kull med varmeenergi fra restavfall gir store klimakutt. Håndtering av papp og papir utført med lavere transportavstander og muligens en endring av prosessenergi for resirkuleringsanleggene kan potensielt redusere klimabelastningen betraktelig. Netto klimanytte ved håndtering av alle avfallstyper igjennom hele verdikjeden er estimert til kg CO2 ekv./år, tilsvarende -0,20 kg CO2 ekv./ kg avfall. Total husholdningsavfall utsortert til materialgjenvinning 42,5% og 25,7% for hytte- og husholdningsavfall totalt.

46 Referanser Ida Husum (2017), Norcem Brevik. Muntlig kilde for forbrenning av restavfall til sementproduksjon. Kjell Håkon Helgesen 2017, Norsk MetallGjenvinning AS, Syklus Fredrikstad. Muntlig kilde for håndtering av glass- og metallemballasje. Lyng, Kari-Anne, Ingunn Saur Modahl «livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje fra norske husholdninger». OR Østfoldforskning AS. Ingunn Saur Modahl, Kari-Anne Lyng, Aina E. Stensgård, Simon A. Saxegård, Ole J. Hanssen, Hanne Møller, Silje Arnøy, John Morken, Tormod Briseid og Ivar Sørby «Biogassproduksjon fra matavfall og gjødsel fra ku, gris og fjørfe. Status 2016/fase VI for miljønytte og verdikjedeøkonomi for den norske biogassmodellen BioValueChain». OR Østfoldforskning AS. Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng «Klimaregnskap for avfallshåndtering, fase I og II». OR Østfoldforskning AS. Saxegård & Baxter 2016 «Resource recovery and life cycle assessment in co-treatment of organic waste substrates for biogas versus incineration value chains in Poland and Norway» OR Østfoldforskning AS.

47 Forslag til videreutvikling av innsamlings- og transportanalyser (alle verdier er fiksjon). Sortering T2 Lastekapasitet: 42,5 tonn Last kammer 1: 32 tonn Fyllingsgrad 75% (100% volum) Omlasting T1a Lastekapasitet: 21 tonn Last kammer 1: 0 tonn Last kammer 2: 0 tonn Fyllingsgrad 0% (tom bil) T3 Lastekapasiet: 42,5 tonn Last kammer 1: 32 tonn Fyllingsgrad 75% (100% volum) Behandling, X avfallstype T1c Lastekapasitet: 21 tonn Last kammer 1: 10 tonn Last kammer 2: 4 tonn Fyllingsgrad 66% (100% volum kammer 2) T1b Lastekapasitet: 21 tonn Last kammer 1: 5 tonn Last kammer 2: 2 tonn Fyllingsgrad 33%