Flora kommune. Florelandet Nord. Støyvurdering.

Transkript

1 Flora kommune

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU Kunde: Flora kommune ved Anders Espeset Sammendrag: Det er gjennomført innledende beregninger og vurderinger av støy fra planlagt industriområde, Florelandet Nord, for to ulike alternativ: 1. Rota 2. Botnastranda/Grønenga. Denne rapporten dekker det støyfaglige av en områdereguleringsplan som tar sikte på å regulere mer næringsareal til Fjord Base og andre næringsaktører. B Utbyggingsområdet for Rota er endret A Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Atterås Kontrollert av: Bernt Heggøy Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch / 519 Frode Atterås / 519 p:\5181\ _riaku florelandet nord\08 rapporter og notater\ _riaku01_florelandet

3 Innhold 1 INNLEDNING BEGREPER STØYGRENSER Støyretningslinjer T Teknisk forskrift FORUTSETNINGER OG METODE Utbyggingsområdene Aktivitet Støydata Støyømfintlig bebyggelse Beregningsmetode BEREGNET STØY Rota Botnastranda/Grønenga VURDERT STØY Rota Botnastranda/Grønenga Beregningene Referanser Vedleggsliste Vedlegg 1. Lydtekniske begreper i

4 1 INNLEDNING Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Flora kommune ved Anders Espeset å beregne og vurdere støy fra planlagt industriområde, Florelandet Nord, for to ulike alternativ: 1. Rota og 2. Botnastranda/Grønenga. Denne rapporten dekker det støyfaglige av en områdereguleringsplan som tar sikte på å regulere mer næringsareal til Fjord Base og andre næringsaktører. Dette er en innledende vurdering av egnethet basert på tilgjengelig informasjon om utbyggingsplanene pr. i dag. Rapporten bør oppdateres når mer informasjon om planer og aktiviteter foreligger. Støy fra eksisterende drift ved Fjord Base til omliggende boliger er ikke vurdert da dette i hovedsak har et annet influensområde enn de to alternativene. Støy fra bygge- og anleggsfasen er ikke vurdert, da slike vurderinger må koordineres med planer for gjennomføring av utbyggingen. Det er ikke gjennomført støyfaglig befaring i dette oppdraget. 2 BEGREPER I rapporten benyttes følgende sentrale faglige begreper for støy, se nedenfor. Vedlegg A gir en mer komplett liste over uttrykk. Ekvivalent lydnivå L Aekv : Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid/døgnveid ekvivalent lydnivå L den : Døgnekvivalent A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Utendørs støy i L den er etter T angitt i en såkalt frittfelt-posisjon. L night : Ekvivalent lydnivå i 8 timer natt (23-07). Maksimalt lydnivå (L 5AF ): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Lydeffekt (L WA ) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. 1

5 3 STØYGRENSER 3.1 Støyretningslinjer T-1442 Planretningslinjene for støy (T-1442) gjelder ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk. Retningslinjene kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. T-1442 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Tabell 1 viser kriterier for inndeling i gul og rød sone for industri med helkontinuerlig drift. Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye industrianlegg planlegges og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 1. Tabell 1. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db L5AF = 60 db Uten impulslyd: Lden = 65 db Med impulslyd: Lden = 60 db Lnight = 55 db L5AF = 80 db Tabell 2. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db L5AF = 60 db 2

6 3.2 Teknisk forskrift Lydkravene i teknisk forskrift 2 omfatter bl.a. boliger og andre støyfølsomme bygninger. Lydkravene kommer til anvendelse ved planlegging av nye støyfølsomme bygninger inkl. kontorer. Standarden NS inneholder lydkrav til nye bygninger. Grensene i støyregelverket T-1442 er innarbeidet i NS FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Utbyggingsområdene Den vestre delen av figur 1 viser utbyggingsområdet Rota. Fjord Base og andre næringsaktører har i dag aktivitet på den østre delen av figur 1. Mindre deler av dette området skal fylles ut. Dette utgjør et lite areal i forhold til dagens område, og den økte aktiviteten som følge av utfyllingen er vurdert som underordnet. Figur 2 viser utbyggingsområdene Botnastranda/Grønenga. Områdene og arealene i begge alternativene må sees på som orienterende. Områdene skal planeres til ca. kote 3. Rota. Areal: m 2 Fjord Base Figur 1. Alternativ 1(Rota) med oppgitt areal for den vestre delen. 3

7 Figur 2. Alternativ 2 (Botnastranda/Grønenga)med oppgitt areal av utbyggingsområde og volum av skjæringer og fyllinger. 4.2 Aktivitet Utbyggingen som planlegges tar sikte på å regulere mer næringsareal til Fjord Base og andre næringsaktører. Det forutsettes at aktivitetene på de nye næringsområde er omtrentlig de samme som på Fjord Base i dag. Fjord Base er utgangsporten for leteboring og drift av oljefelter i nordlige del av Nordsjøen. Det er en sentral havn for rør som skal til Nordsjøen. Det er forventet ca skipsanløp i Trenden de siste årene er en liten økning fra år til år. I 2009 var det ca anløp 5. Fartøyene er supply, tankbåter (fuel, tørrbulk, kjemikalier), containerskip, godsbåter og rørfartøy fra Japan og spesialfartøy (subsea prosjekt). Typisk liggetid er timer for en båt, og båtene vil ha hjelpemaskineri i gang da det ikke er tilgang på elektrisk drift fra fastlandet. Typisk arbeidstid på hver båt er 6-8 timer. Aktivitetene på Fjord Base er i dag: Båttrafikk Lasting/lossing av rør + annet oljerelatert utstyr Rørlager Kraner 4

8 Trucker Stål- og sveisearbeid Støydata Industrihaller 4.3 Støydata Kilde Akustikk utarbeidet en støyrapport for Fjord Base i Aktivitetsnivået ved Fjord Base er høyere i dag enn i 2002 i tillegg til at området er utvidet fra ca. 500 dekar til ca. 700 dekar. Det er lagt til grunn støydata fra denne rapporten - framskredet til dagens nivå (2012) - sammen med målinger og erfaringer fra andre industri og havneprosjekt 7,8,9,10. Driften vil omfatte støy fra en rekke enkeltkilder, men plasseringen av disse og lydeffekten til den enkelte kilde er ukjent i inneværende planfase. Men ut fra type drift og aktivitet er det mulig å estimere en forventet lydeffekt fra den totale aktiviteten. Det er da lagt til grunn et lydeffektnivå på L WA = 115 db for hele området for hvert alternativ. Dette tilsvarer ca. 59 db/m 2 for de to utbyggingsområdene. Verdien tar høyde for at det vil være intern skjerming på området. Dette er lagt inn som en arealkilde i beregningsmodellen som tilsvarer utbyggingsområdet, og består i praksis av rekke enkeltkilder med tilhørende lydeffekt og driftstid fordelt over døgn og år. Dette er en praktisk tilnærming når type virksomhet er kjent, men den faktiske disponeringen av arealene er ukjent. Arealkildene er lagt i høyde 5 m over lokalt terreng (dvs. kote 8), dette for å ta tilbørlig hensyn til støy fra skip, kraner og andre høyt plasserte kilder. For et ferdig utbygd område er det mulig å detaljere situasjonen gjennom å legge inn de enkelte støykildene med eksakt posisjon og høyde. Da vil man også kunne legge inn effekten av intern støyskjerming på området (for eksempel containerstabler, bygninger, installasjoner). Men selv for ferdig utbygde områder kan dette fort bli for komplekst siden aktivitetsområdene er store og består av mange ulike aktiviteter. Det er benyttet en aktivitetsandel gjennom døgnet som er i tråd med antatt driftsandel på Fjord Base i dag: Dag (kl. 7-19): 100 % Kveld (kl ): 30 % Natt (kl. 23-7): 10 % I tillegg er det lagt inn en arealkilde som representerer båtene som ligger ved kai og har hjelpemaskineri på gjennom hele døgnet. Her er lydeffektsnivået valgt til L WA = 110 db som et gjennomsnitt for 4 båter til kai, med 100 % driftsandel gjennom hele døgnet. Lydeffektsnivået er et antatt gjennomsnitt av flere båter, og inkluderer lokal skjerming fra blant annet bygninger, kai, etc. Arealkildene er plassert i samme høyde som arealkildene for hele utbyggingsområdet, dvs. kote 8. Støy fra båtene sitt hjelpemaskineri er lagt inn som en egen støykilde da det er utslagsgivende for støynivået om natten på grunn av 100 % drift. 5

9 Det vil kunne forekomme døgn og netter med mer intens drift. Men det antas at slik drift gir mindre enn 3 db tillegg i forhold til årsmiddelsituasjonen. 4.4 Støyømfintlig bebyggelse Nærmeste støyømfintlige bebyggelse er vist i figur 3 og 4. Ved Rota ligger det en hytte 200 m fra utbyggingsområdet. Nærmeste boliger ved Florø by ligger ca. 300 m unna, og nærmeste boliger ved Melkevika by ligger ca. 450 m unna. Hytte 19/3 500 m Melkevika Figur 3. Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved Rota (skravert felt) er vist med røde ringer. Det er kun den nærmeste bebyggelsen som er vist med røde ringer. Kilde: Ved Botnastranda ligger det fire hytter i avstand m fra utbyggingsområdet. En bolig ligger ca. 550 m unna. Ved Grønenga ligger det en bolig ca. 80 m unna og en hytte ca. 220 m unna utbyggingsområdet. 6

10 Grønenga 500 m hytte bolig Botnastranda hytte bolig Figur 4. Nærmeste støyømfintlig bebyggelse ved Botnastranda/Grønenga (skravert felt) er vist svart/hvite baller. Kilde: Beregningsmetode Som digitalt kartunderlag for dagens er det brukt SOSI-kart levert av Knud Trap Hillers i Flora kommune Digitalt kartunderlag for framtidig terreng for planområdet er levert av Tellef Dannevig i Asplan Viak I planområdet er dagens terreng klippet ut, og nytt terreng lagt inn. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy 11. Beregningsprogrammet CadnaA er brukt med en regnemodelloppløsning på 10 m x 10 m. Støyen er beregnet 4 m over terreng. Man bør her være oppmerksom på at støynivåene vil være høyere i større høyder enn 4 m over bakken. Høye bygninger kan derfor være mer støyutsatt enn det framgår av støysonekartet. Markflaten er satt til 0,5 (delvis absorberende) på land- og terminalområder og 0,0 (hard, reflekterende) over sjø. Støyskjerming som følger av vegetasjon inkluderes ikke i beregningene. Støysonekartet er å anse som et varslingskart for støy og må ikke benyttes til beregning/vurdering av støy i utvalgte punkt inne i sonene. Eventuell bygging av støysårbar bebyggelse inne i støysonene krever derfor detaljerte støyberegninger. Resultater fra slike beregninger vil kunne avvike betraktelig fra støysonekartene, avhengig av beregningspunktets plassering og den lokale situasjonen. 7

11 5 BEREGNET STØY Støy fra de planlagte aktivitetene er vurdert til ikke å være impulsiv, og støygrensene blir Lden = 55 db og Lnight = 45 db. De grønne sonene er til informasjon, og er å anse som en buffersone. Støyen er vurdert for fullt utbygde områder. 5.1 Rota Støysonekart for gjennomsnittlig døgnaktivitet Lden er vist i figur 5 og gjennomsnittlig aktivitet om natten Lnight er vist i figur 6. Plassering av kaiområdet er vist med blått /3_h rao4n <=... < <=... Figur 5. Beregnet Lden for Rota ved full utbygging. Beregningshøyde 4 m. Havne- og industriområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. Tilsvarende er båter ved kai vist som blå arealer. 8

12 Melkevika Fjordgata /3_h >= 40.0 >= 45.0 Figur 6. Beregnet Lnight for Rota ved full utbygging. Beregningshøyde 4 m. Havne- og industriområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. Tilsvarende er båter ved kai vist som blå arealer. Ingen boliger overskrider støygrensa Lden = 55 db. Ca. 12 boligbygninger i Fjordgata og ca. 24 boligbygninger ved Melkevika overskrider støygrensen Lnight = 45 db. Høyeste støynivå i Fjordgata og ved Melkevika er henholdsvis Lnight = 50 db og Lnight = 49 db. rao4n En hytte (17/3) får støynivå Lden = 60 db og Lnight = 53 db. Dette er 5 db over støygrensen Lden = 55 db og 8 db over støygrensen Lnight = 45 db. 9

13 rao4n /1_b 17/30_h 17/12_h 17/6_h 17/32_h 17/31_h 17/11_b Botnastranda/Grønenga Støysonekart for gjennomsnittlig døgnaktivitet L den er vist i figur 7 og gjennomsnittlig aktivitet om natten L night er vist i figur 8. Plassering av kaiområdet er vist med blått <=... < <=... Figur 7. Beregnet L den for Botnastranda/Grønenga ved full utbygging. Beregningshøyde 4 m. Havne- og industriområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. Tilsvarende er båter ved kai vist som blå arealer. 10

14 rao4n /1_b 17/30_h 17/12_h 17/6_h 17/32_h 17/31_h 17/11_b >= 40.0 >= 45.0 Figur 8. Beregnet L night for Botnastranda/Grønenga ved full utbygging. Beregningshøyde 4 m. Havne- og industriområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. Tilsvarende er båter ved kai vist som blå arealer. All støyømfintlig bebyggelse får støy tydelig lavere enn støygrensen L den = 55 db og L night = 45 db. Hyttene på Grønenga øst for utbyggingsområdet ligger godt skjermet av terrenget. Det samme gjelder bebyggelsen sørøst for Botnstranda. 11

15 6 VURDERT STØY Det foreligger ingen eksakt informasjon om støykilder og aktivitet. Beregningene er derfor basert på forutsetninger om aktivitet og erfaring fra tilsvarende anlegg/saker. Rapporten bør oppdateres i seinere faser. De innledende beregningene viser at støygrensen for natt (L night ) er dimensjonerende for begge utbyggingsområdene. 6.1 Rota Ved skissert plassering av kaiområdet vil ca. 36 boligbygninger få støynivå opp mot 5 db høyere støynivå enn støygrensen L night = 45 db. Støykilden er i all hovedsak hjelpemotorer fra båter som ligger til kai. Det er forholdsvis kort avstand (ned mot 300 m) og båtene vil ligge uskjermet for bebyggelsen. Overskridelsen er vurdert til å være tydelig. For å tilfredsstille grenseverdien L night = 45 db må kaien flyttes lenger unna, eller det må benyttes landstrøm på båtene i stedet for hjelpemotor om natten. 6.2 Botnastranda/Grønenga Ved skissert plassering av kaiområdet på Grønenga får all støyømfintlig bebyggelse støy tydelig lavere enn støygrensene. Dersom kaiområdet plasseres på østre delen av Botnstranda er det sannsynlig at støygrensen L night = 45 vil bli overskredet ved opp til 5 hytter på Grønenga og ved bolig på eiendom 18/1 på Botnastranda. For hyttene vil det her være liten skjermingseffekt. Boligen ligger delvis skjermet, men avstanden er kort. 6.3 Beregningene Til støydata for båtene i beregningsmodellen er det valgt et gjennomsnitt av flere båter basert på egne målinger og støydata fra litteraturen. Støynivået ved boligene vil variere ut fra hvilke båter, antall båter, sjøgang og metrologiske forhold. Beregningsresultatet er allikevel vurdert til å gi et rimelig riktig bilde av støysituasjonen ut fra de opplysninger man har på dette tidspunktet. 7 Referanser 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, Norsk standard 8175:2012. Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. 4 Epost fra Kåre Bernt Liset i INC Gruppen, Rapport 634. Botnaneset i Florø. Støy fra industriområde. Kilde Akustikk AS Oslo Havn Støysonekart etter T Oppdrag Sweco Norge, Drammen Havn Støy fra havneaktivitet etter T Oppdrag Sweco Norge, Reguleringsplan Kråkøya. Ekstern støy fra virksomhet i planlagte utbyggingsområder. Oppdrag Sweco Norge, Trondheim Havn. Støy fra havneaktivitet etter T-1442 og Forurensingsforskriften. Oppdrag Sweco Norge, Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby,

16 Vedlegg 1. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle db-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den L Aden L night A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L ADEN er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. L Aden skrives forenklet som L den Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode. Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lyd Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w) omregnes til lydtrykknivået (L p) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Lydnivå L A (L C) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av

17 Begrep Notasjon Forklaring praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: Maksimalt lydtrykknivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. For å ha entydige forhold - ikke avhengig av skjønn hos den som vurderer saken - bør en overveie å bruke faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1% av tiden (se prosentnivåer). Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende passeringene av tunge kjøretøy, med 5% som tilrådd verdi. Brukes der hvor støyhendelsene kommer fra en type kilder. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Støynivå Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd.