Containerhavn Ormsund og Sjursøya

Transkript

1 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (Tlf ) TIL Oslo Havn KF Postboks 230, Sentrum 0103 OSLO Att.: Evensen, Inger Tittel Containerhavn Ormsund og Sjursøya Støysituasjon år 2008 ved bebyggelse rundt Ormsund Sammendrag Det er vist støysoner rundt havneaktiviteter i sydhavna som innbefatter Ormsund-Sjursøyaområdet. Rapporten viser områder øst og sør for Ormsund som er utsatt for støynivåer over L den 50 og L night 45 db. Støyberegningene gjelder for en antatt driftssituasjon i 2008 etter at Sjursøya containerterminal er satt i drift, men med samme containeromsetning på Ormsund som man hadde i Statistikker for containeromsetning i 2007 og kranbruk er lagt til grunn for beregningene. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy (ansv.) bernt.heggoy@kilde.no (Tlf ) Inge Hommedal Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

2 INNHOLD 1. INNLEDNING GJELDENDE STØYREGELVERK FOR OSLO HAVN... 3 Ormsundterminalen... 3 Sjursøya containerterminal... 3 Samordnet regelverk for Sydhavna FORUTSETNINGER... 4 Avgrensninger i utredningen... 4 Ormsundterminalen... 5 Sjursøya og Kongshavn... 7 Samlet oppstilling BEREGNET STØY REFERANSER VEDLEGG A. Lydtekniske begreper B. Støy i et årsmidlet døgn C. Støy i en årsmidlet natt D. Støy i døgn med høyeste aktivitetsnivå E. Støy i antatt verste natt... 18

3 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag å beregne støy til omgivelsene øst og sør for Ormsundterminalen etter at containerterminalen på Sjursøya er satt i drift. Støyen fra Sjursøyaterminalen er beregnet med utgangspunkt i antatte støynivåer for utstyret som skal benyttes på terminalen. En nøyaktig og mer detaljert presentasjon av støysituasjonen i nærmeste omgivelser til Sjursøyaterminalen (dvs. Jomfrubråten og Bleikøya) krever egne feltmålinger. Driftssituasjonen ved Oslo havn er beskrevet og angitt av oppdragsgiver. Som grunnlag for beregningene ligger en rekke målinger og beregninger utført for Oslo havnevesen i perioden Situasjonen for 2008 er oppskalert basert på driftsinformasjon fra Oslo havnevesen. Rapporten bygger for øvrig på rapport som ble utarbeidet som en del av den strategiske støykartleggingen av Oslo GJELDENDE STØYREGELVERK FOR OSLO HAVN Ormsundterminalen Fylkesmannen i Oslo og Akershus har med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven fastsatt støygrenser for dagens Ormsundterminal. Fylkesmannen tok utgangspunkt i da gjeldende planretningslinjer for støy fra industri (TA-506 fra SFT) og gjorde avveininger mellom helsemessige hensyn til befolkningen og fortsatt drift av terminalen på Ormsund. Grenser for havnestøy som gjelder for boliger rundt Ormsundterminalen er som vist i tabell 1. Tabell 1. Fylkesmannens grenser for Ormsundterminalen. Grenseverdiene er angitt som ekvivalentnivå LAekv fritt felt innenfor angitt tidsperiode Område Dag Kveld kl.18-22, Natt kl.06-18, lørdag kl samt søn- og helligdag kl kl /07 Bolig 55 db 45 db 30 db inne Søn- og helligdager (kl ) er grensen 50 db. I tillegg gjelder at maksimalt støynivå om natten ikke skal overstige 45 db innendørs. Grensene innendørs gjelder med lukket vindu. For de andre havneområdene er det ikke gitt egne grenser, men forurensningsforskriftens kapittel 5 2 om støy gjelder for alle havneområdene. Sjursøya containerterminal I reguleringsplanforslaget for Sydhavna som Oslo Havn KF utarbeidet i 2006 og likedan i vedtatt reguleringsplan for Sjursøya containerterminal fra 2004, er støygrensene i de nye retningslinjene T lagt til grunn for reguleringsplanbestemmelsene, etter myndighetenes krav. Følgende grenser i T-1442 gjelder ved nærmeste eksisterende bolig, fritidsbolig eller annen bygning med støyfølsom bruk: Rapport Side 3 av 18

4 Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk: L den = 55 db. Dersom støyen har impulslydinnhold: L den = 50 db. Støynivå utenfor soverom, natt kl : L night = 45 db, L 5AF = 60 db Det er vanlig å regne at containerterminaler avgir støy med impulsinnhold. Men nye former for containerhåndtering forventes etter hvert å gi mindre impulsstøy slik at man kan vurdere å benytte den ordinære grensen på L den = 55 db. Samordnet regelverk for Sydhavna Oslo Havn KF har i brev søkt om at også Ormsundterminalen skal forholde seg til T-1442 dette for å få ens og faglig oppdaterte kriterier for hele området. Denne rapporten viser støysoner i henhold til T Det er gitt kommentarer i forhold til gjeldende grenser for Ormsund. 3. FORUTSETNINGER Avgrensninger i utredningen Siste oppdaterte kartverk fra Oslo kommune pr ligger til grunn for beregningene. Boligområdene rundt Ormsundterminalen er i dag de områdene i Oslo som er mest utsatt for havnestøy. Sjursøya og områdene lenger nord har mindre støyende aktivitet og mulig utsatt bebyggelse ligger lenger unna. Se figur 1. Oljehavn Kneppeskjær Figur 1: Dagens havnearealer Rapport Side 4 av 18

5 Ormsundterminalen Tidligere gjennomførte tiltak ved terminalen I 2003 skjedde en viktig endring i driften av Ormsundterminalen med innføring av et nytt kranbasert håndteringssystem for containere (RTG-kraner). Systemet er satt i drift i løpet av året De nye kranene gir mindre støy enn tidligere håndtering med containertrucker, men overgang til mer kvelds- og nattearbeid, samt en mer intensiv bruk av arealene stresser dagens støysituasjon. Containertrucker som støyer betydelig mer enn RTG-kranene, brukes vesentlig mindre enn tidligere. Støysituasjonen i omgivelsene har vært jevnlig målt og beregnet. Det har vært gjennomført flere beboermøter. Følgende punkt gir en fullstendig oversikt over hittil gjennomførte tiltak: Hjulgående stablekraner (RTG-kraner) har erstattet containertrucker for håndtering av containerne i stabler. Kranene genererer mindre slagstøy enn truckene, og er i tillegg elektrisk drevet. Håndtering av tomme containere gjøres nå også av stablekraner i stedet for containertrucker, dette for å redusere slagstøy. Tomme containere gir høyere slagstøy fordi det lettere oppstår resonans i containerstrukturen. I tillegg vil disse containere transporteres raskere og noe mindre skånsomt fordi de veier lite. Tomcontainere for utskiping mellomlagres primært på sjøsiden foran skur 92, slik at bebyggelsen i Bekkelagsåsen er bedre skjermet for støy fra håndtering av disse. Terminalområdet er asfaltert, og det er etablert jevne passeringspunkter på kranskinnene for å redusere slagstøy ved transport av containere på terminalområdet. Containertrucker er utstyrt med gummiskjørt for å isolere motorstøy til omgivelsene. Ryggealarm på containertruckene er erstattet med laser. Løfteåk med hydraulisk demping og annet støydempende utstyr brukes på containertruckene. Samtlige terminaltraktorer er skiftet ut til fordel for en type med lavere støynivå Maskinrom i kraner er isolert og motorer med lavt støynivå er tatt i bruk. Alarm på RTG-kraner ved sideveis bevegelse langs kaien er fjernet. På container-kraner er tilsvarende alarm dempet. Støy fra RTG-kranene er redusert ved at pumpene i det hydrauliske anlegget (åkpumpene) kobles ut når kranene er inaktive. Det er etablert en støyskjerm langs sørøstsiden av Ormsundterminalen, og en grønn randsone som avslutter terminalområdet i sørvest. Rapport Side 5 av 18

6 Containerstabler benyttes bevisst som støyskjermende elementer. Straddle carriere (Sjursøya-terminalen) har ekstra isolering av motor og støydempete åk Forutsetninger om støy fra driftsutstyr på Ormsund Reachstackere (containertrucker) som ble nyttet i 2006, gir i henhold til produsentdata et høyeste lydeffektnivå L WA = 114 db ved drift i henhold til NS-EN Beregnet lydeffektnivå er L WA = 110 db pr. truck ved full drift på terminalen. Containertruckene på Ormsund er primært erstattet av RTG-kraner, men truckene gjør fortsatt noe supplerende arbeid, bl.a. håndtering av 50 % av de tomme containere. Støy fra hjelpemaskineriet på båter er et gjennomsnitt av verdier for 4 containerbåter (Lo-Lo båter) som er målt på Ormsund sommeren 2000 og Lydeffektnivået er satt til L WA = 99 db pr. båt i beregningene. Det understrekes at enkeltbåter kan gi både høyere og lavere verdier. Nye målinger av håndteringsstøy som følge av slaglyd fra containere ble foretatt på Ormsund sommeren Støy fra containerhåndteringen inngår i oppgitt lydeffekt for trucker og kraner. Elektriske stablekraner (RTG-kraner). Det er foretatt målinger av støy fra kranene i juni Det konkluderes med at hver kran avgir L WA = 99 db ved full drift på terminalen. I beregningene er det korrigert for den tiden åkpumpene ikke er i drift (hydraulikkaggregatet er koblet ut). Containerkran 509. Målinger i juni viste at den nye kran 509 støyet betydelig mer enn den eldre 507-kranen. Lydeffektnivået er beregnet til L WA = 107 db ved antatt full drift (25 containere pr. time) på terminalen. Containerkran 507. Basert på tidligere målinger 6 er lydeffektnivået beregnet til L WA = 104 db ved antatt full drift (25 containere pr. time) på terminalen. Terminaltraktorer. I henhold til produsentdata avgir de nye traktorene et høyeste lydnivå ved passering i 7,5 m avstand L pa = 78 db (omregnet til lydeffektnivå: L WA = 104 db). Beregnet lydeffektnivå er L WA = 102,5 db pr. traktor ved normal kjøring på terminalen. Kjølecontainere. Støy fra kjølecontainere er inkludert i de nye beregningene. Inngangsdata er resultater fra støymålinger juni Beregnet lydeffektnivå er L WA = 93 db pr. container. Det forutsettes at i underkant av 10 containere til en hver tid er i drift og at denne støyen er rettet mot mulig støyutsatt bebyggelse. Tungtrafikk. Det er beregnet støy fra tungtrafikk som kjører på terminalområdet. Støyskjermer Ormsund Det er forutsatt permanente 7,5 m høye containerstabler på selve operasjonsområdet. Disse stablene som er plassert i nord-sør retningen fungerer som støyskjermer mot lavtliggende bebyggelse i sørøst. Terminalen har også permanente lave skjermer langs eiendomsgrensen mot sør og øst men disse skjermene fungerer først og fremst som stengsel mot innsyn. I tillegg fins det stabler av tomme containere og kjølecontainere på terminalområdet. Disse containere vil også kunne ha skjermende effekt mot lavtliggende bebyggelse men er ikke lagt inn som en forutsetning i beregningene. Rapport Side 6 av 18

7 Forutsetninger om støy fra driftsutstyr på Sjursøyaterminalen Reachstackere (containertrucker). Det er forutsatt bruk av mer støydempede utgaver enn på Ormsund og en beregnet lydeffekt er L WA = 106 db pr. truck ved antatt full drift. Kravet til nye trucker på Sjursøya er L WA = 103 db + prosesstøy fra containerhåndteringen. Containerkraner. Lydeffektnivået er satt til L WA = 104 db ved antatt full drift (25 containere pr. time), dvs. samme støynivå som kran 507 på Ormsund. Det er spesifisert egne støykrav til den nye containerkranen på Sjursøya. Disse grensene er satt på samme nivå som støynivået fra dagens kran 507. Straddlecarriere. Kravet til maks. lydeffekt er L WA = 103 db i henhold til NS-EN Beregningene tar høyde for en noe høyere lydeffekt L WA = 107 db ved antatt full drift. Hjelpemotor båt, trailer, kjølecontainer. Det er forutsatt utstyr med samme støyemisjon som på Ormsund. Det er forutsatt jevn døgnkontinuerlig drift av terminalen, men med opphør av landaktivitet mot veg kveld og natt. Det antas at disse forutsetningene er slik at støybidraget fra Sjursøya i alle fall ikke undervurderes. Dette understrekes av tabell 2 - som viser at støybidragene fra Ormsund- og Sjursøyaterminalen er tilnærmet like, men at Sjursøyaterminalen gir høyere nivåer om natten pga. forutsetninger om høyere driftsintensitet om natten enn på Ormsund. Fergetrafikk og truckaktivitet på Kneppeskjær Støy fra fergetrafikken til Kneppeskjær og støy fra trucker i nordre deler av Kneppeskjær berører den samme bebyggelsen som Ormsundterminalen. Drift av fergene har tidvis gitt klager på støy fordi maskineriet har vært i drift om natten. Sjursøya og Kongshavn Oljehavn Sjursøya Beregning av støy fra Oljehavna tar utgangspunkt i måledata fra , 8. Det er stor variasjon i støyen fra hjelpemaskineri og pumpesystemer på båtene (± 6-7 db i forhold til valgt gjennomsnittsverdi). Beregningene bruker en lydeffekt L WAekv = 110 db pr. båt med drift av hjelpemaskineri og pumpesystemer. Øvrige havneområder nord for Sjursøya Lasting og lossing av tørrbulk, lettere stykkgods, etc. gir mindre konsentrert støy enn områdene nevnt tidligere. For disse aktivitetene forutsetter beregningene en lydeffekt L WAekv = 104 db. Tidligere omtalte boliger langs Mosseveien i området ved Kongshavn vil ikke utsettes for støynivåer over L den = 50 db fra havn i denne situasjonen. Andre støykilder, tekniske installasjoner, m.v. Drift av vifter, kjøleinstallasjoner, etc. på bygninger kan ha betydning for støysituasjonen. Det er tidligere 9 kommentert at drift av vifter på sementsilo Nordre Sjursøykai kan ha en viss betydning for situasjonen i området. Rapport Side 7 av 18

8 Samlet oppstilling Gjennomsnittlig situasjon over året Tabell 2 viser driftsutstyr som inngår i beregninger av støysituasjonen 2006 for havneområdene. Effektiv driftstid for maskinene er fastsatt på grunnlag av opplysninger fra Oslo havn. Det vil kunne forekomme døgn og netter med mer intens drift enn tabell 2 viser. Det er særlig netter med kontinuerlig drift som vil gi seg utslag i høyere ekvivalentnivåer for enkeltdøgn. Containerkranene på Ormsund var i drift 61 netter i 2007 (80 i 2006). Driften var gjennomsnittlig 4,4 timer i disse nettene samlet for begge kranene og oversteg 4 timer varighet i 25 av nettene. I 16 % av nettene med drift var det to kraner i aktivitet. Dag og kveld er driftsintensiteten betydelig høyere. Containerkranene var i drift 119 kvelder etter kl. 19 (171 i 2006) med gjennomsnittlig drift 4,4 timer på disse kveldene samlet for begge kranene. I 42 % av kveldene med drift var det to kraner i aktivitet. På dagtid er driften i hovedsak kontinuerlig. Andelen kvelds- og nattedrift gikk ned med 20 % fra 2006 til Men sammenlignet med tidligere år og 2005 har det likevel skjedd en gradvis utvikling i retning av mer krandrift om kvelden og natten, og da med en topp i Døgn/natt med høyeste aktivitetsnivå I henhold til T-1442 kap. 3 bør støynivået i L den eller L night ikke overskride årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. For virksomheter med store variasjoner i aktivitet bør det derfor benyttes grenseverdier midlet over døgn eller driftstid. Med bakgrunn i dette er det også beregnet støy for de døgnene der det var krandrift både dag, kveld og natt. Gjennomsnittlig driftstid for containerkranene var 5,4 timer pr. kveld og 4,4 timer pr. natt i disse døgnene (samlet tid for begge kranene). Beregningsusikkerhet Usikkerheten i samlet lydeffekt fra alle kildene vurderes å ligge innenfor ± 3 db. Rapport Side 8 av 18

9 Tabell 2: Støykilder med forutsetninger om drift i år 2007/2008, lydeffekt (LWA) for driftsutstyret i et årsmidlet døgn og en årsmidlet natt. I tillegg er det gitt lydeffektnivåer for Ormsund i et døgn med høyeste aktivitetsnivå. Lydeffektene inkluderer både maskin- og prosesstøy. Type støykilde Ormsund 2007 (TEU ) L Wden pr. år L Wnight pr. år L Wden høyeste aktivitet L Wnight høyeste aktivitet Truck Ormsund Kran Kran RTG-kran Traktor Ormsund Skip Ormsund Traktor Ormsund- Kneppeskjær Trailer (internt havn) 99 Ikke aktivitet Truck Bekkelagskaia 102 Ikke aktivitet Gaffeltruck Bekkelagskaia 96 Ikke aktivitet Ikke aktivitet 103 Ikke aktivitet 97 Ikke aktivitet Kjølecontainer Sum Sjursøya 2008 ( ca TEU 75000) Truck Sjursøya 97 Ikke aktivitet Truck Kneppeskjær 95 Ikke aktivitet Containerkran Straddlecarriers Hjelpemotor båt Trailer 99 Ikke aktivitet Kjølecontainer Sum Kneppeskjær Trucker, ferger Oljehavn Skip Sjursøya nord Skip, lossing og lasting Rapport Side 9 av 18

10 4. BEREGNET STØY Ved hjelp av programmet NoMeS 10 er det utført beregninger av støy i omgivelsene rundt havneområdet. NoMeS følger gjeldende nordiske beregningsmetode for industristøy 11 og regner med lydutbredelse i en medvindssituasjon. Det er beregnet støy fra aktivitet beskrevet i kap 3. Beregningene gir støynivåer i 4 m høyde over terreng, frittfelt. Figur 2 i vedlegget til rapporten viser beregnet L den for forventet situasjon i år Figur 3 viser beregnet L night for samme år. Figur 4 viser beregnet L den for et døgn med høyeste aktivitetsnivå, figur 5 L night for en tilsvarende natt. Figurene skiller mellom faste boliger og andre byggtyper. Støysonene er fargelagt i samsvar med SFTs anbefalinger, basert på EUs Good Practice Guide 12. Støysoner rundt oljehavna og Kneppeskjær forutsetter at støykildene har en fast, gitt plassering i senteret av den røde sonen. Kommentarer til figurene 2-5 Virkningen av støy fra Sjursøya containerterminal er liten for bebyggelsen øst og sør for Ormsund, dvs. støy fra Ormsundterminalen er helt dominerende ved denne bebyggelsen. Mest utsatte boliger ved Ormsund har L den = db, unntaksvis over 53 db. Ingen boliger har over L night = 45 db. Noen boliger har altså støynivåer litt over laveste grense i T-1442 (L den = 50 db). I døgn med høyeste aktivitetsnivå øker støynivået i L den med høyst 3-4 db, dvs. omtrent innenfor forutsetningene i T-1442 om at mest støyende døgn ikke skal gi mer enn 3 db over et årsdøgn. I netter med høyeste aktivitetsnivå øker støynivået i L night med høyst 4-6 db. Forholdet til dagens grenser for Ormsundterminalen Figurene 3 og 5 viser ekvivalente støynivåer for nattesituasjonen, der figur 3 representerer en gjennomsnittlig natt og figur 5 en natt med høyeste aktivitetsnivå. Dagens grenser for Ormsund er ikke tydelige på hvilken driftssituasjon av disse som skal legges til grunn. Dersom dagens grense for kveld (L Aekv = 45 db) også legges til grunn for natt, kan man benytte figurene 3 og 5 direkte ved sammenligning mot grensene. Det framgår da at det ikke er overskridelser for en gjennomsnittlig natt, men tydelige overskridelser (inntil 5 db, men typisk inntil 3 db for representativ bebyggelse i Bekkelagsskråningen) for en natt med høyeste aktivitetsnivå. En kveld med høyeste aktivitetsnivå vil gi noe kraftigere overskridelser, i størrelsesorden inntil 5 db for representativ bebyggelse i Bekkelagsskråningen. Rapport Side 10 av 18

11 Dette samsvarer med tidligere konklusjoner fra fysiske målinger av støy rundt Ormsund 13. REFERANSER 1 Strategisk støykartlegging av Oslo havn. Støysituasjon år Rapport KILDE Akustikk AS, FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, Søknad om endring av fastsatte støygrenser for Ormsundterminalen, Oslo havn. Brev , Oslo Havn KF 5 KILDE rapport 1467, Ormsundterminalen. Måling av støy fra nytt driftsutstyr. 6 Ormsundterminalen i Oslo. Støy ved boliger. Rapport R968, KILDE Akustikk AS 7 Støy fra båter. Sjursøya og Kneppeskjær. Måling av støy fra lossing. Rapport 1253, KILDE Akustikk AS, Ormsundterminalen. Måling av støy fra nytt driftsutstyr. Rapport KILDE Akustikk AS, Støy fra ny Omrsundterminal. Foreløpig rapport om støy fra driftsutsyr. Notat KILDE Akustikk AS, NoMeS versjon 4.0. inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, Lydteknisk laboratorium. Environmental noise from industrial plants, general prediction report. Lyngby, Good Practice Guide for Strategic Noise Mapping and the Production of Associated Data on Noise Exposure. European Commission Working Group Assessment of Exposure to Noise (WG-AEN). Version 2, 13. januar Oslo havn. Ormsundterminalen. Målinger av støy i omgivelsene desember Rapport KILDE Akusikk AS, Rapport Side 11 av 18

12 VEDLEGG

13 VEDLEGG A. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle db-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den L Aden L night A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). (L ADEN er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. L Aden skrives forenklet som L den Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode. Bakgrunnsstøy Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95% av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Lydnivå L A (L C ) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk Rapport Side 13 av 18

14 VEDLEGG Begrep Notasjon Forklaring smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: Maksimalt lydtrykknivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. For å ha entydige forhold - ikke avhengig av skjønn hos den som vurderer saken - bør en overveie å bruke faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1% av tiden (se prosentnivåer). Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende passeringene av tunge kjøretøy, med 5% som tilrådd verdi. Brukes der hvor støyhendelsene kommer fra en type kilder. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 14 av 18

15 VEDLEGG B. Støy i et årsmidlet døgn Figur 2. Beregnet Lden fra Ormsund-Sjursøya i år Døgn med gjennomsnittlig aktivitetsnivå. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Fylte bygg: Byggtype (faste boliger). Skraverte bygg: Byggtype utenom Ref. NBR byggtabell. Oppløsning i støymodell: 5 m Rapport Side 15 av 18

16 VEDLEGG C. Støy i en årsmidlet natt Figur 3. Beregnet Lnight fra Ormsund-Sjursøya i år Natt med gjennomsnittlig aktivitetsnivå. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Fylte bygg: Byggtype (faste boliger). Skraverte bygg: Byggtype utenom Ref. NBR byggtabell. Oppløsning i støymodell: 5 m. Rapport Side 16 av 18

17 VEDLEGG D. Støy i døgn med høyeste aktivitetsnivå Figur 4. Beregnet Lden fra Ormsund-Sjursøya i år Døgn med antatt høyeste aktivitetsnivå. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Fylte bygg: Byggtype (faste boliger). Skraverte bygg: Byggtype utenom Ref. NBR byggtabell. Oppløsning i støymodell: 5 m Rapport Side 17 av 18

18 VEDLEGG E. Støy i natt med høyeste aktivitetsnivå Figur 5. Beregnet Lnight fra Ormsund-Sjursøya i år Natt med antatt høyeste aktivitetsnivå. Beregningshøyde 4 m, frittfelt. Fylte bygg: Byggtype (faste boliger). Skraverte bygg: Byggtype utenom Ref. NBR byggtabell. Oppløsning i støymodell: 5 m. Rapport Side 18 av 18