Rapport Nytte og kostnader ved klarere skille mellom nettog omsetningsvirksomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2008-119. Nytte og kostnader ved klarere skille mellom nettog omsetningsvirksomhet"

Transkript

1 Rapport Nytte og kostnader ved klarere skille mellom nettog omsetningsvirksomhet

2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5z ISSN: , ISBN GDH/ROS/KAK/kki, AJE, 16. desember 2008 Offentlig Nytte og kostnader ved klarere skille mellom nettog omsetningsvirksomhet Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat Econ Pöyry AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING Drøfting av problemstillingen Kostnader og nytte ved sterkere skille mellom leveranse av nettjenester og elektrisitet Informasjonskilder VIRKNING PÅ KOSTNADER VED STERKERE SKILLE MELLOM NETTVIRKSOMHET OG LEVERANSE AV KRAFT Fullstendig separering Delvis separering Separat kundeinformasjonssystem Innsynsbegrensing Separat faktura POTENSIELLE SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTER VIRKNINGER PÅ KONKURRANSEN Potensialet for effektivitetsgevinster Dødvektstap som følge av for høye priser Omsetning og etterspørselselastisitet i kraftmarkedet Priseffekter av økt konkurranse i kraftsektoren Potensiell gevinst DRØFTING AV ALTERNATIVE TILTAK Nøytral kommunikasjon fra nettselskap Én faktura Tydelig skille ved kommunikasjon fra nettselskap mot kunde Styrke NVEs rolle som regulator Ny målerteknologi kan bidra til økt nøytralitet Styrke informasjonsarbeidet overfor sluttbrukerne LITTERATUR VEDLEGG 1: BEREGNING AV DØDVEKTSTAP... 25

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé Det vil medføre store samfunnsøkonomiske kostnader å innføre et sterkere skille mellom nettselskapet og kraftleverandøren i vertikalt integrerte selskaper eller selskaper i samme konsern, gitt opplysninger fra et utvalg nettselskaper og leverandører. Full separasjon vil føre til merkostnader for samfunnet i størrelsesorden 300 til 500 millioner kroner per år. Gevinstene for samfunnet kan forventes å være beskjedne, maksimalt to millioner kroner per år. Det kan derfor være nyttig å vurdere andre tiltak som kan bidra til å øke nettselskapers nøytralitet, som for eksempel tiltak som begrenser nettselskapenes direkte kontakt med sluttkunde, tydeligere skille mellom nettselskap og kraftleverandør i den kommunikasjonen som skjer og styrke NVEs regulatorrolle. Bakgrunn og problemstilling Leveranse av nettjenester er en monopolregulert tjeneste, mens leveranse av elektrisitet skjer i et konkurranseutsatt marked. På grunn av nettselskapets regulerte monopolstilling innenfor sitt område, gjelder det særskilte krav til hvordan nettselskapets tjenester skal utføres. I forskriftsform er det blant annet nedfelt krav om nøytralitet fra nettselskap overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Det er 115 selskaper i Norge hvor nettselskapet og kraftleverandør enten er i et vertikalt integrert selskap, eller i samme konsern. NVE ser en økende tendens til at kraftleverandør og nettselskap i samme konsern fremstår som en enhet, noe som kan gå ut over de krav som stilles til nettselskapenes nøytralitet overfor sluttkunder. På bakgrunn av denne utviklingen har NVE bedt Econ Pöyry om å se nærmere på følgende problemstilling: Kan krav til innsynsbegrensing i felles kundeinformasjon, separate kundedatabaser eller separate kundeservicefunksjoner for kraftleverandør i nettselskapets kundedata og informasjon bidra til en mer nøytral tjenesteutførelse og derigjennom til et mer effektivt sluttbrukermarked for kraft, og vil eventuelle effektivitetsgevinster oppveie kostnadene ved tiltakene? Er det eventuelt andre tiltak som kan iverksettes for å bedre etterlevelsen av nøytralitetsbestemmelsen? Informasjonen som rapporten bygger på, er hentet fra flere kilder. Analysen av kostnader ved økt separasjon er i hovedsak basert på informasjon hentet inn via en caseundersøkelse blant utvalgte selskaper i kraftmarkedet, både integrerte selskaper eller selskaper i konsern, nettselskap, kraftleverandører og systemleverandører. Nyttevirkningene er estimert på bakgrunn av regnskapsdata fra Europower, anslag for etterspørselselastisitet fra Econ Pöyry og Statistisk sentralbyrå samt data for sluttbrukermarkedet fra NVE. Konklusjoner og anbefalinger Før det gjennomføres tiltak for å øke skillet mellom nettselskap og kraftleverandører er det viktig å ha et klart bilde av målsettingen med tiltaket og vurdere de forventede kostnadene og nytten ved tiltakene. 1

5 Det er potensielt to ulike virkninger som kan oppstå i kraftmarkedet som følge av at noen selskaper er sterkere integrert med annen virksomhet enn andre: kostnadsfordeler i integrerte selskaper ved samdriftsfordeler, og integrerte selskapers nøytralitet i sin leveranse av nettjenester. Utnyttelse av samdriftsfordeler er ønskelig samfunnsøkonomisk sett, mens manglende nøytralitet er et hinder for effektiv konkurranse. I første rekke er regulators rolle å håndheve nøytralitetsbestemmelsen i forskrift (FOR nr 301 Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester). Høye samfunnsøkonomiske kostnader ved sterkere separasjon Vi baserer oss på en partiell samfunnsøkonomisk kostnadsanalyse ved innføring av et sterkere skille mellom nettselskaper og kraftleverandører ved å beregne en sannsynlig kostnadsøkning for integrerte selskap og selskap i konsern dersom nettselskap og leverandører blir sterkere separert. En full separasjon vil sannsynligvis medføre kostnadsøkninger for drift på minimum millioner kroner per år, gitt kostnadsanslagene fra selskapene i caseundersøkelsen. Etableringskostnader (investeringskostnader til IT-system) beløper seg til mellom én og ti millioner kroner, omregnet til en årlig kostnad. I tillegg kommer kostnader til systemmessige forbedringer og en normalinnsats fra energiselskapet ved konverteringen, kostnader som ikke ligger inne i våre beregninger. Vi har heller ikke vurdert en eventuell endring i kostnadene for NVE ved håndheving av regelverket. Det er mulig å foreta en delvis separering av nettselskap og kraftleverandører i integrerte selskap eller selskap i konsern. Basert på våre kostnadsanslag og informasjon fra selskapene om fordeling av driftskostnadene på ulike aktiviteter, kan for eksempel innføring av separat kundeinformasjonssystem medføre om lag 40 prosent av kostnadene til full separering, det vil si en årlig merkostnad på mellom 120 til 200 millioner kroner. Innsynsbegrensing er et annet tiltak, som ved systemtekniske endringer ikke er så kostnadskrevende. Basert på beregninger av kostnader fra en systemleverandør, utgjør den tekniske investeringen en årlig kostnad på mellom to og tre millioner kroner. Det er imidlertid grunn til å tro at en teknisk innsynsbegrensing ved passordbaserte rettigheter for ulike brukere ikke vil ha noen effekt uten at det samtidig gjøres organisatoriske endringer. Dersom også organisatoriske endringer gjennomføres, økes kostnadene betydelig. Forventet lave samfunnsøkonomiske gevinster ved sterkere separasjon Mulige samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster ved et sterkere skille kan oppstå dersom sluttbrukerne, som følge av tiltakene, får levert mer elektrisitet til en lavere pris per kwh. Hypotesen er at økt separering medfører økt konkurranse, som igjen medfører lavere priser. Bakgrunnen for hypotesen ligger i at integrerte selskaper og selskap i konsern har mulighet til å utnytte informasjon på en konkurransevridende måte overfor leverandører som ikke har nettvirksomhet, noe som på sikt kan bidra til begrenset konkurranse og gi mindre press på prisene. Basert på våre antakelser om mulige prisendringer, prisfølsomheten i kraftetterspørselen og strukturen i kraftmarkedet, kan en separasjon medføre en samfunnsøkonomisk gevinst på opp mot 2 millioner kroner per år. 2

6 Separasjon vil altså medføre en langt høyere kostnad for samfunnet enn hva vi kan forvente av gevinst. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og dagens situasjon på kostnadssiden og med dagens forutsetninger om konkurransesituasjonen i markedet, er det altså ikke fornuftig med pålegg om separering av tjenesteproduksjonen i nettselskap og kraftleverandører. Tiltak som kan øke nettselskapers nøytralitet Selv om separasjon i dagens situasjon ikke er et samfunnsøkonomisk fornuftig tiltak, finnes det alternative tiltak som går mer direkte på hovedutfordringen sett fra regulators ståsted nøytral levering av en monopolregulert nettjeneste. Slike tiltak kan være: Innføre krav om at kraftleverandørene skal ha primærkontakt med kunde og stå som avsender av fakturaen, slik at det er den konkurranseutsatte delen av virksomheten som har den direkte kundekontakten. Redusere annen direkte kommunikasjon mellom nettselskap og kunder, noe som for eksempel kan skje som en følge av den kommende innføringen av nye og avanserte måle- og styringssystemer. Tydeliggjøre skillet mellom nettselskap og kraftleverandør i gjenværende kommunikasjon mellom nettselskap og kunde, for eksempel ved separate telefonnumre. Styrke NVEs rolle som regulator ved økt vekt på forebyggende arbeid, økt kontrollvirksomhet og bedrede sanksjonsmuligheter. Bidra til et godt fungerende elektrisitetsmarked via informasjon rettet mot allmennheten. Alternative forslag må imidlertid åpenbart underlegges en nærmere samfunnsøkonomisk vurdering før de eventuelt implementeres. 3

7 1 Innledning Kraftmarkedet består av en rekke ulike aktører på forskjellige nivåer i verdikjeden. For å få elektrisitet må sluttbrukerne primært kjøpe inn to tjenester, overføring og elektrisitet. Leveranse av nettjenester er en monopolregulert tjeneste, mens leveranse av elektrisitet skjer i et konkurranseutsatt marked. På grunn av nettselskapets regulerte monopolstilling innenfor sitt område, gjelder det særskilte krav til hvordan nettselskapets tjenester skal utføres. I forskriftsform er det bl.a. nedfelt krav om nøytralitet fra nettselskap overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er kjent med at vertikalt integrerte selskaper kan ha felles kundelister og -informasjon samt kundebehandlere, og dersom sluttbrukeren er kunde både hos nettselskap og kraftleverandør i samme selskap eller konsern, er det tillatt å sende én felles faktura. Det er imidlertid krav om at det skal fremgå av fakturaen hvilket selskap som leverer nettjenesten og hvilket selskap som leverer kraft. NVE håndhever i dag nøytralitetskravet i forskriften ved å gripe inn i de tilfeller hvor det har blitt avdekket misbruk av nettselskapets kundeinformasjon. Denne praksis i håndhevingen av nøytralitetskravet i forskriften er imidlertid etter NVEs vurdering ikke tilstrekkelig til å gi vertikalt integrerte selskaper/selskap i konsern og uavhengige leverandører like konkurransevilkår. NVE ser dessuten en økende tendens til at kraftleverandør og nettselskap i samme konsern fremstår som en enhet, uten et klart skille mellom nett- og leverandørtjenester. På bakgrunn av denne utviklingen har NVE bedt Econ Pöyry om å se nærmere på følgende problemstilling: Kan krav til innsynsbegrensing i nettselskapets kundeinformasjon, separate kundedatabaser eller separate kundeservicefunksjoner for kraftleverandør i nettselskapets kundedata og informasjon bidra til en mer nøytral tjenesteutførelse og derigjennom til et mer effektivt sluttbrukermarked for kraft, og vil eventuelle effektivitetsgevinster oppveie kostnadene ved tiltakene? Er det eventuelt andre tiltak som kan iverksettes for å bedre etterlevelsen av nøytralitetsbestemmelsen? Målet med analysen er å danne grunnlag for konkrete anbefalinger til NVE om mulige tiltak for å bedre etterlevelsen av nøytralitetsbestemmelsen i forskrift (FOR nr 301 Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester) og derigjennom bedre effektiviteten i sluttmarkedet. 1.1 Drøfting av problemstillingen Leveranse av nettjenester og elektrisitet er to forskjellige produkter og leveres i det norske markedet i dag av aktører med ulik organisering. Vertikalt integrerte selskaper og selskap i konsern. Disse leverer både nettjenester og elektrisitet i samme selskap/konsern, gjerne kombinert med andre typer tjenester, som for eksempel bredbånd eller fjernvarme. Det er denne selskapsformen som er klart dominerende i det norske markedet i dag. 4

8 Kraftselskaper. Det finnes noen aktører i dagens kraftmarked som bare selger elektrisitet til sluttbrukere og ikke har egen nettvirksomhet. Kraftleverandører er i ulik grad uavhengige fra andre aktører i kraftmarkedet. Nettselskaper. Det finnes også noen nettselskap som leverer nettjenester til kundene i sitt område, men som ikke har leveranse av elektrisitet som et produkt (bortsett fra evt. kunder på leveringspliktavtaler). Slike aktører er det kun et fåtall av i Norge i dag. Det er to ulike virkninger på markedet som kan oppstå som følge av at noen selskaper er sterkere integrert med annen virksomhet enn andre. Den ene virkningen kommer fra at de vertikalt integrerte selskapene eller andre selskaper med enten eierskapsmessige eller på annet vis organisatoriske bindinger til andre selskaper, har mulighet til å hente ut samdriftsfordeler i tjenesteproduksjonen som ikke de frittstående kraftselskapene kan. Dette er i utgangspunktet samfunnsøkonomisk fordelaktig, ved at en gitt mengde tjenester leveres markedet på mest mulig effektiv måte. I samfunnsøkonomisk forstand kan en slik tilpasning være problematisk dersom fordelene som skapes begrenser konkurransen slik at det kan tas ut en høyere pris fra sluttbrukerne i kraftmarkedet. For å vurdere om det bør gjøres endringer i selskapenes mulighet for utnyttelse av samdriftsfordeler gjennomfører vi en samfunnsøkonomisk kost-nytte vurdering. Den andre virkningen kan oppstå ved at selskaper ikke bare henter ut samdriftsfordeler som er mulig innenfor dagens regelverk, men at de bryter de krav som stilles til en nøytral leveranse av nettjenester. En slik utførelse av leveranse av nettjenester er et brudd på forskriften. For å vurdere hvordan forskriftens bestemmelse om nøytralitet bedre kan etterleves av markedsaktørene, vil vi beskrive ulike mulige tiltak som kan iverksettes, men ikke vurdere tiltakenes kostnader eller treffsikkerhet. 1.2 Kostnader og nytte ved sterkere skille mellom leveranse av nettjenester og elektrisitet Kostnader og nytte knyttet til økt separasjon mellom nettselskap og kraftleverandører er tidligere analysert i blant annet NVE-rapport 06/2005 og ECON-rapport 113/2004. Begge rapportene konkluderte den gang med at nytten ved å skille kundeinformasjonssystemer og kundesentre var for lav til å oppveie de kostnader som ville påløpe. ECONrapporten anbefalte heller ikke å innføre forbud mot fellesfakturering, mens NVErapporten vurderte nettonytten av separat fakturering av nettleie og kraftkjøp som positiv. I denne rapporten vil vi se på deler av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved innføring av et sterkere skille mellom leveranse av nettjenester og leveranse av elektrisitet og se dem opp mot de mulige samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinstene ved et sterkere skille. Det kan tenkes flere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til økt separasjon. De viktigste er imidlertid økte driftskostnader hos de integrerte kraftselskapene. 1 Det er 1 Se ECON-rapport 113/

9 disse samfunnsøkonomiske kostnadene som vil bli belyst i denne rapporten. I hovedsak ser vi på ulike grader av skille: Fullstendig skille av kundehåndtering (både kundesentre, kundebehandlere og selve kundedatabasen) Et delvis skille ved separate databaser for nettselskap og kraftleverandører (men fremdeles mulighet for felles kundeservice) eller krav om begrensing i innsyn i nettselskapets kundeinformasjonssystemer. Vi kommer nærmere tilbake til forventede kostnadsendringer i kapittel 2. Den potensielle samfunnsøkonomiske gevinsten som følger av et sterkere skille mellom leveranse av nettjenester og leveranse av elektrisitet er en reduksjon i det samfunnsøkonomiske tapet (dødvektstapet). En reduksjon i det samfunnsøkonomiske tapet får vi dersom prisene blir lavere og etterspørselen etter strøm høyere i en situasjon med sterkere skille mellom leveranse av nettjenester og strøm. Basert på forholdet mellom forventet økning i de samfunnsøkonomiske kostnader og forventet økning i samfunnsøkonomisk nytte (redusert dødvektstap) ved et sterkere skille, vil vi gi konkrete anbefalinger til om tiltak bør iverksettes, og i tilfelle hvilke tiltak som kan iverksettes. Skjematisk kan de ulike kostnads- og nytteelementene illustreres som vist i Figur 1.1. Figur 1.1 Illustrasjon av elementer i den partielle nytte-kostnadsanalysen Samfunnsøkonomiske kostnader Kostnader for andre aktører i kraftmarkedet (regulator og sluttbrukere) Engangskostnader Økte driftskostnader for integrerte selskap Reduksjon i dødvektstap 1.3 Informasjonskilder Vi har benyttet oss av ulike informasjonskilder for å kunne svare på problemstillingen. For det første baserer vi oss på materialet fra tidligere prosjekter Econ Pöyry har gjennomført for NVE, spesielt materiale fra ECON-rapport (2004). For kartlegging av kostnadskomponenter i tjenesteproduksjonen, innspill til dagens etterlevelse av forskriftens nøytralitetsbestemmelse og tiltak selskapene selv ser på som mulige for bidra til en ytterligere forbedring av praktisering av nøytralitetsbestemmelsen, har vi innhentet informasjon fra noen selskaper i kraftmarkedet. Vi har 6

10 lagt vekt på å få med informasjon og synspunkter fra aktører med ulik type organisering og størrelse. 12 selskaper ble kontaktet og vi mottok svar fra 8. Tabell 1.1 Illustrasjon på utvelgelseskriterier for selskaper Stort: > anlegg Mellomstort anlegg Mindre: < anlegg Integrert selskap Nettselskaper uten ordinær kraftleveranse Uavhengige kraftleverandører Vi har også innhentet informasjon fra to av de store systemleverandørene av kundeinformasjonssystemer til kraftmarkedsaktørene. For å illustrere potensialet for samfunnsøkonomiske gevinster ved økt konkurranse har vi tatt utgangspunkt i data fra Europower og sett på differansen i marginer mellom rene videreselgere av kraft og kraftleverandører som også er netteiere. Dette kan gi en indikasjon på potensialet for prisreduksjoner ved økt konkurranse. Videre har vi lagt til grunn ulike anslag på etterspørselselastisiteten med utgangspunkt i Econ-rapport (2007b) og SSB (2008). Oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk kraft i sluttbrukermarkedet for kraft er hentet fra NVEs nettsider. 7

11 2 Virkning på kostnader ved sterkere skille mellom nettvirksomhet og leveranse av kraft Ved et sterkere skille mellom levering av nettjenester og leveranse av kraft vil de samfunnsøkonomiske kostnadene øke. I ECON-rapport deles de samfunnsøkonomiske kostnadene for ulike aktører i kraftmarkedet opp i: Etableringskostnader vil være engangskostnader ved splittelse av fellesaktiviteter i tidligere integrerte selskap. Kostnader til drift- og vedlikehold av parallelle aktiviteter for tidligere integrerte selskap. Reguleringskostnader hos NVE ved håndhevelse av et sterkere skille. I denne rapporten konsentrerer vi oss om endringen i driftskostnader ved et sterkere skille mellom nett- og kraftleveranse. Ved at vi ikke i denne omgang har kartlagt alle de samfunnsøkonomiske kostnadene, må de kostnadsestimater som vi her kommer frem til, antas å danne et gulv for mulig kostnadsøkning. Et sterkere skille fører til at de integrerte selskapenes samdriftsfordeler reduseres. NVE har bedt Econ Pöyry om å vurdere følgende ulike grader av sterkere skille: 1. Fullstendig skille av både kundeinformasjonssystem og kundeservicefunksjoner for kraftleverandør og nettselskap 2. Delvis skille: a) Krav til separat kundeinformasjonssystem for kraftleverandør og nettselskap b) Krav til innsynsbegrensinger for kraftleverandører med hensyn til nettselskapers kundedata 2.1 Fullstendig separering Økte drifts- og vedlikeholdskostnader for de integrerte selskapene er i første rekke knyttet til drift av selve kundedatabasen (lisensavgift og årsverkkostnader), kostnader til overføring av data som grunnlag for fakturering, faktureringskostnader (porto etc.), drift av kundesenter og sentralbord (lokaler, utstyr og årsverkkostnader). Vi baserer kostnadsestimatene i hovedsak på caseundersøkelsen beskrevet i avsnitt 1.3. Dette er en caseundersøkelse, slik at en generalisering av resultatene til å gjelde alle selskap må gjøres med forsiktighet. Selskapene som vi har mottatt kvantitativ informasjon fra, dekker mellom 30 og 40 prosent av sluttbrukermarkedet i Norge. Driftskostnader i selskapene varierer betydelig fra selskap til selskap. Driftskostnader per kunde varierer fra selskaper som har lave kostnader på ca. 150 kroner per kunde og opp til over 400 kroner per kunde for selskapet som oppgir de høyeste kostnadene, se Figur 2.1. Vi baserer oss på en caseundersøkelse, så vi skal være forsiktig med å trekke klare konklusjoner, men det er en klar tendens i undersøkelsen at nettselskaper gjennomgående har høyere kostnader per kunde enn uavhengige kraftleverandører. 8

12 Figur 2.1 Driftskostnader pr kunde varierer mellom ulike selskaper NOK/kunde Det er om lag 2,6 millioner målepunkt i Norge, hvorav om lag er målepunkt med et forventet forbruk på mer enn kwh pr. år. Det vil si at det er om lag 2,5 millioner målepunkt innen husholdning, offentlig og privat tjenesteproduksjon samt mindre næringsvirksomhet. Vi anslår at kundemassen til de integrerte selskaper og selskap i konsern er om lag 2 millioner av disse målepunktene (dette er et grovt estimat). Dersom de integrerte selskapene og selskapene i konsern må foreta en full separering av både IT-systemer og kundehåndteringsfunksjoner, fører det til økte kostnader for disse selskapene. Vi antar at nettvirksomheten i de integrerte selskapene og i selskapene i konsern opprettholder eksisterende kundeinformasjonssystem og kundeservice, men at kraftleverandører i samme selskap må investere i nytt IT- og kundehåndteringssystem. For de integrerte selskapene eller selskapene i konsern tilsier en full separering en duplisering av driftskostnader. Dersom vi antar at en slik full duplisering vil føre til en kostnadsøkning pr. kunde nær er veid gjennomsnitt for dagens kostnader for selskaper i vår undersøkelse, tilsier det en kostnad på om lag 250 kroner per kunde. Denne kostnaden pr. kunde tilsier en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader for de integrerte selskapene med ca. 500 millioner per år. Dersom vi antar at kraftleverandørene innenfor integrerte selskaper og selskaper i konsern skal designe et helt nytt system for IT-systemer og kundehåndteringsfunksjoner, kan det være rimelig å anta at driftskostnaden kan bli mer lik kostnaden til selskapet i undersøkelsen vår med den laveste kostnaden for kundeinformasjonssystem og kundeservice. En full separasjon med kostnadsøkning på 150 kroner per kunde for de integrerte selskapene og selskapene i konsern tilsier en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader på ca. 300 millioner kroner per år. De samfunnsøkonomiske driftskostnadene ved fullt skille av tjenesteproduksjonen i nettselskap og kraftleverandører vil altså sannsynligvis minimum beløpe seg til millioner kroner per år, gitt kostnadsanslagene fra selskapene i caseundersøkelsen. 9

13 Samfunnsøkonomiske kostnader som kommer i tillegg er engangskostnadene ved oppsplittingen. Ut fra opplysninger fra en systemleverandør vil kostnaden for selve konverteringen (etablering av 2 separate databaser) ligge i størrelsesorden fra kroner til kroner. Antar vi at vi har om lag 90 vertikalt integrerte selskap i Norge samt 25 selskap i konsern, det vil si 115 selskap, blir den systemtekniske engangsinvesteringen på mellom 6 og 70 millioner kroner. Basert på en levetidsforutsetning på 10 år og en realrente før skatt på 8 prosent, utgjør denne tekniske investeringen en årlig kostnad på mellom én og ti millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til systemmessige forbedringer og en normalinnsats fra energiselskapet ved konverteringen. Det kan også komme endringer i kostnadene for NVE ved håndheving av regelverket, men en slik kostnadsendring er ikke nærmere vurdert. En illustrasjon av de samfunnsøkonomiske kostnadene vises i Figur 2.2. Denne figuren illustrerer de samfunnsøkonomiske kostnadene for integrerte selskaper og selskaper i konsern ved en full separasjon av nettselskap og kraftleverandør. Figur 2.2 Illustrasjon på samfunnsøkonomiske kostnader ved full separering av tjenesteproduksjonen i nettselskaper og kraftleverandører 0 Samfunnsøkonomiske kostnader (mill. korner) Kostnadsanslagene ovenfor forutsetter at nettselskapene i de integrerte selskapene og selskapene i konsern opprettholder eksisterende kostnadsstruktur 2 for sin tjenesteproduksjon, og at kraftleverandørene i samme selskap må foreta en investering og drifte ny kundedatabase og kundefunksjoner. 2.2 Delvis separering Seks av selskapene har oppgitt driftskostnader fordelt på ulike elementer, selve driften av kundedatabasen, kostnader forbundet med overføring av målerverdidata som grunnlag for fakturering, faktureringskostnader, kostnader til drift av kundesenter og sentralbordstjenester og andre driftskostnader (som for eksempel kostnader til betalings- 2 Det er ikke vurdert om nettselskapet i de integrerte selskapene eller selskapene i konsern vil få endret sine kostnader i positiv eller negativ retning ved en separasjon. 10

14 oppfølging, leverandørbytter eller avregning av kraftleverandører). Fordelingen av kostnader kan sees i Figur 2.3. Andelene er vektet i forhold til antall kunder i selskapene som har svart. Figur 2.3 Vektet fordeling av driftskostnader på ulike kostnadselementer Andre driftskostnader; 5 % Drift av kundesenter/ sentralbord; 35 % Drift av kundedatabase ; 40 % Fakturering (porto etc.); 15 % Overføring av målerverdidata som grunnlag for fakturering; 5 % Separat kundeinformasjonssystem Dersom det ikke skal innføres et fullstendig skille mellom nettselskap og kraftleverandører, er et alternativ å innføre krav til separate databaser, men ikke separate kundesentre. Økning i driftskostnader som kan følge et krav om separate kundeinformasjonssystemer er i første rekke knyttet til kostnader til drift av kundedatabase, som utgjør om lag 40 prosent av driftskostnadene (vektet andel). Med totale separeringskostnader i intervallet 300 til 500 millioner kroner per år, fra kapittel 2.1, vil en slik delvis separering medføre om lag 40 prosent av kostnadene for full separering, det vil si en årlig merkostnad på mellom 120 til 200 millioner kroner Innsynsbegrensing Innsynsbegrensing i nettselskapenes kundeinformasjonssystemer er et teknisk mulig tiltak, som ut fra en systemleverandørs beregninger kan estimeres til gjennomsnittlige engangsinvesteringer for selskaper på ca kroner for selskaper med mindre enn kunder og gjennomsnittlige engangsinvesteringer på ca kroner for selskaper med mer enn kunder. Investeringskostnaden dekker ikke tilpasning av tredjepartssystemer og grensesnitt. Antar vi som i kapittel 2.1 at vi har om lag 115 vertikalt integrerte selskaper og selskaper i konsern med kraftleverandører, blir den tekniske engangsinvesteringen på om lag 17 millioner kroner. Basert på en levetidsforutsetning på 10 år og en realrente før skatt på 8 prosent, utgjør denne tekniske investeringen en årlig kostnad på mellom to og tre millioner kroner. 11

15 Spørsmålet er imidlertid om kun en teknisk innsynsbegrensing ved passordbaserte rettigheter som vil være ulike basert på ulike brukeres rett til innsyn i data vil ha noen effekt uten at det samtidig gjøres organisatoriske endringer. Organisatoriske endringer kan være at det må ansettes flere for å håndtere kundedatabasen, slik at ikke en og samme person håndterer data for nettselskapet og kraftleverandøren. For effektiv innsynsbegrensing vil deler av merkostnadene fra avsnitt (120 til 200 millioner kroner per år) måtte påregnes Separat faktura Dersom det innføres et krav om separat faktura fra nettselskap og kraftleverandør, vil kostnadsøkningen i første rekke være knyttet til økte faktureringskostnader. Vi antar implisitt her at kostnader til overføring av målerverdidata som grunnlag for fakturering ikke vil øke. Dersom vi kun ser på økte faktureringskostnader ved separate fakturaer dreier det seg om en økning i samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 45 og 75 millioner kroner per år. Dette resultatet er i tråd med de kostnadsøkningene selskapene selv anslo som merkostnader ved separat faktura i Econ-rapport

16 3 Potensielle samfunnsøkonomiske gevinster virkninger på konkurransen Samfunnsøkonomiske gevinster av økt separering mellom nettvirksomhet og kraftleveranser får vi dersom sluttbrukerne som følge av tiltakene får levert mer elektrisitet til en lavere pris per kwh. Hypotesen er at økt separering medfører økt konkurranse, som igjen medfører lavere priser. Som nevnt medfører økt separasjon at man hindrer utnyttelse av samdriftsfordeler. Dette gir økte kostnader for selskapene og kan dermed, isolert sett, gi høyere priser til sluttbrukerne. På den annen side kan mulighetene til å utnytte denne informasjonen være konkurransevridende overfor leverandører som ikke har nettvirksomhet, noe som på sikt kan bidra til begrenset konkurranse og mindre press på prisene. Det er effekten av en slik eventuell konkurransebegrensning vi skal se på i dette kapitlet. På grunn av homogene produkter, gjennomsiktighet og lave byttekostnader er det grunn til å tro at priskonkurransen i sluttbrukermarkedet for kraft fungerer bedre enn i de fleste andre markeder. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at markedet fungerer effektivt. Dersom noen aktører har mulighet til å sette priser uavhengig av de faktiske kostnadene, kan effektive konkurrenter drives ut av markedet eller la være å etablere seg, til fordel for mindre effektive aktører. På lengre sikt kan dette lede til høyere priser i kraftmarkedet enn de ellers ville vært. Det samfunnsøkonomiske effektivitetstapet som følger av for høye priser avhenger for det første av hvor mye høyere prisene er, for det andre av i hvor stor grad etterspørselen påvirkes av prisendringer (etterspørselselastisiteten) og for det tredje av hvor stor omsetning det er i markedet. I neste avsnitt skal vi med utgangspunkt i data fra Europower se på differansen i marginer mellom rene videreselgere av kraft og kraftleverandører som også er netteiere. Dette kan gi en indikasjon på potensialet for prisreduksjoner ved økt konkurranse. Videre skal vi legge til grunn ulike anslag på etterspørselselastisiteten med utgangspunkt i tidligere studier. Oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk kraft i sluttbrukermarkedet for kraft er hentet fra NVEs nettsider. 3.1 Potensialet for effektivitetsgevinster Dødvektstap som følge av for høye priser I Figur 3.1 har vi illustrert det samfunnsøkonomiske tapet som normalt følger av at prisene er høyere i et marked enn det de ville vært i en situasjon med virksom konkurranse. 13

17 Figur 3.1 Samfunnsøkonomisk tap/dødvektstap som normalt følger av en for høy pris i et marked pris Pris i dag Tilbud Optimal pris X X* Etterspørsel Antall produkter/ tjenester I et marked er normalt etterspørselen elastisk. En prisøkning medfører da at det etterspørres mindre i markedet. Den reduserte produksjonen innebærer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap, illustrert ved den fargede trekanten i figuren. Årsaken til effektivitetstapet er at en del etterspørrere ikke lenger får kjøpt produktet/tjenesten selv om de har en betalingsvillighet som ligger høyere enn produsentenes kostnader ved å produsere produktet. De etterspørrerne som ikke lenger kjøper produktet, er bare villige til å betale en pris som ligger mellom optimal pris og pris i dag i figuren, men dette er altså lavere enn prisen etter prisøkningen. Dødvektstapet kan da beregnes med utgangspunkt i følgende modell, der: t = Prisøkning P = Pris før prisøkning K = Omsatt kvantum før prisøkning e = Helningen på etterspørselskurven u = Helning på tilbudskurven 14

18 Figur 3.2 Modell for beregning av dødvektstapet y P(1+t) y = ux + v H P y = ex + f K x En beskrivelse av metodikken for å beregne dødvektstapet finnes i vedlegg 1. L Nedenfor skal vi beregne dødvektstapet med utgangspunkt i denne modellen. For å gjøre det må vi først finne frem til omsetningstall og etterspørselselastisitet i kraftmarkedet, i tillegg til at vi må anslå hvor store priseffekter det er sannsynlig at ineffektiv konkurranse kan ha Omsetning og etterspørselselastisitet i kraftmarkedet Forbruket av elektrisk energi siste år (september 2007 til september 2008) var rundt gwh i alminnelig forsyning. 3 Prisene varierer betydelig gjennom året, men hvis vi legger til grunn at kraftselskapene i gjennomsnitt mottar 40 øre/kwh for denne kraften, er omsetningen knyttet til alminnelig forsyning 34 mrd kroner per år. Elektrisitet er å betrakte som et nødvendighetsgode, og etterspørselselastisiteten er derfor lavere enn for mange andre varer og tjenester. Dersom etterspørselen hadde vært helt uelastisk (elastisitet = 0), ville ikke prisendringer medført noen endringer i det samfunnsøkonomiske overskuddet. En prisøkning ville da ikke medført noe samfunnsøkonomisk tap, men bare en inntektsoverføring fra forbrukerne til produsentene. Etterspørselen i kraftmarkedet er imidlertid ikke helt uelastisk. Econ Pöyry gjennomførte i 2007 en analyse av utviklingen i sluttbrukerpriser og kraftforbruk og beregnet etterspørselselastisiteten i ulike deler av kraftmarkedet. 4 SSBs rapport (2008) How do Spot prices affect aggregate electricity demand, inneholder også estimerte priselastisiteter i kraftmarkedet. 5 Der kommer man både på kort og lang sikt til noe lavere priselastisiteter enn elastisitetene for husholdningssektoren og servicesektoren i tabellen ovenfor. SSB har imidlertid sett på all etterspørsel Kilde: NVE, Se Econ-rapport R Energiloven og energieffektivisering. Torstein Bye and Petter Vegard Hansen, How do Spot prices affect aggregate electricity demand?, Discussion Papers No. 527, January 2008 Statistics Norway, Research Department. 15

19 under ett, og ikke skilt mellom de ulike segmentene av markedet. Med bakgrunn i dette kan elastisiteten for husholdningssektoren på -0,26 ses på som en øvre grense for etterspørselselastisiteten i kraftmarkedet. Elastisitetene brukt i denne analysen er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 Etterspørselselastisiteter i ulike deler av sluttbrukermarkedet for kraft Segment av markedet Elastisitet Husholdningssektoren -0,26 Servicesektoren -0,11 Industri utenom kraftintensiv industri -0,01 Kilde: ECON (2007b) Husholdningssektoren, servicesektoren og industri utenom kraftintensiv industri hører alle til under alminnelig forsyning. Vi ser at etterspørselselastisiteten i disse sektorene varierer mellom -0,01 og -0,26. Etterspørselselastisitetene i de ulike delene av markedet er beregnet med utgangspunkt i totalprisen sluttbrukeren betaler, inkludert nettleie. Hvis vi legger til grunn at nettleien er den samme som prisen på strøm (40 øre per kwh), er sluttbrukerprisen 80 øre per kwh. Hvis nettleien holdes konstant, innebærer for eksempel en 10 prosents nedgang i strømprisen, bare en 5 prosents nedgang i totalprisen. En elastisitet på for eksempel -1 tilsier derfor at etterspørselen ved en 10 prosents prisnedgang ikke øker med 10 prosent, men med 5 prosent. Vi vil i beregningene nedenfor ta hensyn til dette. Siden kraftintensiv industri fremforhandler egne avtaler med kraftselskapene, er det grunn til å tro at de foreslåtte tiltakene vil ha liten innvirkning i denne delen av markedet. Vi har derfor i beregningene ikke tatt med den delen av etterspørselen som kraftintensiv industri står for. Etterspørselselastisiteten er avhengig av tidshorisonten. Priselastisitetene som er presentert i Tabell 3.1 er ikke langtidselastisiteter, i den forstand at de tar hensyn til at aktørene kan foreta investeringer for å tilpasse seg endrede priser. På den annen side er de lange nok til å få med seg tidsforsinkelsen ved at aktørene gjerne bruker litt tid på å tilpasse seg et endret prisnivå Priseffekter av økt konkurranse i kraftsektoren Det er vanskelig å anslå hvor store priseffekter de foreslåtte tiltakene vil ha. Hvis effekten av tiltakene bare er at man fjerner mulighetene for å hente ut samdriftsfordeler for kraftselskapene, kan det være at tiltakene kun reduserer de aktuelle selskapenes marginer og ikke gir noen priseffekt. Hvis derimot effekten av tiltakene er at konkurransen styrkes på lengre sikt og at prisene til sluttbrukerne som følge av dette går ned, kan differansen mellom marginene til vertikalt integrerte kraftselskap og marginene til uavhengige kraftselskaper indikere noen om det finnes noe potensial for prisreduksjoner ved økt konkurranse. I figuren nedenfor har vi illustrert marginene til de landsdekkende kraftselskapene. Kraftselskaper som er helt uavhengig av nettselskaper er merket med rødt, mens de øvrige er selskaper hvor det eiermessig eller på andre måter er en tilknytning mellom nett- og leverandørvirksomhet. Marginene er beregnet ved å dividere driftsresultatet (inntekter minus kostnader) på inntektene i kraftselskapene. 16

20 Figur 3.3 Marginene til landsdekkende kraftselskaper i 2006 (Driftsresultat i prosent av inntekt). Selskaper merket rødt er uavhengige kraftselskaper Rauma Energi Kraft AS Istad Kraft AS Ustekveikja Energi AS Trondheim Energi Kraftsalg AS Hafslund Strøm AS Stange Energi Salg AS Ishavskraft AS Røyken Kraft AS NorgesEnergi AS Troms Kraft Marked AS Midt Kraft Buskerud AS JotunKraft AS Kraftinor AS Askøy Energi Kraftsalg AS Barents Energi AS LOS AS Fredrikstad Energisalg AS Eidsiva Marked AS Ringeriks-Kraft Strøm AS Tafjord Kraftsalg AS Fjordkraft AS Lyse AS Total Energi ASA Nordvest Kraft AS Energi 1 Kraftsalg Follo AS Elkraft AS SKS KraftSalg AS Midtnorge Kraft AS Fortum Markets AS VITEL AS Hurum Kraft AS Hallingkraft AS Tussa-24 AS SFE Kraft AS Telinet Energi AS Kilde: Europower Vi ser av oversikten at store selskaper som Hafslund Strøm og NorgesEnergi har marginer på henholdsvis 5,3 prosent og 4,2 prosent, mens Vitel og Total som er de største av de uavhengige har henholdsvis 0,3 prosent og 1,4 prosent margin. Alt i alt viser oversikten at de vertikalt integrerte selskapene har betydelig bedre lønnsomhet enn de uavhengige. Ulikhetene i marginer trenger ikke å skyldes konkurransevridninger. Noen selskaper kan for eksempel ha tilgang på billig konsesjonskraft som selges på vegne av (kommunale) eiere. I konsernforhold kan fordelingen av kostnader mellom datterselskaper variere betraktelig. Noen selskaper kan også selge andre tjenester enn kraft. Nedenfor har vi sortert de samme selskapene etter omsetning. 17

21 Figur 3.4 Omsetningen til landsdekkende kraftselskaper i 2006 (millioner kroner). Selskaper merket rødt er uavhengige kraftselskaper Fjordkraft AS Hafslund Strøm AS Troms Kraft Marked AS LOS AS NorgesEnergi AS Lyse AS Eidsiva Marked AS Fortum Markets AS Trondheim Energi Kraftsalg AS SKS KraftSalg AS Elkraft AS Ishavskraft AS SFE Kraft AS Ustekveikja Energi AS Istad Kraft AS Fredrikstad Energisalg AS Kraftinor AS Tussa-24 AS Tafjord Kraftsalg AS Hallingkraft AS Barents Energi AS VITEL AS Telinet Energi AS Nordvest Kraft AS Ringeriks-Kraft Strøm AS Hurum Kraft AS Energi 1 Kraftsalg Follo AS Stange Energi Salg AS Midt Kraft Buskerud AS Askøy Energi Kraftsalg AS Rauma Energi Kraft AS Total Energi ASA JotunKraft AS Midtnorge Kraft AS Røyken Kraft AS ,319 1,294 1,278 2,104 2,070 2,916 4,006 Kilde: Europower For å anslå potensialet for prisreduksjon i markedet, har vi tatt utgangspunkt i overskuddet i de integrerte selskapene. Hvis vi antar at potensialet for prisreduksjon tilsvarer overskuddet i de integrerte selskapene som har mer enn 2 prosents margin, får vi at prisene i sum kan gå ned med maksimalt 500 millioner kroner i året. Dette innebærer at potensialet for prisreduksjon er rundt 1,5 prosent Dersom de vertikalt integrerte selskapene som følge av sterkere konkurranse må redusere sine priser slik at marginene blir tilsvarende som hos de frittstående aktørene, ville prisene i markedet som helhet altså anslagsvis gått ned med 1,5 prosent. Trolig ville de største prisreduksjonene komme hos selskapene som i dag har størst overskudd Potensiell gevinst Hvis vi setter anslagene på prisendringer, elastisiteter og omsetning inn i modellen, og antar at grensekostnadene er konstante i det aktuelle intervallet, får vi resultatene som fremgår av Tabell 3.2 nedenfor. For illustrasjonens skyld har vi i tillegg til en prisreduksjon på 1,5 prosent også lagt inn en lavere prisreduksjon på 0,5 prosent og en høyere prisreduksjon på 3 prosent. 18

22 Tabell 3.2 Potensiell samfunnsøkonomisk gevinst, alminnelig forsyning. Kroner Prisreduksjon i spotpris Etterspørselselastisitet i sluttbrukermarkedet Kilde: Econ Pöyry 0,5 % (0,2 øre) 1,5 % (0,6 øre) 3,0 % (1,2 øre) -0, , , Etterspørselselastisitetene i sluttbrukermarkedet er beregnet ut fra hvordan etterspørselen etter strøm påvirkes av prisendringer på strøm+nettleie. Det betyr at en prosentvis prisendring kun på strøm ikke påvirker etterspørselen i like stor grad som den samme prosentvise prisendringen på summen av strøm+nettleie. Vi har i tabellen for enkelhets skyld lagt til grunn at nettleien også er 0,40 kr. En prisreduksjon på 0,5 prosent bare på strøm vil da ha samme effekt på etterspørselen som en 0,25 prosents prisreduksjon på strøm+nettleie. Som et ytterpunkt har vi antatt at etterspørselselastisiteten på -0,26 gjelder for all etterspørsel innenfor alminnelig forsyning og at tiltakene fører til at prisene i gjennomsnitt reduseres med 3 prosent. Med en omsetning på gwh til en gjennomsnittspris på 40 øre/kwh, innebærer tiltakene da en samfunnsøkonomisk gevinst på 2 millioner kroner per år. Det andre ytterpunktet er at etterspørselen i hele denne delen av markedet er like lite elastisk som i industri utenom kraftintensiv industri (-0,01). Da ser vi at de samfunnsøkonomiske gevinstene av tiltakene er marginale, mellom kroner og kroner dersom tiltakene medfører prisreduksjoner på mellom 0,5 og 3 prosent. 19

23 4 Drøfting av alternative tiltak Vi var i innledningen til denne rapporten inne på at det er to ulike virkninger på markedet som kan oppstå som følge av at noen selskaper er sterkere integrert med annen virksomhet enn andre; kostnadsfordeler i integrerte selskaper ved samdriftsfordeler, og integrerte selskapers nøytralitet i sin leveranse av nettjenester. Vi har i kapittel 2 vist at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et sterkere skille mellom nettselskap og kraftleverandører er betydelige. Full separasjon vil sannsynligvis føre til økte årlige kostnader på mellom 300 og 500 millioner kroner per år 6. Delvis skille vil fremdeles føre til en betydelig kostnadsøkning; separat kundeinformasjonssystem fører til økte årlige kostnader på mellom 120 og 200 millioner kroner per år. Den potensielle samfunnsøkonomisk gevinsten ved full separering er begrenset. Våre anslag tilsier en årlig potensiell gevinst på mellom 0 og 2 millioner kroner. I Figur 4.1 viser vi en sammenstilling av forventede samfunnsøkonomiske kostnader og potensiell samfunnsøkonomisk gevinst ved full separering av nettselskap og kraftleverandører. Figur 4.1 Forventede samfunnsøkonomiske kostnader og potensiell samfunnsøkonomisk gevinst ved full separering 100 Samfunnsøkonomiske kostnader Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv står kostnadene ved ulike pålegg om separering av tjenesteproduksjonen i nettselskap og kraftleverandører ikke i forhold til nytteverdiene, gitt dagens konkurransesituasjon i kraftmarkedet. Det kan imidlertid finnes alternative tiltak som går mer direkte på hovedutfordringen sett fra regulators ståsted nøytral levering av en monopolregulert nettjeneste. 6 Vi kan ikke utelukke at det skjer en endring i kostnader i fremtiden, men selv med en relativt stor kostnadsreduksjon vil likevel kostnadene for samfunnet være betydelige. 20

24 Vi vil i det følgende løfte frem noen mulige tiltak som kan iverksettes for økt nøytralitet, men vi foretar ingen rangering av tiltakene. Tiltakene er kommet frem i en kombinasjon av innspill fra NVE, de kraftselskaper Econ Pöyry har vært i kontakt med i forbindelse med kostnadsvurderingen og Econ Pöyrys egne innspill. De må underlegges en nærmere samfunnsøkonomisk vurdering med hensyn til nytte og kostnader før noen av tiltakene eventuelt implementeres, og tiltakene er i denne sammenhengen ment som innspill og ikke ferdige forslag. 4.1 Nøytral kommunikasjon fra nettselskap Én faktura Krav om separate fakturaer for nettjenester og kraftleveranse kan føre til at kundene bedre ser at det er to separate tjenesteleverandører som står bak levering av elektrisiteten. Som vi så fra kostnadsgjennomgangen (2.2.3), vil krav om separat faktura føre til betydelige samfunnsøkonomiske kostnadsøkninger, målt ut fra de integrerte selskapenes side. Vi har ikke tatt hensyn til kostnadsøkinger hos sluttbrukerne ved håndtering av to fakturaer istedenfor én (økt tidsbruk). Et annet alternativ er å la kraftleverandørene stå som avsender av fakturaen, slik at det er den konkurranseutsatte delen av virksomheten som har den direkte kundekontakten, og ikke nettselskapet. For store bedriftskunder og kommuner kan det være viktig at de mottar en felles faktura for nettleie og kraft, og håndtering av nettleie ses som et element i en samlet tjenesteleveranse i anbudsrunder knyttet til kraftinnkjøp/porteføljeforvaltning. Bakgrunnen er at bedriftskunder og typisk kommuner i praksis ønsker å outsource hele sin energioppfølging (fysisk kraftkjøp, finansiell sikring, nettleie) og ikke ønsker å begrense tjenesten til det fysiske kraftkjøpet med finansiell sikring (porteføljeforvaltning). Selskap som tilbyr tjenesten én faktura, mottar typisk papirfakturaer fra de lokale netteierne som de må scanne og/eller punche inn i sine systemer for å være i stand til å viderefakturere kundene slik de ønsker. For uavhengige leverandør innebærer dette en betydelig konkurranseulempe i forhold til de lokale integrerte selskapene som har alle nødvendige data elektronisk i egne systemer. Konsekvensen av dette er en konkurransefordel for de lokale integrerte leverandørene som kan behandle hele operasjonen elektronisk og dermed mer kostnadseffektivt enn uavhengige leverandører. En løsning er at alle aktører stilles likt ved at tilgangen på fakturainformasjon fra nettselskapene gjøres like kostnadseffektiv for uavhengige leverandører som de lokale integrerte leverandørene, for eksempel ved å pålegge nettselskapene å levere fakturainformasjon elektronisk på et entydig definert bransjeformat (elektronisk fakturering). Problemstillingen vil også være aktuell i forhold til kunder i husholdningsmarkedet som er opptatt av å motta én felles faktura for kraft og nettleie. Vi har her ikke vurdert tiltaket nærmere med hensyn til risiko. For eksempel vil nettselskapene kunne bli eksponert for motpartsrisiko i forhold til kraftleverandører som fakturerer nettleie på vegne av nettselskapene. 21

25 4.1.2 Tydelig skille ved kommunikasjon fra nettselskap mot kunde Nettselskapet har ulike former for kommunikasjon mot kunde, for eksempel via faktura som nevnt ovenfor, via Internettside og via direkte kundekontakt, direkte eller over telefon. I alle disse kommunikasjonssituasjonene skal informasjonen som gis fra nettselskapet være nøytral. Et eksempel på et mulig tiltak på dette området er atskilte telefonnumre for nettselskap og kraftleverandør. 4.2 Styrke NVEs rolle som regulator NVE avdekker fra tid til annen at enkelte kraftleverandører har tilgang til nettselskapets kundeinformasjonssystem og misbruker informasjon fra nettselskapet i forbindelse med markedsføringstiltak og lignende. For å hindre slike brudd på forskriftens formulering om nøytral nettjeneste er det ulike tiltak NVE kan iverksette for å øke fokus på kontroll/håndheving av dagens regelverk, for eksempel: Økt vektlegging av forebyggende arbeid for å øke bevisstheten i nettselskapenes om betydningen av deres nøytralitet i utøvelsen av sin monopolrolle innenfor sitt geografiske område. Økt kontrollvirksomhet, for eksempel ved kontroll av nøytraliteten i nettselskapenes informasjon som ligger tilgjengelig på deres nettsider eller økt oppsøkende kontrollvirksomhet. Ved konkrete opplysninger eller klager på brudd på nøytralitetsbestemmelsene må saksbehandlingstiden være kort. Bedrede sanksjonsmuligheter ved brudd på nøytralitetsbestemmelsene. Sanksjonsmulighetene må stå i samsvar med potensialet for gevinst ved brudd på nøytralitetsbestemmelsene for å ha en troverdig preventiv effekt. Det vil føre til økte kostnader med å styrke NVEs rolle som regulator, i første rekke årsverkkostnader. Vi har i denne rapporten ikke vurdert kostnadene nærmere. 4.3 Ny målerteknologi kan bidra til økt nøytralitet NVE har i oktober 2008 sendt ut forslag til forskrift for innføring av nye og avanserte måle- og styringssystemer (AMS) for måling av elektrisitetsforbruk hos sluttkunder, med høringsfrist februar NVE regner med at alle målere kan være skiftet ut innen utgangen av I forslag til forskrift legges det til rette for at måledata vil bli overført automatisk til nettselskapene og videre til kraftleverandør. Alle måleverdier skal kunne registreres og lagres i målepunktet til disse er overført til nettselskapets innsamlingssentral. Måleverdier lagret hos sluttbruker skal også kunne innhentes momentant av nettselskapet. Nye målere vil forenkle prosessen med å skifte leverandør. Fjernavlesning av målerne vil fjerne behovet for løpende kontakt mellom netteier og sluttkunden. Ved at den nødvendige kontakten mellom nettselskap og kunde reduseres, reduseres også muligheten for å utøve ikke-nøytral kommunikasjon fra nettselskap til sluttkunde. Innføring av nye målerteknologier kan også øke tilgangen for tredjepart til målerdatainformasjon, noe som kan styrke konkurransesituasjonen for eksterne kraftleverandører 22

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Nettselskapenes nøytralitetsplikt

Nettselskapenes nøytralitetsplikt Nettselskapenes nøytralitetsplikt Temadag 4. november 2009 advokat Charlotte Heberg Trondal www.thommessen.no Nøytralitet - generelt Energiloven 4-1 og avregningsforskriften 1-1 Nøytral og ikke-diskriminerende

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Årsrapport 2014 nøytralitet

Årsrapport 2014 nøytralitet Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.

Detaljer

Nøytralitetsprogram for Agder Energi Nett AS

Nøytralitetsprogram for Agder Energi Nett AS Nøytralitetsprogram for INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Bakgrunn... 3 2 Ledelse og ansvar... 4 3 Taushetserklæring... 4 4 Nøytralitetserklæring... 4 5 Funksjonelt skille... 5 6 Avregningstjenester... 5 7 Kundesenter...

Detaljer

Nettselskapets nøytralitet og informasjonsplikt

Nettselskapets nøytralitet og informasjonsplikt Nettselskapets nøytralitet og informasjonsplikt 5 2011 2010 V E I L E D E R Veileder om nettselskapets nøytralitet og informasjonsplikt Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Veileder nr. 5/2011 Nettselskapets

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 ^apport fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 Revidert enhet: Trondheim Ener 'Nett AS TREN Revi s onsdato : 12.11.2007 Medvirkende for Konserndirektør, Bjørn Hølaas revidert enhet: Avd. leder kunde,

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET

Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET 1 GENERELL INFORMASJON I henhold til krav i forskrift av 11. mars 1999 nr 301 er det utarbeidet

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2009/100 MAB EIFU 478.1 Dato: 06.05.2011 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag

Detaljer

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris?

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Rapporter 08/54 Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no Firma E-post Hjemmeside Agder Energi Nett AS nett@ae.no www.aenett.no Alta Kraftlag AL firmapost@altakraftlag.fm.no www.altakraftlag.no/ Andøy Energi AS firmapost@andoy-energi.no Arna Kraftselskap AS favgruppen@fav.no

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon

Tilsynsrapport - revisjon Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon Revidert enhet: TrønderEnergi Nett AS, TrønderEnergi Marked AS. Revis'onsdato: 28. o 29. mars 2011 Sted: Trondheim Medvirkende fra revidert

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

2013-12-01 NØYTRALITETSPROGRAM

2013-12-01 NØYTRALITETSPROGRAM Nøytralitetsprogram Nøytralitetsprogram for Hafslund Nett AS Gjennom energiloven og tilhørende forskrifter stiller NVE krav til Hafslund Nett og andre nettselskap i forhold til nøytral opptreden ovenfor

Detaljer

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene. V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring av forslag om nye krav til kvalitetssikring, migrering og

Detaljer

27. 02. 2009. Vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på noytralitetsplikten - Agder Energi Nett AS. Agder Energi Nett AS Serviceboks 634 4809 ARENDAL

27. 02. 2009. Vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på noytralitetsplikten - Agder Energi Nett AS. Agder Energi Nett AS Serviceboks 634 4809 ARENDAL Norges vassdrags- og energidirektorat Agder Energi Nett AS Serviceboks 634 4809 ARENDAL 27. 02. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200709183-9 ek/ave Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum/Anne Rogstad

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi Disposisjon Innledning hva er KS Bedrift Energi Behovet for utjevning

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs Norges vassdrags- og energidirektorat Svein Bjercke Østre Hurdalsveg 133 2074 EIDSVOLL VERK 23. li, Vår dato: Vår ref.: 201105365-5 ep/chs 2011 Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Christina Sepfflveda

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 05/2067 14.09.2005 Saksbehandler Ingrid Sandvei MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering

Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Dato: 24.04.2015 Vår referanse: Deres referanse: 201406517 Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering 1. Innledning LOS viser

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter KS Bedriftenes Møteplass 2012 21. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Tilsynsrapport - systemrevisjon

Tilsynsrapport - systemrevisjon Rapprt tilsynsrevisjn 06.05.2008 fr Hafslund Nett AS Tilsynsrapprt - systemrevisjn Revidert enhet: Hafslund Nett AS Revis'nsdat: 6. mai 2008 Sted: Drammenveien 144, Skøyen Medvirkende fra revidert enhet:

Detaljer

HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET?

HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET? Markedskonferansen 4. november 2014 HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET? Espen Fossum, Partner i Hvor smarte blir vi? Hvilke drivkrefter vil skape endring? Hvordan påvirkes konkurransesituasjonen? Hva kan

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no TNS Gallups Energibarometer nr. 37 En analyse av nordmenns holdninger og atferd i et konkurranseutsatt kraftmarked

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme Norges vassdrags-og energidirektorat N V E I III Sameiet Union Brygge - Pollenkvartalet v/roar Grøttvik Postboks 2177 Strømsø 3003 DRAMMEN Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon:

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg 9. feb. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3.

Detaljer

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Vår visjon: For våre kunder blir strøm enklere Strømleverandøren i førersetet Tre

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Elhub Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Versjon 1, 06. mars 2014 Oppdraget fra NVE; utrede personvern, informasjonstilgang og tilgangskontroll i Elhub Side 1

Detaljer

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsa...llom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsa...llom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør V1999-12 19.02.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsavtale mellom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør Sammendrag: Alcatel Kabel Norge og

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007 21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/367 KOMMISJONSBESLUTNING 2012/EØS/35/22 av 7. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 90/377/EØF med hensyn til metoden som skal anvendes ved

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Høringssvar 19. september 2005

Høringssvar 19. september 2005 Høringssvar 19. september 2005 Endringer i forskrift om leveringskvalitet, måling og avregning og teknisk rapportering, inntektsrammer og tariffer. EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Norges

Detaljer