Avfallshåndtering i Midt-Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallshåndtering i Midt-Norge"

Transkript

1 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen

2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen

3 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Avfallshåndtering Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Biogass Åpen 58 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

4

5 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Beregningsmodell for transport Metode Input til transportberegningene Beregning av snittvekt og antall kilometer/tonnkilometer for ulike transportløsninger Beregning av snittvekt Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for enkammerkjøring Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for tokammerkjøring Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for optibag-kjøring Beskrivelse av systemtypene Papir til materialgjenvinning Papp til materialgjenvinning Plastemballasje til materialgjenvinning Emballasjekartong til materialgjenvinning Drikkekartong til materialgjenvinning Glassemballasje til materialgjenvinning Metallemballasje til materialgjenvinning Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Restavfall til energiutnyttelse Slam til kompostering og utråtning/biogassproduksjon Resultater per kilo for hver avfallstype Papir Restavfall Pappemballasje Plastemballasje Drikke- og emballasjekartong Glassemballasje Metallemballasje Våtorganisk Kommunalt avløpsslam Totale klimagassutslipp for avfallsbehandling i Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Samlet inndata Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen, framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet best av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling. Verktøyet inneholder også systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Avfallsselskapenes klimaprestasjoner sammenlignes på tvers av regionen for avfallstypene papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glassemballasje, metallemballasje, våtorganisk avfall, restavfall og slam. Benchmark-enhet for sammenligningen er utslipp av klimagasser (kg CO 2 -ekvivalenter) per kg innsamlet og behandlet avfall. Kapittel 6 viser i tillegg To avfallstyper samles inn og behandles av alle avfallsselskapene; papir og restavfall. Av disse har papir netto klimagevinst for alle selskapene. Materialgjenvinning av papir viser seg å ha sparte utslipp i spekteret -0,6 til -0,5 kg CO 2 -ekvivalenter per kg papir, altså rundt et halvt kilo sparte CO 2 -ekvivalenter per kilo innsamlet og materialgjenvunnet papir. Den andre avfallsfraksjonen som samles inn av alle selskapene, restavfall, gir klimabelastning for alle avfallsselskapene. Her er utslippet i spekteret 0,3 0,8 kg CO 2 -ekvivalenter per kg restavfall. For de øvrige avfallstypene kommer innsamling og materialgjenvinning av metall best ut per kg, og for de tre avfallsselskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av metall, ligger sparte klimagassutslipp i spekteret -2,3 til -2,1kg CO 2 -ekvivalenter per kg metall. Plast kommer også godt ut med tanke på sparte klimagassutslipp per kilo, og alle avfallsselskapene med innsamling av denne avfallstypen oppn klimagevinst forbundet med plast. De fem avfallsselskapene som samler inn plast og sender den til materialgjenvinning ved tyske anlegg, har klimagevinst i spekteret -0,8 til -0,5 kg CO 2 -ekvivalenter per kg plast. Også innsamling og materialgjenvinning av papp gir sparte klimagassutslipp for alle selskapene som samler inn papp. Gevinsten for de fires selskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av papp, ligger i spekteret -0,3 til -0,1 kg CO 2 -ekvivalenter per kg papp. Drikkekartong gir klimagevinst for tre av fire selskap som samler inn drikkekartong. For selskapene med klimagevinst ligger denne i spekteret -0,12 til -0,02 kg CO 2 -ekvivalenter per kg drikkekartong. Selskapet som har klimabelastning som følge av innsamling og materialgjenvinning av drikkekartong har utslipp på 0,12 kg CO 2 -ekvivalenter per kg drikkekartong. Fem selskap har innsamling av våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Av disse har tre selskap marginale utslipp som følge av innsamlingen, ett selskap kommer ut med null utslipp og ett selskap har marginal klimagevinst. Østfoldforskning 1

8 kg CO2-ekv./kg avfall Innsamling og avfallsbehandling av slam og glass gir klimabelastning for alle selskap som oppgir disse avfallsfraksjonene. Fem selskap behandler kommunalt avløpsslam, enten ved kompostering eller ved å sende slammet til biogassproduksjon. Klimabelastningen forbundet med dette ligger i spekteret 0,8 til 3,3 kg CO 2 -ekvivalenter per kg slam-ts (tilsvarer ca. 0 til 0,6 kg CO 2 -ekv./kg slam). Glass gir klimabelastninger i spekteret 0,1 til 0,3 kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet og gjenvunnet glass. Resultatspennet per avfallstype, samt gjennomsnittlig klimabelastning (ikke vektet), vises i figur 1. 4,0 Klimabelastning 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Figur 1 Klimabelastning målt i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall Fordi de fleste selskapene sender de samme avfallstypene til de samme behandlingsanleggene, er det oftest transport til innsamling og videretransport av avfallet som avgjør hvilken klimaprestasjon selskapene oppn. Her er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner siden dette ikke i utgangspunktet er en transportanalyse med bare spesifikke data, men det framst som om innsamling i tokammerbiler er gunstigere enn innsamling i enkammer- og optibagbiler. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppst. Østfoldforskning 2

9 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der ulike løsninger for avfallsbehandling og transport av avfall skulle analyseres. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap, for et Klimaregnskapene skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Resultatene for de deltakende avfallsselskapene er dokumentert i individuelle rapporter. Hovedformålet med denne rapporten er å sammenligne resultatene til de deltakende avfallsselskapene. Ved å sammenligne resultatene vil klimaprestasjon kunne kartlegges, i tillegg til at anbefalinger for valg av innsamlingstransport og løsninger for avfallsbehandlingen vil kunne utføres. Benchmark-enheten for sammenligningen av resultatene til avfallsselskapene er utslipp av kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Denne rapporten dokumenterer forutsetninger og systemgrenser for analysene som er utført, i tillegg til at resultatene til avfallsselskapene blir sammenlignet på tvers av regionen. Avfallsselskapene som har deltatt i analysene er: Midtre Namdal Avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas Interkommunale Avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina IKS Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland Avfallsforedling Klimaregnskapene skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Underveis i prosjektet ble det klart at noen av de deltakende avfallsselskapene ønsket at også behandling av kartong skulle inkluderes i klimaregnskapene. Kartong var ikke med i klimamodellen på dette tidspunktet, og det ble bestemt at det skulle lages en klimamodell også for kartong. Dette ble gjennomført som en videreføring av KVAM-prosjektet, og oppbyggingen av to kartongmodeller gjorde at det ble mulig å gjennomføre analyser av materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong. Analysene av materialgjenvinningsprosessene for kartong, samt erstattet materiale og energi, er dokumentert i Arnøy et. al Hvilke behandlings- og transportløsninger som er inkludert i hvert avfallsselskap sine individuelle klimaregnskap baserer seg på hvilke spesifikke data som har framkommet. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet som følge av dette, muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk Østfoldforskning 3

10 av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for de deltakende avfallsselskapne, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn lige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning hvis avfallsselskapene har gjennomført plukkanalyse(r). For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert snittverdier for Norge. Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal et al. 2009) og et oppfølgingsprosjekt for Grønt Punkt Norge for plast; Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje fra norske husholdninger (Lyng og Modahl, 2011). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen best av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 2; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppst Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 2 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale Østfoldforskning 4

11 erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne, se kapittel 2. Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut n man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

12 2 Beregningsmodell for transport 2.1 Metode For beregning av utslipp som knyttes til transport baseres beregningene i denne analysen på en beregningsmodell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap i 2010 (Lyng og Modahl, 2010). Den opprinnelige beregningsmodellen ble videreutviklet for denne analysen da analyse av flere og mer komplekse transportsystem krevde noe endrede beregningsmetoder. Både den originale og den videreutviklede beregningsmodellen er laget i samarbeid med Tord Moe, RessursConsulting AS. I beregningsmodellen for transport deles transport opp i tre faser; transport til innsamling (T1) mellomtransport (T2) og videretransport til behandlingsanlegg (T3). På en innsamlingsrute (T1) vil ikke alle innsamlingstonnene kjøre alle kilometerne på ruten. Denne effekten ihensyntas ved at det brukes estimater for antall tonn på hver innsamlingsrute basert på gjennomsnittsvekten til det innsamlede avfallet og type transportetappe. I denne analysen er utslipp fra transport til innsamling splittet opp for å ta hensyn til forskjellig utslipp ved tomkjøring, rutekjøring og transport fra siste rutepunkt til tømming. Før første rutepunkt er bilen tom, derav er utslippene gitt per km og ikke per tonnkm da det ikke er noe avfall på bilen. Ved rutekjøring antas det at bilen g fra å være tom til gradvis å fylles opp. Dette tilsvarer at 50 % av tonnene kjører alle kilometerne. I siste innsamlingsetappe, fra siste rutepunkt til tømming, kjører alle tonnene alle kilometerne. Det er også tatt hensyn til at avfall kan samles inn i tokammerbiler og optibagløsninger, i tillegg til enkammerbiler. Modellen for beregning av utslipp fra innsamling er basert på en vektallokering. Det er ved de tilfellene der to ulike avfallstyper kjører sammen på en rute, enten i tokammerbil eller i optibagbil, at allokeringen har betydning. For å kunne gjennomføre denne typen tokammer/optibaganalyse er det nødvendig å vite hvilke avfallstyper som kjører sammen, lig avfallsmengde, antall ruter, lig hentefrekvens og antall km kjørt i de 3 etappene. Kapittel 2.2 viser eksempel på hvilken informasjon man trenger for å utføre transportberegninger for enkammer-, tokammer- og optibagbiler, mens kapitlene 2.3.1, og presenterer de respektive beregningene av transportbelastningene. Det presiseres at det er et regneeksempel som blir vist og ikke reelle tall for avfallsselskapene. 2.2 Input til transportberegningene For beregning av klimagassutslipp knyttet til transport trengs følgende variabler: Et snitt av antall kjørte km for en henting, fordelt på tomlast-, rute- og fullastkjøring, og antall ruter. Tabell 1: Transportavstander og antall ruter til bruk i transportdelen av klimaregnskapet (eksempel). Antall km per henting Antall ruter Frem til første rutepunkt. Rutekjøring Fra siste rutepkt. til tømming Antall ruter er antall ruter som må kjøres for å dekke alle husstandene. Kilometerne som oppgis frem til første rutepunkt, rutekjøring og fra siste rutepunkt er totalt antall km som må kjøres per henting for å Østfoldforskning 6

13 dekke alle husstander, mao. antall km kjørt per henting for en gjennomsnittsrute (alle husstander har fått hentet avfall en gang). Årlig mengde og hentefrekvens er avhengig av avfallstype og transportlogistikk, tabell 2. Tabell 2: Mengder og hentefrekvens til bruk i transportdelen av klimaregnskapet (eksempel). Avfallstype Mengde ( tonn ) Hentefrekvens ( henting ) Matavfall 1200 Hver uke (52) Restavfall 1200 Hver 2 uke (26) Plast 1000 Hver 2 uke (26) Hentefrekvensen oppgis for å finne antall hentinger som de ulike avfallstypene har i løpet av ett. Dersom man benytter tokammerløsning må samlastingen også oppgis (tabell 3). Hvis det benyttes optibagløsning må avfallstypene som samles inn med optibag oppgis. Tabell 3: Samlasting ved tokammerløsning (eksempel). Uke 1 Uke 2 Matavfall Matavfall Restavfall Plast 2.3 Beregning av snittvekt og antall kilometer/tonnkilometer for ulike transportløsninger Beregning av snittvekt Snittvekten benyttes til å finne antall tonnkilometer for rutekjøring og kjøring fra siste rutepunkt til tømming. Den benyttes også til å allokere utslippene ved en tokammer- eller optibagløsning mellom de avfallstypene som blir transportert sammen. Formelen for å finne snittvekt per henting ser slik ut: Snittvekt ( tonn Årlig mengde (tonn) ) = henting Antall ruter 1 Antall hentinger per rute Dette gir følgende snittvekt for (regneeksempel); Matavfall: Restavfall: = 0,85 = 1,71 Østfoldforskning 7

14 Plastavfall: = 1,42 I de følgende avsnittene vises eksempelberegninger for enkammer, tokammer og optibag Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for enkammerkjøring Under vises hvilke formler som benyttes for å komme frem til antall kilometer og tonnkilometer for beregning av klimagassutslipp knyttet til innsamling med enkammerbil. T1.1 totalt antall kilometer uten last på enkammerbil: km = Hentefrekvens henting Antall kilometer kjørt uten last km henting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring på enkammerbil: tonn km = Snittvekt tonn henting Antall km rutekjøring (km) 2 Hentefrekvens henting T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: tonn km = Snittvekt tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) Hentefrekvens hentinger henting Dersom matavfall blir samlet inn med enkammerbil med den input som er gitt i tabell 1 og 2 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer (regneeksempel): T1.1 totalt antall kilometer uten last på enkammerbil som skal belastes matavfall: 52( hentinger km km ) 200( ) = henting T1.2 totalt antall tonnkilometer for matavfall i rutekjøring på enkammerbil: 0,85 tonn 1000 (km) henting 52 henting = tonnkm 2 T1.3 totalt antall tonnkilometer for matavfall fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: 0,85 tonn 300 (km) 52 henting = tonnkm henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i enkammerbil: Østfoldforskning 8

15 tonnkm tonnkm = tonnkm Dersom matavfall kjøres med enkammerbil vil altså totalt antall kilometer (uten last) og tonnkilometer (med last) være henholdsvis km/ og tonnkm/ i henhold til oppgitt eksempel Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for tokammerkjøring Under vises hvilke formler som benyttes for å komme frem til antall kilometer og tonnkilometer for beregning av klimagassutslipp knyttet til innsamling med tokammerbil. På basis av snittvekt lages en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp knyttet til innsamling. Fordelingsnøkkel: Snittvekt tonn for avfallstype X henting Snittvekt samlastning tonn = Z % belastning allokert til avfallstype X henting for avfallstype (X + Y) Hentefrekvensen til avfallstype X i samlasting (X + Y) benyttes for beregning av antall kjørte kilometer og tonnkilometer for de ulike etappene, og fordelingsnøkkelen benyttes for å beregne antall kilometer kjørt uten last og tonnkilometer for de ulike avfallstypene. T1.1 totalt antall kilometer uten last for avfallstype X i samlasting X og Y på tokammerbil: km/ = Hentefrekvens avfallstype X i samlastning (X + Y) Antall kilometer kjørt uten last å Z % belastning for avfallstype X i samlasting X og Y T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for avfallstype X i samlasting X og Y på tokammerbil: tonn km = Snittvekt for samlasting X og Y tonn Antall km rutekjøring (km) henting 2 Hentefrekvens for avfallstype X i samlasting X og Y henting Z% belastning for avfallstype X i samlasting X og Y T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: tonn km = Snittvekt for samlasting X og Y tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) henting Hentefrekvens for avfallstype X i samlastning X og Y hentinger Z% belastning for avfallstype X i samlasting X og Y Østfoldforskning 9

16 Dersom matavfall blir samlet inn med tokammerbil med den input som er gitt i tabell 1, 2 og 3 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer. Fordelingsnøkkel for matavfall i samlasting med restavfall: Fordelingsnøkkel for matavfall i samlasting med plastavfall: 0,85 (0,85 + 1,71) = 33,2 % 0,85 (0,85 + 1,42) = 37,4 % For å regne ut det totale antall km og tonnkm for en avfallstype må formlene brukes og adderes for alle de samlastingene som denne avfallstypen tar del i. Dette er vist i regneeksemplene nedenfor. T1.1 totalt antall kilometer uten last for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 26 henting 200 (km/henting) 33,2 % + 26 henting 200 (km/henting) 37,4 % = km T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 0,85 tonn henting (km) 26 henting 0,85 tonn henting 33,2 % (km) 26 henting 37,4 % = tonnkm T1.3 totalt antall tonnkilometer fa siste rutepunkt til tømming for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 0,85 tonn 300 (km) 26 henting 33,2 % + 0,85 tonn 300 (km) 26 henting 37,4 % = tonnkm henting henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i tokammerbil: tonnkm tonnkm = tonnkm Eksemplet viser at ved å samle inn matavfall med tokammerbil fremfor enkammerbil med den gitte input fra tabell 1,2 og 3 vil transportbelastningen minke for matavfall da antall kilometer og tonnkilometer har blitt redusert til om lag 35 % ved å kjøre tokammerbil fremfor enkammerbil. Det er viktig å presisere at dette gjelder for dette eksemplet og for matavfall og at samme observasjon ikke nødvendigvis gjelder andre analyser eller avfallstyper. Likevel, så lenge man totalt f transportert mer avfall per bil (uten å endre antall ruter eller rutelengder) ved å kjøre tokammer, vil tokammerkjøring redusere transportbelastningene framfor kjøring med enkammer. Østfoldforskning 10

17 2.3.4 Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for optibag-kjøring På basis av snittvekt lages en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp knyttet til innsamling. Fordelingsnøkkel: Snittvekt tonn for avfallstype X henting Total snittvekt tonn = Z % belastning allokert til avfallstype X i optibag samlasting henting for i samme bil Tabell 4: Eksempel på fordelingsnøkkel for avfallstyper i Optibag Avfallstype Snittvekt tonn Andel av totalvekt (%) henting Matavfall 1,71 35 Restavfall 1,71 35 Plastavfall 1,42 30 Sum 4, I eksempelet i tabell 4 har snittvekten til matavfall endret seg i forhold til beregningene over. Dette skyldes at hentefrekvensen har endret seg da alle avfallsfraksjonene hentes sammen og derfor må ha lik hentefrekvens (her: annenhver uke). Følgende formler benyttes for å beregne antall kilometer kjørt uten last og tonnkilometer for de ulike avfallstypene: T1.1 totalt antall kilometer uten last for avfallstype X i samlasting på optibagbil: km = Hentefrekvens avfallstype X i optibag samlastning henting Antall kilometer kjørt uten last km henting Z % belastning for avfallstype X i optibag samlasting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for avfallstype X i samlasting på optibagbil: tonn km = Snittvekt tonn henting Antall km rutekjøring (km) 2 Hentefrekvens henting Z belastning for avfallstype X T1.3 totalt antall tonnkilometer fa siste rutepunkt til tømming for avfallstype X i optibaglasting X og Y på optibagbil: tonn km = Snittvekt tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) Hentefrekvens hentinger henting Z belastning for avfallstype X Østfoldforskning 11

18 Dersom matavfall blir samlet inn med optibagbil med den input som er gitt i tabell 1, 2 og 4 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer: T1.1 totalt antall kilometer uten last for matavfall på optibagbil: 26 henting 200 km km 35 % = henting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for matavfall på optibagbil: 1,71 tonn 1000 (km) henting 2 26 henting 35 % = tonnkm T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming for matavfall på optibagbil: 1,71 tonn 300 (km) 26 hentinger 35 % = tonnkm henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i optibagbil: tonnkm tonnkm = tonnkm Østfoldforskning 12

19 3 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inng i analysen. Avfallstyper, behandlingsmåter og behandlingssteder er oppsummert i tabell 5. Tabell 5: Avfallstyper, behandlingsmåter og behandlingssteder som inng i klimaregnskapene Avfallstype Behandlingsmåte Sted Papir Materialgjenvinning Norske skog, Skogn Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim Plast Materialgjenvinning Grønt Punkt, Tyskland Emballasjekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige Glassemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjennvinning, Fredrikstad Metallemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjennvinning, Fredrikstad Våtorganisk avfall Biogassproduksjon EcoPro, Verdal Våtorganisk avfall Biogassproduksjon Borås, Sverige Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim Restavfall Energiutnytting Linköping, Sverige Restavfall Energiutnytting Sundsvall, Sverige Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. Av de forskjellige avfallsselskapene er det bare to avfallstyper som samles inn og avfallsbehandles av samtlige avfallsselskap; papir og restavfall (tabell 6). Og fordi restavfallet er forskjellig avhengig av hvilke avfallstyper som blir kildesortert, er det egentlig bare papir som er den avfallstypen alle samler inn. Det er med andre ord vanskelig å få en total lig sammenligning av avfallsselskapene. Tabell 6: Avfallstyper behandlet av avfallsselskapene Papir Papp Plast Emballasjekartong Drikkekartong Glassemballasje Metallemballasje (EcoPro) Våtorganisk Våtorganisk (Borås) Restavfall (Statkraft Varme) Restavfall Restavfall (Linköping) (Sundsvall) Envina x x x x FIAS x x x x x x x Fosen x x x x x x x x Hamos x x x x HAF x x x x IR x x x x x x x RIR x x x x x SHMIL x x x x x MNA x x x x x x Slam Østfoldforskning 13

20 3.1 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling til Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100% av det gjenvunnede papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. 3.2 Papp til materialgjenvinning Kildesortert papp som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling til Peterson på Ranheim. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Peterson, Ranheim Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Østfoldforskning 14

21 Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim (Peterson 2012). 3.3 Plastemballasje til materialgjenvinning All plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 5 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 5 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg og er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011). 3.4 Emballasjekartong til materialgjenvinning Svinn 5 % svinn Kildesortert emballasjekartong Nytt materiale 95 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Materialgjenvinning av emballasjekartong. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 95 % erstatning av jomfruelig materiale. Figur 6 Systembeskrivelse for emballasjekartong som materialgjenvinnes ved Fiskeby Board i Sverige Østfoldforskning 15

22 Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning av emballasjekartong fra Fiskeby Board AB i Norrköping i Sverige. Emballasjekartong ble modellert i forbindelse med KVAM-prosjektet og er dokumentert i Lyng (2013) og Arnøy et al. (2013). 3.5 Drikkekartong til materialgjenvinning Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 7 Systembeskrivelse for drikkekartong som materialgjenvinnes ved Fiskeby Board i Sverige Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning av drikkekartong fra Fiskeby Board AB i Norrköping i Sverige. Drikkekartong ble modellert i forbindelse med KVAM-prosjektet og er dokumentert i Lyng (2013) og Arnøy et al. (2013). Østfoldforskning 16

23 3.6 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 8 viser en systembeskrivelse for innsamlet kildesortert glassemballasje som sendes til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 8 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Resultatene for materialgjenvinning av glass er mindre sikre enn for de andre avfallstypene. Dette skyldes dels at det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i modellen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). For de av avfallselskapene der glass var inkludert i klimagassregnskapene, ble glass samlet inn samfengt med metall, og det ble antatt en fordeling mellom glass og metall på hhv. 40 % og 60 %. I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 17

24 3.7 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 9 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). For de av avfallselskapene der metall var inkludert i klimagassregnskapene, ble metall samlet inn samfengt med glass, og det ble antatt en fordeling mellom glass og metall på hhv. 40 % og 60 %. I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 18

25 Avvatning 3.8 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling enten til biogassanlegget Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til biogassproduksjon til elektrisitet og produksjon av jordprodukter, eller til biogassanlegget i Borås i Sverige hvor det benyttes til å produsere biogass til transportformål. For beregning av klimagevinst er det benyttet modell for beregning av klimanytte for biogassproduksjon (Lyng et al., 2011). Elektrisitet Biogass (CH4) 35% * 100% Erstatter elproduksjon Flytende biorest Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest.. Produksjon av varme/elektrisitet. Varmen benyttes internt. Tørr biorest Vann til renseanlegg Erstatta energi/materiale Produsert biogass erstatter elektrisitet. Avvannet biorest erstatter torv. Erstatter jordforbedringsmiddel (torv) basert på C- innhold Figur 10 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon ved EcoPro. Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA og er for 2010 (EcoPro 2011). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som g inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2010 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at det eksterne varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter noen annen energibærer. Det forutsettes en virkningsgrad på elektrisitetsgenerering på 35 % og at 100 % av den produserte elektrisiteten erstatter nordisk elektrisitetsmiks. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved EcoPro). Bioresten avvannes og komposteres og spres på jordene i henhold til gjødselvareforskriften. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som jordforbedringsmiddel og dermed erstatter torv. Østfoldforskning 19

26 Drivstoff Biogass (CH4) Erstatter dieselproduksjon og forbrenning Flytende biorest Flytende biorest erstatter mineralgjødsel Substrat 1 tonn (28% TS) Utråtning Sikterest 0,35 tonn Transport Behandling Erstatta energi/materiale Innsamling og transport til Borås, Sverige Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av uavvannet biorest. Produksjon av biogass oppgradert til drivstoff. Produsert biogass erstatter diesel. Avvannet biorest erstatter mineralgjødsel. Figur 11 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon i Borås. Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra anlegget i Borås av Rekom og er for 2011 (Borås 2013). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som g inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2011 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at det eksterne varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter en annen energibærer. Den produserte biogassen oppgraderes og erstatter dieselproduksjon og forbrenning. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved Borås). Bioresten avvannes ikke. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som gjødsel og erstatter mineralgjødsel basert på data fra Yara. Østfoldforskning 20

27 3.9 Restavfall til energiutnyttelse Hoveddelen av restavfallet som oppst kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes til forbrenning hos Statkraft Varme i Trondheim. Noe restavfall sendes også til behandling hos Linköping og Sundsvall i Sverige. Systembeskrivelser for de forskjellige forbrenningsanleggene vises under. Statkraft Varme: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% * 87% 10% Erstatter oljefyring 35% Erstatter elektrisitet 10% Erstatter LNG 45% Erstatter LPG Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 80% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 87%. Levert mengde energi: 80% x 87% = 69,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG Figur 12 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, Trondheim. Data for anlegget til Statkraft Varme er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane, 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. Østfoldforskning 21

28 Linköping: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 87% * 99% 18% Erstatter oljefyring 43% Erstatter elektrisitet 39% Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Linköping Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 99% Energiutnyttelsesgrad Linköping: 87%. Levert mengde energi: 87% x 99% = 86,1 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Figur 13 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Linköping, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Linköping via Tord Moe, RessursConsulting. Utnyttelsesgraden er 87 % og virkningsgraden 99 %. Linköping har oppgitt at det som erstattes er 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Sundsvall: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 92% * 94% 15% 85% Erstatter elektrisitet Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Sundsvall Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 92% Energiutnyttelsesgrad Sundsvall: 94%. Levert mengde energi: 92% x 94% = 86,5 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Figur 14 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Sundsvall, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Sundsvall via Rekom. Utnyttelsesgraden er 94 % og virkningsgraden 92 %. Sundsvall har oppgitt at det som erstattes er 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. I web-applikasjonen kan avfallsselskapene selv legge inn opplysninger fra plukkanalyse slik at forbrenningsprosessen Østfoldforskning 22

29 representerer avfallsselskapets restavfall spesifikt. Hvis avfallsselskapet ikke legger inn sin egen plukkanalyse, beregnes utslipp og erstatning fra forbrenningsprosessen basert på norske gjennom snitt st all for res tavfallssammensetninger fra Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Figur 15 Gj ennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 Figur 15 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 besto av like mengder papp/papir, våtorgan isk avfall og plast (alle 20 % ), i tillegg til 10 % av avfallstypene glass, metall, tekstil og annet. Østfoldforskning 23

30 4 Slam til kompostering og utråtning/biogassproduksjon 5 av de 8 deltakende avfallsselskapene ønsket analyse av slambehandling som tillegg til sine klimaregnskap. Da behandling av slam ikke var inkludert i Avfall-Norge modellen, og de fleste selskapene sender slammet sitt til kompostering, ble en basismodell for kompostering av slam utviklet. I det videre dokumenteres viktige forutsetninger og modelloppbyggingen for komposteringsmodellen for kommunalt avløpsslam. Det ble brukt data fra totalt fire avfallsselskap og to behandlingsanlegg som grunnlag for basisdata i komposteringsmodellen for slam. Modellen er basert på snittdata for de anleggene i Midt-Norge som har levert data for slam. Følgende avfallsselskap og behandlingsanlegg er brukt som basisdata i modellen. Avfallsselskap: Romsdalshalvøya Interkommunale Avfallsselskap (RIR) Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Helgeland Avfallsforedling (HAF) v/sar Nordmiljø Behandlingsanlegg: Namdal Tankrens Meldal Miljøanlegg Det var flere selskap og anlegg som leverte data i utgangspunktet, men ikke alle kunne brukes inn i oppbygginga av kompostmodellen, bl.a. på grunn av at prosessene skilte seg litt fra det som skulle modelleres eller at data kom sent inn. For eksempel leverte Innherred Renovasjon gode data, men dette kunne ikke brukes til modelleringa siden de ikke har mobil avvanning. EcoPro leverte også data, men siden dette er et biogassanlegg, og ikke kompostering av slam direkte, ble heller ikke dette datasettet brukt i kompostmodellen. EcoPro sine data er derimot brukt inn i biogassmodellen som er brukt som modell for de selskapene som leverer slammet sitt til utråtning og biogassproduksjon. Biogassmodellen har ikke noen modul for behandling av kommunalt avløpsslam, men som en tilnærming ble modulen for grisegjødsel brukt, og TS- og N-innhold ble justert til å gjelde for slam. Dette er en veldig forenklet tilnærming, men var nødvendig innenfor rammene av prosjektet, siden relativt mye arbeid ble lagt i å lage en egen komposteringsmodell for slam. Resultatene er kvalitetssikret og dokumentert i Modahl (2013). I utviklingen av modellen ble det antatt at kommunalt avløpsslam kan variere ganske mye i TS-innhold ved kompostering. Det ble derfor valgt å bruke slam-ts som basis for modelleringen. Slam-TS er mengden tørrstoff i hver kg behandlet slam. Den funksjonelle enheten er derfor: Transport, kompostering og erstatta energi/materiale som følge av avfallshåndtering av 1 kg TS i kommunalt avløpsslam. Det er her viktig å være klar over betydningen av den funksjonelle enheten. At modellen beregner klimaeffekter av aktivitetene ved behandling per kg TS i slammet betyr at modellen kun inkluderer effektene av TS i slammet og altså ikke effektene av TS i strukturmaterialet. Det betyr at det blir laget mer kompost enn det slammet er opphav til, og at disse ekstra belastningene og gevinstene fra strømaterialet Østfoldforskning 24

31 ikke er tatt med. Grunnen til at modellen er lagt opp på denne måten, er at det skal være mulig å analysere hvert materiale for seg, og at de lige resultatene skal være adderbare. Modellen best av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 16; slam, behandlingsmåte (kompostering og biogassproduksjon), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Slam oppst Transport + Forbruk av energi og fellingskjemikalier Livsløpsfase 3D Transport Systemtype Kompostering Biogassproduksjon Behandling Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 16 Livsløpsfaser for behandling av kommunalt slam. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene kompostering og biogassproduksjon. Modellen for behandling av kommunalt avløpsslam er delt inn i fasene T1, T2, T3 (transport til innsamling, mellomtransport og videretransport), behandling og erstattet energi/materiale. Avvanning av slammet foreg ofte på bilene i innsamlingsfasen (T1), før transport til behandlingsanlegget. Avfallsselskapene oppga i flere tilfeller bruk av både spillolje, lett fyringsolje, elektrisitet og fellingskjemikalier, i tillegg til dieselmengden som både ble brukt til direkte kjøring og drift av avvanningssystemet på bilen. Forbruket av energi og fellingskjemikalier er derfor lagt inn på fasen T1. Figur 17 viser en generell komposteringsprosess slik modellen for kommunalt avløpsslam er bygd opp. Østfoldforskning 25

32 Fellingskjemikalier Strukturmateriale Kommunalt avløpsslam 1 tonn (TS) Kompostering Kompost Jordforbedringsmiddel Erstatter uttak av torv og kunstgjødsel Transport Innsamling/avvanning og transport Behandling Kompostering av kommunalt avløpsslam. Produksjon av jordforbedringsmiddel. Erstatta energi/materiale Produsert jordforbedringsmiddel erstatter uttak av torv og kunstgjødsel. Figur 17 Systembeskrivelse for kommunalt avløpsslam som sendes til kompostering. For slammodellen inng energibruk og fellingskjemikalier ved avvanning i transportetappe 1. Øvrige transportavstander beregnes på grunnlag av data fra avfallsselskapene og behandlingsanleggene som er brukt som basisdata i modellen. Dette beskrives i detalj i Modahl (2013) og Arnøy et Al. (2013). Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. Østfoldforskning foresl at det burde jobbes videre med både komposteringsmodellen og biogassbehandling av slam for å få bedre datagrunnlag. En viktig parameter er blant annet hvor mye kompost som blir laget per kg TS i slammet. Med det datagrunnlaget vi fikk inn, var det ikke mulig å skille dette fra mengden kompost som ble laget på grunn av strukturmaterialet som ble blandet inn. I modellen ble det derfor brukt samme data for kompostmengde fra slam som for våtorganisk avfall. Verdiene for karboninnhold og utnyttbar mengde karbon i komposten er også de samme som for våtorganisk avfall. Østfoldforskning 26

33 5 Resultater per kilo for hver avfallstype Et av målene med prosjektet KVAM klimaregnskap for avfallsbehandling for avfallsselskaper i Midt- Norge var at avfallsselskapene som deltok i analysen skulle kunne sammenligne seg med andre selskap på tvers i regionen. Siden størrelsen på de geografiske områdene og innbyggertall som betjenes av de enkelte avfallsselskapene varierer ble det uttrykt et ønske om at sammenligning av klimaprestasjon skulle uttrykkes i en benchmark-enhet i stedet for lige tall. Ved å sammenligne på bakgrunn av en benchmarkenhet kan noe av forskjellen mellom selskapene utjevnes og det blir lettere å identifisere reelle forskjeller og prestasjoner. Avfallsselskapene ønsket at enheten for sammenligningen skulle være klimagassutslipp målt i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Avfallsselskapenes individuelle prestasjoner og lige resultater er dokumentert i egne klimaregnskap, og vises derfor ikke her. Resultatene vises per avfallstype. Av alle avfallstypene som kunne inkluderes i analysene samles to avfallstyper inn av alle selskapene; restavfall og papir. 5.1 Papir Tabell 7 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker for å samle inn kildesortert papiravfall. Tabell 7: Innsamlingsløsning for papiravfall Avfallsselskap Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer/Tokammer Tokammer Optibag Tokammer Østfoldforskning 27

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling

Detaljer

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,

Detaljer

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk

Detaljer

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659 Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( ) Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI

Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI Avfallspyramiden 13.10.2014 2 AVFALL Ansvar husholdningsavfall næringsavfall Kommunalt ansvar Bedriftenes eget ansvar

Detaljer

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl i Rissa.

INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl i Rissa. INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl. 09.30 i Rissa. Saker til behandling: SAK 27 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLL SAK 28 REFERAT- OG

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Konkurransegrunnlag del II - Oppdragsbeskrivelse Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Bakgrunn 7 avfallselskap og et kommunalt samarbeid i Trøndelagsfylkene samarbeider om planlegging

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Biogass som drivstoff

Biogass som drivstoff Biogass som drivstoff Norsk Gassforum 07. november 2013 Trond Edvardsen Østfoldforskning AS Østfoldforskning AS Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra 1.07.07.

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe Forfatter(e): Rapportnr.: Ingunn Saur Modahl, Kari-Anne Lyng, Hanne Møller, Aina Stensgård, Silje Arnøy, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.14 ISBN: 978-82-7520-730-0

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak?

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Halvdagsseminar Klima, avfall og biogass Sarpsborg rådhus 9. februar 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker

Detaljer

Energi og avfallsressurser

Energi og avfallsressurser Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i

Detaljer

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse)

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Foredrag Avfall Norge seminar Stavanger 9-10. januar 2008 Frode Syversen www.mepex.no 09.01.2008 Miljø- og klimakalkulator 1 Ny oppfinnelse?

Detaljer

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Anbud for bedre miljø?

Anbud for bedre miljø? Anbud for bedre miljø? Miljø- og klimakalkulator for offentlige anskaffelser Avfall Innlandet 24. januar 2009 Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 24.01.2009 Avfall Innlandet 2009

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Kommunedelplan for Avfall og miljø

Kommunedelplan for Avfall og miljø Kommunedelplan for Avfall og miljø 2014-2017 for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune 8.mai 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel Forfatter(e): Rapportnr.: Hanne Møller, Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.12 ISBN: 978-82-7520-682-2 ISBN: 82-7520-682-0 Miljønytte og

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg. - underlag for KU. Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland

Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg. - underlag for KU. Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg - underlag for KU Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland Stiftelsen Østfoldforskning OR 16.05 September 2005 www.sto.no RAPPORTFORSIDE

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer