Budsjett Tinn kommune. for Tinn kommune. Foto: Hanne Lien. Politisk behandling. K-sak 147/16,vedtatt i Tinn kommunestyret 19 desember 2016

Transkript

1 Budsjett 2017 for Tinn kommune Foto: Hanne Lien Politisk behandling K-sak 147/16,vedtatt i Tinn kommunestyret 19 desember 2016 Tinn kommune

2

3 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak INNHOLD Forord 6 1. Kommunestyrets vedtak 7 2. Hovedoversikter kommunestyrets vedtak til budsjett Rådmannens forslag til budsjett Rådmannens kommentarer 19 Innledning Vedtak om økonomiplan Nye utfordringer i budsjettarbeidet for Kommuneplanens samfunnsdel Konkrete mål for året Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene 25 Kommunens store inntekter og utgifter 25 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Sentralt tjenesteområde 25 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Tjenesteområde Kultur og oppvekst 31 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Barnehager: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Tinn kommune Side 3

4 Kommunestyrets vedtak Budsjett Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Skoler: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Endring av skolestruktur Voksenopplæringen: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Kultur: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Tjenesteområde Levekår 38 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget og konsekvenser/utfordringer Tjenesteområde Samfunn 43 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Økonomiske mål 53 Netto driftsresultat Side 4 Tinn kommune

5 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Likviditet Nøkkeltallene for budsjett Statsbudsjettet 56 Rammebetingelser Økonomisk analyse Sammendrag Driftsbudsjettet for Fondsutvikling Investeringer Vedlegg 73 A. Netto ramme pr. tjenesteområde B Beholdningsoversikt lånegjeld Tinn kommune Side 5

6 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Forord Kommunestyret vedtok Tinn kommunes budsjett for Budsjettet er basert på økonomiplan som ble vedtatt i kommunestyret juni Budsjett for 2017 utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Totalbudsjettet for 2017 er på 716,9 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 644,7 mill. kr og investeringene 72,2 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på ca. 1,53 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er på ca. 304 mill. kr. Denne vil øke til ca. 317 mill. kr i Rjukan, 3. januar 2017 Bjørn Sverre Sæberg Birkeland ordfører Side 6 Tinn kommune

7 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyrets vedtak Opprettholde Hovin skole Men redusere med 0,22 stilling. Enhetsleder inn tilsvarende i undervisning Opprettholde Miland skole Men redusere med 0,9 årsverk Enhetsleder inn i undervisning Ikke innføring av halleie Støtte til veilag Hjerdalen, Spjelset og Sandsetdalen Lions vedr rydding av Månastien Brøytetilskudd Småroi hyttelag Lurheim skytebane Rjukan Idrettslag Bygging av lager Notodden Lufthavn AS SUM UTGIFT Bruk av "Buffer" Redusere strøm Senke varme i kommunale bygg med 1 celsius Økt driftreduksjon fra 2,5% til 3%, i tillegg kommer prisvekst på 2%, altså til sammen 5% i stede for 4,5% Bruk av disposisjonsfond SUM INNTEKT - og eller redusert utgift Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2017 for tjenesteområdene slik det fremgår av formannskapets innstilling med de endringer som er vedtatt i kommunestyret. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2017 på totalt kr 72,184 mill. kr slik det fremgår av formannskapets innstilling 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Avgifter og egenbetalinger for 2017 fastsettes i samsvar med formannskapets innstilling til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument, «betalingssatser og selvkostberegninger». 5. Kommunestyret vedtar re-budsjettering av prosjekter fra Disse prosjekter overføres budsjett Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Tinn kommune Side 7

8 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. 8. Punktet er gått ut. Lånevedtak: 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 27,0 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 10. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg D) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 13. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 14. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) bokstav b) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Verbale vedtak: I henhold til endringer i antall sykehjemsplasser tar vi forbehold om å reversere vedtaket, dersom dette går utover lovpålagte tjenester. Kommunestyret ber om at rådmannen holder hovedutvalget (levekår- og inkluderingsutvalget) og kommunestyret løpende orientert om situasjonen. Skolestrukturen opprettholdes for budsjettåret 2017 og ut valgperioden. Miland- og Hovin skole fortsetter som egne enheter, men det legges opp til reduksjon etter «ostehøvelprinsippet» ved å redusere Hovin skole med 0,22 årsverk ( ,- /helårsvirkning) og Miland skole med 0,9 årsverk ( ,- / helårsvirkning). Side 8 Tinn kommune

9 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak o Dette betyr at det for budsjettet 2017 ligger en innsparing på 5/12 mnd, som til sammen utgjør ,- kr (avrundet) Hovin skole, opprettholdes med tilbud fra klasse, her må kretsgrense for klasse vurderes endret, da dette vil gi lavere utgifter for transport (Fylkeskommunen dekker da mye av dette) Vi tar blant annet utgangspunkt i udisponerte midler («Buffer»), som er på ,- kr Budsjett 2017 og økonomiplan medfører innsparinger på alle tjenesteområder. I den grad det vil bli gjennomført stillingsreduksjoner presiserer administrasjonsutvalget: 1. Stillingsreduksjoner skal skje i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen for KS-området. Samt i samsvar med vedtatte retningslinjer for omstilling og nedbemanning. 2. Ved endringer og omstillinger som vil få betydning for arbeidstakerne, skal arbeidsgiver på tidligst mulig tidspunkt orientere og drøfte saken med tillitsvalgte og verneombud i samsvar med gjeldende prosedyrer. Arbeidstakernes behov for trygghet skal ivaretas gjennom åpne planprosesser hvor mål og konsekvenser i størst mulig grad gjøres kjent. 3. Det gjennomføres ROS-vurderinger for å få fram konsekvenser i henhold til gjeldende prosedyrer. 4. Før ansatte eventuelt skal kunne sies opp grunnet omstilling/nedbemanning, skal vedkommende i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, ha fått tilbud om annet passende arbeid i virksomheten (dersom det finnes ledige stillingshjemler som vedkommende er kvalifisert for). Aml s 15 7 nr. 2 «Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.» 1. Tinn kommune viderefører støtte til Vennskap Tinn Retalhuleu/Champericomed med 15000,- kr. pr år. Beløpet innarbeides i økonomiplanen. Dekning: Disposisjonsfond for Kr Redd Barna Kr Leger uten Grenser Utfordrer andre kommuner til å gjøre det samme. Dekning: Disposisjonsfond Tinn kommune Side 9

10 Kommunestyrets vedtak Budsjett Vi ber administrasjonen utrede dagens logopedtilbud opp mot det å tilsette logoped i fast stilling. Sett i lys av økt fokus på hverdagsrehabilitering (Ref. Kaupangrapport) kan dette på flere måter være en utgift som raskt vil betale seg.» Side 10 Tinn kommune

11 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 2. Hovedoversikter kommunestyrets vedtak til budsjett HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Tall i hele tusen Regnskap 2015 Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 3,0 % 0,40 % 1,53 % Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 11

12 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2015 Justert budsjett 2016* Budsjett 2017** Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT *Inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Side 12 Tinn kommune

13 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak BUDSJETTSKJEMA 1 a drift Regnskap 2015 Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 b drift Regnskap 2015 Just. Bud 2016 Budsjett 2017 Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Samfunn Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune Side 13

14 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 BUDSJETTSKJEMA 2a investering tall i tusen Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016* Budsjett 2017** FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert * inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Side 14 Tinn kommune

15 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak BUDSJETTSKJEMA 2b investering tall i tusen s1 Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016* Budsjett 2017** Uten prosjekt Egenkapitaltilskudd KLP Salg (kjøp) av kommunale boliger Infrastruktur IKT - nettverk Kongsbergregionen IKT Kongsbergregionen IKT- skoler Gvepseborg Kafe Mandheimen Uteområde Gvepseborg opplevelsessenter Lekeutstyr - barnehagene Pleie-og omsorg inkl. boligsosial plan Ny kommunal jakthytte Jordskifte NH Nettverksprosjekt skoler Ny telefonsentral IPAD Skolene IPAD Skolene - 5 og 8 kl Tomtesalg Helse og omsorgtjeneste inn i ny tid Rehab/Legevakt Trafikksikring Austbygde Sentrum Generell rassikring Prosjekt bybroene Vannverk/Renseanlegg, nett-tiltak Renovasjonsordning Toppdekke Mårvik Hovin vannverk Slamutlasting Rjukan Renseanlegg Dam Dale - Overløpsmåling Toyota Hiace PA Gunleiksgate ledningsnett vann/avløp Oppgradering Haukås Lurås vannverk Sam Eydesgt./Rjukan Torg Vannledning Ny vannforsyning Djupetjønn Maskiner teknisk Asfaltering kommunale veger Tinn kommune Side 15

16 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 tall i tusen -s2 Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016* Budsjett 2017** Mæland bro Opprustning av barnehager Rjukan Torg Atrå barne- og ungdomsskole Atrå boligb./infrastruktur Kjøp Toyota Hilux PA Kjøp VW Caddy PA Fotoplass på Miland Fosseik Dumperhenger NY Nytt tilbygg Furuheim barnehage Mæland Gård Branndepot - Hovin og Teesungdalen - Garasje Investeringer i anleggsmidler * inkl. re-budsjettering ***ikke inkl. re-budsjettering Side 16 Tinn kommune

17 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 3. Rådmannens forslag til budsjett Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2017 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2017 for tjenesteområdene slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2017 på totalt kr 72,184 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg C 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg C. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2017 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument «tillegg til rådmannens forslag til Budsjett 2017, betalingssatser og selvkostberegninger». 5. Kommunestyret vedtar re-budsjettering av prosjekter fra Disse prosjektene overføres budsjett Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. 8. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker herunder nedleggelse av skoler kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det settes i gang en saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2017/18 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Lånevedtak: 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 27,0 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 10. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg D) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 13. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 14. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, Tinn kommune Side 17

18 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Side 18 Tinn kommune

19 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 4. Rådmannens kommentarer Innledning Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Dette for å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Dette skal også sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er derfor det sentrale grunnlaget for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel er fortsatt under utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon. Ny kommuneplan skal vedtas i Ved behandling av økonomiplanen ble det klart at Tinn kommune står overfor nye utfordringer for å dekke innbyggernes behov. Det er også klart at Tinn vil få lavere inntekter i tida framover samtidig som behovene endrer seg. Noen behov vil øke, mange behov vil minke. Skal en styrke de delene av det kommunale tjenestetilbudet som krever økt innsats, må dette dekkes ved å redusere innsatsen der behovene reduseres. Det kan selvsagt være ulike vurderinger av hvor behovet for kommunale tjenester er størst og det er et politisk ansvar å prioritere til slutt. Disse vurderingene må tas på bakgrunn av kunnskap og faktiske analyser. Hver krone kommunen har må brukes der den gir best nytte. Det er også et politisk ansvar å ha styring med kommuneøkonomien og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Uten dette blir det kaos, usikkerhet og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Dette er også helt nødvendig for å kunne opprettholde Tinn som egen kommune i framtida. Det er rådmannens ansvar å legge frem riktige analyser og gi råd om hvilke tiltak som må gjennomføres for at hver krone blir brukt der den gir mest nytte for innbyggere og næringsliv. Vedtak om økonomiplan Tinn kommunestyre vedtok økonomiplan i juni Vedtaket i økonomiplanen er styrende for rådmannens arbeid med kommunebudsjettet for Økonomiplanen viste at det må dekkast inn 30,5 mill. kr på budsjettet for 2017 for å få balanse. Dette beløpet øker til 40,4 mill. kr. i Kommunestyret vedtok følgende inndekning: 1000 kr. ØKONOMIPLAN Manko ved videreføring av 2017-drift årig prosjektstilling i Rjukan Næringsutvikling går ut Effektivisering - reduksjon i enhetenes driftsutgifter Reduksjon av driftsrammer: Administrasjon og politisk styring Grunnskole Pleie- og omsorg Helse- og familietjenester (helsetjenester, barnevern) Tinn kommune Side 19

20 Kommunestyrets vedtak Budsjett Barnehager Samfunn (plan- og landbruk, teknisk,renhold, brann) Reell økning i brukerbetalinger/kommunal avgifter Økt utbytte Mer bruk av flyktningeinntekter i drift Fjerne og/eller redusere eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Netto driftsresultat reduseres fra 3 % til 1,75 % Buffer Effekt Til nye tiltak: Nye tiltak Budsjettbalanse Nye utfordringer i budsjettarbeidet for 2017 I budsjettarbeidet for 2017 har det oppstått nye utfordringer knyttet til kommunens kraftinntekter. Eiendomsskatten på kraftanlegg går ned med 10,6 mill.kr i forhold til 2016 budsjettet som var det nivået som lå inne i økonomiplanen.. Noe blir oppveid av at konsesjonskraftinntektene kan økes på grunn høyere prisforventninger på el-kraft i Men dette skaper ytterligere utfordringer for budsjettet for Kommuneplanens samfunnsdel Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på: levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Side 20 Tinn kommune

21 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. Tinn kommunes kommuneplan Kommunal planstrategi Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er hjemlet i plan- og bygningsloven og har som formål å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomheter. Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanens samfunnsplan og arealplan skal revideres eller videreføres. Kommunens planstrategi ble vedatt i kommunestyret Det tas sikte på at kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn i løpet av desember 2016 med endelig vedtak i mars Konkrete mål for året 2017 Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2016 er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål Årlig netto driftsresultat mellom 1,6-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Rådmannen skal sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Styringsretten skal benyttes i sterkere grad for å få gjennomført beslutninger. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Antall lærere uten godkjent utdanning skal ikke være større enn 3 %. Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Sykefraværet skal være 7,5 % eller lavere. Utviklingsmål Det settes krav til innovasjon og endring som en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Det skal være fokus på utvikling og bruk av velferdsteknologi innen eldreomsorgen. Digitalisering av kommunal tjenester skal økes. Næringsarbeidet skal sikre og utvikle eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Det skal være byggeklare tomter i hvert sentrum. Samfunnsutvikling utnytte Rjukans status som verdensarvsted. Sentrumsplanen for Rjukan (kommunedelplan) skal vedtas politisk. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Det regionale samarbeidet skal utvikles og Tinn kommune skal tiltrekke seg arbeidsplasser som resultat av dette. Tinn kommune Side 21

22 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Utarbeide en helskaplig profilering av Tinn kommune. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå. Rapportering til kommunestyret i forhold til gjennomføring av vedtak. Kvalitetssikre internkommunikasjon mellom saksbehandler og rådmannen. Det skal settes større trykk på gjennomføring av vedtak. Det gis rådmannen nødvendig beslutningsmyndighet og nødvendige ressurser. Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres. Rammene for budsjett 2017 viser realnedgang tilsvarende ca. 23 mill. kr. fra 2016 budsjettet før en gjør tiltak for å øke inntektene. I tillegg er det for høyt driftsnivå i mange enheter og disse utgiftene er økende om tiltak ikke iverksettes. Det har de siste to årene bl.a vært en urovekkende stor vekst innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dette betyr at driftsnivået fra 2016 ikke kan opprettholdes, driftsnivået må i stedet reduseres og det må gjøres tiltak for å øke inntektene. Realnedgangen i inntektene var delvis kjent ved behandling av økonomiplanen og tatt høyde for der, men nedgangen i eiendomsskatt fra kraftverkene har gitt ytterligere utfordringer. Grunnen til reduksjon i kommunens inntekter er: Kommunens frie inntekter har en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og statlig rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Den delen av Tinns befolkning som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) har stor nedgang. Inntektsgarantiordningen (Ingar) i inntektssystemet kompenserer imidlertid for dette i 2017 slik at rammetilskuddet reelt sett ligger som i 2016, men det gir ingen realvekst. Dette er i samsvar med anslaga i økonomiplanen. Side 22 Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd. Skatteanslaget forventes å ligge på samme realnivå som i 2016, også i samsvar med forutsetningene i ØP. Eiendomsskatten for kraftanleggene går nominelt ned med ca. 10,6 mill. kr. i forhold til Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 15 % el. i ca. 12,8 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. Lavere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter går ned nominelt med 1,6 mill. kr. fra 2016 fra ca. 21 mill. kr. til 19,4 mill. kr. i Dette er ca 5,4 mill. kr bedre enn anslaga i ØP, og skyldes økende kraftpriser i Utbytte fra Tinn Energi økes med 2,5 mill. kr. og settes 7,5 mill. kr. i Noen av tilpasningene til nettorammene er gjort ved å foreslå økt brukerbetaling utover vanlig prisstigning og det som ligger i økonomiplanen. Dette gir økte driftsinntekter som alternativ til ytterligere kutt i tjenestene. Det er tre begrunnelser for økningen i kommunale avgifter utover vanlig prisstigning: 1. Kommunen trenger flere inntekter for å opprettholde driften (må kompensere for inntektsvikt andre steder i budsjettet ) 2. Det er store behov for å øke bevilgningene til kommunalteknisk infrastruktur dekning må hentes ved å øke kommunale avgifter. 3. Selvkostdekningen innenfor en del kommunale tjenester er lav dvs. de kommunale avgiftene dekker ikke kostnadene. Tinn kommune

23 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak På den annen side er ikke de kommunale avgiftene i Tinn spesielt lave, og det er grenser for hva en kan velte over av utgifter på kommunens innbyggere. Inntektene fra brukerbetalingene og kommunale avgifter øker i gjennomsnitt med 4,5 % fra 2016, dvs. 2,0 % utover prisstigning. Dette gir en merinntekt på ca. 1,6 mill. kr. i forhold til en justering med prisstigning. Dette er i tråd med det økonomiplanen la opp til. I tillegg foreslås det å bruke 3 mill. kr av flyktninginntektene til å finansiere kommunale tilbud for denne gruppen. Dette er også i tråd med ØP. Samlet sett er kommunens driftsinntekter ca. 9,3 mill. kr. lavere enn økonomiplanens anslag. Det er også stort press på utgiftssiden. Alle tjenesteområder har levert budsjettforslag som ligger innenfor og til dels under budsjettrammene som ble vedtatt ved behandling av økonomiplanen. Dette forutsetter budsjettreduksjoner på alle tjenesteområder Vedtaket i økonomiplanen har vært førende for de budsjettreduksjoner som er foreslått. Det er til dels betydlige grep som må tas for å sikre budsjettbalanse i Ved vurdering av tiltakene må en også ha for øye at reduksjonen blir større i De mest betydlige forslagene i budsjettet for 2017 er følgende: Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen ved nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2017/18. Det legges ned 15 sykehjemsplasser i Ikke lovpålagte ytelser til eksterne reduseres med 3 mill. kr. i Det foretas driftsreduksjoner på teknisk enhet som vil medføre konsekvenser for tjenesteyting og drift av kommunal infrastruktur og som vil gi økte utgifter for eksterne som ønsker å benytte teknisk enhet f.eks i arrangementer. Behandling av skolestrukturen gjøres i egen sak der det må tas endelig stilling til hvilken skolestruktur som skal gjelde for resten av denne økonomiplanperioden. Det vil ikke være hensiktsmessig å få en slik diskusjon opp i hver budsjettbehandling. Det vises til nærmere vurderinger i kommentarene til tjenesteområde Oppvekst og kultur. Det arbeides nå med en ny helse- og omsorgsplan som skal peke ut den videre veien for hvordan Tinn kommune skal løse utfordringen på dette området i framtiden, ikke minst den store eldrebølgen som kommer etter Agenda Kaupang er inne for å gjøre vurderinger som grunnlag for det videre planarbeidet. Deres vurderinger blir presentert i forkant av den politiske behandlingen av budsjettet. Rådmannen mener det bør tenkes helt nytt når det gjelder de framtidige helse- og omsorgtjenestene dersom Tinn skal makte disse oppgavene. Dette gjelder både organisering, bygninger, velferdsteknologi osv. De tiltak som gjøres nå må settes inn i en slik sammenheng, og omlegging fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg er nødvendig. Rådmannen har både i økonomiplan og i budsjettet for 2017 forslag til investeringer innenfor omsorgssektoren. Tinn kommune Side 23

24 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Det foretas innstramminger i ytelser/tilskudd til eksterne. Rådmannens forslag i budsjettet for 2017 er følgende: Eksterne ytelser som ikke er lovpålagte Budsjett 2016 Reduksjon Budsjett 2017 Nye arbeidsplasser - rådgivning/jur Turistinformasjon Markedsbidrag visitrjukan Byen og Fjellet - Fjellbussen Tilskudd til Øst Telemark etablerersenter Tilskudd til Notodden Flyplass Verdensarvkoordinator Tilbakeføring/bevaringstilskudd Offentlige toaletter Landbrukstilskudd Rjukanbadet - driftstilskudd Rjukan Idrett Tilskudd til Tinn kirkelige fellesråd Hybler Rjukan vgs Kulturtilskudd NiA - tilskudd Sekretariat KIL Fjellab Tilskudd til RødeKors Hjelpekorps Til formannskapets disposisjon Kommunalt boligtilskudd Sum eksterne For å få budsjettbalanse er det for øvrig foretatt nedskjæringer i form av et flatt kutt på 2,5 % i enhetenes andre utgifter utenom lønn (ostehøvel). Til tross for disse tiltakene oppnås ikke målet om 3 % netto driftsresultat i 2017, driftsresultatet blir på 1,67 % i rådmannens forslag som er noe lavere enn vedtaket i økonomiplanen ( 1,76 %). Lønnveksten anslått til 2,5 % i 2017 og tilsvarende prisvekst. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,5 % fra 2016 til 2017 i tråd med økonomiplanens anslag. Kommunens lånegjeld øker til 317 mill. kr. i Finansutgiftene øker dermed noe. Rådmannens budsjettforslag ser da slik ut: Økonomiplan oppgavekorrigert Ramme Budsjett 2017 Rådmannens Forslag Avvik Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Sentralt tjenesteområde Oppvekst og Kultur Levekår Samfunn Side 24 Tinn kommune

25 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 5. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Kommunens store inntekter og utgifter Vi har valgt å skille dette budsjettansvaret ut og omtale det i et eget kapittel. Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Økt utbytte: Mer bruk av flyktninginntekter: Avsetning til buffer: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i netto inntekter i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag viser at nettoinntektene på kommunes store inntekter og utgifter mangler 5,2 mill. kr. i forhold økonomiplanens rammer. Hovedårsaken til dette er reduksjonen i eiendomsskatt fra kraftverkene på 10,6 mill. kr. i Det har heller ikke vært mulig å avsette mer enn 5,4 mill. kr. på bufferen. Mindreinntektene må dekkes inn på tjenesteområdenes budsjetter. 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. Sentralt tjenesteområde Eksklusiv kommunens store inntekter/utgifter. Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer: Andel av av budsjettreduksjonene på i alt 3 mill. kr. Tinn kommune Side 25

26 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 knyttet eksterne ytelser som ikke er lovpålagte: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således under rammen. Dette skyldes at konsesjonskraftsinntektene blir ca. 5,4 mill. kr. høyere enn økonomiplanens anslag på grunn av stigende kraftpriser i I tillegg er det justert for noen feilbudsjetteringer knyttet til Fjellab og IKT. På den annen side er det tatt inn bevilgninger som det foreligger vedtak om (grunnfinansiering av visittelemark, verdensarvsenter, utgraving av tungtvannskjelleren) etter at økonomiplanen ble vedtatt. I tillegg er det lagt inn midler i budsjett til gjennomføring av stortingsvalget i 2017 og bevilgninger til oppgradering av møtesalene på Torget 1 og 2. Nettovirkningen er et budsjettforslag som ligger ca. 2,9 mill. kr. lavere enn budsjettrammen. Dette må gå til delvis dekning av nedgangen i eiendomskatt for kraftanlegg på 10,6 mill. kr. i Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Sentralt tjenesteområde omfatter drift av rådmannsteamet/rådmannskontoret, støtteenhetene (økonomi, lønn og personal, lærlinger, arkivtjenesten, servicetorget), politisk kontor og kommunens store avtaler som bl.a inneholder budsjettposter til overføringer, tilskudd til eksterne, næringstilskudd og mange andre tiltak. Konsesjonskraftomsetningen ligger også under sentralt tjenesteområde. På tjenesteområdet ligger også kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. Dette blir omtalt i eget kapittel. NAV var frem til juli 2016 også en del av Levekår, men er nå administrativ direkte underlagt rådmannen. NAV Tinn sitt budsjett er imidlertid en del av Levekår sin samlede budsjettramme og blir kommentert under dette tjenesteområdet. 2. Konkrete mål for året 2017 Rådmannen/rådmannsteamets strategiske mål er bl.a. å sørge for: effektivitet (ledelse, innovasjon og endring, organisasjonsmodell, bemanningstilpasninger, delegering, IKT, digitalisering, rammestyring, kostnadseffektivitet, kort tjenestevei, kompetanseutvikling og trening) service- og serviceutvikling (kultur, holdninger, IKT, samarbeid, informasjon) kvalitet (tjeneste- og servicerklæringer, leveransegaranti, kvalitetssikring, vurdere verktøy, beslutning nær bruker, stimulere til brukermedvirkning, bench-marking ) samfunnsutvikling (næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser, satse på reiseliv, utvikle mulighetene for verdensarvstatusen, Tinn som den gode boplass, omdømme, beredskapsarbeidet) 3. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Økonomiavdelingen og organisasjonsenheten fortsetter arbeidet med å ta ut gevinster i forbindelse med nytt økonomi og personalssystem (Visma Enterprise). Det er behov for å øke nettkapasitet i kommunale lokasjoner det er satt av ca. 1,0 mill. kr. på investeringsbudsjettet i 2017 til dette. Side 26 Tinn kommune

27 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak IKT-avdelingen ble overført til felles IKT-drift i Kongsbergregionen K-IKT i Det vurderes tjenestesamarbeid i Kongsbergregionene på stadig flere områder. Rådmannen Rådmannen/rådmannsteamets budsjett holder seg innenfor rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen på rådmannskontoret, men større andel av totalbudsjettet går til lønn og poster til andre utgifter er redusert noe. Dette anses som uproblematisk utfra dagens drift. Næringsformål Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til RNu AS fra Overføringene til RNu AS reduseres med kr til kr til betaling av ytelser som Rjukan næringsutvikling AS utfører for Tinn kommune i henhold til oppdragsavtale. Reduksjonen kommer av at prosjektstilling knyttet til reiseliv ikke videreføres. Tinn kommune ble omstillingskommune i 2015 og får overført midler fra fylkeskommunen til omstillingsarbeidet. Styret for Rjukan Næringsutvikling AS er omstillingsstyre og RNu har fått oppdraget med omstillingsarbeidet. Omstillingsmidlene blir overført til RNu. Arbeidet med å skaffe private aktører til drift ved Rjukan sykehus er overført til RNu. Det gis tilskudd til drift av Telemark etablerersenter med kr Etableringspris for ungdom videreføres med kr i regi av RNu. Tilskudd til driftsbygninger i landbruket reduseres til kr i Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på med 1,7 mill. kr. i samsvar med avtale. I tillegg ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr Det bevilges kr til grunnfinansiering av felles reiselivsselskap i Telemark i samsvar med vedtak. Det bevilges kr til leie/drift av toalettanlegg ved drosjeholdeplassen. Tilskudd til Rjukan Idrett er lagt inn med kr i Støtte hybler for elever ved Rjukan vgs blir tatt bort fra skoleåret 2017/18. Det bevilges ikke transportstøtte for elever fra Vest Telemark på Rjukan videregående skole fra skoleåret 2017/18. Det bevilges ikke støtte til transport for elever på landslinja ved Rjukan videregående skole fra skoleåret 2017/18. Det bevilges kr til drifta av Fjellbussen mm. i Det gis tilskudd til Telemark interkommunale næringsfond med kr Det gis ikke støtte til Notodden flyplass i Politisk kontor Det bevilges kr. 1,269 mill. kr. til kontroll- og tilsynsvirksomheten i Tinn kommune i 2017 (kommunerevisjon, kontrollutvalg) inklusiv møtegodgjørelse til kontrollutvalgets medlemmer. Dette er i tråd med kontrollutvalgets budsjettinnspill. Det avsettes kr til gjennomføring av stortingsvalget i Det avsettes kr til vedlikehold av møtesalene på Torget 1 (formannskapssalen og kommunestyresalen) og oppgradering av digitalt utstyr i møterommene på Torget 1 og 2. Budsjettposten «Til disposisjon for formannskapet» som var på kr i 2016 fjernes i budsjettet for Tinn kommune Side 27

28 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Servicetorget Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter. I praksis betyr det at en større andel av budsjettet går til lønn og mindre til øvrig drift. I økonomiplanperioden kan det eventuelt være et innsparingspotensial på ca kroner pr. år. ved at Servicetorget overtar behandlingen av bostøttesakene som nå blir kjøpt fra boligkontoret. Økonomiavdelingen I 2013 innførte økonomiavdelingen nytt økonomisystem, Visma Enterprise. Økonomiavdelingen brukte 2014 og 2015 til å få på plass og innarbeide nye rutiner. Samtidig ble nye funksjonaliteter som ligger i Visma Enterprise tatt i bruk for å effektivisere budsjett og regnskapsarbeidet. Dette for å nyttegjøre gevinsten ved å bytte økonomisystem. Ved å ta i bruk nye moduler i Visma fører dette til «ekstra utgifter» i forbindelse med oppstart og opplæring, men dette er engangskostnader og på sikt fører dette til innsparinger og effektivisering. Effekten av disse omleggingene vil komme i Ved siden av videreføring av driften på 2016 nivå, med innstramming av 2,5 % av andre utgifter, bidrar økonomiavdelingen med kr av innstrammingene av driftsrammer under administrasjon og politisk styring. Postmottak/sentralt arkiv og fellestjenester Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres foreløpig ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter.i praksis betyr det at en større andel av budsjettet går til lønn og mindre til øvrig drift. I økonomiplanperioden kan det eventuelt være et innsparingspotensial på ca kroner pr. år. Lønn og personal Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter. I praksis betyr det at den større andel (%-vis) går til lønn, mens kontoene for øvrige driftsutgifter reduseres. Noe av dette lar seg løse ved å digitalisere flere arbeidsprosesser og spare post-sendinger (lønnsslipper) Ytterligere innsparinger i økonomiplanperioden vil sannsynligvis bety årsverksreduksjoner. Lærlinger Kommunestyret har vedtatt at vi skal ha 10 lærlinger (5 nye hvert år). I tillegg tar kommunen også inn lærlinger som er finansiert av NAV. Budsjettet er redusert med kroner. Dette er penger som har vært ubenyttet de seinere årene, dvs reduksjonen får ingen driftsmessige konsekvenser. Andre tiltak Rjukanbadet får et driftstilskudd på kr. 3,0 mill. i Kalkulatorisk husleie er beregnet til kr. 2,634 mill. kr. Rjukan Idrett får et driftstilskudd på kr i Rammetilskudd til kirkelig fellesråd indeks justeres til kr i Norsk industriarbeidermuseum får et tilskudd til Rjukanbanen på kr (Verdensarv) Det bevilges kr. kr til Verdensarvsenter i samsvar med vedtak. Det bevilges ytterligere kr til utgraving av tungvannskjelleren på Vemork i samsvar med vedtak. Frikjøp av tillitsvalgte koster 1,165 mill. kr. i Det er budsjettert med medlemsavgifter med kr i 2017 (bl.a KS, LVK m.fl.) Side 28 Tinn kommune

29 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Kommunen betaler Boligkontoret for administrasjonen av bostøtteordningene. Det budsjetteres med kr til dette i Tilskudd til livssynsorganisasjonene er budsjettert med kr i Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak, dette er en reduksjon fra kr i Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermuseum til driften av Tinn museum. Det er satt av netto kr til regionsamarbeidet i Kongsbergregionen utenom IKT-drift (brutto 1 mill. kr.). I tillegg bevilges det kr på investeringsbudsjettet til anskaffelse av nye administrasjonsprogram innen oppvekst og oppgradering av sak/arkivsystemet. IKT-drift i Kongsbergregionen K-IKT koster 8,1 mill. kr. i 2017 fordelt med 7,259 mill. kr. på drift og kr på investering. Det forutsettes vertskommunekompensasjon for asylanter på 1,9 mill. kr. i Dette er inntekter som på generelt grunnlag finansierer de ekstra utgiftene kommunen har til disse gruppene i henhold til kommunale tjenester. Kommunen får kr i husleie for Mandheimen. Det er også utgifter knyttet til drift av administrasjonsbygg/rettslokaler/ tilfluktsrom/ festeavgifter på sentralt tjenesteområde. Utgifter/inntekter knyttet til skjenkebevilgninger og administrasjon og kontroll av disse blir ført på sentralt tjenesteområde. Verdensarvfond Kommunestyret etablerte ved budsjettbehandlingen for 2016 et verdensarvfond på 10 mill. kr. Disponering av fondets midler fastsettes i hovedsak ved de årlige budsjettbehandlingene. Det kan også behandles løpende saker gjennom budsjettåret, og formannskapet får da disse sakene til behandling. Det er kr disponibelt på Verdensarvfondet er ved inngangen av Fondet tilføres kr i 2017, mens det foreslås bruk av kr i Disponibelt på fondet ved utgangen av 2017 er dermed kr Rådmannen foreslår følgende bruk av fondet i budsjettet for 2016: Verdensarvfond År 2016 Budsjett år 2017 Budsjett pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift 0 Verdensarvkoordinator -983 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringstilskudd -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Brannkiosker -50 Admini - bikprosjekt -50 Film «Kvar song ei soge» -150 Utgraving av Tungtvannkjeller -700 Tinn kommune Side 29

30 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Verdensarvfond År 2016 Budsjett år 2017 Budsjett K-sak 2/16 Mandheimen Øremerket 2017 K-sak 2/16 Mandheimen K sak 60/16 Verdensarvsenter -400 K-sak 57/16 del 2 Jakten på tnngtvannkjellern -300 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Verdensarvkoordinator -783 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringstilskudd Kraftfondet Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Mulighetene for slike midler reduseres sterkt på grunn av lavere inntekter fra konsesjonskraftsalget. Dette er også en vesentlig årsak til innstamming av utgiftene knyttet til eksterne ytelser. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene i 2017 er følgende: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Ikke fordelt utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringssenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt (flyttet til verdensarvfond) Bevaringsplaner veiledningsmatriell (flyttet til verdensarv- fond) Tilbakeføringstilskudd (flyttet til verdensarvfond) Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Side 30 Tinn kommune

31 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Tjenesteområde Kultur og oppvekst Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer barnehager: Reduksjon av driftsrammer skoler: Andel av av budsjettreduksjonene på i alt 3 mill. kr. knyttet eksterne ytelser som ikke er lovpålagte (kultur-tilskudd).: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Øking i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således noe over rammen. Dette skyldes imidlertid endret finansiering av frivillighetssentralen ved at kr ikke blir gitt som øremerket tilskudd, men er lagt inn i rammetilskuddet som budsjetteres på kommunens store inntekter Barnehager: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Tinn har i dag fem barnehager med til sammen 204 barn: Bøen, Dale Bakhus, Furuheim, Skibakkesletta og Øverland. Det er 16 avdelinger og ca. 70 ansatte. I tillegg kommer 8 barn i Hovin barnehage, som er en del av Hovin skole og barnehage. I tillegg kommer støttepedagoger som er knyttet til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Som følge av nedgangen i barnetall, ble Ingolf barnehage med to avdelinger, lagt ned i august 2015 og en avdeling i Bøen Barnehage (fra 4 til tre avdelinger) fra Det er gjennomført bemanningstilpasning i Enhet for barnehage i 2015 og fra I 2016 ble bemanningen redusert med ca tre årsverk seks ansatte ble helt eller delvis sagt opp. Vesletun barnehage er privat barnehage. Denne skal behandles på lik linje med de kommunale når det beregnes offentlig støtte. Regnskap og barnetall i 2015 er grunnlag for tilskudd i Tinn kommune er pålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn som fyller ett år innen den Fra 2016 skal det også gis tilbud til barn som blir ett år i løpet av september og oktober. Tilbud ut over dette er ikke lovpålagt, men er et gode for barnefamilier og barn i asylmottaket. UDI dekker barnehageplasser for barn i alderen 3 5 år fra asylmottaket. 2. Konkrete mål for året 2017 Tinn kommune skal tilby et kvalitativt godt barnehagetilbud til barn i Tinn. Tinn kommune Side 31

32 Kommunestyrets vedtak Budsjett Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Tinn har hatt en stor nedgang i barnetall de siste årene barnetallet ligger i dag på ca 315 i kommunen. I følge tall fra SSB vil antall barn ligge på mellom 300 og 310 i årene som kommer. Det er i 2015 og 2016 gjort tilpasninger slik at barnehagene ikke har for stor overkapasitet. Det er gjennomført reduksjoner i antall avdelinger ved å legge ned Ingolf barnehage (to avdelinger) og en avdeling i Bøen barnehage (fra fire til tre avdelinger). Behovet for barnehage i Austbygde (Furuheim) gjør at en foretar en varig utvidelse fra 2,5 avdelinger til tre avdelinger. Tallene framover ser ut til å stabilisere seg, men tallene er usikre. Rådmannen vil foreslå at nåværende kapasitet opprettholdes, men at Enhet for barnehage til enhver tid tilpasser tilbudet til behovet. Det er nå lagt opp til at alle barn med behov for plass, får plass selv om de ikke har rett til plass. Det vil si at barn født etter 1. november og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. 4. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Barnehagebudsjettets nettoramme for 2017 er kr (opprinnelig budsjett 2016: ) en nedgang på 4 % fra Det er lagt opp til å videreføre dagens ordning med å gi barn plass i barnehagen etter hvert som de blir ett år eller flytter til Tinn i barnehageåret. Det er også tatt høyde for at de minste barna i asylmottaket får plass. Det er lagt opp til at barnehagestrukturen ikke endres i Det er startet arbeid med påbygg ved Furuheim barnehage for varig utvidelse. Justeringer i forhold til barnetall vil bli gjennomført per 1. august Tilskuddet til private barnehager er regulert i egen forskrift og baserer seg på regnskap i 2015 og deflator. I tillegg gir Tinn kompensasjon for redusert foreldrebetaling. Tilskudd til Vesletun barnehage lagt inn i budsjettet. Det er en reduksjon på kr. i forhold til budsjett Det er lagt inn makspris på kr for alle barn. Oppholdsbetaling skal imidlertid ikke overstige 6 % av familienes bruttoinntekt, og det er 20 timer gratis oppholdstid for 3-5 åringer for familier med lav inntekt ( ). Dette utgjør et inntektstap på ca per år for Tinn kommune- Enhet for barnehage. Det er foreslått en økning på kr. 10 per måned for mat (ca 4 %). Refusjon sykepenger er ikke budsjettert. Barnehagene kan som tidligere benytte vikarer når det foreligger refusjoner. Skoler: Skolenes samlede nettoramme for 2017 er kr Det er en reduksjon på ca 2 % fra Utgifter til skoleskyss og elever i andre kommuner er økt tilsvarende lønns- og prisvekst. Reduksjonen på skolenes budsjett blir tatt på å redusere lønnsutgifter. Lønnsbudsjettene ligger på samme nivå som det opprinnelige budsjettet i Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Tinn kommune har følgende skoler: Atrå barne- og ungdomsskole (203), Hovin (5), Miland (43), Rjukan barneskole (241) og Rjukan ungdomsskole (137). Dette er 11 færre elever skoleåret 2016/17 enn i 2015/16. I tillegg kommer Voksenopplæringen med ca. 150 deltakere. Side 32 Tinn kommune

33 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 2. Konkrete mål for året 2017 Det er et mål i 2017 at elever har godt utbytte av undervisningen. Måler er også å drive utviklingsarbeid innenfor valgte kjerneområder jf kvalitetsutviklingsplan. I tillegg er det et mål at alle lærere er kvalifisert til undervisning i alle skolens fagområder. Det er satset på at flere lærere tar videreutdanning innen matematikk, norsk (lesing) og engelsk. 3. Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Skolebarn i grunnskolen 6-15 år: Det har vært en reduksjon i elevtalla i grunnskolen de siste fem åra på ca. 44 elever. Grunnen er generell elevtallsnedgang, men også oppstart av Montessoriskolen med ungdomstrinn. Elevtallet vil i følge prognosene synke eller stabilisere seg på dagens nivå. Det er 39 elever med tilbud om særskilt norsk (blant annet flyktninger som er bosatt i Tinn). 11 av dem er i innføringsklasse (velkomstklasse). Budsjettene til skolene har hatt en generell nedgang de siste årene, det er ikke tatt høyde for økt antall elever som ikke kan norsk. Tidligere har det vært mange asylanter i skolene. Staten dekker utgifter til skole med ca per år per elev. Disse midlene har tidligere finansiert store deler av utgifter til velkomstklasse/særskilt norsk. Tinn kommune har satset på bruk av I-pad i undervisningen på trinn. Alle elever har sin egen i-pad. Tinn kommune leaser I-padene til sammen ca 400 stk. De som er satt av til data i skolen er satt av til satsingen. Det er tenkt at innsparing på grunn av redusert behov for lærerbøker vil kunne dekke kostnader ut over de Det er i budsjett 2017 forutsatt en reduksjon på 3 mill i tillegg til den generelle innsparingen. I 2018 er det forutsatt en innsparing på 6 mill. Det utgjør ca 10 lærerstillinger på helårsbasis. I 2017 er innsparingen på tre mill tatt på hele tjenesteområdet. Det er ikke mulig i For skoleåret 2017/2018 blir det nødvendig å kutte ca 10 lærerstillinger for å kunne oppnå rammene satt i økonomiplanen. For å få dette til, må en velge 1)kutte ned på alle enheter, 2) foreta strukturendring eller 3) styrke skolenes budsjett med sum som skal til for å opprettholde dagens rammer. 1) Ostehøvelprinsippet I budsjettet ligger det en forutsetning at skolene ligger på samme nivå som i det opprinnelige budsjettet for Det vil si at en får en reell nedgang i forhold til lønns- og prisutvikling Ved å foreta kutt forholdsmessig på alle enheter innenfor skole, vil det utgjøre kutt på ca 10 lærerstillinger (tatt ut fra lærerlønn inkl). Kutt på den enkelte skole vil være slik: Hovin Atrå Miland RBS RUS Kutt Stillinger 0,22 2,95 0,9 3,3 2,2 Lovpålagte oppgaver er prioritert. Det vil si at klassene skal ha lærer i alle timer, ekstra styrking på småskoletrinnet, kontaktlærere, rådgiver og sosiallærer på ungdomstrinnet, valgfag på ungdomstrinnet. Vedtak om spesialundervisning og særskilt norsk vil også være prioritert. Reduksjon må tas fra ledelse, merkantile stillinger, assistenter og aktiviteter og utstyr ved den enkelte skole. Det blir også aktuelt å øke antall barn per voksen i SFO ( i dag 1 voksen per 16 barn). Det er i dag 71,7 årsverk til undervisning. 18,5 av dem går til spesialundervisning og særskilt norsk. Det er 6 årsverk til ledelse, 11,6 årsverk assistenter i skolen (ikke SFO) og 3 årsverk til merkantile tjenester. 2) Endring av struktur Det er lagt inn en forutsetning i budsjettet at Hovin skole legges ned og elevene flytter til Atrå. I 2017 er det anslått innsparing på ca med helårseffekt på ca 1,3 mill. Argumentene er at dette er tiltak som må til for å sikre ressursbruk som er best mulig for elevene i hele kommunen. Tinn kommune Side 33

34 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Ved å legge ned Miland skole og Hovin skole (ikke barnehage) vil en få en innsparing på ca 3 mill i 2017 og ca 6 mill i Miland skole har i 2016 et budsjett på ca. 6 mill. kr. og skoledelen i Hovin på ca. 1,6 mill. De gjenværende skolene vil da tilnærmet kunne opprettholde dagens lærertetthet. Det vil da være større rom for styrkingstiltak som gir bedre tilpasset opplæring og rom for en god fordeling av ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk/velkomst. Etter opplæringslova har alle elever rett til opplæring tilpasset egne forsetninger ( 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats). Kommunens kostratall for skole ville da være mer på linje med snittet i gruppe 12. Det vil medføre noen kostnader med å overflytte elever. Det vil være nødvendig med ressurser til spesialundervisning og styrking ved større klasser. Skyssutgiftene vil i hovedsak bli dekket av Telemark fylkeskommune. Kommunens del er ca 6500 per år per elev. I tillegg til innsparinger på skolene, vil det være innsparinger knyttet til teknisk drift og renhold. Denne innsparingen vil vise seg på teknisk enhets budsjett. 3) Økte rammer Øke rammene tilsvarende kostnader for dagens skolestruktur og drift, eventuelt med noe reduksjon av rammene i forhold til elevtall og behov. Dette vil da utgjøre ca 3 mill i 2017 og ca 6 mill i Endring av skolestruktur Hovin skole har i dag fem elever (1. 3. klasse). To elever som sogner til skolen går på skole i Atrå og en i Gransherad. Dette er begrunnet med at det pedagogiske tilbudet ikke er tilfredsstillende når det blir så få elever. Neste år blir det to elever i 1. klasse til sammen 7 elever (prognosene er en økning av elevtall til ca 15 i perioden frem til 2020). Elevene i Hovin har per i dag et forsvarlig tilbud, men ut fra pedagogiske vurderinger bør skolen legges ned og elevene få et tilbud i Atrå. Barnehagen bør da overføres til Enhet for barnehage. Alternativ er å legge enheten under Atrå barne- og ungdomsskole. En sparer da ca på lønn til enhetsleder (40 % til styrer i barnehagen) Ved Hovin skole er det ansatt enhetsleder i 100 % stilling (60 % skole og 40 % barnehage), lærer 100 % og lærer 60 % (2,2 årsverk) på fem elever. Denne lærerressursen har de bruk for i Atrå der de i dag mangler lærere med godkjent utdanning. Eksisterende lærerressurser vil da kunne benyttes for flere elever. Utfordringer er lang skolevei for de minste i Hovin. Hvis nedleggelse, må en vurdere å kjøpe skoleplass i Notodden for dem som bor lengst mot øst i Hovin (eventuelt også for dem som jobber i Kongsberg/Notodden). Tinn kommune har avtale med Notodden om pris på skoleplass kr per år. Det vises til at fire elever fra Hovin er elever ved Tinn Montessoriskole de reiser tilsvarende strekning som til Atrå hver dag. Miland skole har i dag 43 elever. Det er dette skoleåret 31 elever på småskoletrinnet og 12 elever på mellomtrinnet. Elevene på Miland skole har i dag et forsvarlig tilbud. De vil også få et godt tilbud ved Atrå barne- og ungdomsskole eller på Rjukan. Rjukan barneskole og Rjukan ungdomsskole har kapasitet til å ta i mot alle elevene fra Miland skole. Atrå barne- og ungdomsskole har kapasitet til å ta i mot noen av elevene uten at det blir flere klasser. Ved eventuell strukturendring må en sette nye kretsgrenser der avstand til skolen bør være avgjørende for hvilken skole en skal sogne til. Det forutsettes da at elevene vil fordele seg på Rjukan og Atrå. Miland skole har i dag godt kvalifiserte lærere. Det vil være til beste for flere elever om den ressursen ble fordelt på de største skolene. En vil da få utnyttet lærerressursene bedre og flere elever fikk lærere med god fagutdanning og erfaring. Andelen lærere uten godkjent utdanning i Tinn vil da gå ned. Elevene ved Miland skole vil ikke få særlig lang skolevei maks en mil uavhengig om de sokner til Atrå eller Rjukan. 17 elever har i dag skyss til skolen. Det er foreslått 1-4 skole på Miland og mellomtrinnet til Atrå. Forslaget medfører at det blir en svært liten enhet på Miland. Side 34 Tinn kommune

35 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Det blir et lite fagmiljø for ansatte. For elevenes læring er det viktig å ha eldre elever på skolen slik at de har gode forbilder faglig og sosialt. Det vil ikke være plass til alle elevene i Atrå i årene som kommer. De må eventuelt fordele seg i forhold til avstand til skolene. Eventuell innsparing blir lærerstillinger som i dag underviser på mellomtrinnet. Rådmannens anbefaling Rådmannens har vurdert de 3 alternativene knyttet til hvordan en skal løse budsjettutfordringene på skolebudsjettet i 2017 og i årene framover. «Ostehøvelprinsippet» bør ikke benyttes da det vil svekke ressursene i hele undervisningssektoren. Det kan gå med et nødskrik i 2017, men med de forutsetninger som ligger om ytterligere nedskjæringer i ØP fra 2018 er en slik løsning urealistisk på sikt. «Endring av skolestruktur» ved nedleggelse av Hovin skole og Miland skole fra skoleåret 2017/2018 vil innebære at en kan utnytte de økonomiske og faglige ressursene på en bedre måte uten at dette går utover kvaliteten på undervisningen. «Økte rammer» betyr at rammene for skolebudsjettene må økes med 6 mill. kr. pr. år (helårsvirkning). Rådmannen anbefaler endring av skolestruktur med nedleggelse av Hovin skole og Miland skole fra skoleåret 2017/2018. Rådmannen anbefaler videre at en på dette tidspunkt må ta et endelig standpunkt til hvilken skolestruktur som skal gjelde for resten av denne økonomiplanperioden. Det vil ikke være hensiktsmessig å få en slik diskusjon opp i hver budsjettbehandling. Prosess: Det foreligger en plan for skole og oppvekst Forslag til eventuell endring av skolestrukturen vil fremmes i egen sak. Hvis skolestrukturen endres må det fattes nytt vedtak om kretsgrenser i løpet av vinteren Vedtak om kretsgrenser er en forskrift som skal behandles etter regler om dette i forvaltningsloven. Plan for skole og oppvekst har vært ute til høring hos foreldre, skolenes rådsorgan, skolenes ansatte, organisasjonene og andre interessenter før den ble behandlet i kommunestyret i juni Sak om endring av skolestruktur fremmes som egen sak. Det foreligger rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir-2-12 Behandlingen av saker om skolenedleggelse). Kommunen kan behandle sak om nedleggelse i to separate saker; først sak om nedleggelse og så sak om kretsgrenser (forskrift). Kommunen kan også velge å ta dette i samme sak nedleggelse og forskriftendringen (kretsgrenser) i samme sak. I første tilfelle vil avgjørelsen om selve nedleggelsen måtte følge ulovfestede forvaltningsmessige prinsipper. Det vil si at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Saken skal være tilstrekkelig opplyst. Det er da lagt opp til at ulike instanser skal få uttale seg så som samarbeidsutvalg, fagforeninger, grendelag, brukere av skolen, elever m.fl. før kommunestyret fatter endelig vedtak. Den etterfølgende forskriftsendringen må følge forvaltningsloven. Voksenopplæringen: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Hovedvirksomheten til voksenopplæringen er å yte lovpålagt opplæring etter Voksenopplæringsloven, Opplæringsloven, Introduksjonsloven og 175 timers norskkurs for asylsøkere. EØS borgere og arbeidsinnvandrere som ikke har rett eller plikt til norskopplæring, får tilbud om norskopplæring mot en kursavgift på kr. 40, - per time. Voksenopplæringen skal gjennom samarbeid med det lokale næringsliv og kommunen forøvrig bidra til at voksne innbyggere får nødvendig basiskompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Grunnskoleopplæring for voksne er et økende område. Opplæringen strekker seg fra 1 til flere år. De fleste elevene er minoritetsspråklige hvor grunnskoleopplæringen med 30 uketimer inngår som et fulltids IP-program i samarbeid med NAV. Tinn kommune Side 35

36 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Studiesenteret er i drift. I skoleåret 2016/2017 er det fire studenter ved senteret. De studerer bedriftsøkonomi, revisjon, lærerutdanning mm. 2. Konkrete mål for året 2017 Videreutvikle samarbeid med NAV. Gi bedre veiledning og mer målrettet opplæring. Tettere samarbeid med Rjukan vgs om overganger, tilpasning og hindre frafall. «Aktiviteten» - komme ned på bakkeplan og invitere folk inn og i større grad være en arena for integrering og utvikling. 3. Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Det er vanskelig å forutse hvor mange elever som kommer og dermed også hvor stor produksjon/inntekt VO kan ha. Det er en utfordring å skulle drifte tre grunnskoleklasser uten tilførte midler dersom asylsøkertilgangen minsker. 17 av 33 elever i grunnskole tar dette som sitt introduksjonsprogram. Midler til introduksjonsprogram tilføres NAV men følger ikke brukeren. VOs manglende tilgang på egnede lokaler genererer leieutgifter. 4. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget VO har vanligvis et overskudd på regnskapet. Det er vanskelig å budsjettere da inntektene er avhengig av antall deltakere som det gis refusjon for. Ut fra erfaringstall er det i 2017 budsjettert med et overskudd på kr VO må justere driften i forhold til etterspørsel. Kursavgift for EØS-borgere og innvandrere som ikke har rett og plikt økes med kr. 10 til kr. 50,- per time. Det er muligheter for noe kutt i stillinger ved reduksjon av deltakere/refusjoner for å balansere budsjettet. VO gir tilbud av lovpålagt grunnskole for voksne innenfor de rammene de har. Reell kostnad tilsvarer 2,20 stillinger = ca ,-. Kultur: Kulturbudsjettets nettoramme for 2017 er kr ( ). Reduksjon er tatt på drift og tilskudd til lag og foreninger. Direkte statlig tilskudd til Frivilligsentralen på ca er tatt bort. Tilskuddet gis i 2017 i økt rammetilskuddet med kr Kultur sitt budsjett er økt med denne summen. 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Enhet for kultur arbeider bl.a med følgende områder: Fagansvar for Rjukan Kino, Rjukan bibliotek, Tinn Kulturskole, fritidsklubber og MOT kafeen Daglig ansvar for utleie av Rjukanhuset, Kinogalleriet og idrettshaller. Det er lovpålagt å ha et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef. Det er lovpålagt (Opplæringslova) å ha en kulturskole. 2. Konkrete mål for året 2017 Enhet for kultur skal bidra til trivsel- og stedsutvikling i Tinn kommune ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, idrett, aktivitetstilbud, kunst- og kultur opplevelser. Enhetens tilbud innen kino, bibliotek, kulturskole, frivilligsentral, barne- og ungdomsavdeling, kulturhus, DKS og alle andre tjenester skal ha en høy brukertilfredshet, god service,god kvalitet og være tilgjengelig for alle. Side 36 Tinn kommune

37 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 3. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Kultur har lagt inn innsparing i tråd med kravet. Kultur har i tillegg tatt noe av innsparingskravet som er lagt på skole. Det er lagt inn noe reduksjon på kulturskolen. Dette er justeringer i forhold til synkende elevtall og behov lærere. Priser og elevpenger er foreslått økt. Enheten vil ut fra behov finne frem til områder der en kan redusere driften i tråd med budsjettet. Priser for elevplass i kulturskolen og leie av instrumenter øker med 4,5 %. Budsjettposten for kulturtilskudd reduseres med Tinn kommune Side 37

38 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Tjenesteområde Levekår Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Styrking av budsjettramme: Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således noe under rammen. Dette skyldes at det er budsjettert med økte inntekter (refusjoner) for ressurskrevende brukere. Det hefter noe usikkerhet ved disse tallene da arbeidet med å kreve refusjon ikke er avsluttet. 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Levekår består av fire enheter: helse- og familietjenester, institusjonstjenestene, hjemmetjenestene og asylmottak. NAV var frem til juli 2016 også en del av Levekår, men er nå administrativ direkte underlagt rådmannen. NAV Tinn sitt budsjett er imidlertid en del av Levekår sin samlede budsjettramme og blir kommentert under dette tjenesteområdet. Beskrivelse av enhetene: Helse- og familietjenester: Enheten består av 14 avdelinger med et bredt spenn av tjenesteutøvelse og fag. Enheten har en enhetsleder og en ass. enhetsleder, alle avdelingsledere har personal, drift og økonomiansvar. Ansvaret totalt sett og det faglige ansvaret er forankret i ledelsen for å se kompetanse på tvers av tjenesteområder. Institusjonstjenesten: Enheten består av to sykehjem, ett i Austbygd og ett på Rjukan. Her er det primært langtidsplasser og demensplasser. I tillegg har vi en avdeling på sykehuset bestående av legevakt, korttidsplasser og øyeblikkelig hjelp-plass. Til sammen har kommunen 76 sykehjemsplasser. Enheten har i tillegg kjøkken ved begge sykehjemmene og vaskeri. Hjemmetjenesten: Enheten er organisert i to avdelinger, en på Rjukan og en i Austbygd. Det ytes tjenester til hjemmeboende, hjemmesykepleie og hjemmehjelp (praktisk bistand). I tillegg er Tildelingskontoret organisert under hjemmetjenesten. Det samme gjelder BPA-ordningen, omsorgsboliger, matombringing og dagavdelinger. Side 38 Tinn kommune

39 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Asylmottak: Mandheimen har en hovedavtale med UDI på 170 plasser, og en opsjonsavtale på 30 plasser som løses ut etter behov. Mandheimen skal følge de retningslinjer UDI gir på drift av statlig mottak, som blant annet innebærer at de skal ha et nøkternt, men forsvarlig botilbud, de skal ha et aktivitetstilbud og et informasjonsprogram. Beboerne skal selv sørge for matlaging og vask av beboerrom, leiligheter og fellesareal. Mottaket har 9 årsverk. NAV-Tinn NAV Tinn har oppdrag med oppfølging etter NAV-loven, Lov om sosiale tjenester i NAV, Lov om introduksjonsordning samt Helse- og omsorgstjenester vedrørende rus. NAV Tinn drives etter partnerskapsavtale mellom Tinn kommune og NAV Telemark etter en avtalt fordelingsnøkkel. 2. Konkrete mål for året 2017 Helse- og familietjenestene: Jobbe helhetlig og på tvers av avdelinger og enheter. Sørge for en ytterligere samkjøring av tjenestene til brukerne av de kommunale boliger på enheten. Få avlastningsboligen inn i rammer som er mest mulig optimale både vedr lokaler og drift. Utvikle og tilpasse de kommunale legesentrene til en daglig drift uten lokalsykehus, samt gjøre om en legekandidat stilling til fastlegestilling. Få konkretisert tiltak i forhold til boligsosial handlingsplan. Institusjonstjenesten: Sykehjemmene og korttid/rehab.avdelingen skal gi faglig forsvarlige tjenester til beboere/pasienter ved å sørge for at aktuelle lover og forskrifter som er gjeldene for pleie og omsorgstjenesten blir overholdt. Dette innebærer å: Utvikle kompetansen i samsvar med økende krav i tjenesten og sørge for at nyansatte gjennomgår introduksjonsprogram. Sørge for at ansatte kjenner til og bidrar aktivt i enhetens internkontrollarbeid. Gjennom bl.a. å melde avvik skal alle bidra til forbedringsarbeidet. Nært samarbeid med de andre enhetene i saker hvor det er naturlig å samarbeide. Alle avdelinger tar i bruk og jobber etter oppdatert HMS hjul. Følge opp bruker/pårørendeundersøkelse. Enhetsleder følger opp avdelingslederne gjennom møter og uformelle samtaler. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten skal levere faglige forsvarlige tjenester utifra en faglig vurdering slik at hjemmetjenesten fungerer optimalt. De ansatte skal ha riktig kompetanse, for å kunne løse de oppgavene de står ovenfor. Ledige hjelpepleierstillinger blir omgjort til sykepleierstillinger, da vi fremdeles har problemer med å ha nok sykepleiere ved sykdom og ferier. Alle nyansatte har et eget omfattende introduksjonsprogram. De nyansatte får flere dager med opplæring. Alle ansatte skal etter hvert ha tatt nytt legemiddelkurs i KS læring. Tjenesten skal kontinuerlig gjennomgås i forhold til effektivitet Hverdagsrehabiliterings prosjektet ble gjennomført i 2016, med god effekt og de ansatte skal fortsette å tenke hverdagsrehabilitering, med fokus på egenmestring og velferdsteknologi. Tinn kommune Side 39

40 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Team med hverdagsrehabilitering i drift er et av målene for 2017 Fortsette med å opprettholde lavt sykefravær Asylmottak: Mål for enheten utvikles i tråd med flyktning og innvandringspolitikken og de endringer det måtte medføre fra UDI. Sørge for at ansatte får den opplæring som behøves i tråd med dette. Levere de mål som kommunestyre setter og med den kvalitet som må forventes av enheten. Hovedsatsningsområdet til Mandheimen for neste år er beboermedvirkning og aktiviteter. Vi satser på å få i gang et aktivitetshus i de gamle lokalene til Ingolf barnehage. Huset skal være åpent hver dag med ulike aktiviteter. Følge opp og utvikle samarbeidet med de enhetene det vil være naturlig å samarbeide med. Mottaket skal være aktive i forhold til å søke på ekstramidler som UDI legger ut i løpet av året. HMS arbeidet skal ha et høyt fokus, og være tema på alle personalmøter. NAV-Tinn: Bosette det antall flyktninger kommunen vedtar å ta imot og sørge for individuelle planer. Følge opp integrering av flyktninger med bakgrunn i kommunens kommende integreringsplan. Ta initiativ til økt samarbeid for å få flere flyktninger over i videreutdanning eller ordinært arbeid før introduksjonstiden er over. Økt bruk av hurtigsporet for nyankomne flyktninger med høyere utdanning. Ta initiativ til samarbeid om økt antall språkpraksisplasser og andre muligheter for språkutvikling. Raskere overgang fra introduksjonsordning til videreutdanning og ordinært arbeid. Økt selvforsørgelseevne for bosatte flyktninger og redusert behov for sosialhjelp. Økt andel flyktninger som skaffer seg egen bolig i løpet av introduksjonperioden. Redusere andel passive ytelsesmottakere gjennom økt aktivitet. 3. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget og konsekvenser/utfordringer Helse- og familietjenestene: Det er nedbemannet med 1,29 årsverk og lagt ned to plasser i Solvang. En vakant stilling og en annen stilling overflyttes til annen avdeling. Kommunestyrevedtak av juni 2016 om å flytte korttidsavdeling og legevakt ut av sykehusbygget gir noen utfordringer: Legevakt kan plasseres på Eldres hus, og det beste er i lokalene til arbeidssenteret. En konsekvens av dette er at arbeidssenteret må ha nye lokaler. Det vil kun bli gitt logopedtjenester til de som har lovhjemlet vedtak. Dette vil innebære at færre får hjelp til logoped. I barnevernet jobbes det kontinuerlig med å ta ned kostnadene knyttet til kjøpte tjenester. Utfordringen er å finne faglig forsvarlige alternativ. Institusjonstjenesten: For å greie store innsparingskrav må det gjøres store endringer. Forslaget er å legge ned en langtidsavdeling med 15 Side 40 Tinn kommune

41 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak plasser. Dette vil gi en innsparing på ca 7,2 mill. kr. (Helårsvirkning). Antall sykehjemsplasser må også tilpasses antall eldre over 80 år som er synkende frem mot Hvis en skal holde frem med samme dekningsgrad som nå fremover uten tilpasning vil det si at det må bygges mange nye sykehjemsplasser når behovet stiger etter 2020(dekningsgrad er antall sykehjemsplasser i forhold til antall eldre over 80 år). Denne tilpasningen var forsøkt å starte tidligere ved å forslå en gradvis nedtrapping av sykehjemsplasser, men dette er ikke sålangt blitt vedtatt. Det er vanskelig å redusere noen plasser på en avdeling på 15. Avdelingen vil da bli liten og små avdelinger er kostbare å drifte. Det er 6 ledige rom ved sykehjemmet som kan brukes til omsorgsboliger betjent av hjemmetjenesten. Konsekvenser/utfordringer av nedlegging av sykehjemsavdeling vil være: Tjenestevridning mot hjemmetjenesten vil medføre økt behov for den tjenesten. Det må forventes flere avslag på sykehjemsplass og dermed flere klagesaker, dette er i seg selv ikke nødvendigvis negativt, men vil gi økt press på tildelingskontoret. Flere kan bli liggende på korttidsavdelingen for å vente på langtidsplass som igjen kan føre til færre plasser i perioder til å ta imot pasienter raskt fra sykehuset som igjen kan føre til at vi må betale for overliggerdøgn. Det er over 15 årsverk ved avdelingen som fortrinnsvis må inn i andre ledige stillinger, evt. gå inn i en vikarpool eller i ytterste konsekvens få oppsigelse. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten har lagt inn reelle budsjetttall med økning på ca. 2 mill. De kontoene som var underbudsjettert er nå mer i balanse. Men krav om innsparing på levekår på driften i 2017 gjør at tjenesten må reduseres, dvs. redusere på drift. Det brukes mye penger til vikarer, og overtid pga sykdom i helger og mangel på sykepleiere. Det foreslås endret bemanning på Furubakken, med reduksjon av fast personell, 1 person dag og 1 person kveld. Disse personene vil overføres til vikarpool. Det vil fortsatt være 1 person tilstede dag, aften og natt. Brukerne vil i tillegg få hjelp av hjemmetjenesten etter behov. Små enheter er kostbare å drive, skal kommunen drifte bemannede omsorgsboliger, burde dette være større enheter. Ekstra statlig refusjon er lagt inn som inntekt for særlig ressurskrevende brukere. Nytt anbud i forbindelse med multidose, vil gi en ca innsparing på ,- Gjennomgang av omsorgslønn, kan gi en innsparing på ,- (noe usikkert). Dersom forslaget om å avvikle 15 sykehjemsplasser går igjennom, vil dette bety et økt press på hjemmetjenestene. Dette er ikke nødvendigvis et problem. Det er helt tråd med både Samhandlingsreformen og prinsippet om at tjenester skal ytes på lavest effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Det vil imidlertid utfordre tjenesten både i forhold til å organisere tjenesten slik at vi får mest mulig omsorg ut av budsjettkronene og ta i bruk nye virkemidler som f.eks. velferdsteknologi. Asylmottak: UDI har helt klare forventninger til tilbudet til beboerne. Regnskapsoppsettet til UDI er helt annerledes enn kommunens, slik at de leser ut fra tallene hvor mye vi bruker pr beboer. Mottaket kan ikke redusere på det beboerrettede arbeidet med informasjonsprogram og aktivitetstilbud, da klarer vi ikke å oppfylle driftsavtalen. Ved innsparinger vil det være innvendig vedlikeholdet av bygget som må reduseres. Tinn kommune Side 41

42 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 NAV-Tinn NAV har i likhet med andre kommunale enheter fått redusert ramme tilsvarende prisveksten, noe som fører til at sosialutgiftene må reduseres med ca kr i I tillegg blir 3 millioner av integreringstilskuddet til oppfølging av flyktninger trukket inn og omfordelt til kommunale enheter, jf. Kommunestyrevedtak. Dette gjør at vi må løse de samme oppgavene med lavere ramme, og vi har derfor som ambisjon å løse oppgavene på mindre ressurskrevende måte. Også på statlig side blir det reduserte rammeoverføringer, men med større lokal styring av tiltaksmidlene. Dette innebærer at vi må samarbeide godt med kommunale enheter og andre samarbeidspartnere om hvordan vi kan løse utfordringer og hva som er riktige tiltak å sette inn for å øke målene om økt aktivitet hos ytelsesmottakere og flere ut i varig arbeid eller utdanningsløp. Gjennom økt digitalisering skal flere brukere bli selvhjulpne i kontakt med NAVs tjenester, dette skal frigjøre tid til å arbeide mer med de som trenger det mest. Konkret må utgiftene i sosialbudsjettet reduseres. Sosialstønader er behovsprøvde og rettighetsbaserte og er derfor uforutsigbare utgifter. Enkelte forhold kan medføre store utbetalinger på supplerende livsopphold. Justeringer av budsjettpostene vil derfor gjennomføres på slutten av året når tendensene er klarere. I 2016 har det vært overforbruk på boutgifter, herunder husleie og strøm som inngår i livsopphold/supplerende stønad. Det ser ut til at det er flere enkeltbrukere og familier som har behov for supplerende hjelp. På flyktning er økningene på denne budsjettposten siste året i stor grad basert på de som er ferdig i introduksjonsperioden som ikke kan nyttiggjøre seg annen kvalifisering. Dette er en tendens vi vil prøve å endre gjennom økt innsats i bruk av kvalifiserende tiltak som kan føre til større grad av selvforsørgelse. Tilsetting av programrådgiver og boveileder/miljøarbeider i flyktningetjenesten har redusert det økte presset på NAVs tjenester etter økningen av bosettinger i 2014 og Det har vært høye utgifter knyttet til leie og utleie av boliger og vedlikehold og reparasjoner. Tiltak på dette området skal redusere utgiftsnivået. Langsiktig ser vi på leievilkår og kontrakter og muligheter for leie/eie-ordninger. Nye føringer fra myndighetene om redusert behov for bosettinger vanskeliggjør mer konkret beskrivelse av utfordringsbildet. Det vil fortsatt være behov for tett oppfølging av sosialbrukere slik at de kommer raskere over i ordinære arbeidsrettede tiltak/ avklaring/ utdanning/ordinært arbeid. Kr av integreringstilskuddet til flyktninger er trukket ut og skal fordeles på kommunale enheter for å dekke opp for økt ressursbruk i integreringsarbeidet, jf. kommunestyrets vedtak. NAVs andel av integreringstilskuddet er beregnet til ca kr i 2017 ut fra det antall kommunen skal bosette og følge opp. Side 42 Tinn kommune

43 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Tjenesteområde Samfunn Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer: Andel av av budsjettreduksjonene på i alt 3 mill. kr. knyttet eksterne ytelser som ikke er lovpålagte (boligtilskudd): Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således noe under rammen. Dette skyldes noe høyere inntekter, men også reduksjoner i driftsutgifter. 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Tjenesteområdet samfunn består av enhetene Teknisk med underavdelingene Bygg, vei og anlegg, Vann og avløp, Brann og Renhold Plan, landbruk og miljøvern I tillegg ligger daglig oppfølging av Servicetorget også til dette tjenesteområdet, selv om det organisatorisk ligger innunder sentralt tjenesteområde. Tjenesteområdet står for majoriteten av de prosjekter som Tinn kommune gjennomfører. På få år har innvesteringskurven i økonomiplanene har økt fra 150 mill kr til en foreslått ramme på ca 270 mill kr i perioden I tillegg bidrar tjenesteområdet betydelig gjennom sin byggesaksbehandling til at utviklingen i de store hytteutbyggingsområdene i kommunen kan holde et så høyt tempo som de per dags dato gjør. Tinn kommune eier i overkant 75 bygg, hvor mesteparten av disse er formålsbygg, som er skoler, barnehager, institusjoner og kontorer. Av de byggene vi eier er flere signifikante verdensarvobjekter. Totalt i Rjukan-Notodden verdensarvområde befinner 60 av de 96 signifikante verdensarvobjektene seg i Tinn. For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. For å bli inkludert på verdensarvlisten, må områdene være av fremragende universell verdi. De signifikante verdensarvobjektene på Rjukan har gått fra å være «bare» bygg med en historie, til å få den samme status som verdensarv. For tjenesteområdet samfunn, har verdensarv blitt et gjennomgående og høyaktuelt tema i en hver sammenheng. Skal noe bygges eller restaureres, så det sees dette i sammenheng med verdensarven. I beredskap har temaet fått en helt spesiell verdi. Ved brann eller ulykker vil områder som inngår i verdensarven bli prioritert reddet, fremfor andre kanskje nyere bygninger som ikke har verdensarvstatus. Tinn kommune Side 43

44 Kommunestyrets vedtak Budsjett Konkrete mål for året 2017 Kommunestyret satte sine økonomiske rammer til budsjett 2017 i økonomiplan I dette vedtaket ble netto ramme redusert med 2,4 mill kr fra mill kr til mill kr. I debatten ble det presisert at innsparingskravet som ble satt skulle være reelle nedganger i aktivitet. Kompensering av økte inntekter for å opprettholde dagens driftsnivå var ikke iht kommunestyrets vilje. Redusering i drift er redusering i utadrettede aktiviteter. Det er nødvendig å gjøre en fortolkning av kommunestyrevedtaket i økonomiplanen. Det er nødvendigvis ikke sammenheng mellom endringene i inntekter knyttet til selvkost og den generelle forutsetningen i økonomiplanen om 4,5 % endringer i kommunale priser. Selvkost er ofte underlagt et eget lovverk, hvor man i for eksempel renovasjon er pliktig til å betale 100 % for det tjenesten koster. Endringer i selvkost er gjerne et nullregnskap knyttet til den tjenesten den gjelder, og har ingen effekt på innsparingskravet på redusering i drift. Det er imidlertid forutsatt at de kommunale avgiftene i snitt økes seg med 4,5% i Ingeniørene ved teknisk er knyttet til prosjektene og er lønnet gjennom de investeringsprosjektene de jobber for og ikke gjennom ordinær drift. Redusering i drift er derfor ikke knyttet til disse stillingene. Økningen i omfanget av prosjektene i økonomiplanperioden , gjør det også nødvendig å forsøke å opprettholde antall ingeniører for å klare å gjennomføre prosjektmengden som kommunestyret har vedtatt. Tolkningen av økte inntekter i dette tilfellet til å være økte frie inntekter, slik som økte leieinntekter, innføring av betalingsordninger for tjenester vi yter, men som i dag ikke tas betalt, slik som arrangementsstøtte og halleie til idrettsanlegg. Slike inntekter skal eventuelt synliggjøres og presenteres som disponible inntekter for politikerne. Følgende områder er unntatt i arbeidet med innsparing: Ansvarsområde 1870, politiske vedtatte driftsprosjekter, uten at kommunestyre omgjør noen av sine tidligere vedtak. Den kasernerte brannvaktordningen. Prosjekter skal i minst mulig grad berøres. I lederavtalen mellom rådmann og kommunalsjef for samfunn i 2015 og 2016 er det satt krav om tydeligere ledelse og større gjennomføringsevne i prosjekter. Dette er blitt gjort gjennom å endre sammensetningen og organisasjonskartet ved Teknisk enhet. Fra 1. mai 2016 har vi fått en organisering som setter enheten bedre i stand til både å følge opp, og ta på seg et større internt ansvar i prosjekter. Med presiseringen i økonomiplan har enheten ytterligere endret fokus fra hovedvekt på drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg, til å ha et mye større fokus på gjennomføring av prosjekter. Innenfor plan, landbruk og miljø er det mål å kunne opprettholde de tjenester som gjør at næringsdrivende og private søkere opplever at man er kommet til en kommune som leverer tjenester og planer hvor for eksempel bygging kan finne sted uten alt for lange prosesser og ventetid på å få satt i gang bygging, eller et svar i konsesjonssøknader. I 2016 opplever vi en voldsom økning i igangsatte byggeprosjekter i både Gaustablikk og Skirvedalen i forhold til Dette kunne ikke ha skjedd uten god framtidsrettet planlegging fra både administrasjon og politiske utvalg. Landbruk, plan og miljøvern Mye av enhetens virksomhet er forankra i vedtatt kommunal planstrategi for perioden Gjennomføring av planarbeid i medhold av planstrategien krever avsetning av midler i budsjettet utover ordinær driftsramme. De viktigste målene for enheten er å: Videreutvikle enheten som en kompetent og effektiv forvalter og tjenesteyter innen sine ansvarsområder. Behandle enkeltsaker på godt faglig nivå innafor gitte tidsfrister. Gjennomføre vedtatt planarbeid. Side 44 Tinn kommune

45 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Teknisk enhet Teknisk enhet har følgende overordnede mål for tjenesteleveranser innenfor sine ansvarsområder: Økt kvalitet og mer tilfredse brukere, kunder og innbyggere Økt effektivitet i leveransene Økt verdiskapning fra hver ansatt Mer engasjerte og tilfredse medarbeidere Legge til rette for etablering av nye tjenester Konkret for 2017 har Teknisk enhet følgende mål: Tilstandsvurdere bygningsmassen som grunnlag for å sette mål og planer for vedlikehold av kommunen sine bygg/eiendommer, samt systematisk oppfølging ved full utnyttelse av FDV-systemet Famac Komme àjour med lovpålagte oppgaver (lukke avvik fra tilsyn innen brann, elektro, vann, avløp etc) Sikre at alle bygg/eiendommer har klare utleieforhold samt klar ansvarsdeling mellom Teknisk og leietaker/ bruker mht. til drift og vedlikeholdsoppgaver Fortsette arbeidet med innføring av «Lean»-ledelse og kontinuerlig forbedringskultur (samhandling, arbeidsprosesser, planarbeid, maskin/utstyr vedlikehold, arbeidsplass etc.) i Teknisk enhet (inklusive HMSK-ledelse og internkontroll) Vurdere innføre IT system for bl.a. timeregistrering av egen enhet sitt ressursbruk Gjennomføre investeringsprosjekter i henhold til vedtatte investeringer inklusive Djupetjønn-prosjektet Gjennomføre vurdering av ny renovasjonsordning før 2018 Øke leieinntekter fra kommunens eiendomsmasse og vurdere områder for ytterligere kostnadsbesparelse Forberede og ta imot TVA AS sin virksomhet inn i Teknisk slik kommunestyret har vedtatt skal skje sommeren 2017 Fortsette arbeide med integrering av Renhold og Brann, og øke samhandlingene internt i og mellom avdelingene for å effektivisere driften av enheten samlet Revisjon av vann- og avløpsforskriften og utarbeide nye VA-normer 3. Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Tinn kommune er i en særstilling med tanke på de ekstrainntektene vi får på eiendomsskatt på verker og bruk, og kraftinntekter. Selv om vi 2017 opplever en markant nedgang i disse inntektene og må tilpasse våre budsjetter etter det, har vi fortsatt ti-talls millioner av kroner til drift som andre kommuner som ikke har kraftinntekter må klare seg uten. Allikevel klarer vi ikke pr. dd å levere tjenester som står i stil til de utgifter vi har. På det kommunebarometeret har vi sunket fra 284 plass i 2015 til 348 plass i 2016, noe av grunnen er at våre unike kraftinntekter ikke automatisk gir økt kvalitet i kommunale tjenester. Dette perspektivet har vi tatt med oss når vi skal gjøre innsparinger. Dette betyr ikke at en innsparing ikke har direkte konsekvenser for tjenesteyting og kapasitet, men ikke nødvendigvis direkte på den kvaliteten vi skal levere. For å levere høyere kvalitet på de tjenestene vi utfører har teknisk enhet siden september 2015 jobbet med effektivisering gjennom Lean-metodikk. Hovedhensikten er å jobbe mer effektivt, systematisk og samordnet for en rimeligere penge. Dette har ikke vært lett å gjennomføre etter den tidslinje som var planlagt og forutsett. Stadig uro ved enheten og utskiftninger av mannskaper har betydelig redusert den umiddelbare og kortsiktige effekten. Når nå enheten igjen er mer fullbemannet, Tinn kommune Side 45

46 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 vil man på nytt fokusere sterkere på arbeidsprosesser og effektivisering. Rekrutteringen av nye medarbeidere i ledige stillinger har hatt fokus på at denne type effektiviseringsprosesser er viktige for oss som organisasjon. En redusering i driftsrammen, med en politisk presisering på at det er den utadrettede virksomheten som skal reduseres, vil gi direkte utslag i det vi alle ser i det daglige. Eksempler på forslag som imøtekommer det politiske vedtaket gir en sterkere prioritering for hva mannskapene skal utføre av drift og vedlikehold innenfor de nye rammene. Alle er opptatt av at verdensarvbyen fremstår pen og ryddig, det skal vi fortsatt prioritere, men den ønskede reduksjonen i drift kan også gå utover det nivået vi kan legge dette fokuset på. Det foreslås innføring av halleie for å dekke opp noen av de reelle utgiftene vi har med drift i disse lokalene. Vi foreslår å fjerne støtte til frivillige lag og foreninger som hjelper til med stivedlikehold, samt en reduksjon i en ledig 60% stilling. Det gjøres en differensiering på alternativer til kutt. Dersom skolene på Miland og Hovin blir lagt ned vil man kunne gjøre færre utadrettede kutt som nevnt over. Teknisk sin drift ved skolene er kostnadsberegnet til ca 1,03 mill i året. Foreslåtte sparetiltak på Plan, landbruk og miljøvern tillater ikke fornyelse av inventar og utstyr eller anskaffelse av nytt kartverk. Kontorholdsutgifter og reiser må reduseres. Det samme gjelder kurs og annen kompetanseheving. Kjøp av ekstern bistand utenom planarbeid blir redusert til et minimum. Det er et mål å gjennomføre de viktigste kommuneplanprosessene i samsvar med vedtatt planstrategi. Dette forutsetter bruk av avsatt mindreforbruk fra 2013 og 2014, samt frigivelse av overførbart mindreforbruk fra 2015 som ble holdt tilbake våren Arbeidet er kommet godt i gang i år, en fullførelse iht oppsatt plan forutsetter at de overnevnte midlene, må kunne brukes i Kommunestyre har vedtatt en svært ambisiøs planstrategi. Det er verdt å huske at enhver plan trenger ressurser, både økonomiske og menneskelige for å kunne bli gjennomført. Planstrategien slik den ble vedtatt, har ikke nødvendigvis alle disse ressursene på plass, noe som kan gi konsekvenser for gjennomføringene. For alle enhetene vil ytterligere innsparingskrav på drift mest sannsynlig vil bety mannskapsreduksjoner. Teknisk enhet Teknisk enhet har redusert sitt netto driftsbudsjettet fra 43,04 millioner i 2016 til 40,34 i 2017, det er en netto reduksjon på 2,69 millioner kr. Alle avdelingene utfører lovpålagte oppgaver hvor loven krever en minstestandard som vi ikke kan avvike. Det gjelder vann, avløp, renovasjon, brann, renhold, bygg vei og anlegg. I ØP ble det forutsatt at kommunale avgifter og betalinger skal øke med 2 % utover prisstigning dvs. med 4,5 %. Det er lagt inn følgende endringer av kommunale avgifter fra : Renovasjon ingen økning Avløp øker med 2,5 % (prisjustering) Vann øker med 2,5 % (prisjustering) Slam øker med 26,7 % Dette gir en gjennomsnittlig økning i kommunale avgifter på 4,5 %. Andre inntekter øker med 4,5 % der slik prisøkning er mulig. For Teknisk enhet sitt budsjett er det noen faktorer som enheten ikke har kontroll på og som har stor påvirkning på netto resultatet (budsjettrammen). Det er således lagt følgende forutsetninger til grunn for årets budsjett: Mild vinter og lite snø som i fjor. Vintervaktordningen, brøyting/ snørydding / strøing holdes på et minimumsnivå og må i størst mulig grad å foretas innenfor ordinær arbeidstid. Fortsatt lave energipriser Det er tatt høyde for et begrenset omfang av beredskapssituasjoner. Det er ikke lagt opp til beredskapssitua- Side 46 Tinn kommune

47 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak sjoner som krever mannskap utover ordinær arbeidstid. Dersom det skulle oppstå kollaps på ledningsnettet og skade på privat eiendom, er det ikke tatt hensyn til slike eventuelle kostnader i enhetens driftsbudsjett. Det er ikke avsatt midler til regresskrav i budsjettet. Teknisk enhet er blitt pålagt å påta seg en rekke oppgaver som dekkes innenfor eksisterende driftsramme og må anses som effektivisering i driften, som f.eks.: Lagerleie av verdensarvsutstyr/materiell Lagerleie for forsvarlig oppbevaring av Tinn kommune sine museums- gjenstander Økning i støtte til gjennomføring av flere arrangementer i Tinn kommune Økt vedlikehold i forbindelse med nye Torget Økt vedlikehold i Austbygda sentrum Overtakelse av eiendommer i forbindelse med jordskifte med Hydro. Medfører ekstra vedlikehold og drift (brøyting, asfaltering, hogst etc.) Må vurdere konsekvenser av ny drikkevannsforskrift som kommer i 2017 og gjennomføre eventuelle tiltak. Nødnett hos Brann (lovpålagt) I tillegg til konkrete innsparingstiltak vil enheten arbeide for å oppnå ytterligere innsparinger som på det nåværende tidspunkt ikke er tallfestet: Effektivisering i driften som fører til reduserte driftsutgifter for varer og tjenester Målrettet preventivt vedlikehold og/eller endring i rutiner for maskiner og utstyr som fører til redusert behov for vareinnkjøp og reduserte energikostnader Gjennomgang/reforhandling/konkurranseutsetting av innkjøpsavtaler for - Varer og tjenester - Serviceavtaler - Leieavtaler/utleieavtaler Gjennomgang av og reduksjon av leveransestandard på ikke lovpålagte tjenester og derigjennom redusere utgifter og overtid. Se på muligheter for ytterligere øke inntekter gjennom utleie av eiendom og tjenester Påbegynne gjennomføring av sanering av VA-nettet slik at det gir mindre strømforbruk og kjemikalie forbruk og samtidig sikrere tilfredsstillende vannkvalitet og renseeffekt. Vurdere mulighetene for å redusere driftsutgifter og overtid i forbindelse med strøing og brøyting ved å redusere leveransestandard (eks. venter lengre før det brøytes og strøs) Reduserte midler til vedlikehold og heving av kompetanse Vurdere og oppdatere leveranser standarder tekniske tjenester og vaktordningen som håndterer dette Det foreslås ingen endringer i driftsprosjektene under ansvar Det betyr at det ikke er lagt opp til reduksjonen i asfaltbudsjettet eller vedlikehold av kommunale bygninger i denne omgang. Ved ytterligere saldering og tilpasninger av Teknisk enhet sitt budsjett må det vurderes reduserte budsjetteter for reasfaltering av kommunale veier og vedlikehold kommunale, bygg. Det legges opp til at mest mulig arbeid gjennomføres med egne ressurser for å redusere utgifter til kjøp av eksterne tjenester. Tinn kommune Side 47

48 Kommunestyrets vedtak Budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Omstillinger og reduksjon i drift vil alltid være vanskelig for organisasjoner. Det er vår felles jobb å gjøre omstillingen og kuttene så effektive og smarte som mulig. Politikerne gjennom klare styringssignaler og gitte rammer, administrasjonen gjennom strategisk planlegging og omgjøring av politiske vedtak til handling. En politisk oppbakking for de vedtak som er fattet, som igjen skal settes ut i live, er særs viktig i en tid hvor vi skal redusere drift og omstille organisasjonen. I 2017 skal Tinn vann og avløp AS innlemmes i Tinn kommunes VA-avdeling. Arbeidet med dette har startet gjennom overtakelse av prosjektet «Ny vannkilde i Gaustablikk området». Selve prosessen med virksomhetsoverdragelse starter 2. januar 2017, med mål om å være klar for behandling til generalforsamling i juni Arbeidet er betydelig, blant annet på grunn av reforhandlinger av de mange hundre private avtaler som er mellom TVA og hytteeierne i områdene Gaustablikk og Skinnarbu. Landbruk, plan og miljøvern Budsjettforslaget forutsetter endring av gebyrsatsene med 4,5 %. Foreslåtte sparetiltak tillater ikke fornyelse av inventar og utstyr eller anskaffelse av nytt kartverk. Kontorholdsutgifter og reiser må reduseres. Det samme gjelder kurs og annen kompetanseheving. Kjøp av ekstern bistand utenom planarbeid blir redusert til et minimum. Det er et mål å gjennomføre de viktigste kommuneplanprosessene i samsvar med vedtatt planstrategi. Dette forutsetter bruk av avsatt mindreforbruk fra 2013 og 2014, samt frigivelse av overførbart mindreforbruk fra To langtidssykemeldinger hindret framdrift som forutsatt i Arbeidet er kommet godt i gang i år. Midler som var planlagt brukt til formålet, må kunne brukes i Det er ikke mulig å gjennomføre vedtatt arealplanarbeid bare med egne ansatte. Det må leies inn ekstern bistand til ulike konsekvensutredninger og endelig planforslag. Det må også øremerkes betydelig saksbehandlerkapasitet. Involveringsprosesser, lokale føringer for planarbeidet og kommunens behandling av planer trinn for trinn vil uansett kreve mye innsats. I den grad delprosesser og faglige utredninger kan samfinansieres med andre, er vi bevisste på å nytte disse mulighetene. Leasingavtalen på oppmålingsbilen går ut i januar Vi foreslår å vurdere å kjøpe bilen for på den måten å redusere de faste kostnadene i åra framover. Kjøpspris ca , årlig kostnad ved leasing er ca Bilen har gått lite og bør være godt egnet til sitt bruk i mange år enda. Vannforvaltningsarbeidet i hh.t. EUs vanndirektiv vurderes videreføres i en mer varig driftsmodell f.o.m Vi forventer økonomiske bidrag fra staten, fylkeskommunen og to nabokommuner, og sekretariat i Tinn kommune slik det har vært til nå. Teknisk enhet Presisering av politiske vedtak/krav, konkrete redusere driftsutgifter og konsekvenser for tjenesteleveranser: For 2017 har tjenesteområdet Samfunn og derigjennom Teknisk enhet fått et krav av kommunestyret å redusere driftsutgifter (ikke netto driftsramme som tidligere) med 2,178 millioner under følgende betingelser: Innsparingskravet som er satt til tjenesteområdet samfunn skal være reelle nedganger i aktivitet. Kompensering av økte inntekter for å opprettholde dagens nivå er ikke iht kommunestyrets vilje. Side 48 Eventuelle økte eller nye inntekter som enhetene foreslår, og som ikke er knyttet til selvkost, skal synliggjøres og presenteres som inntekter for politikerne. Endringer i selvkost er et nullregnskap og har ingen effekt på innsparingskravet på redusert drift slik det er tenkt fra kommunestyre. Redusering i drift er redusering i aktiviteter. I ytterste konsekvens betyr dette mannskapsreduksjoner for å oppnå innsparingskravet på 2,178 millioner kroner, for å nå budsjett Tinn kommune

49 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Følgende områder skal ikke omhandle innsparing: politiske vedtatte driftsprosjekter, uten at kommunestyre omgjør noen av sine vedtak. - Den kasernerte brannvaktordningen. - Prosjekter skal i minst mulig grad berøres. Investeringsbudsjettet har økt til 270 mill. kr. i ØP. Kommunestyre har satt krav om at Teknisk enhet skal ha stor gjennomføringsevne i prosjekter, og at driften skal ned. Dette er en klar endring fra tidligere type drift. Dette skal tilpasse i budsjett Avgrensninger av tjenester som ikke omfattes av kommunestyrevedtak om innsparingskrav for 2017: Selvkosttjenester skal ikke ha effekt på innsparingskravet, det betyr at innsparing innen følgende tjenester ikke kvalifiserer til innsparing: Alle tjenester innen ansvar 1850 Vann, avløp og renovasjon (VAR) Følgende tjenester innen 1860 Bygg, vei og anlegg (BVA) - Septik tømming - Spyling ledningsnett - Avfallsmottak (Mårvik) Ferietjenester innen ansvar Brann 1870 politiske vedtatte driftsprosjekter, uten at kommunestyre omgjør noen av sine vedtak. Tjenester som omfattes av kommunestyrevedtak om innsparingskrav i driftsutgifter for 2017: Følgende handlingsrom gjelder for kravet til innsparinger: 1830 Renholdstjenester hvor 93,4% av avdelingen sine totale kostnader er lønnskostnader. I lønn er det gjort mindre tilpasning ved reduksjon av stillingsbrøk (en del av løpende effektivisering). Innkjøp av varer og tjenester er effektivisert med 12,5%. - Ytterligere innsparing av betydning vil måtte være reduksjons i lønnskostnader og dertil redusert leveransestandard for renhold og/eller redusert areal som skal rengjøres Brann og redningstjenester hvor 96,7 % av avdelingen sine totale kostnader er lønnskostnader - Den kasernerte brannvaktordningen skal ikke omfattes av innsparingen - For å dekke opp for dagens minimumsbemanning kompenseres det med overtid på ansatte ved sykdom og annet fravær. Eventuell ansettelse av 4 deltidsansatte vil ikke gi innsparing i forhold til eksisterende overtidsbruk. - Øvrig reduksjon i bemanning vil være brudd på brannordningen for Tinn kommune som er hjemlet i Brann og eksplosjonsvern loven. - Det er avsatt kr i 2017 for å oppfylle pålagte kvalifikasjonskrav/opplæring av brannmannskap i henhold til pålegg Bygg, Vei og Anlegg (BVA) kan innsparing (se konkrete tall i tabell i kapitel 0) foregå innen følgende tjenester: - Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom - Sommer- og vinter vedlikehold av kommunale veier og parkeringsplasser (kanteklipping, brøyting, strøing etc.) - Forvaltning, drift og vedlikehold av park og idrettsanlegg Tinn kommune Side 49

50 Kommunestyrets vedtak Budsjett Verkstedtjenester, som leverer tjenester som vedlikehold, reparasjoner og sikre sertifisering/godkjenning av kjøretøy og utstyr for hele Teknisk enhet (Brann, Renhold, BVA og VAR) - Arrangementsstøtte Foreslåtte kvantifiserte innsparingstiltak med tilhørende konsekvenser: Forslag til kvantifiserte budsjett tiltak Inntekter ved innføre betalte tjenester til reduksjon av kostnader i forbindelse med arrangementsstøtte Reduksjon av kostnader ved å avvikle sommervakt- ordningen på Bygg, Vei og Anlegg (BVA) Inntekter til reduksjon av driftskostnader ved innføring utleieavtale av idrettshaller Redusere ekstern tjenestekjøp ved å gjøre mer med egne ansatte (maling, tømrer, rørlegger, elektro o.l.) Fjerne ordningen med sommervikarer Reduksjon av utgifter er ved effektivisering på 2,5% (det samme som prisstigningen på 2,5%) Redusere temperatur i rommene med 1 C Beskrivelse For å dekke inn utgifter kommunen har i forbindelse med arrangementsstøtte forslås det å tas betalt for tjeneste. Sommervakt er vakttillegg for arbeid med bl.a. vedlikehold og gatefeiing utenfor normal arbeidstid Reduserte kjøp tjenester ved at egne vaktmestere og snekkere gjør med arbeid selv det hvor det er mulig å erstatte tjenestesalg. I forbindelse med ferieavvikling om sommeren har det vært vanlig å ha studenter o.l. som sommervikarer for å ta hånd om oppgaver som plen og kantklipping. Reduserte utgifter på kontoserie 1,2,3 kjøp av varer og tjenester For hver grad du senker innetemperaturen sparer du ca. 5 prosent av energikostnadene til oppvarming. Opsjoner for reduserte utgifter/kostnadsbesparelse (i forhold til budsjett 2016) Forslag for å nå kravene til reduksjoner i driftsutgiftene. Postene er lagt inn i ebudsjett Konsekvens for tjenestetilbudet Hvert arrangement som mottar tjenester fra kommunen må betale et mindre beløp (hvorav flere tjener gode penger) Kun vedlikehold og gatefeiing av kommunale veier, offentlige plasser og parkeringsplasser i vanlig arbeidstid Alle sammenlignbare kommuner tar betalt for slike tjenester. Forslaget er å ta betalt for voksenidrett Mer fokusert bruk av tid og mindre tilgjengelig tid til andre ikke-avtalte service tjenester for brukerne av byggene Ikke tilgjengelig arbeidskraft ved ferieavvikling vil få konsekvenser for plen og kantklipping i forbindelse med veier, parker, idrettsanlegg og stell av blomsterbed o.l Konsekvensen anses som liten ved at temperaturen reduseres med kun 1 grad C. Side 50 Tinn kommune

51 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Forslag til kvantifiserte budsjett tiltak Si opp abonnement på aviser og faglitteratur (gjelder hele Teknisk enhet) Fjerne støtte til frivillige (Lions) og veilag (Hjerdalen, Spjeldset og Sandsetdalen) Streng overtidskontroll og redusert bruk av overtid Reduksjon i lønnskostnader ved reduksjon å fjerne ubesatt 60% stilling etter AFP avgang Eventuell nedleggelse av Hovin skole Eventuell nedleggelse av Miland skole Beskrivelse Brøyting, strøing, gatefeiing og vedlikehold etc. utenfor normal arbeidstid medfører overtidsbetaling. Opsjoner for reduserte utgifter/kostnadsbesparelse (i forhold til budsjett 2016) Forslag for å nå kravene til reduksjoner i driftsutgiftene. Postene er lagt inn i ebudsjett Konsekvens for tjenestetilbudet Aviser leses privat og øvrige informasjon finnes på internett Teknisk må selv ta ansvar for opprydding og vedlikehold langs Måna Redusert brøyting, strøing, gatefeiing og vedlikehold etc. utenfor normal arbeidstid. Dette vil gjelde kommunale veier, parker og offentlige plasser. Det vil bli definert leveranestandarder som skal kontrolleres av overordnet vakt og avdelingsleder før overtid blir benyttet 60% stilling tas vekk Ett allerede hard presset arbeidslag må prioritere bort ikke-lovpålagte oppgaver i normal arbeidstid Reduserte utgifter til renhold, strøm, renovasjon, drift og vedlikehold av eiendom Reduserte utgifter til renhold, strøm, renovasjon, drift og vedlikehold av eiendom Dersom kommunestyret vedtar å legge ned Hovin skole vil nåværende drifts og vedlikeholdskostnader falle bort Dersom kommunestyret vedtar å legge ned Miland skole vil nåværende drifts og vedlikeholdskostnader falle bort. Tinn kommune Side 51

52 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Forslag til kvantifiserte budsjett tiltak Redusert lagerleie og samlokalisering av Teknisk på Svadde Beskrivelse I dag bruker kommunen ca på lagerleie diverse utstyr, sand, sivilforsvaret etc. Kommunestyret har bedt om at samlokalisering av det nye sammenslåtte Teknisk enhet samlokaliseres. Forslaget er å bygge ut på Svadde eller kjøpe nærliggende lokaler for å etablere lagerplass, kontorplasser etc. Det vil frigjøre lokaler på Torget 2 som igjen kan leies ut med leieinntekter. Dette er det gjort et grovt regnestykke som viser en samlet reduksjon i driftsutgiftene og samtidig oppnås samlokalisering av Teknisk enhet Opsjoner for reduserte utgifter/kostnadsbesparelse (i forhold til budsjett 2016) Forslag for å nå kravene til reduksjoner i driftsutgiftene. Postene er lagt inn i ebudsjett Totalt Konsekvens for tjenestetilbudet Det antas at foreslått løsning tidligst kan være en realitet i Q Realiseringen foreslås lånefinansiert og at reduserte leieutgifter og leieinntekter dekker mer enn årlige avdrag og renter på lånet. Teknisk enhet har påbegynt et flerårig organisasjon utviklingsprogram (Lean) for å oppnå betydelige effektiviseringsgevinster på sikt gjennom bedre samhandling og varig endring i organisasjonskulturen og en organisasjon som har en etablert forbedringskultur. Endringen bygger på positiv medvirkning fra de ansatte gjennom gradvis å øke den enkeltes og organisasjons vilje og evne. Det at krav til kraftige kostnadskutt og redusert aktivitet kommer nå vil med stor sannsynlighet de ansattes vilje til å delta positivt i det pågående organisasjon utviklingsprogrammet. Tiltakene som iverksettes i 2017 er innrettet slik at Teknisk enhet kan ta imot TVA AS og forbereder seg på signalene om en ytterligere innstramning i 2018, og å kunne møte fortsatt innstramminger og tilpasninger i årene framover på en proaktiv måte. Side 52 Tinn kommune

53 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak 6. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyringen i kommunen. Ved utarbeidelse av budsjettet har rådmannen lagt inn forslag med 1,67 % netto driftsresultat, noe lavere enn det økonomiplanen la opptil som var 1,76%. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). Det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBU) har siden 2002 anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren minimum må være 3 % av driftsinntektene for å sikre absolutt formuesbevaring. Denne anbefalingen har ligget fast over tid og gjennomgikk en grundig vurdering i gjennomgangen førte ikke til noen annen konklusjon enn at nivået på netto driftsresultat minimum burde ligge på 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Tinn kommunestyre har i sin budsjettstyring lagt til grunn TBU sine anbefalinger og har vedtatt et budsjettmål om et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntektene. Dette målet, sammen med mål for gjeldsnivå, egenfinansiering og likviditet har styrt kommuneøkonomien hittil. Dette gjelder også for økonomiplanen og i forutsetningene for utarbeidelse til budsjettet for Netto driftresultat for 2017 er imidlertid lavere enn målsettingen for resten av økonomiplanperioden. I sin siste rapport fra november 2014 har TBU gjort en ny vurdering av hva netto driftsresultat minimum bør ligge på. Bakgrunnen for denne gjennomgangen er at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer fra og med 2014 fullt ut skal føres som inntekt i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Dette trekker i retning av at det anbefalte nivået på netto driftsresultat justeres ned. Teknisk sett beregner TBU en differanse mellom kommunens ordinære netto driftsresultat og et beregnet korrigert netto driftsresultat. Det beregnede korrigerte netto driftsresultatet vil direkte kunne sammenlignes med resultatet i en privat bedrift og må minimum være 0 for at driften i kommunen går i balanse hensyntatt kapitalslitet. Grunnen til at det er forskjell mellom kommunenes regnskapsmessige netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat (=resultatet i private selskap) er hovedsakelig at kommuneregnskapene bokfører avdrag på gjeld i driftsregnskapet, mens private virksomheter bokfører kapitalslitet=avskrivninger. Kapitalslitet er vesentlig høyere enn kommunens netto låneavdrag. Tinn kommune Side 53

54 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Basert på TBU sin gjennomgang i november i fjor kom TBU med en anbefaling om et netto driftsresultat for kommunene på minimum 1,75 % av driftsinntektene og for fylkeskommunene på minimum 4 %. Anbefalingene må betraktes som tommelfingerregler og ikke fasitsvar på hva som er riktige nivåer på netto driftsresultat. Det er verdt å merke seg at de nye anbefalingene ikke gir større inntekter til kommunene. Ved å bruke mer på driftbudsjettet får en et mindre netto driftsresultat og dermed mindre å bruke til investeringer. Som kjent er det et stort press på å foreta nye investeringer i kommunen både innenfor skole, barnehager, boligsosial bygging, VAR området mm. Et redusert netto driftsresultat vil da bety utsettelse av investeringer. Men vi opplever også stort press på driftssiden. En reduksjon av netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % vil bety at kommunen kan bruke ca. 8 mill. kr. mer på drift i året. På den andre siden vil det bli tilsvarende mindre midler til investeringer i perioden må investeringene reduseres med 32 mill. kr. Et annet moment er at et null-resultat for en privat bedrift (som tilsvarer 1,75% netto driftsresultat i kommunen) over tid ikke er godt nok for at bedriften kan overleve. Dessuten er kommunens framtidige pensjonskostnader undervurdert i kommunens regnskaper ved at premieavviket ikke blir bokført det året det oppstår, men vil komme som regnskapsmessige merkostnader senere. Det vises til årsmeldingen for 2014 der netto driftsresultat korrigert for akkumulerte premieavvik er på 1,4 %. I forslag til Budsjett 2017 har rådmannen lagt til grunn et netto driftsresultat på 1,67%. Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Side 54 Tinn kommune

55 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Nøkkeltallene for budsjett 2017 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Lånefinansiering av nye investeringer Andel netto finanskost av driftsinntekter MÅLTALL Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016 Budsjett ,6-5 % 3,00 % -3,11 % 1,67 % % 27,31 % 47,91 % 37,40 % 2-3 % 1,04 % 1,16 % 1,05 % Nøkkeltallene for budsjett 2017 viser at kommunen ikke holder seg innenfor de økonomiske målene når det gjelder netto driftsresultat. Tinn kommune Side 55

56 Kommunestyrets vedtak Budsjett Statsbudsjettet Rammebetingelser Regjeringens kommuneopplegg for 2017 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner, mens det i kommune-proposisjonen ble signalisert realvekst i intervallet 3,25-4,0 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og på samferdselsområdet. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 4,075 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst i intervallet 3,75-4,0 mrd. kroner. 1 Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønnsog prisvekst, fordeles med 3,625 mrd. kroner på kommunene og 0,450 mrd. kroner på fylkeskommunene. For kommunene tilsier dette en realvekst på 1,2 %, tilsvarende nominell vekst på 3,7 % fratrukket kostnadsveksten (deflatoren) som er anslått til 2,5 %. 2 Når veksten regnes fra anslag på regnskap for 2016, blir inntektsveksten fra 2016 til 2017 lavere, siden nivået som veksten regnes fra er betydelig oppjustert sammenlignet med nivået i revidert nasjonalbudsjett Det har sammenheng med oppjustering skattevekstanslaget med 3,8 mrd. kr (hvorav 3,1 mrd. kr for kommunene) 4 sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 5 Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,8 prosent i 2017, dvs. uendret i forhold til nivået i år. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. 1 Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. 2 Deflatoren på 2,5 % for 2017 er sammensatt av 2,7 % som årslønnsvekst og 2,1 % som prisvekst. 3 Tilsvarende nominell vekst på 2,7 %. Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) antas å øke med 2,3 % nominelt for kommunene i 2017, mens rammetilskuddet er lagt opp til å øke med 3,1 % nominelt. 4 Skatteveksten for kommunene er oppjustert fra 6,43 % til 8,70 %. 5 Deflatoren på 2,6 % for 2016 er uendret fra revidert nasjonalbudsjett. Side 56 Tinn kommune

57 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak De såkalte oppgaveendringene over rammetilskuddet, som i makro summerer seg til -368,6 mill. kr for kommunene, omfatter følgende innlemminger, korreksjoner og regelendringer av en viss størrelse (utover innlemmingen av tilskudd til frivilligsentraler): Korreksjoner i rammetilskuddet 2017 Hele landet Tinn Ny naturfagstime, helårsvirkning Gratis kjernetid i barnehage for 3-åringer, helårsvirkning Øyeblikkelig hjelp rus og psykisk helse Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Avvikling av diagnoseliste fysioterapi Økning i elevtall statlige/private Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,85 mrd. kr tilsvarende 1 %, og forutsatt den samme relative veksten på skatt og rammeoverføringer. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Nedenfor er det informasjon fra andre departement vedr statsbudsjettet Ressurskrevende tjenester Regjeringen foreslår å stramme inn ordningen i 2017: Økt innslagspunkt til 1,157 mill. kroner. Da er innslagspunktet prisjustert med anslag i veksten i lønnsutgiftene fra (2,4 pst.). I tillegg økes innslagspunktet med kroner utover dette. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Det foreslås en bevilgning på mill. kr i Dette er en reduksjon på 81 mill. kr i forhold til saldert budsjett for Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2017 bedt om å ta hensyn til utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene ikke kan påvirke selv, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger. Helse og omsorg Opptrappingsplan for rusfeltet - Ytterligere opptrapping på 345 mill. kr i mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter - 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen Helsestasjon og skolehelsetjeneste - 50 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter - 101,3 mill. kr øremerket til kommuner som kan dokumentere at de har brukt rammetilskuddet til tjenesten. - Midlene fordeles til kommunene basert på innbyggere i alderen 0-19 år, og med et minstenivå på kroner per kommune. Tinn kommune Side 57

58 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter mill. kr øremerket til opptrappingsplanen, hvorav 91 mill. kr til et nytt øremerket stimuleringstilskudd for kommunene Dagtilbud til demente 750 plasser - Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot mill. kr i øremerket tilskudd for å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i Tilskuddet utgjør omtrent 30 pst av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Flere psykologer i kommunene 65 årsverk - Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra Tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene økes med 20 mill. kr i Tilsvarer minst 65 nye årsverk. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser 1800 plasser - Tilsagnsramme på 2 972,9 mrd. kr i 2017, gir tilsagn om tilskudd til om lag 1800 plasser. - Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. - Ny ordning: Kun tilskudd til nye plasser, gjeldende fra 2021 (2 år lenger overgangsordning enn varslet i kommuneproposisjonen). - Overgangsordning: Gradvis innføring fra I denne perioden foreslås det at hhv. 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. forbeholdes tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst. Øyeblikkelig hjelp - psykisk helse- og rustjenester - Fra 2017 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk - 86,5 mill. kr innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Tilsvarer liggedøgn for psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi - Avviklingen av diagnoselisten for fysioterapi gir kommunene høyere inntekter fra egenbetaling fra brukerne. ( gjelder hvis kommunen har kommunalt ansatte fysioterapeuter) - For å korrigere for dette foreslås det at rammetilskuddet reduseres med 175 mill. kr i Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for treåringer - Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt. - Det foreslås å øke rammetilskuddet med 28,7 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Side 58 Tinn kommune

59 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Skole Tidlig innsats i skolen mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter - Tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som legges fram tidlig i Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats Bedre utnyttelse av innvandreres videregående opplæring - Gi innvandrere med fullført videregående opplæring eller tilsvarende i utlandet (men som ikke blir akseptert som likeverdig med norsk videregående opplæring) rett til videregående opplæring i Norge, slik at opplæringen blir likeverdig og kan de kan kvalifisere til videre studier eller jobb - Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 46,1 mill. kr i 2017 Naturfagtime Fra skoleåret 2016/2017 er timetallet i naturfag økt med en uketime på trinn. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill. kr o 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Økt lærlingetilskudd helårseffekt av endring i Ved behandling av RNB ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 24,5 mill. kr som kompensasjon for en økning i satsen for lærlingetilskudd med kroner per lærekonrtrakt fra 1. juli. - For å kompensere fylkeskommunene for helårseffekten foreslås det å øke rammetilskuddet med 24,5 mill. kroner i Videre satsing på videreutdanning av lærere - Det har vært en styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Antall deltagere er nesten tredoblet fra tilbud høsten 2013 til over tilbud i studieåret Satsingen videreføres i 2017 og gir rom for om lag plasser til videreutdanning i studieåret Sosialhjelp Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år - Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven - Innføres i første omgang for mottakere under 30 år, gjeldende fra 1. januar Det bevilges 60 mill. kr for å dekke kommunenes merkostnader som følge av innføringen. Samferdsel Fornying og opprustning av fylkesveier mill. kr av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter er knytte til satsingen på fornying og opprustning av fylkesveier - Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen Integrering Omlegging av refusjonsordning for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger - Regjeringen foreslår å endre refusjonsordningen til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar Slås sammen med det særskilte tilskuddet kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige. Tinn kommune Side 59

60 Kommunestyrets vedtak Budsjett Kommunene skal få et fast tilskudd for hver enslige mindreårig flyktning de bosetter, og ordningen vil ikke stille krav om barnevernvedtak. - Høyere tilskuddssats for de minste barna: per person per år til og med det året de fyller 16 år per person per år fra og med det året de fyller 17 til og med det året de fyller 20 år - Omleggingen fører isolert sett ikke til endringer i de gjennomsnittlige overføringene til kommunene per enslig mindreårig. Ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger videreføres - Kommunene vil i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Det bevilges 112 mill. kr til dette i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person som blir bosatt innen utgangen av september 2017 utover det kommunene var anmodet om i I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling. - Nærmere retningslinjer vil bli gitt i rundskriv. - Ekstratilskuddet på kroner per bosatte enslige mindreårig flyktning videreføres i Innlemminger i rammetilskuddet Boligsosiale tilskudd - Boligsosialt arbeid. 10 mill. kr fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmes i Kompetansetilskudd. 5,7 mill. kr av det boligsosiale kompetansetilskuddet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett innlemmes fra Midler til frivilligsentral mill. kr fra Kulturdepartementets budsjett - I tillegg økes bevilgningen med 20 mill. kr, tilsvarende kr per sentral - Fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i 4 år Andre saker varslet i kommuneproposisjonen Omlegging av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Blir i dag fordelt mellom kommunene ut fra tallet på minoritetsspråklige barn. Foreslås nå at tilskuddet kun skal benyttes til språktiltak direkte mot barna i barnehagen Kriteriene for tildeling blir todelt: Minst ti pst. av barnehagebarna i kommunen må være definert av barnehagen til å være minoritetsspråklige, og at tallet på disse må være minst 50 barn. Tilskuddet videreføres på samme nivå i 2017 (134,3 mill. kr). Tall fra 2016 viser at om lag 110 kommuner vil ta imot tilskudd for om lag 84 pst. Av alle minoritetsspråklige barn i barnehage. Øremerkede stillinger barnevern Det øremerkede tilskuddet til stillinger opprettet i kommunalt barnevern i videreføres. Det legges altså ikke opp til å øke antall stillinger i Side 60 Tinn kommune

61 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Fordeling av tilskudd til økt lærerinnsats trinn Fordeles etter varslet fordeling i skoleåret : - 370,4 millioner til de 100 kommunene med lavest lærertetthet millioner fordelt etter kostnadsnøkkelen til alle kommuner Fra og med skoleåret tas det sikte på at midlene, til sammen 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet. Ordninger som det har blitt endringer på: Finansieringen av ikke-kommunale barnehager Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Altså er dette arbeidet fullført i Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg Siste del av investeringsrammen på 15 mrd. kroner som ble innført i 2009, ble innlemmet i statsbudsjettet for Satsingen er derfor avsluttet, og det er ikke foreslått noen økning i investeringsrammen i Midlene på posten i statsbudsjettet går til å dekke inngåtte forpliktelser. Tilskudd for økt lærertetthet i ungdomsskolen Et fireårig prosjekt med økt lærertetthet i ungdomsskolen som starta høsten Tilskuddet har gått til kommuner som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på over 20 elever per lære, og som hadde grunnskolepoeng under snittet for landet. Skoleåret er siste året av forsøksordningen. Høsteffekten er tilskuddet er derfor trukket ut av budsjettet, tilsvarende 169,3 mill. kr. Tinn kommune Side 61

62 Kommunestyrets vedtak Budsjett Økonomisk analyse 2017 I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2017 er på 717,292 mill. kr. ( ikke inkl. re-budsjetteringer av investeringsprosjekter fra 2016). Driftsbudsjettet utgjør 645,108 mill. kr og investeringene 72,184 mill. kr i Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,67 % av driftsinntektene i 2017.Kommunens lånegjeld pr er ca. 304 mill. kr. og vil øke til ca. 317 mill.kr Befolkningstall. Telledato er faktiske tall er SSBs prognose oppdatert i år år år år år år år år I alt Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter. tall i tusen Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på eiendom Naturessurskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Takstgrunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg i 2017 har gått ned fra ca. 11,3 mrd. kr. i 2016 til 9,7 mrd.kr. i Dette gir en reduksjon i eiendomsskatt på 10,645 mill kr. Reduksjonen er en følge av lavere kraftpriser, men også andre faktorer som økning i grunnrenteskatt, at de fleste kraftverkene nå har takster under makstaket, kapitaliseringsrente mm. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeks justeres ikke i Konsesjonsavgifter indeks justeres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2016 til Skatt på inntekt og formue økes med 3,368 mill. kr i Dette er en økning på 2,44% fra justert budsjett for Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraften fra Kommunen omsetter nå all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Dette skjer gjennom konsesjonskraftstyret i Telemark. Side 62 Tinn kommune

63 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Tallene for konsesjonskraftinntektene ligger på samme nivå som justert budsjett 2016, ca. 19 mill. kr. I økonomiplanvedtaket ble det lagt inn 14,007 mill. kr etter prognoser. Signalene som har kommet nå er at kraftprisene vil gå opp i 2017, og i budsjettforslaget for 2017 er dette nå tatt høyde for. Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2017 en årslønnsvekst på 2,5 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i I budsjettet for 2017 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene som ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst -og prisvekst på 2,5 % for Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 5,5 % 3,6 % 3,57 % 3,5 % 3,00 % 1,9 % 1,67 % R2010 R2011 R2012 R2013 R2014 R2015 B2016 B2017-3,11 % Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2016, ble det lagt til grunn et netto driftsresultat på 1,76% for I budsjettforslaget er det nå lagt opp til et netto driftsresultat på 1,67 % i 2017, da det er foretatt noen korrigeringer. Reduksjon i netto driftsresultatet for årene skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l. der bruk av egenkapital (disposisjonsfond) er finansieringen. Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring eller forverring av netto driftsresultat. Fra året 2014 er momskompensasjon for investeringer tatt ut av driftsregnskapet Korrigert netto driftsresultat gir dermed et mer riktig bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Tinn kommune Side 63

64 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat: Korr. netto driftsresultat i % av driftsinntekter 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,1 % 4,0 % 3,0 % 2,8 % 2,9 % 2,5 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % 5,7 % 1,4 % R2010 R2011 R2012 R2013 R2014 R2015 B2016 B2017-0,3 % -1,4 % Utviklingen i korrigert netto driftsresultat har variert sterk de siste årene I 2014 var netto premieavvik negativt og i 2015 ble det positivt. I 2014 ble netto driftsresultat forbedret med 14 mill. kr og i 2015 ble netto driftsresultat forverret med 7 mill. kr. I budsjettet for 2016 og 2017 er prognosene de samme som for 2014, altså en forverring. Dette viser at det er utgifter som varierer veldig. Driftsbudsjettet for 2017 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i tall i hele tusen Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016 Budsjett 2017 Kr Endring % Endring Skatt på inntekt og formue ,50 % Rammetilskudd ,47 % Skatt på eiendom ,12 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,45 % Sum frie disponible inntekter ,91 % Netto finansutgifter ,48 % Netto avsetninger ,47 % Overført til investeringsregnskap ,00 % Til fordeling drift ,08 % Sum fordelt til drift ,08 % Merforbruk/mindreforbruk Side 64 Tinn kommune

65 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 467,850mill. kr. og midler til fordeling drift på 450,255 mill. kr. Dette er en reduksjon på 39,555 mill. kr eller- 8,08 % fra justert budsjett Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 31,306 mill. kr fra 2016 til tall i hele tusen Regnskap 2015 Justert Budsjett 2016 Budsjett 2017 Kr Endring % Endring Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,96 % Kjøp av varer og tjenester ,22 % Overføringer ,18 % Avskrivninger ,09 % Fordelte utgifter ,68 % Sum driftsutgifter ,46 % Brukerbetalinger ,67 % Andre salgs- leieinntekter ,04 % Overføringer med krav ,13 % om motytelse Overføringer ,00 % Avskrivninger ,09 % Sum driftsinntekter ,64 % Netto driftsutgifter ,08 % Sum fordelt til drift ,08 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2016 og 2017 Sum fordelt til drift reduseres med 39,555 mill.kr til 450,255 mill. kr i Inntektene i drift reduseres med 5,488 mill. kr eller -2,64 % og utgiftene reduseres med 45,044 mill. kr. eller -6,46 %. Inntekter: Inntektsreduksjonen kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i refusjoner og overføringer. Det ligger inne økning med gjennomsnitt 4,5 % økning på kommunale avgifter og andre brukerbetalinger. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 er beregnet til 2,5 % i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. I oppsett er det kun en økning på 0,96% fra justert budsjett Årsak til at lønnsøkningen ikke harmonerer med årslønnsveksten er forslag på reduksjon i årsverk. Årsak til nedgang i kjøp av varer og tjenester og overføringer i 2017 er redusert drift. Tinn kommune Side 65

66 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Fondsutvikling Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr og viser utviklingen på fondene inkludert rådmannens forslag til budsjett 2017, med bruk og avsetninger Budsjett Budsjett år 2016 år 2017 Bundne driftsfond Disposisjonsfond Kraftfond Spillemiddelfond Verdensarvfond Ubunde inv.fond År 2017 på disposisjonsfond er tall ikke inkludert budsjettendringssak, der det ligger forslag på re-budsjettering av bevilgninger i investeringsregnskapet. Disse bevilgningene blir flyttet til år 2017 fra Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reserve som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten. En må være oppmerksom på at disposisjonsfondet skal benyttes til å finansiere investeringer lenger ute i økonomiplanperioden og er således ikke fritt disponible. Disposisjonsfond i % i av driftsinntektene, Tall i tusen Disposisjonsfond Driftsinntekter I % 6,89 % 8,97 % 2,51 % 3,07 % 1,69% Side 66 Tinn kommune

67 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Årsak til lave % i årene , er at det er en del av midlene som har blitt bundet opp, se øremerket midler nedenfor: DISPOSISJONSFOND Tall i tusen Budsjett år 2016 Budsjett år 2017 pr IB Avsetning driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i investering Øremerket solspeil Øremerket MR-maskin Øremerket til næringsformål Øremerket til datalagring Øremerket VM i Telemark Øremerket - boligutbygging Øremerket mindreforbruk hos enhetene Øremerket omstillingsmidler pr UB Tallene for 2016 er pr , 2 tertial. Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Tj.område Samfunn Sentralt tj.område Nav og asylmottek Kommunes store avtaler, felles innt./utg. Helse og familetjenester Skoler PLO institusjon og hjemmetj. Kultur og bibliotek Barnehage Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 61 % 61 % 67 % Tinn kommune Side 67

68 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 67 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen økes fra 61 % i 2015 til 67 % i Årsak til økning i lønnsandelen i 2017 er økte lønnskostnader, samt at driftsutgiftene er redusert. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Avsetning lønnsoppgjør Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn reduseres med 5,7 mill. kr fra justert budsjett 2016 til budsjett Årsak til nedgang i fastlønn er forslag på reduksjon i årsverk. Når det gjelder annen lønn er det en økning på 5,9 mill. kr. fra Økningen kommer med de nye avdelinger som legevakt og avlastning, samt økning til omsorgslønn, utgiftsdekning fosterhjem o.l. Kostnad til pensjoner vil ligge på ca. samme nivå som Rådmannen har satt av totalt 10,0 mill. til lønnsoppgjør for Denne blir fordelt ut på tjenesteområdene når lønnsoppgjøret er kjent i mai Det forventes også økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Pensjon I budsjettforslaget for 2017 utgjør kostnadene til pensjon ca. 44,3 mill. kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2017 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsførers. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 7/10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det har vært en del endringer i reglene de siste årene. Ny regler fra vedr inndekning (amortisering) av premieavvik, endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Side 68 Tinn kommune

69 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak Fra 2015 har det igjen kommet nye regler, og premieavvik oppstått i 2014, skal dekkes inn over 7 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: - pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Investeringer Tall i tusen Regnskap 2015 Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler 51,260 46,967 72,184 80,000 70,000 72,184 60,000 51,260 46,967 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 0,000 Regnskap 2015 Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringsbudsjettet i 2017 er på 72,184 mill.kr. Tallene for 2016 og 2017 er ikke korrigert for re-budsjettering. Re-budsjettering; prosjekter som ikke blir gjennomført i 2016 er nedjustert og er inkludert i budsjett Vedtak i økonomiplanen, budsjett 2017 var på 32 mill. kr. I rådmannens forslag ligger det inne en økning på 40 mill.kr. Årsak til den store endringen fra vedtaket i økonomiplanen, er at noen prosjekter har blitt flyttet frem i tid, samt at prosjekt Mandheimen har blitt flyttet fra å være et driftsprosjekt til investeringsprosjekt. Dette prosjektet utgjør en utgift på 19,5 mill kr. Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til Atrå barne- og ungdomsskole, Mandheimen, Pleie og omsorg inkl. boligsosial plan, VAR-området og oppgradering av barnehage. Tinn kommune Side 69

70 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i 2017 Atrå barne og ung.skole Mandheimen Pleie og Omsorg inkl. boligsosial Renseanlegg/vannverk m/ nettiltak Opprustning av barnehager Renovasjon Teknisk anlegg og maskiner Egenkapitaltilskudd KLP Ny vannforsyning Djypetjønn Kongsbergregionen Gvepseborg opplevelsesenter Infrastruktur IKT - nettverk Kongsbergregionen- IKT Rassikring Trafikksikring IKT skoler Lekeapparat bhg. - 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 22,0 For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen bør anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2017 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer med 37,4 %. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i % 80% 77,0 % 70% 60% 50% 40% 30% 36,0 % 47,9 % 37,4 % 20% 10% 20,0 % 27,3 % 0% Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2015 Justert Budsjett 2017 budsjett 2016 Side 70 Tinn kommune

71 Budsjett 2017 Kommunestyrets vedtak De kommunale investeringene finansieres ved låneopptak, tilskudd og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet.( 3% ) Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer samt bygninger. tall i tusen Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Bruk av lån Disposisjonsfondet Tilskudd til investeringer Momskompensasjon for investeringer SUM FINANSIERING Det lånes 27,0 mill. kr. i budsjett ,0 315,0 310,0 305,0 300,0 295,0 290, B B2016 B2017 Lånegjeld pr ,7 303,7 306,7 312,1 308,4 307,4 304,5 317 Tinn kommune Side 71

72 Kommunestyrets vedtak Budsjett 2017 Driftsmessige konsekvenser av investeringer Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med og rådmannens forslag til budsjett 2017 Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Finansutgifter - mill. kr. 18,2 21,2 21,7 21,0 19,9 18,7 18,4 17, B2016 B2017 Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning. Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 7,5 mill. kr Finansinntekter - mill kr. 12,3 12,2 11,6 10,7 10,9 6,0 6,8 6, B2016 B2017 Side 72 Tinn kommune