Rådmannens forslag til Budsjett for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 19. november 2015

Transkript

1 til Budsjett 2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 19. november 2015 Kommunestyret 17. desember 2015

2 INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Økonomiske mål Statsbudsjettet Økonomisk analyse Vedlegg 72 A. Netto ramme pr. tjenesteområde 73 B. til tiltak 75 C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag 81 D. Obligatoriske hovedoversikter 83 E. Beholdningsoversikt lånegjeld 90 F. KOSTRA-analyse 92 Tinn kommune Side 2

3 Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett for Formannskapet har budsjettmøte 19. november og gir innstilling til kommunestyret, som vedtar det endelige budsjettet 17. desember Budsjettet for 2016 baserer seg på de rammer kommunestyret vedtok i økonomiplanen for Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydelige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Disse utfordringene forsterkes allerede i budsjettet for Dette medfører at målet om netto driftsresultat på 3 % i 2016 ikke nås og justeres til 1,78 %. Dette innebærer reduksjon i investeringene med 8 mill. kr. Ved siden av generelle kutt i enhetenes driftsrammer blir det også foreslått strukturendringer i samsvar med økonomiplanen føringer. Det blir også prisøkninger på kommunale tjenester utover vanlig prisstigning. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det foreslås igangsettelse av saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2016/17 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet De vedtatte tiltakene knyttet til kommunale tjenester lagt til Rjukan sykehus og etablering av avlastningsboliger er innarbeidet i budsjettforslaget. Rådmannen foreslår å etablere et kommunalt verdensarvfond for å sikre en stabil finansiering av arbeidet med verdensarven i Tinn. På investeringssiden er det VAR investeringer og ny barnehage på Rjukan som står for de største budsjettpostene. Det presenteres et totalbudsjett for 2016 på 685,7 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 645 mill. kr og investeringene 40,7 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,78 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld vil bli 315,7 mill. kr i 2016, en økning på ca. 11 mill. kr. fra Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 10. november 2015 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 3

4 1. til vedtak om budsjett 2016 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2016 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2016 for tjenesteområde slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 på totalt kr 40,7 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg D. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2016 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument «tillegg til rådmannens forslag til Budsjett 2016, betalingssatser og selvkostberegninger» 5. Kommunestyret vedtar re-budsjettering av prosjekter fra Disse prosjekter overføres budsjett Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Rammestyringen for barnehageenheten utvides til også å gjelde foreldrebetalingen slik at disse får full rammestyring fra Rammestyringen for Helse- og familietjenester utvides til også å gjelde statstilskudd for ressurskrevende brukere. Det er dermed kun Barnevern som er unntatt fra rammestyring i denne enheten. Ansvar 1870 Prosjekter i drift innen teknisk enhet unntas fra rammestyringen fra Tinn kommune Side 4

5 8. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker herunder nedleggelse av skoler kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det settes i gang en saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2016/17 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Lånevedtak: 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 22,5 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 10. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg E) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 13. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 14. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) bokstav b) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 5

6 2. Rådmannens kommentarer INNLEDNING Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Dette for å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Dette skal også sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er derfor det sentrale grunnlaget for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel er fortsatt under utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon. Ny kommuneplan skal vedtas i Ved behandling av økonomiplanen ble det klart at Tinn kommune står overfor nye utfordringer for å dekke innbyggernes behov. Det er også klart at Tinn vil få lavere inntekter i tida framover samtidig som behovene endrer seg. Noen behov vil øke, mange behov vil minke. Skal en styrke de delene av det kommunale tjenestetilbudet som krever økt innsats, må dette dekkes ved å redusere innsatsen der behovene reduseres. Det kan selvsagt være ulike vurderinger av hvor behovet for kommunale tjenester er størst og det er et politisk ansvar å prioritere til slutt. Disse vurderingene må tas på bakgrunn av kunnskap og faktiske analyser, ikke bare på følelser. Hver krone kommunen har må brukes der den gir best nytte. Det er også et politisk ansvar å ha styring med kommuneøkonomien og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Uten dette blir det kaos, usikkerhet og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Dette er også helt nødvendig for å kunne opprettholde Tinn som egen kommune i framtida. Det er rådmannens ansvar å legge frem riktige analyser og gi råd om hvilke tiltak som må gjennomføres for at hver krone blir brukt der den gir mest nytte for innbyggere og næringsliv. Tinn kommune Side 6

7 Vedtak om økonomiplan Tinn kommunestyre vedtok økonomiplan i juni Vedtaket i økonomiplanen er styrende for rådmannens arbeid med kommunebudsjettet for Økonomiplanen viste at følgende må dekkes inn for å få balanse i budsjettene i perioden : ØKONOMIPLAN 1000 kr Råbudsjett - manko Nye tiltak Legevakt, ø-hjelpsplasser, rehab på Rjukan sykehus Drift av avlastingsboliger - boligsosial plan SUM som må dekkes inn Rådmannen la fram 4 inndekningsalternativer: 1 Omstillingsalternativet 2 Finansieringsalternativet 3 Skjermingsalternativet 4 Driftsalternativet Alternativ I: Omstillingsalternativet utgiftsreduksjoner ved effektivisering/strukturendringer/omstilling Omstillingsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Effektivisering 1 % i forhold til Omstillinger/strukturendringer Effekt Omstillingsalternativet innebærer reduksjoner i kommunens utgiftsnivå ved generell effektivisering på 1 % i forhold til 2015 kostnadsnivå og ved endring av hvordan kommunen organiserer de kommunale tjenester som tilbys ved omstillinger/strukturendringer. Tinn kommune har et meget høyt kostnadsnivå som må reduseres for at kommuneøkonomien skal være bærekraftig i framtiden. Ulempen med dette er at alternativet gir reduksjoner i kommunale arbeidsplasser. Det er et mål å opprettholde flest mulig arbeidsplasser i Tinn, dermed må de tapte arbeidsplassene i kommuneorganisasjonen kompenseres med private arbeidsplasser dersom dette salderingsalternativet benyttes. Tinn kommune Side 7

8 Alternativ 2: Finansieringsalternativet: Skjerme dagens tjenester ved å hente inn nye inntekter Finansieringsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Reell økning av brukerbetalinger/ kommunale avgifter med 2 % Økt utbytte Eiendomsskatt Effekt I dette alternativet bevares dagens kommunale drift og de kommunale arbeidsplassene ved at en skaffer ekstra inntekter fra innbyggere og gjester i Tinn ved at brukere må betale mer for de kommunale tjenestene. Det som gir størst effekt er å innføre eiendomsskatt i Tinn, ved full eiendomsskatt anslår en at det gir ca. 15 mill. kr. i nye inntekter pr. år. Et alternativ er å sette krav om økt utbytte fra de kommunale selskapene, bl.a fra Tinn Energi AS. Dette forutsetter at en endrer kommunens utbyttepolitikk. Et tredje alternativ er å øke de brukerbetalinger/kommunale avgifter mer enn generell prisstigning. Det kommunale avgiftsnivået i Tinn er forholdvis lavt (med noen unntak). En gjennomsnittlig reell årlig økning av avgiftsnivået på 2 % vil være forsvarlig. Å gjøre de kommunale tjenestene dyrere vil på den ene side kunne bevare antallet kommunale arbeidsplassene i alle fall noe lenger, men kunne virke negativt for utviklingen for det øvrige næringslivet og svekke insentivene for tilflytning til Tinn. Alternativ 3: Skjermingsalternativet: Skjerme lovbestemte tjenester, redusere/fjerne ikke-lovbestemte ytelser Skjermingsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Fjerne eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Drive de lovpålagte tjenestene like effektivt som Kostra-gruppe Effekt I dette alternativet prioriteres de lovbestemte, kommunale tjenestene og en konsentrerer innsatsen om drive disse tjenestene like kostnadseffektivt som gjennomsnittet av kommunene i den Kostragruppen Tinn sammenlignes med. Tinn kommune Side 8

9 Dette alternativet vil innebære kraftige kutt i ytelser til eksterne aktører på områder som ikke er lovbestemte. Det vil kunne redusere kommunale insentiver til næringsutvikling og bosettingsattraktivitet. Videre må nivået på de lovbestemte, kommunale tjenestene justeres til et nivå som andre sammenlignbare kommuner tilbyr sine innbyggere og brukere. Dette vil nok sammenfalle noe med omstillingsalternativet omtalt ovenfor og innebære reduksjon i kommunale arbeidsplasser. I motsetning til omstillingsalternativet vil insentivene både for opprettholdelse av de kommunale arbeidsplassene og for å utvikle arbeidsplasser utenfor kommunen svekkes. Alternativ 4: Driftsalternativet: Redusere netto driftsresultat, redusere investeringer Driftsalternativet ØKONOMIPLAN 1000 kr Netto driftsresultat reduseres fra 3 til 1,75 % Effekt Investeringsrammene må reduseres tilsvarende For nærmere beskrivelse av driftssalternativet vises det til vedlegg I dette alternativet prioriteres den kommunale driften på bekostning av investeringene. Investeringene må reduseres med 32 mill. kr. i økonomiplanperioden og flere investeringsprosjekter må tas ut, reduseres eller utsettes. Nye alternativer: Tinn kommunestyre vedtok å fjerne eiendomsskatt på næringseiendommer og boligeiendommer i Det var den gang også ønske om å fjerne eiendomsskatten på næringsvirksomheter utenom kraftanlegg som ligger under verk og bruk. Dette ville imidlertid ikke kunne gjøres uten at eiendomsskatten for kraftanleggene og kraftlinjene også ble avviklet. Konsekvensene ville ha vært katastrofale for kommuneøkonomien. Det ble derfor bestemt at eiendomsskatten på verk og bruk fortsatt skulle opprettholdes. Det var imidlertid politiske føringer på at eiendomsskatten for bedriftene ikke skulle økes selv om dette var mulig ved en såkalt kontortaksering. Siste alminnelige taksering av eiendommer under verk og bruk (unntatt kraftanlegg) ble foretatt i Kommunestyret valgte etter råd fra sin teknisk sakkyndige å ikke foreta ny taksering i 1997 og vedtak om kontortaksering ble heller ikke videreført i årene etter Det er imidlertid en mulighet å foreta kontortaksering. Det er utarbeidet et notat om dette som antyder at det kan være adgang til å øke eiendomsskattene med 50 % med virkning fra Tinn kommune Side 9

10 2016. Dette vil kunne øke eiendomsskatten med 1,7 mill. kr. fra Med en årlig økning på 10 % i årene deretter øker eiendomsskatten med ca. kr pr. år. Med bakgrunn i tidligere signal om at eiendomtakstene på verk og bruk ikke skulle kontorjusteres, har rådmannen ikke foreslått dette i sitt budsjettforslag. I forslag til statsbudsjett er det på nytt foreslått at skatteoppkreverfunksjonen skal statliggjøres, et forslag som både Tinn kommune og et nesten samlet kommunenorge er sterkt i mot. Regjeringen har trukket kommunene i rammetilskuddet for å overta denne funksjonen. For Tinn sin del utgjør trekket kr i Disse midlene må enten inn i kommunebudsjettet eller kommunen kan redusere bemanningen med tilsvarende beløp. Rådmannen har ikke benyttet denne inntektsmuligheten i sitt budsjettforslag, men det kan gjøres. Som nevnt har Tinn kommune et høyt kostnadsnivå. Kostratallene viser at Tinn teoretisk kan spare 100 mill. kr. dersom kommunen driver tjenestene like rimelig som den 100. billigste kommunen i landet. Dette er selvsagt teori, men viser at det er potensiale for å senke kostnadsnivået. I såfall må det gjøres strukturendringer. Tinn kommune Side 10

11 Kommunestyret vedtok omstillingsalternativet med følgende dekningsmåte: Kommunestyrets vedtak ØKONOMIPLAN 1000 kr Inntektsøkning/budsjettreduksjoner Reell økning i brukerbetalinger med 2 % Effektivisering 1,5 % i forhold til Omstillinger/strukturendringer SUM som må dekkes inn Avsetning disp.fond Budsjettbalanse Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært førende for budsjettet for Dette betyr det skal gjennomføres omstillingstiltak som gir en økonomisk effekt i forhold til redusert kostnadsnivå på 4 mill. i 2016 økende til 13 mill. kr i ØKONOMIPLAN Strukturendringer Administrativ struktur Skolestruktur Barnehager Eldreomsorg Helse Brann Kommunestyret vedtok videre et investeringsprogram der det skulle investeres 48,7 mill. kr. i Nye utfordringer i budsjettarbeidet for 2016 I budsjettarbeidet for 2016 har det oppstått nye utfordringer knyttet til kommunens kraftinntekter. Disse inntektene er avhengige av markedsprisen på kraft. Prisene har vært fallende og ventes å holde seg lave de kommende årene. På grunn av prissikring (av konsesjonskraftporteføljen) og makstak (eiendomsskatt) slår disse inntektsreduksjonene for fullt inn på kommunens inntekter fra Reduksjonene på kraftinntektene blir enda større i Rammetilskuddet fra staten til kommunene blir beregnet ut fra utgiftsbehov knyttet til befolkningssammensetningen. Har kommunen mange innbyggere i de aldersgrupper som har stort behov for kommunale tjenester - barnehager, grunnskole, kommunale helse- og omsorgstjenester er kjerneoppgavene for kommunene blir det store overføringer. Når befolkningen i disse aldersgruppene synker, minker også statlige rammeoverføringer Tinn kommune Side 11

12 Dokumentasjonen av rammetilskuddet for 2016 viser at Tinn taper 7 mill. på demografiendringer i 2016 ift. anslag i ØP. Dette blir kompensert ved inntektsgarantiordning og redusert inntektsutjevning i 2016, men vil få reelle utslag i KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på: levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. Tinn kommunes samfunnsplan Kommunalplanstrategi Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er hjemlet i plan- og bygningsloven og har som formål å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomheter. Ved Tinn kommune Side 12

13 behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanens samfunnsplan og arealplan skal revideres eller videreføres. I planstrategien for ble det vedtatt å starte arbeidet med revisjon av kommunens samfunnsplan. Det ble utarbeidet et planprogram som fastsatte rammer og premisser og klargjorde formålet med planarbeidet. Tinn kommunestyre vedtok endelig planprogram i mars 2015, og en politisk oppnevnt plangruppe startet arbeidet sammen med rådmannens stab. Det ble utarbeidet en «Underveisrapport» som ble lagt fram til orientering i politiske utvalg i juni «Underveisrapporten» skal legges fram for nytt kommunestyre. Nyoppnevnt kommuneplangruppe (politisk styringsgruppe) starter arbeidet med å sluttføre kommuneplanens samfunnsdel. Det tas sikte på at kommunens samfunnsplan legges ut til offentlig ettersyn i løpet av august 2016 med endelig vedtak i desember Det tas sikte på at kommunens planstrategi legges fram til politisk behandling i mars/april 2016 Tinn kommune Side 13

14 KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016: Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2015 er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Rådmannen skal sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Styringsretten skal benyttes i sterkere grad for å få gjennomført beslutninger. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Antall lærere uten godkjent utdanning skal ikke være større enn 3 %. Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Sykefraværet skal reduseres fra 2012-nivået på 7,9 %. Utviklingsmål: Det settes krav til innovasjon og endring som en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Det skal være fokus på utvikling og bruk av velferdsteknologi innen eldreomsorgen. Næringsarbeidet skal resultere i nyetableringer og eksisterende næringsliv skal følges opp. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Det skal være byggeklare tomter i hvert sentrum. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og ferdigstille sentrumsplanen for Rjukan (kommunedelplan). Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Utarbeide en helskaplig profilering av Tinn kommune. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå. Rapportering til kommunestyret i forhold til gjennomføring av vedtak. Kvalitetssikre internkommunikasjon mellom saksbehandler og rådmannen. Det skal settes større trykk på gjennomføring av vedtak. Det gis rådmannen nødvendig beslutningsmyndighet og nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 14

15 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres Rammene for budsjett 2016 viser realnedgang tilsvarende ca. 10 mill. kr. når en tar hensyn til at økt integreringstilskudd/statstilskudd til voksenopplæringen på grunn av flere flyktninger har en motpost på utgiftssiden tilsvarende inntektsøkningen på disse postene. Dette betyr at for det første at driftsnivået fra 2015 kan ikke opprettholdes og for det andre at det blir meget utfordrende å dekke inn kostnadsøkningen knyttet til kommunale tjenester på Rjukan sykehus og avlastningsbolig i henhold til boligsosial plan. Realnedgangen i inntektene var delvis kjent ved behandling av økonomiplanen og tatt høyde for der, men budsjettarbeidet har avdekket ytterligere nedgang i kommunens kraftinntekter som må håndteres. I 2017 vil inntektene gå ytterligere ned. Grunnen til reduksjon i kommunens inntekter er: Kommunens frie inntekter har en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og statlig rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Den delen av Tinns befolkning som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) har stor nedgang. Inntektsgarantiordningen (Ingar) i inntektssystemet kompenserer imidlertid noe for dette i Kommunen kompenseres for nedgang i rammetilskudd gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR) med ca. 5 mill mer enn anslått i ØP. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 3,0 mill. kr i Skatteanslaget reduseres med 1 mill. i forhold til økonomiplananslaget, men kompenseres av redusert inntektsutjevning. Eiendomsskatten for kraftanleggene går nominelt ned med ca. 1,4 mill. kr. i forhold til Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 4,3 % el. i ca. 3,6 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. 2017? Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter går ned nominelt med 6 mill. kr. fra 2015 fra ca. 27 mill. kr. til 21 mill. kr. 2017? Utbytte fra Tinn Energi er satt til 5 mill. kr. Tinn kommune Side 15

16 Noen av tilpasningene til nettorammene er gjort ved å foreslå økt brukerbetaling utover vanlig prisstigning og det som ligger i økonomiplanen. Dette gir økte driftsinntekter som alternativ til ytterligere kutt i tjenestene. Det er tre begrunnelser for økningen i kommunale avgifter utover vanlig prisstigning: 1. Kommunen trenger flere inntekter for å opprettholde driften (må kompensere for inntektsvikt andre steder i budsjettet ) 2. Det er store behov for å øke bevilgningene til kommunalteknisk infrastruktur dekning må hentes ved å øke kommunale avgifter. 3. Selvkostdekningen innenfor en del kommunale tjenester er lav dvs. de kommunale avgiftene dekker ikkje kostnadene. Inntektene fra brukerbetalingene og kommunale avgifter øker i gjennomsnitt med 6,4 % fra 2015 og gir en merinntekt på ca. 3 mill. kr. i forhold til en justering med prisstigning. Dette er noe mer enn økonomiplanen la opp til. Samlet sett er kommunens driftsinntekter ca. 7,3 mill. kr. lavere enn økonomiplanens anslag når en korrigerer for økt integreringstilskudd/statstilskudd til voksenopplæringen og ressurskrevende brukere. Det er også stort press på utgiftssiden. Alle tjenesteområder har levert budsjettforslag som ligger innenfor budsjettrammene som ble vedtatt ved behandling av økonomiplanen. Dette forutsetter budsjettreduksjoner på alle tjenesteområder bortsett fra levekår som får økt sine budsjettrammer som følge av av ny kommunal avdeling på Rjukan sykehus og etablering av avlastningsbolig i henhold til boligsosial plan. I tillegg blir det økt aktivitet i forhold til flere flyktninger, bl.a. knyttet til flyktningtjenesten på NAV og på voksenopplæringen. Det blir også økt aktivitet innen skolene på grunn av ressurskrevende brukere. Dette finansieres ved økte statlige inntekter. For å få budsjettbalanse er det foretatt nedskjæringer i form av et flatt kutt på 1,5 % i kommunens driftsbudsjett (ostehøvel) og i tillegg strukturendringer på 4 mill. kr. knyttet til sentraladministrasjonen og ved forslag om nedleggelse av Hovin og Miland skoler. Til tross for disse nedskjæringene oppnås ikke målet om 3 % netto driftsresultat. Dette betyr at det blir ca. 8 mill. kr. mindre til investeringer i 2016 enn økonomiplanen la opp til. Rådmannen vil foreslå å utsette opprustningen av Eldres hus. Lønnveksten anslått til 2,7 % i 2016 og tilsvarende prisvekst. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,7 % fra 2015 til Økonomiplanen anslag på deflator var 2,8 %. Kommunens lånegjeld øker til 318,6 mill. i Finansutgiftene øker dermed noe. Tinn kommune Side 16

17 Rådmannens budsjettforslag ser da slik ut: Økonomiplan Budsjett 2016 oppgavekorrigert Rådmannens Avvik Ramme Forslag Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Konsesjonskraft Sentralt tjenesteområde Oppvekst og Kultur Levekår Samfunn Tinn kommune Side 17

18 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Tjenesteområdenes oppbygning Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte: Sentralt tjenesteområde består av enhetene/avdelingene Rådmannsteamet, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler/næringstiltak. Rådmannen har valgt å vise konsesjonskraftomsetningen for seg da denne ikke kan vurderes som en del av den løpende driften. Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, Vesletun private barnehage og felles utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek. Tjenesteområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester: Pleie og omsorg Institusjoner, Pleie- og omsorg hjemmetjenester, Helse- og familietjenester, NAV-Tinn og Asylmottak. Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og Brann. Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles disse midlene ut til enhetene. Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette påvirker ikke budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og sammenheng mellom budsjett og regnskap. Konsesjonskraftsinntektene er også trukket ut fra kommunens store avtaler (sentralt tjenesteområde) og spesifiseres for seg. Organisasjons- og oppgaveendringer : I forhold til 2014 budsjettet er det gjort noen organisasjons- og oppgaveendringer på budsjettet som innebærer flytting av budsjettposter mellom tjenesteområder/enheter. Det skyldes effektene av IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen, rammereduksjon i forhold til etablering av avlastningstilbud for ressurskrevende brukere og flytting av Tinn kommune Side 18

19 økte inntekter på teknisk enhet til kommunens store inntekter som følge av avgiftsøkning utover 2 % realvekst. Nettovirkningen av disse justeringene er null. Dette gir følgende oppgavejusterte rammer: Økonomiplan Opprinnelig ramme Justering Oppgavejustert ramme Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Konsesjonskraft Sentralt tjenesteområde Oppvekst og kultur Levekår Samfunn Fastsettelse av budsjettets samlede økonomiske rammer Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensyntar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter. Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat. Kommunestyret har vedtatt en målsetning om at netto driftsresultat minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Dette målet lå også til grunn når kommunestyret vedtok økonomiplanen for og dermed budsjettrammene for Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. På grunn av inntektssvikt oppfyller ikke rådmannens budsjettforslag målet om 3 % netto driftsresultat i Budsjettforslaget gir et netto driftsresultat på 1,78 % eller ca. 11,4 mill. kr., mens 3 % netto driftsresultat skulle gitt ca. 8 mill. kr. mer. Dette må sees i lys av at kommunens inntekter svikter, men også Teknisk beregningsutvalgs justering av minimumsgrensen for kommunenes netto driftsresultat til 1,75 %. Dette gir ikke større inntekter til kommunen, men betyr at Tinn kommune Side 19

20 en bruker mer på drift og mindre til investeringer. I tråd med dette justerer rådmannen ned investeringsrammen for 2016 med 8 mill. kr. Investeringsrammene Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre %. Lånefinansieringen kan da være %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Investeringsbudsjettet for 2016 justeres ned fra 48,7 mill. kr. til 40,7 mill. kr. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført i Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2014, med noen endringer:: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Rammestyringen for barnehageenheten utvides til også å gjelde foreldrebetalingen slik at disse får full rammestyring fra Rammestyringen for Helse- og familietjenester utvides til også å gjelde statstilskudd for ressurskrevende brukere. Det er dermed kun Barnevern som er unntatt fra rammestyring i denne enheten. Ansvar 1870 Prosjekter i drift innen teknisk enhet unntas fra rammestyringen fra Tinn kommune Side 20

21 Tjenesteområdene - driftsrammer Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsbudsjetter fra opprinnelig budsjett 2015 til budsjettforslaget for Tabellen viser også avvik i rådmannens budsjettforslag i forhold til økonomiplanens rammer: 1000 kr. Opprinnelig Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endring % Sentralt tjenesteområde ex konsesjonskraft ,3 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Kommunens store inntekter /utgifter ,3 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Konsesjonskraft ,2 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Oppvekst og kultur Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP ,4 % Barnehager ,2 % Skoler ,8 % Kultur, bibliotek og frivilligsentralen ,0 % Tjenesteområde Levekår Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Samfunn Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP ,1 % - 3,8 % Tinn kommune Side 21

22 Investeringsplan med kostnadsramme pr. prosjekt: til investeringsplan pr prosjekt er følgende: B Tot IKT skoler Datanettverk skoler Investeringer IKT - Kongsbergreg Ny telefonsentral Gvepseborg opplevelsessenter Atrå ungdomsskole Atrå boligb./infrastruktur Ny barnehage Rjukan Furuheim b.hage - erstatte brakkerigg Rassikring Trafikksikring Renseanl. og vannverk m/nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Teknisk anlegg og maskiner Lekeapparat bgh Boligsosial plan Eldres Hus Tinnsoga Fotoplass på Miland Statue av Knut Haugland Sum nye investeringer I budsjett 2016 ligger ikke re-budsjettering av prosjekter inne. Denne rammen er nedjustert med 8 mill. kr. i 2016 i forhold til vedtatt økonomiplan for Bakgrunnen er som nevnt lavere netto driftsresultat. Tinn kommune Side 22

23 De enkelte tjenesteområder Sentralt tjenesteområde INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Strukturendringer : Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Reduksjon i forhold til ramme : Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 2,3 % i forhold til 2015 budsjettet. Driften på sentralt tjenesteområde struktureres ved å ta i bruk digitale tjenester. Ved en systematisert, strukturert og effektivisert drift økes kommunens gjennomføringskraft i henhold til de organisasjonsendringer som ble vedtatt og gjennomført i 2014/15. Konsesjonskraftsinntektene svikter imidlertid med 6,7 mill. kr. i forhold til økonomiplanens anslag. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Sentralt tjenesteområde omfatter drift av rådmannsteamet/rådmannskontoret, støtteenhetene, politisk kontor og kommunens store avtaler som bl.a inneholder budsjettposter til overføringer, tilskudd til eksterne, næringstilskudd mm. Konsesjonskraftomsetningen ligger også under sentralt tjenesteområde og er spesifiert for seg i budsjett for På tjenesteområdet ligger også kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Rådmannen/rådmannsteamets strategiske mål er bl.a. å sørge for: effektivitet (organisasjonsmodell, bemanningstilpasninger, delegering, IKT, rammestyring, kostnadseffektivitet, kort tjenestevei, kompetanseutvikling og trening) service- og serviceutvikling (kultur, holdninger, IKT, samarbeid, informasjon) kvalitet (tjeneste- og servicerklæringer, leveransegaranti, kvalitetssikring, vurdere verktøy, beslutning nær bruker, stimulere til brukermedvirkning, bench-marking ) samfunnsutvikling (næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser, satse på reiseliv, utvikle mulighetene for verdensarvstatusen, Tinn som den gode boplass, beredskapsarbeidet) Tinn kommune Side 23

24 SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Endringer innenfor rammene Arkivtjenesten høster økonomiske gevinster ved innføring av digitale tjenester. Digitaliseringen i kommunen fortsetter. Den sentrale kaffetrekkordningen for ansatte avvikles. VISMA tas i bruk som budsjettmodul og avtalen med Arena sies opp. Antall medlemmer i kommunestyret, formannskap og hovedutvalg reduseres. Næringsavdelingene i Tinn kommune ble avviklet i 2014 midler overføres til RNU i henhold til oppdragsavtale. Det foreslås opprettelse av et verdensarvfond på 10 mill. kr. Overføringer til eksterne på sentralt tjenesteområde ble redusert med 5,6 mill. i budsjett for Rjukanbadet får et driftstilskudd på kr. 3,0 mill. i Kalkulatorisk husleie er beregnet til kr. 2,654 mill. kr. Rjukan Idrett får et driftstilskudd på kr i 2016 Det bevilges kr til hybler for elever ved Rjukan vgs i 2016 (Gjestehuset) Rammetilskudd kirkelig fellesråd indeks justeres til kr i inklusiv verdi av kommunal tjenesteyting Norsk industriarbeidermuseum får et tilskudd til Rjukanbanen på kr (Verdensarv) ANDRE KOMMENTARER Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Økonomiavdelingen og organisasjonsenheten fortsetter arbeidet med å ta ut gevinster i forbindelse med nytt økonomi og personalssystem (Visma Enterprise). Det er behov for å øke nettkapasitet for skolene det er satt av ca. 1,4 mill. kr. på investeringsbudsjettet i 2016 til dette. IKT-avdelingen er overført felles IKT-drift i Kongsbergregionen K-IKT Lærlinger Kommunen har nå 10 lærlinger -5 nye hvert år (ble økt fra 8 til 10 i 2014). I tillegg tar kommunen inn lærlinger finansiert fra NAV. Næringsarbeidet Ubytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak. Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til RNu AS fra Det er budsjettert kr til betaling av ytelser som Rjukan næringsutvikling AS utfører for Tinn kommune i henhold til oppdragsavtale i Tinn kommune ble omstillingskommune i 2015 og får overført midler fra fylkeskommunen til omstillingsarbeidet. Styret for Rjukan Næringsutvikling AS er omstillingsstyre og RNu har fått oppdraget med omstillingsarbeidet. Omstillingsmidlene blir overført til RNu. Tinn kommune Side 24

25 Arbeidet med å skaffe private aktører til drift ved Rjukan sykehus er overført til RNu. Dette samordnes med omstillingsarbeidet. Styrking av Næringsfondet. Det gis tilskudd til drift av Telemark etablerersenter med kr Etableringspris for ungdom videreføres med kr i regi av RNu. Tilskudd til driftsbygninger i landbruket videreføres med 1 mill. kr. Ordningen med frikjøp av politikere til arbeid for statlige arbeidsplasser er avviklet. Det ligger inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som kan nyttes til rådgivning ved etablering av nye arbeidsplasser. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på med 1,7 mill. kr. i samsvar med avtale. I tillegg ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr Det bevilges kr til leie/drift av toalettanlegg ved drosjeholdeplassen. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr i Det bevilges kr til drifta av Fjellbussen mm. i Det bevilges kr kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det gis tilskudd til Notodden flyplass med kr og til Telemark interkommunale næringsfond med kr Politisk kontor Det bevilges kr. 1,227 mill. kr. til kontroll- og tilsynsvirksomheten i Tinn kommune i 2016 (kommunerevisjon, kontrollutvalg) Det avsettes kr på formannskapsposten. Andre tiltak Frikjøp av tillitsvalgte koster ca. 1 mill. kr. i Det er budsjettert med medlemsavgifter med kr i 2016 (bl.a KS, LVK m.fl.) Kommunen betaler Boligkontoret for administrasjonen av bostøtteordningene. Det budsjetteres med kr til dette i Tilskudd til livssynsorganisasjonene er budsjettert med kr i Tinn kommune Side 25

26 Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Det er satt av netto kr til regionsamarbeidet i Kongsbergregionen utenom IKT-drift (brutto 1 mill. kr.) IKT-drift i Kongsbergregionen erstatter kommunens IKT-drift og koster 7,2 mill. kr. i 2016 fordelt med 6,6 mill. kr. på drift og 0,6 mill. kr. på investering. Det forutsettes vertskommunekompensasjon for asylanter på 1,9 mill. kr. i Dette er inntekter som på generelt grunnlag finansierer de ekstra utgiftene kommunen har til disse gruppene i henhold til kommunale tjenester. Kommunen får kr i husleie for Mandheimen. Det er også utgifter knyttet til drift av administrasjonsbygg/rettslokaler/ tilfluktsrom/ festeavgifter på sentralt tjenesteområde. Utgifter/inntekter knyttet til skjenkebevilgninger og administrasjon og kontroll av disse blir ført på sentralt tjenesteområde. Verdensarvfond Rjukan ble innskrevet på Unescos verdensarvliste 5. juli Målet er dermed nådd, men det må settes nye mål knyttet til hvordan vi skal forvalte denne arven og de muligheter dette gir for å skape utvikling i kommunen. Dette vil kreve ressurser og rådmannen vil derfor foreslå å etablere et kommunalt verdensarvfond for å sikre en stabil finansiering av dette arbeidet i Tinn. Fondet etableres ved å øremerke 10 mill. kr. av kommunens frie disposisjonsfond pluss å tilføre midler fra kraftfondet for å finansiere videreføring av tiltak. Fondet kan evt. tilføres tilleggsmidler i tillegg til årlige budsjettbevilgninger hvis dette blir mulig. Disponering av fondets midler fastsettes i hovedsak ved de årlige budsjettbehandlingene. Det kan også behandles løpende saker gjennom budsjettåret, og formannskapet får da disse sakene til behandling. Tinn kommune Side 26

27 Kommunestyret må utarbeide regler for verdensarvfondet. Rådmannen foreslår følgende bruk av fondet i budsjettet for 2016: Verdensarvfondet Budsjett 2016 Tilført fra disposisjonsfond Tilført fra kraftfond Verdensarvfondet IB pr Bruk av Verdensarvfondet Verdensarvkoordinator NiA - tilskudd til Rjukanbanen Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Verdensarvfondet UB pr Tinn kommune Side 27

28 Kraftfondet Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Mulighetene for slike midler reduseres på grunn av lavere inntekter fra konsesjonskraftsalget. til bruk av disse midlene i 2016 er følgende: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Til Verdensarvfondet Andre tiltak finansiert av kraftfond Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstj Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Vidda Vinn Tilskudd til Rjukanbanen Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 28

29 Tjenesteområde Kultur og oppvekst INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Strukturendringer : Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Avvik i forhold til ramme : 0 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 4,4 % i forhold til 2015 budsjettet. Barnehager: Barnehagebudsjettets nettoramme for 2016 er kr en økning på 0,2 % fra BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn har i dag av 5 barnehager, Bøen, Dale Bakhus, Furuheim, Skibakkesletta og Øverland. Det er 17 avdelinger og ca. 70 ansatte. I tillegg kommer Hovin barnehage som er en del av Hovin skole og barnehage. Som følge av nedgangen i barnetall, ble Ingolf barnehage med to avdelinger, lagt ned Barna fikk plass samlet i Skibakkesletta og de ansatte er omplassert i de andre barnehagene. Vesletun barnehage er privat barnehage. Denne skal behandles på lik linje med de kommunale når det beregnes offentlig støtte. Tinn kommune er pålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn som fyller ett år innen den Tilbud ut over dette er ikke lovpålagt, men et gode for barnefamilier og barn i asylmottaket. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Tinn kommunes barnehager skal gi et kvalitativt godt tilbud til barn. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Tinn har hatt en stor nedgang i barnetall de siste 10 årene ca. 150 eller 30 % reduksjon. Det er gjort noen tilpasninger slik at barnehagene ikke har for stor overkapasitet. Bl.a. reduksjon av avdelinger og nedleggelse av Ingolf barnehage. På den andre sida er tilbudet i Austbygda (Furuheim) utvida. Tallene framover ser imidlertid mer stabile ut og rådmannen vil derfor foreslå at nåværende kapasitet opprettholdes. Tinn kommune Side 29

30 Tinn kommune tilbyr barnehageplass for barn uten rett til barnehageplass dvs. barn født etter 1. september og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. Det legges opp til kvalitetsheving av barnehagelokalene ved bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan og påbygg ved Furuheim barnehage. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Tinn kommune tilbyr barnehageplass for barn uten rett til barnehageplass dvs. barn født etter 1. september og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. Det legges opp til kvalitetsheving av barnehagelokalene ved bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan og påbygg ved Furuheim barnehage. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. Det er foreslått makspris for alle barn. Oppholdsbetaling skal imidlertid ikke overstige 6 % av familienes bruttoinntekt og det er 20 timer gratis oppholdstid for 4 og5 åringer for de med lave inntekter. Søskenmoderasjon knyttet til søsken i SFO ble tatt bort i Det er foreslått en økning på kr. 15 for mat pr. måned. Tilskuddet til private barnehager er regulert i egen forskrift og baserer seg på regnskap i 2013 og deflator. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. Fast vikar ble tatt bort i Refusjon sykepenger er ikke budsjettert. Barnehagene kan som tidligere benytte vikarer når det foreligger refusjoner. Skoler: Skolenes samlede nettoramme for 2016 er kr Dette er en reduksjon på 2,8 % fra BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn kommune har følgende skoler: Atrå barne- og ungdomsskole (201), Hovin (5), Miland (40), Rjukan barneskole (262) og Rjukan ungdomsskole (132). Dette er 26 færre elever ved oppstart av skoleåret 2015/16 enn i 2014/15. I tillegg kommer Voksenopplæringen med ca 176 elever. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Mål for 2016 er å ha målrettet utviklingsarbeid innenfor valgte kjerneområder - kvalitetsutviklingsplan. I tillegg satses det på at flere lærere tar videreutdanning innen matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Det er også et mål å ha gode lokale læreplaner i alle fag. Tinn kommune Side 30

31 KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Skolebarn i grunnskolen 6-15 år: Det har vært en reduksjon i elevtalla i grunnskolen - bare de siste 5 åra på ca. 93 elever. Grunnen er generell elevtallsnedgang, men også oppstart av Montessoriskolen som nå tar 40 elever fra Tinn skolene, noe som resulterer i at kommunen mister ca. 3,3 mill. pr. år. i rammetilskudd fra staten. Det er nødvendig med strukturendringer for å skape en best mulig offentlig skole i Tinn. Argumentene er av pedagogisk art, men også for å sikre en ressursbruk som er best mulig for elevene. Rådmannens budsjettforslag forutsetter nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra neste skoleår. Det foreligger rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir-2-12 Behandlingen av saker om skolenedleggelse). Dvs. vedtak om nedleggelse kan ikke gjøres som et budsjettvedtak, men etter en saksbehandling der aktuelle instanser får uttale seg før kommunestyret fatter endelig vedtak. Skolene i Tinn har lagt til grunn innsparing på 1,5 % av budsjett For å beholde dagens lærerdekning er det forutsatt strukturendring som gir en inntjening på ca. 3 mill. Hvis denne inndekningen ikke tas i form av strukturendringer vil det si at det er en reduksjon på skole om tilsvarer ca 3,5 mill. På helårsbasis vil det utgjøre over 6 stillinger. Hvis det skal gjelde fra vil det utgjøre ca 10 stillinger med helårsvirkning fra 2017 (ca 6 mill). Ved å legge ned Miland skole og Hovin skole (ikke barnehage) vil en få en innsparing på ca 3 mill i 2016 og ca 7 mill i Miland skole har i 2015 et budsjett på ca. 6 mill. kr. og skoledelen i Hovin på ca. 2 mill. Dette gir et innsparingspotensiale på 8 mill. på helårsbasis, og 3,6 i 2016 dersom endringene skjer ved skolestart 2016/17. I økonomiplanen er det regnet en effekt på 3 mill. kr. i 2016 og 7 mill. i Dvs. det kan frigjøres ytterligere 0,6 mill. i 2016 og 1 mill. i 2017 til styrking av skolene ved gjennomføring av strukturendringene. Skyssutgiftene blir dekket utenom skolenes budsjett på fellesutgiftene for skolene. De gjenværende skolene vil da kunne opprettholde dagens lærertetthet. Det vil da være rom for tildeling til spesialundervisning og bedre rammer for tilrettelegging av undervisning for alle elevene (rett til tilpasset undervisning). Kommunens kostratall for skole ville da være mer på linje med snittet i gruppe 12. Endring av skolestruktur Hovin skole har i dag fem elever (1. 4. klasse). Fire elever som sogner til skolen ( klasse), har fått tilbud i Atrå. Dette er begrunnet med at det pedagogiske tilbudet ikke er tilfredsstillende når det blir så få elever. Det er en elev på 4. trinn som vil få tilbud om å gå i Atrå neste år. Det er ingen elever på 3. trinn. Skolen vil da kun ha elever på og 3. trinn neste år. Ut fra pedagogiske betraktninger bør de også få et tilbud i Atrå. Tinn kommune Side 31

32 Ved Hovin skole er det ansatt rektor i 60 % (40 % barnehage), lærer 100 % og lærer 80 % (2,4 årsverk) på fem elever. Denne lærerressursen har de bruk for i Atrå der de i dag mangler lærere med godkjent utdanning. Utfordringer er lang skolevei for de minste i Hovin. Hvis nedleggelse må en vurdere å kjøpe skoleplass i Notodden eller Kongsberg kommune for dem som bor lengst mot øst i Hovin (og eventuelt jobber i Kongsberg/Notodden). Det vises til at fire elever fra Hovin er elever ved Tinn Montessoriskole (også 1. klassing) de reiser tilsvarende strekning som til Atrå hver dag. Miland skole har i dag 40 elever. Neste år vil det være 11 elever på mellomtrinnet. Dette vil si at og 7. klasse må utgjøre en klasse med de utfordringer som ligger i det. De elevene det gjelder vil få et godt (bedre) tilbud ved Atrå barne- og ungdomsskole eller på Rjukan. Begge skolene har kapasitet til å ta i mot elever fra Miland skole. Det vil være naturlig å å lage nye kretsgrenser der avstand til skolen bør være avgjørende for hvilken skole en skal sogne til. Det forutsettes da at elevene vil fordele seg på Rjukan og Atrå. Miland skole har i dag 6 godt kvalifiserte lærere. Det hadde vært til beste for flere elever om den ressursen ble fordelt på de største skolene. En vil da få utnyttet lærerressursene bedre og flere elever fikk lærere med god fagutdanning og erfaring. Eleven ved Miland skole vil ikke få særlig lang skolevei maks en mil uavhengig om de sokner til Atrå eller Rjukan. Prosess: Det foreligger rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir-2-12 Behandlingen av saker om skolenedleggelse). Kommunen kan behandle sak om nedleggelse i to separate saker; først sak om nedleggelse og så sak om kretsgrenser (forskrift). Kommunen kan også velge å ta dette i samme sak nedleggelse og forskriftendringen (kretsgrenser) i samme sak. I første tilfelle vil avgjørelsen om selve nedleggelsen måtte følge ulovfestede forvaltningsmessige prinsipper. Det vil si at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Saken skal være tilstrekkelig opplyst. Det er da lagt opp til at ulike instanser skal få uttale seg så som samarbeidsutvalg, fagforeninger, grendelag, brukere av skolen, elever m.fl. før kommunestyret fatter endelig vedtak. Den etterfølgende forskriftsendringen må følge forvaltningsloven. Ved å behandle de to sakene under ett (skolenedleggelse og kretsgrenser) vil det være krav om at alt sendes samlet til høring. Tinn kommune Side 32

33 Voksenopplæringen: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Hovedvirksomheten til voksenopplæringen er å yte lovpålagt opplæring etter Voksenopplæringsloven, Opplæringsloven, Introduksjonsloven og 250 timers norskkurs for asylsøkere. Det må også nevnes at aktiviteten ved VO i Tinn er høy med ca. 176 elever, samt en venteliste på deltakere. EØS borgere og arbeidsinnvandrere som ikke har rett eller plikt til norskopplæring, får tilbud om norskopplæring mot en kursavgift på kr. 40, - pr. time. Voksenopplæringen skal gjennom samarbeid med det lokale næringsliv og kommunen forøvrig bidra til at voksne innbyggere får nødvendig basiskompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er å hindre utstøting. Ressurser kan søkes gjennom BKA- midler. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. Grunnskoleopplæring for voksne er etablert. Opplæringen strekker seg over to år. De fleste elevene er minoritetsspråklige, hvor grunnskoleopplæringen med 30 uketimer inngår som et fulltids IP-program. Studiesenteret er i drift. I skoleåret 2015/2016 er det 7 studenter ved senteret. De studerer bedriftsøkonomi, revisjon, lærerutdanning mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Organisere undervisningen og benytte VOs ressurser på best mulig måte slik at Vos lokaler og tilførte midler kan bidra til gjøre elever til en ressurs i det norske samfunnet. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Utfordringen vil hele tiden være kundegrunnlaget. Den største elevgruppen er asylsøkere og asylanter. Disse utgjør bærebjelken i voksenopplæringen både med hensyn til sysselsetting og til økonomi. Så lenge UDI bruker asylmottaket i Tinn kommune på dagens nivå, gir det få konsekvenser eller utfordringer for driften av den delen av enheten som gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tinn kommune Side 33

34 Kultur: Kulturbudsjettets nettoramme for 2016 er kr en reduksjon på 25 % fra Den store prosentvise nedgangen skyldes imidlertid at noen engangsbevilgninger på budsjettet for 2015 er tatt ut i BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Enhet for kultur arbeider bl.a med følgende områder: Tilskuddsordninger, Den kulturelle skolesekken, Den Blå Timen, Kulturskatten, MOT i skolen, SLT, Frivilligsentralen, UKM, ferietilbud og fritidsaktiviteter til barn og unge, Ungdomsrådet, utviklings- og utbyggingsprosjekt innenfor område kultur og idrett. Saksbehandling til Kultur- og oppvekstutvalg, Formannskap og Kommunestyre. Utleieansvar for Rjukanhuset, Kinogalleriet og idrettshaller, driftsansvar for Rjukan Kino, Rjukan bibliotek, Tinn Kulturskole, fritidsklubber og MOT kafeen. Det er lovpålagt å ha et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef. Det er lovpålagt (Opplæringslova) å ha en kulturskole. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Enhet for kultur skal bidra til trivsel- og stedsutvikling i Tinn kommune ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, idrett, aktivitetstilbud, kunst- og kultur opplevelser. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Kultur har lagt inn innsparing i tråd med kravet. De reduserer noe på kulturskolen. Priser og elevpenger er foreslått økt. Det reduseres kr i driften fordelt med innsparinger på ulike tjenester. Fordelingen av avdelingsvis innsparing på drift i 2016 er slik: kr kr kr kr kr kr kr kr Barn- og ungdomsavdeling Bibliotek Rjukan Kino/Rjukanhuset Tinn Kulturskole Rjukan Frivilligsentral Tilskuddsordninger Kulturkontoret Driftskutt Tinn kommune Side 34

35 Det blir imidlertid et kutt på kr i tilskuddsordningene til kulturtiltak, idrett, frivillige lag og organisasjoner, arrangementer, samfunnshus, løypepreparering, 17. mai, korps, m.m. Disse får en ramme i 2016 på kr. 1.8 millioner, inkl. et kutt på kr ,6 millioner er bundet opp i årlige driftstilskudd til ulike tiltak. Resterende er frie midler. Hvem og hva som blir berørt av reduksjonen er det kultur og oppvekstutvalget som skal vedta. Noe kan reduseres på frie tilskuddsmidler og mesteparten av kuttet på totalt må reduseres på de som i dag får årlig driftstilskudd. Elevavgifter kulturskolen øker ikke. Utleie av instrumenter og materiell øker med 50 kr. fra skoleåret 2016/17. Billettpriser på kinoen justeres stort sett med prisvekst. Tinn kommune Side 35

36 Tjenesteområde Levekår INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Styrking av ramme : Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Avvik i forhold til ramme : 0 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er økt med 6,1 % i forhold til 2015 budsjettet. Levekår er således tilsynelatende budsjettvinneren i Økningen skyldes imidlertid konsekvenser av vedtak som kommunestyret har gjort uten tidligere å ha dekt inn kostnadene. Dette skriver seg fra vedtak knyttet til Legevakt, ø-hjelpsplasser, rehab lagt til Rjukan sykehus og drift av avlastningsboliger i henhold til boligsosial plan. Nedleggelse av funksjoner på Rjukan sykehus utfordrer altså kommunen både faglig og økonomisk. Helse- familietjenester BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Helse- og familietjenester er en enhet bestående av 14 avdelinger med et bredt spend av tjeneste utøvelse og fag. Enheten er som et prosjekt organisert med en duo ledelse der personalansvaret for ansatte er fordelt i det daglige, mens regnskap og budsjett sees på i en helhet. Det faglige ansvaret er forankret i ledelsen for å se kompetanser på tvers av tjenesteområder, men er delegert til avdelingsledere for å sikre daglig drift. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Jobbe for en ytterligere samkjøring av tjenestene til brukerne av de kommunale boliger på enheten. Få avlastningsboligen inn i rammer som er mest mulig optimale både vedr lokaler og drift. Utvikle og tilpasse kommunale legesentre til en daglig drift uten lokalsykehus. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Helse- og familietjenester øker sitt budsjett med 2,3 % fra Det foretas nedskjeringer generelt på driften. Budsjett 2016 er i utgangspunktet for lite til å dekke faste utgifter som fosterhjem og avlastningsboliger. Med et innsparingskravene må enheten gå på ikke lovpålagte tjenester for å komme i balanse. Dette vil betyde mer ventetid og mer/lengre reiseveg til tjenester for brukere/innbyggere. Brukere av psykiatritjenesten er en gruppe som kommunen gjennom mange år har bygd opp et tilbud til. Ved en Tinn kommune Side 36

37 nedbemanning her vil tjenesten bli dårligere. Det samme gjelder for avtalen med en privat logoped. En avslutning av denne avtale vil bety at slagpasienter og barn med slike behov må reise ut av kommunen for å få behandlingen igjen. Dagsenter ved Solvang er bare i bruk til et fåtall brukere slik at avvikling av denne tjeneste vil ikke være noen stor inngripen i livet til brukere som vil kunne få et tilbud på Rjukan eller på Tinn helsetun. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Ø-hjelpsplass er overført kommunene i rammetilskuddet. Utgiftene til kjøp av svartjeneste på legevakt er tatt bort og lagt i budsjett til pleie og omsorg institusjon. Avlastningsavdeling for ressurskrevende brukere er etablert. Utgiftene til drift av denne avdelingen 1,367 mill. kr. billigere enn beregnet i økonomiplanen. Budsjettrammene er korrigert for dette. Rammetilskudd til helsestasjonen er økt både i 2015 og i 2016 uten at dette er overført driften på helsestasjonen. Kapasiteten der er sprengt, dels på grunn av menge oppgaver og dels på grunn av stor bosettingsaktivitet. Sammenslåing av dagsentre slik at dagsenter ved Solvang i bygda legges ned og huset selges. Brukere gis et tilbud ved dagsenter på Rjukan og ansatt går inn i turnus på Solvang. Arbeidssenter for psykisk utviklingshemmete som siste år ble foreslått avviklet er ikke foreslått spesifikt ved dette års budsjett, men er ikke en lovpålagt tjeneste. Nedbemanning av psykiatritjenesten ved pensjonsavgang/ikke lyse ut ledig stilling der. Driftstilskudd fysioterapeut i bygda inndras evt. omgjøres til en kommunal stilling. PLO Institusjoner Virksomheten består av: Tinn Helsetun med 18 langtids/korttidsplasser og 9 plasser ved skjermet avd. hvorav 1 er akuttplass. I tillegg en kjøkkenavdeling som også leverer middag til hjemmeboende eldre. Rjukan sykehjem har 30 langtidsplasser og 6 plasser ved skjermet enhet. I tillegg en kjøkkenavdeling som også leverer middag til hjemmeboende. Ny korttid/rehabavd./legevakt ved lokalisert til Rjukan sykehus med 12 korttids/rehab. og ø.hj.plasser. Furubakken bofelleskap med 8 plasser. Vaskeri ved Tinn Helsetun som vasker alt tøy for begge sykehjem og den nye avdelingen. Kommunen overtok alt ansvar (praktiske) for legevakt, rehab.plasser og ø.hj.plass fra Tinn kommune Side 37

38 KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Sykehjemmene og korttid/rehab.avd. skal gi faglig forsvarlige tjenester til beboere/pasienter ved å sørge for aktuelle lover og forskrifter som er gjeldene for pleie og omsorgstjenesten blir overholdt. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER FOR BUDSJETT 2016 Befolkningsframskrivingen viser noe om behovene for tjenester framover: Den eldre befolkningen deles i 2 grupper yngre eldre år og eldre over 80 år. Innen for eldregruppen har det skjedd og vil skje store endringer. Vi har nå en periode der yngre eldre vokser kraftig, mens antall eldre over 80 år har sunket med over 100 personer de siste 5 årene og vil fortsette å synke med personer fram mot Etter 2020 vil tallet på de eldste øke kraftig og vi vil i løpet av en femårsperiode stå overfor en stor eldrebølge i Tinn. Her må det foretas kortsiktige endringer av helse- og omsorgstjenestene, men planleggingene av Tinns fremtidige pleie- og omsorgstjenester bør startes. Her må det tenkes nytt for å få til bærekraftige driftsformer, velferdsteknologiske løsninger osv. Rådmannen vil foreslå at dette arbeidet startes nå. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Nedleggelse av funksjoner på Rjukan sykehus utfordrer kommunen både organisatorisk faglig og økonomisk. Dette medfører bl.a at PLO-institusjon øker sitt budsjett med hele 16 % eller 9,1 mill. kr. fra PLO hjemmebasert BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Hjemmetjenesten består av hjemmetjenesten avd. Rjukan og hjemmetjenesten avd Tinn Austbygd. Hjemmesykepleie gis til personer som på grunn av helsesvikt og funksjonshemming har behov for hjemmesykepleie i hjemmet. Hjelpen kan være en kort eller langvarig omsorg i livets siste fase. Hjemmehjelp: Praktisk bistand og opplæring. Brukerstyrt personlig assistent ordning, som tidligere ikke var lovpålagt, er fra 2015 lovpålagt for personer under 67 år som har behov for omfattende tjenester. Tjenesten var tidligere organisert via firmaet Uloba, men da dette var en dyr ordning for kommunen, organiserer hjemmetjenesten denne selv for å komme i balanse. Tinn kommune Side 38

39 Omsorgslønn er en godtgjøring til de personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. I tillegg har organiserer enheten matombringing alle dager i uken. Trygghetsalarmer er både analoge og via mobiltelefon. Omsorgsboliger: 37 på Rjukan og 16 i Tinn Austbygd Dagavdeling på Rjukan er åpent 5 dager i uken og dagavdelingen i Tinn Austbygd er åpen 3 dager i uken. Begge dagavdelingene har egen sjåfør og egen buss som henter og bringer dagpasientene. Dette bidrar til at pasientene kan bo hjemme lenger og får dekket bla. sosialt samvær, aktivisering, kan være avlastning for pårørende, er på turer, felles trim, sang, Quiz, er noen av de aktivitetene avdelingen driver med. Begge dagavdelingen har også tilbud for personer med demens. I tillegg har hjemmetjenesten fått ansvar for støttekontakt og avlastning for barn., og organiserer også denne tjenesten. Denne tjenesten har vi overtatt fra NAV. Tildelingskontoret behandler alle søknader og fatter vedtak i alle tjenester, og organiserer korttids/rehabilitering/avlastning og langtidsopphold. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Hjemmetjenesten skal gi faglige forsvarlige tjenester utifra en faglig vurdering slik at hjemmetjenesten fungerer optimalt. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Det er stort utgiftspress på hjemmetjenestene. Dette har trolig sammenheng med at gruppen yngre eldre øker sterkt. Det bør vurderes om midler bør overføres fra institusjonsomsorg til hjemmtjenester i en slik situasjon. Lønnsbudsjettet øker i 2016, spesielt omhandler dette BPA ordningen, da vi får en bruker som vil koste ca ,- Denne tjenesten er lovpålagt. Det er fremdeles underbudsjettert på omsorgslønn, disse avtalene skal gjennomgås av tildelingskontoret. I tillegg er det av og til nye søkere til omsorgslønn, slik at en tror utgiftene til omsorgslønn vil øke. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGE Rådmannen har skjermet hjemmetjenestene for nedskjæringer, men det er lagt inn en økning av enhetens inntekter i forhold til egenbetaling for hjemmehjelp og trygghetsalarmer på kr i 2016 noe som reduserer nettoutgiftene. Tinn kommune Side 39

40 Asylmottak KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Det er ikke store endringer i budsjettet for Opsjonsavtalen for asylmottaket er nå lagt inn i budsjettet med samme inntekter og utgifter slik at nettovirkningen på budsjettbalansen blir 0. Et eventuelt nytt mottak av enslige mindreårige asylsøkere, som kommunestyret har åpnet for, er ikke lagt inn i budsjettet for Tinn kommune Side 40

41 NAV sosialtjenesten Budsjettet for NAV-Tinn økes med 1,2 % i forhold til BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN NAV NAV Tinn har oppdrag med oppfølging etter NAV-loven, Lov om sosiale tjenester i NAV, Lov om introduksjonsordning samt Helse- og omsorgstjenester vedrørende rus. NAV Tinn drives etter partnerskapsavtale mellom Tinn kommune og NAV Telemark etter en avtalt fordelingsnøkkel. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Følge opp integrering av flyktninger med bakgrunn i kommunens kommende integreringsplan ved revidering av gjeldende rutine. Raskere overgang fra introduksjonsordning til videreutdanning og ordinært arbeid Redusert bruk av økonomisk sosialhjelp for bosatte flyktninger. Økt andel flyktninger som skaffer seg egen bolig i løpet av introduksjonperioden. Opprette et lavterskeltilbud for å oppfylle kravet om aktivitet for de brukerne i NAV som ikke er klare for ordinære arbeidsrettede tiltak mot ordinært arbeid eller videre utdanning. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Reduksjon i ramma krever endret arbeidsinnretning. Ny tilsetting i flyktningetjenesten vil trolig oppveie for det økte presset på NAVs tjenester som følge av svært stor økning av bosettinger i 2014 og Usikkerhet om omfanget av bosettinger i 2016 vanskeliggjør mer konkret beskrivelse av utfordringsbildet. Det har i 2015 vært generelt stor pågang av nye sosialklienter til tross for at flere får hjelp med gjeldsbyrder. Økt bemanning i flyktningetjenesten og oppretting av lavterskeltilbud som beskrevet i pkt 2 over, vil øke muligheten for tettere oppfølging av sosialklientene slik at de kommer raskere over i ordinære arbeidsrettede tiltak/avklaring/utdanning/ordinært arbeid. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Ny medarbeider i flyktningetjenesten jf vedtak i kommunestyre september 2015 finansieres over prosjekt Integrering flyktninger. Samme dekningsmåte gjøres også for nåværende flyktningkonsulent. Utgifter/inntekter knyttet til flyktninger samles på et eget prosjekt Integrering flyktninger. Midlertidig merkantil stilling på 20 % fjernes. Tinn kommune Side 41

42 Tjenesteområde Samfunn INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Inntektsvekst utover vanlig prisstigning Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innenfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 3,8 % i forhold til 2015 budsjettet. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Landbruk og Plan, Renhold, Teknisk enhet og Brann og feiervesen. Landbruk og Plan har ansvaret for oppgaver knyttet til landbruks- og naturforvaltning og saksbehandling etter bl.a plan og bygningsloven. Renhold står for daglig og periodisk renhold av kommunens bygningsmasse. Teknisk enhet har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling innen sitt området: Kommunale veier og plasser, - sommer og vintervedlikehold Parker, blomsterrabatter, grøntanlegg og idrettsanlegg Vannbehandling og vanndistribusjon Avløpsanlegg og ledningsnett til renseanlegg Renovasjon, avfallsbehandling og avfallsdeponier Bygningsmessig ansvar for alle kommunale bygg slik som skoler, barnehager, helse/sykehjem, kulturbygg og fritidsklubber, administrasjonsbygg og andre kommunale bygg. Ventilasjon, brannanlegg, nødlysanlegg, heis I tillegg til driftsoppgaver har enheten en rekke investeringsprosjekter innen bygg, vann- og avløp, renovasjon. Enheten har en sentral rolle for beredskap og krisehåndtering. Eiendomsforvaltning er lagt til teknisk enhet. Tinn brannvesen har ansvaret for utrykning til brann / ulykker, forebyggende arbeid som tilsyn i bolig, tilsyn i særskilte brannobjekt og feiertjenesten. Tjenesteområdet har lenge hatt en politisk forventing på seg om å levere bedre resultater i prosjekter. Siste tertial i 2015 ble det ansatt ny teknisk sjef og ny kommunalsjef. Pr september 2015 har man økt intensiteten for prosjekter med 36,5 % fra å bruke 8,86 mill. kr i 2014 i september 2014, til 24,27 mill. kr i september Forventningene for 2016 er ikke mindre. For å imøtekomme politiske vedtak og forventinger kan det bli behov for å omprioritere eller prioritere vekk enkelte Tinn kommune Side 42

43 prosjekter, eller se på ytterligere reduksjon i Tinn kommunes drift for å frigjøre penger til prosjektene. Her tenkes da på prosjektene ved Eldres hus, ny skole i Atrå, Boligsosial handlingsplan og den påfølgende hovedplan VA, som alle vil kreve betydelig med investeringsmidler. Alle enheter har hatt en reell reduksjon i budsjettene sett opp mot deflatorsatsen på 2,8 %. Rammen for tjenesteområdet er redusert med generelle driftskutt på 1,5 % pluss økte inntektskrav (2 % reell vekst i inntektene) og enhetene har samlet sett levert budsjetter innenfor rammene for budsjett KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Samfunnsenhetene har som mål å framstå som profesjonelle og imøtekommende organisasjoner som skal levere i henhold til de mål som kommunestyret setter og med den kvalitet som må forventes av kommunal tjenesteyting. De ansatte som er vår viktigeste ressurs skal oppleve et inkluderende og godt arbeidsmiljø, hvor alle skal bidra til å levere kvalitetsmessig gode tjenester til Tinn kommunes innbyggere og tilreisende. Det forventes at politikerne fortsetter å sette høye krav, men innenfor den rammen de har satt for driften. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Enhet Renhold: Enheten legger seg på det samme budsjettet fra 2015 i Det politiske vedtaket om å legge legevakt og korttids rehabilitetsavdeling til Rjukan sykehus gir en økning på kr i utgifter for renhold i disse lokalene. Økningen tas ved ytterligere reduksjon på budsjettet til teknisk. Enhet Brann: Enheten har økt avgiftssatsene for feiertjenestene slik at de også i 2016 gjenspeiler utgiftene gjennom selvkostprinsippet. Prosentsatsen på økningen er på 23,4 %, i kroner utgjør dette en økning på 88 kr. Økningen på lønnsbudsjettet fra 2015 til 2016 var på kr, det foreslås kompenserende og reduserende tiltak på driften for å kompensere for lønnsøkningen på kr. Enheten viser ved regnskap at de går i balanse eller med et minimalt overskudd. I 2014 var dette på kr. Ytterligere krav om reduksjoner for enheten vil bety at man må redusere tidligere opparbeidete økonomiske rettigheter for lommevarsler, eller gjøre om brannordningen, fra dagens kombinasjon av døgnkasernering og hjemmevakt, til kun dagtjeneste og hjemmevakt. Enhet Plan, landbruk og miljøvern: Enheten reduserer ved å ikke bruke det overførte mindreforbruket på kr fra 2014 i 2015 og justerer ned driftsbudsjettet 2016 med denne summen. Disse midlene vil bli overført til 2016 ved budsjettendringssaken i desember. Tinn kommune Side 43

44 I tillegg økes avgiftene for byggesak med 10 % i 2016 for å justere utgiftene med dette arbeidet slik at vi nærmer oss selvkost prinsippet. Enhet Teknisk: Har redusert driftsbudsjettet med 1,7 mill. kr. Reduksjonen tas blant annet fra bruk av eksterne konsulenttjenester, asfaltbudsjettet og noe vedlikehold av kommunale bygninger. Det var forventet en økning til vedlikehold av kommunale bygg på kr. finansiert av øremerkede statlige midler fra regjeringens tiltakspakke. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet i forbindelse med flyktning/asylsituasjon avlyses denne tilskuddsordningen for Telemark og Tinn sin del. Det er lagt inn en økning av kommunale avgifter. Innenfor vann og avløp (VA) anbefaler rådgivingsfirmaet Momentum selvkost AS at Tinn kommune øker vannavgiften i 2016 på 32 %. Dette for å dekke inn et akkumulert underdekning iht. på selvkost på 8,5 mill. kr. Rådmannens vurdering er at inndekningen tas over litt lengere tid og med en mindre og jevnere økning på 14 %. Andre avgiftsøkninger som blir foreslått er avløp 7,20 %, renovasjon 5,43 % og slam 25,50 %. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Budsjettet er tilpasset kommunestyres krav om en årlig 1,5 % effektivisering av budsjettrammen. For 2016 holdt ikke dette kravet for å møte forventet budsjettramme Reduksjonstiltakene som er iverksatt vil delvis oppleves som Tinn blir en dyrere kommune å bo i, men samtidig har man tro på at igangsettelsen av effektiviseringsprosjektene, LEAN og EPC, gir positive ringvirkninger både i arbeidseffektivisering og energibesparelser fra slutten av 2016 og med full effekt i En ytterligere reduksjon i drift på Brann vil kunne bety at dagens døgnvakt må avvikles. Dersom dette skjer vil kommunen allikevel finne løsninger for blant annet alarmer og døgntjenester innenfor Tinn kommunes telefontjenester som Brann i dag betjener. Tinn kommune Side 44

45 Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 14 % i 2016 Økning kommunale avgifter på renovasjon med 5,4 % i 2016 Økning kommunale avgifter på avløp med 7,2 % i 2016 Økning kommunale avgifter på slamavgiftene med 25 % i 2016 Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3 % i 2016 Økning av byggesaksgebyr 10 % i 2016 Økning av feieravgift med 23,4 % i 2016 Det foreslås ingen endringer vedr. betalingssatsene barnehage, SFO og pleie og omsorgstjenester. Elevavgifter kulturskolen øker ikke. Utleie av instrumenter og materiell øker med 50 kr. fra skoleåret 2016/17. Billettpriser på kinoen justeres stort sett med prisvekst. I tillegget betalingssatser, finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2016 samt selvkostberegninger. Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men de fleste av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 45

46 4. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyringen i kommunen. Ved utarbeidelse av budsjettet har rådmannen ikke klart å nå målet om minimum 3 % netto driftsresultatslik økonomiplanen la opp til. Netto driftsresultat er redusert til 1,78 % og innebærer at investeringsrammen for 2016 reduseres med 8 mill. kr. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). Det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBU) har siden 2002 anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren minimum må være 3 % av driftsinntektene for å sikre absolutt formuesbevaring. Denne anbefalingen har ligget fast over tid og gjennomgikk en grundig vurdering i gjennomgangen førte ikke til noen annen konklusjon enn at nivået på netto driftsresultat minimum burde ligge på 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Tinn kommunestyre har i sin budsjettstyring lagt til grunn TBU sine anbefalinger og har vedtatt et budsjettmål om et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntektene. Dette målet, sammen med mål for gjeldsnivå, egenfinansiering og likviditet har styrt kommuneøkonomien hittil. Dette gjelder også for økonomiplanen og i forutsetningene for utarbeidelse til budsjettet for I sin siste rapport fra november 2014 har TBU gjort en ny vurdering av hva netto driftsresultat minimum bør ligge på. Bakgrunnen for denne gjennomgangen er at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer fra og med 2014 fullt ut skal føres som inntekt i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Dette trekker i retning av at det anbefalte nivået på netto driftsresultat justeres ned. Tinn kommune Side 46

47 Teknisk sett beregner TBU en differanse mellom kommunens ordinære netto driftsresultat og et beregnet korrigert netto driftsresultat. Det beregnede korrigerte netto driftsresultatet vil direkte kunne sammenlignes med resultatet i en privat bedrift og må minimum være 0 for at driften i kommunen går i balanse hensyntatt kapitalslitet. Grunnen til at det er forskjell mellom kommunenes regnskapsmessige netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat (=resultatet i private selskap) er hovedsakelig at kommuneregnskapene bokfører avdrag på gjeld i driftsregnskapet, mens private virksomheter bokfører kapitalslitet=avskrivninger. Kapitalslitet er vesentlig høyere enn kommunens netto låneavdrag. Basert på TBU sin gjennomgang i november i fjor kom TBU med en anbefaling om et netto driftsresultat for kommunene på minimum 1,75 % av driftsinntektene og for fylkeskommunene på minimum 4 %. Anbefalingene må betraktes som tommelfingerregler og ikke fasitsvar på hva som er riktige nivåer på netto driftsresultat. Rådmannen varslet i kommunestyret å ta en ny vurdering i forbindelse med behandlingen av økonomiplan av hvilke handlingsregler vi skal benytte i den økonomiske styringen framover herunder målet for netto driftsresultat. Det er verdt å merke seg at de nye anbefalingene ikke gir større inntekter til kommunene. Ved å bruke mer på driftbudsjettet får en et mindre netto driftsresultat og dermed mindre å bruke til investeringer. Som kjent er det et stort press på å foreta nye investeringer i kommunen både innenfor skole, barnehager, boligsosial bygging, VAR området mm. Et redusert netto driftsresultat vil da bety utsettelse av investeringer. Men vi opplever også stort press på driftssiden. En reduksjon av netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % vil bety at kommunen kan bruke ca. 8 mill. kr. mer på drift i året. På den andre siden vil det bli tilsvarende mindre midler til investeringer i perioden må investeringene reduseres med 32 mill. kr. Et annet moment er at et null-resultat for en privat bedrift (som tilsvarer 1,75% netto driftsresultat i kommunen) over tid ikke er godt nok for at bedriften kan overleve. Dessuten er kommunens framtidige pensjonskostnader undervurdert i kommunens regnskaper ved at premieavviket ikke blir bokført det året det oppstår, men vil komme som regnskapsmessige merkostnader senere. Det vises til årsmeldingen for 2014 der netto driftsresultat korrigert for akkumulerte premieavvik er på 1,4 %. I forslag til Budsjett 2016 har rådmannen lagt til grunn et netto driftsresultat på 1,78%. Tinn kommune Side 47

48 Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene for budsjett 2016 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Lånefinansiering av nye investeringer Andel netto finanskost av driftsinntekter MÅLTALL Opprinnelig budsjett 2015 Justert Budsjett 2015 Budsjett % 2,55% 0,08% 1,78% % 15,10% 21,25% 55,28% 2-3 % 1,15% 1,20% 1,52 % Nøkkeltallene for budsjett 2016 viser at kommunen ikke holder seg innenfor de økonomiske målene når det gjelder netto driftsresultat og lånefinansiering av investeringer. Tinn kommune Side 48

49 5. Statsbudsjettet Rammebetingelser Regjeringens kommuneopplegg for 2016 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 7. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner, mens det i kommune-proposisjonen ble signalisert realvekst i intervallet 6-7 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og på samferdselsområdet. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 4,7 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst i intervallet 4,5-5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. For kommunene tilsier dette en realvekst på 1,6 %, tilsvarende nominell vekst på 4,3 % fratrukket kostnadsveksten (deflatoren) som er anslått til 2,7 %. Veksten er denne gangen den samme om vi sammenligner mot RNB-nivået for 2015 (dvs. nivået for inneværende år da vekstanslagene i kommuneproposisjonen ble varslet i mai) eller mot det som kalles for anslag på regnskap for Det har sammenheng med at verken inntektsanslagene eller deflatoren for 2015 nå er endret sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,8 prosent i 2016, som er en økning på 0,45 %-poeng fra satsen for i år. I kommuneproposisjonen for 2016 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Denne skatteinntektsandelen synes å bli noe nede på 39-tallet i år. Av den grunn legges det i kommuneopplegget for 2016 opp til en relativt sterkere vekst i skatteinntektene enn i rammeoverføringene. Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) antas å øke med 7,4 % nominelt for kommunene i 2016, mens rammetilskuddet er lagt opp til å øke med bare 1 % nominelt. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2016 har i seg en del slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2016 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2016-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) Tinn kommune Side 49

50 Korreksjoner i rammetilskuddet 2016 Hele Tinn landet Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Valgkort Maksimalpris barnehage, helårseffekt Nasjonalt minstekrav (moderasjonsordning) for foreldrebet. barnehager, helårseffekt Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), helårseffekt Gratis kjernetid 4-5 åringer i barnehager, helårseffekt Reversering av komp. for administrative utgifter ved innføring av moderasjonsordning i barnehager Full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Endring av finansieringsordning mot ikke-kommunale barnehager Ny naturfagtime trinn Overføring av skatteoppkreverfunksjonen (fra ) Økning av antall elever i statlige og private skoler Andre endringer Sum korreksjoner Beskrivelsen ovenfor gjelder kommunesektoren samlet. For enkeltkommuner vil utslagene variere bl.a. i forhold til behovsendringer og andre forhold. Veksten i de frie inntektene for Tinns del er mye lavere enn gjennomsnitt for landet (2,9 %), i realiteten nesten ikke realvekst. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,8 mrd. kr tilsvarende 1 %, og forutsatt den samme relative veksten på skatt og rammeoverføringer. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Helse- og omsorgstjenesten I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter, foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til Tinn kommune Side 50

51 hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. kroner til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester: Det foreslås å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering fra 1,043 til 1,081 mill. kroner. Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår. Innslagspunktet på 1,081 mill. kr vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2016 bør en ta høyde for et innslagspunkt på rundt kr. Barnehager 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i Midlene skal bla. gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Tinn kommune Side 51

52 Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill.kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kroner per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Dermed er tilskuddet økt med kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. for 2016 vises til at innslagspunktet på 1.081' tilsvarer en regulering på 10' utover "indeksregulering" =(1.043x1,027)+10, mens (1.043x1,032)+10= Flyktninger og integrering Regjeringen har lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. Politiet får 50 millioner for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. UDI styrkes med 5 mill. kroner Vergemålsordningen styrkes med 3 mill. kroner Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. kroner Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. kroner Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)styrkes med 5 millioner kroner. Tinn kommune Side 52

53 I budsjettet for 2016 vil regjeringen: Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra kroner i 2015 til kroner i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for budsjettet i løpet av høsten. Tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet 2016 På bakgrunn av den sterke tilstrømmingen av asylsøkere til Norge i de siste månedene har Regjeringen lagt fram en Tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet. Regjeringen legger til grunn at det både i 2015 og 2016 vil komme anslagsvis asylsøkere til Norge. I Gul bok 2016 ble det lagt til grunn asylankomster i begge disse årene. Telemarksforsking vil peke på følgende punkter som vil kunne ha betydning for kommunene: Reduksjon i engangstilskuddet til vedlikehold Regjeringen foreslår å redusere engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, ved at det kun skal rette seg mot de fylkene som har hatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året. Samlet tilskudd reduseres fra 500 mill. kroner til 200 mill. kroner. Det foreslås at tilskuddet på 200 mill. kroner i sin helhet fordeles til kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad med likt beløp per innbygger. Omprioriteringen innebærer at tilskuddet til kommunene i disse seks fylkene økes med 41 mill. kroner, om lag 25 prosent, fra vel 159 mill. kroner som lå til grunn i forslaget i Gul bok Tilskuddet til kommuner i andre fylker reduseres til null. Økt tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger Kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. I Statsbudsjettet ble satsen for det særskilte tilskuddet foreslått satt til kroner for Regjeringen foreslår nå i tillegg å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i Dette beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av bosettingstidspunkt. Regjeringen vil utrede en modell der kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80 prosent refusjon av Tinn kommune Side 53

54 kommunale utgifter til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen, eller en stykkpris. Regjeringen mener dette kan gi kommunene større fleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektiv tiltaksbruk. Økt tilskudd til utleieboliger Regjeringen foreslår en engangsøkning av bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i 2016 med 95 mill. kroner samelignet med Gul bok i 2016, til 888,3 mill. kroner. Forslaget innebærer at tilsagnsrammen i 2016 økes med 211 mill. kroner til 1 044,9 mill. kroner. Dette innebærer at det kan gis tilsagn til utleieboliger i 2016, dvs. en økning på 350 boliger sammenlignet med forslaget i Gul bok Redusert tilskudd til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren I Gul bok 2016 foreslo regjeringen å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med 160 mill. kroner i Midlene skulle blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 30,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok Økt vertskommunetilskudd Vertskommunetilskuddet er kompensasjon til kommunene for utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Regjeringen foreslår å øke vertskommunetilskuddet for asylmottak. Det foreslås å øke grunnsatsen for kommuner med asylmottak og årssatsen pr. plass i ordinære mottak med 20 prosent, til henholdsvis kroner og kroner, sammenlignet med det som ble foreslått i Gul bok Redusert antall timer norskopplæring for asylsøkere i mottak Det vises i Tilleggsproposisjonen til at den kraftige økningen i asylankomster vil føre til et økt press på tjenesteytingen fra kommunene, og at dette også gjelder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring i mottak. Regjeringen mener at norskopplæring for personer med innvilget (midlertidig) oppholdstillatelser bør prioriteres. Det foreslås å redusere antall timer norskopplæring for asylsøkere i mottak fra 250 til 175 timer. Redusert sats for opplæring av enslige mindreårige i omsorgssenter Barn og unge som søker opphold i Norge har rett og plikt til opplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i landet i mer enn 3 måneder. Regjeringen foreslår å redusere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra kroner til kroner. Tinn kommune Side 54

55 Ny stortingsmelding om integreringspolitikken Det heter i Tilleggsproposisjonen at Regjeringen vil videreutvikle integreringspolitikken for å bidra til at de som får midlertidig opphold, i større grad kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen vil blant annet vurdere ordninger der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut modeller med å redusere introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å avlegge og bestå norskprøve på et nivå som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell er at full introduksjonsstønad først gis etter bestått skriftlig norskprøve. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016, der integreringsmottak, vilkårene for midlertidig arbeidstillatelse og innrettingen av introduksjonsordningen skal vurderes. Tinn kommune Side 55

56 6. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2016 er på mill. kr. ( ikke inkl. re-budsjetteringer av investeringsprosjekter fra 2015) Driftsbudsjettet utgjør 645,065 mill. kr og investeringene 40,7 mill. kr i Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,78% av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er 304,4mill. kr. og vil øke til 315,7 mill.kr Historiske tall og framskrivninger Oppdatert år år år år år år år år I alt Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Justert Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Tinn kommune Side 56

57 Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. For 2016 er det satt en maksimumsgrensen for eiendomsskattetakst på kraftanlegg på 2,74 kroner per kwh, det samme som i Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. Eiendomsskatteanslaget for 2016 er nedjustert med 1,4 mill. kr i samsvar med takstene fra sentralskattekontoret. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Naturressursskatten justeres ikke fra Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2015 til Skatt på inntekt og formue økes med 2,687 mill. kr i Dette er en økning på 2% fra justert budsjett for Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Dette skjer gjennom konsesjonskraftstyret i Telemark. På grunn av lave kraftpriser reduseres konsesjonskraftsinntektene med 6,1 mill. kr fra 2015 til Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2016 en årslønnsvekst på 2,7 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i I budsjettet for 2016 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 2,7 % og prisvekst på 2,7 % for Det er kommet inn forslag om nye driftstiltak. Da økonomiplanen og rammene for budsjett 2016 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte rammer. Skal det tas høyde for nye driftstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Tinn kommune Side 57

58 Netto driftsresultat Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 1,78 % i Reduksjon i netto driftsresultatet for årene skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l. der bruk av egenkapital (disposisjonsfond) er finansieringen. Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring av netto driftsresultat. Fra året 2014 er momskompensasjon for investeringer tatt ut av driftsregnskapet Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Tinn kommune Side 58

59 Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat Samlede investeringer- - Kostnadsrammer Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2016 er på 40,7 mill.kr. Tallene for 2015 og 2016 er ikke korrigert for rebudsjettering i rådmannens forslag Rebudsjettering ; prosjekter som ikke blir gjennomført i 2015 blir nedjustert og blir inkludert i budsjett Tinn kommune Side 59

60 Vedtak i økonomiplanen, budsjett 2016 var på 48,7 mill. kr. I rådmannens forslag er dette nedjustert til 40,7mill.kr Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR-området, ny barnehage, infrastruktur/boligbygging i Atrå og Atrå Ungdomsskole Driftsbudsjettet for 2016 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring tall i tusen kr Skatt på inntekt og formue ,04 % Rammetilskudd ,65 % Skatt på eiendom ,73 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,54 % Sum frie disponible inntekter ,89 % Netto finansutgifter ,78 % Netto avsetninger ,07 % Overført til investeringsregnskap ,00 % Til fordeling drift ,72 % Sum fordelt til drift ,72 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 465,074 mill. kr. og midler til fordeling drift på 443,815 mill. kr. Dette er en reduksjon på 17,150 mill. kr eller- 3,72 % fra justert budsjett Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på fra 2015 til Tinn kommune Side 60

61 tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring kr Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,30 % Kjøp av varer og tjenester ,68 % Overføringer ,02 % Avskrivninger ,25 % Fordelte utgifter ,29 % Sum driftsutgifter ,89 % Brukerbetalinger ,41 % Andre salgs- leieinntekter ,35 % Overføringer med krav om motytelse ,35 % Overføringer ,00 % Avskrivninger ,25 % Sum driftsinntekter ,06 % Netto driftsutgifter ,72 % Sum fordelt til drift ,72 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2015 og 2016 Sum fordelt til drift reduseres med 17,150 mill.kr til mill. kr i Inntektene i drift reduseres med 2,198 mill. kr eller -1,06 % og utgiftene reduseres med 19,298 mill. kr. eller -2,89 %. Inntekter: Inntektsreduksjonen kommer hovedsakelig som følge av reduksjon vedr. lavere inntekter på konsesjonskraftsalg. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,7% i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. Endring i lønnsutgifter fra 2015 til 2016, kommer også av vedtak om legevakt og avlastningsbolig. Årsak til nedgang i kjøp av varer og tjenester og overføringer i 2016 er redusert drift. Tinn kommune Side 61

62 Fondsutvikling Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr og viser utviklingen på disposisjonsfondet inkludert rådmannens forslag til budsjett 2016, med bruk og avsetninger. Tall i tusen År 2016 på disposisjonsfond er tall ikke inkludert budsjettendringssak, der det ligger forslag på rebudsjettering av bevilgninger i investeringsregnskapet. Disse bevilgningene blir flyttet til år 2016 fra 2015 Tinn kommune Side 62

63 Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reserve som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten. En må være oppmerksom på at disposisjonsfondet skal benyttes til å finansiere investeringer lenger ute i økonomiplanperioden og er således ikke fritt disponible. Disposisjonsfond i % i av driftsinntektene, Tall i tusen Disposisjonsfond Driftsinntekter I % 6,89 % 8,97 % 2,51 % 2,62 % Årsak til lave % i årene , er at det er en del av midlene som har blitt bundet opp, se øremerket midler nedenfor DISPOSISJONSFOND Tall i tusen Budsjett Budsjett år 2015 år 2016 pr IB Avsetning driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i investering Øremerket solspeil Øremerket MR-maskin Øremerket til næringsformål Øremerket til datalagring Øremerket VM i Telemark Øremerket investering vedtatt i økonomiplan Øremerket verdensarvsfond Øremerket - boligutbygging Øremerket mindreforbruk hos enhetene -384 pr UB Tallene for 2015 er pr , 2 tertial. Tinn kommune Side 63

64 Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Tinn kommune Side 64

65 Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 60 % 60 % 65 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 65 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen økes fra 60 % i 2015 til 65 % i Årsak til økning i lønnsandelen i 2016 er økte lønnskostnader, samt at driftsutgiftene er redusert. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbgiveravgift Avsetn. Lønn Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn økes med 5,7 mill. kr fra justert budsjett 2015 til budsjett Årsak til økningen fra 2015 er at det ikke er justert for sentralt oppgjør i En annen årsak er nye avdelinger som legevakt og avlastninger. Det er også blitt korrigert vedr. strukturendringer. Når det gjelder annen lønn er det en økning på 2,5 mill. kr. fra Økningen kommer med de nye avdelinger som legevakt og avlastning, der det er kostnader til ferievikarer o.l. som er lagt inn. Kostnad til pensjoner vil øke ytterligere med ca. 1,0 mill. kr fra 2015 til Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2016 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 2,7 % for Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 65

66 Pensjon I budsjettforslaget for 2016 utgjør kostnadene til pensjon ca. 44,4 mill. kr Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2016 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsførers. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 7/10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det har vært en del endringer i reglene de siste årene. Ny regler fra vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ; endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Fra 2015 har det igjen kommet nye regler, og premieavvik oppstått i 2014, skal dekkes inn over 7 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: - pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 66

67 Investeringer Regnskap 2014 Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 Investeringer i anleggsmidler 21,1 74,5 40,7 Investeringsbudsjettet i 2016 er på 40,7 mill.kr. Tallene for 2015 og 2016 er ikke korrigert for re-budsjettering. Re-budsjettering ; prosjekter som ikke blir gjennomført i 2015 er nedjustert og er inkludert i budsjett Tinn kommune Side 67

68 Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i 2016 For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 68

69 Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen bør anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2016 er ikke innenfor anbefalt totalramme for investeringer med 55,3 %. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. tall i tusen Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 Bruk av lån Disposisjonsfondet Tilskudd Momskompensasjon for investeringer SUM FINANSIERING Tinn kommune Side 69

70 Det lånes 22,5 mill. kr. i budsjett Driftsmessige konsekvenser av investeringer Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med og rådmannens forslag til budsjett 2016 Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 70

71 Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning i iflg. Prognoser Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 5 mill. kr Tinn kommune Side 71

72 6. Vedlegg A. Netto ramme pr tjenesteområde B. til tiltak C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag D. Obligatoriske hovedoversikter E. Beholdsoversikt lånegjeld F. KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 72

73 Vedlegg A Netto ramme pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 73

74 Regnskap 2014 Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 Nettoramme Sentralt tjenesteområde Kommunens store inntekter /utgifter Nettoramme Tjenesteområde Oppvekst og kultur Nettoramme Tjenesteområde Levekår Nettoramme Tjenesteområde Samfunn Tinn kommune Side 74

75 Vedlegg B til tiltak Tinn kommune Side 75

76 Rådmannens budsjettforslag Sentralt tjenesteområde Tiltak som videreføres fra 2015 Budsjett 2016 Tilskudd til Fjellab videreføres Reservert for tilleggsbevilgning. Formannskapet Avsetning til Kompetanseutvikling Kongsbergregionen - finansiering av samarbeid Etableringspris for ungdom Stipend til elever ved idrettslinjene ved Rjukan vgs. Tilskudd til Visit Rjukan ex. markedsbidrag Tilskudd til Visit Rjukan markedsføringsbidrag Entreprenørskap - tilskudd til elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum Tilskudd til Tinn Røde Kors Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres Tilskudd til Notodden Lufthavn videreføres Tilskudd til Rjukanbadet videreføres, med en økning på kr Arbeid ift. nye arbeidsplasser Tilskuddsordning videregående skole, studenthybler Tjenesteytingsavtale Tinn kommune og Tinn kirkelige fellesråd Tilskuddsordning NIA videreføres Tilskudd til kirkelig fellesråd videreføres med en økning deflator 2,7% Tilskudd til privat barnehage videreføres, 100 % finansiering Tinn kommune Side 76

77 Endringer i forhold til 2015 Budsjett 2016 Krossobanen tilskudd lån Politisk arbeid; arbeidsplasser, uttrekk frikjøp politiker Omstillingsmidler, øremerkede i rammetilskudd Buffer betalingssatser Reduksjon utbytte Tinn Energi, ijf. vedtak økonomiplan Reduksjon tilskudd Tinn kirkelige fellesråd Tak Rjukan kirke Reduksjon konsesjonskraftsinntekter Reduksjon eiendomsskatt kraftverk Reduksjon -Kommunevalg Driftsreduksjon 1, 5% fra 2015, Tinn kommune Tinn kommune Side 77

78 Oversikt bruk av konsesjonskraftsinntekter- utviklingstiltak Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Til Verdensarvfondet Andre tiltak finansiert av kraftfond Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstj Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Vidda Vinn Tilskudd til Rjukanbanen Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 78

79 Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde skole, barnehage, og kultur Endringer i forhold til 2015 Budsjett 2016 Strukturendringer skole Reduksjon tilskuddspost kulturtilskudd Tilskudd private barnehage, økt budsjett Reduksjon engangstilskudd; Skiskytteranlegg og lysløype Reduksjon engangstilskudd; bygning Bjørn Myrhes Plass Reduksjon engangstilskudd; Rjukan Alpin, lysanlegg Pukkelen Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Levekår Tiltak som videreføres fra 2015 Budsjett 2016 Gjeldsrådgiver Opprettelse av 9 sykepleierstillinger Ca Rus øremerkede midler Tinn kommune Side 79

80 Endringer i forhold til 2015 Budsjett 2016 Legevakt ø-hjelpsplasser, rehab på sykehus Drift av avlastningsbolig boligsosial plan Effektivisering Dagssenter Solvang Reduksjon lønn Nav Reduksjon lønn Nav inndekning integreringstilskudd Reduksjon driftstilskudd fysioterapi Endring betalingssatser hjemmetjeneste, trygghetsalarmer - vedtak juni virkning Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Samfunn Tiltak som videreføres fra 2015 Budsjett 2016 Vedlikeholdsplan inkl. øremerket tilskudd kr Plan for asfaltering Vedlikeholdsplan Tinn kirkelige fellesråd Bevaringsplaner- veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Endringer i forhold til 2015 Budsjett 2016 Økning kommunal avgift - vann 14% Økning kommunal avgift - slam 25 % Økning kommunal avgift kart og oppmåling 2 % Økning kommunal avgift - byggesak 10 % Økning kommunal avgift - renovasjon 5,4 % Økning kommunal avgift - feiing 23,4 % Økning kommunal avgift - avløp 7,2 % Økning stiling renhold etablering legevakt, ø hjelp og korttidsavdeling Rjukan sykehus Reduksjon plan for asfaltering kr Tinn kommune Side 80

81 Vedlegg C Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag Tinn kommune Side 81

82 Forslag til nye driftstiltak fra enhetene Enheter Organisasjon: Digitalisering av byggesaksarkivet Rjukan barneskole Økning med en klasse 6 trinn Rjukan Ungdomskole Introduksjonstilbud til nyankomne flykninger Elever med særskilte behov Kultur: Tinn kulturskole 50 år Pleie og omsorg institusjon og Hjemmetjeneste Bemanningsendring Furubakken Nedleggelse av sykehjemsplasser BPA- brukerstyrt personlig assistanse PLO hjemmetjeneste innsparing 1,5% - alt 1 - innsparing 50% stilling - innsparing av vaktmesterstilling PLO hjemmetjeneste innsparing 1,5% alt 2 -dagavdeling nedlegges Helse og Familietjenester Økt rammetilskudd fra staten Helsestasjon, ikke innarbeidet på helsestasjonen Øke budsjett fosterhjem til reelle utgifter Landbruk og plan: Vedlikehald av turvegar og løyper Kommunedelplanar og områdeplanar Brann: Brannstasjon Rjukan Brannstasjon i Tinn Austbygd Deltidsreformen Øvelseområde Nødnett Båt til innsats på vann Øvelsesområde Tinn kommune Side 82

83 Vedlegg D Obligatoriske oversikter Tinn kommune Side 83

84 Tall i hele tusen Budsjett 2016 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2014 Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 3,6% 0,8% 1,78% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 84

85 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2014 Justert budsjett 2015* Budsjett 2016** Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT *ikke Inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 85

86 BUDSJETTSKJEMA 1 a drift Regnskap 2014 Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 b drift Regnskap 2014 Just. Bud 2015 Budsjett 2016 Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Samfunn Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune Side 86

87 BUDSJETTSKJEMA 2a investering tall i tusen Regnskap 2014 Justert Budsjett 2015* Budsjett 2016** FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert *ikke inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 87

88 BUDSJETTSKJEMA 2b investering Regnskap 2014 Justert budsjett 2015* Budsjett 2016** Salg av kommunale boliger Atrå Ungdomsskole IKT- skoler Datanettverk skoler IPAD IPAD i skolene IPAD i skolene 5 og 8 klasse IPAD og Pcer Rjukan barneskole Elevstoler Atrå ungdomsskole IT utstyr (Atrå skole) IPAD i skolene - Rjukan ungdomsskole Pcer til Voksenopplæringen Investeringer IKT Kongsbergreg Atrå boligb./infrastruktur Ny telefonsentral Lekeutstyr - barnehagene Furuheim bhg. Erstatning brakkerigg Ny barnehage Rjukan Ny kommunal jakthytte Uteområde Gvepseborg opplevelsesenter Gvepseborg Kafe Fjellanlegg Gaustatoppen Handikapgarderobe - Rjukanbadet KF Jordskifte NH Lønn, personal og økonomisystem Tomtesalg - planavdelingen (delesaker etc) Nytt kjølerom Eldres Hus Buss hjemmetjenesten Solspeil Trafikksikring Austbygde sentrum Rassikring Moe Vestre Generell rassikring (investering) Prosjekt bybroene "Kjakan"skulptur Ny skranke - Rjukan bibliotek Vannverk/Renseanlegg, nett-tiltak Renovasjonsordning inkl. Mårvik deponi Hovin vannverk Slamutlasting Rjukan Renseanlegg Nytt ledn.nett vann Gunleiksgate Tinn kommune Side 88

89 BUDSJETTSKJEMA 2b investering Side 2 Regnskap 2014 Justert budsjett 2015* Budsjett 2016** Nytt ledn.nett avløp Gunleiksgate Dam Dale - overløpsmåling Bekkeløp Sam Eydesgt Maskiner teknisk Mæland bru Biobrenselanlegg Atrå Rjukan torg Brøytestikkemaskin Beredskapscontainer Mæland gård Branndepot Hovin og Tessungdalen Tempo Boligsosial plan Snøkanoner Tinnsoga Fotoplass Miland Statue Knut Haugland Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A *ikke inkl. re-budsjettering **ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 89

90 Vedlegg E Beholdningsoversikt lånegjeld Tinn kommune Side 90

91 Beholdningsoversikt pr Navn Referansenummer Aktuell Forfallsdato hovedstol Total rente Tinn - Lån flyt PT - KBN ,750 % Tinn - KBN - SRT 12MND ,250 % Tinn - KLP - Lån fast - 3,57 % ,570 % Tinn - KLP - Lån fast - 2,35 % ,350 % Tinn - KLP - Lån Fast - 2,86 % ,860 % Rente reg. dato Porteføljer Hovedbok, Kommunalbanken Hovedbok, Kommunalbanken Hovedbok, KLP Kommunekreditt Hovedbok, KLP Kommunekreditt Hovedbok, KLP Kommunekreditt Tinn - SB - SRT 12MND NO Hovedbok, 1,200 % Verdipapirmarkedet Tinn - Danske - SRT 12MND NO Hovedbok, 1,760 % Verdipapirmarkedet Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 0,985 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 0,985 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,990 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,985 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,985 % Husbanken Tinn - Lån Fast - HB - 3,10 % Hovedbok, 3,100 % Husbanken Tinn - Lån Fast - HB - 3,10 % Hovedbok, 3,100 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,985 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,985 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,990 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,990 % Husbanken Tinn - HB - Flytende Hovedbok, 1,990 % Husbanken Tinn kommune Side 91

92 Vedlegg F KOSTRA- analyse Tinn kommune Side 92

93 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Tynset Nord-Fron Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Lindås Årdal Luster 19 kommuner i kommunegruppe 12 Sunndal Alstahaug Vefsn Meløy Fauske Lenvik Vadsø Hammerfest Alta Sør - Varanger Tinn kommune Side 93

94 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene som kommer frem i diagrammet Tinn 2014 Tinn 2013 nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn 2012 K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,8 51,0 51,2 49,4 49,5 49,5 50,5 50,6 50,8 Andel menn 49,2 49,0 48,8 50,6 50,0 50,5 49,5 49,4 49,2 Andel 0 åringer 0,7 0,8 1,0 1, 1,0 1,2 0,9 1,0 1,0 Andel 1-5 år 4,9 5,2 5,0 5,9 5,9 5,9 5,0 4,7 4,9 Andel 6-15 år 11,7 11,4 11,6 12,6 12,8 13,1 10,7 10,8 11,1 Andel år 4,0 3,9 3,7 4,2 4,4 4,4 3,8 4,0 3,8 Andel år 6,3 6,2 6,2 8,0 8,2 8,1 7,4 7,8 8,0 Andel år 53,9 54,3 54,5 53,0 52,9 53,0 52,6 52,1 52,1 Andel år 11,8 11,1 10,7 10,5 10,0 9,5 12,2 11,9 11,3 Andel 80 år og over 6,6 7,0 7,2 4,7 4,7 4,8 7,4 7,7 7,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 13,1 12, ,3 10,6 9,8 9,9 Andel uførepensjonister år 16,0 11,3 10,2 Andel enslige innbyggere 80 år og over 65,9 73,9 74,3 65,9 54,9 67,2 66,7 67,9 66,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,1 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 Levendefødte per 1000 innbyggere 7,4 10,2 10,2 10,8 11,3 11,4 8,9 9,6 9,6 Døde per 1000 innbyggere 13,9 14,9 14,9 9,1 9,2 9,2 14,2 12,7 12,7 Innflytting per 1000 innbyggere 48,5 48,9 51,2 50,2 34,4 49,7 36,7 38,4 40,9 Utflytting per 1000 innbyggere 49,6 45,8 47,9 46,5 31,4 44,8 39,0 35,0 32,1 Samlet fruktbarhetstall 1,7 1,7 1,9 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 11,6 10,3 9,8 7,8 10,4 7,5 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,3 14,7 11,5 8,2 19,3 13,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 12,5 6,7 11,0 3,4 17,3 6,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,9 9,8 9,6 6,9 12,4 8,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i 67,0 66,5 67,9 70,3 92,0 91,5 tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. 13,3... 9,0 6,5... Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,4 2,3 1,9 Andel arbeidsledige år 0,9 1,4 1,1 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning år som pendler ut av bostedskommunen Odda 2014 Odda ,8 Odda 2012 Tinn kommune Side 94

95 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier som: (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen (inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). tallene i tabellen overfor, og er også en årsak til økte frie inntekter pr innbygger i årene Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også blitt endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene som igjen for innvirkning på fordeling rammetilskudd til kommunene I tabell ovenfor er det hentet ut tall fra ssb som tar utgangspunkt i antall innbyggere pr Pr var det innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 69 innbyggere fra Nedgangen i antall innbyggere får betydning for Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,6 % i Driftsresultatet er over landsgjennomsnittet i 2014 som ble 1,0 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere enn Odda kommune som kom ut med et netto driftsresultat på 8,6 % i Tinn kommune Side 95

96 Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2011 til 2014 i Tinn kommune, mens den fikk en reduksjon fra 2013 til I 2014 utgjorde den 179 %, mens i 2011 lå den på 169 %. Årsak til økningen fra er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra mens at den langsiktige gjeld har økt i denne perioden. Tinn kommune tok opp lån til utbygging av Atråskolen i Reduksjonen fra 2031 til 2014 er at Tinn kommune ikke har tatt opp nye lån i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2014 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 188 % og gruppe 12, 227 %. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr. pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til 2014 for Tinn kommune. I 2011 utgjorde den kr ,- pr innbygger, mens i 2014 ligger den på kr ,-. Det ble i årene 2009 og 2010 tatt opp store lån til Atrå barneskole og VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011, 2012 og I 2014 er det ikke tatt opp lån. Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2014 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr ,-, mens for gruppe 12 utgjorde den kr ,-. Tinn kommune Side 96

97 Administrasjon og politisk styring Tabellen nedenfor viser utviklingen fra Innbyggere i Tinn De siste 4 årene har innbyggertallet gått ned med 69 personer. Fra 2013 til 2014 har antall innbyggere gått ned med 44 personer. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon administrasjonslokaler eiendomsforvaltning politisk styring og /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til I 2014 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr 7 385,-mot kr 6 308,- i Odda kommune hadde utgifter på kr pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr. innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen relatert til økte lønn-og pensjonskostnader samt økte kostnader innenfor enhet IKT. Noen av kostnader i 2014 innenfor IKT skulle ha vært fordelt ut på tjenestefunksjonene. Dette er noe av årsaken e til høyere adm. kostnader i Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Diagram 6 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr innbygger. Diagram 7 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter i Tinn kommune. Tinn kommune Side 97

98 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a. viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. barn, mot kr ,- i Odda kommune brukte kr ,- pr barn i 2014 mens landsgjennomsnittet lå på kr pr. barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak at vi i perioder har gått med noe ledig kapasitet pga færre søknader. I tillegg viser regnskapstallene en markant økning i KLP. Andel små barn har økt og disse plassene er forholdsmessig dyrere å drifte. Det er økte utgifter til vikar ved sykdom, men dette dekkes inn av refusjon sykepenger. 211 styrkingstjeneste viser en nedgang da lønnsutgifter er feilført på barnehagene, i stedet for på 211. Det er ingen nedgang i behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagedekning Nøkkeltall : Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage (funksjon 201 førskole, 211 styrkningstjeneste og 221 drift av barnehageanlegg) Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2014 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr ,-pr. Diagram 9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2014 utgjorde 102%. Barn fra asylmottaket er ikke registrert som innbygger i Tinn, men de har barnehageplass. Andel barn i barnehage er derfor høyere enn 100 %. Kommunen får refundert utgifter til 4 og 5 åringer fra UDI. Tinn kommune Side 98

99 Vi gir også tilbud til 1,2 og 3 åringer, men får ingen refusjon for disse. Grunnskole Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 10 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev (funksjon 202- grunnskole, 222- drift av skolebygninger og 223- skoleskyss) I 2014 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr mot kr ,- i Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr pr. elev mens gruppe 12 hadde kr ,- pr. elev. Driftsutgifter til grunnskole har økt med ca 5 %. De andre (Odda og kgr 12) har økt med 2 % i samme periode. Skolene har i tillegg til rammene i budsjett 2014, brukt overskudd fra Noe kan tilskrives økte inntekter fra andre kommuner og IMDI for elever med rett til spesialundervisning. Diagram 11 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 års Nedgang i andel elever i kommunens grunnskole skyldes økning i antall elver på Tinn Montessoriskole (ca 7 %). Da elever fra asylmottaket ikke er registrert i folketallet, er det flere elever enn prosenten i Tinn Montessoriskole skulle tilsi. SFO: Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram12 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til skolefritidskole ( SFO) per komm.bruker( antall elever i kommunal SFO) I 2014 var driftsutgiftene til SFO pr komm.bruker på kr mot kr ,- i Tinn kommune Side 99

100 Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr pr. komm.bruker mens gruppe 12 hadde kr ,- pr. komm. bruker. Årsak til reduksjon fra 2013skyldes justeringer i antall årsverk i SFO. Hjemmetjeneste Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. tilgjengelig på alle vakter. Dette er ekstra utgifter som er delt mellom hjemmetjenesten og sykehjemmet. Pasienter kommer tidligere ut fra sykehuset som igjen fører til mer omfattende tjenester. Institusjon Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 13 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt økning i driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2013 til I 2014 var driftsutgiftene pr. mottaker kr mot kr ,- i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr ,- mens gruppe 12 hadde kr ,- pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er : I hjemmetjenesten hadde vi 18 pasienter pr mindre i 2014 enn i Vi har hatt endrede oppgaver i 2014, som intravenøs behandling hos hjemmeboende som er en økt kostnad. Vi har også hatt et prosjekt i Tinn Austbygd sammen med sykehjemmet om økt sykepleierkompetanse Diagram 14 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Tinn kommune har hatt en økning i driftsutgifter institusjon pr kommunal plass fra 2013 til 201. I 2014 var driftsutgiftene pr. kommunal plass kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr ,- mens gruppe 12 hadde kr ,- pr. kommunal plass. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr kommunal plass er: det er lagt ned 3 plasser fra midten av Det er opprettet 3 nye sykepleierstillinger fra mai. Det var også et kostbart lønnsoppgjør i Tinn kommune Side 100

101 Helse Nøkkeltall : Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 15 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en økning av kostnader pr innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2014 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr 4 930,- mot kr 4 361,- i 2013 Årsak til økte utgifter iinnenfor kommunehelsetjenesten fra 2013 til 2014 er økte pensjon og lønnsutgifter samt at utgifter til Legevikartjenester og fysioterapi har økt. Fysioterapi har mottatt i 2014 frisklivmidler som er øremerkede midler. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere., da antall innbyggere har gått ned i 2014 Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 16 Netto utgift pr. barn i barnevern (funksjon 244,251 og 252) I 2014 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr mot kr ,- i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2014 på kr ,- mens landet hadde kr ,- pr. barn. Der er ikke foretatt noen strukturelle endringer på enheten som bidrar til denne endringen. Forklaringen på økningen av utgifter per barn i barnevernet er flere. Med omlegningen i refusjonsordningen for enslige mindreårige slik at kommunen bare for 80% refusjon mot 100% før gir dette en forskjell i regnskapet på ca.1 mill. I tillegg har Tinn i 2014 hatt 3 veldig krevende plasseringer som har blitt dyre for kommunen. I den ene sak alene betaler kommunen ,-/mnd. for en spesial institusjon. Den vanlig kommunale egenandel på institusjon er ,-/mnd. som er tilfelle i de to andre saker. Denne type plasseringer har vi sjeldent hatt og aldri 3 på en gang. 3 så tunge saker med et ellers noenlunde likt antall klienter er nok til å skape økning i tallet i kostra - rapporteringen.. Tinn kommune Side 101

102 Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 17 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommune s netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2014 på 3 713,- mot kr 3 539,- i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2014 på kr 3 769,- mens for gruppe 12 utgjorde den kr ,-. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp ble redusert med ca kr fra 2013 til Årsakene til økte kostnader til sosialtjeneste i Tinn kommune fra 2013 til 2014 er følgende: Vi har tilsatt gjeldsrådgiver i hel stilling, vi har økt bemanningen på flyktningeområdet med 20 % midlertidig stilling og kommunens andel ved Skien krisesenter er mer enn doblet. I tillegg utbedret vi lokalene i tråd med sentrale anbefalinger for å øke de ansattes sikkerhet mot vold og trusler. Tinn kommune Side 102

103 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Vann: Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for I Odda er årsgebyret på kr 4 054,- mens gruppe 12 hadde 3 247,- i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011 til 2012, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Renovasjon: Diagram 18Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015) I 2014 er vannavgiften på kr 2 957,- mot kr 2 641,- i Årsaken til nedgang fra , er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram20 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2014 på kr 3 731,- mens den i 2011 utgjorde årsavgiften kr 2 829,- I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 2 520,- i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2011 på kr 2 485,-. Diagram 19 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2014 oppgis satsen pr ). Tinn kommune Side 103

104 Brann og ulykke og feiing Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr. Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2014 var driftsutgiftene på kr 2 281,- pr. innbygger, mot kr 1 969,- i Utgiftene er høye vis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr pr. innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2014, som utgjorde kr 751 pr. innbygger. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene / gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte mens de vi sammenlignes med har deltidsansatte brannmannskaper. Diagram 22 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014). Gebyret er i 2014 på kr 473,- mens i 2013 utgjorde årsgebyret kr 341,-. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 358,- i årsgebyr, mens kostragruppe 12 ligger på 395,- pr innbygger pr år.. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad / feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være opp mot 100 % og det har vært en jevn årlig økning for å komme dit. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. For flere KOSTRA-tall se Tinn kommune Side 104