Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010"

Transkript

1 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område

2 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område

3 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunal Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Husholdningsavfall Klimaregnskap Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Kildesortering Åpen 27 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

4 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Østfoldforskning 2

5 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Beskrivelse av systemtypene Behandlingsmåte og mengder Innsamlingsbil Papir til materialgjenvinning Papp til materialgjenvinning Drikkekartong til materialgjenvinning Emballasjekartong til materialgjenvinning Restavfall til energiutnyttelse Resultater for FIAS: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Østfoldforskning

6 Sammendrag Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap (FIAS) eies av og betjener innbyggere i de 10 kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålten. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var tonn CO 2 -ekvivalenter for FIAS i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning, enn gevinsten ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (svensk fjernvarmemiks, oljefyring, elektrisitet og naturgass). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen (både per kilo og årlig) av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan FIAS oppnå en 28 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 2

7 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap (FIAS), deltakende avfallsselskap til denne analysen, betjener innbyggere i de 10 kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålten. Klimaregnskapet omfatter innsamling og behandling av avfall fra 8 av disse kommunene. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning 3

8 Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og Østfoldforskning 4

9 rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings, nærings og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

10 2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av Tord Moe, RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra FIAS sitt tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske Skog, Skogn Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby Board, Sverige Emballasjekartong Materialgjenvinning Fiskeby Board, Sverige Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim Restavfall Energiutnytting Linköping, Sverige Restavfall Energiutnytting Sundsvall, Sverige Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av RessursConsulting (RessursConsulting 2012). I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Enkammer 15 Hver 4. uke Papp Enkammer 3 Hver 2. uke Kartong Enkammer 2 Hver 4. uke Restavfall Enkammer 22 Hver 2. uke Østfoldforskning 6

11 2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i FIAS-kommunene sendes til Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Fra FIAS videretransporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 241 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 7

12 2.4 Papp til materialgjenvinning Papp som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Transportavstand for innsamling av kildesortert papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Avfallet transporteres 200 km med trailer til Ranheim fra FIAS. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim for 2011 (Peterson 2012). Østfoldforskning 8

13 2.5 Drikkekartong til materialgjenvinning Drikkekartong som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Kartongen som utsorteres er en blanding av drikkekartong og emballasjekartong. Det er antatt en 50/50 % fordeling. Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert drikkekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert drikkekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. For mellomtransport- og videretransportetappen framkom det ikke data. Det ble derfor valgt å bruke basisdata for disse transportetappene, henholdsvis 35 og 820 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 9

14 2.6 Emballasjekartong til materialgjenvinning Emballasjekartong som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Kartongen som utsorteres er en blanding av drikkekartong og emballasjekartong. Det er antatt en 50/50 % fordeling. Svinn 5 % svinn Kildesortert emballasjekartong Nytt materiale 95 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Materialgjenvinning av emballasjekartong. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 95 % erstatning av jomfruelig materiale. Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert emballasjekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert emballasjekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. For mellomtransport- og videretransportetappen framkom det ikke data. Det ble derfor valgt å bruke basisdata for disse transportetappene, henholdsvis 35 og 820 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 10

15 2.7 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall som oppstår i FIAS-kommunene sendes til forskjellige mottaksverk i Norge og Sverige med en omtrentlig fordeling som følger: 14 % til Statkraft Varme, 45 % til Linköping og 41 % til Sundsvall. Systembeskrivelser for de forskjellige forbrenningsanleggene vises under. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av Tord Moe, RessursConsulting. Statkraft Varme: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% * 87% 10% Erstatter oljefyring 35% Erstatter elektrisitet 10% Erstatter LNG 45% Erstatter LPG Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 80% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 87%. Levert mengde energi: 80% x 87% = 69,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG Figur 6 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, Trondheim. Data for anlegget til Statkraft Varme er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. Østfoldforskning 11

16 Linköping: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 87% * 99% 18% Erstatter oljefyring 43% Erstatter elektrisitet 39% Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Linköping Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 99% Energiutnyttelsesgrad Linköping: 87%. Levert mengde energi: 87% x 99% = 86,1 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Figur 7 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Linköping, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Linköping via Tord Moe, RessursConsulting. Utnyttelsesgraden er 87 % og virkningsgraden 99 %. Linköping har oppgitt at det som erstattes er 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Sundsvall: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 92% * 94% 15% 85% Erstatter elektrisitet Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Sundsvall Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 92% Energiutnyttelsesgrad Sundsvall: 94%. Levert mengde energi: 92% x 94% = 86,5 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Figur 8 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Sundsvall, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Sundsvall via Rekom. Utnyttelsesgraden er 94 % og virkningsgraden 92 %. Sundsvall har oppgitt at det som erstattes er 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyse fra året 2007 oppgitt av FIAS. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Plukkanalysen oversendt fra FIAS er modifisert slik at den passer inn i webapplikasjonens kategorier. Østfoldforskning 12

17 0,08 % 11 % 14 % 7 % 5 % 44 % Bioavfall inkl finfraksjon <10mm Plast Glass Metall Tekstiler Annet Papp Papir Tre 3 % 1 % 15 % Figur 9 Gjennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 Figur 9 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i kommunene betjent av FIAS i 2007 besto av en stor del våtorganisk avfall (44 %). Avfallstypene plast, annet og papir utgjør hhv 15, 14 og 11 %. Deretter følger kategoriene tekstiler, papp, metall, glass og tre som alle utgjør under 10 % av den totale sammensetningen. Østfoldforskning 13

18 ttonn CO2-ekvivalenter 3 Resultater for FIAS: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 10 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling Figur 10 Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved FIAS i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Østfoldforskning 14

19 Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene. Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, i tilegg til at det er relativt store utslipp ved transport til innsamling og videretransport. Disse faktorene gjør at det er netto klimabelastning forbundet med restavfallshåndtering selv om gevinsten ved erstatning av andre energikilder er relativt høy. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som gir størst klimagevinst i forhold til belastningene fra behandling og transport. Dette som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene for papir gir høyere klimagevinst enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge. Dette er fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Gjenvinning av papp og emballasjekartong gir også netto klimagevinst. Behandling av drikkekartong gir utgjør en liten klimabelastning. Dette skyldes hovedsakelig forbrenning av plasten i drikkekartongen som gir relativt høye utslipp ved behandling, i tillegg til utslipp fra transport. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse, og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Østfoldforskning 15

20 tonn CO2-ekvivalenter Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering Figur Papir Papp Drikkekartong Emballasjekartong Restavfall Netto klimagassutslipp for FIAS i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst klimabelastning. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Materialgjenvinning av papp og emballasjekartong resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp, mens materialgjenvinning av drikkekartong har marginal klimabelastning. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 16

21 Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Papp Drikkekartong , Emballsjekartong , Restavfall Tonn CO 2 -ekvivalenter Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var tonn CO 2 -ekvivalenter i Da restavfall har størst netto klimabelastning per kilo og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall i restavfallssammensetningen vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 28 %, fra tonn CO 2 -ekvivalenter til tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden reduseres til ved å utsortere tonn våtorganisk avfall og 192 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 17

22 4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp, kartong og restavfall i FIAS sitt område. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for FIAS: Innsamling og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp og emballasjekartong gir netto klimagevinst. Materialgjenvinning av emballasjekartong gir større klimagevinst enn drikkekartong. Materialgjenvinning av drikkekartong gir marginal klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan FIAS oppnå en 28 % reduksjon i utslipp forbundet med innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, papp, drikkekartong, emballasjekartong og restavfall. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,48 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av emballasjekartong gir netto klimagassutslipp på ca -0,36 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet emballasjekartong, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papp gir netto klimagassutslipp på ca -0,21 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papp, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca 0,12 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet drikkekartong, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,31 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet restavfall, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir Papp Drikkekartong , Emballsjekartong , Restavfall Tonn CO 2 -ekvivalenter Østfoldforskning 18

23 Tabell 4 viser at FIAS har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. FIAS samler inn avfallet i enkammerbil. Innsamling i enkammerbil er som regel mindre gunstig sammenlignet med innsamling i tokammer- eller optibagbil. Dette er fordi en tokammer- eller optibagbil får transportert mer avfall per henting. Behandling av både papir, papp og emballasjekartong har netto klimagevinst. FIAS behandler restavfall ved mottaksverk i Sverige og Norge, der de største fraksjonene behandles i Sverige. Dette resulterer i høye utslipp ved transport, på grunn av transportlengde, men også på grunn av at restavfall er den desidert største avfallsfraksjonen. Restavfall er den eneste avfallstypen med betydelig netto klimabelastning. I tillegg resulterer materialgjenvinning av drikkekartong i netto utslipp. Utslippene ved avfallshåndtering kan reduseres ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Østfoldforskning 19

24 5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e-post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR Available at: International Organization for Standardization (ISO), EN ISO Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april Norsk Fjernvarme, Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: Østfoldforskning 20

25 Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 21

26 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Papir: Østfoldforskning 22

27 Papp: Østfoldforskning 23

28 Restavfall: Østfoldforskning 24

29 Inndata fra Østfoldforskning beregnet og baser på datamaterialet fra Tord Moe, RessursConsulting/FIAS: T1.3 (siste hentpunkttømming) Avfallsselskap Avfallstype Tonn/år Frekvens Anr. ruter T1.1 (uten last) T1.2 (rutekjøring) T2 T3 Datakilde T2/T3 Papir Oppgitt av FIAS/Tord Papp Oppgitt av FIAS/Tord FIAS Drikkekartong Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall Oppgitt av FIAS/Tord Figuren under viser resterende datagrunnlag mottatt fra RessursConsulting. Østfoldforskning 25

30

31 Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Oppgitt av FIAS, sendt til Silje Arnøy på e-post Oppgitt av FIAS:

32 Bearbeidet av Østfoldforskning: 0,08 % 11,24 % 13,55 % 5,37 % 7,02 % 44,17 % Bioavfall inkl finfraksjon <10mm Plast Glass Metall Tekstiler Annet Papp Papir Tre 2,67 % 1,30 % 14,60 % Østfoldforskning 26

33 Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Østfoldforskning 27

34

35

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,

Detaljer

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk

Detaljer

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av

Detaljer

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Avfallshåndtering i Midt-Norge

Avfallshåndtering i Midt-Norge Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.14.13 ISBN: 978-82-7520-695-2 ISBN: 82-7520-695-2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659 Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker

Detaljer

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Konkurransegrunnlag del II - Oppdragsbeskrivelse Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Bakgrunn 7 avfallselskap og et kommunalt samarbeid i Trøndelagsfylkene samarbeider om planlegging

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Kommunedelplan for Avfall og miljø

Kommunedelplan for Avfall og miljø Kommunedelplan for Avfall og miljø 2014-2017 for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune 8.mai 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Energi og avfallsressurser

Energi og avfallsressurser Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II

Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ole Jørgen Hanssen OR 12.03 Fredrikstad mars 2003 RAPPORTFORSIDE

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Kommunedelplan for Avfall og miljø

Kommunedelplan for Avfall og miljø Kommunedelplan for Avfall og miljø 2014-2017 for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune 8.mai 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 30.05.2017 Kommunestyre 21.06.2017 Arkivsaksnr: 2015/1368 Klassering: Saksbehandler: Gunvor Aursjø SESAM

Detaljer

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas mest brukte

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Professor Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning og NMBU Presentasjon

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( ) Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000

Detaljer