Rådmannens forslag til Budsjett for. Tinn kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune"

Transkript

1 til Budsjett 2014 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet november 2013 Kommunestyret 12. desember 2013

2 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK OM BUDSJETT RÅDMANNENS KOMMENTARER 6 4. ØKONOMISKE MÅL STATSBUDSJETTET ØKONOMISK ANALYSE VEDLEGG 59 A. NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE 60 B. RÅDMANNENS FORSLAG TIL TILTAK 62 C. TILTAK SOM IKKE ER TATT INN I RÅDMANNENS FORSLAG 69 D. OBLIGATORISKE HOVEDOVERSIKTER 75 E. BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD 82 F. KOSTRA-ANALYSE 84 Tinn kommune Side 2

3 1. FORORD Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett Formannskapet har budsjettmøte 14. og 15. november og fremmer innstilling til budsjett for 2014 til kommunestyret, som vedtar det endelige budsjettet 12. desember til budsjett er basert på innspill fra de kommunale enhetene og politiske signaler gjennom året. Dokumentet er grunnlag for politikernes arbeid med budsjettinnstilling til kommunestyret. Det legges opp til å videreføre tjenestene i 2014 med visse korreksjoner for behovsendringer. Midler til ny barnehage og Rjukan torg er de største investeringene. Dessuten foreslås det betydelige midler til kommunaltekniske anlegg, vedlikehold og maskiner på teknisk enhet. Budsjettet inneholder også bevilgninger til nærings- og utviklingstiltak. Det opprettes en stilling som gjeldsrådgiver. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Totalbudsjett for 2014 er på 697,6 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 615,9 mill. kr og investeringene 81,7 mill. kr. I hele økonomiplanperioden skal det investeres for 192,7 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene i 2014 Kommunens lånegjeld pr er på ca. 307 mill. kr til denne vil øke til ca. 308 mill. kr i Det skal tas opp ca. 44 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden. Lån pr Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 5. november 2013 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 3

4 2. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK OM BUDSJETT 2014 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2014 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: GENERELLE VEDTAK: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2014 for tjenesteområde slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 på totalt kr 81,708 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg D. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av tillegg til rådmannens budsjettforslag for Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 6. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer som følge av vedtatte organisasjonsendringer. Budsjettjusteringene skal ikke endre budsjettets totalramme eller politiske prioriteringer, men utgjøre en teknisk endring. 7. Økonomisk rammestyring av kommunens enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt mindreforbruk og 50 % av fastsatt merforbruk. Det settes en maksimal grense for størrelsen på mindreforbruk/merforbruk som videreføres for en enhet på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i henhold til økonomireglementet. LÅNEVEDTAK: 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,0 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. I tillegg kommer kommunens opptak av startlån. 9. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. LÅNEPORTEFØLJEN 10. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg E) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Tinn kommune Side 4

5 SKATTEVEDTAK: 12. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 13. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 5

6 3. RÅDMANNENS KOMMENTARER INNLEDNING Kommunestyret har vedtatt at økonomiplanen skal behandles på våren og danne grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. En ønsket med dette å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Bakgrunnen for dette var at tidligere økonomiplan/ budsjettprosess i for stor grad fokuserte på diskusjoner om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger og i for liten grad på den langsiktige utviklingen. Et annet grep var å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Denne koblingen har vært svak og forholdsvis tilfeldig. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner blir derfor det sentrale grunnlag for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen og budsjettet. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Innføring av den nye modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel skjer over to år. I 2014 legges det opp til full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsprogram og økonomiplanen. Dette krever at kommuneplanens samfunnsdel revideres. Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært førende for budsjettet for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Tinn kommune Side 6

7 Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2014 Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Utviklingsmål: Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Tinn kommune Side 7

8 KommuneNorge står foran store og ukjente utfordringer i årene framover. Rådmannen må derfor i enda sterkere grad bygge en forståelse for, og en kultur hvor endring og innovasjon blir en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre boligprosjekter. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 8

9 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN Rammene for budsjett 2014 viser ikke vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, på noen områder en realnedgang. Det er lite rom for nye tiltak. Dette skyldes bla. : Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,9 mill. kr med dagens elevtall med virkning fra Eiendomsskatten for kraftanleggene blir på ca. samme nominelle nivå som Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 3 % el. i overkant av 2 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter heller ikke øker nominelt og de får dermed en realnedgang. Det er fortsatt stort press på utgiftssiden: Pensjonsutgiftene øker i 2014 med 6 mill. kr. utover anslagene i økonomiplanen. Det er fortsatt en høy lønnvekst anslått til 3,5 % i Prisveksten utover dette er anslått til 2 %. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,0 % fra 2013 til Kommunens tjenester videreføres hovedsakelig i henhold til driftsrammene fastsatt i økonomiplanen. Virkningene av tidligere vedtatte bemanningsreduksjoner er innarbeidet i budsjettet. Mange av investeringsprosjektene fra 2013 er forsinket eller ikke gjennomført som forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet. Kommunens lånegjeld er uforandret i 2014, men finansutgiftene øker noe på grunn av høyere avdrag. I arbeidet med budsjett er kommuneplanens mål og hensynet til en forsvarlig styring av kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi: 1. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må også legges til rette for bedret ressursbruk. 2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov 3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til merkostnader og gjennomføringstidspunkt. Tinn kommune Side 9

10 4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift. 5. Vurdere eventuelt nye tiltak. Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i lovverket. BEMANNINGSENDRINGER Det er foretatt nedbemanninger i kommunen på ca. 21 årsverk i perioden Imidlertid er det også opprettet ca 4,5 nye årverk knyttet til reiseliv, teknisk enhet og barnehager slik at netto nedbemanning er ca. 16,5 årsverk. Fra 2014 reduseres det imidlertid med 3 årsverk på skolene på grunn av elever på Montessoriskolen. Foreløpig er denne reduksjonen ikke fordelt på de enkelte skolene, men reduksjonen ligger i rammene for tjenesteområde skoler. Ordningen med faste vikarer i barnehagene avvikles, dette utgjør 3,4 årsverk. Det er imidlertid fortsatt anledning til å dekke inn vikarer med sykelønnsrefusjon. Det opprettes 1 årsverk som gjeldsrådgiver på NAV. Tinn kommune Side 10

11 KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDENE TJENESTEOMRÅDENES OPPBYGNING I økonomiplanen ble det fastsatt retningsgivende budsjettrammer for tjenesteområder. Dette er videreført i budsjettet for 2014 med forslag om at budsjettet blir vedtatt som driftsrammer for tjenesteområdene og at rådmannen fordeler disse budsjettrammene til de enkelte enhetene. Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte: Sentralt tjenesteområde består av enhetene Rådmannsteamet, Næringsavdelingen, Rådmannens stab, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler. Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, private barnehager og felles utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek. Tjenestområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester. Helse- og omsorgstjenestene består igjen av enhetene Pleie og omsorg Institusjoner, Pleie- og omsorg hjemmetjenester, PU og Helse. Sosiale tjenester består av enhetene Barnevern og PPT, NAV-Tinn og Asylmottak. Tjenestområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og Brann. Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles disse midlene ut til enhetene. Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette er nytt fra 2014, men påvirker ikke budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og sammenheng mellom budsjett og regnskap. ORGANISASJONSENDRINGER OG BEHOV FOR BUDSJETTJUSTERINGER Som kjent er det gjort vedtak om organisasjonsendringer knyttet til rådmannsnivået og det er også prosesser på gang nå det gjelder vurdering av antall enheter. Dette vil bety at ansatte må flyttes til andre enheter enn de i dag budsjettmessig er tilknyttet. Men det betyr også at oppgaver flyttes og dermed også delbudsjetter som ikke nødvendigvis er lønnsbudsjett. Tinn kommune Side 11

12 Det er imidlertid på rene at dette ikke skal endre budsjettets totalramme eller politiske prioriteringer, men utgjøre en teknisk endring. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å foreta disse budsjettendringene innen for de politisk vedtatte rammene. FASTSETTELSE AV BUDSJETTETS SAMLEDE ØKONOMISKE RAMMER Vedtatt økonomiplanen har vært førende for budsjettarbeidet. Kommunens driftsinntekter gir rammene for budsjettet. Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensyntar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter). Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/ kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. INVESTERINGSRAMMENE Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre %. Lånefinansieringen kan da være %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Tinn kommune Side 12

13 ØKONOMISK RAMMESTYRING Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning i Erfaringen med dette er gode og denne styringsmodellen videreføres for Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2012 med den endring at den maksimale grensen for størrelse på over/underskudd heves fra 3 til 10 %. Dette vil øke insentivene for enhetene til økonomisk styring og er i tråd med politikernes krav til rådmannen om en skjerping av budsjettstyringen: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Tinn kommune Side 13

14 TJENESTEOMRÅDENES DRIFTSRAMMER FOR 2014 Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsrammer fra justert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014: Tall i tusen Regnskap 2012 Justert Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring i % Nettoramme sentralt tjenesteområde ,81 % Kommunens store inntekter/utgifter ,99 % Nettoramme tjenesteområde kultur og oppvekst ,62 % Skoler ,15 % Barnehager ,70 % Kultur og bibliotek ,18 % Nettoramme tjenesteområde Levekår ,03 % Helse og omsorg ,16 % Sosiale tjenester ,37 % Nettoramme tjenesteområde Samfunn ,03 % Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd, korreksjon for engangsutgifter, endring i oppgavefordeling mm. Tinn kommune Side 14

15 INVESTERINGSPLAN INVESTERINGSBUDSJETT til investeringsplan pr. prosjekt er følgende: ØKONOMIPLAN Tall i tusen B2014* Tot IKT skoler Skulptur "kjakan" Atrå ungdomskole renovering Atråbadet Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Kommunal jakthytte Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Austbygde Sentrum Tekniske anlegg og maskiner Startslån Snøkanoner Lekeapparater bgh Boligsosial plan Udisponert Sum investeringsplan Tinn kommune Side 15

16 I budsjett 2014 ligger også rebudsjettering av prosjekter inne. Første året i investeringsplanen utgjør budsjettet for Når det gjelder boligsosial plan og vedtak i økonomiplanen for , er budsjettet ikke justert med kr ,- i årene Dette ble vedtatt uten dekning ved økonomiplanbehandlingen og må dekkes ved omprioriteringer i investeringsprogrammet dersom dette skal inn. Det er heller ikke funnet dekning til videreføring av stimuleringsordning for boligbygging. FINANSIERING ØKONOMIPLAN Tall i tusen B Tot Bruk av lån Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 16

17 Rådmannen har i sin budsjettskisse som ble presentert i formannskapet beregnet samlet investeringsramme i økonomiplanen på 157 mill. kr. fordelt slik: År Investeringsramme (mill.kr.) 46,250 37,0 37,0 37,0 Det som imidlertid forstyrrer bildet er at en rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2013 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs. etterslepet fører til at investeringene blir større i 2014 enn den beregnede rammen tilsier. Vi har følgende oversikt: År Investeringsprogrammet 81,7 37,0 37,0 37,0 Herav tidligere investeringer 28, Nye investeringer 53,2 37,0 37,0 37,0 Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 192,708 mill. kr. skriver 28,458 mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 164,250 mill. kr. er nye investeringer. Tinn kommune Side 17

18 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER GENERELT Det legges opp til å videreføre tjenestene i 2014 med visse korreksjoner for behovsendringer. Det tas utgangspunkt i rammene gitt i økonomiplanen som ble behandlet i juni. Dissse rammene ble fastsatt med utgangspunkt i faste priser (2013-priser). De er derfor i budsjettet justert med lønns- og prisstigning uttrykt med kommunal deflator som i Statsbudsjettet er anslått til 3,0 %, herav med en lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på 2,0 %. SENTRALT TJENESTEOMRÅDE Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Det er vedtatt en omorganisering av rådmannsteamet som innebærer flytting av ansatte og arbeidsoppgaver. Det foregår også en vurdering av enhetsstrukturen i Tinn og sak om dette fremmes i løpet av Budsjettet for 2014 er imidlertid satt opp etter gammel organisering og det foreslås at rådmannen får fullmakt til å gjøre budsjettjusteringer etter hvert som endringene iverksettes. Organisasjonsendringene foretas fordi en må finne andre måter å løse oppgavene på og at behovene endrer seg. I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder. Dette er nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune, men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en rasjonell drift. Det arbeides med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og personal med mer. På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje. Lærlinger Tinn kommune har vedtak om å ha 8 lærlinger totalt og budsjettet tar høyde for dette. Næringsarbeidet Kommunestyret gjorde 2012 vedtak om næringsarbeidet i kommunen som bl.a sier følgende: Tinn kommune Side 18

19 Næringsarbeidet med Hydro avsluttes. Næringsarbeidet skal fortsatt organiseres i Rjukan Næringsutvikling AS og Rjukan Næringsbygg AS som fusjoneres til et heleid kommunalt selskap. Det skal arbeides med en samlokalisering av næring, reiseliv og eventuelt kultur. Kommuneplanen og næringsplanen skal være styrende både for næringsapparatet og kommunens øvrige organisasjon når det gjelder næringsutvikling. Strategisk næringsplan følges opp med en handlingsplan som legges fram til budsjettbehandlingen hvert år. Arbeid overfor eksisterende næringsliv skal styrkes. Stilling som reiselivsansvarlig i Tinn kommune opprettes. De fleste av disse endringene er nå på plass. Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak. Rådmannens budsjettforslag følger opp kommunestyrets vedtak. Det er avsatt kr til å følge opp strategisk næringsplan. Formannskapet får seg forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak. Tilskuddsordningen til eksisterende næringsliv videreføres med en bevilgning på kr i økonomiplanperioden. Kommunestyret avsatte ekstra kr til å styrke næringsarbeidet. Denne bevilgningen er videreført i I tillegg finansieres driften av Rjukan Næringsutvikling AS med 3 stillinger. Det ligger også inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes til spesielle behov for rådgivning i næringssaker bla. juridisk. Tinn kommune Side 19

20 Boligbygging En av de sentrale målsetningene for kommunen er få i gang boligbygging. Det er en rekke tiltak som er aktuelle både i forhold til å tilrettelegge tomteområder og stimulere i form støtteordninger. Det ble i 2013 innført en stimulanseordning der Tinn kommune kan kjøpe gjennomgangsleiligheter i nye boligprosjektet innenfor en ramme på kr. 5 mill. kr Rådmannen har ikke funnet rom for videreføring av dette i 2014 budsjettet. Midler må i såfall finansieres av de midlene til utviklingstiltak som ennå ikke er disponerte. Det er også tatt initiativ til boligprosjekter f.eks. på Sportsplassen i kombinasjon med utbygging av forretninger. Klimaplan - vanndirektivet Det er avsatt kr pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn. Politisk kontor Det avsettes kr på formannskapsposten. Det avsettes videre kr til utgifter ved stortingsvalget i Overformynderiet Overformynderiet ble statlig fra Andre tiltak Etableringspris for ungdom videreføres med kr Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak Det er avsatt kr pr. år til Saman om ein betre kommune. Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen Tilskudd til Rjukanbadet økes med kr, til 3,5 mill. kr. dette er i tråd med vedtaket i økonomiplanen.. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2013 nivå i samsvar med avtale. I dette ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr pr. år som kom i Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr i I tillegg bevilges kr til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr i Tinn kommune Side 20

21 Det bevilges 1 mill. kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. til bruk av disse midlene er følgende: Budsjett Budsjett Avsetning til kraftfond Bruk av kraftfond Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Reiseliv i industriens vugge 0 0 Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Turistvegprosjekt " Gaustatoppen Turistrute" 0 0 Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 21

22 Rådmannen ønsker at det av de frie utviklingsmidlene settes av til å styrke kommunens informasjonstjeneste. Dette så vi viktigheten av ved markedsføringen før og under åpningen av Solspeilet. En lærte her at Rådmannen vil også foreslå å prioritere kr til forprosjekt for fotopunkt på Miland. Tinn kommune Side 22

23 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST Skoler Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned i 2014 og dette vil fortsette videre mot 2020, I tillegg trekker den private Montessoriskolen elever fra de offentlige skolene, for inneværende skoleår har Montessoriskolen 26 elever. Ungdomskolene og videregående skole ser også ut til å få en nedgang i sitt elevgrunnlag framover. Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å møte framtida på en bærekraftig måte. Kommunestyret har vedtatt å ikke vurdere skolestrukturen. Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå ungdomsskole, Miland og Hovin skoler. Det forutsettes oppgradering av disse skoleanleggene. Det er et mål å bedre skoleresultatene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Skolene og i særdeleshet barneskolene får på grunn av synkende elevtall reduksjoner i sine budsjettrammer. I tillegg trekkes kommunen kr pr. elev som går på Montessoriskolen. I 2014 utgjør dette trekket 1,9 mill. kr. pr. år eller tilsvarende 3 årsverk. Dette er innarbeidet i budsjettrammene til skolene. Skolestrukturen endres ikke Det avsettes midler til IKT i skolene og det arbeides med en langsiktig IT strategi Midler til valgfag på ungdomsskoletrinnet 9. og 10 trinn tilføres rammen Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innenfor midler avsatt til vedlikeholdsplan Det avsettes 21 mill. kr. til renovering av Atrå ungdomsskole i 2015/16. I tillegg avsettes det 14 mill. kr. til nytt Atråbad. Prosjektering gjennomføres i 2014 og det er avsatt 1 mill. kr til prosjektering i budsjettet. Tinn kommune Side 23

24 Barnehager Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i økonomiplanperioden. SSBs prognoser tilsier en reduksjon av antall førskolebarn fremover. I tillegg ser vi en dreining i etterspørselen etter plasser, med større søkning til barnehagene i Austbygda og Atrå, og redusert søknad og til dels overkapasitet i barnehagene på Rjukan. Dette gjør at barnehagetilbudet i Austbygde og i Atrå er utvidet. Furuheim barnehage er utvidet til 3 avd. barnehage. Vesletun barnehage i Atrå er en privat barnehage og denne ble utvidet med en avdeling fra forrige barnehageår noe som utløste en økning i det kommunale tilskuddet til barnehagen fra Dette videreføres. Det legges ellers ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser. Bygging av ny barnehage på Rjukan planlegges å stå ferdig til barnehageåret 2015/2016. Da legges Dale Bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. Ved prosjektering må en ta stilling til dimensjoneringen av den nye barnehagen i lys av endringen i antall barn og dermed etterspørselen etter plasser. En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2013 til Tinn bruker mye på barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektsgraderte barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et mer normalt nivå. Faste vikarer i barnehagene skal i utgangspunktet dekkes av sykelønnsrefusjon. Tidligere har dette ligget inne som faste hjemler. For å dekke kostnadene for økt tilbud i Furuheim barnehage har en tatt bort ordningen med faste vikarer i barnehagene. De kan imidlertid fortsatt benytte sykelønnsrefusjon til innleie av vikarer, og ordningen blir nå lik den som gjelder for andre enheter. Tinn kommune Side 24

25 Kultur og Bibliotek Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tjenestene på Kultur og Bibliotek videreføres. Midler til kulturskoletilbud i SFO tilføres rammen TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR Helse, PU, Pleie og omsorg Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Oppdaterte befolkningsprognoser viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år reduseres betydelig fram mot Tallet på unge eldre øker i denne perioden, men noe svakere enn i tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge, men etter 2020 vil den eldste gruppen øke. Det vil imidlertid ikke være særlig mange flere i denne aldersgruppen i 2030 enn det var i 2008, så noen stor eldrebølge vil det neppe bli. Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes. Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges til grunn for den videre planleggingen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen startet opp fra Kommunen fikk ved denne reformen et finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Det kommunale tilbudet med akuttplasser skal også bygges opp. Tinn kommune har får 9,7 mill. kr. i rammetilskuddet for å dekke sin andel av sykehusinnleggelser og utgifter til utskrivningsklare pasienter i Denne bevilgningen består av 8,2 mill. kr. fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Tinn kommune Side 25

26 Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Tinn får i en overgangsperiode fått et kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i Dette er en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr. i Det forutsettes at kommunen reduserer sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av disse 3 årene hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler. Vedrørende samhandlingsreformen og overføringer fra staten, så har Tinn kommune i 2012 fått overført Endelig regnskap er enda ikke avslutta fra statens side. Slik de foreløpige tallene ser ut så vil kostnaden for Tinn kommune i 2012 bli (Dette er inklusiv en etterregning på som ikke er bekrefta enda.) For 2013 har Tinn kommune fått overført prognosen så langt viser et forbruk på når det gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. (I prognosen er det kun tatt med forbruk første halvår for utskrivningsklare pas.) Dette tyder på at overføringen av samhandlingsmidler fra staten ikke strekker til for å dekke de faktiske utgiftene kommunen får. Dersom de tildelte midlene blir for små og må det tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. Pasientgrunnlaget for lokalsykehuset vil reduseres og de må finne nye bein å stå på. Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Dette samarbeidet blir nå utvidet til også å omfatte Midt-Telemark kommunene. Tinn etablerte som første kommunen i Telemark akuttplasser på Rjukan sykehus i Kommunens kjøp av rehabiliteringsplasser på Rjukan sykehus videreføres. Det ble opprettet et tildelingskontor i kommunen i 2013 i hjemmetjenestene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Driftsrammene for institusjonstjenestene videreføres med kompensasjon for lønns- og prissvekst. Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen har ikke økt disse budsjettene og det er heller ikke avsatt noen buffer i budsjettet til å møte dette. Helsetjenestene Tidligere øremerkede midler til kommunalt rusarbeid er nå innlemmet i statlig rammetilskudd. Den andelen som gjelder Tinn kommune er tilbakeført til helsebudsjettet Tinn kommune Side 26

27 Barnevern og PPT Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Barnevern Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene bl.a på budsjettene til fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene. Det ligger heller ikke lenger noen buffer i budsjettet til dette. Økte egenandeler knyttet til barnevern for enslige mindreårige flyktninger kompenseres. NAV Tinn NAV Tinn består av 46 % kommunal og 54 % statlig virksomhet. Virksomheten har til sammen 14 årsverk og i tillegg noen innleide ressurser til gjeldsrådgivning og rusrelatert oppfølging. NAV Tinn har som hovedmålsetting at alle skal ha rett stønad til rett tid og å legge til rette for at flest mulig av brukerne i yrkesaktiv alder er i arbeid eller aktivitet. De kommunale tjenesteområdene er bosetting av flyktninger, boligsosial oppfølging, gjeldsrådgiving, rus, tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Støttekontakt- og avlastningstjenester flyttes til tildelingskontoret fra NAV har store utfordringer innen gjeldsrådgiving og økonomisk råd og veiledning til innbyggere som av høyst ulike årsaker har havnet i et økonomisk uføre. Uten fast bemanning på dette området vil kommunen gå glipp av betydelige skatteinntekter og utgiftene til økonomisk sosialhjelp vil fortsatt øke. Det opprettes en stilling som gjeldsrådgiver som må søkes finansiert innenfor foreslåtte rammer og/eller økte skatteinntekter. En kommer tilbake med egen sak om dette med opplegg for finansiering. Midler til oppfølging av boligsosial plan for 2014 ble vedtatt uten dekning ved økonomiplanbehandlingen. Disse midlene ligger ikke inne i budsjettforslaget og må evt. dekkes ved omprioriteringer evt. udisponerte omstillingsmidler dersom dette skal inn. Asylmottak Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende driftsavtale gjelder til Tinn kommune Side 27

28 Driftsavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse som er ute nå. Det forhandles om ny avtale med UDI fra for drift av 170 fasteplasser pluss opsjon på 30 beredskapsplasser Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold. TJENESTEOMRÅDE SAMFUNN Plan og Landbruk Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Betalingssatsene for kart og oppmåling og Byggesak økes med 3 %. Renhold Renhold har en meget god og effektiv drift og viderefører sin drift.. Teknisk Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Organisering av teknisk enhet Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang av av teknisk enhet som viser at det mangler kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta oppgavene innenfor det kommunaltekniske området. Fortsatt manglende gjennomføring av vedtatte prosjekter viser at det er falskehalser i teknisk enhet. Rådmannen har tatt grep for å bedre denne situasjonen i tråd med konklusjonen fra organisasjonsgjennomgangen. Organisasjonsendringer som følge av dette er i ferd med å gjennomføres. Drifts- og vedlikeholdsbehov Det er spilt inn store opprustning- og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydlige beløp til vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp, renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns- og miljøutvalget fastsetter hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres. Tinn kommune Side 28

29 Det er en bekymring for at vedlikeholdsprosjektene ikke blir gjennomført selv om midler er bevilget. Renovasjon Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra Denne baserer seg på en henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for avfall produsert i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %. Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter. Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned som søppeldeponi fra Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra Innføring av forsøksordningen for hytterenovasjon er satt i gang med prøvepunkter med sortering av 3 fraksjoner. Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der. Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av Samfunns- og miljøutvalget. Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at renovasjonsavgiftene i økes med 10 % i Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen. Tinn kommune Side 29

30 Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Ingeniørstillinger Det er tatt høyde for at teknisk enhet får godkjent i alt 2 ingeniørstillinger i tillegg til enhetsleder (teknisk sjef). Dette betyr at de to ingeniørstillingene som tidligere var prosjektfinansiert nå finansieres over driften. VAR-ingeniør er ikke inne i budsjettet. Kommunalt vedlikehold Det signaliseres at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen. Avsetningene til vedlikeholdsplan videreføres med 4,5 mill. kr. i I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt driftsbudsjett. Det er også foreslått årlige bevilgninger til fornying av maskinparken på teknisk enhet med 2 mill. på investeringsbudsjettet i Etterslep på utbyggingsprosjekter En rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2014 er blitt forsinket. Etterslepet er betydelig og betyr som nevnt forskyvninger i framdrift. De utsatt prosjektene rebudsjetteres i I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak: Torget er en stor satsing i budsjett/økonomiplan. Det er avsatt en ramme på 18,75 mill. kr. til dette og ferdigstilling blir Det er gjennomført en arkitektkonkurranse i Solspeilet er ferdistilt. Restmidlermidler til tiltak i Austbygde sentrum føres opp igjen i Det er satt av midler til rassikring og trafikksikring i budsjettet. Brannsikring av kommunale bygg må sees i sammenheng med vedlikeholdspostene. Det er avsatt kr 2,5 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i 2014 og 10 mill,kr i økonomiplanperioden.. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det skal investeres i alt ca. 22 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i 2014 og 46 mill. kr. økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2014 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen). Tinn kommune Side 30

31 Renovasjonsavgiftene får en økning på 10 % i Slamavgiftene reduseres med 3 % i Vannavgiftene får en økning på 13 % i Avløpsavgiftene øker med 3 % i Brann og feiervesen Feieavgiften får en økning på 13 % i KOMMUNALE BETALINGSSATSER Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 13 % i 2014, dekningsgrad 78% Økning kommunale avgifter på renovasjon med 10 % i 2014, dekningsgrad 111% Økning kommunale avgifter på avløp med 3% i 2014, dekningsgrad 82% Økning kommunale avgifter på slamavgiftene med 3 % i 2014, dekningsgrad 105% Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3% i 2014, dekningsgrad 98% Økning av byggesaksgebyr 3% i 2014, dekningsgrad 90% Økning av feieravgift med 13 % i 2014, dekningsgrad 65% Det foreslås ingen endring vedr betalingssatsene barnehage og SFO. I tillegget betalingssatser og selvkostberegninger, finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2014 samt selvkostanalyse. Tinn kommune Side 31

32 TILTAK SOM IKKE HAR FÅTT PLASS I RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Fra kommunens enheter ligger det en liste på driftstiltak som til sammen utgjør ca. 16 mill. kr. i 2014 som ikke er tatt inn rådmannens budsjettforslag. Tilsvarende liste for ikke medtatte investeringsprosjekt er ca. 2,5 mill. kr. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men mange av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjett Tinn kommune Side 32

33 4. ØKONOMISKE MÅL For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Det er vedtatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet 2014 er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er Tinn kommune Side 33

34 5. STATSBUDSJETTET REGJERINGENS KOMMUNEOPPLEGG FOR 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 14. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kroner (eller 2,0 %) 1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 6,0-6,5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 5,2 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst intervallet 5,0-5,5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,3 mrd. kroner på kommunene og 0,9 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,7 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. 2 Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2014 opp til en nominell vekst på 4,1 %, dvs. realvekst på 1,1 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,0 %. 3 Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,4 prosent i Det er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra I kommuneproposisjonen for 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I rådmannens budsjettframlegg for 2014 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 340,095 mill. kroner, som er tilnærmet identisk med det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 330,347 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 331,442 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,653 mill. kr eller 2,6 %. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2014 har 1 I forhold til det såkalte RNB-nivået for inneværende år. 2 Sammenlignes veksten for (primær-)kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2013, blir realveksten 1,45 mrd. kr lavere. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2013 er oppjustert med 1,45 mrd kr sammenlignet med det som ble lagt til grunn i RNB2013 og kommuneproposisjonen for Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på vare- og tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til 2,0 %. Tinn kommune Side 34

35 i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2014-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) Korreksjoner i rammetilskuddet 2014 Hele landet Tinn Nominell videreføring av makspris for foreldrebet. i bhg. helårsv av endring 2013 Pros. opptrapping av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst. helårsv. av endring Valgfag 9. trinn helårsv. av endring Kulturskole og SFO helårsv. av endring Uttrekk vergemåls-reformen Korr. for elever i statlige og private skoler Pros. opptr. av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst helårsv. av endr. i RNB Valgfag 10. trinn halvårsv. endring i Barnevern økt egenandel Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging ø-hjelp Reell reduksjon av makspris for foreldre-betaling i bhg. halvårseffekt Samvær under tilsyn Opptrapping mot to barnehageopptak i året Tilsyn av barn i forsterhjem Overtakelse av Hunstad skole Sum korreksjoner Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. Tinn kommune Side 35

36 I 2014 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i 2014 Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og med høsten I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner: I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem: Ved behandling av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringen sitt forslag om å endre barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Samvær under tilsyn: Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barnevernsloven som gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene er foreslått kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner. Som følge av at elevtalet i statlige og private skoler øker er kommunene sitt rammetilskudd redusert med 80,2 mill. kroner. Vergemålsreformen: Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført frå kommunene til fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill. kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si mindre enn halvårseffekten, på grunn av at de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1. Tinn kommune Side 36

37 juli For 2014 blir det foreslått å trekke ut de resterende 66,4 mill. kroner fra rammetilskuddet. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,550 mrd. kr tilsvarende ca. 1 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer. Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til kr (= avrundet beløp av 975 x1,035). 4 Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunens krav i regnskap I tillegg foreslås det en reduksjon i kompensasjonsgraden fra 80 prosent til 77,5 prosent fra Dette vil påvirke kommunenes inntektsføring allerede i 2013 pga. anordningsprinsippet. I budsjetteringen av inntektene for 2014 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2014 på 3,5 %). Rådmannen har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene. 4 Som varslet i kommuneproposisjonen for 2014, vil veksten i lønnsutgiftene bli lagt til grunn for justering av innslagspunktet. Tinn kommune Side 37

38 Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 utgjør dette netto knapt 1 milliard kroner. Helse- og omsorgstjenesten Omsorgsplan Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. 3. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram Tinn kommune Side 38

39 følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet. -10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Tinn kommune Side 39

40 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Kirke Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Tinn kommune Side 40

41 Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i Integreringstilskuddssatsene framgår i BLDs budsjettproposisjon. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Brannpersonell Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Samferdsel Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 ( ) Nasjonal Transport Plan en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, Tinn kommune Side 41

42 dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. Tinn kommune Side 42

43 6. ØKONOMISK ANALYSE I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. SAMMENDRAG Totalbudsjettet for 2013 er på 697,6 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 615,930 mill. kr og investeringene 81,708 mill. kr i Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er 307 mill. kr. og vil økt til 308,4 mill.kr Utviklingen i folketallet Folketallet i Tinn kommune var 5973 pr Prognosene sier at folketallet skal ytterligere ned til i 2018 for så å vokse svakt. Folketallet er beregnet til 6005 i Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer. Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker kommunens viktigste inntekter. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Befolkningssammensetningen er også er en viktig faktor for beregning av rammetilskudd. Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Ved opprettelse av privat skole Montessoriskolen - gis det trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 2,0 mill. kr med dagens elevtall. Tinn kommune Side 43

44 Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Justert Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturessurskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementets vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 ble det en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at maksimumsgrensen økte til 2,74 kroner per kwh. Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. For 2014 er det ingen økning i forhold til Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2013 til 2014 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år. Skatt på inntekt og formue økes med 2,3 mill. kr i Dette er en økning på 1,8% fra 2013.Det er signalisert i statsbudsjettet en økning på 3,3% i gjennomsnitt for landets kommuner. Tinn kommune følger ikke landsgjennomsnittet, da det er variasjoner i kommunene. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Fra 2013 ble kommunens konsesjonskraft forvaltet gjennom Konsesjonskraftstyret i Telemark i henhold til inngåtte avtaler. Tinn kommune Side 44

45 Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2014 en årslønnsvekst på 3,5 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i I budsjettet for 2014 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 3 % og prisvekst på 2,0 % for Det er kommet inn mange forslag om nye drift- og investeringstiltak. Da økonomiplanen og rammene for budsjett 2014 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal det tas høyde for nye drifts -og investeringstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 3,6 % 1,9 % 1,8 % 3,0 % 0,0 % R2010 R2011 R2012 B2013 B2014 Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i Reduksjon i netto driftsresultatet for årene skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l der bruk av egenkapital ( disposisjonsfond) er finansieringen. Tinn kommune Side 45

46 Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring av netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Fra 2014 skal momskompensasjon for investering føres i investering. Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat Korr. netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % 2,9 % 2,3 % 0,9 % 0,5 % R2010 R2011 R2012 B2013 B2014-0,7 % Tinn kommune Side 46

47 Samlede investeringer- - Kostnadsrammer 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 90,1 Regnskap 34, Regnskap ,9 Regnskap ,1 Justert budsjett ,7 Budsjett 2014 Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2014 er på 81,7 mill.kr. Tallene for 2013 og 2014 er korrigert for re budsjettering. Dvs. prosjekter som ikke blir gjennomført i 2013 er nedjustert og er inkludert i budsjett Opprinnelig ramme for Budsjett 2014 var på 53,250 mill. kr. Tidligere bevilgninger som har blitt overført til budsjett 2014 utgjør kr 28,458 mill. kr I økonomiplanen.er det vedtatt følgende investeringsramme totalt kr 192,708 mill. kr. 90,0 81,7 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 37,0 37,0 37,0 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2017 Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR- området Atrå ungdomsskole renovering, ny barnehage, Rjukan torg og Atråbadet. Tinn kommune Side 47

48 DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring i hele tusen kr Skatt på inntekt og formue ,80 % Rammetilskudd ,66 % Skatt på eiendom ,51 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,14 % Sum frie disponible inntekter ,33 % Netto finansutgifter ,42 % Netto avsetninger ,43 % Overført til inv.regnskap ,00 % Til fordeling drift ,26 % Sum fordelt til drift ,26 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 445,121 mill. kr. og midler til fordeling drift på 416,211 mill. kr. Dette er en reduksjon på 1,069 mill. kr eller- 0,26 % fra justert budsjett Tinn kommune Side 48

49 Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 9,963. fra 2013 til tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring kr Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,95 % Kjøp av varer og tjenester ,71 % Overføringer ,86 % Avskrivninger ,19 % Fordelte utgifter ,23 % Sum driftsutgifter ,80 % Brukerbetalinger ,59 % Andre salgs- leieinntekter ,89 % Overføringer med krav om motytelse ,82 % Overføringer ,00 % Avskrivninger ,19 % Sum driftsinntekter ,94 % Netto driftsutgifter ,26 % Sum fordelt til drift ,26 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i Sum fordelt til drift reduseres med 1,069 mill.kr til 416,211 mill. kr i Inntektene i drift reduseresmed 10,1 mill. kr eller -4,94 % og utgiftene reduseres med 11,1 mill. kr. eller -1,80 %. Inntekter: Inntektsreduksjon kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i momskompensasjon. for investering. Denne ordningen endres fra 2014, da all momskompensasjon for investeringer skal føres i investering. Det er stor endring på andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav om motytelse. Her er det gjort endringer vedr.konsesjonssalg. I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013 Utgifter: Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,5% i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. Tinn kommune Side 49

50 I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013 Årsak til reduksjon i kjøp av varer og tjenester er at overskudd fra 2012 tas ut i budsjett 2014 samt at føringene av utgifter vedr. konsesjonskraft er endret fra FONDSUTVIKLING Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr hvert år og inkluderer rådmannens forslag til budsjett 2014, med bruk og avsetninger samt vedtatt økonomiplan for årene Tall i tusen år 2014 år 2015 år 2016 år 2017 Bundne driftsfond Disposisjonsfond Kraftfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reserve som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten Tinn kommune Side 50

51 DISPOSISJONSFOND I % I AV DRIFTSINNTEKTENE, Tall i tusen 2014 Disposisjonsfond Driftsinntekter I % 2,70% Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Sosiale tjenester Tjenesteområde Samfunn Sentralt tjenesteområd e Kommunes store avtaler, felles innt./utg. Skoler Helse om omsorg Kultur og bibliotek Barnehage Tinn kommune Side 51

52 Lønn Tall i tusen Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 61 % 59 % 63 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 63 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen økte fra 59% i 2013 til 63% i Årsak til økning i lønnsutgifter fra er at det er lagt inn en prognose på vikarlønn m refusjon. Denne har blitt justert opp fra Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Tall i tusen Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbgiveravgift Avsetn. Lønn Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn økes med 1,0 mill. kr fra justert budsjett 2013 til budsjett Det foreligger reduksjon på lønnskostnader i forbindelse med opprettelse av privat skole, samt ordning med fast vikar i barnehage. Når det gjelder annen lønn er det en økning på 7,9 mill. kr. fra Dette skyldes i hovedsak at det er satt av utgifter til vikarlønn som blir dekt opp av sykelønnsrefusjon. Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2014 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 3,5 % for Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 52

53 Pensjon I budsjettforslaget for 2014 utgjør kostnadene til pensjon ca. 40,6 mill. kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2014 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det kom nye regler fra vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ; endring fra 15 år til 10 år Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. Det foreligger nå en høring ute i kommunene fra KRD om å redusere amortiseringstiden for 2014 og senere. Det skisseres to alternativer. Alternativ 1 er en reduksjon i amortiseringstiden til 5 år. Alternativ 2 er en reduksjon i amortiseringstiden til 7 år. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 53

54 INVESTERINGER Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2017 Investeringer i anleggsmidler 81,7 37,0 37,0 37,0 Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i Ny barnehage Rjukan Torg Renseanlegg og nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Austbyde sentrum Vannerk og netttiltak Snøkanoner Høydebasseng Teknisk anlegg og maskiner Mæland bru Trafikksikring Rassikring Atrå ung.skole renovering Kommunal jakthytte IKT skoler Skulptur "kjakan Lekeapparat bhg. - 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 54

55 Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2014 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 22,0 %. I vedtatt økonomiplan ligger den innenfor måltallet med 29,7% hvert år i Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene gjeld. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i ,0 48,5 40,0 30,0 31,9 20,0 22,0 29,7 29,7 29,7 10,0 0,0 Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Budsjett 2014 Ø 2015 Ø2016 Ø2017 De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2014 og i økonomiplanen ligger innenfor 22,0% til 29,7%.. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Tinn kommune Side 55

56 I hele tusen Just b 2013 B2014 Ø2015 Ø2016 Ø2017 Tot Bruk av lån Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Overføring fra fylke Refusjon fra andre Overført fra drift Avsetning ubundne inv.fond Avsetning boligfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Det lånes 11,0 mill. kr. i budsjett 2014 I tillegg lånes 7.0 mill kr til startlån( til videre utlån). Det er også vedtatt i økonomiplanen låneopptak hvert år med 11,0 mill. kr i perioden Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Betingelsene vedr avdrag har endret seg i forhold til vedtak i økonomiplanen juni Da lå det inne i budsjett ,9 mill. kr. Denne er nå endret til 11,3 mill. kr. Dette vil få konsekvens for Tinn kommunes lånegjeld. Lånegjelden vil da utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Tinn kommune Side 56

57 308,5 308,0 307,5 307,0 306,5 306, Lånegjeld pr mill. kr ,0 308,4 308,1 307,8 307,5 307,2 DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER AV INVESTERINGER Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under nye tiltak. Momskompensasjon på investering har tidligere gitt et positivt utslag i drift, fordi selve investeringen inkl. mva. føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er faset ut i løpet av 2013 og fra budsjettåret 2014 føres all momskompensasjon i investeringsbudsjettet. Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneporteføljen, justert for planlagte låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til budsjett Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 57

58 Finansutgifter - mill. kr. 21,7 18,9 19,5 19,5 19,5 19, Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning i iflg. prognoser Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 7,5 mill. kr 2013 og 5 mill. kr i årene Finansinntekter - mill kr. 6,4 12,5 8,9 8,9 8,9 8, Tinn kommune Side 58

59 7. VEDLEGG A. Netto ramme pr tjenesteområde B. til tiltak C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag D. Obligatoriske hovedoversikter E. Beholdningsoversikt lånegjeld F. KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 59

60 VEDLEGG A NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE Tinn kommune Side 60

61 Regnskap 2012 Justert Budsjett 2013 Budsjett 2014 Nettoramme sentralt tjenesteområde Kommunens store inntekter/utgifter Nettoramme tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur og bibliotek Nettoramme tjenesteområde Levekår Helse og omsorg Sosiale tjenester Nettoramme tjenesteområde Samfunn Tinn kommune Side 61

62 VEDLEGG B RÅDMANNENS FORSLAG TIL TILTAK Tinn kommune Side 62

63 Rådmannens budsjettforslag -Sentralt tjenesteområde Tiltak som videreføres fra 2013 Budsjett 2014 Tilskudd Admini Krossobanen tilskudd lån Næringsutvikling, disponering av RNU Tilskudd eksisterende næringsliv Politisk arbeid; arbeidsplasser Tilskuddsordning videregående skole, studentboliger, Reservert for tilleggsbevilgning. Formannskapet Klima- og energi-plan Vannforskriften Avsetning til Kompetanseutvikling Avsetning til prosjekt Saman om ein betre kommune Kongsbergregioen - finansiering av samarbeid Etableringspris for ungdom Stipend til elever ved idrettlinjene ved Rjukan vgs Tilskudd til Visit Rjukan ex. markedsbidrag Entreprenørskap - tilskudd til elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum Tilskudd til Tinn Røde Kors Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres på 2013 nivå Ekstratilskudd ikke videreført Tilskudd til Notodden Lufthavn videreføres Tilskudd til private barnehager videreføres, 100 % finansiering Tinn kommune Side 63

64 Endringer i forhold til 2013 Budsjett 2014 Økning kommunal avgift på vann med 13 % i Økning kommunal avgift på avløp med3 % i Økning kommunal avgift på renovasjon med 10 % i Økning kommunal avgift slam, med 3% i Økning av feieravgift med 13 % i Økning kommunal avgift på kart og oppmålingsgebyr med 3 % i Tilskudd til Rjukanbadet videreføres og er økt med fra Tilskudd til Fjellab videreføres Tjenesteytingsavtale Tinn kommune og Tinn kirkelige fellesråd justert Tilskudd til kirkelig fellesråd økes med deflator 3,0% * 3% = kr Tinn kommune Side 64

65 Oversikt bruk av konsesjonskraftsinntekter- utviklingstiltak - Budsjett Budsjett Avsetning til kraftfond Bruk av kraftfond Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Reiseliv i industriens vugge 0 0 Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Turistvegprosjekt " Gaustatoppen Turistrute" 0 0 Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 65

66 Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde skole, barnehage, kultur og bibliotek Tiltak som videreføres fra 2013 Budsjett 2014 Utvidelse av Furuheim barnehage i 2013 videreføres Valgfag på Ungdomsskoletrinnet Kulturskoletilbud i SFO Endringer i forhold til 2013 Budsjett 2014 Kulturskoletilbud i SFO, helårsvirkning Valgfag på Ungdomsskoletrinnet 10 trinn, halvårsvirkning Valgfag på Ungdomsskoletrinnet 9 trinn, helårsvirkning Ordning -faste vikarer i bhg finansierrt av sykelønnsrefusjon -. fjernes Opprettelse av privat skole- konsekvens innsparing kommunale skoler Tinn kommune Side 66

67 Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Levekår Tiltak som videreføres fra 2013 Budsjett 2014 Kjøp av rehabiliteringsplasser Rjukan Sykehus videreføres og prisjusteres Samhandlingsreform Opprettholdelse av stilling PLO institusjon Fysioterapi videreføres Endringer i forhold til 2013 Budsjett 2014 Uttrekk frigjorte midler v utbygging ø-hjelp,samhandlingsreformen Barnevern økt egenandel, enslige mindreårige Rådmannens budsjettforslag tjenesteområde Samfunn Tiltak som videreføres fra 2013 Budsjett 2014 Vedlikeholdsplan Plan for asfaltering Bevaringsplaner- veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Tinn kommune Side 67

68 Endringer i forhold til 2013 Budsjett2014 Utviklingstiltak, gjennomføring av prosjekter Plan for utedoer, Rjukan Kirke, brannanlegg Elevheimen tak, tilskudd Fotoplass, Miland Austbygde Båthavn, tilskudd Tinn kommune Side 68

69 VEDLEGG C TILTAK SOM IKKE ER TATT INN I RÅDMANNENS FORSLAG Tinn kommune Side 69

70 Forslag til nye driftstiltak fra enhetene Forslag driftstiltak Enheter Organisasjon: Endring i forskrift om bedrifthelsetjeneste Dale Bakhus barnehage: Hjemmeside Øverland barnehage: Vikarlønn til bruk ved uttak av ubunden tid for førskolelærere Bøen barnehage: Fjerne forventet inntekt på ref. sykepenger Vikar for førskolelærere Tinn kommune Side 70

71 Forslag driftstiltak Rjukan barneskole: Støvavsug sløydsalen Elev-PC til 1. og 5. trinn Miland skole: Lekeapparater v Elev-PC til 1. og 5. trinn Atrå barne- og ungdomsskole: Elev-PC til 1., 5. og 8. trinn og ansatt-pc Rjukan ungdomsskole Elev-PC Plei og omsorg institusjon: Pasientløftere Markiser over veranda på Rjukan sykehjem Kjøleboks til skittentøytraller Møbler til fellesrom, Rjukan sykehjem Fornying av tekstiler ved sykehjemmene Pleie og omsorg, hjemmetjeneste: Brukerstyrt personlig assistent Helse og PU: Tinn kommune Side 71

72 Dagligleder Tveito.alle Barnevern /PPT: Økt fosterhjemsutgifter NAV: Økt ramme økonomisksosialhjelp Boveileder Økt ramme for tilsetting av gjeldsrådgiver Landbruk og plan: Oppfølging av regional plan for Hardangervidda Vedlikehald av turvegar Kommunedelplanar og områdeplanar Kommuneplanens arealdel Rassikring driftsmidlar Reguleringsplanar detaljregulering Kultur: Utbedring sprinkelanlegg i Såheimshallen Drift og vedlikeholdsmidler til kommunale idrettsanlegg Rjukan kino nye stoler Styrking av kulturskoletilbud HC - toalett MOT kafeen Vedlikehold telt- og arrangementsutstyr Rjukan bibliotek 100 år Tinn kommune Side 72

73 oppussing Teknisk VAR: Serviceavtale på Gemini VA kartsystem Forprosjekt VA-anlegg Våer Hovedplan vannforsyning Utskifting av vann-målere Teknisk: Brannverntiltak sertifisering/godkjennelse Radontiltak Brann: Deltidsreformen Lønnsmidler til en feierstilling ekstra Nødnett Overtid Spesialutstyr Tilleggsbevilgning på driftsbudsjett Sum Tinn kommune Side 73

74 NYE INVESTERINGSPROSJEKT FORSLAG FRA ENHETER B2014 B2015 B2016 B2017 Plan perioden Telefonsentral? Teknisk Lekeplass Tveitoparken Brann Utbygging brannstasjon i Tinn Austbygd Brannbil Tinn Austbygd TranceFire PC Pleie og Omsorg hj.tj. Buss til hjemmetjenesten TA Tinn kommune Side 74

75 VEDLEGG D OBLIGATORISKE HOVEDOVERSIKTER Tinn kommune Side 75

76 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2012 Just bud 2013 Budsjett 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse herav momskompensasjon for investeringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 2% 2% 3% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 76

77 HOVEDOVERSIKT INVESTERING Regnskap 2012 Just.bud 2013 Budsjett 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser herav momskompensasjon for invest Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Tinn kommune Side 77

78 BUDSJETTSKJEMA 1 a drift Regnskap 2012 Just. Bud 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 b drift Regnskap 2012 Just. Bud 2013 Budsjett 2014 Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur og bibliotek Tjenesteområde Levekår Helse og omsorg Sosiale tjenester Tjenesteområde Samfunn Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune Side 78

79 BUDSJETTSKJEMA 2a investering Regnskap 2012 Just.bud 2013 Budsjett 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner herav momskompensasjon for investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tinn kommune Side 79

80 BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Regn 2012 Just budsjett 2013 B2014 IKT skoler Rjukan storstue Skulptur "kjakan" Mobilmast Hovin Papirløse møter Konsolidert serverpark ERP - Løns- og personalsystem Atrå ungdomskole renovering Atråbadet 0 0 Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Solspeilet Gvepseborg kafe Kommunal jakthytte Handikapgarderobe Rjukanbadet Studentprosjekt Rjukan sentrum Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Rasikring Moe Vestre Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Austbygde Sentrum Tekniske anlegg og maskiner Startslån Snøkanoner Beredskapscontainer Biobrenseanlegg Kvitåvatnvegen Branndepot Ny Tankbil Hovin Prosjekt Bybroene Lekeapparater bgh Egenkapital tilskudd Boligsosial plan Udisponert Tinn kommune Side 80

81 BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Regn 2012 Just budsjett 2013 B2014 Rjukan Kapell, handikaprampe Hengebrua Mælandstangen Mogen Bru Bosetting mindreårige flykninger Tomtesalg Skoleutbygging Salg av kommunale boliger/tomter Div. + avdrag/ ekstraordinære avdr Sum investering FINANSIERING Regn 12 Just b 2013 B2014 Bruk av lån Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Overføring fra fylke Refusjon fra andre Overført fra drift Avsetning ubundne inv.fond Avsetning boligfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 81

82 VEDLEGG E BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD Tinn kommune Side 82

83 Beholdningsoversikt pr ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Tinn kommune - Husbanken Rente villkår Neste renteregulering Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,100% (10) Tinn Husbanken ,100% (40) Tinn Husbanken ,100% (10) Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,089% P.t. Tinn kommune - Lån Kommunalbanken Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,370% Tinn Kommunalbanken ,820% Tinn Kommunalbanken ,960% Tinn kommune - Lån Danske Bank Markets Tinn Danske Markets NO Sertifikat ,170% Tinn kommune - Lån KLP Tinn KLP ,570% SUM Tinn kommune Side 83

84 VEDLEGG F KOSTRA- ANALYSE Tinn kommune Side 84

85 C. KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING (KOSTRA) OG NØKKELTALL Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. 14 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Sunndal Nome Meløy Tinn Målselv Kvinesdal Vadsø Tysvær Hammerfest Odda Alta Årdal Sør-Varanger Tinn kommune Side 85

86 BEHOVSPROFILEN Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene som kommer frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn kommune Side 86

87 Tinn 2012 Tinn 2011 Tinn 2010 K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,2 51,4 51,8 49,5 49,5 49,5 50,8 50,6 50,5 Andel menn 48,8 48,6 48,2 50,5 50,5 50,5 49,2 49,4 49,5 Andel 0 åringer 1,0 0,9 0,9 1,2 1,1 1,2 1,0 0,9 0,9 Andel 1-5 år 5,0 4,9 4,7 5,9 5,9 5,9 4,9 4,9 4,9 Andel 6-15 år 11,6 11,8 12,3 13,1 13,4 13,6 11,1 11,5 11,9 Andel år 3,7 3,5 3,4 4,4 4,4 4,3 3,8 4,0 3,9 Andel år 6,2 6,6 6,6 8,1 7,9 7,9 8,0 7,5 7,2 Andel år 54,5 54,4 54,3 53,0 53,2 53,3 52,1 52,0 52,3 Andel år 10,7 10,1 9,7 9,5 9,3 9,1 11,3 11,3 11,2 Andel 80 år og over 7,2 7,8 8,0 4,8 4,8 4,8 7,9 7,9 7,6 Levekårsdata Andel skilte og separerte år... 13,5 10,7 10,1 Andel enslige forsørgere med stønad... 1,7 2,5 2,0 fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og 74, ,0 67,2 68,2 66,8 66,6 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 kvinner Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,0 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 8,9 8,6 11,4 10,9 11,7 9,6 9,4 9,7 Døde per 1000 innbyggere 14,9 14,5 11,1 9,2 9,0 9,2 12,7 9,6 15,0 Innflytting per 1000 innbyggere 51,2 42,6 44,7 49,7 48,6 46,8 40,9 32,8 27,1 Utflytting per 1000 innbyggere 47,9 46,0 38,6 44,8 48,0 42,5 32,1 38,3 30,6 Samlet fruktbarhetstall 1,7... 1,7 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,3... 9,6 7,8 7,5 6,8 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14, ,6 8,2 13,8 11,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6, ,3 3,4 6,4 12,0 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,8... 9,3 6,9 8,4 7,5 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. Odda 2012 Odda 2011 Odda ,5 67,6 67,3 70,3 70,7 68,7 91,5 92,3 92, ,5... 6,8 Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,6 2,5 2,4 1,4 2,3 Andel arbeidsledige år 1,4 1,5 1,6 1,8 1,0 1,3 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning år som pendler ut av bostedskommunen... 10,8 10,8 10,9 Tinn kommune Side 87

88 KOSTRA-ANALYSE AV HOVEDTALLENE FRIE INNTEKTER Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier ( befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l. ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene) Tinn Odda Gruppe Landet Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2012 ligger på ,- mens Odda ligger på kr ,- pr innbygger NETTO DRIFTSRESULTAT Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totale dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Tinn kommune Side 88

89 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5,5 4,00 3,4 1, Tinn Landet LÅNEGJELD Odda Gruppe Landet Tinn Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 1,9, % i 2012 ( korrigert for rettinger etter 15 februar). Vi ligger under målsettingen på 3-5 %.Vi har en nedgang på 1,5,% fra året Driftsresultatet er også under landsgjennomsnittet i 2012 som ble 2,6 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat høyere. Odda kommune har et netto driftsresultat på -2,7 % i Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2012 i Tinn kommune. I 2012 utgjorde den 175 %, mens i 2009 ligger den på 146 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra mens at den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2012 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 209 % og gruppe %. Tinn kommune Side 89

90 mens for gruppe 12 utgjorde den kr Odda Gruppe Landet Tinn Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2012 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr pr innbygger, mens i 2012 ligger den på kr Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne -og ungdomskole samt VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011 og Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2012 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , Tinn kommune Side 90

91 ADMINISTRASJON OG POLITISK STYRING Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til I 2012 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr. innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Årsak til økning fra 2011 til 2012 i netto driftsutgift pr. innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor administrasjon og drift av administrasjonsbygninger. Det har i 2012 vært økte kostnader til strøm, vedlikehold og spesielt konsulentbruk knyttet til IKT ved overgang til ny serverpark. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen i hovedsak relatert til økte lønns- og pensjonskostnader. I tillegg har kommunen fra 2009 til 2011 hatt et etterslep i lederopplæring/utvikling, dette har derfor vært et satsningsområde i Det er reduksjon på kostnader når det gjelder politisk styring. Årsak til reduksjon innenfor politisk styring er at kostnader til valg 2011 ikke ligger inne i Økningen i netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere. Administrasjon og styring er imidlertid vanskelig å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet skal det kostnadsføres så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Tinn kommune Side 91

92 NØKKELTALL OG KOSTRA ANALYSE FOR UTVALGTE TJENESTEOMRÅDER. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. BARNEHAGE Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Tinn Odda Landet Gruppe Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage I 2012 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr. barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr. barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2011 til 2012 er blant utgifter til utvidelsen av Furuheim barnehage (brakkerigg). I andre halvdel av 2012 var det en del ledige plasser i barnehagene på Rjukan. Det betyr at inntekt fra foreldrebetaling går ned og utgiften fordeles på færre barn. Økt tilskudd til de private er også grunn til økning av driftsbudsjettet. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjon for søsken i barnehage og SFO. Moderasjonen ble lagt på barnehage. Dette medfører at kostnader til barnehage er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Kostnader til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i opplæringsloven og tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne er på Dette er noe lavere enn budsjettert ( ). Mindreforbruket skyldes refusjoner fra IMDI Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). Tinn kommune Side 92

93 BARNEHAGEDEKNING Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Tinn Odda Gruppe Landet Odda Tinn Gruppe Landet Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2012 utgjorde 101 %. Årsaken til så høy andel, er at barn (1-4 år) i asylmottaket får ordinær barnehageplass. De teller ikke med i Tinns folketall. Barn fra mottaket (4 6 år) har rett til barnehageplass. Kommunen får refundert utgifter for dem fra UDI GRUNNSKOLE Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev I 2012 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2012 for Odda kommune var på kr pr. elev mens gruppe 12 hadde kr pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er blant annet økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 49 (27 i 2011). 26 av dem har begynt på Tinn montessoriskole. Skolene fikk tildelt ressurser ut fra høyere elevtall. Det vil si at skolene har hatt relativt stabile budsjetter, men færre elever å fordele utgiftene på.. Tinn kommune Side 93

94 HJEMMETJENESTE Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. INSTITUSJON Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Odda Gruppe Landet Tinn Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2011 til I 2012 var driftsutgiftene pr. mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2012 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er økte lønnsutgifter, økte utgifter til ressurskrevende brukere og andre. I tillegg er overskuddet fra 2011 overført til Odda Gruppe Tinn Landet Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Tallene for 2012 viser at det har vært økt forbruk av lønn i 2012 pga. av et kostbart lønnsoppgjør. Det har også vært merforbruk av vikarer pga. spesielle omstendigheter. Inntektene er redusert pga. at det har vært mye bruk av korttidsplasser som det blir mindre inntekter på. I kostraregistreringen er de 3 plassene på sykehuset med, men ikke utgiftene på dem. I 2012 reduserte vi med 2 årsverk. Konsekvensene av dette ble nedlegging av 4 plasser som også gir mindre inntekter. Det er også færre brukere i hjemmetjenesten. Dette gjelder spesielt i Tinn Austbygd. Tinn kommune Side 94

95 HELSE Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en mindre økning av kostnader pr innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2012 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr mot kr i Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader: Samhandlingsreformen har ført til flere prosjekter og samhandling mellom kommuner og helseforetak. Vi har fått prosjektmidler inn og derfor økt aktivitet og økte kostnader ut. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere. Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Odda Tinn Landet Gruppe Diagram 12 Netto utgift pr. barn i barnevern (funsjon 244,251 og 252) I 2012 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2012 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. barn. Årsaker til økte netto driftskostnader pr barn i barnevern er en økning i antall stillinger på kontoret. Siden 2010 har der vært en sentral satsing på kommunal barneverntjeneste som har resultert i 2 nye stillinger i Tinn kommune. Kommunen ligger nå litt over landsgjennomsnittet, men fortsatt under tilsvarende kommuner. Der har siden 2009 også vært en stigning i antall barn kommunen har under omsorg, dette er steget fra 7 11 barn og unge, noen som medfører økte kostnader for kommunen. Denne stigning er ikke spesiell for Tinn, men kjent over hele barnevernsfeltet i Norge. BARNEVERN Tinn kommune Side 95

96 SOSIALTJENESTE Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Odda Tinn Gruppe Landet Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2012 på mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2012 på kr mens for gruppe 12 utgjorde den kr Statistikkene for økonomisk sosialhjelp viser likevel færre langtidsmottakere dvs. mer enn 26 uker. Siste halvår 2012 hadde vi generelt en sterk økning av korttidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi stimulerer til selvstendighet ved å hjelpe over kneiker. Nytt rundskriv til Lov om sosialtjenester krever at vi i større grad enn før foretar individuelle vurderinger særlig der det er barn i familiene. Dette for å bekjempe barnefattigdom. Dette fører automatisk til økte kommunale utgifter for de kommunene som følger lovens krav. Satsene for økonomisk sosialhjelp er økt fra 2011 til Innleide konsulenter til veiledning av rusmiddelmisbruker/familier med særskilt utfordrende barn/unge har økt. Årsakene til økning fra 2011 til 2012 er følgene: Omlegging av detaljbudsjett har medført at utgifter er ført annerledes i 2012 enn i Bosatte flyktninger har bidratt til stor del av økningen på flere poster. Vi har i 2012 hatt flere enn noen gang som har avsluttet introduksjonslønn og for en periode blitt mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi har laget overgangsordninger mellom introduksjonslønn og kvalifiseringsprogram for å hjelpe med forutsigbar økonomi i kortere tidsrom. Tinn kommune Side 96

97 KOMMUNALE AVGIFTER Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. VANN: Odda Tinn Gruppe Landet Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2012 er rapporteringssår + 1) I 2012 er vannavgiften på kr mot kr i Årsaken til nedgang fra 2011, er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift Odda Gruppe Tinn Landet Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2012 oppgis satsen pr ). Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for I Odda er årsgebyret på kr mens gruppe 12 hadde i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2012 ble det beregnet avløp ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. AVLØP: RENOVASJON: Tinn kommune Side 97

98 Tinn( Gruppe Odda Landet Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2012 er rapporteringssår + 1). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2012 på kr mens i 2011 utgjorde årsavgiften kr Det er en økning på 9 % fra I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2012 på kr BRANN OG ULYKKE OG FEIING Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 17 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr. Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2012 var driftsutgiftene på kr pr. innbygger, mot kr i Utgiftene er høye hvis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 903 pr. innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2012, som utgjorde kr 630 pr. innbygger. Årsak til økning er primært lønnsutgifter. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene/gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte mens de vi sammenlignes med har deltidsansatte brannmannskaper. I tillegg har rammestyring ført til overføring av ubrukte midler fra ett budsjettår til neste Odda Gruppe Tinn Landet Diagram 18 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger Gebyret er i 2012 på kr 302, mens i 2011 utgjorde årsgebyret kr 267. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 341 i årsgebyr mens Tinn kommune Side 98

99 gebyr for kostragruppe 12 ligger på kr 336. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad/feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være på 100 %, men er i denne perioden på opp i mot 60 %. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. I forhold til sammenligningskommuner/grupper ligger feieravgiften i Tinn lavt i forhold til dekningsgrad. Dvs. at feieravgiften er lavere enn hva den faktisk burde være i forhold til selvkost. For flere KOSTRA-tall se Tinn kommune Side 99

Saksprotokoll i Tinn formannskap kl 09:15 og kl 13:11

Saksprotokoll i Tinn formannskap kl 09:15 og kl 13:11 Saksprotokoll i Tinn formannskap - 30.11.2017 kl 09:15 og kl 13:11 Behandling Økonomisjef Kaja Thorjussen orienterte formannskapet om rådmannens justerte innstilling til budsjett 2018. Hun presenterte

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune K-sak 89/13 Vedtatt i Tinn kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 4 3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling

Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 15.-16. november 2012 Kommunestyret 18. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 4 Rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Økonomiplan for. Tinn kommune. Politisk behandling

Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Økonomiplan for. Tinn kommune. Politisk behandling Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Økonomiplan 20122015 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 14.15. november 2011 Kommunestyret 14. desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 Rådmannens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan for. Tinn kommune. K-sak 145/12

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan for. Tinn kommune. K-sak 145/12 Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan 20132016 for Tinn kommune Ksak 145/12 Vedtatt i Tinn kommunestyret 18. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets vedtak 4 3. Hovedoversikter

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 Budsjett 2014 21. oktober 2013 Innhold i dokumentet Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015. for. Tinn kommune. K-sak 173/11

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015. for. Tinn kommune. K-sak 173/11 Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 for Tinn kommune K-sak 173/11 Vedtatt i Tinn kommunestyret 14. desember 2011 Kommunestyrets vedtak INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2041-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2018 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Arbeidet med forslaget til økonomiplan Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 19. november 2015

Rådmannens forslag til Budsjett 2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 19. november 2015 til Budsjett 2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 19. november 2015 Kommunestyret 17. desember 2015 INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Kommentarer

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Budsjett 2008 - Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2007/10036 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015 BUDSJETTKONFERANSE 2016 15. OKTOBER 2015 1 ROBEK 2 ROBEK Innmeldt i ROBEK på grunnlag av underskudd på 1,75 mill. kr i 2012 I 2012 ble det satt av 2,09 mill. kr til ubundet fond Dekket inn i 2013-regnskapet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter:

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter: Nærøy kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2018/783-9 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 19.11.2018 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/18 Administrasjonsutvalget 27.11.2018 135/18 Formannskapet 27.11.2018

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret. Budsjett 2018/ Økonomiplan Driftsbudsjett

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret. Budsjett 2018/ Økonomiplan Driftsbudsjett Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2017/1751-16 Saksbehandler: Bendiksen Kjellaug Elise Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret Budsjett 2018/ Økonomiplan 2018-2021 - Driftsbudsjett

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

Økonomiplan , budsjett 2019

Økonomiplan , budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022, budsjett 2019 Kommunestyrets behandling av sak 58/2018, i møte den 13.12.2018: Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til økonomiplan 2019-2022

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 145 17/9285-5 Dato: 08.11.2017 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument 2018-2021 rådmannens

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014. for. Tinn kommune

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014. for. Tinn kommune Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 for Tinn kommune K-sak 129/10 Vedtatt i Tinn kommunestyret 16 desember 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets vedtak 4 3. Hovedoversikter

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2015. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 20. november 2014

Rådmannens forslag til Budsjett 2015. for. Tinn kommune. Politisk behandling. Formannskapet 20. november 2014 til Budsjett 2015 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 20. november 2014 Kommunestyret 18. desember 2014 INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Tjenesteområdene

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-21og årsbudsjett 2018 Regjeringens opplegg i statsbudsjett 2018 Skatteinngang for kommunesektoren i 2017 oppjusteres med 4 mrd i forhold til RNB utgjør ca 1,6 mill

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Tingvoll kommune. Saksfremlegg. Budsjett 2019 med handlingsprogram

Tingvoll kommune. Saksfremlegg. Budsjett 2019 med handlingsprogram Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2018/924-3 Saksbehandler: Bjørn Sletbakk Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 33/2018

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2018/11891-5 Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2019, 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/18 07.12.2018 Namdalseid

Detaljer

Økonomiforum Hell

Økonomiforum Hell Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/2144-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2017 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer