DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN. Møteplan for Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT 26. OKTOBER SKYTTERKONTORET MØTE INNKALT AV MØTETYPE Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte MØTELEDER Hans O. Kveli, President FRA NORGES SKYTTERSTYRE Hans O. Kveli, Jarle Tvinnereim, Sindre Undseth, Jon G. Hofstad, Henning Ivarrud, Janne Kornbrekke, Morten Bjerknæs og Kristin Lund (stabssjef for GIHV, Ketil Olsen, var til stede i deler av møte) FRA ADMINISTRASJONEN Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik Sak 58/2009 Møteplan for Norges Skytterstyre Norges Skytterstyre vedtar følgende møteplan for 2010: 1. Mandag 22.feb Oslo (vara. innkalles) 2. Mandag 22.mars Oslo 3. Søndag-mandag april Oslo 4. Onsdag 28.juli Sentral Hotell, Elverum 5. Mandag 20.sept Oslo 6. Mandag 25.okt Oslo 7. Fredag-søndag des Oslo Møtene i Oslo holdes normalt mandag på Skytterkontoret, men administrasjonen vurderer saksmengde og innkaller om nødvendig til møtestart søndag.

2 Sak 59/2009 Hedersbevisninger Hedersbevisning ble besluttet tildelt. Ført i B-protokoll. Henning Ivarrud får sammen med representant for administrasjonen i oppdrag å gjennomgå dagens retningslinjer for hedersbevisninger. Eventuelle forslag til endringer fremlegges på et senere styremøte. Sak 60/2009 NM i feltskyting 2010 Elverum skytterlag har i brev til Skytterkontoret fremmet forslag om å innføre kveldsfinaler, eventuelt finaleskyting fortløpende, for å unngå å benytte lørdag som siste dag på Landsskytterstevne De ser for seg at alle skyter 12-skudd finale samme dag som innledende skyting. Noen utvalgte skyter superfinale i forbindelse med Stang og felthurtigfinalen på fredag som i Drøfting: De drøftinger og evalueringer som har funnet sted etter LS 2009, gjør at administrasjonen tar utgangspunkt i at ordningen med kongelag på torsdag videreføres i I den konkrete saken fra Elverum skytterlag ser administrasjonen betenkeligheter med et system hvor finaleskytingen foregår samme dag som innledende skyting. Dette til tross for at Elverum har en egen bane på 300 meter som vil bli ledig å benytte som finaleskytingsarena (Dette har eksempelvis ikke Bodø i 2011 noen arena for). Administrasjonen mener i hovedsak fire argumenter teller i mot et slikt system: 1. Sportslig sett er det betenkelig at finaleskyting foregår på forskjellig tidspunkt gjennom hele den tiden innledende skyting foregår. Finaleskytingen er vesentlig vanskeligere enn innledende skyting, og forholdene kan endres mye i perioden fra fredag til onsdag i stevneuka. 2. Det å skyte seg til en finaleplass gir forventninger til å skyte finale senere i uka. Det at finaleresultatet blir utløst med en gang er ikke optimalt. Administrasjonen tror at det å bli igjen for å skyte finale noen dager senere etter innledende skyting gir skytterne en god oppladning til finaleskytingen. 3. Ordningen med en superfinale ble ikke godt mottatt da den ble prøvd i Steinkjer i Det var mange som ikke skjønte hvorfor det var nødvendig med ytterligere en 12-skuddfinale etter 42-skudden. For publikum er det ikke bra om lengden på Stangog felthurtigfinalen blir lengre enn i dag. 4. Å skyte fortløpende finaler eller kveldsfinaler gjør at det kreves ytterligere mannskapsressurser til å bemanne finalestandplassen. En betydelig merkostnad i forhold til dagens finaleavvikling. Administrasjonen mener at gjennomføringen med feltfinaler på lørdag i Evje ble ok, og at det var arrangementsmessige forhold utenfor finalegjennomføringen som gjorde at avslutningsdagen ikke ble optimal. Dette ble også drøftet da LS-utvalget hadde evalueringsmøte, og de var også enige om at lørdagen ikke ble den sportslige nedturen som

3 noen hadde fryktet på forhånd. LS-utvalget ønsker imidlertid at det skal flyttes finfeltfinaler over til lørdag for å gi mer rom i tidsplanen, og for at flere skal skyte finaleskyting lørdag for å skape mer stemning på arenaen avslutningsdagen. Speakerteamet og de som har nøkkelposisjoner under arrangementet har i tillegg gitt sterkt uttrykk for at dagene blir så lange og tøffe, at det er bedre å fordele på flere dager. NM felt 2010 gjennomføres på den avsluttende lørdagen under Landsskytterstevnet i Elverum. Endelig vedtak til hvordan gjennomføringen av finalene på LS 2010 skal foregå fattes etter at LS-utvalget har lagt fram sin rapport på desembermøte. Sak 61/2009 Søknad om godkjenning av Adlerauge Forslag om å tillate Adlerauge i DFS er opprinnelig fremmet gjennom Vestfold skyttersamlag høsten Norges Skytterstyre drøftet forslaget i styresak 75/2008, og fattet her flg. vedtak: Adlerauge med linse i fast forstørrelse 0,3 eller 0,5 tillates benyttet i klassene V55, V65 og V73 som en prøveordning i Til Norges Skytterstyres møte i oktober 2009 skal Geværutvalget gi en ny innstilling til om Adlerauge skal tillates brukt på permanent basis, og om dette skal utvides til å gjelde for flere brukergrupper. Militærlandslaget er det siste året oppfordret til å prøve ut Adlerauge for å gi en uttalelse om hjelpemidlet gir resultatforbedringer for skyttere med normalt syn. Det er kun Arild Røyseth som har testet linsen, og han har meldt tilbake at Adlerauge for hans del ikke ga fordeler. Mange veteranskyttere har gitt positive tilbakemeldinger på bruk av Adlerauge. Det er ikke mottatt negative kommentarer fra denne gruppen skyttere. Det synes derfor naturlig at prøveordningen for veteranskyttere gjøres om til en permanent tillatelse. Landslagsskytterne i 2009 er invitert til å kommentere forslaget om å åpne opp for fritt bruk av Adlerauge. Svarene viser at en del er betenkt over dette, men det er samtidig overraskende mange som ser positivt på å tillate Adlerauge for alle. Geværutvalgets drøfting: Geværutvalget er først og fremst oppatt av at skyttere med svekket eller dårlig syn skal kunne bruke tilgjengelige hjelpemidler for å utjevne forskjellene (ulempene) de har sammenliknet med skyttere med alminnelig godt syn. Dette må samtidig foregå innenfor sportslig forsvarlige rammer, der man er sikker på at hjelpemidlene ikke kan misbrukes til å skaffe seg ytterligere fordeler. Dette er utgangspunktet for utvalgets drøfting og innstilling. Geværutvalgets medlemmer er enige om at prøveordningen for veteranklassene gjøres om til en permanent regel fom 2010.

4 Når det gjelder de øvrige klasser ønsker uvalget å innhente informasjon fra sakkyndige for å kunne vurdere om bruk av Adlerauge kan misbrukes, eller ha en for god effekt for visse skyttere med behov for mye synskorreksjoner i briller/linser. Kan eksempelvis overlangsynthet eller ekstrem nærsynthet føre til en form for kikkerteffekt for en gruppe skyttere er et spørsmål som det er viktig å få avklart. Videre kan en også tenke seg at optikere vil begynne å spesialtilvirke briller som sammen med Adlerauge gir en synseffekt som er bedre enn det skyttere med alminnelig godt syn har uten bruk av briller. En tenkt situasjon der skyttere med alminnelig godt syn ser nytten av å bruke Adlerauge i kombinasjon med skytebriller er ikke ønskelig. Geværutvalget ønsker også å vurdere/prøve ut om Adlerauge gir særlige fordeler i fbm avstandsbedømmelse i feltskyting. I så fall er det en ikke ønskelig effekt. Det kan tenkes at et forstørret siktebilde gjør det enklere å benytte sammenlikningsmetoden og målemetoden til avstandsbedømming. Pr. i dag kan skyttere i klasse V55 benytte Adlerauge, og av den grunn kunne ha denne fordelen om det viser seg å være slik. Geværutvalget anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre flg. vedtak: Adlerauge tillates brukt i alle veteranklasser fom Det innhentes ekspertuttalelser fra flere hold slik at fakta rundt mulig misbruk og uønskede effekter ved bruk av linse i forsiktet blir belyst fra faghold. Videre gjøres det en vurdering rundt eventuelle fordeler i avstandsbedømming ved bruk av Adlerauge. Dette skal foreligge slik at Norges Skytterstyre kan behandle saken endelig høsten Administrasjonens drøfting: Administrasjonen støtter Geværutvalgets drøfting og innstilling. Det innhentes ekspertuttalelser fra flere hold slik at fakta rundt mulig misbruk og uønskede effekter ved bruk av Adlerauge blir belyst fra faghold. Videre gjøres det en vurdering rundt eventuelle fordeler i avstandsbedømming i feltskyting. Dette skal foreligge slik at Norges Skytterstyre kan behandle forslaget om å åpne opp for fri bruk av Adlerauge endelig høsten Veteranskyttere gis fom. neste år permanent tillatelse til å bruke Adlerauge. Skytterboka gis i den sammenheng flg. tillegg: Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55, V65 og V73.

5 Sak 62/2009 Notat vedrørende søknad og tildeling av LS Skyttertinget vedtok i sak 4/2009 at tildelingsvedtaket på Skyttertinget for LS-arrangører skulle gjøres enklere i formen. Viktige forutsetninger skulle i stedet beskrives i eget notat fra Norges Skytterstyre. Administrasjonen la fram forslag til innhold i et slikt notat. Norges Skytterstyre vedtar notat om forutsetninger og betingelser for arrangement av Landsskytterstevnet. Notatet kan presenteres potensielle søkere, og skal presenteres søkere etter mottatt søknad. Det skal vises til notatet i Skyttertingets vedtak ved tildeling av LS. Forutsetninger/betingelser for arrangement av Landsskytterstevnet LS tildeles av Skyttertinget fire år forut for arrangementet. I tillegg til den nødvendige kapasitet på arena med publikumsplass, installasjoner og øvrige forhold som framkommer i beskrivelsene i Håndbok for LS må arrangøren særlig iaktta følgende: 1. Støtte til arrangementet fra Forsvaret framkommer av avtalen mellom Forsvaret og DFS vedrørende Forsvarets støtte til Landsskytterstevnet for den aktuelle perioden. 2. Skytterkontoret, i samarbeid med arrangøren, er ansvarlig for resultatservicen under LS. Skytterkontoret registrerer også påmeldingen til LS. 3. DFS skaffer speakerteam og arenaproduksjon. Deler av kostnadene ( i vil være gjenstand for prisregulering) dekkes av arrangøren. 4. Arrangøren plikter å skaffe innkvartering og øvrige fasiliteter for følgende grupper slik: a. NRK b. Norges Skytterstyre m/gjester c. Skytterkontorets ansatte og andre grupper som støtter arrangementet d. Forsvarets tekniske støttepersonell (FLO) e. Evt også støttende mil.avd etter nærmere avtale DFS vil beskrive behovet for de ovennevnte grupper i det enkelte LS. Videre: f. Arrangøren skal ordne med sted for Skyttertinget i samarbeid med Skytterkontoret g. Det forventes at arrangøren motiverer egen kommune til å invitere til tradisjonell Tingmiddag etter at Skyttertinget er avsluttet h. Arrangøren plikter videre å tilby tingrepresentanter bestilling av innkvartering for perioden Skyttertinget til dagen etter skyttertingsmiddag i. Representanter for media skal tilbys bestilling av innkvartering for perioden

6 På arena må flg organiseres: Arrangøren må, kostnadsfritt for DFS, ordne med lokaliteter for Skytterkontorets salg og informasjon samt lokaliteter for Norges Skytterstyre for møter og ivaretakelse av gjester. 5. Innkvartering av deltakere. a. Arrangøren må arbeide for at det kan organiseres leie av privatboliger og andre innkvarteringsfasiliteter i området b. Informere om permanente campingplasser c. Avtale med kommune/fylke om bruk av skoleplasser for camping d. Organisere midlertidig skyttercamp om nødvendig. Herunder iaktta følgende: - Arrangør av LS skal sørge for tilstrekkelig kapasitet og kvalitet vedrørende camping og sanitære forhold, som tilfredsstiller nåtidens krav fra LS-deltakere med familier. - Etablering av midlertidig skyttercamp må foregå i samarbeid med kommunale instanser som brannvesen og helsemyndigheter. - Som standard regnes antall personer i camping som antall boenheter (vogner) x 3. - Minimumskapasiteter: på toalettforhold: pers pr toalett, dusjkapasitet: 75 pers pr dusj. Disse tall forutsetter daglig renhold, nødvendig tømming og etterfylling. Avstand til toalett og vann bør ikke overstige 200m. Det forutsettes at campingplass er bemannet/er under tilsyn , med mulighet for tilkalling av ansvarlige utenfor dette tidsrom. - Sentralt bekjentgjort og merket sted for informasjon og div oppslag så som: Ordensregler, politi, ambulanse, brannvakt, legevakt/lege m.m. Telefon og tlf.nr dersom det ikke er døgnbemanning, for tilkalling av assistanse. - Grunnforholdene på campingplassen må være av en slik beskaffenhet at grunnen har en god naturlig drenering. - Det er ønskelig med strøm til alle/flest mulig enheter minimum lademuligheter for batterier. - Det er ønskelig at arrangøren legger til rette for internettilgang på campingen - Det må være etablert et godt system for søppelhåndtering. - Bestillingsopplegget for camping må være slik at det er enkelt for lag/samlag å sikre at de kan bo samlet. Godkjenning av campingavgift foretas av Norges Skytterstyre etter søknad fra arr. Pris på skytebok fastsettes også av Norges Skyttestyre etter søknad fra arr. Det kan ikke påregnes økning av disse kostnader, i forhold til foregående år, utover normal prisstigning. Rapport og regnskap forelegges Skytterstyret innen et halvt år etter at stevnet er avviklet.

7 Sak 63/2009 DFS eventuelle deltakelse i NIF sitt 150 års jubileum I 2011 skal Norges Idrettsforbund feire 150-års jubileum. Det er i mars år siden Centralforeningen for udbredelse av vaabenbrug og legemsøvelser ble stiftet. Dette var forløperen både til DFS og det vi kjenner som Norges Idrettsforbund i dag. (Da DFS ble opprettet i 1893, ble navnet endret til Centralforeningen for utbredelse av Idrett, først i 1946 ble dette Norges Idrettsforbund.). Fram til DFS sin stiftelse i 1893, besto skytterlagene utelukkende av skytterlag tilhørende Centralforeningen, med unntak av de som brøt ut som egne Folkevæbningssamlag fra 1881 og som senere dannet grunnlaget for opprettelsen av DFS. Fra 1861 var Centralforeningen i første rekke bestående av skytterlag, og ordet legemsøvelser var således perifert i forhold til vaabenbrug i foreningen. Norges Idrettsforbund begynte allerede sommeren 2007 planleggingen av jubileet. De har nå egne personer som arbeider med jubleumsforberedelsene og ledes av 2. Visepresident Børre Rognlien. Administrasjonen vet at det arbeides med en jubileumsbok og en større markering av jubileet i mars DFS vil ikke selv ta initiativ til deltakelse på NIF sitt 150 års jubileum, men avventer eventuell henvendelse fra NIF i forbindelse med jubileet. Sak 64/2009 Retningslinjer for frifondmidler Administrasjonen la fram foreløpige drøftinger angående konsekvenser ved at DFS søker overgang fra Frifond barn og unge til Frifond organisasjon fra og med Motivasjonen for en slik overgang er at DFS samlet sett sannsynligvis kan motta et betraktelig større beløp ved en overgang til Frifond organisasjon, enn hva ordningen med Frifond barn og unge bidrar med i dag. Norges Skytterstyre ga administrasjonen føringer for videre arbeid med tildelingskriterier av Frifond midler, og arbeider videre med et forslag i samarbeid med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Sak 65/2009 Budsjettforslag offentlige midler 2010 Norges Skytterstyre drøftet budsjett for offentlige midler 2010 basert på foreslått bevilgning fra Regjeringen.

8 Norges Skytterstyre tar fremlagte forslag til budsjett for offentlige midler for 2010 til etterretning. Resultatet av drøftingene i Norges Skytterstyre innarbeides i endelig budsjettforslag for offentlige midler for 2010 som blir lagt fram til Norges Skytterstyres møte i desember Sak 66/2009 Landsskytterstevnet 2012 I møte 7. September 2009 ba styret om at saken vedrørende LS 2012 ble satt på sakslisten. Bakgrunn var bekymring for framdrift i arbeidet da Reguleringsplan for utbygging ikke ble vedtatt i september som planlagt. Reguleringsplan for skytebanen på Skjerve ble utsatt og først vedtatt 15. Oktober. Anleggsarbeidet er nå startet opp og det ble orientert om utfordringer og videre planer i framdriften. Norges Skytterstyre tar til etterretning orientering om framdrift for planlegging av LS Vestlandets representant i Norges Skytterstyre vil sammen med administrasjonen følge opp framdriften i anleggsarbeidet på Skjerve. Ett av styremøtene i 2010 legges til Voss. Sak 67/2009 Justering av elektroniske skiver i forhold til faktisk banelengde Det finnes i dag en del baner som avviker avstandsmessig fra de eksakte skyteavstander som DFS opererer med på hhv 100, 200 og 300m. Normalt er dette mindre avvik som ligger innenfor 1 2 %, men det er også baner med langt større avvik enn som så. Fra skytterlag som eier baner med noe avvikende skyteavstander mottar administrasjonen fra tid til annen forespørsler om det er tillatt å kalibrere om skiven slik at skivestørrelsen justeres opp eller ned for å være tilpasset den eksakte skyteavstand. Regelverket vårt mangler pr i dag en konkret avklaring rundt dette. Administrasjonen har så lenge denne uklarhet har foreligget ikke tillatt slik kalibrering. Det er samtidig kjent at noen skytterlag har foretatt nettopp slike tilpassinger. Administrasjonens drøfting: Med de muligheter som nå ligger i de elektroniske skivesystemene er det klare muligheter for å gjøre skytebanene rundt om tilnærmet like vanskelige uavhengig av om de reelt sett er for lange, eller for korte. Gjennom dette blir også resultatene mer sammenliknbare fra bane til bane, og man slipper i så stor grad spekulasjoner fra skyttere som prioriterer de lette banene framfor de noe tyngre. Helt bort fra dette kommer man imidlertid ikke, for det vil være forskjeller i vanskelighetsgrad om man sammenlikner en 200m bane med en 300m. I tillegg vil variable lokale forhold knyttet til vind, sol, kulebanehøyde, mirage osv bidra til forskjeller baner i mellom.

9 Administrasjonen kan ikke finne noen klar motivering for å endre konfigurasjonen/ skaleringen på elektronikk i forhold til faktisk avstand. Banenes vanskelighetsgrad varierer mange steder, selv med lik avstand. Uansett vil den enkelte bane gi riktige sportslige forhold i en konkurranse. Regulering av Nationens landsskyting foretas separat og skaper ikke nevneverdige problemer. Hvor lenge denne skytingen vil leve videre er også etter hva vi registrerer noe usikker. Geværutvalget drøftet noen forhold rundt kalibrering av skiver uformelt i sitt siste møte. Utvalget utrykte bekymring for at lagene ikke klarer å kalibrere anlegget tilbake slik at alle skyter på samme skivestørrelsen, eksempelvis etter et utlån av monitorer til et naboskytterlag. De to største aktørene i det norske markedet opplyser at det er rimelig utenkelig at slike feil kan skje utilsiktet. Megalink AS er helt klare på at i deres systemer så er det i så fall snakk om bevisst juks/forglemmelse. Når det gjelder KME AS så er de litt vagere. Her defineres skyteavstanden av leverandøren i den soft ware som levers til anlegget. Ved å kjøre en oppdatering (slik man iht. brukermanualen skal gjøre etter et utlån), nullstilles alle skiver. KME gir samtidig ingen 100 % garanti for at feil ikke kan forekomme om man unnlater å oppgradere. Gjennom et reglement som ikke tillater kalibrering av skiven opp mot en reell skyteavstand unngår man at skytterlag spekulerer i avstanden, og trekker skivene eksempelvis helt inn til 150m. Nå er dette nødvendigvis ikke en ulempe verken økonomisk eller anleggsmessig om det viser seg at man finner et godt egnet skytebaneområde, men at det her viser seg å være begrensninger i avstanden. Samtidig så vil dette gi et langt mindre enhetlig skytebanekonsept i organisasjonen. Aksepterer man avvik må det her defineres hva som makimalt tillates, eksempelvis inntil 10 %. Sett opp mot Forsvarets behov og hva de benytter som stridssikteavstand, så er det definert til 200m. Dvs. at Forsvarets personell som skyter seg inn på våre 200m baner reiser derfra med et våpen innskutt iht. Forsvarets standard og krav. Administrasjonen anser det riktig å holde fast ved en mest mulig eksakt skyteavstand på 200/300m på organisasjonens baner. Dette ikke minst for å forebygge at lag bygger baner som er vesentlig kortere enn dagens. Kalibrering av skiver slik at de tilpasses den reelle skyteavstand bør derfor ikke tillates. Skytterboka gis flg. tilleggspunkt: Tilpassing av skivestørrelsen i forhold til skyteavstand Godkjente elektroniske skiver for baneskyting på 100, 200 og 300m i DFS skal ha standard dimensjoner som følger regelverket for manuelle skiver. Skivene skal nyttes uavhengig av om banen har eksakt skyteavstand eller ikke. Hans O. Kveli fremmet følgende forslag: Saken utsettes, og det innhentes ytterligere opplysninger om de ulike skivesystemenes muligheter for kalibrering. Saken utsettes, og det innhentes ytterligere opplysninger om de ulike skivesystemenes muligheter for kalibrering.

10 Sak 68/2009 Instruks for IT-kontakt Instruks for IT-kontakt(er) i samlagene Hovedoppgaver: - Innenfor arbeidsoppgavene til it-kontakten er målet å heve skytterlagenes kompetanse slik at de på kort sikt er selvhjulpne for å gjennomføre ett skytterstevne tilfredsstillende, samt drive skytterlaget etter dagens it-krav fra DFS. - På lengre sikt gå ned i dybden innenfor bestemte fagfelt, slik at alle stevner i DFS holder en meget høy standard som gir den ønskede markedsføringseffekt. - Være bindeledd mellom Skytterkontoret og skytterlagene. - Kontinuerlig oppfølging av skytterlagene i den daglige drift. Retningslinjer for IT-kontakt(er): 1. IT-kontakten velges av samlagets ombudsmøte og settes inn i en valgordning i likhet med de øvrige tillitsvalgte. Alternativt kan samlagsstyret be om ombudsmøtets fullmakt til selv å utnevne denne. Hvorvidt vedkommende velges blant en av samlagsstyrets medlemmer eller ikke avgjøres av det enkelte samlag. 2. Samarbeidsformen overfor styret herunder evt. møterett/møteplikt i styremøter må reguleres av det enkelte samlag. 3. IT-kontakten er på vegne av samlaget ansvarlig for kontakt til Skytterkontorets ITavdeling med hensyn til IT kursvirksomhet, og evt. personellstøtte til gjennomføring av samlinger/kurs herunder støtte til planlegging. Kurs koordineres med utdanningskontakten. 4. IT-kontakten må være oppdatert på DFS sine it-løsninger i organisasjonen: Med oppdatert menes å kjenne til grunnleggende funksjonalitet i løsningene som beskrevet under: - DFS administrasjonsprogram - Resultatprogram som benyttes i DFS - Gjennomføring av stevner med live visning på web/arena - Elektroniske skiver - Hjemmesideløsninger som selges av DFS - Epost-løsninger solgt av Skytterkontoret - DFS Tillitsnett IT-kontakt skal kunne yte 1. Linje support på løsningene som nevnt over, eller kunne vite hvor man får slik support og henvise henvendelser til riktig sted. Enkle kurs bør også kunne avholdes. 5. IT-kontakt skal ha en oversikt over ressurs personer på de ulike fagfeltene i eget samlag som kan kontaktes ved behov. 6. IT-kontakt skal ha en oversikt over hva som brukes av IT-verktøy i lagene, samt i hvor stor grad disse verktøyene blir benyttet. 7. Samlaget vurderer om IT-kontakten skal ha tilgang til brukernavn/passord for de til enhver tid gjeldende IT løsninger fra DFS (som for eksempel hjemmesider/epost/tillitsnett) i forbindelse med support av dette.

11 8. IT-kontakt skal være rådgiver for skytterlagene i forbindelse med samlagsstevnet/landsdelskretsstevnet med tanke på vedlikeholdsprotokoll og versjonskontroll av software for stevnestyring og resultatprogram. Meldingssaker 1. Tertialregnskap pr 31/ Henvendelse til skytterlagene vedr. Forsvarets bruk av lagenes baner 3. Momskompensasjon for Ny våpenforskrift/retningslinjer fra POD 5. Kostnadsfordeling på post 13 i budsjett for off. midler 6. Brev fra Rælingen skytterlag vedrørende Nordisk mesterskap