Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringssaker: Barnevern MNS, tilsyn veien videre v/erik Stene og administrasjonssjef Lars-Erik Moxness Utfordringer og muligheter i skognæringa v/anna Ceselie Brustad Moe, Allskog Steinar Lyngstad Ordfører Lars-Erik Moxness Administrasjonssjef

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 23/13 Innhold Orientering om status i MNS barnevern - Nye tiltak PS 24/13 Midtre Namdal samkommune - Regnskap 2012 PS 25/13 PS 26/13 PS 27/13 PS 28/13 PS 29/13 PS 30/13 PS 31/13 PS 32/13 PS 33/13 Årsberetning Midtre Namdal samkommune Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønnstoppen - Jahn Roger Gjertsås Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statsskogs utleiehytte ved Gilten - Leif Robert Sævik Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jan Roger Gjertsås Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor i perioden 2. mai mai Rolf Lie Bruk av ATV med belter til vedkjøring - prinsippsak Søknad om deltakelse i forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring Lukket

4 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Orientering om status i MNS barnevern - Nye tiltak Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse, barn og velferd 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 23/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Med basis i orienteringen til samkommunestyret om status i barnevernet, mener samkommunestyret at mål og framdriftsplan i utviklingsprogrammet står fast. 2. Samkommunestyret vedtar å opprette to 100% stillinger som tiltakskonsulenter. Kostnaden dekkes over tiltaksbudsjettet, men fordeles etter kostnadsnøkkel med 10% fast og 90 % etter folketall. Hjemmel for vedtaket er:

5 Saksopplysninger / vurdering Administrasjonen ønsker med denne skriftlige rapporten å orientere samkommunestyret om status i barnevernet. Det vil i tillegg bli gitt en muntlig redegjørelse i samkommunestyrets møte både fra Fylkesmannens side og fra samkommunens side. Videre legges det opp til en politisk diskusjon om mulige nye tiltak, først i komité helse, barn og velferd for innstilling til samkommunestyret. Anmeldelsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har anmeldt Midtre Namdal samkommune på basis av opplysninger som har fremkommet i tilsynssaken som Fylkesmannen knytte til henleggelsespraksis og opplysningsplikt til politiet. Anmeldelsen er gjort bred. Fylkesmannen ber politiet vurdere MNS for har gjort seg skyldig i straffbare forhold som organisasjon gjennom de systemavvik som fremkommer i tilsynet og som kan ha rammet barn med rett til beskyttelse etter barnekonvensjonen og barnevernloven. I tillegg ber de politiet å vurdere om det er forekommet tjenesteforsømmelse. Fylkesmannen legger til grunn saker vedr 150 barn der det er påvist feil i henleggelsespraksis. I følge uttalelser i media vil politiet prioritere saken høyt. Administrasjonens kommentarer til anmeldelsen: MNS har engasjert advokat i saken for ivareta MNS sine interesser i saken. Så lenge etterforskning pågår vil ikke MNS prosedere saken i offentligheten. Vi finner det allikevel nødvendig å kommentere noen momenter: 1. Det er ikke riktig, slik det kan oppfattes av presseoppslag, at det er 150 barn som er utsatt for grove overgrep og vannskjøtsel i Midtre Namdal. Det er 150 meldinger til barnevernet som på ulik måte har feil eller mangler med henleggelsen. Det er kun i et fåtall av disse sakene at barn har levd i situasjoner med alvorlig omsorgssvikt og de ikke har fått hjelp eller pga. av henleggelsen har fått hjelp for sent. Dette er i seg selv alvorlig nok og sterkt beklagelig. 2. Status for de to sakene som er brukt som eksempler i anmeldelsen er at den ene er flyttet fra Midtre Namdal. Det er sendt bekymringsmelding til den nye bostedskommunen. Den andre saken har omsorgssituasjonen bedret seg betydelig og det er satt inn forebyggende tiltak i heimen. 3. Administrasjonen har bedt Fylkesmannen vurdere egen habilitet som tilsyn etter anmeldelsen. Dette er vurdert og de finner seg selv habil. Administrasjonen tar dette til etterretning. 4. Administrasjonen har forsøkt å få til en dialog med Fylkesmannen hvorvidt det er hensiktsmessig å fortsette tilsynet parallelt med etterforskningen i og med at anmeldelsen er gjort bred og generell. Saken er i skrivende stund ikke avklart. Administrasjonen har i påvente av denne avklaringen avsluttet arbeidet med å svare fylkesmannen i henlagte saker Barnevernet arbeider videre med de sakene fra den perioden der meldingen er såpass alvorlig at det kan være barn som fortsatt lever i en omsorgssituasjon som beskrives i barnevernloven som grunnlag for tiltak. Eksklusjonskriterier: Barn som er fylt 18 år, barn som er flyttet fra kommunen etter at bekymringsmelding er vurdert sendt til den nye bostedskommunen, barn som har barneverntiltak på basis av senere meldinger, mindre

6 alvorlige meldinger der det ikke er kommet nye meldinger på senere. Pr nu vurderes 19 saker for gjenåpning. 5. Administrasjonen har under hele tilsynet og etter anmeldelsen hatt et hovedfokus: Å ha et fungerende barnevern også mens tilsynet og nå etterforskingen pågår. Mange er opptatt av barnas beste. Det er også administrasjonen i MNS. Vi anser det som avgjørende for at barn skal få ivaretatt sine rettigheter etter barnekonvensjonen og barnevernloven at vi faktisk har et fungerende barnevern. Det må innrømmes at det ikke er lett å drive godt barnevern akkurat nå. Internt er det store utfordringer for personalet å stå oppreist i situasjonen og holde fokus på å drive godt barnevern og utviklingsarbeid, omdømme overfor brukere og deres pårørende er svekket, det samme kan sies i forhold til samarbeidspartnere. Tilsynssaken Tilsynssaken er omfattende og har vært utvidet flere ganger under veis. Matrisen under forsøker å presentere saken og status. Tilsynsteam 1. Sak om fristoversittelser Antall saker Status Mulkt gis ikke på nåværende tidspunkt. Må ha fjernet avvik innen utgangen av 2.kvartal. Konsulentfirma innleid - gjennomført 62 undersøkelser. Saksbehandlingstiden går ned, og antallet fristbrudd går ned, men prosentvis av alle meldinger er det fortsatt for mange saker som har fristbrudd. Pr nu ligger 19 meldinger på vent. 2. Henleggelsespraksis Barnevernet har rettet opp lovanvendelsen i saker som blir henlagt og forbedret rutinene i undersøkelsessakene. Samtidig sliter vi med å følge opp handlingsplaner, vedtak og evalueringskrav. Skyldes hovedsakelig manglede personellressurser først og fremst i tiltaksapparatet, men også sakbehandlerkapasitet. Kontoret har også en kompetanseutfordring som det må arbeides strukturert og langsiktig med. Brev 1. 4 saker Saken avklart. Brev 2. ( ) Brev 3. ( ) 3. Anmeldelses -praksis og beskyttelseskravet 43 saker Brevet besvart, men 24 saker kom i retur fra Fylkesmannen med ulik begrunnelse: 9 henlagte saker i retur 15 skal på ulik måte følges opp Ett pålegg som er fulgt opp Det gjenstår 5 saker der første planlagte evalueringstidspunkt avventes eller som vil bli oversendt med det første. Utfordringen er at barnevernet pr i dag ikke makter å følge egne vedtak, planer og evalueringskrav pga. personellmangel. 104 saker Videre arbeid stoppet i påvente av avklaring med Fylkesmannen, jfr pk. 5 over. 10 saker Alle saker gitt tilsvar på. Beskyttelseskravet kommenteres i eget punkt om prioriteringer under. Anmeldelsespraksis (vold i nære relasjoner) Vi mener at vi har og har hatt nulltoleranse på området, allikevel konstaterer vi at dette også er med i anmeldelsesgrunnlaget fra FMNT. Alle saker der det har vært påpekt avvik er tatt opp på nytt og anmeldt. Svært komplisert område for alle ansatte i offentlig sektor. 4. Enkeltsaker 2 saker Sakene er besvart. Omhandler bl.a. forholdet til spesialisthelsetjenesten.

7 Tilsynssaken har vært svært omfattende og svært ressurskrevende for MNS. Fylkesmannen har fulgt mange saker tett og bedt om hyppige tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig. Et grovt anslag viser at vi har brukt ca. 1 mill. kroner så langt for å følge opp tilsynssaken. Vi har de 10 månedene brukt ca. ett årsverk i gjennomganger av alle henlagte saker fra 2008 og fram til i dag, samt å følge opp alle tilleggstema som Fylkesmannen har åpnet. I tillegg er det brukt betydelige resurser i ledelsen (MNS og barnevernet) og i saksbehandlerkorpset i barnevernet. Det har vært krevende å drive løpende barnevern og utviklingsarbeid parallelt med denne prosessen. Prioriteringer V har sagt at det er behov for full gjennomgang av MNS barnevern. Men i den situasjonen som vi har vært i har det vært nødvendig å gjøre noen prioriteringer. 1. Tilsynssaken har prioritert seg selv. 2. Arbeid med fristoverskridelser. 3. Ny grundig gjennomgang av forståelsen for når det er grunnlag for omsorgstiltak. Dette har to hovedbegrunnelser: a. Beskyttelseskravet som er gjort til tilsynstema. Fylkesmannen mener at vi ikke har sikret barn godt nok i forhold til kravene i barnekonvensjonen og barnevernloven. b. Midtre Namdal har hatt betydelig lavere antall barn under omsorg enn de kommuner som vi kan sammenligne oss med. Samtidig har kostnaden pr barn i omsorgstiltak vært til dels betydelig høyere. Det er gjort en grundig revurdering av når omsorgsovertakelse skal brukes som tiltak. Vi mener at det er viktig å starte med de barna som har det verst. Nyorienteringen har ført til flere frivillige plasseringer, flere akuttplasseringer og flere saker for fylkesnemnd. Antallet barn som har omsorg utenfor familien har økt fra 20 i 2011 til 30 i 2012 og er pr i dag 43 i et tiltak utenfor familien. MNS barnevern har hatt 8 saker i fylkesnemnd hittil i år. 8 nye saker er oversendt fylkesnemnd og venter nå på behandling, mens 3 saker er under utredning. Vi har siden 1 jan foretatt 3 akuttplasseringer. Antallet fylkesnemndsaker har tidligere år variert mellom 4 og 6 pr år. Denne prioriteringen har beslaglagt store deler av saksbehandlerkapasiteten og er hovedbegrunnelsen for at vi fortsatt sliter på andre områder. Noen eksempler: 81 pågående saker mangler pr i dag saksbehandler. Det betyr at de kun følges opp på et minimumsnivå. Vi har ikke lukket tidligere påpekt avvik med krav om tiltaksplaner i alle saker. Vi sliter med å innfri lovkravene i forhold til oppfølging av fosterheimer. Utviklingsprosjektet Framdriften i utviklingsprosjektet hemmes av tilsynssaken og anmeldelsen. Status er som følger: 1. Prosjektleder er tilsatt. 2. Vi har satt i gang rutineutviklingsarbeidet. Visma som leverandør av fagprogrammet er engasjert i arbeidet og rutinene integreres som del av fagprogrammet som forutsatt. Skal være operativt før sommerferien. 3. Det er opprett 1,5 faste vikarer som er utlyst og ansettelse er foretatt. 4. Det er utlyst 3 årsverk midlertidige stillinger. Det er ansatt en person i en to-årig midlertidig stilling. Ny ansatt som vil styrke staben kommer i mai.

8 5. Kontrakt med privat konsulentfirma er underskrevet etter anbudskonkurranse. Arbeidet er sluttført og evaluert som svært nyttig. Det er gitt klarsignal for ytterligere et anbud etter samme mal (forenklet anbud innom en ramme på ). 6. ROS-analyse skal igangsettes i slutten av april. Den skal basere seg på det flytdiagrammet som er utarbeidet i pk. 1 over. Dette er i sin tur starten på utvikling av internkontrollsystemet. Hele dette arbeidet er noe forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan. 7. Det er startet et arbeid med resultatindikatorer. Målet er at det skal utvikles et sett med indikatorer rettet mot ledelse og politisk nivå og et sett for barnevernledelsen. Det er avtalt å bruke Visma i dette arbeidet også for å automatisere så mye som mulig ledere deltar i lederutdanning igangsatt av FMNT og HiNT. God tilbakemelding fra våre ansatte og nyttig for utviklingsarbeidet. 9. Det er igangsatt personalrettede tiltak med et helsefremmende perspektiv (Træn og Friskgården). Det er registrert oppgang i korttidsfraværet, men ikke vesentlig oppgang i langstidsfraværet. 10. Det er underskrevet avtale med Nordlandsforskning som har ansvar for et større forskningsrådsfinansiert prosjekt som skal se på tiltaksapparatet i barnevernet. MNS er en av 4 barneverntjenester i landet som deltar i programmet. Forskningsprogrammets feltarbeid skal foregå i 2014 og dette passer godt med framdriften i utviklingsprosjektet å få delta i et forskningsprogram med fokus på fagutvikling på det tidspunktet. Vi kan ellers nevne at MNS er tildelt en stilling fra den statlige satsingen på barnevernet. Vi mener fortsatt at vi har en god plan for utviklingsarbeidet. Utgangspunktet var et toårig prosjekt. Det er sannsynlig at arbeidet vil ta noe lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Sammenligning av driftsutgifter MNS barnevern/andre Fosnes har en atypisk endring knyttet til en bruker som pga. av kommunestørrelsen får dette utslaget. Generelt viser tabellen at kommunene hadde betydelig lavere utgifter til barnevernet i 2004 enn landet for øvrig. Selv om kostnadene har økt kraftig til 2011, ligger fortsatt kostnadene for de tre største kommunene betydelig under landet for øvrig. Sammenligner vi med kommunegruppene ligger kommunene fra 53 % under for Overhalla sin del til 30 % under for Namdalseid sin del. Hovedårsaken til differansen er at vi fortsatt har færre barn med barneverntiltak enn kommunestørrelsene skulle tilsi. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at barnevernutgiftene fortsatt vil øke.

9 Avsluttende kommentarer Kommunene har et ansvar for at vi skal ha et godt barnevern. MNS har en stor oppgave foran seg i å få på plass kapasitet, systemer, kvalitet og internkontroll. Allikevel vil vi gjerne komme med noen kommentarer for å sette barnevernsarbeidet i et noe større perspektiv. Riksrevisjonen gjorde i 2011/2012 en undersøkelse om det kommunale barnevernet og konkluderer bl.a. med: 1. Mange barn får hjelp for sent Meldingene kommer for sent. Selv om undersøkelsene gjennomføres innen lovpålagt frist, venter mange barn på iverksetting av vedtatt tiltak. Gjennomgående mangel på sakbehandlerkapasitet, mangelfulle rutiner, svak ledelse, manglende internkontroll. 2. Oppfølging av barn med hjelpetiltak og i fosterheim er ikke gode nok. Manglende tiltaksplaner og dårlig kvalitet i tiltaksplanene, manglende oppfølging av egne planer og lovpålagt oppfølging av fosterheimer. 3. Tilbudet av hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig For små fagmiljøer og dårlig utviklet kapasitet og mangelfull metodikk. 4. Det mangler kunnskap om bruk og virkninger av hjelpetiltak Liten forskning på området, Kostra gir ikke kunnskap. Barnevernet i Norge har store utfordringer. Dette dokumenteres og diskuteres grundig i riksrevisjonsrapporten. Det foreslås en rekke tiltak for å bedre situasjonen for barnevernet i Norge. Eksempler på tiltak som foreslås er at departementet arbeider med: Forbedring av rutiner og arbeidsprosesser i alle faser av en barnevernssak Styrke lederkompetansen Styrke fagmiljøene i barnevernet f.eks gjennom å stimulere til økt samarbeid innad i kommuner og mellom kommuner Kompetansehevingstiltak Tydeligere avklaring i ansvarsforholdet mellom kommunene og BUF-etat Barnevernets forutsetninger for tiltaksutvikling forbedres Mer forskning på barnevern Mer faglig støtte til kommunene fra fagdirektorat Noen av disse er fulgt opp bl.a. gjennom statlig satsing på med øremerkede midler til barnevernet, lovendring og mer bevilgning til forskning. Det er en stor diskusjon både i fagmiljøene og på politisk hold om lovendringene går langt nok. Analysen i riksrevisjonsrapporten stemmer godt overens med den analysen som ligger til grunn for utviklingsarbeidet i Midtre Namdal. I en periode der fokus er på anmeldelse og etterforskning av mulige lovovertredelser bakover i tid er det viktig også å ta med de rammebetingelser og utfordringer som barnevernet i Norge står overfor. Parallelt med at det kommunale barnevern over hele Norge, har det statlige barnevernet blitt bygget kraftig opp. Vi skal ta vårt ansvar, men er helt avhengig av at fagfeltet fortsatt prioriteres høyt med økonomi, forskning og fagutvikling av sentrale myndigheter. Og vi er ikke tvil om at det er det kommunale barnevernet som nå er det svake ledd.

10 Barnevern er det mest kompliserte området som kommunene har ansvar for. Hvordan skal vi gjøre barnevernet transparent slik at politikerne får den informasjon de trenger for å gjøre gode beslutninger om rammer og retning for barnevernet? 1. amanuensis Randi Kroken har gjort sin dr.gradsavhandling på barnevern. I en kronikk i Klassekampen der innledningen er anmeldelsen av MNS barnevern, men der hun prøver å gjøre generelle betraktninger om status i barnevernet i Norge, sier hun bl.a.: «Barnevernet ser ut til å ha blitt til eit kommunalt kommunikativt tomrom, der kvinner i førstelinjen absorberer eit ansvar som svært langt på vei endar som eit personlig og privat ansvar.» Tankevekkende for MNS, men også for tilsynsmyndigheten. Mulige nye tiltak Arbeidsmengden er svært stor akkurat nå. Tilsyn, anmeldelse med etterforskning, korte ned ventelister, kraftig økning av antallet saker i fylkesnemnd, utviklingsarbeid skal gjøres i tillegg til det løpende barnevernsarbeidet. Vi ser nå to store utfordringer begge knyttet til personellressurser for å få gjennomført alt som «står i kø»: 1. Ansatte i tiltak. Tiltakskapasiteten er alt for lav i barnevernet pr i dag. Det betyr at vedtatte tiltak om veiledningsarbeid i familier og av ungdommer med sosiale problemer og atferdsavvik ikke kan iverksettes og følges opp bl.a. med lovpålagte evalueringsrapporter. Barnevernet har kun 0,5 stilling i dag. Det har vært kjøpt eller leid inn hjelp i enkeltsaker utover dette. Fylkesmannen har påpekt at det i for stor grad er satt inn kompenserende tiltak. Dette er barnevernet i ferd med å endre i nye tiltaksplaner og vedtak. Men det mangler altså tiltakskapasitet. Det beste på lang sikt er å ansette faste medarbeidere som kan utvikle tiltakskompetansen over tid. Vi vil forestå at det ansettes to nye tiltaksarbeidere umiddelbart. Kostnaden for disse tiltakene (tiltak i heimen) belastes vanligvis den enkelte kommune over tiltaksbudsjettet. Det foreslås at de faste stillingene kostnadsfordeles etter kostnadsfordelingsnøkkel (90/10). Vi kan allerede nå konstatere at tiltaksbudsjettene i sum vil sprekke i Vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med tertialrapporten i junimøtet. 2. Administrativ lederstøtte Arbeid med stillingsutlysninger, ansettelser, personaloppfølging (ikke fag), rapportering og utvikling av økonomisystemer er en stor utfordring å få tid til av faglig leder. Dette løses ofte i fagstyrte organisasjoner med lederstøtte. Forslaget er at vi forsøker å finne interne løsninger på dette på kort sikt, men varsler at vi vil komme tilbake til dette i budsjettsaken for 2014.

11 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tor Brenne/Jan Arne Alstad Saksframlegg Midtre Namdal samkommune - Regnskap 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 24/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i 2012 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i 2012 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Investeringsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk på kr ,74 Merforbruket dekkes ved hjelp av låneopptak. Følgende budsjettjustering foretas: D/ kr ,74 Dekning merforbruk i 2012 K/ kr ,74 Bruk av lån Med dette vedtar Midtre Namdal Samkommune å foreta låneopptak på til sammen kr ,- i Vedtaket oversendes Kommunestyrene i eierkommunene for godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samkommuneforskriften 3-2 og regnskapsforskriften 10

12 Dokumenter i saken Vedlegg 1 Regnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune 2 Signert uttalelse fra ledelsen - Midtre Namdal samkommunes regnskap for Revisjonsberetning for 2012 Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandlingen av årsberetning og årsregnskap i kommunene. Samkommunen følger etter forskriften kommunelovens bestemmelser. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling før 30. juni. Merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,74 skyldes at Samkommunen ikke har tatt opp lån som forutsatt i budsjettet for 2012 til dekning av vedtatte investeringer innenfor IT sektoren. (prosjekt 9010). Låneopptaket foreslås gjennomført sammen med låneopptak til planlagte investeringsprogram for 2013 og innarbeides i budsjettet for Regnskapet har vært til behandling hos revisor og i kontrollutvalget. Revisors beretning følger saken. Kontrollutvalgets uttalelse legges fram på møtet.

13 Administrasjonssjefens innstilling Administrasjonssjefens innstilling

14 ÅRSREGNSKAP INNHOLD: Side Regnskap: 3 Driftsregnskap 4 Balanse 5 Regnskapsskjema 1A Drift 6 Regnskapsskjema 1B Drift 7 Endring i arbeidskapital 8 Anskaffelse og anvendelse av midler 9 Investeringsregnskap 10 Regnskapsskjema 2A Investering 11 Regnskapsskjema 2B Investering 12 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Noter: Endring i arbeidskapital Pensjon 14 3a. Kommunens garantiansvar 14 3b. Namsos kommunes deltakeransvar i IKS selskapene Aksjer og andeler i varig eie 15 5 a Fordelingskostnader mellom medlemskommunene i MNS 15 5 b Salg av tjenester fra MNS til andre kommuner Kapitalkonto Bruk av og avsetning til fond Langsiktig lån og avdrag Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Tidligere endringer i regnskapsprinsipp belastet likviditetsreserve Negativ likviditetsreserve i balansen Regnskapsmessig merforbruk og udekket i investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk drift Disposisjonsfond Kapitalfond Anleggsnote Leieavtaler Organisering

15 Driftsregnskap 2012 Driftsinntekter Noter Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 7, Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 5a,

16 Balanse 2012 Noter Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene

17 Regnskapsskjema 1A - Drift 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Utenfor rammeområder: 2012 Budsjett Budsjett 2011 Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Konsesjonsavgift og konsesjonskraftinntekte Rammetilskudd Andre statlige overføringer Investeringskompensasjon Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente Overføring fra andre Overføring fra deltakerkommuner Netto driftsinntekter Netto renter Netto gjeldsavdrag Netto finans Dekning av underskudd fra tidligere års regnskap Avsetning bundet driftsfond Avsetning til disposisjonfond Bruk av disposisjonsfond Bruk bundet driftsfond Bruk av tidligere års overskudd Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Netto driftsutgifter - Rammeområder Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

18 Regnskapsskjema detaljert - Drift 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Avvik Budsjett 2011 Politisk Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT-infrastruktur Økonomisystem Sak -/arkivsystem Barnevernadm Barnevern tiltak Legevakt Kommuneoverlege PLO-system Kartsamarbeid Samhandlingsreform NAV, administrasjon NAV, tiltak Finans Sum rammeområder - netto driftsutgifter

19 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital: Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

20 Anskaffelse og anvendelse av midler 2012 Anskaffelse og anvendelse av midler: Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp 2008 drift Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger: Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

21 Investeringsregnskap 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

22 Regnskapsskjema 2A - Investering 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler jf. regnskapssjema 2B Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

23 Regnskapsskjema 2B - Investering 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 IKT infrastruktur IT økonomi samkommunen IT Sak Arkiv Samkommunen Hjemmesykepleie (IPLOS) Barnevernstjenester (program) Sum

24 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler (jfr. KRS 6) Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og viser alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter plasseres tidsmessig i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (KRS). Pensjoner For Midtre Namdal Samkommune er pensjonskostnadene belastet i kommuneregnskapene for Namsos, mens Overhalla har belastet kostnadene i samkommunen i Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Samkommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Anskaffelseskost Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. Prinsipper: Alle kostnader knyttet til de ulike ordningene i samkommunen fordeles mellom kommunene ut i fra en fordelingsnøkkel. Regnskapet blir gjort opp i balanse og et budsjettavvik blir tilbakeført eller krevd inn fra den enkelte kommune i hht. fordelingsnøkkel og innbyggertall pr i året før regnskapsåret. Kostnader knyttet til barnevernstiltak, blir belastet den enkelte kommune uten bruk av fordelingsnøkkel. Disse tiltakene relateres til den enkelte kommune ut i fra de konkrete behov som oppstår i den enkelte kommune. Kostnader knyttet til tiltak innenfor NAV belastes den enkelte kommune. Dette gjelder kvalifiseringsordningen, økonomisk sosialhjelp og bistand til etablering av bolig. 12

25 Note 1 Endring arbeidskapital (F 5 nr 1) Balanseregnskapet - Beløp i 1000 kr. 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring Drifts- og investeringsregnskapet - Beløp i 1000 kr. Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i balansen Note 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/over de neste 15 årene. For Midtre Namdal Samkommune blir all utbetaling av lønn og pensjon regnskapsført i vertskommunene Namsos, Namdalseid og Overhalla. Det vises til egen noteoversikt i regnskapet for disse kommunene. 13

26 Note 3a Kommunens garantiansvar (F 5 nr 3) Midtre Namdal Samkommune har ikke garantiansvar. Note 3b Kommunens deltakeransvar i IKS selskapene. Midtre Namdal Samkommune deltar ikke i IKS selskap. Note 4 Aksjer og andeler i varig eie (F 5 nr 5) Midtre Namdal Samkommune har ikke aksjer som er aktivert i regnskapet pr

27 Regnskap 2012 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,8 22,8 14,7 8,7 100 Antall landbruk Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever , , , , , ,97 10 % 90 % Utviklingsavdeling , , , , , ,42 50 % 50 % Miljø og landbruk , , , , , ,57 25 % 75 % IT , , , , , ,55 50 % 50 % Barnevernadm , , , , , ,77 10 % 90 % Barnevernstiltak, , , , , , % Barnevernstiltak, , , , , , , % Barnevernstiltak, , , , , , , % Legevakt , , , , , ,44 40 % 60 % Kommuneoverlege , , , , , ,71 40 % 60 % Politisk , , , , , , % Administrasjon , , , , , , % Økonomisyst , , , , , ,80 50 % 50 % Sak-/arkivsystem , , , , , ,82 50 % 50 % PLO-system , , , , , ,40 50 % 50 % Kartsamarbeid , , , , , ,00 50 % 50 % NAV administrasjon , , , , , ,09 10 % 90 % NAV tiltak, , , , , % NAV tiltak, , , , , , , % NAV tiltak, % Samhandlingsreformen , , , , , , % Finans , , , , , , % Sum , , , , , ,88 15

28 Note 5b Salg av tjenester fra Midtre Namdal Samkommune til andre kommuner Salg av legevakttjenester (ikke avgiftspliktige)/miljørettet helsevern Salg av barnevernstjenester inkl. tiltak Salg av andre avgiftspliktige tjenester Sum salg av tjenester Kommune Flatanger, Høylandet, Lierne, Røyrvik Ytre Namdal (Vikna, Nærøy, Leka) Osen kommune Flatanger Private Type tjeneste Skatteoppkrever Arbeidsgiverkontroll Legevakt Legevakt Kommuneoverlege Barnevern IKT og felles systemer innenfor økonomi, sak/arkiv og karttjenester Skatteoppkrever Fallvilt 16

29 Note 6 Kapitalkonto (F 5 nr 7) Beskrivelse - Beløp i 1000 kr. Debet Kredit Inngående balanse Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedsk. fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm Aktivering av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm Oppskriving av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm. Salg av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP 0 Oppskrivinig av aksjer og andeler Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 0 Avskrivning sosiale utlån 0 Avskrivning andre utlån 0 Utlån 0 Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Urealisert kurstap valutalån Urealisert kursgevinst valutalån Pensjonsforpliktelser 0 Pensjonsmidler 0 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpl. Utgående balanse Sum

30 Note 7 Bruk og avsetning av fond (F 5 nr 6) Fond - Beløp i 1000 kr Disposisjonsfond - kap. 256 Beholdning Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Tilført fra bundet fond *) Avsetninger til fondet Beholdning Bundne driftsfond - kap. 251 Beholdning Bruk av fondene i driftsregnskapet Overført til disposisjonsfond *) Avsetninger til fondene Beholdning Ubundne investeringsfond - kap. 253 Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Bundne investeringsfond - kap. 255 Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Samlet avsetning og bruk av fondet i året Beholdning Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) Beholdning

31 Note 8 Langsiktig lån og avdrag Kommuneloven 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Ved inngåelse av nye låneopptak fastsettes avdragstid på lånet ut fra gjennomsnittlig avskrivningstid på de anleggsmidler som blir lånefinansiert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf kommuneloven 50 nr 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel utgitt av KRD ved innføringen av dagens KL 50. Denne forenklede formelen benyttes etter anbefaling fra Norges kommunerevisorforbund. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra "forenklet formel utgitt av KRD Avvik (*1) *1 Et positivt avvik betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). kr ,00 Lånegjeld i kr Lån med rentekompensasjon 0 0 Lån vann- og avløpsområdet 0 0 Start og formidlingslån 0 0 Lånegjeld - Uten risikoeksponering 0 0 Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger Rentesikring av risikoeksponert lånegjeld: - Herav fast rente i kroner - Herav flytende rente i kroner - Herav fast rente i % - Herav flytende rente i % * * 19

32 Note 9 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Antall årsverk i Midtre Namdal Samkommune 56,1 56,1 35,98 Ytelser til administrasjonssjef kr kr kr Ytelser til ordfører kr kr kr Fosnes kommune har innehatt rollen som ordfører og administrasjonssjef i Økning i antall årsverk i 2011 skyldes innlemmingen av Nav i samkommunen som utgjorde 11,2 årsverk. I tillegg økte barnevern med 1,75 årsverk. Kommunens revisor er Komrev Trøndelag IKS. Godtgjørelser til revisor utgjør for 2012 kr og omfatter revisjon i sin helhet. Revisjon omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Komsek er sekretariatet for kontrollutvalget. Godtgjørelse for 2012 utgjør kr Note 10 Tidligere endringer i regnskapsprinsipp Belastet konto for regnskapsprinsipp (2581) Samkommunen ble opprettet som egen regnskapsenhet pr Det er ikke ført noen endringer i regnskapsprinsipp. Note 11 Negativ likviditetsreserve i balansen Kommunen har ikke bokført likviditetsreserve mot annen fri egenkapital drift. Konto for likviditetsreserve drift må ses sammen med kommunens disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. Note 12 Regnskapsmessig merforbruk /Udekket i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet - Beløp i 1000 kr Udekket i investeringsregnskapet ,74 Udekket i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Det er ikke foretatt låneopptak i 2012, derfor er investeringsregnskapet 2012 gjort opp som udekket. Låneopptaket vil bli foretatt i

33 Note 13 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Midtre Namdal Samkommunes regnskap gjøres opp i regnskapsmessig balanse hvert år. Går regnskapet med overskudd, tildeles kommunene dette overskuddet i regnskapsåret. Motsatt belastes kommunene i regnskapsåret et regnskapsmessig underskudd. Kommunene i MNS ble belastet med til sammen ,88 kroner i merforbruk i Dette merforbruket skyldes i hovedsak mindre forbruk på de fleste ordninger - spesielt Nav, som tilnærmet dekket opp de økte kostnadene innenfor barnevernstiltak. Det vises til note 5a. 21

34 Note 14 - Disposisjonsfond 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inngående balanse Avsetninger: Vedtatte avsetninger i budsjett Vedtatte avsetninger i budsjett Sum 0 0 Bruk rammeområder: Sum 0 0 Bruk utenfor rammeområder: Sum 0 0 Bruk investering: Sum 0 0 Beholdning Avsetning til disposisjonsfond 0 0 Utgående balanse Note 15 Bruk av budsjettert avsetting til kapitalfond Midtre Namdal Samkommune har ingen kapitalfond i

35 Note 16 Anlegg Bokført verdi pr ÅR* Sum 05 ÅR* Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulert/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi *05 ÅR = EDB-utstyr, kontormaskiner

36 Note 17 Leie/Leasingavtaler Utvikling i leieavtaler Regnskap 2012 Regnskap 2011 Leie/leasing av transportmidler** Leie/leasing av maskiner*** Husleie * Inkl strøm og vaktmester Sum langsiktige leieavtaler *Hansengården, Siva Namsos Eiendom. Lokaler NAV. Årlig kostnad Avtalelengde: 2017 *Postgården, Namsos kommune. Lokaler barnevernet. Årlig kostnad Avtalelengde: 2017 *Namdalshagen, NIB Lokaler administrasjon, utviklingskontor og kommuneoverlege. Årlig kostnad Avtalelengde * MNS har husleieavtaler for Miljø og landbruk i Overhalla og Namdalseid, NAV i Fosnes, Namdalseid og Overhalla Utvikling i Fosnes, Skatteoppkreveren i Namsos. IT i Namsos, legevakt i Namsos. **MNS leier biler fra Namsos kommune, med en varighet på 10 år. *** Gjelder kopimaskiner med en gjennomsnitlig leietid på 3 år.

37 Note 18 Politisk og administrativ organisering

38

39

40 Kom Til Samkommunestyret i Midtre Namdal Samkommune Rev REVISORS BERETNING 2012 Trondelag IKS Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Midtre Namdal Samkommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig resultat på kr 0. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2012, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggiore utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har giennomfort revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utføreise av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige ott om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Grunnlag for konkluyjon med forbehold Samkommunen har ikke tilfredsstillende rutiner vedrorende inntektsforing av tilskudd. Noen prosjekter er inntektsført med mer tilskudd fra andre, enn det vi kan se at det er tilsagn på. Forutsetningene for et estimert tilskudd til barnevern har endret sett, vi har fatt kjennskap til at fordringen mest sannsynlig er foreldet. Nevnte feil angående tilskudd medforer at resultatet er kr for godt. Svakheter i den interne kontrollen på dette området er omtalt i nummerert brev til kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen. KomRev Trøndelag IKS Avdeling Namsos Postboks NAMSOS Telefon Organisasjonsnr MVA e-post. post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer

41 Konklusjon medforbehold Etter vår mening er årsregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet omtalt i avsnittet "Grunnlag for konklusjon med forbehold", avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Midtre Namdal Samkommune per 31. desember 2012, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskri ft og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet oven for, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon medforbehold om registrering og dokurnentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen, har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av samkommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Namsos, 4. april 2013 Komilev Trøndelag IKS JuN,Ak,Rter Linda Pettersen Oppdragsansvarlig revisor Kopi: KomSek Trøndelag IKS v/kontrollutvalget Administrasjonssjefen Assisterende administrasjonssjef KomRev Trøndelag IKS Avdeling Namsos Postboks NAMSOS Telefon: Organisasjonsnr: MVA e-post: post@krtno Hovedkontor: Steinkjer

42 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Årsberetning Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 25/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2012 for Midtre Namdal samkommune slik den er fremlagt fra administrasjonen.

43 Vedlegg: 1. Årsberetning for 2012 Midtre Namdal samkommune. Administrasjonssjefens forslag. Saksopplysninger / vurdering Samkommunen skal i flg. samkommuneforskriftens 3-2, jfr. kommunelovens 48, hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jfr. samarbeidsavtalens 4-2. Årsberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget behandler beretningen i møte Kontrollutvalgets uttalelse i saken vil bli lagt fram i møtet.

44 ÅRSBERETNING20122 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

45 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Midtre NamdalSamkommune Hovedmålsettinger Organisering Administrativorganisering Utviklingsprosjekti Midtre NamdalSamkommunei Befolkningsutviklingi MNS Regnskapet2012-Økonomi Rammeområder kommentarertil budsjettavvik Investeringsregnskap -økonomi Økonomiskstatus Personal Utfordringer2013og åreneframover Årsmeldingfra virksomhetene Administrasjon Internetjenester.IT og kvalitet Skatteoppkrever Barnevern Kommuneoverlege og legevakt NAV Utvikling Miljø og landbruk Økonomiskeoversikter Regnskapsskjema1A Regnskapsskjema1B Investeringer2A Investeringer2B Fordeling av kostnadermellommedlemskommuneni samkommunen

46 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 1 Sammendrag Midtre NamdalSamkommuneble etablert somet forsøkpåå prøveut enhelhetlig og forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid.kommunenenamsos, Overhalla,Namdalseidog Fosneser medlemmer.kommunalog regionaldepartementet godkjenteforsøketgjennomegenforskrift av 08.september2009.Samkommunesty ret behandleti sak36/11 handlingsprogrammet for ogbudsjettetfor Handlingsprogrammet angirmålsetningenefor Dettedokumentetbeskriver måloppnåelsefor MNS og virksomhetenei MNS. Samkommuneforsøket haret tidsperspektivpå4 år og gåri 2013inn i sitt avslutningsår. Dette forsøketskalbidratil godkvalitet, effektiv ressursbruk,bedreorganiseringav kompetanseog bedresamhandlingmedregionaleaktører. Årsrapportenbestårav 3 deler:i førstedel presenteresaktivitet og måloppnåelsefor samkommunenspolitiskeog administrativeledelse,samtregnskapetfor samkommunen. I del 2 presenteresaktivitet og måloppnåelsefor samkommunensvirksomheter.dennedelener basertpåårsmeldingerfra tjenestestedslederne. Del 3 presentereregnskapsoversikter var et relativt aktivt politisk år medmangeaktuellesaker.samkommunenhaddesom helhetet merforbrukpå223056kroner.det størstebudsjettavviketer knyttet til Namsos kommunestiltaksbudsjetti barnevernet.ogsåbarnevernadministrasjonogmnsadministrasjonharmerforbruk.skatteoppkreveren, Utvikling, Miljø og landbrukog NAV (administrasjonog tiltak) harbetydeligemindreforbruk. Fylkesmannenstilsynssakpåbarnevernetharpreget2. halvår2012.en rekkeavvik er avdekket. Antallet fristoversittelseri 2012harværtsværthøyt. Det er et omfattendearbeidpå gangmedå fjernefristbrudd,utvikle kvalitetssikrederutiner,innføregodt internkontrollsystemsamtsikretilstrekkeligkompetanseog kapasitetfor å løseoppgavenei barnevernet. Samkommunesty ret hari 2012behandletIKT -strategiplanenfor regionen.områdeter organisatoris komplisertog teknologiskutfordrende.med IKT strategiplanener grunnlaget lagt for utvikling av handlingsplanerpåulike prioriterteområder. NAV harhattenkraftig reduksjoni sosialhjelpsutbetalingene i 2012.Samkommunesty ret har etterinnspill fra NAV satsetpågjeldsrådgivingsommetodefor å økefolks selvhjulpenhet og derigjennomredusereavhengighetav sosialhjelp.satsingenserut til åværevellykket. Kommunestyrenei deltakerkommunenevedtoki 2012å oppretteenfelleslønnog regnskapsavdelingi MNS. Videreble detvedtattfellessentralbordsomentjenestelevertav Namdalseidkommune.LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen)ble i 2012entjeneste organiserti MNS. Vertskommuneavtalerer skrevetmedalle 14 samarbeidskommunene. Miljø og landbrukhari 2012gjennomførtet omdømmeprosjekt i landbruket.bl.a. ble det utgitt et egetlandbruksmagasin. Prosjektetavsluttesi

47 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2 Midtr e Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingenefor samkommunesamarbeideter nedfelti samarbeidsavtalenmellom kommunenevedtattvåren2009 Formåletmedsamarbeideter todelt: 1. Sikregodkvalitet,effektivressursbrukog utviklingskrafttil bestefor innbyggereog brukerei Midtre Namdal 2. Prøveut enhelhetligog forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid Deltakerkommunenehar følgendehovedmålfor denkommendefireårsperioden: Bedrekvalitetpå servicetil innbyggernegjennomvidereføringog videreutviklingav dagensmnr-samarbeid Bedreressursbrukog uttakav økonomiskestordriftsfordeler Bedreorganiseringav regionenspolitiske,administrativeog faglige kompetanseressurser Bedreforutsetningerfor forpliktenderegionalsamhandlingog aktiv mobiliseringmot andrekommuner,fylkeskommunenog staten Etableringav et mottaksapparatog enberedskapfor ivaretakelseav nyeoppgaverog virkemidler Økt påvirkningskrafti forhold til fylkeskommunen, statenog andreaktører Styringsmodellenskalbidra til følgendemål: Forenklingav detsamledeinterkommunalestyringssystemet i retningav færreaktører, tydeligereansvarsplasseringog mereffektivesamhandlingsprosesser Demokratiseringav samarbeidetgjennomovergangtil merrettferdige representasjonsordninger og bedredialog mellommnrog kommunestyrene Vitaliseringav regionrådetspolitiskeroller somstrategiskorganog styreorgan Effektiviseringav denadministrativestyringen Utvikling av samarbeidetsinnhold,inkluderttilføring av nyeoppgaveområder 2.2 Organisering Politisk organisering Figurenviserpolitisk organiseringi Midtre Namdalsamkommune. Samkommunesty ret Midtre Namdal bestårav 23 medlemmermed følgendefordeling: Namsoskommune:11 medlemmer Overhallakommune:5 medlemmer Namdalseidkommune:4 medlemmer Fosneskommune:3 medlemmer Samkommunesty ret hari 2012 hatt 6 møterog behandlet38 saker. Samkommunesty ret hari Fosnes kommunestyre Politisk organisering Kontr ollutvalg Komité miljø og landbruk Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Komité utvikling Overhalla kommunestyre Komité helse, barn og velf erd 4

48 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2012behandletsaker om samkommunalorganiseringav lønnog regnskap,sentralbordog dokumentsentersamtit-strategiplan. Deter vedtattplanfor forvaltningsrevisjon.ellershar samkommunesty ret hattfokuspåsamhandlingsreformenog barnevernet.det er vedtatt vertskommuneav talemedosenkommunevedr.kommuneoverlegesamkommunesty ret har ellershattmangesakerfra Miljø og landbruk,bådeenkeltsøknader, retningslinjerog høringer. I tillegg erdetbehandletulike budsjett-, rapportog regnskapsaker Politisk ledelse Midtre NamdalSamkommunesty re hari 2012værtledetav ordførereni Fosneskommune Bjørg Tingstad. Varaordføreri 2012harværtordføreri NamsosMortenStene. I 2013vil ledelsenfortsetteå gåpåomgangmellomkommunenei Midtre NamdalSamkommuneog da er detordførereni Namdalseidsomstårfor tur Komiteer og utvalg Samkommunenharsomegenjuridisk enhetet egetkontrollutvalgog egenklagenemnd. Samkommunesty ret haropprettet3 komiteermedansvarfor hhv.miljø- og landbruksområdet, utvikling og helse-,barn- og velferdssektoren.antallet møterog sakergårframav tabellen under. Utvalg Komité miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité utvikling Antall saker Antall møter Sentralesaker: 22 5 Delings-,konsesjons- og ervervssakeri landbruket Høringer Jakttider Omdømmebygging 26 8 Barnevernet- statusog utvikling Sosialpolitiskplan Samhandlingsreformen Regionalkompetansestrategi Legevaktsamarbeidet 14 3 SPARK RUP Omdømmeprosjekt 2.3 Administrativ organisering Figurenviserdenadministrative organiseringenog hvilke virksomhetersomer lagt under samkommunen. Midtre Namdalsamkommun er arbeidsgiverfor følgende: Administrasjonssjefi 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100% stilling Barnevernsleder i 100% stilling Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Mi dtre Namdal samkommune Administr ativ organisering Utvalg for hovedtillitsvalgte Adm. Støtte; arb.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Sosiale tjenesteri NAV Admi nistrasjonssjef Ass.administrasjonssjef Barnevern Miljø oglandbruk Utvikling Rådmannsgruppen Skat teoppkreveren IT og kvalitetssikring 5

49 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Lederfor MNS-NAV er ansatti staten.de andreansattei samkommuneordningene har beholdtsin arbeidsgivertilknytning til denenkeltekommune,slik denvar i forsøksperioden medMidtre NamdalRegionråd. 2.4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommunei 2012 Handlingsprogrammet fastslo8 utviklingsområderfor Underredegjøreskort for arbeidetmeddisseområdene Utredning av samkommunalorganisering av økonomi og lønnsfunksjoner. En felleslønns- og regnskapsenhet ble utredeti 2011menutsatti påventeavutredningav fellessentralbordog post/arkivtjeneste(dokumentsenter). Innstillingenfra arbeidsgruppenog rådmenneneblefremmetpånytt i fellessakmeddissetre områdene,og samkommunesty ret anbefalteinnstillingen.felleslønnog regnskapsenhet i MNS ble vedtattavde4 kommunestyreneog iverksettesfra Utredning av fellesinterne fellestjenesterorganisert i MNS Fellespost og arkivtjeneste Utredningom fellespostog arkivtjeneste(dokumentsenter)ble behandleti samkommunesty ret og vedtattutredetvidere.bl.a. skaldet utredesom dokumentsenteret kan leggestil Fosneskommune Fellessentralbord Fellessentralbordble utredetog anbefaltavsamkommunesty ret.kommunestyret sluttetseg til vedtaket.det skalarbeidesmedenløsningderfellessentralbordskalløsesav Namdalseid kommuneknyttet til sitt servicekontor IKT strategiplan. IK T strategiplanblebehandleti samkommunesty ret høsten2012.planenpekerut mål og iverksettingsstrategier på6 områdersomdetogsåskalutviklesegnehandlingsplanerfor: Kompetanse Kommunikasjon(bl.a.linjenett) Tekniskeløsninger arkitektur,infrastrukturog maskinvare IK T i grunnskoleopplæringen IK T i helseog sosialsektoren Administrativesystemer Organisering av felleslegevaktog LINA Organiseringav LINA (legevakti Namdal nattog helg)ble utredetav arbeidsgruppenedsatt av representantskapet for ordningen.det ble anbefaltat samarbeidetble organisertsomen vertskommuneordningmedmns somvertskommune.innstillingenble vedtatti samtlige14 samarbeidskommuner og samkommunestyret i MNS og iverksattfra Samtidigble forvaltningenav felleslegevakti Midtre Namdal(ettermiddag)overførtfra Namsoskommune til MNS. Formelter detteforankreti vedtattesamarbeidsavtalefor MNS-kommuneneog innarbeideti vertskommuneavtalenmedosenogflatanger Organisering av det interkommunale samarbeideti Midtre Namdal Prosjektperiodengårmot sluttenog samkommunesty ret harvedtattprosessfram mot endelig vedtaksommeren

50 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Samhandlingsreformen MNS og samarbeidskommunene Osenog Flatangerharinngåttet planleggings- og implementeringssamarbeid om samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Befolkningsgrunnlaget for arbeidetmedreformener dermeddrøye innbyggere. Prosjekteti Midtre Namdalharfølgendemålsettinger: Formål 1 Formål 2 Formål 3 Formål4 Utvikle en helhetlig modell for en bedrehelsetjenestenefor innbyggernei Midtre Namdal medfokuspå framtidige utfordringer, samarbeid,kvalitetshevingog god samfunnsøkonomiskstruktur Etablerenyesamkommunaletjenester somskaløkedet forebyggendearbeidet,bedre pasientforløpogsikretidlig intervensjon. Planleggeog implementeresamhandlingsreformeni Midtre Namdali nært samarbeidmed hesleforetaketog nabokommunenei Namdalen. Utvikle og drifte felleskvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Formål5 Målrettet ogsamordnetkompetansehevingi regionen Formål6 Dokumentereog formidle erfaringerog resultater fra arbeidet med samhandlingsreformeni Midtre Namdalsamkommune Prosjektstøtt er innvilget av Helse- og omsorgsdepartementet. Ved utgangenav åretbestår satsingeni tillegg til generelleplan- og utviklingsoppgaver,av følgendekonkretetiltak som herogsågisenkort statusvurdering: 1. Legetjenesterter i Midtre Namdalog styrking av offentlig legetjenester. Sakener under utredningog detanbefalesopprettelseav egnesykeheimsleger. 2. Ambulerendeteamdemens.Teametnedlagthøsten2012,Samarbeidet fortsettermedet nettverkfor demenskontakter i kommunene. 3. Pasientkoordinator. Fellespasientkoordinator i gangfra sommeren2011,menfra høsten 2012omfatterordningenkun Namsosog Namdalseidkommunerog er utvidettil ogsåå gjeldefellesforvaltningskontor. 4. Ambulerendeteamriktigerelegemiddelbruk. FellesprosjektsammenmedHiNT avsluttet vedårsskiftetvåren Prosjektetoppsummeresomsværtvellykketogog deter initiert enoppfølgerdersammemetodikkskalbrukesfor gruppenmenneskermed utviklingshemming. 5. Kommunepsykologbarnogunge. unge Utlyst 3 ganger,meningenansettelse.midleneer sendt tilbaketil H.Dir. 6. Kompetanseutviklingsplan.. Regionalkompetansestrategi utarbeidetog behandlet i samkommunesty ret høsten Forsøkmedakuttplasseri sykeheimi Overhalla. Forsøketer fortsatti gangpr medgoderesultater. Overhallasøkteog fikk godkjenttiltaket somø-hjelpstilbudi Overhallakommune.Overhallastårpå«venteliste»for tilskudd. 8. Planprosessvedrfellesø-hjelpstilbudigangsatt.Arbeidsgruppeharutredetsakenogigangsatt.Arbeidsgruppeharutredetsakenog innstilling foreliggertil behandlingi kompetenteorganervedårsskiftet. 9. IK T og ehelse.. MNS er tildelt prosjektmidlerfra Fylkesmannentil telemedisinprosjekt videreføresi Det er avsattmidler til videreutvikling av samarbeidpåområdet. 10. Frisklivstilbud. Kommunenearbeideri nettverkpåfagområdet.fou-prosjektvedrprosjektvedr overvektigebarnogog deresfamilier er igangsatt. 7

51 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Samhandlingsreformenbleigangsatt samtidigsomny lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester og ny folkehelselovble iverksatt. Reformener vedigangsettingfra statens sidelansertsomenretningsreformog harfått ennoeannetomfangoginnretningenndetsom kommuneneble forespeiletvedstartenav samhandlingsprosjekt et i Midtre Namdal. Prosjekttilskuddetble ogsåvesentligmindrefra statenssidei 2012.Prosjektetharværtpreget av dettei 2012, ogdetbleforetattengjennomgangogavklaringavveienvidere. Samkommunestyret får halvårligestatusrapporter fra utviklingsprosjektet Organisasjons- og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Somet resultatav samkommunesty retsbehandlingav statusi barneverneti 2010,ble det vedtattå settei ganget 3-årig organisasjons - og metodeutviklingsprosjekt i MNS barnevern. Prosjektetkomi gangi april2011. Sommeren2012startetFylkesmannendetsomutoverhøstenble enbredanlagttilsynssak overformns barnevern.utgangspunktetvar henleggelsespraksis. Det ble avdekket systemsviktpåområdet.det ble opprettetflere tilsynssakerpåenkeltbarnsomfølgesoppav Fylkesmannenovertid. Tilsynstemaetble etterhvertutvidettil å gjeldeanmeldelsespraksis og avvergelsesplikten.paralleltmeddettehaddemns barnevernvedvarendeog omfattende fristoversittelserfor undersøkelseav meldtesakertil barnevernet. Somenkonsekvensav dettebehandletsamkommunesty ret sakom tiltak for lukkeavvik i barnevernetog vedtokplanog budsjettfor et utviklingsprosjekti forbindelsemedbehandling av handlingsplan og budsjett2012.planener utviklet i nærdialog med Fylkesmannenog deter gitt forhåndstilsagnpåskjønnsmidler.utviklingsprosjektetigangsatti 2010er i forbindelsemeddettestoppetog målsettingen er i hovedsakinnarbeideti detnye prosjektet Helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjoni MNS Utviklingsprosjektvedrhelhetligsamfunnssikkerhet ble vedtatti 2010,menkom ikke i gang før høsten2011.fellesberedskapskoordinator ble datilsatt. Prosjektetharfølgende målsettinger: 1. Prosjektetskalhaet helhetligtverrsektorieltog tverrkommunaltperspektivpå samfunnssikkerhet og beredskap. Medbasisi ROS-analyser,utvikle fellesplanerfor kommunenei MNS og derdetkreveseller er ønskeligmedegnekommunaleplaner, utvikle fellesplanmaler. 2. Denregionaleberedskapskoordinatoren skalværeenfelleskompetanseressurs for alle kommunalesektoreri alle MNS-kommunene.Beredskapskoordinatoren skalogsåinngåi kriseledelsen i kommunenesomfaglig resurs. 3. Denregionaleberedskapskoordinatoren skalhaansvarfor utvikling og implementeringav enkompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene 4. Prosjektetskalogsåderdeter naturliginviteretil et brederesamarbeidi Namdalenog Nord-Trøndelag. Arbeidetgjennomføre somplanlagt. Kommunenei MNS hartatt i bruk et fellesdatasystem for kommunalkrisehåndteringutviklet av DSBog er i ferd medå gjennomføreros-analyser. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketalleti hverkommunedannergrunnlagetfor beregningenav fordelingenav kostnadene mellomkommunenei MNS pådeflestevirksomhetsområdene. Utvikl ing og 8

52 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag IT/kvalitetssikringhar50 % lik fordeling,og 50 % fordelt etterinnbyggertall. Kommuneoverlegeog legevaktharenfordelingpå40 % likt og 60 % etterinnbyggertall, mensnav, barnevernogskatteoppkrever fordelesetter10 % likt og 90 % etterinnbyggertall. Når detgjelderfordelingmiljø og landbrukfordeleskostnaden etter25 % etterinnbyggerog 75 % etterantallgårdsbrukmedproduksjon.tiltaksbudsjettet for barnevernog NAV fordeles konkrettil denenkeltekommuneut i fra gjeldendevedtaktilhørendedenenkeltekommune. Når detgjelderordningenepolitisk og administrasjoner fordelingsnøkkelenberegnetetter deltakeransvaret somer gjennomsnittetav detkommunenebidrarmedi Midtre Namdal Samkommunesisteår. Tabellenunderviserbefolkningsutviklingen i perioden Endringi % Namsos ,0 1725Namdalseid ,0 1744Overhalla ,2 1748Fosnes ,6 MNS ,8 Folketalleti MNS-kommunenesamletsettharværtjevnt økendefra 2008.BådeNamsosog Overhallaharhattenbefolkningsvekst,mensNamdalseidog Fosnesharhatten befolkningsnedgangi perioden Regnskapet 2012-Økonomi Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløpi 1000kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Nettodriftsinntekter Nettofinans Nettoavsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessigmindreforbruk Driftsregnskapeter gjort oppi balanse Finans Nettofinansharet merforbrukpå57 489kroner.Årsakenskyldeset høyeregjeldsavdragenn budsjettert,og noehøyererentekostnader. 1 Tall fra SSBog vedinngangenav året. 9

53 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Netto avsetninger Nettoavsetningererer påtotalt og inneholderinvesteringsmomsomom er overførttil investeringsregnskapet.detingsregnskapet.det er kr høyere ennbudsjettert Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Beløpi 1000kr Overføringfra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente Regnskap Budsjett Avvik SUM Avviket mellombudsjetterteinntekterog regnskapsførtenettodriftsinntekterer på kroner.detteavviketskyldesøkteoverføringerfra deltakerkommunene, til dekningav økte utgifter. Momskompensasjonener avhengigav investeringsaktiviteten. 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallenevisertotaltalt et merforbrukpå223056kroner.tiltak i barnevernetrefunderes direktefra denenkeltekommune,ogbarneverntiltak kommune,ogbarneverntiltak hartotalt et merforbrukpåknappe3 mill, mendeter storevariasjonermellomkommunene.avviket harblitt varslettil samkommunesty ret i tertialrapportene. NAV tiltak haret mindreforbrukpåi overkantav 2,1 mill. Skatteoppkrever,Utviklingsavdeling, Utviklingsavdeling,NAV samtmiljø og landbrukharalle betydelige 10

54 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag mindreforbruk.ellersharadministrasjonet merforbruksomi hovedsakmåtilskrivesfor optimistiskeinntektsanslag. 2.8 Investeringsregnskap-økonomi Investeringsregnskapet er gjort oppi balanse. Oversiktenviserat investeringeneharværtinnenforitværtinnenforit infrastrukturi Økonomisk status Drift Driftsregnskapetergjortgjort oppi balanse.detteresultatetskyldesatat deltakerkommunenetar ansvaretfor avvik i sineregnskapi regnskapsåret, slik at avvik i samkommunensregnskap derfordekkesoppi regnskapsåret. Budsjettavviket t i samkommunener på223056kroner Netto driftsresultat Nettodriftsresultater på-1,809mill kroner.detteskyldesbruk av bundnedriftsfondfra tidligereår. Derprosjektfinansiertetiltak rosjektfinansiertetiltak blir igangsattsenereennplanlagt,blir midleneavsatt påbundnedriftsfondog brukt påfølgendeår Likviditet Somoversiktenviserbeståromløpsmidlenei all hovedsakav bundnedriftsfond Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværeti desamkommunalenheteneder Namsoskommuneer arbeidsgiverer på9,5%. Miljø og landbrukhar1,5%. Namsoskommuneharsommålsettingat sykefraværetkommer nedpå6,8%.barnevern,ansattei ansattei prosjektenei samhandlingsreformen, legevaktog utvikling er virksomhetermedhøyeresykefraværenndettemåltallet.inntrykketer eratalle alleenheterenheter arbeidergodtmedå forebyggeog reduseresykefraværet Andre personalpolitiskeområder MNS haringenegenarbeidsgiverpolitikk i og medat deansattefortsatter ansatti sine morkommuner.dermedfølgermns denseniorpolitikksomarbeidsgiverkommunenfølger 11

55 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag MNS følgerdemålsettingerom likestilling, diskrimineringog tilgjengelighet, samtvedtatte etiskeretningslinjersomeierkommuneneog sentraleretningslinjergir. HMS-arbeidetfølger morkommunene og gjennomføresi trådmedsentraleforskrifter og lokaleretningslinjer.i februar-marsblir denårligevernerundengjennomført.linjeledelsener ansvarligfor gjennomføringav vernerundepådetenkeltetjenestested.lokalt verneombudet skaldelta.alle arbeidsplasserskalhaet verneombud Utfordringer 2013 og åreneframover Utviklingsområderfor MNS er redegjortfor i handlingsplanenog omfatterbl.a.: 1. Utredningom fellesdokumentsenterorganiserti MNS 2. IT-strategiplan- handlingsplaner 3. Organiseringav detinterkommunalesamarbeidetettersamkommuneforsøket 4. Planleggingog implementeringav Samhandlingsreformen sisteprosjektår 5. Organisasjons - og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet 6. Samfunnssikkerhet og beredskap 12

56 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3 Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasj on Beskrivelseav område Lederfor enheteni 2012: RønnaugAaring Områdetomfatteradministrasjonssjefog ass.administrasjonssjefsamtulike utviklingsprosjekter. Administrasjonssjefenivaretarrådmannsfunksjonene i MNS, delssom innstillendemyndighetoverfor samkommunesty ret (komiteene)og delssomansvarlig iverksetterav vedtak.ass.administrasjonssjefhari tillegg til funksjonensomstedfortreder, prosjektlederansvaret for samkommuneforsøket samtivaretarsaksbehandlingoverfor samkommunesty ret Ressursinnsatsdrift Det er avsatt1,2stilling til administrasjonavmns Sykefravær nærvær Det harikke værtregistrertfraværi perioden Mål og måloppnåelse. Måloppnåels er storgradknyttet til MNS somhelhetog slik presenterti kap. 2. Det vises ogsåtil kap. 2 nårdetgjelderhendelseri 2012 og utfordringerframover Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik 9000Politikk Administrasjon Sum Budsjettavvik Ansvar9000(politikk) og 9100(administrasjon)viseret merforbrukpå somi hovedsakeligreferersegtil for høyeinntektsanslagfor tilskuddfra Nord-Trøndelag fylkeskommunetil detinterkommunalearbeidet. 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Beskrivelseav området Lederfor enheten:ivar Stenvik IT MNS harsomhovedoppgaverdrift, vedlikeholdog implementeringav ITinfrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommuneneflatanger,fosnes,namdalseid, Namsosog Overhalla.Avdelingenhargitt rådgiving/veiledningsamtdrift og revisjonav kvalitets- og avviks- systemene.avdelingenbrukeri all hovedsaksineressurserpådrift av IK T- løsningene,meni og medat deansattei IT MNS harsitt tilsettingsforholdtil ulike 13

57 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag arbeidsgivere,blir detogsåutført andreoppgaverknyttet til denenkeltekommune.it MNS selgerdriftsressursertil kommuneri samarbeidet Tjenesteproduksjon. Tjenesteproduksjon Omfang 2010pr Omfang 2011pr Brukerei detadministrativenettverk Eleveri grunnskole Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 IT MNS Omfang 2012 pr Ressursenbestårav alle organisertunderit MNS; 1 årsverki Namdalseid,1 årsverki Overhallaog 8 årsverki Namsos.1,5årsverklønnesav IT MNS. Namsoskommuneselgertil andrekommuner/enheter1 årsverk Sykefravær - nærvær Det rapporterespåsykefraværi forhold til denenkeltearbeidsgiver/kommune Mål og måloppnåelse. Infrastruktur Nytt serverromfor redundantløsningetablertog satti drift. MNS harnåto serverromsom samhandler,og beggeharbatteribackupog aggregat. Etablert10 Gbit- kommunikasjonmellomserverrommene. Ny terminalserverløsninger etablertog satti drift. Nye klienterer anskaffetpå tjenestestedene. Ny versjon av epostserverener installert,og gir bedrelagringsplassog arkivhåndtering. Migrering til ny mobiltelefonløsning,fra ProffNetttil Mobilt Bedriftsnetter startet. Ny løsningfor sikkerutskrift fra lukket nett,safeq,er etablertog satti drift. Flerei administrasjonsnettverket harvalgt å ta i bruk løsningen. Løsningfor backupav virtuelle servereer etablert. Satti drift løsningfor serverovervåkningog vedlikeholdav programvarepåmaskinenei nettverketer satti drift. Medvirketmeddentekniskeløsningeni prosjektet«nettbretttil politikerne»i Namsos kommune. IT MNS harikke hattkapasitetil å drive kompetansehevingi forhold til brukernei MNS. Tjeneste UtarbeidetIKT - strategiplansomblevedtatti Samkommunesty ret november2012. Utarbeidetog lagt frem forslagtil organiseringav IT MNS for rådmannsgruppen. Utsatt realitetsbehandlingtil etterevalueringav samkommunen. IT MNS harforeslåttat avdelingenbidrartil arbeidetmedkvalitetssikringog internkontrollfor medlemskommunene,i og medat avdelingenalleredeer involvert i dettearbeideti flere kommuner.det ble besluttetpårådmannsmøteat hverkommuneskal selvdrive sitt kvalitetssikringsarbeid. 14

58 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Miljø Målsettingenom redusertstrømforbrukvedovergangtil virtuelle serverepåfærremen kraftigeremaskiner,harført til at strømforbruketpåserverrommeti NamsosSamfunnshus er redusertfra 17kWhi 2009til 9 kwh i 2012.Detteer enreduksjonpånesten50 %. Ny utskriftsløsningerforventetå bidratil redusertutskriftsvolum.utskrifter somikke hentespåskrivereninnen24timer,blir slettet.ny utskriftsløsningvil ogsåbidrameden merdetaljertstatistikk,somkanværeet godtgrunnlagfor å vurderetiltak for redusert papirforbruk. At kommunenehartatt i bruk Lync for elektroniskemøter,harredusertreisevirksomheten Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik Selskap1, IT/kvalitet Namsos Selskap50, IT MNS Økonomisk utvikling I forbindelsemedat IT MNS harfått enovergripenderolle i forhold til størredelerav driften i medlemskommunene, harflere avdriftstiltakeneblitt samlet.i storgradskyldesøkningeni budsjettetat deter felleslisensavtaleog avtalepålinjeleie Budsjettavvik Regnskapetfor 2012viseret overforbrukpåkr ,-. Overforbruketkanforklaresog skyldesfølgende: - Bruk av fasttelefonivia ny Lync- sentralmot offentlig nett.det ble varsletfra IT MNS at detteforbruketville fremståsommerforbrukettersommanikke haddeerfaringstalli forhold til budsjettering. - Klient- lisenseri forhold til hjemmekontorløsning. Varslettil rådmannsgruppa. - Reparasjonav kjøleanlegg. - Ny brannmurtil gjestenett. - Kjøp av diversedatautstyr;diskstasjoner,kablero.l. sommanvar nødttil å skifte ut. - Kort og ny kort- printeri forbindelsemedutrulling av ny printløsning. - Anskaffelseav CIM- mobil. Vedtattav rådmannsgruppa Økonomisk oversikt investering Ferdigstilteprosjekter Regnskap Budsjettert Avvik i totalramme IT infrastruktur Forklaringtil avvik Utfordringer framover. En av destørsteutfordringenemanser,er at utvikling av ny IKT- teknologiog lett tilgangtil den,gjør detvanskeligå styre organisasjoneninn i et fellesløp.likeledesvil ny teknologiog raskutvikling avprogramvaresmeltesammenjobbogfritid. «Bruk ditt egetutstyr» vil snart væreenrealitet,hvor du brukersammeikt- utstyr hjemmeog påarbeid.lagringi «Skyen» og IK T- programmerlevertvia internetti stedetfor fra lokaleserverevil gi ossstoreutfordringer i forhold til sikkerhet,eierskap,misbruk avdataosv.ikke minstvil dennye teknologienbringe 15

59 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag medsegutfordringeri forhold til reguleringav arbeidsforholdetog arbeidstiden,bådefor arbeidsgiverog arbeidstaker.itmns harenikt- strategiplan,og medet slikt perspektivsom beskrevet,er detviktig at IKT- strategiplanenrullereshyppig Miljø. IT MNS harredusertsitt strømforbrukvedå ta i bruk ny teknologimedvirtuelle servere,og færrefysiskeenheter.fra frem til nåer strømforbruketredusertfra 27 kwh til 9 kwh Samfunnssikkerhet og beredskap IK T gjennomførerros- analyser hvertannetår eller vedstoredriftsendringer.det er planlagt ROS- analysei forhold til ny IKT- strategiplanog utarbeidelseavhandlingsprogramfor IKTarkitekturog infrastrukturi Skatteoppkrever Beskrivelseav resultatenhet Lederfor enheten:grethaolsonsjursen Skatteoppkreverkontoret haransvaretfor innkrevingav skatterog avgifter,føring av skatteregnskap, regnskapskontroll - og informasjontil deltakerkommunenesarbeidsgivereog skatteytere.i tillegg til deltakerkommunenei MNS harkontoretogsåansvarfor skatteoppkreverfunksjonen i Flatangerog Høylandet,LierneogRøyrvik kommune.kontoret utførerogsåarbeidsgiverkontrollpåtimebasisfor kommunenevikna og Leka.Årsrapportog årsregnskapfor skatteoppkreverfunksjonen er sendthverenkeltkommune.kontrollutvalget fremleggerårsrapport,årsregnskapog revisorberetningfor kommunestyret Tjenesteproduksjon Kommunenesandelav skatteinngangen2012 (Alle tall i 1000kr.) Endring Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Lierne Røyrvik Somtabellenovenforviserer detpositiv utvikling i skatteinngangenfor alle kommuner. 16

60 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Ressursinnsats Avdelinger Personalressurser Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte , ,8 6 5, Sykefravær nærvær Avdelinger Tiltak: Oppfølgingiht fastsatterutiner Utvikling i sykefravær % ,6 % ,5 % Mål og måloppnåelse Kontoretsmål er følgende: Arbeidsgiverkontrollenskalbidratil økt etterlevelse,reduseresvartøkonomiog korrektegrunnlagsdata. Skatte- og avgiftsregnskapeneskalværekorrekteog à jour. Innkrevingenskalholdeet godtfaglig nivå, væreeffektiv og sikrebetalingsviljen. Skatteinnfordring: Det hari 2012værtenpositiv utvikling av skatterestansene dadeter ennedgangfor defleste deltakerkommunene, og kontoretharoppnåddresultatkravsomer fastsatti samarbeidmed SkattMidt Norgepådeflesteskattearter. Arbeidsgiverkontroll: 5 % av arbeidsgivernei deltakerkommunener kontrollert. Det er totalt avholdt60 arbeidsgiverkontrollerfor overfornevnte kommuner.detteer i trådmedresultatkrav. I forbindelsemedarbeidsgiverkontrollener detavdektat deter oppgittkr i for lite personinntekt,og kr i for lite arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er detavdekket uregelmessigheter hosca. 51 %av dekontrollerte Økonomi Økonomisk oversikt drift Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik Økonomisk utvikling Regnskapetfor 2012viseret overskuddpåkr somi hovedsakskriversegfra økte gebyrinntekterog vakansei stilling vedsykefraværsamtnedgangi frankeringsutgiftene. Gebyrinntekteneer enpostdeter vanskeligå budsjetteredadetteharsammenhengmed skyldnerensevneogvilje til å betale,noesomkanvarierefra år til år. I budsjettfor 2013er detforetattenøkningi gebyrinntektene. 2 To personerover60 år hariflg. Namsoskommunesseniorpolitikk10%fri medlønn. Kontorethar6 stillingshjemler 17

61 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Begivenheteri 2012 En personhargåttav medpensjon,og deter ansattny personi stillingen.det harfor øvrig ikke værtspesiellebegivenheteri Utfordringer fremover I 2013vil kontoretfå innførtnytt system(koss)i forbindelsemedarbeidsgiverkontrollen. Det forventesat dettesystemetvil værei funksjoni andrehalvdelav I denforbindelsevil flere av deansatteværeunderopplæringendel av året,og detvil bli en utfordringå nåresultatkravenepåarbeidsgiverkontrolleni Skatteetatenhari sinestyringssignalerfor 2013blantannetlagt vekt påat enskaløkeden frivillige innbetalingen,og kontoretvil i 2013sepåeksisterenderutinerfor å tilfredsstille dettekravet.kontoretvil påbakgrunnav dettevektleggeat deansattefår faglig oppdatering bådeinterntog eksternt.forøvrig vil detikke bli iverksattspesielletiltak i Barnevern Beskrivelseav fagområde Resultatenhetensnavn:Midtre Namdalsamkommunebarnevern Konstituertbarnevernleder:Aina TetlienSellæg Resultatenhetensansvarsområde: Lov om barnevern Forsøkmedoverføringavmyndighettil barneverntjenesten i Midtre Namdaltrådtei kraft fra Forsøketble, ,avløstmedforsøkmedMidtre Namdalsamkommune Namsos,Namdalseid,Fosnesog Overhallakommuner.Mål for samarbeideter todelt;å sikre godkvalitet,effektiv ressursbrukogutviklingskraftfor innbyggereog brukerei Midtre Namdalsamtå prøveut enhelhetligog forpliktendestyringsmodellfor interkommunalt samarbeid.denmyndighetog oppgaversomdeltakerkommuneneharetterlov om barnevernstjenester ble overførttil samkommunenog lederav barneverntjeneste n i samkommunen.fra harFlatangerkommuneenavtalemedMidtre Namdal samkommuneom kjøp av barneverntjenester Tjenesteproduksjoni Midtre Namdal Samkommunebarnevern. Tjenesteproduksjon Antall nye meldinger Undersøkelser i alt Avsluttedeundersøkelser i alt Undersøkelserovertre måneder Barnmedtiltak i løpetav året Barehjelpetiltak Omsorgstiltak Barnsombv.tj. førertilsyn med Tallenefra 2012er ikke direktesammenlignbarmedårenefør. Avdekketsystemsvikti forholdtil remeldingog ulik tellepraksisnårflere meldervirker inn. Det sisteharogsåinnvirkningpådenesteto kategoriene. 18

62 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Ressursinnsatsdrift Avdelinger Årsverk 2008 Årsverk 2009 Årsverk 2010 Årsverk 2011 Årsverk 2012 MNS barnevern 8,0 9,5 10,2 13,35 14,35 I forbindelsemedregionaliseringav tjenesten(2004)ble barnevernetilført 1,60stillinger, slik at tjenestenhaddetil sammen8,00årsverk.samkommunesty ret hari flere runder behandletbemanningssituasjonen i barnevernetog vedtattøkningeri 2009,2010 og 2011.I tillegg er tjenestentilført resurserfra statligsatsingstiltakfor barnevernetog somfølgeav vertskommuneavtalenmedflatangerkommune.det ble i novemberutlyst etterfaste sykevikarerfor å økerobustheteni entjenestemedhøyt sykefravær Sykefravær - nærvær Utvikling i sykefraværpr Avdelinger Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedringav kontorlokalerog planfor utvikling av barneverntjenesten, herunderhelsefremmendetiltak og kompetansetiltak. Sykefravær Sykefravær Sykefravær ,6 10,7 14,5 MNS barnevernharhattet sværthøyt fraværovertid. Arbeidetskarakterog arbeidsbyrden gjør deti periodersværtbelastendeå arbeidei barnevernet.i tillegg hartilsynssakenog pressedekningenknyttet til dennebådeværtbelastende,menogsåavdekketinterneforhold somdetmåarbeidesvideremedfor at sykefraværetskalgåned.eksempelpådetteer rutiner for opplæringav nytilsatte.stabenopplevesbådeansvarlig,engasjertog lojal overfor barnevernetsmål. Vi menerat vi derforharet godtgrunnlag for å arbeidemedå få ned sykefraværet Mål og måloppnåelse. Barneverntjenestenskalsikreat barnog ungesomleverunderforhold somkanskadederes helse,eller utvikling får nødvendighjelp og omsorgtil rett tid. Videreskalbarneverntjenesten bidra til at barnog ungefår tryggeoppvekstvilkår.målgruppe;utsattebarn0-18 år (18 23 år). Målsetting:Beskytte barnmot omsorgssviktog motvirkeat barnlider fysiskog psykisk overlast.bidra til at barnkanvokseopphossineforeldre.barneverntjenestenhargitt flere barnog familier hjelp, antallbarnsomharfått hjelpetiltaki familien harøkt. Flerehenvender segtil barneverntjenesten for å beom hjelp. Tilsynet fra Fylkesmannenharvist at deter behovfor engrundiggjennomgangav barnevernt jeneste.dettearbeidetomtalesunder. Barneverntjenestener samlokalisertmedpptog helsesøstertjenesten i Familienshusi Namsos,og detjobbeskontinuerligmedforbedretsamhandlingog en dørinn til brukereav tjenestene.barneverntjenestendeltari tverretatligesamarbeidsmøter knyttet til skolerog barnehageri samkommunen. Barneverntjenestenharvalgt å prioriterebruk av ressursertil tiltak somharvist segå hagod effekt såsom:pmto terapeutog rådgivere(foreldreveiledning),bappgrupper (samtalegrupper for barnav foreldresomharpsykiskeog/ellerrusproblemer),familieråd 19

63 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag (metodehvor familie/nettverkog barnselvskalfinne løsningerpåsineproblemer),mandagsog tirsdagsklubbsamtsommerklubb(aktivitetstilbudtil utsattebarnog unge) Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik MNS Barnevern,drift Barneverntiltaki familien Barneverntiltakutenforfamilien (inkl. juridisk bistandi fylkesnemndog tingrett Tabellenunderviserfordelingenavutgifteneog avvik påkommunenivåfor tiltaksbudsjettene. Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Flatanger Barneverntiltaki familien R Avvik Barneverntiltakutenfor R familien Juridisk bistandi fylkesnemndog tingrett Sumtiltak R Avvik Avvik R Avvik Økonomisk utvikling Kontinuerligøkningavutgifter til barneverntjenesten, sombl.a.skyldesøkt aktivitet flere barnfår hjelp av barnevernet.det er Namsosog Fosnessomharhattdenstørsteøkningeni 2012.Alle indikasjonertyderpåat utgiftenevil kommetil å øke.detteknyttetspesielttil omsorgstiltak.antallet barnunderomsorger sværtlavt i Midtre Namdal.Midtre Namdal brukerfortsattca.35 % mindreennlandsgjennomsnittet påbarneverntiltak.dettemedunntak av Fosnessompga.noenfå enkeltsakerharsværthøyt utgiftsnivåi barnevernet Budsjettavvik Avviket i administrasjonsutgifterer knyttetil detomfattendearbeidetsomtilsynssakenhar ført medseg.2. halvår2013ble sværtpregetav dette.det er sattinn resurserfor å svarepåde kravsomfylkesma nenharstilt for atdetløpendebarnevernsarbeidet skullefå arbeidemest mulig uforstyrret. Avviket er derforknyttet til lønntil ekstrainnleidpersonalesom utelukkendehararbeidetmedtilsynssaken. Avviket påtiltaksbudsjetteter knyttet til økt antall barnevernssaker og flere sakermed kostnadskrevende tiltak bådei og utenforheimen.pådenannensidebetyr utgiftsnivåetat flere barnfår hjelp og forhåpentligvisbedrehjelp. Avviket er meldti tertialrapportene Hendelser/aktiviteter i Tilsyn fra fylkesmannen.tilsynetharvart helehøsten2012og haromhandletflere tilsynstemaer;henleggelsespraksis, fristoversittelser(jfr. tabelli kap.3.4.2)samtrutiner knyttet til anmeldelse/avvergelsespliktet nåret barnopplevervold motsegselveller i nærerelasjoner. 20

64 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Deltakelsei 3-årigprosjekt ,Samordningav samkommunalbarneverntjeneste og rutineutviklingfor tidlig innsatsfor utsattebarni Midtre Namdal.Prosjekteter delvis finansiertavprosjektmidlerv. Fylkesmanneni Nord-Trøndelag.Detteprosjektetmed stoppethøsten2012damansåbehovfor enomdefineringav prosjektetetterat fylkesmannenhele2. halvår2012harhattet tilsyn medbarneverntjenesten. Det blir iverksattet nytt utviklingsprosjekt;organisasjonsutvikli ng, internkontrollog kvalitetsledelsei MNS barnevern.fylkesmannenharvedgjennomgangavtilsynssak avdekketavvik påsystemnivåi MNS barnevern.avvik påsystemnivåer avdekketog erkjent.det er i tillegg åpnettilsynssakerpåenkeltklienter.i denneprosessenhar Fylkesmannenog MNS i fellesskapløpendeanalysertstatusog utfordringeri MNS barnevernog vår oppfatninger at problemforståelseni storetrekk deles.mns barnevern harovertid hattstorandelfristoverskridelser.andelenfristoverskridelserer vesentlig høyereenngjennomsnitteti Nord-Trøndelagog sammenlignbarekommuner/distrikt. Forholdeter påpektav Fylkesmannenenrekkeganger,og deter gitt meldingom at mulkt er sværtaktuellreaksjonfra Fylkesmannenside.MNS barnevernharhat et utviklingsprosjektgåendei 1,5 år. Detteprosjektetharhattenproblemforståelseog målsettingersomi storgradomfattesav detteutviklingsprosjektet.det er derfornaturligå forenedisseto prosjektene Utfordringer framover. Konstituertbarnevernlederuttrykker fortsattsterkbekymring overdengradvisøkende arbeidsbelastningenpåansattei tjenesten,sombl.a.skyldesøkningi antallhenvendelser til barneverntjenesten, økendealvorlighetsgradog kompleksiteti sakersombarneverntjenesten jobbermed. Tilsynssakenharogsåført til enøkendearbeidsbelastning. Bådei forhold til at deter ressurskrevende i segselvog gjennomgåalle sakenesamtat vi oppleverat samarbeidsinstanser henvendersegi økendegradfor åfå rådog veiledningi enkeltsaker. Politietsnulltoleransemot familievold,lovendringsomomhandlerhelsepersonellsplikt til å bidratil å ivaretamindreårigebarnsompårørendeav foreldremedpsykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisksykdomeller skadeog engenerell holdningsendringsomharført til et åpnerebarnevern,stiller størrekrav og forventningertil barneverntjenesten. 2. linjetjenestenhenvendersegi størregradi forbindelsemed barn/ungdomsometterendtbehandlingsoppleggmåhaenannenomsorgsbasennhos foreldrene.barneverntjenestenharogsåi 2011jobbetmedflere fl yktninge- og asylsøkerfamiliermedomfattendeproblematikksomharværtressurskrevende. Barneverntjenestenarbeidermedålukke flere avvik somer påpektav Fylkesmanneni tilsynsrapporter.det gjelderbådesystemavvik(henleggelsespraksis, anmeldelsespraksis, beskyttelsespliktenogtiltaksplaner)ogtilsyn i enkeltsaker. Franesteår rettesendrerrapporteringsrutinenei SSB.Detteer blantannetfor å kartlegge hvilke frivillige hjelpetiltakbarneverntjenestenbenytter. I denforbindelseharmanved gjennomgangav sakersettat MNR barnevernmåstyrke oppsin kapasitetog kompetanse rettetmot endringstiltakrettetdirektemot familieneeller detenkeltebarn. Arbeidetmedtilsynssakenharaktualisertflere områdersomdetmåarbeidesvideremedi 2013.Det er nødvendigå sepågrunnlagetfor at MNS harlangtfærrebarnunderomsorgenn kommunersomvi kansammenligneossmed.det er klareindikasjonerpåat terskelenfor å overtaomsorgharværtfor høyi Midtre Namdal.Videremådetarbeidesmedåutvikle den samledekompetansebasen somvårt barnevernhar.detteskalgjøresmedkvalitetssikrede 21

65 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag rutiner,bedreopplæringssystemerfor nytilsatte,, veiledning,lederopplæringog nyrekruttering. Bl.a. er detsøktom egenstilling for jurist fra statligsatsingstiltakfor barnevernet. 3.5 Kommuneoverlegeog legevakt Beskrivelseav resultatenhet. Lederfor enheten:kommuneoverlegeperw. Tvete Kommuneoverlegen i MNS Kommuneoverlegetjenesten skalløseoppgaversomer pålagtkommunenei forhold til kommunalsamfunnsmedisin.detteomfatter: Miljørettet helsevern,smittevernog helsemessigberedskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikkog epidemiologi Organisasjon,ledelseog kvalitetssikring Sosialmedisinskefunksjoner(enkeltindivid/grupper) Kunnskapom og anvendelseav helsenettet Medvirkningog rådgivningi henholdtil kommunehelsetjenesteloven Samhandlingsreformen De samfunnsmedisinske tjenesteneselgestil Osenog ekskl.folkehelsekoordinatortiltil Flatangerkommune.Antall årsverk:2, Legevaktordningeni MNS Legevaktaomfattersamkommuneneog kommuneneflatangerog Osen.Dissebemannesav allmennlegerog turnuslegerfra deltagendekommuner.med full turnuslegedekningkaninntil 21 legerdeltai legevaktsordningen.ved utgangenav 2012deltok17 legeri vaktordningen.4 legervar fritatt fra legevaktsarbeidi henholdtil særavtale.i tillegg tar enkeltesykehuslegerog legeri nabodistriktenkeltevakantevakter. Vedrørendelegevaktaktivitet seegenrapportfra LINA. 22

66 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Statusmiljørettet helsevern Aktivitet Statuspr Tilsynmedskolerog barnehageriht. forskrift om miljørettet helseverni skoler ogbarnehager 22 enheterer godkjent,ingenendringfra forrige år, nytt tilsyni løpet avåret avdekketforhold somgjørat godkjenningavventespå en del enheter.det burdeværemuligheterfor noengodkjenningeri løpet av2013. Gjennomførtnytt tilsyni et utvalgavprivatebarnehager,samtoffentligeskoler ogbarnehager Oppfølgingavfunn fra tilsyn2011/2012 Iverksatttilsynmedskolerogbarnehageri Osenkommune Oppfølgingav5 tilsynpå enheterinnenoppveksti Liernekommune. 2 Tilsynmiljørettet helsevern Oppfølgingavsakknyttet til støyfra nattklubb-virksomheti Namsos Tilsynmedet forsamlingshus Stikkprøvekontroll avet utvalgsolarieri Midtre Namdalpå tilsynsdagsolarier og noendageretter. 3 idrettsanleggeneog hallenei Namsos Tilsynmedutgangspunkti påvisningavrisikofylt forhold. Styrkeromstengten periode. 4 Bygge/ plansaker Gitt uttalelsevedrørendeendelavløps- ogstøysakerelatert til arealdisponering Rådgivningvedrørendeutforming avnyeoffentligekommunalebygg Rådgivningrelatert til utbyggingendringav privatebarnehager 5 Rådgivningi tilknytningtil utarbeidelseav internkontrolldokumentasjon Osenkommunearbeidetpågåroghar en flott framdrift. Flatangerkommune IK-arbeidetendaikkesluttført. 6 Radoni bygninger Rådgivningtil enkeltekommunervedrørendekartleggingavradoni skolerog barnehager 7 Fastemånedligekontordager Pågårnår det er praktiskmuligsett i forhold til andreoppgaver ute i de andrekommunene 8 ROS-analysebistand Offentligeogprivatebarnehagerpågårjevnlig 9 Deltagelse/rådgivningi tilknytningtil ISO14001 miljøstyring 10 Deltagelsepå kursetc - SpesielthelseutfordringFlatangerkommunefortsetter Osenkommune Biståtti forbindelsemedinternrevisjoni Overhallakommune - Fagmøteom gulvbeleggog helse - Nasjonaltfuktseminar - Seminarom byggeavfallog miljøgifter 11 Inneklimakartlegging Ferdigstillingav spørreundersøkelseblant foresatteog elevervedhøknes barneskole - Deltagelsepå møtermedfauvedskolen 12 Deltagelsepå tilsyn utført av Arbeidstilsynet 13 Deltagelseog innleggpå kurs ogmøter 14 Rådgivningrelatert til luftforurensningfra industri Rådgivningfor Psykiskhelsei Namsos Arbeidstilsynetanbefalerat helsemyndighetersomhar ansvarfor folkehelsedeltar på tilsynsbesøk.kommuneoverlegenhar vært representertvedet tilsyn - Informasjonom radonfor FAUvedskolei Overhalla - Deltagelsepå Namdalskonferanseni Overhalla - InneklimafagdagHelsedirektoratet - Etoppdragmedå vurdererisikoknyttet til utslippi Namsos 15 Samhandlingsreformen Avsluttendearbeidrelatert til UP-7 sinrapport 23

67 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Status folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinatorer arbeidsgruppeleder for Underprosjekt10 i Helhetligehelsetjenester. Kommuneneharkommetulikt i opprettelseavfrisklivstilbud. Frisklivstilbudskalværeet gratishelsetilbudfor innbyggerne.her gis tilbud om helsesamtalerog videretilbud om 12 ukersoppfølgingut fra egnebehovog ønskeom livsstilsendring.hovedsakeligfysisk aktivitet, ernæringog/ellerrøykeslutt.deretterskal frisklivsdeltagerenmotiveresfor å deltai ordinæreaktiviteteri kommunen.fosnes, Namdalseidog Namsosharpr i dagkommetlengsti opprettelseav frisklivstilbud, meningenav kommunenedriver i henholdtil utarbeidet veilederfor frisklivssentraler. Dettepågrunnav blantannetmangelpåressurser.det er ikke avsattøremerkedemidler til frisklivstilbud, og kommunenemåbrukeeksisterenderessurser. Kommuneneoppfordreså brukeav deresfrie midler til bruk av opprettelseav frisklivstilbud. Detteer pr i dagenutfordring.i referatfra prosjektgruppeni HH vedtasfølgende: Prosjektgruppenønskerat arbeidsgruppeni UP-10 skaljobbeviderefor å opprette frisklivstilbudtilpassethverenkeltkommune. Flatanger,Namdalseid,Namsosog Overhallafikk kr ,- i tilskuddtil utvikling av frisklivstilbud fra Fylkesmannen.Pengeneskalbrukestil å holdeernæringskursog røykesluttkurs.kursenevil bli gjennomførti 2013.To fysioterapeuterfra Namsoskommune harutdannetsegog blitt sertifisertrøykesluttinstruktører.3 dagerskursble arrangertgratisav Helsedirektoratet.MNS fikk noenmidler fra Fylkesmanneni Nord-Trøndelagtil dekningav reiseutgiftertil deto deltagerneog Namsoskommunedekketresterendeav utgiftene. Fosneskommunesøktetilskuddtil Fylkesmannenalene,og fikk tildelt kr ,- til utvikling av frisklivstilbud. Fosneskommuneharåpentfrisklivstilbud tredjehveronsdag. Det utarbeidesfellesstrategifor barnehagerog skoler innenernæring,fysiskaktivitet og tobakksforebyggingi arbeidetmedfrisklivstilbud. Detteer et samarbeidmellomindreog Midtre Namdal.Her krevesmersamarbeidmellomdeulike etaterfor å finne enløsningsom alle kanfå til innenforsinerammer. Folkehelsekoordinator i MN og IndreNamdalarrangertekursi Mini-Rørisfor alle barnehageansatte i MNS, Flatangerog Osenog kommunenei IndreNamdali november2012. Mini-Røriser et bevegelsesprogramedmusikkutarbeidetav Friskis& SvettisNorgefor barnehagebarn. Det deltokogsårepresentanter fra fysioterapeuter,helsesøstre,mn Vekstog HINT. Kursetble finansiertmedmidler fra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog aktivitetsmidlerfra hverkommune.119deltageremedet regnskappåkr ,-. Ungdomsskoleklasser tilbys åbli medi tobakksforebyggingsprogrammetfri. I våre kommunerdeltar21 klasser.folkehelsekoordinatorsøktefylkesmannenom støttetil å kurse lærerei programmetog invitertetil kurs mns fikk innvilget kr ,-. Pågrunn av lite påmeldingfra lærereble kursetavlyst. Det er søktnamdalsmidleri regi HINT, Indreog Midtre skoleutviklingog MNS til prosjekt Næringfor læring kantinematfor og av skoleelever. Detteer et samarbeidsprosjekt for åse påhvasomserverespåskolekantinerog vurdereom detbørgjøresendringer. Ernæringsfysiologog vernepleierstudenter skaldeltai kantinenesammenmed ungdomsskoleelevene, og detplanleggeså lageenoppskriftsbok.prosjektmidlerpåkr ,- erinnvilget ogprosjektethar planlagtoppstarti 2013.(full rapportfra folkehelsekoordinator ligger påhjemmesidentil kommuneoverlegen). 24

68 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Statussamfunnsmedisinog smittevern Arbeid meddeltagelsei prosjektet Helhetligehelsetjenester og implementeringav denne harhatthovedfokusi 2012.Veiledningsfunksjonervedrørendeavdelingensplanarbeidog arbeidinnenmiljørettethelseverner andreprioriterteoppgaver.smittevernmessighar2012 forløpt utenstorepandemier. I 2012ble detmeldt31 tilfelle av nominativtmeldepliktige smittsommesykdommer.i tilfeller, i tilfeller, i tilfeller Legevakttjenesten Legevaktstjenesten i MNS ivaretasav kommunenesfastlegerog turnusleger for 2012innebardette at 17 legerdeltoki legevaktpåettermiddag,kveld og helger: Forbruketav legevakttjenesterer ganskelikt fra år til år, medet relativt overforbrukav tjenestenfor kommunennærmestvaktsentralen.for statistikkvisestil redegjørelsei årsmeldinglina. Legevakttjenestenharikke mottattklagerpåbehandling i Ressursinnsatsdrift. Kommuneoverlegen Folkehelse Legevakttjenesten Økonomi. Personalressurser2011 Personalressurser2012 Årsverk Ansatte Sykefravæfravær Årsverk Ansatte Syke- 1,58 2 1, ,9 0, Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik Kommuneoverlegen MNS legevakt Utfordringer framover. Bevisstgjøringav helseutfordringervil havesentligbetydningfor aktivitetenved kommunelegekontoret i årenesomkommer.ny folkehelselovinnebærerøktekrav til kunnskapog rådgivningomkringnåværendeog framtidigedemografiskeog helseutfordringer.den n samfunnsmedisinske tjenestenomfatteri dag6 kommuner.stillingen somkommuneoverlegeinnebærer40 % avtaltkontortid.6 kommunerskalbetjenesi forhold til samfunnsmedisinske tjenester.samhandlingsreform folkehelselovmedøktekrav til oversiktover r sykdomsbildeti kommuneneog utfordringerframoverinnebærerenbetydelig 25

69 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag økningi behovetfor samfunnsmedisinskompetanse.kommuneoverlegenpåpekerat den avsattestillingsressursener knappfor å få gjennomførtoppgavene. 3.6 NAV Beskrivelseav fagområde Lederfor enheten:geir ToreBuvarp Fagområdetharansvaretfor Arbeids- og velferdsetatenstjenesteri Midtre Namdal samkommunei henholddettil enhvertid gjeldendedelegasjonsreglement, medunntakav oppgaversomer organiserti spesialenhet er og forvaltningsenheter.minimumsløsningfor kommunaletjenesteri NAV er definertsomlov om sosialetjenesteri Arbeids- og Velferdsetaten.I tillegg harkommuneneoverførtoppgaverinnenfor: Husbankensbostøtteordning Husbankenstartlån(medunntakav Overhalla) Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 Stat Før 18,5 18,5 Kommune samkommunen 12,2 13,9 Tabell1 Årsverki NAV Årsverker stabiltpåstatligside.påkommunalsideer detøkt oppmed1 årsverk gjeldsrådgiverog 0,5 årsverkveilederi fht oppfølgingav fl yktninger.i tillegg er detnoen omsorgspermisjoner somer redusert Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Sykefravær 2012 Statligeansatte(inkl Flatanger) 10,1% 9,8% 13,2 Kommunaltansatte Førsamkommunen 3,5% 5,6 Tabell2 Sykefraværi NAV Sykefraværfor kommunaltansatteharhattenliten økninggrunnetlangtidsfravær.samme gjelderfor statligeansatte.fraværeter i all hovedsakknyttet til forhold utenfor arbeidsplassen Mål og måloppnåelse Økonomi. I trådmedlav arbeidsledighetharkommunenskostnaderinnenforøkonomisksosialhjelpblitt redusert.detteharværtensvaktrendoverflere år, og somharstyrket segmarkanti Internressursinnsatshardessverreikke ståtti forhold til reduserteutbetalinger.de somstår utenforarbeidsmarkedet i dag,kreverbetydelig størreinnsatsfra NAV for å kommenærmere arbeideller skole. Det harværtenmegetkrevendeoppgavedaregnskapsrapportene harværtenbetydelig 26

70 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag feilkilde i ulik overføringav utbetalingeri denenkeltekommuneog overtil samkommunens regnskap.dettegjelderbådetiltak og driftsmidler.viderehar detværtbetydeligeforsinkelser i fakturahåndteringi regnskapsavdelingen, somharmedførtbådekostnaderog enbetydelig omdømmeutfordring Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2011 B2012 R2012 Avvik 12000Administrasjon Sosialrådgivningog veiledning Kvalifiseringsordningen Økonomisksosialhjelp Tabell3 Budsjettogregnskap Tiltak pr kommune Servi pådeto størstepostenei tiltaksregnskapetserdisseslik ut pr kommune: Tjenester(tall i hele1000) R2011 B2012 R2012 Avvik 27600Kvalifiseringsordningen Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Økonomisksosialhjelp Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Tabell4 Fordeltpåkommune Tjenesteproduksjon Aktivitet i Aktiviteten i 2012harværtpregetav at vi harblitt samkommuneog vi seretterhvertgode effekterav samarbeidet.fellessaksbehandlermøter i Samkommunengir ossmulighetfor å finne godefellesmetoderfor ågi brukerneenmestmulig lik behandlingog veiledning.i den sammenhenger innføringav Standardfor arbeidsrettetoppfølging.dennegir ossenfelles tilnærminguavhengigavstørrelsepåkontorellergeografi.fylkesmannenharikke hatt tilsynsbesøki samkommuneni 2012.Vi harikke greidå nåmåltall for antalldeltakerepå Kvalifiseringsprogrammet. 27

71 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Antall brukere NAV MNS Kvalifiseringsprogrammet Janua r Febru ar Mars April Mai Juni Juli Augu st Septe mber Oktob er Nove mber Totalt antallbrukere Heravantallflyktninger Heravi KVP MåltallKvalifisering 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 Dese mber Tabell5 Antallbrukere2012 Aldersfordeling. Denstørstegruppener personermellom25 40 år. Ungdomsgruppendvsdeunder25 år, er fortsattfor storog vi arbeiderkontinuerligfor å reduseredenne. Aldersf or deling < 24 år år år 67 år > Tabell6 Aldersfordeling2012 Arbeidsledigheten i Midtre Namdal(Inkl. Flatanger)er genereltmegetlav. Relativendringi antallhelt ledigei Nord-Trøndelagviserenøkning.Flereav bykommunenei fylket haropplevdmarkert nedgangi arbeidsledigheteni løpetav 2012.Størster nedgangeni Levangermedover17 prosent,mensstjørdalog Steinkjerharennedgangpåhenholdsvis12,5og 9,3 prosent.i Inderøy er nedgangenpåhele27 prosent,menssnåsaharhalvertantallledigei løpetav Ledighetenhari 2012økt betydelig i enkeltedelerav Namdalen.Namsoshar13,3flere ledige ennpåsammetid i fjor, mensbådeflatangerog Vikna haromtrentdobbeltsåmangeledige somfor et år siden.lavestledighetvedutgangenav 2012harHøylandetmed0,8 prosent, mendeter høyestandelarbeidsledigei Flatangermed4,8 prosent. 28

72 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Tabell7 Relativendringi antallhelt ledigesisteår (des.2012) Innvandrere Av helt ledigeservi at andeleninnvandreresomer helt ledigeer redusertfra 20 % i Midtre Namdal(Inkl. Flatanger)i 2011til 17 % i 2012.Detteer engledeligutvikling og kanha bakgrunni at vi harsattinn ekstraressurssammenmedflyktningetjenestenfor åhastørre fokuspådette.samlokaliseringmedflyktningetjenestenharetter hvertblitt megettett og fungeremegetbra.videreservi at norskkunnskapblir stadigviktigerefor å kommei arbeid. Mangearbeidsgiverestiller krav til norskkompetansefor å sikreat bådearbeidsoppgaverog sikkerhetsforskrifterblir forståttog etterlevd. Tabell8 Andelinnvandrereavallehelt ledige(des.2012) Hovedkilde til livsopphold domineresav to grupperi 2012somtidligereår. Det er supplerendeytelsertil personersom mottartrygd/pensjonog desomharøkonomisksosialhjelpsomhovedinntekt.detkanstilles spørsmålom destatligestønadssatserer tilstrekkeligfor å haet verdigliv og enanstendig økonomi.normaltskalenpensjonværetilstrekkeligfor livsopphold,menvi serstadigat detteikke er mulig meddagenskostnadsnivå. 29

73 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Hovedkilde til liv sopphol d Arbeidsinntekt Kursstønad/arbeidsmarkedstiltak Trygd/Pensjon Stipend/Lån Sosialhjelp Introduksjonsstønad Ektefelle/samb. Inntekt Kvalifiseringsstønad Annen inntekt Tabell9 Hovedkildetil livsopphold Gjeld og disponering I 2012omdisponertevi midler fra økonomisksosialhjelptil stilling somandregjeldsrådgiveri samkommunen.detteharværtenubetingetsuksessog noeav årsakentil at vi harennedgang i utbetalingav økonomisksosialhjelp.det harværtenformidabeløkningi antallsaker. Gjeldsrådgivinger megetkrevendeog sammenmeddisponeringsavtaler tar dettemye av tidentil saksbehandlerne. Gjeld- og disponeringssaker Status pr utgang avhver mnd Gjeldssaker Disponeringsavtaler 20 0 Tabell 10Gjeld- ogdisponeringsavtaler Klagesaker. Antall klagesakerkangi ossen formeningom kvalitetenpå saksbehandlingen. Vi haret relativt lavt nivå av klagesaker.klagesakene er ogsået retningsgivende virkemiddelfor vår praksisi tilfeller derfylkesmannengir klager medholdog vi endrerdavårerutiner for åtilpasseossdette.dethartotalt vært16 klagesakeri 2012.Av disse er 1 omgjortav oss,5 er videresendt Klagesaker Klagesaker 30

74 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag til Fylkesmannen.Ingensakerer gitt medholdav Fylkesmannen. Bostøtteog Startlån NAV administrererbostøttefor alle kommuneneog startlånfor alle medunntakav Overhalla. Startlån: Namsos Namdalseid Fosnes Utlånt beløp Utfordringer framover (2014) Sikrepersonermedgjeldsproblemerenkvalitativ godhjelp og veiledningi entidlig fase Færrearbeidsledigemedikke-vestliginnvandrerbakgrunn Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet, for å sikreøkt deltakelsei arbeidslivetfor langtidsmottakereav sosialstønadeller somståri farefor å bli det. Gjennomføresystematiskog tett samarbeidmedarbeidsliveti Midtre Namdalfor å oppnå målsettingenebl.a.i sosialpolitiskplan,slik at flere mednedsattarbeidsevnegårtil arbeid, skoleeller avklarestil andrevarigeordninger. Forbedreog effektiviseredekommunaletjenestene. Sikreet faglig og kvalitativt godttilbud til alle brukere. Videreutvikleungdomsteami Midtre Namdal,somskalhahovedfokuspåungdomunder 25 år. Innførebalansertmålstyring innenforulike delerav dekommunaleoppgavenei NAV. Tett og forpliktendesamarbeidmedfl yktningetjenesten,vekstbedriftene, barnevernstjenesten, rus- og psykiatritjenestenog NamsosOpplæringssenter Fokuspåspråkog arbeidoverforfremmedspråklige. 3.7 Utvik ling Beskrivelseav resultatenhet. Lederfor enheten:oddarne Flasnes FormåletmedMNS Utvikling er å løseregionaleog lokalekommunaleoppgavermed nærings- og samfunnsutviklingunderledelseavsamkommunesty ret somhardetoverordnede ansvarfor næringspolitikkog tilretteleggingfor næringsutvikling.mns Utvikling er kommunenesførstelinjetjenestei forhold til lokalt næringslivog InnovasjonNorgeog yter støttetil fornyelse,omstilling og etableringeri regionen.ordningenskalbidratil økt kompetansei arbeidetmednæringsutviklingog samfunnsutvikling.mns Utvikling arbeider for de4 kommunenesomdeltari samkommunensomtil sammenutgjør18.941innbyggere, dvs.nærmere50 % av Namdalensbefolkning Tilrettelegging for ny virksomhet. Diskusjonspartnervedr.etablering/utviklingav forretningsmodell/forretningsplan, herunderveiledningi søknadsprosesser. Formidlertilbud om etablereropplæring, kontaktmedoffentligemyndigheterog ulike fagmiljø, andrebedrifterog investorer. Informasjonom offentligestøtteordninger. Utarbeidernæringsfagligevurderingerfor arbeidssøkervia NAV. 31

75 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Saksbehandler søknadsprosjekter for regionaltnæringsfonddersøkerer innenfor lokalt/regionaltmarked. Tilbyr inntil 10 timer veiledningkostnadsfritttil denenkelteetablerer. Gir praktiskhjelp om aktuelletomterog lokaliteterfor eneventuelletablering Tilrettelegge for og delta i utviklingsarbeid i eksisterendebedrifter/næringsliv. Oppsøkerog tar initiativ til utviklingstiltak derbedrifteneinviterestil å delta. Informererom offentligevirkemidlerog kanforetaforhåndsvurderinger i forholdtil finansieringssaker. Kan tilretteleggefor etableringav nettverkmellombedrifterog bedrifter/offentlige myndigheter. Formidlerkontaktmedfagmiljø/forskningsinstitusjoner /bedrifteretterbehov. Deltarsomdiskusjonspartnersammenmedbedriftenvedbedriftsutviklingsprosjekter. Saksbehandler søknadsprosjekter for detregionalenæringsfondet( egenorienteringfor søkereer utarbeidet). Gir praktiskhjelp om aktuelletomte- og lokaliteterfor eneventuelletablering. Veiledebedrifteni forbindelsemedsøknadsprosesser Være samkommunensfaginstansi utviklingsspørsmål. Initiere, etablereog deltai regionaleog lokaleutviklingsprosjekter. Utarbeiderog gjennomføreregionaleutviklingsprosesserog utviklingsprogram. Er saksbehandlere for samkommuneni næringssaker. Kan forestådendagligeledelsenav kommunalenæringsbygg,herunderdrift og utbyggingsprosjekter. Forvalterøkonomiskevirkemidlerpåvegneav regionen. MNS Utvikling er samkommunensførstelinjetjenesteoverforlokalt næringslivog yter støttetil fornyelse,omstilling og etableringer. Bistårkommunenei arbeidetmedutvikling av offentligeinfrastrukturtiltak Tjenesteproduksjon. 4 Tjenesteproduksjon Omfang 2009pr Omfang 2010pr Omfang 2011pr Omfang 2012pr Veiledningetablerere Veiledning/møtermedbedrifter Prosjektledelse Daglig ledelseav selskaper Forvaltningav regionaltnæringsfond Initiering av utviklingsprosjekter

76 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2010 Årsverk 2011 Årsverk 2012 HovedkontorNamsos 3 3,3 3,3 AvdelingskontorFosnes Konsulent 0,3 0,3 0,2 Sum: 4,3 4,6 4, Sykefravær Utvikling i sykefraværpr Avdelinger Tiltak Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Sykefravær 2012 HovedkontorNamsos Ingen 1,2 0 0 AvdelingskontorFosnes Ingen Sum: 1, Mål og måloppnåelse. MNS Utvikling harikke hattnoenmålparametere utenomdemålenesomer definerti Utviklingsplanfor Midtre Namdal.Denneplanen er ikke mentåværeet styringsprogramfor kontoret,menet verktøy for partnerskapet i den hensiktå leggetil rettefor enpositiv næringsutvikling i regionen. Det redegjøresunderfor aktuellemåleparametre Nyetablerte bedrifter i Midtre Namdal samkommunei Somvi serav tabellenovenforble detetablert152bedrifteri Midtre Namdalsamkommunei 2012mot 157nye foretaki 2011.Detteer ennedgangpå3 % i forhold til åretfør. Andelen kvinnerligger på27 % somer noelavt og aldersfordelingenviserat 14 % av etablerern er under35 år. Detteer ennedgangpå20 % i forhold til åretfør Nyetablerte bedrift er somhar fått veiledning i For 2012har30 % av desometablerteny bedrift i vår region fått veiledning/oppfølgingav MNS Utvikling. Grunnentil at detikke er flere, kommerav at deter relativt mange etableringerinnenbygg- og anlegg,endel innenjordbruk/skogbrukog innenhelsesomikke etterspørvåretjenester,videresøkerendel tilbud om Etablereropplæringog Alk ymisten Eksternt tilførte virkemidler i For 2012ble detfra InnovasjonNorgetilført 64.3mill. kronertil bedrifteri Midtre-Namdal samkommune.detteer enøkningpå32,0mill. kronersammenlignetmed

77 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Regionalt Næringsfond2012 Totalt tilført rammefor detregionalenæringsfondet i 2012var på kronerhvorav detble gitt tilsagnom tilskuddpåtil sammen kroner.fordelingenmellom fellesprosjekterog kommunerfølgerav nedenstående tabell. Kommune/År Fosnes Overhalla Namdalseid Namsos FellesMNS Sum TypiskefellestiltakMNS for 2012harværtGründerlab,Ung Tiltakslyst, MuseetMidt, Sommeri Namdalen,RegionNamdal. Indikatorer forvaltning av regionalt næringsfond2012. Indikator Mål Resultat 2012 Avvik Næringsutvikling 90 % 75 % - 15 % Kompetanseutvikling 50 % 30 % - 20 % Innovasjon 40 % 26 % - 14 % Internasjonalisering 20 % 10 % - 10 % Ungdom 20 % 27 % + 7 % Likestilling 20 % 25 % + 5 % Kultur 30 % 23 % - 7 % Miljø 20 % 7 % - 13 % Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 18 % - 2 % Attraktivitet/livskvalitet 20 % 38 % + 18 % Utviklingssjefenhardelegertmyndighettil å forvaltedetregionalenæringsfondet innenfor kurantesakerdefinerti regionaltutviklingsprogram RUP.For 2012harfondetfått tilført kronerfra Nord-Trøndelagfylkeskommune.Deter behandleti alt 46 sakerog det er gitt tilsagnpåtil sammen kronermot kr og 57 sakeri 2011.I forhold til rapporteringtil Nord-Trøndelagfylkeskommunevisestil tabellenovenforsomviser måloppnåelsenfor Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik 9400MNS Utvikling RegionaltNæringsfond Budsjettavvik Årsaktil budsjettavviketer at avdelingendeltari mangeulike til sammen12 utviklingsprosjekterdervi utførerprosjektledelseog disseprosjekteneikke følger 34

78 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag kalenderåretslik at vi ett år kanet overskuddpå kroneri 2012,mensdetet annetår kanværeet negativtresultatvedårsskiftet.selvedrifta utenprosjektergåri balanse Begivenheteri StørreprosjektersomUtvikling harjobbetmedi 2012: NamsosOpenArt, Etableringav oljerelatertvirksomhetpåspillum, HogaHeim-prosjektet, Ka skjerheim2012,miljøsertifisering,utbyggingav Statlandvassdraget, SalsnesGjestehavn, SagvikaGjestehavn,Forlengelseav NamsosLufthavn,Mobildekning,Jøabrua,Næringi Namdalen2012,Visit Namdalen,Helårlig Turistkontor,EMINA, Omdømmeprosjektet for regionbyennamsos Utfordringer framover. Midtre Namdalsamkommuneligger noetilbakei forhold til restenav landetnårdetgjelder ungdommersomvelgerå etablereegenvirksomhet.nedgangenfra 2011er påhele 20 % og deter foreslåtttil tak somkan væremedpåå snudenneutviklingen.selvom denneregionen er blantdeti besteregionenei landetnårdetgjelderveksti eksisterendenæringsliv,er dette entrusselfor framtidensommåtaspåalvor. 3.8 Miljø og landbruk Beskrivelseav fagområde Formålet medsamarbeideter å prøveut enfellesorganiseringav forvaltningsoppgaverog utviklingsoppgaverunderledelseav et interkommunaltpolitisk styre medansvarfor miljø- og landbrukspolitikken.denregionaleorganisasjonenskal: Væreutviklingsorientertog offensivi forhold til nyeoppgaverog utfordringer Yte støttetil fornyelseog omstilling i landbruksnæringen Sikreensamordnetog balansertavveiningav miljø- og næringsinteresser Sikreenkompetent,effektiv og habil forvaltningtil bestefor innbyggerneog brukernei heleregionen Midtre Namdalsamkommuneharovertattkommunenesansvarog oppgaveretterfølgende lover medtilhørendeforskrifter: Naturmangfoldloven Jordloven Viltloven Skogbruksloven Laks- og innlandsfiskeloven Odelsloven Motorferdselsloven Konsesjonsloven Friluftsloven Forpaktningsloven I praksisharsamkommunesty ret ansvaretfor følgendesakstyperinnenforovennevnte områder: Alle forvaltningssakerav juridisk karakter Alle økonomiskevirkemidlersomer regelbestemtogindividretta,for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiskevirkemidlerfor næringsutvikling,herundermiljømidler,kulturlandskapsmidler,skogmidleretc. 35

79 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Samkommunesty ret hari hovedsakdelegerttil administrasjonenå avgjørealle sakerav ikke prinsipiell betydning Hovedmål Satsingsområder for 2012 og restenav økonomiplanperioden gårfram av Strategiskplan for Planen,somer behandletsamkommunesty ret,inneholdermålsettinger, strategierog tiltak for 5 forskjelligesatsningsområder: 1. Agroturisme Natur- og kulturbasertnæringsutvikling. 2. Utnytte potensialetinnenfortradisjoneltjord- og skogbruk. 3. Klima og miljø. 4. Bosettingsstrukturi regionen. 5. Omdømmebygging Tjenesteproduksjon Enheter Omfang Miljø og landbruk Ant. brukere 390søkereom produksjonstilskudd 372søkereom produksjonstilskudd 361søkereom produksjonstilskudd 358søkereom produksjonstilskudd Antallet søkereom produksjonstilskuddviserhvor mangeaktivegårdbrukeredeter i regionen.noeav nedgangenskyldesendringeri antalldeltakerei samdrifter,og hvordan dissesøkerom produksjonstilskudd,mendeter enreell nedgangi antallaktivebruk. Produksjonsomfanget i regionenblir likevel opprettholdtbl.a.gjennomjordleie.nedgangen harliten betydningfor etterspørselenettertjenester,dadeter deminstaktivesomsluttermed drift i egenregi. Antallet eiereav landbrukseiendommer reduseresikke i sammetakt, og etterspørselenettervåretjenesterfra øvrigeinnbyggerei regionenopprettholdes Ressursinnsatsdrift Personalressurser pr Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 Ansvarsområde9410 9,1 9,1 9, Sykefravær nærvær Utvikling i sykefraværpr Avdelinger Sykefravær2010 Sykefravær2011 Sykefravær2012 Ansvarsområde9410 2,4% 4,3% 1,5% Mål og måloppnåelse. Tilbakemeldingenom måloppnåelser basertpåhvasomer utført i forhold til arbeidsplanen for 2012.Arbeidsplanener bygd oppettersammemønstersomstrategiskplanfor miljø- og landbruksforvaltningeni Midtre Namdal,medaktuelletiltak underdeulike satsingsområdene. 1. Agroturisme Natur- og kulturbasertnæringsutvikling. De planlagtetiltakeneer for detmestegjennomført,mensdelerav aktivitetenvidereføresi Utnytte potensialetinnenfortradisjoneltjord- og skogbruk. Tiltakenegjennomførti henholdtil arbeidsplanen.økt aktivitet innenforbruksutbygging, SMIL (spesielletiltak i jordbruketskulturlandskap)og NMSK (nærings- og miljøtilskudd i skogbruket). 36

80 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3. Klima og miljø. Det er arbeidetmedvidereføringav pilotprosjektetmedenøk-analyse pågårdsbruk. Delerav prosjektetvidereføresi 2013somet samarbeidsprosjekt mellomnorsk LandbruksrådgivingNamdalog Mærelandbruksskole. 4. Bosettingsstrukturi regionen. Gjennomførti forhold til strategierfor handteringav drivepliktsaker,mendeter ikke utarbeidetstrategifor behandlingav bopliktsaker. 5. Omdømmebygging. Omdømmeprosjektet er gjennomførtnesteni henholdtil arbeidsplanen.videreføresog avsluttesi Økonomi Økonomisk oversikt drift pr (i 1.000kr.) Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik 32900,Landbruk Viltforvaltning Fiskeforvaltning Miljøforvaltning Sum Økonomisk utvikling Forskjelligpraksisi budsjettering/innbetalingav arbeidsgiversandelav pensjoni KLP mellomoverhallaog Namsosharført til at M&L harfått enekstrakostnadi 2012påkr Ellershardetikke værtnoenvesentligeendringeri treårsperiodenut overnormal lønnsutvikling Budsjettavvik Innsparingeneskyldesi hovedsak: Økteinntekter behandlingsgebyr og sykepenger Sparteutgifter til viltforvaltning, somfølgeav at detkommunalefellingslagikke harvært i aktivitet Økonomisk oversikt prosjekter i drift Følgendeprosjekterharværti gangi 2011: Omdømmebygginginkl. landbruksmagasin SkogbruksplanNamdalseid Skogryddinglangsveg Prosjekten er finansiertmedeksternemidler/bundnefond. Gjennomføringenharværti henholdtil budsjettet Begivenheteri Etterflere år medstoraktivitet påbruksutbygging,var detfå søkereom BU-midler i I 2012tok aktivitetensegoppigjen, og MNS-kommunenefikk 20 % av BU-midlenei Nord-Trøndelag. 37

81 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Etterspørselenettermiljøvirkemidleri landbruketer stabilt,og i 2012fikk regionenøkt sin andelav midlenefra kr til kr for SMIL og fra kr til kr for NMSK. Melkekvotenei regionenøktemednesten1,2 millioner liter, deravknappe liter nettovedkjøp/salgog liter nettovedleie/utleieav kvoter. Midtre Namdaløkersin andelav matproduksjoneni Nord-Trøndelaginnenfordefleste produksjonene. Det mesteav Omdømmeprosjektet er gjennomført.ved årsskiftetgjenstobareenav aktivitetenesomvar finansiert,gjennomføringenav landbrukspolitiskmøte Utfordringer framover. Videreføringav Omdømmeprosjektet Kompetansehevingi landbruket nye metoderfor erfaringsutvekslingmellombrukere Nye skogbruksplaner i Fosnesog Namdalseid Bidra til utarbeidelseav vannforvaltningsplanfor kommunenei Midtre Namdal 38

82 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4 Økonomiskeoversikter 4.1 Regnskapsskjema 1A 39

83 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.2 Regnskapsskjema 1B 40

84 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.3 Investeringer 2A 4.4 Investeringer2B 41

85 Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommuneni samkommunen 42

86 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 26/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 27/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

87 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorisert ferdsel i utmark. S Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa X Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa U Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Moa, Roger Moa, Roger Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 27/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

88 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningeni Overhalla - Roger Moa Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 27/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav kommunaleretningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallaav fatteti medholdav Motorferdsellovengis RogerMoa ikke tillatelsetil bruk av snøscooteri forbindelse medleie av hytte vedstorgrønningen.vedtaketbegrunnesmedat retningslinjenekun åpnerfor tillatelsefor kjøring til ordinæreutleiehytter,ellerderhytteeierdriver utleiesomnæring. Behandlingi Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav kommunaleretningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallaav fatteti medholdav Motorferdsellovengis RogerMoa ikke tillatelsetil bruk av snøscooteri forbindelse medleie av hytte vedstorgrønningen.vedtaketbegrunnesmedat retningslinjenekun åpnerfor tillatelsefor kjøring til ordinæreutleiehytter,ellerderhytteeierdriverutleiesomnæring.

89 Saksopplysninger / vurdering RogerMoa søkerom å få kjøresnøscooterfor transportav utstyr og proviantfra Lilleengettil leid hytte vedstorgrønningeni Overhalla.Hytta someiesav Ola Fuglår,er oppsattfor privat bruk. Dener leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfellekankommunestyreteller annetfolkevalgtorgansomkommunestyretbestemmer - etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersomsøkerenpåviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annenmåte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskader og ulemperi forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. Retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,sistegangrullert i kommunestyrevedtak ,sierfølgendeom kjøretillatelsetil leid hytte: 1. Avstandenmellombrøytabilvegog leid hytteskalværemerenn2,5 km. 2. Transportbehovetskaloppgisi søknad. 3. Leieforholdetskaldokumenteres 4. Kjøretillatelsenskalbaregis for aktuellleieperiode. 5. Bare1 kjøretillatelsepr. hyttepr. leieperiode. 6. Det skalhenvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelsetil leid hytteskalbaregjeldevedleieav ordinæreutleiehytter, dvs.fjellstyretsog Statskogshytter. Det kangis kjøretillatelsetil leier av privat hytteder detkandokumenteresat hytteeierdriver hytteutleiesomnæring. 8. Det skalikkegis kjøretillatelsetil leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering De kommunaleretningslinjenei Overhallapunkt7 vurdereså væreavgjørendei dennesaken. Kjøretillatelsetil leid hytteskalbaregjeldevedleie av ordinæreutleiehytter, dvs.fjellstyretsog Statskogshytter.Det kangiskjøretillatelsetil leier av privat hytteder detkandokumenteresat hytteeierdriver hytteutleiesomnæring. Utleier er privat og driver ikke hytteutleiesomnæring. Hytteeierharselvscooterløyvefor transportavutstyr ogbagasjetil hytta. Dermedvil detkunne væreenmulighetfor leietakerå få hytteeiertil å foretatransporten.

90 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jahn Roger Gjertsås Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 27/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 29/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

91 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til leid hytte S Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen X Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen U Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen John Roger Gjertsas Jahn Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 29/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

92 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 29/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JohnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transport av proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytteved Lønntoppen. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :JohnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transport av proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytteved Lønntoppen.

93 Periode Annet : til og med : Dokumentasjonpåleie av hytta medbringes

94 Saksopplysninger / vurdering JohnRogerGjertsåssøkerom å få benyttesnøscooterfor transportavutstyrogproviantfra Lilleengettil OverhallaFjellstyreshytte ved Lønntoppen.Hytta er leid for perioden tilog med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderesmot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurdere farefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsierlite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelseli lleengettil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppenfor omsøktperiode.

95

96 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statsskogs utleiehytte ved Gilten - Leif Robert Sævik Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 28/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 28/13 vedrørende søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

97 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag S Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten X Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten U Melding om vedtak - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten Leif Robert Sævik Leif Robert Sævik Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 28/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

98 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil Statskogsutleiehytte ved Gilten Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 28/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet Hjemmel for vedtaket er: : Leif RobertSævik : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes. Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet : Leif RobertSævik : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes.

99 Saksopplysninger Leif RobertSæviksøkerom å få benytte snøscooterfor transport av utstyr og proviantfra Romstadi Bangdalen,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. Viderekjøretillatelsemåsøkesfra Steinkjerkommune.Endeligmål er Statskogsutleiehytte GiltseterstuavedGilten. Hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra endenav brøytet vei sørfor Romstadi Bangdalen,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrand, til kommunegrensemot Steinkjerved Gilten for omsøktperiode.

100 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunlovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jan Roger Gjertsås Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 29/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 30/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyrets hytte ved Lønntoppen den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

101 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om scooterløyve til Lønntoppstu S Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen X Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen U Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Jan Roger Gjertsås Jan Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 30/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

102 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 30/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JahnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppen. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JahnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum som gjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppen. : til og med : Dokumentasjonpåleie av hytta medbringes

103 Saksopplysninger / vurdering JahnRogerGjertsåssøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyrog proviantfra Lilleengettil OverhallaFjellstyreshytte ved Lønntoppen.Hytta er leid for perioden tilog med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteres at hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader - 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødekt marktilsierlite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra Lilleengettil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppenfor omsøktperiode.

104 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 30/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 31/13 vedrørende søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor for perioden 17. april 2013 til 1. mai Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

105 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med traktor m vinsj for vedkjøring S Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor U Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Rolf Lie Rolf Lie Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 31/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

106 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 31/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Forslag fra Per Olav Tyldum: Hasteutvalget godkjenner årets kjøring. Søknad for kjøring fra og med høsten/vinteren mai 2016 oversendes til samkommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2013 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.

107 Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

108 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor i perioden 2. mai mai Rolf Lie Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 7/ Midtre Namdal samkommunestyre 31/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 2. mai 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.

109 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med traktor m vinsj for vedkjøring S Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor U Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Rolf Lie Rolf Lie Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Søknaden ble behandlet i hasteutvalget i MNS Hasteutvalgte godkjente årets kjøring og oversender søknad på resten av perioden til samkommunestyret. Viser til vedlagte særutskrift. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

110 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 31/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Forslag fra Per Olav Tyldum: Hasteutvalget godkjenner årets kjøring. Søknad for kjøring fra og med høsten/vinteren mai 2016 oversendes til samkommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2013 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.

111 Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

112 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Bruk av ATV med belter til vedkjøring - prinsippsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 8/ Midtre Namdal samkommunestyre 32/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 kan det gis tillatelse til framkjøring av ved med beltegående ATV fra vedteig og fram til brøytet veg. Hvis det gjelder vedkjøring fra vedteig til egen hytte, kan det gis tillatelse i en tidsbegrenset periode på to sammenhengende uker. I disse tilfellene gis det tillatelse til inn- og uttransport av kjøretøyet, kun en gang. Det forutsettes at transporten foregår på vinterføre, og at denne avsluttes før 30. april. Det skal gis melding til MNS Miljø og landbruk når tiltaket settes i gang. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at terrengskader unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.

113 Saksopplysninger En person har tidligere søkt om bruk av ATV med belter til vedkjøring. Saken ble sendt til hasteutvalget, men det ble ikke fattet noe vedtak. Hasteutvalget ønsket at saken skulle behandles i samkommunestyret som en prinsippsak. Tidsrommet det opprinnelig ble søkt om kjøring for, er nå passert. Saken behandles som en prinsippsak, der det ikke er tilknyttet en bestemt søker. Saken gjelder vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. I og med at vedkjøringen skal foregå med ATV med belter må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurderinger Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder spesielle tilfeller: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Vedkjøring er et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring. I denne saken dreier det seg om vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. Skadepotensialet på snøføre må betraktes som minimalt. Det ble fremmet en sak i samkommunestyret i februar som omhandlet kjøring til egen hytte med ATV med belter. Vedkommende søker fikk ikke tillatelse til kjøring, med den begrunnelse at transportbehovet kunne dekkes på annen måte, altså med snøscooter. Saken fra februar og denne saken har visse likheter, men den vesentlige forskjellen er tidsavgrensningen. Kjøring til egen hytte på vinterføre kan i prinsippet strekke seg over halvparten av året. Det er også rimelig å anta at det vil søkes om kjøring hvert år. Ut fra Miljøverndepartementets mål om å redusere motorferdselen hjemlet i forskriftens 6, til et minimum, vil det være naturlig å kreve at den type transport bør foregå med snøscooter. I denne saken kunne behovet hypotetisk sett blitt dekket med snøscooter, men søker har kun ATV med belter. Hvis det var snakk om ordinær transport til og fra hytte, der gjentaksintervallet er hyppig og foregår over et lengre tidsrom, er det rimelig å forlange at behovet dekkes med snøscooter. I dette tilfellet, der bruken avgrenset til vedtransport og for et kortere tidsrom, vil det være urimelig å forlange at søker må anskaffe snøscooter. Det gis av og til tillatelse til vedkjøring med landbrukstraktor, etter forskriftens 6. Traktor har tradisjonelt vært det mest brukte motorkjøretøy til framkjøring av ved, men er samtidig det

114 kjøretøy som har størst skadepotensiale for miljøet. En ATV med belter vil uten tvil være mer skånsom i terrenget enn en traktor. Konklusjon Det er søkt om vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. Skadepotensialet med lett beltegående kjøretøy av denne typen på vinterføre anses vanligvis som minimalt. Det vil være urimelig å pålegge søker å gå til anskaffelse av snøscooter når transportbehovet er så begrenset. Transportbehovet knytter seg til et særlig behov som da ikke kan dekkes på annen måte. Søknaden vurderes derfor til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en tidsbegrenset periode med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Der det søkes om vedkjøring til egen hytte, kan det gis tillatelse til en tur for inn- og uttransport av kjøretøyet, samt en tidsbegrenset periode på to uker med framkjøring av ved fra vedteig til hytte.

115 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om deltakelse i forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 9/ Midtre Namdal samkommunestyre 33/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre støtter forslaget om at det skal gjennomføres et forsøk med lokal opprettelse av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring, og vil fremme en søknad om deltakelse i forsøket. Dersom frist for høringsuttalelse på endring av Motorferdselsloven og frist for søknad tillater det, legges saken fram for samkommunestyret på nytt. Dersom dette ikke er mulig gis administrasjonssjefen fullmakt til å avgi uttalelse og søke om deltakelse i forsøket på vegne av Midtre Namdal samkommune. Hjemmel for vedtaket er: