Rådmannens forslag til Budsjett for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 20. november 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens forslag til Budsjett 2015. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 20. november 2014"

Transkript

1 til Budsjett 2015 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 20. november 2014 Kommunestyret 18. desember 2014

2 INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Tjenesteområdene Økonomiske mål Statsbudsjettet Økonomisk analyse Vedlegg 58 A. Netto ramme pr. tjenesteområde 59 B. til tiltak 61 C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag 67 D. Obligatoriske hovedoversikter 69 E. Beholdningsoversikt lånegjeld 76 F.KOSTRA-analyse 78 Tinn kommune Side 2

3 Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett for Formannskapet har budsjettmøte 20. november og gir innstilling til kommunestyret, som vedtar det endelige budsjettet 18. desember Budsjettet for 2015 baserer seg på de rammer kommunestyret vedtok i økonomiplanen for som ble vedtatt i juni. Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydlige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Disse utfordringene viser seg allerede i budsjettet for Det foretas derfor reduksjoner i budsjettrammene i forhold til Det vil også bli prisøkninger på noen kommunale tjenester utover vanlig prisstigning. Rådmannen har valgt å opprettholde arbeidssenteret for PU på Rjukan og dagsenteret på Solvang da en ser at forslag om å legge ned disse tilbudene vil være uheldig for en gruppe mennesker som har spesielle behov. Det kommer heller ikke forslag om nedleggelse av bibliotekfilialer. Ellers er det opprettet 9 nye sykepleiestillinger som blir finansiert i budsjettet for På investeringssiden er det VAR investeringer og Rjukan torg som står for de største budsjettpostene. Det presenteres et totalbudsjett for 2015 på 698 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 622,7 mill. kr og investeringene 70,3 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld vil bli 308,8 mill. kr i 2015, omtrent som i Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 8. november 2014 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 3

4 1. til vedtak om budsjett 2015 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2015 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2015 for tjenesteområde slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. På bakgrunn av endelig eiendomsskattegrunnlag fra sentralskattekontoret økes eiendomsskatten på kraftanlegg med 1,561 mill. kr. Disse merinntektene disponeres slik: Budsjettet til tjenesteområde Levekår (enhet for helse- og familietjenester) økes med kr. 1,0 mill. slik at dagsenter og arbeidssenter opprettholdes. Resten kr avsettes som udisponert/disposisjonsfond. 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2015 på totalt kr 70,3 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 4. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg D. 5. Avgifter og egenbetalinger for 2015 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument «tillegg til rådmannens forslag til Budsjett 2015, betalingssatser og selvkostberegninger» 6. Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres for en enhet på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Tinn kommune Side 4

5 Lånevedtak: 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 10,6, mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 9. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 10. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg E) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 12. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 13. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) bokstav b) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 5

6 2. Rådmannens kommentarer INNLEDNING Økonomiplanen behandles nå på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Dette for å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Tidligere prosesser der økonomiplan og årsbudsjett ble behandlet samtidig ble i for stor grad fokusert på diskusjoner om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger og i for liten grad på den langsiktige utviklingen. Et annet grep er å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Denne koblingen var tidligere svak og forholdsvis tilfeldig. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er derfor det sentrale grunnlag for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Den nye modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel må skje gradvis, og rådmannen hadde gjerne sett at vi var kommet lenger med dette. Arbeidet med økonomiplanen for gikk fortsatt etter en forenklet prosess knyttet til eksisterende planverk og ikke med full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsprogram og økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel er ennå ikke revidert som forutsatt, men dette vil få høy prioritet framover. Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydlige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Disse utfordringene viser seg allerede i budsjettet for Den vedtatte økonomiplanen har inneholder reduksjoner på 19,3 millioner i forhold til å videreføre driftsnivået fra 2014 budsjettet. Kommunestyret vedtok at disse driftsreduksjonene skulle fordeles med 10,333 mill.kr. på ytelser/tilskudd til eksterne og 8,967 mill. kr på driftsrammene til enhetene. Kommunestyret vedtok videre et investeringsprogram der det skal investeres 34,7 mill. kr. i Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært førende for budsjettet for Tinn kommune Side 6

7 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på: levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. Tinn kommune Side 7

8 KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2015 er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Sykefraværet skal reduseres fra 2012-nivået. Utviklingsmål: Det settes krav til innovasjon og endring som en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og ferdigstille sentrumsplanen for Rjukan (kommunedelplan). Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå. Rapportering til kommunestyret i forhold til gjennomføring av vedtak. Kvalitetssikre internkommunikasjon mellom saksbehandler og rådmannen. Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 8

9 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres Rammene for budsjett 2015 viser realnedgang, dvs. driftsnivået fra 2014 kan ikke opprettholdes. Dette var kjent ved behandling av økonomiplanen. Økonomiplanen beregnet en realnedgang/behov for driftsreduksjoner på 19,3 mill. kr. i forhold til opprinnelig budsjett De endelige budsjettallene for 2015 viser at inntektsreduksjonen blir 6,5 mill. lavere, dvs. på 12,8 mill. i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett. Grunnen til reduksjon i kommunen inntekter er: Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og statlig rammetilskudd blir påvirket av befolkningsog demografiutviklingen. Tinns befolkningsutvikling er negativ samtidig som det er den del av befolkningen som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) som har stor nedgang. Det er gjort endringer i distriktstilskuddet i inntektssystemet som medfører en reduksjon for Tinn på 1,5 mill. kr. i forhold til Kommunen trekkes i rammetilskudd for avvikling av KMF til sammen ca. 8,7 mill. Dette medfører imidlertid en tilsvarende reduksjon på utgiftsiden ved at det ikke lenger skal betales for innleggelser ved sykehuset. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 2,0 mill. kr med dagens elevtall. Skatteanslaget reduseres med 2 mill. i forhold til økonomiplananslaget, men kompenseres delvis av inntektsutjevning og økt naturressursskatt Eiendomsskatten for kraftanleggene er i budsjettet fastsatt på ca. samme nominelle nivå som Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 3 % el. i overkant av 2 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg forelå imidlertid ikke når budsjettforslaget fra rådmannen ble ferdigsstilt og det er anslagene fra økonomiplan som ligger inne tallgrunnlaget. Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter går ned nominelt med 5 mill. kr. fra Utbytte fra Tinn Energi er satt til 5 mill. kr. Kommunen kompenseres imidlertid for nedgang i rammetilskudd gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR) med ca. 5 mill mer enn anslått i ØP. Noen av tilpasningene til nettorammene er gjort ved å foreslå økt brukerbetaling utover vanlig prisstigning og det som ligger i økonomiplanen. Dette gjelder bl.a prisøkning for barnehagen, SFO, kultur, PLO (middag for hjemmeboende) og Tinn kommune Side 9

10 feiing. Dette gir økte driftsinntekter som alternativ til ytterligere kutt i tjenestene. Samlet sett er kommunens driftsinntekter ca. 6,5 mill. kr. høyere enn økonomiplanens anslag. Det er stort press på utgiftssiden: Det er satt av 1 mill. for skjerming av brukere med spesielt lav inntekt for prisøkning på kommunale tjenester. Pensjonsutgiftene øker med 2 mill. i forhold til 2014 i samsvar med varsel fra KLP. Lønnveksten anslått til 3,3 % i Prisveksten utover dette er anslått til 2,5 %. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,0 % fra 2014 til Dette er i tråd med anslagene i økonomiplanen. Mange av investeringsprosjektene fra 2014 er forsinket eller ikke gjennomført som forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet. Kommunens lånegjeld øker til 308,8 mill. i Finansutgiftene øker dermed noe. Tinn kommune Side 10

11 De økte inntektene betyr at det for enkelte enheter foreslås driftsrammer som ligger noe høyere enn rammene fastsatt i økonomiplanen. Samlet sett utgjør det en økning på 4,170 mill. kr som fordeler seg slik på tjenesteområdene: Budsjett Økonomiplan 2015 oppgavekorrigert Rådmannens Ramme Forslag Avvik Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Sentralt Oppvekst og Kultur Levekår Samfunn I tillegg foreslås en ytterligere bevilgning på 1 mill. kr slik at arbeidssenter/dagsenter opprettholdes. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg Like før budsjettet blir lagt fram fra rådmannen er imidlertid skattegrunnlaget kommet fra sentralskattekontoret. Dette viser at den gjennomsnittlige kraftproduksjonen de siste 5 årene har økt for kraftanleggene i Tinn, noe som gjør at eiendomsskatteinntektene blir 1,561 mill. kr. høyere enn i Disse opplysningene kom så sent at de ikke ligger inne i budsjettallene. Tinn kommune Side 11

12 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Tjenesteområdenes oppbygning Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte: Sentralt tjenesteområde består av enhetene/avdelingene Rådmannsteamet, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler/næringstiltak. Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, Ingolf barnehage, Vesletun private barnehage og felles utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek. Tjenesteområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester: Pleie og omsorg Institusjoner, Pleie- og omsorg hjemmetjenester, Helse- og familietjenester, NAV-Tinn og Asylmottak. Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og Brann. Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles disse midlene ut til enhetene. Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette påvirker ikke budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og sammenheng mellom budsjett og regnskap. Organisasjons- og oppgaveendringer : I forhold til 2014 budsjettet er det gjort noen organisasjons- og oppgaveendringer på budsjettet som innebærer flytting av budsjettposter mellom tjenesteområder/enheter. Det skyldes hovedsakelig organisasjonsendringene som ble iverksatt , flytting av frivillighetssentralen fra PLO-institusjon, flytting av støttekontakter fra NAV til PLO-hjemmetjenestert (tildelingskontoret), avvikling av kommunal medfinansiering og noen mindre justeringer. Da disse endringene ikke var innarbeidet i økonomiplanen må derfor rammene som er gitt enhetene oppgavekorrigeres. Nettovirkningen av disse justeringene er null. Tinn kommune Side 12

13 Dette gir følgende oppgavejusterte rammer: Økonomiplan Justering Oppgavejustert Opprinnelig ramme ramme Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Sentralt tjenesteområde Oppvekst og kultur Levekår Samfunn Fastsettelse av budsjettets samlede økonomiske rammer Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensyntar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter). Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Investeringsrammene Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre %. Lånefinansieringen kan da være %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Tinn kommune Side 13

14 Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført i Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2014: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Tinn kommune Side 14

15 Tjenesteområdene - driftsrammer Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsrammer fra justert budsjett 2014 til budsjettforslaget for Tabellen viser også økning av busjettrammer i forhold til økonomiplanen: Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring % Sentralt tjenesteområde ,7 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Kommunens store inntekter /utgifter ,1 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Oppvekst og kultur Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP ,9 % Barnehager ,5 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Skoler Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP ,2 % Kultur, bibliotek og frivilligsentralen Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Levekår Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Samfunn ,2 % -0,3 % -17,9 % Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tinn kommune Side 15

16 Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd. Investeringsplan med kostnadsramme pr prosjekt: til investeringsplan pr prosjekt er følgende: Investeringsplan Tall i hele tusen Tot 2015* Snøkanoner IKT skoler Ny kommunal jakthytte Skulptur «Kjakan» Gvepseborg opplevelsessenter Austbygde sentrum Atrå ungdomsskole Prosjekt bybroene Atrå boligb./infrastruktur Ny Barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Renseanlegg og vannverk m/nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Høydebasseng Teknisk anlegg og maskiner Lekeapparat bgh Mæland bru Boligsosial plan Tinnsoga Fotoplass på Miland Branndepot Hovin og Tessungdalen Sum investeringer *I budsjett 2015 ligger også rebudsjettering av prosjekter inne. Tinn kommune Side 16

17 Rådmannen hadde i sitt forslag til budsjettskisse som ble presentert i formannskapet en ramme på 160 mill. kr. Denne rammen var den samme ramme som ble vedtatt i økonomiplanen i juni. År Investeringsramme (mill.kr.) 34,7 51,5 43,5 30,3 Det er foretatt en korrigering på denne rammen. Avsetning til disposisjonsfond kr 13,0 er tatt ut av rammen i rådmannens forslag til budsjett I 2018 er også beløp kr 1,3 mill. kr avsetning disposisjonsfond tatt ut. Disse midlene er fortsatt avsatt til disposisjonsfond, men regnskapsteknisk må disse føres som avsetninger og ikke som investeringer. En annen endring er at en rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2014 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs. etterslepet fører til at investeringene blir større i Vi har følgende oversikt: År Total Investeringsprogrammet 70,3 51,5 43,5 29,0 194,3 Herav tidligere investeringer 48, ,6 Nye investeringer 21,7 51,5 43,5 29,0 147,7 Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 194,319 mill. kr. skriver 48,619 mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 145,7 mill. kr. er nye investeringer. Tinn kommune Side 17

18 De enkelte tjenesteområder Sentralt tjenesteområde INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav Drift: Eksterne utgifter: Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : Økningen av budsjettforslaget utover budsjettrammen skyldes at IKT-budsjettet økes med 1 mill. kr. i 2015 utover vanlig prisstigning. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Sentralt tjenesteområde omfatter drift av rådmannsteamet/rådmannskontoret, støtteenhetene, politisk kontor og kommunens store avtaler som bl.a inneholder budsjettposter til overføringer, tilskudd til eksterne, næringstilskudd, konsesjonskraft mm. På tjenesteområdet ligger også kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Rådmannen/rådmannsteamets strategiske mål er bl.a. å sørge for: effektivitet (organisasjonsmodell, bemanningstilpasninger, delegering, IKT, rammestyring, kostnadseffektivitet, kort tjenestevei, kompetanseutvikling og trening) service- og serviceutvikling (kultur, holdninger, IKT, samarbeid, informasjon) kvalitet (tjeneste- og servicerklæringer, leveransegaranti, kvalitetssikring, vurdere verktøy, beslutning nær bruker, stimulere til brukermedvirkning, bench-marking ) samfunnsutvikling (næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser, satse på reiseliv, Rjukan på verdensarvlista, Tinn som den gode boplass, beredskapsarbeidet) KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Organisasjonsendringer foretatt fra er innarbeidet i budsjettet. Dette går bl.a ut på at Utredningsavdelingen er lagt ned og personal og oppgaver er flyttet hovedsakelig til rådmannskontoret, Landbruk og Plan og teknisk enhet. Ved en virksomhetsoverdragelse er kommunens næringsavdeling flyttet over til Rjukan Næringsutvikling AS fra Tinn kommune Side 18

19 SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Endringer innenfor rammene Midler til julebord fjernet En må finne tiltak for å tilpasse ordningene for ansatte som fyller 50 og 60 år, jubilantene og pensjonistene til bevilgede midler Arkivtjenesten høster nå økonomiske gevinster ved innføring av digitale tjenester Prosjektet «Saman om ein betre kommune» avsluttes Budsjettert økonomisjefstilling går til finansiering av kommunalsjef Utredningsavdelingen er lagt ned Innstramminger på noen budsjettposter, men samtidig er noen økt Noen økte inntekter Innstramming på overføringer til eksterne er gjennomført som forutsatt Økning av antall lærlinger fra 8 til 10 pluss justering av kostnader kr mer enn tildelt til ramme Kirkelig fellesråd får beholde prisstigning før reduksjon av Endringer utover rammene IKT-budsjettet (fellesutgifter for hele kommunen) er underbudsjettert og økes med 1 mill. kr. i Reduksjon av overføringer til eksterne på sentralt tjenesteområde er gjennomført slik: Kommunal informasjon redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Utviklingstiltak redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Nye arbeidsplasser rådgivning/jur. redusert med kr (budsjett 2015 = ). Tilskudd til eksisterende næringsliv redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Oppfølging av næringsplan redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Rjukanbadet redusert med kr (forskuttert utskifting av boblebad) (budsjett 2015 = ) Rjukan Idrett redusert med kr (budsjett 2015 = ) Hybler Rjukan vgs redusert med kr (budsjett 2015 = ) Krossobanen lånegaranti redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Admini driftstilskudd redusert med kr (budsjett 2015 = 0) Rammetilskudd kirkelig fellesråd redusert med kr (budsjett 2015 = inklusiv verdi av kommunal tjenesteyting) Norsk industriarbeidermuseum reduserte med kr (budsjett 2015 = ) Lærlinger økning med 2 lærlinger budsjettet økes med kr (justering av kostnadsvekst) (budsjett 2015 = ) Samlet er overføringene til eksterne på sentralt tjenesteområde redusert med kr som er i samsvar med vedtaket i økonomiplanen. Tinn kommune Side 19

20 ANDRE KOMMENTARER Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Økonomiavdelingen og organisasjonsenheten fortsetter arbeidet med å ta ut gevinster i forbindelse med nytt økonomi og personalssystem (Visma Enterprise). Det er behov for å øke nettkapasitet for skolene Ønskelig med digitalisering av arkiver kostnad I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder. Det arbeides med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og personal med mer. IKT-drift skal organiseres i et samarbeid i Kongsbergregionen fra Lærlinger Tallet på lærlinger økes fra 8 til 10 lærlinger (5 nye hvert år). Næringsarbeidet Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak. Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til RNu AS fra Det er budsjettert kr til betaling av ytelser som Rjukan næringsutvikling AS utfører for Tinn kommune i henhold til oppdragsavtale. I dette ligger dekning av lønnsutgifter for 3 stillinger, driftsutgifter pluss ekstra midler til næringsutviklingen på kr Det gis tilskudd til drift av Telemark etablerersenter med kr Etableringspris for ungdom videreføres med kr Tilskudd til driftsbygninger i landbruket videreføres med 1 mill. kr. Det er budsjettert kr til frikjøp til arbeid for statlige arbeidsplasser. Det ligger også inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som kan nyttes til rådgivning ved etablering av nye arbeidsplasser. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på med 1,7 mill. kr. i samsvar med avtale. I tillegg ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr i Det bevilges kr kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det gis tilskudd til Notodden flyplass med kr og til Telemark interkommunale næringsfond med kr Politisk kontor Det avsettes kr på formannskapsposten. Det ligger inne kr til utgifter ved kommunevalget i Tinn kommune Side 20

21 Andre tiltak Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr i 2014 inklusiv verdi av tjenesteytingsavtale. I tillegg bevilges kr til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Tinn kommune Side 21

22 Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. til bruk av disse midlene er følgende: Budsjett Budsjett Budsjett Avsetning til kraftfond Bruk av kraftfond Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak inntekt Utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Reiseliv i industriens vugge Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen Tilskudd Utviklingstiltak utgift Tinn kommune Side 22

23 Tjenesteområde Kultur og oppvekst INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav Drift: Eksterne utgifter: Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : Rådmannens budsjettforslag ligger kr over ramma gitt i økonomiplanen. Økningen utover budsjettramma er knyttet til barnehagene. Budsjettforslagene for skoler og kutur/bibliotek ligger innenfor ramme. Barnehager: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn kommune har seks kommunale barnehager fra da kommunen overtar Ingolf barnehage. Barnehagene er gjort om til en enhet. I tillegg kommer Hovin barnehage som er en del av Hovin skole og barnehage. Vesletun barnehage er privat barnehage. Denne skal behandles på lik linje med de kommunale når det beregnes offentlig støtte. Tinn kommune er pålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn som fyller ett år innen den Tilbud ut over dette er ikke lovpålagt, men et gode for barnefamilier og barn i asylmottaket. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Tinn kommunes barnehager skal gi et kvalitativt godt tilbud til barn. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Tinn kommune har hatt god barnehagedekning i mange år. Det er gitt tilbud til barn etter hvert som de har blitt ett år eller flyttet til Tinn. Kommunen har også gitt tilbud til asylbarn på lik linje med innbyggerne i Tinn. For å holde rammene som er gitt i økonomiplanen, har en i budsjettet lagt opp til å redusere tilbudet med to avdelinger. Enheten må selv vurdere hvordan dette kan gjennomføres, men det er naturlig å se på Bøen og Ingolf barnehage under ett. Bøen barnehage har store utfordringer i forhold til inneklima og brannsikkerhet. Det ligger også en risiko i samlokaliseringen med Voksenopplæringen. Barnehagen ble etablert som midlertidig løsning for 20 år siden. Arbeidet med å erstatte denne barnehagen, må starte i SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Tilskudd til private barnehager ligger nå inne med riktig budsjett. Det vil si en økning på ca 2,5 mill. Utgifter til å drifte Ingolf er lagt inn i kommunens budsjett. Tinn kommune Side 23

24 For å få budsjettet innenfor ramma gitt i økonomiplanen er det foreslått å legge ned to avdelinger (18 store og 9 små barn) innsparing i 2015 utgjør ca 1 mill (ca 2,6 på årsbasis i 2016). Dette utgjør fire til fem stillinger fra august Barn som ikke har rett til plass, vil kun få plass i barnehage dersom det er ledige plasser. Barn i alderen 1-3 år fra asylmottaket vil ikke få plass. Da tilskuddet fra UDI for 4 og 5- åringer er tatt bort, må kommunen vurdere om det er rom for å gi tilbud til den gruppen dette gjelder ca 5 7 barn. Det er foreslått makspris for alle barn (ca ). Det er mulig for familier med særlig lav inntekt (2 G) å søke om friplass. Søskenmoderasjon knyttet til søsken i SFO er tatt bort. Tilskuddet til private barnehager er regulert i egen forskrift og baserer seg på regnskap i 2013 og deflator. Fast vikar var tatt bort i Refusjon sykepenger er ikke budsjettert. Barnehagene kan som tidligere benytte vikarer når det foreligger refusjoner. Skoler: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn kommune har følgende skoler: Atrå barne- og ungdomsskole (200), Hovin (10), Miland (43), Rjukan barneskole (277) og Rjukan ungdomsskole (136). I tillegg kommer Voksenopplæringen med ca 110 elever. Elevtallet er på samme nivå som i fjor; noen flere elever på Rjukan barneskole og Atrå barne- og ungdomsskole. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Mål for 2015 er å ha målrettet utviklingsarbeid innenfor valgte kjerneområder - kvalitetsutviklingsplan. I tillegg satses det på at flere lærere tar videreutdanning innen matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Det er også et mål å ha gode lokale læreplaner i alle fag. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Skolene i Tinn skal spare ca 1,4 mill. Dette utgjør ca to lærerstillinger. Fordelingen gjennomføres på alle skolene (etter fordelingsnøkkel). Da organiseringen i klasser og vedtak om spesialundervisning o.l. er satt for skoleåret 2014/2015, vil innsparingene i hovedsak tas høst 2015 og gjelde for skoleåret 2015/2016. I praksis vil det si ca tre stillinger fra Det vil utgjøre ca 2 mill i I tillegg til generell innsparing er det foreslått å øke foreldrebetaling til SFO. Tinn kommune har lav SFO-betaling i forhold til sammenlignbare kommuner. (Bø kommune; 2842 over 13 timer/1970 for 8 13 timer og 1384 for inntil 7, Notodden 2397 for hel plass og 1796 for mindre enn ti timer tall hentet fra GSI 2013/2014). Det er noe å spare på at SFO holder stengt tre uker i juli. Rjukan barneskole og Rjukan ungdomsskole har utfordringer i forhold til norskopplæring for elever som er i asylmottak og som er bosatt i kommunen. Styrking av norskopplæringen blir forsøkt dekket innenfor rammen som er gitt. Tinn kommune har flere elever med særlig stort behov for spesialundervisning. Tinn kommune Side 24

25 Samme elevgruppe har rett til SFO ut 7. klasse. Det krever ekstra bemanning både i skole og SFO. Det legges opp til at ressurser til denne elevgruppen tas ut av ramme før den fordeles. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Redusert bemanning tilsvarende ca tre lærerstillinger fra utgjør ca 1,1 mill. Økt SFO-betaling fra 1350 til 1800 vil utgjøre ca på årsbasis. Voksenopplæringen: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Hovedvirksomheten til voksenopplæringen er å yte lovpålagt opplæring etter Voksenopplæringsloven, Opplæringsloven, Introduksjonsloven og 250 timers norskkurs for asylsøkere. Det må også nevnes at aktiviteten ved VO i Tinn er høy med ca. 110 elever, samt en venteliste på 30 deltakere. Grunnskoleopplæring for voksne er etablert. Opplæringen strekker seg over to år. De fleste elevene er minoritetsspråklige, hvor grunnskoleopplæringen med 30 uketimer inngår som et fulltids IP-program. Studiesenteret er i drift. I skoleåret 2014/2015 er det 9 studenter ved senteret. De studerer bedriftsøkonomi, revisjon, lærerutdanning mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Mål for 2015 er å gi et kvalitativt godt tilbud til alle voksne som har rett på opplæring i tråd med lovverket som regulerer dette. Voksenopplæringen skal gjennom samarbeid med det lokale næringsliv og kommunen forøvrig bidra til at voksne innbyggere får nødvendig basiskompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er å hindre utstøting. Ressurser kan søkes gjennom BKA- midler. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Utfordringen vil hele tiden være kundegrunnlaget. Den største elevgruppen er asylsøkere og asylanter. Disse utgjør bærebjelken i voksenopplæringen både med hensyn til sysselsetting og til økonomi. Så lenge UDI bruker asylmottaket i Tinn kommune på dagens nivå, gir det få konsekvenser eller utfordringer for driften av den delen av enheten som gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap. VO har en økonomisk utfordring i forhold til grunnskoleopplæring. Den er underfinansiert med ca ,-, fordi enheten ikke får tilført økonomiske midler til å gjennomføre 30 uketimer med engelsk, naturfag og matematikk. VO mener at noe av utgiftene skal dekkes opp av «introduksjonstilskuddet» som følger med nyankomne asylanter. Jfr. Rundskriv IMDI 01/14. Det gjelder de deltakerne som går et fulltids IP-program i skolen. I skoleåret 2014/2015 er det 12 IP-deltakere av 20 elever totalt som gjennomfører grunnskoleopplæring på VO. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET I forslaget til budsjett ligger det en økning på ca (tilsvarer årslønn lærerstilling) som skal dekke kostnader ved å opprettholde grunnskoleundervisningen på dagens nivå. Grunnskoletilbudet som gis ved VO til Tinn kommune Side 25

26 nyankomne flyktninger er i tråd med Tinn kommunes flyktningeplan Jfr. Kapittel 4.3 med underpunkter. Kultur: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Enhet for kultur arbeider bl.a med følgende områder: Tilskuddsordninger, Den kulturelle skolesekken, Den Blå Timen, Kulturskatten, MOT i skolen, SLT, Frivilligsentralen, UKM, ferietilbud og fritidsaktiviteter til barn og unge, Ungdomsrådet, utviklings- og utbyggingsprosjekt innenfor område kultur og idrett. Saksbehandling til Kultur- og oppvekstutvalg, Formannskap og Kommunestyre. Utleieansvar for Rjukanhuset, Kinogalleriet og idrettshaller, driftsansvar for Rjukan Kino, Rjukan bibliotek, Tinn Kulturskole, fritidsklubber og MOT kafeen. Det er lovpålagt å ha et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef. Det er lovpålagt (Opplæringslova) å ha en kulturskole. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Enhet for kultur skal bidra til trivsel- og stedsutvikling i Tinn kommune ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, idrett, aktivitetstilbud, kunst- og kultur opplevelser. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Tjenestene på Enhet for kultur vil stort sett drives som før. Det vil bli mindre kutt i de enkelte tilbud. Dette vil ikke få store konsekvenser for Innsparingen er foreslått dekket inn av økte inntekter og reduksjon på drift. Det er foreslått kutt tilsvarende 50 % i stilling som for tiden er vakant. I tillegg er det foreslått å slå sammen stillingene knyttet til bibliotek i Atrå og Hovin (fra 17 til 10 % stilling). Dette tilsvarer en innsparing på kr ,- Det vil ikke få noen konsekvenser for verken åpningstid eller service på filialene. Det presiseres at det ikke legges ned bokfilialer i Atrå og Hovin i Det skal være et prøveprosjekt med endring av åpningstider på Rjukan, men det er ikke innskrenkinger i åpningstiden, bare endring av klokkeslett med utgangspunkt i når det er mye publikumsbesøk og ikke. Innsparingene er gjort på alle områder innenfor enheten MOT kafeen og Frivilligsentralen skal dele lokaler. Forutsetningen for samlokalisering var at det ble lagt til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Når kontorlokalene i 2. etasje blir brukt hver dag, bør toaletter rehabiliteres. Dette er ikke kostnadsberegnet. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET kr Ferietilbud/Ungdomsråd/SLT kr Bibliotek inkludert stillingskutt kr Kino/Rjukanhus (økt betaling) kr Kulturskole/Den kulturelle skolesekken kr Stillingskutt kr Kulturkontoret kr Tinn kommune Side 26

27 Økte elevavgifter kulturskolen: fra per semester (dvs fra 1600 til 2000 per år). Halv pris for aktivitet 2, 3, osv. Totalt i ekstra inntekt. Økt billettpris kinoen: (økt pris på kioskvarer) Det er i henhold til økonomiplanen foretatt en reduksjon på kr på budsjettposten for kulturtilskudd. Tinn kommune Side 27

28 Tjenesteområde Levekår INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav Drift: Eksterne utgifter: Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : I tillegg tilføres Helse- og familietjenester 1 mill. kr. ekstra for å opprettholde arbeidssenter og dagsenter. Det samla budsjettforslaget for levekår ligger dermed ca 3 mill. kr. over økonomiplanens budsjettrammer. Overskridelsene fordeler seg med 1,229 mill på PLO-institusjon, på PLO-hjemmetjenester, på NAV og netto på Helse- og familietjenester. Helse- familietjenester KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 På enhet helse- og familietjenester ligger det i økonomiplanen et samlet innsparingskrav på 1 mill. Utfordringen ved dette er at slike beløp ikke kan spares i driften uten å gå inn og redusere tjenester i form av stillinger. Veldig mange tjenester i helse- og familietjenester er lovpålagte og kan ikke fjernes/endres. Men noen få kan utføres på en annen måte i form av omorganisering. Dette vil allikevel kunne merkes hos tjenestemottaker da færre ansatte vil måtte utføre tjenestene og derved ikke kan opprettholde det samme høye nivå som tidligere i Tinn kommune. Nivået på tjenester er høyt, dette som følge av god økonomi i mange år. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Fra helse- og familietjenester er det pekt på en mulighet for å legge ned arbeidssenteret for PU på Rjukan og dagsenter for Solvang i bygda. Dette vil gi en årlig innsparing på 1 mill. i lønnsutgifter og mindre drift som følge av dette. Primæroppgavene for disse to avdelingene er å gi en meningsfull hverdag til beboerne på Solvang, Perrongen, Tveito Alle 19 og noen hjemmeboende utenfor bofellesskapene. Alle berørte brukere er uføretrygdet, og denne aktivitetstjeneste er ikke lovpålagt som egne avdelinger. Lovens krav til helsefremmende aktivitet kan ivaretas på annet vis. Konsekvenser ved avviklingen vil likevel bli at aktivitetstilbud/nivå reduseres, noe som kan gi redusert funksjonsnivå og økt utagering hos brukere, da dagaktivitetene er viktig for trivsel. Tinn kommune Side 28

29 For å motvirke dette, og for å oppfylle lovens krav om helsefremmende og forebyggende tiltak i hverdagen, kan de daglige aktivitetene, for brukere som bor i boligene, bli ivaretatt fra boligene. Dette kan gjøres om aktiviteten integreres mer i miljøarbeidet enn det er i dag. De brukerne av dagtilbudet som ikke bor inne på boligene må ivaretas på annet vis, f.eks på dagsenter på Tinn helsetun, eller på psykiatritjenesten på Rjukan. Dette vil kreve mer samarbeid på tvers av enheter i kommunen, bl.a hjemmetjeneste, teknisk og kanskje andre enheter. De berørte ansatte må flytte arbeidsplass til boligene eller andre steder i kommunen, og muligens arbeide turnus. Rådmannen ser at forslaget om nedleggelse av disse tilbudene vil være uheldig for en gruppe mennesker som har spesielle behov. Arbeidssenteret og dagsenteret foreslås derfor opprettholdt. Dette innebærer at budsjettet for Helse- og familietjenester må styrkes med 1 mill. kr. utover økonomiplanens budsjettramme. Dette finansieres ved at inntektene på eiendomsskatt heves i tråd med eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg som nå foreligger fra sentralskattekontoret. Avviklingen av kommunal medfinansiering av sykehustjenester (KMF) innebærer at enheten reduserer utgifter på 8,7 mill. kr. i Samtidig trekkes Tinn kommune tilsvarende beløp i det statlige rammetilskuddet (som budsjetteres på kommunens store avtaler) slik at nettovirkningen totalt for Tinn kommune blir null. Dette er tatt hensyn til ved oppgavekorrigering av budsjettrammene. PLO Institusjoner KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Budsjettrammene for enheten vil øke pga flere vedtatte sykepleierstillinger. Det opprettes 9 nye sykepleiestillinger i kommunen. 5 av disse er dekket ved omdisponeringer innenfor eksisterende budsjett. I budsjettet blir det lagt inn lønnsøkning på fast lønn og på tillegg for fast ansatte, mens det ikke blir lagt inn økte kostnader på kontoer for vikarer ved sykdom og vikarer ved ferier og permisjoner med lønn. Lønnen for disse vikarene har også steget ved det sentrale oppgjøret mens kontoene i budsjettet har vært uforandret i mange år. Det er utfordringer i forhold til konto for inventar og utstyr. Møbler og utstyr er gammelt og trenger gradvis utskifting. Det er mye spesialutstyr på kjøkken og skyllerom. Utskifting av dette er kostbart. Service og reparasjoner er også kostbart da det er servicefolk som kommer langveis fra og har høy timelønn. Konsekvenser av nedbemanning/stenging av plasser: Færre sykehjemsplasser kan føre til mer press på hjemmesykepleien. Samtidig bør tjenesten så langt som mulig ivaretas i hjemmet en vridning fra institusjon til hjemmetjeneste. Det er varierende behov for plasser. Siste tiden har dobbeltrommene vært brukt til enkeltrom uten at det har vært behov for disse plassene. Det er vanskelig å vite behovet for plasser når sykehuset legges ned og pasienter kanskje blir utskrevet tidligere fra sykehus. Pr i dag er de fleste langtidsbeboerne på sykehjem over 80 år mange over 90. Tinn kommune Side 29

30 Befolkningsframskrivingen viser at det vil bli langt færre innbyggere over 80 år fremover. Dette tilsier at vi ikke trenger så mange sykehjemsplasser. Ved stengte plasser vil det også bli noe reduksjon i inntekter. Det er stor forskjell om plassene blir brukt til langtidsplasser eller korttidsplasser. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Det foreslåes en inntektsøkning på middager på 10 kr pr middag. Det vil si en inntektsøkning på ca pr år. Det er lagt inn kostnader ved økning av sykepleierstillinger på ca. kr Det er lagt inn faste tillegg på kr til sammen på sykepleierstillingene. Antall sykehjemsplasser reduseres med 3 på Tinn helsetun i tillegg til omgjøring av 3 dobbeltrom til enkeltrom. Dette gir likt antall plasser og bemanning på alle sykehjemsavdelingene i Tinn og oppfyller bemanningskravene etter fylkesmannens tilsyn. Det er lagt inn kr til utstyr PLO hjemmebasert KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn legges om. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Hjemmehjelpstilling på 50% blir nedlagt, redusert lønnsbudsjett med redusert konto for husleie leie av lokaler, med kr redusert kto spesialutstyr: kr Samlet innsparing ,- Konsekvens: Kan være at brukere må vente lenger på hjemmehjelp. Øke inntekter for å kunne dekke opp underskuddet. Ny betalingsforslag på praktisk bistand. Flyktningmottak KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Den største utfordringen er knyttet til om ungene ikke lenger får gå i barnehagen. Konsekvenser er dårlig integrering, språk og foreldre som ikke klarer å håndtere ungene sine. Tidligere når mottaket hadde barnebase fikk barnevernet mange flere bekymringsmeldinger og tiltak de måtte sette inn. Pr i dag har en 19 barn i barnehagealder av de er det ni 4-5 åringer. 4-5 åringer har krav til barnehageplass, så det gjelder kun barna fra 1 til 3 år og da er det 10 stk. UDI krever at alle barn i mottak skal ha et tilbud på minimum 3 timer hver dag, i tillegg til at en må ha et tilbud til barna når foreldrene er på informasjon. Da må man opprette barnebase som en hadde tidligere for å oppfylle det kravet. Tinn kommune Side 30

31 I tillegg må en ha en ansatt til i minimum 50 %. Forrige gang hadde man en 100% stilling til. Det er i dag en ansatt på barn og unge, men vedkommende kan ikke ha alle ungene alene. Det er uforsvarlig. Mottaket betaler vanlig pris i barnehagen for alle barna vi har der. Så økonomisk for mottaket vil det ikke ha så store konsekvenser. Det må i såfall omdisponeres midler fra oppholdsbetaling til å lønne en ansatt til. NAV sosialtjenesten BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN NAV Delegert område: Lov om sosiale tjenester i NAV Introduksjonsloven bosetting av flyktninger Helse- og omsorgstjenesteloven rusområde Planer: Rusplan Boligsosial handlingsplan Flyktningplan KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Rullere/revidere Flyktningplan Rullere/revidere Rusplan Opprettholde og videreutvikle oppfølging av Kvalifiseringsordningen. Følge opp nasjonalt krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakerne. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Det er ikke satt av særskilte midler til å møte det forsterkede nasjonale kravet om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Det er lagt inn midler til stilling som gjeldsrådgiver. Ansvaret for støttekontaktene er overflyttet til tildelingskontoret Utgifter til økonomisk sosialhjelp for bosatte flyktninger har økt sterkt. Tidligere år har de fått ID i løpet av kort tid, men ordningen er sentralisert og har ført til flere måneders venting. Introduksjonsstønad kan ikke gis uten slik ID. For 2015 er derfor utgiften ført innenfor prosjektet slik at merutgiftene belastes statlige overføringer. Kostnader ved å være tilknyttet Krisesenteret i Skien har økt sterkt som følge av oppgradering av tilbudet. Tinn kommune Side 31

32 Tjenesteområde Samfunn INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav Drift: Eksterne utgifter: 0 Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Landbruk og Plan, Renhold, Teknisk enhet og Brann og feiervesen. Landbruk og Plan har ansvaret for oppgaver knyttet til landbruks- og naturforvaltning og saksbehandling etter bl.a plan og bygningsloven. Renhold står for daglig og periodisk renhold av kommunens bygningsmasse. Teknisk enhet har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling innen sitt området: Kommunale veier og plasser, - sommer og vintervedlikehold Parker, blomsterrabatter, grøntanlegg og idrettsanlegg Vannbehandling og vanndistribusjon Avløpsanlegg og ledningsnett til renseanlegg Renovasjon, avfallsbehandling og avfallsdeponier Bygningsmessig ansvar for alle kommunale bygg slik som skoler, barnehager, helse/sykehjem, kulturbygg og fritidsklubber, administrasjonsbygg og andre kommunale bygg. Ventilasjon, brannanlegg, nødlysanlegg, heis I tillegg til driftsoppgaver har enheten en rekke investeringsprosjekter innen bygg, vann- og avløp, renovasjon. Enheten har en sentral rolle for beredskap og krisehåndtering. Eiendomsforvaltning er lagt til teknisk enhet. Tinn brannvesen har ansvaret for utrykning til brann / ulykker, forebyggende arbeid som tilsyn i bolig, tilsyn i særskilte brannobjekt og feiertjenesten. Landbruk og Plan: KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Mye av enhetens virksomhet er forankra i vedtatt kommunal planstrategi for perioden Enhetens mål er å være en kompetent og effektiv forvalter og tjenesteyter innen sine ansvarsområder noe somt innebærer enda bedre tverrfaglig samordning og kortere samla behandlingstid på saker som behandles etter flere lover. Tinn kommune Side 32

33 KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Ordinær drift forutsettes videreført på uendra nivå, men er justert for å innarbeide konsekvensen av gjennomført organisasjonsendring Det forventes merarbeid knytta til forvaltning av verdensarvverdier. Kommunal planstrategi må revideres. Prosjektarbeidet knytta til vannforskriften forutsettes videreført i sin nåværende form ut 2015 etter vedtak om finansiering fra alle samarbeidspartene. Småsamfunnsprosjektet er forutsatt å ha en varighet på 2 ½ år, dvs. t.o.m. 1. halvår Arbeidsmåte og bruk av prosjektmidler så langt gjør det etter alt å dømme mulig å videreføre prosjektet ut 2015, uten behov for tilleggsfinansiering. Styringsgruppa arbeider med alternativer for mulig videreføring av deler av prosjektarbeidet på mer varig basis. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Det er foretatt en reduksjon i rammene for landbruksdelen på i forhold til 2014 budsjettet. Gebyrsatsene innen området er økt med 3 % i tråd med føringene i økonomiplan. Det er lagt inn kr ekstra til planarbeid for gjennomføring av vedtatt planstrategi. Det er også lagt inn kr ekstra til vedlikehold av turstier. Det er avsatt kr til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Renhold: KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Enhetens mål er å drive renholdstjenestene optimalt med god kvalitet og service. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Enheten overtar renholdet i Ingolf barnehage uten å få økt sine rammer. Dette innebærer økt utgift på kr i forbindelse ved politisk og vil medføre strammere budsjett. Dette har som konsekvens at det strammes inn på vikarbruk og ytelser utover hoverengjøring. Tinn kommune Side 33

34 Teknisk enhet: KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Teknisk enhets mål for 2015 er: Prioritert istandsetting/fornying av vann og avløpsnettet på Rjukan Kommunale bygg skal være i forskriftsmessig stand. Det skal være serviceavtaler og gode vedlikeholdsrutiner på alle kommunale bygg Tilgang på kompetansen innen VA skal sikres Bidra aktivt til å styrke kommunen som en attraktiv arbeidsplass. Bidra til/ legge til rette for økt kompetanse blant egne ansatte God beredskap og gode formaliserte beredskapsrutiner KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Drifta på teknisk vil bli strammere noe som kan føre at ytelser utover ordinær drift må utgå. Det kan også bli lenger ventetid på brøyting på lavere prioriterte kommunale veier. Ikke gjennomførte drifts- og investeringsprosjekt overføres overføres til I forbindelse med jordskiftesaker mellom Hydro og Tinn kommune er det anslått en kostnad på kr i 2015 og kr i 2016 som dekkes ved salg av boliger og tomter med overføringer fra ubundet investeringsfond og over til drift. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Det legges opp til økning av kommunale avgifter innenfor VAR området i tråd med føringene i økonomiplan. Gebyrregulativet for VA- avgiftene legges om til en todelt ordning med en fast del og en forbruksavhengig del. En 100% stilling knyttet til uteseksjonen som blir ledig ved pensjonsavgang trekkes inn. En 30% stilling som teknisk har «lånt» overføres til Servicetorget i henhold til avtale. Vedlikeholdsbudsjettet reduseres med kr (budsjett 2015 = ) Asfalteringsbudsjettet reduseres med kr (budsjett 2015 = ) Brann og feiervesen: KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Overordnede mål for Tinn Brannvesen: skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier. skal tilrettelegge og drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skade på personell, miljø eller materiell skal til enhver tid tilfredsstille de krav loven stiller. kontinuerlige HMS-arbeid skal bidra til bedring og måloppnåelse. fremstå som en attraktiv arbeidsplass med et utfordrende, trygt, lærerikt, kreativt, trivelig arbeids- og læringsmiljø som stimulerer til innsats og arbeide sammen om felles mål. ønsker å verne ytre miljø mot forurensning og legge til rette for en bedre ressursutjevning. skal være servicehelter for publikum. Tinn kommune Side 34

35 Konkrete mål for året: gjøre innbyggernes og gjestenes hverdag tryggere i et samfunn som hele tiden er i endring. opprettholde et godt omdømme og troverdighet internt i Tinn kommune og mot eksternt publikum. gjennomføre tilsyn av særskilte brannobjekt etter en fastsatt plan gjennomføre skorsteinsfeiing og tilsyn av ildsted etter en fastsatt plan gjennomføre det som er mulig av opplæringsplan / øvelsesplan holde fokus på HMS arbeidet med utarbeidelse av rutinebeskrivelser og beredskapsplanverk holde fokus på ledelse og arbeide aktiv for et godt arbeidsmiljø være pådriver til et aktivt beredskapsarbeid i Tinn kommune og informere om brannsikkerhet til publikum samarbeide med nabobrannvesen og øvrige innen beredskap internt / eksternt. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Med bakgrunn i dagens organisering av brannvesenet, bl.a med kasernert vaktordning, er rammene for brann- og feiervesenet stramme, selv om Kostra viser at Tinn bruker mye på denne tjenesten sammenlignet med andre kommuner. Nytt pålagt nødnett påfører kommunene nye utgifter som det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Det antas årlige ekstrautgifter for Tinn på kr SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Det foreslås en økning av feieavgiften slik at denne dekker de reelle kostnadene ved feietjenesten. Dette betyr en økning av denne avgiften fra kr. 319 til kr. 444 inkl. moms noe som gir en inntektsøkning på kr Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 13 % i 2015 Økning kommunale avgifter på renovasjon med 10 % i 2015 Økning kommunale avgifter på avløp med 3% i 2015 Ingen økning kommunale avgifter på slamavgiftene i 2015 Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3 % i 2015 Økning av byggesaksgebyr 3 % i 2015 Økning av feieravgift med 39 % i 2015 Det foreslås endring vedr betalingssatsene barnehage, SFO, kultur og Pleie og Omsorgstjenester. I tillegget betalingssatser, finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2015 samt selvkostberegninger. Tinn kommune Side 35

36 Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men de fleste av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 36

37 4. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet 2015 er disse målsettingene hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i% av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken Tinn kommune Side 37

38 finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditetsreserve Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene for budsjett 2015 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Lånefinansiering av nye investeringer Andel netto finanskost av driftsinntekter MÅLTALL Justert Budsjett 2014 Budsjett % 0,26% 3, % 52,8% 15,1% 2-3 % 1,7 % 1,8 % Nøkkeltallene for budsjett 2015 viser at kommunen holder seg innenfor de økonomiske målene. Tinn kommune Side 38

39 5. Statsbudsjettet Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 8. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner (eller 1,8 %) 1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 4,5-5,0 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 4,4 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst intervallet 4,2-4,5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,5 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. 2 Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2015 opp til en nominell vekst på 4,8 %, dvs. realvekst på 1,8 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,0 %. 3 Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,25 prosent i Det er en reduksjon på 0,15 prosentpoeng fra I kommuneproposisjonen for 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I rådmannens budsjettframlegg for 2015 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 338,181 mill. kroner, som er noe lavere enn det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 337,028 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 329,793 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,388 mill. kr eller 2,5 %. Dette er vesentlig lavere vekst enn landsgjennomsnittet på 4,8 % som regjeringens statsbudsjett opererer med. For Tinn sin del er dette en realnedgang i frie inntekter. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2015 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. 1 I forhold til det såkalte RNB-nivået for inneværende år. 2 Sammenlignes veksten for (primær-) kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2014, blir realveksten 750 mill. kr høyere. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2014 er nedjustert med 750 mill. kr sammenlignet med det som ble lagt til grunn i RNB2014 og kommuneproposisjonen for Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,3 % og prisvekst på vare- og tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til 2,5 %. Tinn kommune Side 39

40 I rammetilskuddet for 2015 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2015-kr): (Tinns del av den enkelte korreksjon fordelt etter andel UB på aktuell delkostnadsnøkkel - vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) Hele Tinn landet Samlet korreksjon 2015 (2015-kr) Innlemming tilskudd til gjeldsrådg Økt likeverdig beh. av komm. og ikke-komm. bhg Valgfag ungdomstrinnet 10.trinn Økt kontantstøtte, helårsv. av uttrekk Reversering av innf. Kulturskoletilbud i skole/sfo, helårsv Reversering av ordn. med gratis frukt og grønt, helårsv Korr. for endr. antall elever i statl. og priv. skoler Red. egenandel for pers. på dobbeltrom i sykehjem, helårsv Styrket tilsyn med barn i foster-hjem, helårsv Økt egen-andel i statl. Barnevernsinstit., helårsv Finan. kurs v. Ål folkehøskole og kurssenter for døve, helårsv Tuberkuloseforebyggende arbeid, helårsv Styrking av NAV-kontakt-senter Adopsjon, flytting av utredningsansvar fra komm. til Bufetat Endring av ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort Reversert komm. medfin. Samh.-reformen Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp Brukerstyrt personlig assistanse Økt maksimalpris barnehage, 2015-virkning Økte midler ifm uttrekk kontantstøtte, helårsv Moderasjonsordning i barnehagen, 2015-virkning Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til kr. 4 Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunens krav i regnskap Dette vil påvirke kommunenes inntektsføring allerede i 2014 pga. anordningsprinsippet. I budsjetteringen av inntektene for 2015 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2015 på 3,3 %). Rådmannen har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene. 4 Økningen er kr utover hva en ordinær regulering med lønnsveksten ville ha utgjort. Tinn kommune Side 40

41 HELSE OM OMSORG Økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Tilsagnsramme til nye heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Den maksimale anleggskostnaden per enhet økes. Dagtilbud til demente 130 mill. kr i økt bevilgning, som skal legge til rette for nye dagaktivitetsplasser i 2015 for hjemmeboende personer med demens Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Retten for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse, innføres fra mill. kr legges inn i rammetilskuddet Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Tilbudet skal bygges videre ut i 2015, og totalt vil her gis et tilskudd på vel 300 mill. kr. Rammetilskuddet reduseres med 89 mill. kr for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp (83 mill i 2013, 86 mill i 2014). Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles Som varslet i kommunepropen i vår skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 mrd.kr i Midlene til utskrivningsklare pasienter (ca. 600 mill kr) fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg fom I 2014 er betalingssatsen kr. Satsen for 2015 prisjusteres til kr. BARNEHAGE OG SKOLE Mer kunnskap i skole og barnehage 144 mill. kr til styrket satsing på videreutdanning for lærere. Styrkingen skal gi rom for en økning på nye studieplasser til videreutdanning Kompetanseheving for barnehageansatte. Økning av bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kr Bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen Betalingen for en heltidsplass skal maksimalt utgjøre 7 pst. av en families samlede Person- og kapitalinntekt. Innføres fra Kompensasjon på 111,6 mill. kr i Tinn kommune Side 41

42 6. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2015 er på 692,966 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 622,647 mill. kr og investeringene 70,319 mill. kr i Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er 308,4 mill. kr. og vil økt til 308,8 mill.kr Siste prognose fra SSB viser følgende befolkningsutvikling i Tinn: år år år år år år år år I alt Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Regnskap 2013 Justert Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Tinn kommune Side 42

43 Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. For 2015 er det satt en maksimumsgrensen for eiendomsskattetakst på kraftanlegg på 2,74 kroner per kwh, det samme som i Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. Eiendomsskatteanslaget for 2015 er satt lik 2014, da takstene fra sentralskattekontoret ikke forelå da rådmannen laget sitt budsjettforslag. Like før budsjettforslaget blir lagt fram er takstene kommet fra sentralskattekontoret. Disse tilsier at eiendomskatteanslaget kan økes med 1,561 mill. kr. i 2015 på grunn av økt kraftproduksjon. Dette er ikke innarbeidet i tallmaterialet, men foreslås justert i rådmannens innstilling. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Naturressursskatten økes med 2 mill. kr budsjett Dette på grunn av økt kraftproduksjon. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2014 til Skatt på inntekt og formue økes med 1,895 mill. kr i Dette er en økning på 1,46% fra opprinnelig budsjett for Det er signalisert en nedjustering av skatteinntektene i endringssak med 3,0 mill. kr for 2014.Dvs da si at det ligger inne en økning på 3,86% fra justert budsjett 2014, totalt kr mill. kr. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Dette skjer gjennom konsesjonskraftstyret i Telemark. På grunn av lave kraftpriser reduseres konsesjonskraftinntektene med ca 5 mill. kr fra 2014 til Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2015 en årslønnsvekst på 3,3 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i I budsjettet for 2015 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på 2, 0% for Det er kommet inn forslag om nye driftstiltak. Da økonomiplanen og rammene for budsjett 2015 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte rammer. Skal det tas høyde for nye driftstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Tinn kommune Side 43

44 Netto driftsresultat Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i Reduksjon i netto driftsresultatet for årene skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l. der bruk av egenkapital (disposisjonsfond) er finansieringen. Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring av netto driftsresultat. Fra året 2014 er momskompensasjon for investeringer tatt ut av driftsregnskapet Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat Tinn kommune Side 44

45 Samlede investeringer- - Kostnadsrammer Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2015 er på 70,3 mill.kr. Tallene for 2014 og 2015 er korrigert for rebudsjettering. Dvs. prosjekter som ikke blir gjennomført i 2014 er nedjustert og er inkludert i budsjett Vedtak i økonomiplanen, budsjett 2015 var på 34,7 mill. kr. I rådmannens forslag er denne nedjustert til 21,7 mill.kr Differansen er avsetning til disposisjonsfond Tidligere bevilgninger fra 2014 som har blitt overført til budsjett 2015, utgjør kr 48,619 mill. kr Tinn kommune Side 45

46 Investeringsrammen for økonomiplan ligger i rådmannens forslag på totalt kr194,7 mill. kr. Denne rammen er justert for rebudsjettering, samt nedjustert ramme med 14,3 mill. kr som kommunestyret vedtok og avsette til disposisjonsfond Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR- området Rjukan Torg og Atrå Ungdomsskole Tinn kommune Side 46

47 Driftsbudsjettet for 2015 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring Tall i hele tusen Skatt på inntekt og formue ,46 % Rammetilskudd ,21 % Skatt på eiendom ,00 % Andre direkte eller indirekte skatter ,75 % Andre generelle statstilskudd ,41 % Sum frie disponible inntekter ,30 % Netto finansutgifter ,36 % Netto avsetninger ,24 % Overført til investeringsregnskap ,00 % Til fordeling drift ,23 % Sum fordelt til drift ,23 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 449,176 mill. kr. og midler til fordeling drift på 419,591 mill. kr. Dette er en reduksjon på 18,541 mill. kr eller- 4,23 % fra justert budsjett Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 16,956. fra 2014 til Tinn kommune Side 47

48 tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,97 % Kjøp av varer og tjenester ,29 % Overføringer ,33 % Avskrivninger ,96 % Fordelte utgifter ,11 % Sum driftsutgifter ,76 % Brukerbetalinger ,43 % Andre salgs- leieinntekter ,51 % Overføringer med krav om motytelse ,86 % Overføringer ,33 % Avskrivninger ,96 % Sum driftsinntekter ,51 % Netto driftsutgifter ,23 % Sum fordelt til drift ,23 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2014 og 2015 Sum fordelt til drift reduseres med 18,541 mill.kr til 419,591 mill. kr i Inntektene i drift økes med 1,003 mill. kr eller 0,51 % og utgiftene reduseres med 17,538 mill. kr. eller -2,76 %. Inntekter: Inntektsøkningen kommer hovedsakelig som følge av økning i brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter. Under overføringer er det en stor reduksjon. Årsak til nedgang er lavere inntekter på konsesjonskraftsalg. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,3% i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. Årsak til nedgang i kjøp av varer og tjenester er lavere drift i Tinn kommune Side 48

49 Fondsutvikling Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr og inkluderer rådmannens forslag til budsjett 2015, med bruk og avsetninger Tall i tusen År 2014 på disposisjonsfond er tall inkludert budsjettendringssak, der det ligger forslag på rebudsjettering av bevilgninger i investeringsregnskapet. Disse bevilgningene er flyttet til år 2015 Tinn kommune Side 49

50 Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reserve som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten. En må være oppmerksom på at disposisjonsfondet skal benyttes til å finansiere investeringer lenger ute i økonomiplanperioden og er således ikke fritt disponible. Disposisjonsfond i % i av driftsinntektene, Tall i tusen Disposisjonsfond Driftsinntekter I % 6,89 % 8,97 % 4,78 % I 2013 og 2014 ligger vi innenfor måltallet Årsak at disposisjonsfondet kun utgjør 4,78% i 2015, er at det har blitt foretatt rebudsjettering, dvs det at blitt flyttet på bevilgninger fra 2014 til 2015 Tinn kommune Side 50

51 Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Tinn kommune Side 51

52 Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 60 % 61 % 65 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 65 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen økes fra 61% i 2014 til 65% i Årsak til økning i lønnsandelen i 2015 er økte lønnskostnader, samt at driftsutgiftene er redusert. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Avsetning Lønnsoppgjør Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn økes med 13,8 mill. kr fra justert budsjett 2014 til budsjett Årsak til økningen fra 2014 er at det ikke er justert for sentralt oppgjør i En annen årsak til økning er 9 nye sykepleierstillinger som har blir opprettet fra Når det gjelder annen lønn er det en reduksjon på 2,5 mill. kr. fra Dette skyldes i hovedsak at det er justert på poster som fødselspermisjon og vikarlønn med refusjon. Kostnad til pensjoner vil øke ytterligere med ca. 2,6 mill. kr fra 2014 til Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2015 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 3,3 % for Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 52

53 Pensjon I budsjettforslaget for 2015 utgjør kostnadene til pensjon ca. 43,3 mill. kr Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2015 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsførers. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 7/10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det har vært en del endringer i reglene de siste årene. Ny regler fra vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ; endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Fra 2015 har det igjen kommet nye regler, og premieavvik oppstått i 2014, skal dekkes inn over 7 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 53

54 Investeringer Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler 27,4 20,5 70,3 Investeringsbudsjettet i 2015 er på 70,3 mill.kr. Tallene for 2014 og 2015 er korrigert for re- budsjettering. Dvs. prosjekter som ikke blir gjennomført i 2014 er nedjustert og er inkludert i budsjett Vedtak i økonomiplanen, budsjett 2015 var 34,7 mill. kr. I rådmannens forslag er denne nedjustert til 21,7 mill.kr Differansen er avsetning til disposisjonsfond på kr 13.0 mill. kr Tidligere bevilgninger fra 2014 som har blitt overført til budsjett 2015, utgjør kr 48,619 mill. kr Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 54

55 Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2015 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 15,0 %. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. tall i tusen Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Låneopptak Bruk av ubrukte lånemidler Salg av driftsmidler Disposisjonsfondet Tilskudd Fylkeskommunen Andre inntekter Momskompensasjon SUM FINANSIERING Det lånes 10,6 mill. kr. i budsjett Tinn kommune Side 55

56 Driftsmessige konsekvenser av investeringer Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneporteføljen, justert for planlagte låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til budsjett 2015 Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 56

57 Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning i iflg. Prognoser Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 5 mill. kr Tinn kommune Side 57

58 6. Vedlegg A. Netto ramme pr tjenesteområde B. til tiltak C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag D. Obligatoriske hovedoversikter E. Beholdsoversikt lånegjeld F. KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 58

59 Vedlegg A Netto ramme pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 59

60 Regnskap 2013* Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Nettoramme Sentralt tjenesteområde Kommunens store inntekter /utgifter Nettoramme Tjenesteområde Oppvekst og kultur Barnehager Skoler Kultur, bibliotek og frivilligsentralen Nettoramme Tjenesteområde Levekår Nettoramme Tjenesteområde Samfunn *I regnskap 2013 ligger overordnet skole og barnehage samt tilskudd private barnehager på sentralt tjenesteområde. Tinn kommune Side 60

61 Vedlegg B til tiltak Tinn kommune Side 61

62 Rådmannens budsjettforslag Sentralt tjenesteområde Tiltak som videreføres fra 2014 Budsjett 2015 Tilskudd til Fjellab videreføres Reservert for tilleggsbevilgning. Formannskapet Klima- og energi-plan Vannforskriften Avsetning til Kompetanseutvikling Kongsbergregioen - finansiering av samarbeid Etableringspris for ungdom Stipend til elever ved idrettlinjene ved Rjukan vgs Tilskudd til Visit Rjukan ex. markedsbidrag Entreprenørskap - tilskudd til elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum Tilskudd til Tinn Røde Kors Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres, men med en reduksjon på Tilskudd til Notodden Lufthavn videreføres Tilskudd til Rjukanbadet videreføres men er redusert med fra 2014, samt reduksjon forskudd kr fra 2014 Politisk arbeid; arbeidsplasser videreføres men med redusert fra til Tilskuddsordning videregående skole, studentboliger, redusert fra 1,0 mill. kr. i 2014 til kr i 2015 Tjenesteytingsavtale Tinn kommune og Tinn kirkelige fellesråd justert inn i budsjett i fra 2014 Tilskuddsordning NIA videreføres, men med en reduksjon på kr fra 2014 Tilskudd til kirkelig fellesråd videreføres med en økning deflator 3,0% - men med et uttrekk på driftstilskudd kr Tilskudd til privat barnehage videreføres, 100 % finansiering. full inndekning i budsjett Tinn kommune Side 62

63 Endringer i forhold til 2014 Budsjett 2015 Betalingsordninger Lærlinger Økt driftsramme IKT Reduksjon avsetning julebord Utviklingstiltak Kommunal informasjon Tilskudd Admini Tilskudd eksisterende næringsliv Avsetning til prosjekt Saman om ein betre kommune - tas ut i 2015, da prosjekt er ferdig Krossobanen tilskudd lån Oppfølgning av næringsplan Reduksjon drift næring Tinn kommune Side 63

64 Oversikt bruk av konsesjonskraftsinntekter- utviklingstiltak Budsjett Budsjett Budsjett Avsetning til kraftfond Bruk av kraftfond Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak inntekt Utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Reiseliv i industriens vugge Bevaringsplaner veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen Tilskudd Utviklingstiltak utgift Tinn kommune Side 64

65 Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde skole, barnehage, og kultur Endringer i forhold til 2014 Budsjett 2015 Reduksjon drift skoler Økning SFO fra kr 1350 til kr 1800, samt økning kost fra kr 150 til 200 Økt maxpris barnehage, ikke inntektsgradert Nedleggelse av to avdelinger, barnehage Fjerning av søskenmoderasjon SFO/barnehage Tilskudd privat barnehage, økt budsjett, Reduksjon drift kultur Reduksjon tilskuddspost kultur Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Levekår Tiltak som videreføres fra 2014 Budsjett 2015 Gjeldsrådgiver Rus øremerkede midler Fysioterapi videreføres Endringer i forhold til 2014 Budsjett 2015 Utstyr - PLO Institusjon Uttrekk samhandlingsreformen Nedleggelse av arbeidssentret Nedleggelse av dagsenter Red. 50% stilling hjemmetjeneste Reduserte drift hjemmetj Reduksjon/omgjøring 6 sykehjemsplasser Tinn Helsetun Reduksjon bakvakt Opprettelse av 9 sykepleierstillinger Ca Rehabiliteringsplasser Rjukan Sykehus Tinn kommune Side 65

66 Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Samfunn Tiltak som videreføres fra 2014 Budsjett 2015 Vedlikeholdsplan med korrigering beløp fra 2, mill. kr til 2,25 mill. kr Plan for asfaltering, med korrigering beløp fra 2, mill. kr til 2,25 mill.kr Vedlikeholdsplan Tinn kirkelige fellesråd Bevaringsplaner- veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Endringer i forhold til 2014 Budsjett 2015 Reduksjon drift teknisk Økning av feieravgift med 39 % i Økning kommunal avgift på vann med % i 2015 Økning kommunal avgift på renovasjon med 10 % i 2015 Økning kommunal avgift på kart og oppmålingsgebyr med 3 % i 2015 Økning kommunal avgift på avløp med 3 % i Vedlikehold av turveier Gjennomføring av planstrategi Tinn kommune Side 66

67 Vedlegg C Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag Tinn kommune Side 67

68 Forslag til nye driftstiltak fra enhetene Enheter Organisasjon: MTM-arbeidsmiljøkartlegging Jubilantfest Digitalisering av byggesaksarkivet Rjukan barneskole: Støvavsug sløydsalen Plei og omsorg institusjon: Avsug for medikamenthåndtering Utstyr til rehabiliteringsrom Varmevogner for middag Landbruk og plan: Vedlikehald av turvegar og løyper Kommunedelplanar og områdeplanar Kommuneplanens arealdel Reguleringsplanar detaljregulering Teknisk VAR: Hovedplan for VA Teknisk: Jordskiftesak (jordskifte mellom Norsk Hydro og Tinn kommune) Brann: Brannbil i Tinn Austbygd Brannstasjon Rjukan Brannstasjon i Tinn Austbygd Deltidsreformen Lønnsmidler til en feierstilling ekstra Nødnett Spesialutstyr Locus posisjonering (dataprogram for montering i brannbil) Tredemølle Øvelsesområde Sum Tinn kommune Side 68

69 Vedlegg D Obligatoriske oversikter Tinn kommune Side 69

70 Tall i hele tusen Budsjett 2015 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2013 Just bud 2014 Budsjett 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 3,5% 0,26 2,9% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 70

71 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2013 Just bud 2014* Budsjett 2015* Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Momskompensasjon for investeringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT *Inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 71

72 BUDSJETTSKJEMA 1 a drift Regnskap 2013 Just. Bud 2014 Budsjett 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 b drift Regnskap 2013 Just. Bud 2014 Budsjett 2015 Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur, bibliotek og frivilligsentral Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Samfunn Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune Side 72

73 BUDSJETTSKJEMA 2a investering tall i tusen Regnskap 2013 Justert budsjett 2014* Budsjett 2015* FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert *Inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 73

74 Side 1- tall i tusen BUDSJETTSKJEMA 2b investering Regnskap 2013 Just. bud. 2014* Budsjett 2015* Snøkanoner Salg av kommunale boliger Tinnsoga Ny kommunal jakthytte Skulptur «Kjakan» Buss Hjemmetjenesten IKT- skoler Fotoplass på Miland Gvepseborg Kafe Inventar/utstyr Gvepseborg Kafe Uteområde Gvepseborg kafe Mobildekning Hovin - mast Atrå boligb./intrastruktur Rehab Atrå Ungdomsskole Handikapgarderobe - Rjukanbadet KF Lekeutstyr - barnehagene Papirløse møter Lønn, personal og økonomisystem Konsolidert Serverpark - IKT Rjukan barneskole innkjøp av Ipad og PCer Atrå barne- og ungd.skole innkjøp av Ipad og PCer Tomtesalg - planavdelingen (delesaker etc) Sentrumsutvikling Rjukan Basestasjoner trådløse telefoner Solspeil Trafikksikring Austbygde sentrum Generell rassikring (investering) Rjukan storstue "torgbygget" Prosjekt bybroene Renseanlegg og vannverk og nett-tiltak Høydebasseng + vannledning Tinn Austbygd Ny renovasjonsordning Toppdekke Mårvik Hovin vannverk Driftskontroll vann Driftskontroll avløp Gemini Vann Gemini Avløp Rørinspeksjon Rjukan, nett-tiltak vann Nye brønner Atrå Vannverk Tinn kommune Side 74

75 BUDSJETTSKJEMA 2b investering Side 2- tall i tusen Regnskap 2013 Just. bud Budsjett 2015 Slamutlasting Rjukan Renseanlegg Rørinspeksjon Rjukan, nett-tiltak avløp Nytt ledn.nett vann Bjørkhaug Nytt ledn.nett avløp Bjørkhaug Maskiner teknisk Mæland bru Biobrenselanlegg Atrå Ny barnehage Tekniske anlegg og maskiner Rjukan torg Brøytestikkemaskin Kvitåvatnvegen Gressklipper TORO GM360D Feiemaskin City Cat 5000 XL EU Kost/oppsamler til feiemaskin Branndepot - Hovin og Tessungdalen - garasje Ny tankbil Hovin Beredskapscontainer Tempo Methrom Nordic AS Multi N (Fjellab) Avsetning til disp.fond Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A Tinn kommune Side 75

76 Vedlegg E Beholdningsoversikt lånegjeld Tinn kommune Side 76

77 Beholdningsoversikt pr ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente villkår Neste renteregulering Tinn kommune - Husbanken Tinn Husbanken ,280% Tinn Husbanken ,280% (10) Tinn Husbanken ,287% (40) Tinn Husbanken ,287% (10) Tinn Husbanken ,280% Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,280% Tinn Husbanken ,280% Tinn Husbanken ,287% Tinn Husbanken ,287% Tinn kommune - Lån Kommunalbanken Tinn Kommunalbanken ,250% Tinn Kommunalbanken ,250% Tinn Kommunalbanken ,250% Tinn Kommunalbanken ,960% Tinn - KBN - Sertifikat 9 MND ,967% Tinn kommune - Lån KLP Tinn KLP ,570% Tinn - KLP - Fast 2,35 % år ,350% Tinn - KLP - Fast 2,86 % år ,860% Tinn kommune - Lån Verdipapirmarkedet NO Tinn - Danske - SRT 12MND ,760% SUM Tinn kommune Side 77

78 Vedlegg F KOSTRA- analyse Tinn kommune Side 78

79 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a. viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovennevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. 14 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Sunndal Nome Meløy Tinn Målselv Kvinesdal Vadsø Tysvær Hammerfest Odda Alta Årdal Sør-Varanger Tinn kommune Side 79

80 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene som kommer Tinn 2013 Tinn 2012 Tinn 2011 frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,0 51,2 51,4 49,5 49,5 49,5 50,6 50,8 50,6 Andel menn 49,0 48,8 48,6 50,0 50,5 50,5 49,4 49,2 49,4 Andel 0 åringer 0,8 1,0 0,9 1,0 1,2 1,1 1,0 1,0 0,9 Andel 1-5 år 5,2 5,0 4,9 5,9 5,9 5,9 4,7 4,9 4,9 Andel 6-15 år 11,4 11,6 11,8 12,8 13,1 13,4 10,8 11,1 11,5 Andel år 3,9 3,7 3,5 4,4 4,4 4,4 4,0 3,8 4,0 Andel år 6,2 6,2 6,6 8,2 8,1 7,9 7,8 8,0 7,5 Andel år 54,3 54,5 54,4 52,9 53,0 53,2 52,1 52,1 52,0 Andel år 11,1 10,7 10,1 10,0 9,5 9,3 11,9 11,3 11,3 Andel 80 år og over 7,0 7,2 7,8 4,7 4,8 4,8 7,7 7,9 7,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 12, ,6 9,9 Odda 2013 Andel uførepensjonister år 16,0 11,3 10,2 Andel enslige innbyggere 80 år og 73,9 74,3 54,9 67,2 67,9 66,8 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 kvinner Forventet levealder ved fødsel, 77,8 77,8 77,8 78,0 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 menn Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 10,2 8,9 11,3 11,4 10,9 9,6 9,6 9,4 Døde per 1000 innbyggere 14,9 14,9 14,5 9,2 9,2 9,0 12,7 12,7 9,6 Innflytting per 1000 innbyggere 48,9 51,2 42,6 34,4 49,7 48,6 38,4 40,9 32,8 Utflytting per 1000 innbyggere 45,8 47,9 46,0 31,4 44,8 48,0 35,0 32,1 38,3 Samlet fruktbarhetstall 1,7 1,7 1,9 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,3 7,8 7,5 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14,7 8,2 13,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6,7 3,4 6,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,8 6,9 8,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. Odda 2012 Odda ,5 67,6 70,3 70,7 91,5 92, Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,5 1,4 Andel arbeidsledige år 1,4 1,6 1,0 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning år som pendler ut av bostedskommunen... 10,8 Tinn kommune Side 80

81 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier ( befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l. ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgifts-utgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 80 innbyggere fra Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2013 ligger på kr mens Odda ligger på kr pr innbygger. Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 3,0 % - 5% dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,5 % i Driftsresultatet er over landsgjennomsnittet i 2013 som ble 2,4 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto Tinn kommune Side 81

82 driftsresultat lavere enn Odda kommune som kom ut med et netto driftsresultat på 5,0 % i Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2010 til 2013 i Tinn kommune. I 2013 utgjorde den 181 %, mens i 2010 ligger den på 158 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra men den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune tok opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2013 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 206 % og gruppe %. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2010 til 2013 for Tinn kommune. I 2010 utgjorde den kr pr innbygger, mens i 2013 ligger den på kr Det ble i årene 2009 og 2010 tatt opp store lån til Atrå barneskole og VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 80 innbyggere fra Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011, 2012 og Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2013 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , mens for gruppe 12 utgjorde den kr Tinn kommune Side 82

83 Administrasjon og politisk styring Diagram 5 Netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr innbygger har hatt en økning fra 2010 til I 2013 lå netto driftsutgift pr innbygger på kr 6 871mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen relatert til økte lønns- og pensjonskostnader samt økte kostnader til IKT. Det har også blitt investert i nye sentrale systemer som f.eks. lønn, personal og økonomisystem, Visma. Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Tinn kommune Side 83

84 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen med nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. I 2013 lå brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2012 til 2013 er nedgang i barnetallet samtidig som kommunen har opprettholdt/utvidet tilbudet særlig på Rjukan. Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr barn i kommunal barnehage (funksjon 201 førskole, 211 styrkningstjeneste og 221 drift av barnehageanlegg) Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2013 utgjorde 99 %. Barn fra asylmottaket er ikke registrert som innbygger i Tinn, men de har barnehageplass. Andel barn i barnehage er derfor svært høyt. Kommunen får refundert utgifter til 5 og 6 åringer fra UDI. Tinn kommune Side 84

85 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr elev (funksjon 202- grunnskole, 222- drift av skolebygninger og 223- skoleskyss) I 2013 var driftsutgiftene pr elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2013 for Odda kommune var på kr pr elev mens gruppe 12 hadde kr pr elev. Driftsutgifter til grunnskole har økt med 6 %. Årsaken er blant annet at elevtallet har gått noe ned, mens en har beholdt rammene. Skolene har i tillegg til rammene i budsjett 2013, brukt overskudd fra Det er økte inntekter fra andre kommuner for elever med rett til spesialundervisning. Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt reduksjon i driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2012 til I 2013 var driftsutgiftene pr mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr mottaker. Årsaken til reduksjon er nok flere brukere, men registreringen er pr og det har vært stor flyt av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset gjennom året. Tinn kommune Side 85

86 Institusjon Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Helse Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass. Tinn kommune har hatt reduksjon i driftsutgifter institusjon pr kommunal plass fra 2012 til I 2013 var driftsutgiftene pr kommunal plass kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr kommunal plass. Diagram 11 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten I 2013 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr mot kr i Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader økte lønnsutgifter. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere. Årsaken til reduserte brutto driftsutgifter er økte inntekter i Det har ikke vært noen endring på antall kommunale plasser fra Tinn kommune Side 86

87 Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 12 Netto utgift pr barn i barnevern (funksjon 244,251 og 252) I 2013 var driftsutgiftene pr barn i barnevern kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. barn. I 2013 var der mange barn på undersøkelse, en økning i første halvår på ca. 20 %. Med samme totale utgiftsnivå gir dette en rimeligere kostnad pr barn. Det har også været sykefravær med refusjon fra nav, uten det er satt inn vikar, dette betyr at den enkelte saksbehandler har behandlet flere saker, noe som også bidrar til en lavere kostnad pr barn. Det er ikke foretatt noen strukturelle endringer på enheten som bidrar til denne endringen, men det er et høyt fokus på tiltak i hjemmet, tidlig i barnas liv dette vil mest sannsynlig gi en lavere kostnad per sak da dette er rimeligere tiltak enn omsorgstiltak. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger ligger i 2013 på mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2013 på kr mens for gruppe 12 utgjorde den kr Årsakene til reduksjon fra 2012 til 2013 er følgene: Lov om sosiale tjenester fikk et omfattende rundskriv i 2012 som forplikter oss enda sterkere til å ivareta barna i familier som sliter med økonomien. Samlet sett er Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste per innbygger tilnærmet lik som for Vi hadde en stor økning fra 2011 til 2012 og dette nivået fortsatte også utover i Vi har en del familier som trenger omfattende hjelp til å forvalte økonomien sin. Dette er også begrunnelsen for at kommunestyret vedtok å styrke sosialtjenesten med økte ressurser til gjeldsrådgiver fra Gjeldsrådgiver vil ha fokus både på informasjon og forebygging, frivillig og tvungen forvaltning i tillegg til mer ordinær gjeldsrådgiving. Tinn kommune Side 87

88 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Vann: Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for I Odda er årsgebyret på kr mens gruppe 12 hadde i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011 til 2012, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2013 ble det beregnet avløp ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190 m3 får lavere avgift. Renovasjon: Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014) I 2013 er vannavgiften på kr mot kr i Årsaken til nedgang fra , er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2013 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014)). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2013 på kr mens i 2012 utgjorde årsavgiften kr I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2013 på kr Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2013 oppgis satsen pr ). Tinn kommune Side 88

89 Brann og ulykke og feiing Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 18 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014). Diagram 17 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2013 var driftsutgiftene på kr pr innbygger, mot kr i Dvs. at det har vært en nedgang fra Utgiftene er høye hvis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 968 pr innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2013, som utgjorde kr 699 pr innbygger. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene / gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte men de vi sammenligner oss med har deltidsansatte brannmannskaper. I tillegg har rammestyring ført til overføring av ubrukte midler fra ett budsjettår til neste. Når det gjelder nedgangen fra 2012 til 2013, er årsaken rammestyring, overføring av ubrukte midler fra ett budsjettår til neste, blitt mindre. Gebyret er i 2013 på kr 341 mens i 2012 utgjorde årsgebyret kr 302. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 341 i årsgebyr, det samme gjør kostragruppe 12. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad/feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være på 100 % men er i denne perioden på opp i mot 60 %. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. I forhold til sammenligningskommuner/grupper ligger feieravgiften i Tinn lavt i forhold til dekningsgrad. Dvs. at feieravgiften er lavere enn hva den faktisk burde være i forhold til selvkost. For flere KOSTRA-tall se Tinn kommune Side 89

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2015. for. Tinn kommune. K-sak 112/14

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2015. for. Tinn kommune. K-sak 112/14 til Budsjett 2015 for Tinn kommune K-sak 112/14 Vedtatt i Tinn kommunestyret 18. desember 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 1. 4 2. Hovedoversikter kommunestyrets vedtak til Budsjett 2015 7 3. Rådmannens

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 19. november 2015

Rådmannens forslag til Budsjett 2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 19. november 2015 til Budsjett 2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 19. november 2015 Kommunestyret 17. desember 2015 INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Kommentarer

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 14.-15. november 2013 Kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK OM BUDSJETT 2014

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune K-sak 89/13 Vedtatt i Tinn kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 4 3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/2204-3 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: 03.11.2012 Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig

108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig 108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig Fellesforslag fra Sp, H, FrP, KrF, Pp: Punkt 1. Pleie og omsorgsenhetens strukturendring og styrking av

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling

Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 15.-16. november 2012 Kommunestyret 18. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 4 Rådmannens

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli MØTEPROTOKOLL Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 27.10.2014 Tid: 18:00-20:00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Aud Sigrun Brigtsen Nestleder

Detaljer

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik Økonomiplanseminar 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik 1 Verdal en god kommune å bo i Positiv utvikling samlet sett Årets idrettskommune Stor kulturaktivitet på de fleste arenaer Gode tjenestetilbud

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei BUDSJETTREGULERING 2/2013 Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

(IKKE RØR DENNE LINJE)

(IKKE RØR DENNE LINJE) GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1037 Sakstittel: BUDSJETT/HP 2015-2018 FSKs innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Budsjett 2015/Handlingsprogram 2015

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer