Rådmannens forslag til Budsjett 2017

Transkript

1 Rådmannens forslag til Budsjett 2017 for Tinn kommune Foto: Hanne Lien Politisk behandling Formannskapet 23. og Kommunestyret Tinn kommune

2

3 Budsjett 2017 Rådmannens forslag INNHOLD Forord 6 1. Rådmannens forslag til vedtak om budsjett Rådmannens kommentarer 9 Innledning... 9 Vedtak om økonomiplan Nye utfordringer i budsjettarbeidet for Kommuneplanens samfunnsdel Konkrete mål for året Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene 15 Kommunens store inntekter og utgifter 15 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Sentralt tjenesteområde 15 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Tjenesteområde Kultur og oppvekst 21 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Barnehager: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Tinn kommune Side 3

4 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Skoler: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Endring av skolestruktur Voksenopplæringen: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Kultur: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Tjenesteområde Levekår 28 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget og konsekvenser/utfordringer Tjenesteområde Samfunn 33 Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Konkrete mål for året Konsekvenser/utfordringer av budsjett Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Økonomiske mål 43 Netto driftsresultat Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Likviditet Nøkkeltallene for budsjett Side 4 Tinn kommune

5 Budsjett 2017 Rådmannens forslag 5. Statsbudsjettet 46 Rammebetingelser Økonomisk analyse Sammendrag Driftsbudsjettet for Fondsutvikling Investeringer Vedlegg 63 A. Netto ramme pr. tjenesteområde B Rådmannens forslag til tiltak Rådmannens budsjettforslag Oversikt bruk av konsesjonskraftsinntekter- utviklingstiltak C Obligatoriske hovedoversikter D Beholdningsoversikt lånegjeld E KOSTRA analyse Tinn kommune Side 5

6 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett for Formannskapet har budsjettmøte 23. og 24. november og gir innstilling til kommunestyret, som vedtar det endelige budsjettet 19. desember Budsjettet for 2017 baserer seg på de rammer kommunestyret vedtok i økonomiplanen for Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydelige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Disse utfordringene viser seg allerede i budsjettet for Dette medfører at målet om netto driftsresultat på 3 % i 2017 ikke nås. Ved siden av generelle kutt i enhetenes driftsrammer blir det også foreslått strukturendringer i samsvar med økonomiplanens føringer. Det blir også prisøkninger på kommunale tjenester med 2 % utover vanlig prisstigning. De mest omfattende forslagene i budsjettet for 2017 er følgende: Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen ved nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2017/18. Det legges ned 15 sykehjemsplasser i Ikke lovpålagte ytelser til eksterne reduseres med 3 mill. kr. i Det foretas driftsreduksjoner på teknisk enhet som vil medføre konsekvenser for tjenesteyting og drift av kommunal infrastruktur og som vil gi økte utgifter for eksterne som ønsker å benytte teknisk enhet f.eks i arrangementer. På investeringssiden er det ny skole i Atrå og rehabilitering av Mannheimen som står for de største budsjettpostene. Det presenteres et totalbudsjett for 2017 på 717,3 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 645,1 mill. kr og investeringene 72,2 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,67 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld vil bli 317 mill. kr i 2017, en økning på ca. 13 mill. kr. fra Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 14. november 2016 Rune Lødøen Rådmann Side 6 Tinn kommune

7 Budsjett 2017 Rådmannens forslag 1. Rådmannens forslag til vedtak om budsjett 2017 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2017 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2017 for tjenesteområdene slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2017 på totalt kr 72,184 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg C 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg C. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2017 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument «tillegg til rådmannens forslag til Budsjett 2017, betalingssatser og selvkostberegninger». 5. Kommunestyret vedtar re-budsjettering av prosjekter fra Disse prosjektene overføres budsjett Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. 8. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker herunder nedleggelse av skoler kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det settes i gang en saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2017/18 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Lånevedtak: 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 27,0 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 10. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg D) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 13. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 14. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, Tinn kommune Side 7

8 Rådmannens forslag Budsjett 2017 bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Side 8 Tinn kommune

9 Budsjett 2017 Rådmannens forslag 2. Rådmannens kommentarer Innledning Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Dette for å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Dette skal også sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er derfor det sentrale grunnlaget for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel er fortsatt under utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon. Ny kommuneplan skal vedtas i Ved behandling av økonomiplanen ble det klart at Tinn kommune står overfor nye utfordringer for å dekke innbyggernes behov. Det er også klart at Tinn vil få lavere inntekter i tida framover samtidig som behovene endrer seg. Noen behov vil øke, mange behov vil minke. Skal en styrke de delene av det kommunale tjenestetilbudet som krever økt innsats, må dette dekkes ved å redusere innsatsen der behovene reduseres. Det kan selvsagt være ulike vurderinger av hvor behovet for kommunale tjenester er størst og det er et politisk ansvar å prioritere til slutt. Disse vurderingene må tas på bakgrunn av kunnskap og faktiske analyser. Hver krone kommunen har må brukes der den gir best nytte. Det er også et politisk ansvar å ha styring med kommuneøkonomien og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Uten dette blir det kaos, usikkerhet og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Dette er også helt nødvendig for å kunne opprettholde Tinn som egen kommune i framtida. Det er rådmannens ansvar å legge frem riktige analyser og gi råd om hvilke tiltak som må gjennomføres for at hver krone blir brukt der den gir mest nytte for innbyggere og næringsliv. Vedtak om økonomiplan Tinn kommunestyre vedtok økonomiplan i juni Vedtaket i økonomiplanen er styrende for rådmannens arbeid med kommunebudsjettet for Økonomiplanen viste at det må dekkast inn 30,5 mill. kr på budsjettet for 2017 for å få balanse. Dette beløpet øker til 40,4 mill. kr. i Kommunestyret vedtok følgende inndekning: 1000 kr. ØKONOMIPLAN Manko ved videreføring av 2017-drift årig prosjektstilling i Rjukan Næringsutvikling går ut Effektivisering - reduksjon i enhetenes driftsutgifter Reduksjon av driftsrammer: Administrasjon og politisk styring Grunnskole Pleie- og omsorg Helse- og familietjenester (helsetjenester, barnevern) Tinn kommune Side 9

10 Rådmannens forslag Budsjett Barnehager Samfunn (plan- og landbruk, teknisk,renhold, brann) Reell økning i brukerbetalinger/kommunal avgifter Økt utbytte Mer bruk av flyktningeinntekter i drift Fjerne og/eller redusere eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Netto driftsresultat reduseres fra 3 % til 1,75 % Buffer Effekt Til nye tiltak: Nye tiltak Budsjettbalanse Nye utfordringer i budsjettarbeidet for 2017 I budsjettarbeidet for 2017 har det oppstått nye utfordringer knyttet til kommunens kraftinntekter. Eiendomsskatten på kraftanlegg går ned med 10,6 mill.kr i forhold til 2016 budsjettet som var det nivået som lå inne i økonomiplanen.. Noe blir oppveid av at konsesjonskraftinntektene kan økes på grunn høyere prisforventninger på el-kraft i Men dette skaper ytterligere utfordringer for budsjettet for Kommuneplanens samfunnsdel Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på: levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Side 10 Tinn kommune

11 Budsjett 2017 Rådmannens forslag Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. Tinn kommunes kommuneplan Kommunal planstrategi Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er hjemlet i plan- og bygningsloven og har som formål å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomheter. Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanens samfunnsplan og arealplan skal revideres eller videreføres. Kommunens planstrategi ble vedatt i kommunestyret Det tas sikte på at kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn i løpet av desember 2016 med endelig vedtak i mars Konkrete mål for året 2017 Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2016 er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål Årlig netto driftsresultat mellom 1,6-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Rådmannen skal sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Styringsretten skal benyttes i sterkere grad for å få gjennomført beslutninger. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Antall lærere uten godkjent utdanning skal ikke være større enn 3 %. Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Sykefraværet skal være 7,5 % eller lavere. Utviklingsmål Det settes krav til innovasjon og endring som en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Det skal være fokus på utvikling og bruk av velferdsteknologi innen eldreomsorgen. Digitalisering av kommunal tjenester skal økes. Næringsarbeidet skal sikre og utvikle eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Det skal være byggeklare tomter i hvert sentrum. Samfunnsutvikling utnytte Rjukans status som verdensarvsted. Sentrumsplanen for Rjukan (kommunedelplan) skal vedtas politisk. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Det regionale samarbeidet skal utvikles og Tinn kommune skal tiltrekke seg arbeidsplasser som resultat av dette. Tinn kommune Side 11

12 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Utarbeide en helskaplig profilering av Tinn kommune. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå. Rapportering til kommunestyret i forhold til gjennomføring av vedtak. Kvalitetssikre internkommunikasjon mellom saksbehandler og rådmannen. Det skal settes større trykk på gjennomføring av vedtak. Det gis rådmannen nødvendig beslutningsmyndighet og nødvendige ressurser. Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres. Rammene for budsjett 2017 viser realnedgang tilsvarende ca. 23 mill. kr. fra 2016 budsjettet før en gjør tiltak for å øke inntektene. I tillegg er det for høyt driftsnivå i mange enheter og disse utgiftene er økende om tiltak ikke iverksettes. Det har de siste to årene bl.a vært en urovekkende stor vekst innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dette betyr at driftsnivået fra 2016 ikke kan opprettholdes, driftsnivået må i stedet reduseres og det må gjøres tiltak for å øke inntektene. Realnedgangen i inntektene var delvis kjent ved behandling av økonomiplanen og tatt høyde for der, men nedgangen i eiendomsskatt fra kraftverkene har gitt ytterligere utfordringer. Grunnen til reduksjon i kommunens inntekter er: Kommunens frie inntekter har en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og statlig rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Den delen av Tinns befolkning som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) har stor nedgang. Inntektsgarantiordningen (Ingar) i inntektssystemet kompenserer imidlertid for dette i 2017 slik at rammetilskuddet reelt sett ligger som i 2016, men det gir ingen realvekst. Dette er i samsvar med anslaga i økonomiplanen. Side 12 Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd. Skatteanslaget forventes å ligge på samme realnivå som i 2016, også i samsvar med forutsetningene i ØP. Eiendomsskatten for kraftanleggene går nominelt ned med ca. 10,6 mill. kr. i forhold til Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 15 % el. i ca. 12,8 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. Lavere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter går ned nominelt med 1,6 mill. kr. fra 2016 fra ca. 21 mill. kr. til 19,4 mill. kr. i Dette er ca 5,4 mill. kr bedre enn anslaga i ØP, og skyldes økende kraftpriser i Utbytte fra Tinn Energi økes med 2,5 mill. kr. og settes 7,5 mill. kr. i Noen av tilpasningene til nettorammene er gjort ved å foreslå økt brukerbetaling utover vanlig prisstigning og det som ligger i økonomiplanen. Dette gir økte driftsinntekter som alternativ til ytterligere kutt i tjenestene. Det er tre begrunnelser for økningen i kommunale avgifter utover vanlig prisstigning: 1. Kommunen trenger flere inntekter for å opprettholde driften (må kompensere for inntektsvikt andre steder i budsjettet ) 2. Det er store behov for å øke bevilgningene til kommunalteknisk infrastruktur dekning må hentes ved å øke kommunale avgifter. 3. Selvkostdekningen innenfor en del kommunale tjenester er lav dvs. de kommunale avgiftene dekker ikke kostnadene. Tinn kommune

13 Budsjett 2017 Rådmannens forslag På den annen side er ikke de kommunale avgiftene i Tinn spesielt lave, og det er grenser for hva en kan velte over av utgifter på kommunens innbyggere. Inntektene fra brukerbetalingene og kommunale avgifter øker i gjennomsnitt med 4,5 % fra 2016, dvs. 2,0 % utover prisstigning. Dette gir en merinntekt på ca. 1,6 mill. kr. i forhold til en justering med prisstigning. Dette er i tråd med det økonomiplanen la opp til. I tillegg foreslås det å bruke 3 mill. kr av flyktninginntektene til å finansiere kommunale tilbud for denne gruppen. Dette er også i tråd med ØP. Samlet sett er kommunens driftsinntekter ca. 9,3 mill. kr. lavere enn økonomiplanens anslag. Det er også stort press på utgiftssiden. Alle tjenesteområder har levert budsjettforslag som ligger innenfor og til dels under budsjettrammene som ble vedtatt ved behandling av økonomiplanen. Dette forutsetter budsjettreduksjoner på alle tjenesteområder Vedtaket i økonomiplanen har vært førende for de budsjettreduksjoner som er foreslått. Det er til dels betydlige grep som må tas for å sikre budsjettbalanse i Ved vurdering av tiltakene må en også ha for øye at reduksjonen blir større i De mest betydlige forslagene i budsjettet for 2017 er følgende: Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen ved nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2017/18. Det legges ned 15 sykehjemsplasser i Ikke lovpålagte ytelser til eksterne reduseres med 3 mill. kr. i Det foretas driftsreduksjoner på teknisk enhet som vil medføre konsekvenser for tjenesteyting og drift av kommunal infrastruktur og som vil gi økte utgifter for eksterne som ønsker å benytte teknisk enhet f.eks i arrangementer. Behandling av skolestrukturen gjøres i egen sak der det må tas endelig stilling til hvilken skolestruktur som skal gjelde for resten av denne økonomiplanperioden. Det vil ikke være hensiktsmessig å få en slik diskusjon opp i hver budsjettbehandling. Det vises til nærmere vurderinger i kommentarene til tjenesteområde Oppvekst og kultur. Det arbeides nå med en ny helse- og omsorgsplan som skal peke ut den videre veien for hvordan Tinn kommune skal løse utfordringen på dette området i framtiden, ikke minst den store eldrebølgen som kommer etter Agenda Kaupang er inne for å gjøre vurderinger som grunnlag for det videre planarbeidet. Deres vurderinger blir presentert i forkant av den politiske behandlingen av budsjettet. Rådmannen mener det bør tenkes helt nytt når det gjelder de framtidige helse- og omsorgtjenestene dersom Tinn skal makte disse oppgavene. Dette gjelder både organisering, bygninger, velferdsteknologi osv. De tiltak som gjøres nå må settes inn i en slik sammenheng, og omlegging fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg er nødvendig. Rådmannen har både i økonomiplan og i budsjettet for 2017 forslag til investeringer innenfor omsorgssektoren. Tinn kommune Side 13

14 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Det foretas innstramminger i ytelser/tilskudd til eksterne. Rådmannens forslag i budsjettet for 2017 er følgende: Eksterne ytelser som ikke er lovpålagte Budsjett 2016 Reduksjon Budsjett 2017 Nye arbeidsplasser - rådgivning/jur Turistinformasjon Markedsbidrag visitrjukan Byen og Fjellet - Fjellbussen Tilskudd til Øst Telemark etablerersenter Tilskudd til Notodden Flyplass Verdensarvkoordinator Tilbakeføring/bevaringstilskudd Offentlige toaletter Landbrukstilskudd Rjukanbadet - driftstilskudd Rjukan Idrett Tilskudd til Tinn kirkelige fellesråd Hybler Rjukan vgs Kulturtilskudd NiA - tilskudd Sekretariat KIL Fjellab Tilskudd til RødeKors Hjelpekorps Til formannskapets disposisjon Kommunalt boligtilskudd Sum eksterne For å få budsjettbalanse er det for øvrig foretatt nedskjæringer i form av et flatt kutt på 2,5 % i enhetenes andre utgifter utenom lønn (ostehøvel). Til tross for disse tiltakene oppnås ikke målet om 3 % netto driftsresultat i 2017, driftsresultatet blir på 1,67 % i rådmannens forslag som er noe lavere enn vedtaket i økonomiplanen ( 1,76 %). Lønnveksten anslått til 2,5 % i 2017 og tilsvarende prisvekst. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,5 % fra 2016 til 2017 i tråd med økonomiplanens anslag. Kommunens lånegjeld øker til 317 mill. kr. i Finansutgiftene øker dermed noe. Rådmannens budsjettforslag ser da slik ut: Økonomiplan oppgavekorrigert Ramme Budsjett 2017 Rådmannens Forslag Avvik Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Sentralt tjenesteområde Oppvekst og Kultur Levekår Samfunn Side 14 Tinn kommune

15 Budsjett 2017 Rådmannens forslag 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Kommunens store inntekter og utgifter Vi har valgt å skille dette budsjettansvaret ut og omtale det i et eget kapittel. Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Økt utbytte: Mer bruk av flyktninginntekter: Avsetning til buffer: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i netto inntekter i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag viser at nettoinntektene på kommunes store inntekter og utgifter mangler 5,2 mill. kr. i forhold økonomiplanens rammer. Hovedårsaken til dette er reduksjonen i eiendomsskatt fra kraftverkene på 10,6 mill. kr. i Det har heller ikke vært mulig å avsette mer enn 5,4 mill. kr. på bufferen. Mindreinntektene må dekkes inn på tjenesteområdenes budsjetter. 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. Sentralt tjenesteområde Eksklusiv kommunens store inntekter/utgifter. Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer: Andel av av budsjettreduksjonene på i alt 3 mill. kr. Tinn kommune Side 15

16 Rådmannens forslag Budsjett 2017 knyttet eksterne ytelser som ikke er lovpålagte: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Reduksjon i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således under rammen. Dette skyldes at konsesjonskraftsinntektene blir ca. 5,4 mill. kr. høyere enn økonomiplanens anslag på grunn av stigende kraftpriser i I tillegg er det justert for noen feilbudsjetteringer knyttet til Fjellab og IKT. På den annen side er det tatt inn bevilgninger som det foreligger vedtak om (grunnfinansiering av visittelemark, verdensarvsenter, utgraving av tungtvannskjelleren) etter at økonomiplanen ble vedtatt. I tillegg er det lagt inn midler i budsjett til gjennomføring av stortingsvalget i 2017 og bevilgninger til oppgradering av møtesalene på Torget 1 og 2. Nettovirkningen er et budsjettforslag som ligger ca. 2,9 mill. kr. lavere enn budsjettrammen. Dette må gå til delvis dekning av nedgangen i eiendomskatt for kraftanlegg på 10,6 mill. kr. i Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Sentralt tjenesteområde omfatter drift av rådmannsteamet/rådmannskontoret, støtteenhetene (økonomi, lønn og personal, lærlinger, arkivtjenesten, servicetorget), politisk kontor og kommunens store avtaler som bl.a inneholder budsjettposter til overføringer, tilskudd til eksterne, næringstilskudd og mange andre tiltak. Konsesjonskraftomsetningen ligger også under sentralt tjenesteområde. På tjenesteområdet ligger også kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. Dette blir omtalt i eget kapittel. NAV var frem til juli 2016 også en del av Levekår, men er nå administrativ direkte underlagt rådmannen. NAV Tinn sitt budsjett er imidlertid en del av Levekår sin samlede budsjettramme og blir kommentert under dette tjenesteområdet. 2. Konkrete mål for året 2017 Rådmannen/rådmannsteamets strategiske mål er bl.a. å sørge for: effektivitet (ledelse, innovasjon og endring, organisasjonsmodell, bemanningstilpasninger, delegering, IKT, digitalisering, rammestyring, kostnadseffektivitet, kort tjenestevei, kompetanseutvikling og trening) service- og serviceutvikling (kultur, holdninger, IKT, samarbeid, informasjon) kvalitet (tjeneste- og servicerklæringer, leveransegaranti, kvalitetssikring, vurdere verktøy, beslutning nær bruker, stimulere til brukermedvirkning, bench-marking ) samfunnsutvikling (næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser, satse på reiseliv, utvikle mulighetene for verdensarvstatusen, Tinn som den gode boplass, omdømme, beredskapsarbeidet) 3. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Økonomiavdelingen og organisasjonsenheten fortsetter arbeidet med å ta ut gevinster i forbindelse med nytt økonomi og personalssystem (Visma Enterprise). Det er behov for å øke nettkapasitet i kommunale lokasjoner det er satt av ca. 1,0 mill. kr. på investeringsbudsjettet i 2017 til dette. Side 16 Tinn kommune

17 Budsjett 2017 Rådmannens forslag IKT-avdelingen ble overført til felles IKT-drift i Kongsbergregionen K-IKT i Det vurderes tjenestesamarbeid i Kongsbergregionene på stadig flere områder. Rådmannen Rådmannen/rådmannsteamets budsjett holder seg innenfor rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen på rådmannskontoret, men større andel av totalbudsjettet går til lønn og poster til andre utgifter er redusert noe. Dette anses som uproblematisk utfra dagens drift. Næringsformål Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til RNu AS fra Overføringene til RNu AS reduseres med kr til kr til betaling av ytelser som Rjukan næringsutvikling AS utfører for Tinn kommune i henhold til oppdragsavtale. Reduksjonen kommer av at prosjektstilling knyttet til reiseliv ikke videreføres. Tinn kommune ble omstillingskommune i 2015 og får overført midler fra fylkeskommunen til omstillingsarbeidet. Styret for Rjukan Næringsutvikling AS er omstillingsstyre og RNu har fått oppdraget med omstillingsarbeidet. Omstillingsmidlene blir overført til RNu. Arbeidet med å skaffe private aktører til drift ved Rjukan sykehus er overført til RNu. Det gis tilskudd til drift av Telemark etablerersenter med kr Etableringspris for ungdom videreføres med kr i regi av RNu. Tilskudd til driftsbygninger i landbruket reduseres til kr i Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på med 1,7 mill. kr. i samsvar med avtale. I tillegg ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr Det bevilges kr til grunnfinansiering av felles reiselivsselskap i Telemark i samsvar med vedtak. Det bevilges kr til leie/drift av toalettanlegg ved drosjeholdeplassen. Tilskudd til Rjukan Idrett er lagt inn med kr i Støtte hybler for elever ved Rjukan vgs blir tatt bort fra skoleåret 2017/18. Det bevilges ikke transportstøtte for elever fra Vest Telemark på Rjukan videregående skole fra skoleåret 2017/18. Det bevilges ikke støtte til transport for elever på landslinja ved Rjukan videregående skole fra skoleåret 2017/18. Det bevilges kr til drifta av Fjellbussen mm. i Det gis tilskudd til Telemark interkommunale næringsfond med kr Det gis ikke støtte til Notodden flyplass i Politisk kontor Det bevilges kr. 1,269 mill. kr. til kontroll- og tilsynsvirksomheten i Tinn kommune i 2017 (kommunerevisjon, kontrollutvalg) inklusiv møtegodgjørelse til kontrollutvalgets medlemmer. Dette er i tråd med kontrollutvalgets budsjettinnspill. Det avsettes kr til gjennomføring av stortingsvalget i Det avsettes kr til vedlikehold av møtesalene på Torget 1 (formannskapssalen og kommunestyresalen) og oppgradering av digitalt utstyr i møterommene på Torget 1 og 2. Budsjettposten «Til disposisjon for formannskapet» som var på kr i 2016 fjernes i budsjettet for Tinn kommune Side 17

18 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Servicetorget Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter. I praksis betyr det at en større andel av budsjettet går til lønn og mindre til øvrig drift. I økonomiplanperioden kan det eventuelt være et innsparingspotensial på ca kroner pr. år. ved at Servicetorget overtar behandlingen av bostøttesakene som nå blir kjøpt fra boligkontoret. Økonomiavdelingen I 2013 innførte økonomiavdelingen nytt økonomisystem, Visma Enterprise. Økonomiavdelingen brukte 2014 og 2015 til å få på plass og innarbeide nye rutiner. Samtidig ble nye funksjonaliteter som ligger i Visma Enterprise tatt i bruk for å effektivisere budsjett og regnskapsarbeidet. Dette for å nyttegjøre gevinsten ved å bytte økonomisystem. Ved å ta i bruk nye moduler i Visma fører dette til «ekstra utgifter» i forbindelse med oppstart og opplæring, men dette er engangskostnader og på sikt fører dette til innsparinger og effektivisering. Effekten av disse omleggingene vil komme i Ved siden av videreføring av driften på 2016 nivå, med innstramming av 2,5 % av andre utgifter, bidrar økonomiavdelingen med kr av innstrammingene av driftsrammer under administrasjon og politisk styring. Postmottak/sentralt arkiv og fellestjenester Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres foreløpig ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter.i praksis betyr det at en større andel av budsjettet går til lønn og mindre til øvrig drift. I økonomiplanperioden kan det eventuelt være et innsparingspotensial på ca kroner pr. år. Lønn og personal Budsjettet er tilpasset rammeforutsetningene for Det gjøres ingen endringer i bemanningen, men innsparingene medfører reduksjon i øvrige driftsutgifter. I praksis betyr det at den større andel (%-vis) går til lønn, mens kontoene for øvrige driftsutgifter reduseres. Noe av dette lar seg løse ved å digitalisere flere arbeidsprosesser og spare post-sendinger (lønnsslipper) Ytterligere innsparinger i økonomiplanperioden vil sannsynligvis bety årsverksreduksjoner. Lærlinger Kommunestyret har vedtatt at vi skal ha 10 lærlinger (5 nye hvert år). I tillegg tar kommunen også inn lærlinger som er finansiert av NAV. Budsjettet er redusert med kroner. Dette er penger som har vært ubenyttet de seinere årene, dvs reduksjonen får ingen driftsmessige konsekvenser. Andre tiltak Rjukanbadet får et driftstilskudd på kr. 3,0 mill. i Kalkulatorisk husleie er beregnet til kr. 2,634 mill. kr. Rjukan Idrett får et driftstilskudd på kr i Rammetilskudd til kirkelig fellesråd indeks justeres til kr i Norsk industriarbeidermuseum får et tilskudd til Rjukanbanen på kr (Verdensarv) Det bevilges kr. kr til Verdensarvsenter i samsvar med vedtak. Det bevilges ytterligere kr til utgraving av tungvannskjelleren på Vemork i samsvar med vedtak. Frikjøp av tillitsvalgte koster 1,165 mill. kr. i Det er budsjettert med medlemsavgifter med kr i 2017 (bl.a KS, LVK m.fl.) Side 18 Tinn kommune

19 Budsjett 2017 Rådmannens forslag Kommunen betaler Boligkontoret for administrasjonen av bostøtteordningene. Det budsjetteres med kr til dette i Tilskudd til livssynsorganisasjonene er budsjettert med kr i Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak, dette er en reduksjon fra kr i Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermuseum til driften av Tinn museum. Det er satt av netto kr til regionsamarbeidet i Kongsbergregionen utenom IKT-drift (brutto 1 mill. kr.). I tillegg bevilges det kr på investeringsbudsjettet til anskaffelse av nye administrasjonsprogram innen oppvekst og oppgradering av sak/arkivsystemet. IKT-drift i Kongsbergregionen K-IKT koster 8,1 mill. kr. i 2017 fordelt med 7,259 mill. kr. på drift og kr på investering. Det forutsettes vertskommunekompensasjon for asylanter på 1,9 mill. kr. i Dette er inntekter som på generelt grunnlag finansierer de ekstra utgiftene kommunen har til disse gruppene i henhold til kommunale tjenester. Kommunen får kr i husleie for Mandheimen. Det er også utgifter knyttet til drift av administrasjonsbygg/rettslokaler/ tilfluktsrom/ festeavgifter på sentralt tjenesteområde. Utgifter/inntekter knyttet til skjenkebevilgninger og administrasjon og kontroll av disse blir ført på sentralt tjenesteområde. Verdensarvfond Kommunestyret etablerte ved budsjettbehandlingen for 2016 et verdensarvfond på 10 mill. kr. Disponering av fondets midler fastsettes i hovedsak ved de årlige budsjettbehandlingene. Det kan også behandles løpende saker gjennom budsjettåret, og formannskapet får da disse sakene til behandling. Det er kr disponibelt på Verdensarvfondet er ved inngangen av Fondet tilføres kr i 2017, mens det foreslås bruk av kr i Disponibelt på fondet ved utgangen av 2017 er dermed kr Rådmannen foreslår følgende bruk av fondet i budsjettet for 2016: Verdensarvfond År 2016 Budsjett år 2017 Budsjett pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift 0 Verdensarvkoordinator -983 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringstilskudd -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Brannkiosker -50 Admini - bikprosjekt -50 Film «Kvar song ei soge» -150 Utgraving av Tungtvannkjeller -700 Tinn kommune Side 19

20 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Verdensarvfond År 2016 Budsjett år 2017 Budsjett K-sak 2/16 Mandheimen Øremerket 2017 K-sak 2/16 Mandheimen K sak 60/16 Verdensarvsenter -400 K-sak 57/16 del 2 Jakten på tnngtvannkjellern -300 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Verdensarvkoordinator -783 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringstilskudd Kraftfondet Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Mulighetene for slike midler reduseres sterkt på grunn av lavere inntekter fra konsesjonskraftsalget. Dette er også en vesentlig årsak til innstamming av utgiftene knyttet til eksterne ytelser. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene i 2017 er følgende: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Ikke fordelt utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringssenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt (flyttet til verdensarvfond) Bevaringsplaner veiledningsmatriell (flyttet til verdensarv- fond) Tilbakeføringstilskudd (flyttet til verdensarvfond) Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Side 20 Tinn kommune

21 Budsjett 2017 Rådmannens forslag Tjenesteområde Kultur og oppvekst Innstrammingskrav, budsjettrammer og rådmannens budsjettforslag Innstrammingskrav ordinær drift Generelle driftskutt på andre driftsutgifter med 2,5 %: Inntektsøkning utover prisstigning 2,0 %: Reduksjon av driftsrammer barnehager: Reduksjon av driftsrammer skoler: Andel av av budsjettreduksjonene på i alt 3 mill. kr. knyttet eksterne ytelser som ikke er lovpålagte (kultur-tilskudd).: Oppgavekorrigert budsjettramme: Rådmannens budsjettforslag: Øking i forhold til ramme: Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således noe over rammen. Dette skyldes imidlertid endret finansiering av frivillighetssentralen ved at kr ikke blir gitt som øremerket tilskudd, men er lagt inn i rammetilskuddet som budsjetteres på kommunens store inntekter Barnehager: 1. Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Tinn har i dag fem barnehager med til sammen 204 barn: Bøen, Dale Bakhus, Furuheim, Skibakkesletta og Øverland. Det er 16 avdelinger og ca. 70 ansatte. I tillegg kommer 8 barn i Hovin barnehage, som er en del av Hovin skole og barnehage. I tillegg kommer støttepedagoger som er knyttet til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Som følge av nedgangen i barnetall, ble Ingolf barnehage med to avdelinger, lagt ned i august 2015 og en avdeling i Bøen Barnehage (fra 4 til tre avdelinger) fra Det er gjennomført bemanningstilpasning i Enhet for barnehage i 2015 og fra I 2016 ble bemanningen redusert med ca tre årsverk seks ansatte ble helt eller delvis sagt opp. Vesletun barnehage er privat barnehage. Denne skal behandles på lik linje med de kommunale når det beregnes offentlig støtte. Regnskap og barnetall i 2015 er grunnlag for tilskudd i Tinn kommune er pålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn som fyller ett år innen den Fra 2016 skal det også gis tilbud til barn som blir ett år i løpet av september og oktober. Tilbud ut over dette er ikke lovpålagt, men er et gode for barnefamilier og barn i asylmottaket. UDI dekker barnehageplasser for barn i alderen 3 5 år fra asylmottaket. 2. Konkrete mål for året 2017 Tinn kommune skal tilby et kvalitativt godt barnehagetilbud til barn i Tinn. Tinn kommune Side 21

22 Rådmannens forslag Budsjett Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Tinn har hatt en stor nedgang i barnetall de siste årene barnetallet ligger i dag på ca 315 i kommunen. I følge tall fra SSB vil antall barn ligge på mellom 300 og 310 i årene som kommer. Det er i 2015 og 2016 gjort tilpasninger slik at barnehagene ikke har for stor overkapasitet. Det er gjennomført reduksjoner i antall avdelinger ved å legge ned Ingolf barnehage (to avdelinger) og en avdeling i Bøen barnehage (fra fire til tre avdelinger). Behovet for barnehage i Austbygde (Furuheim) gjør at en foretar en varig utvidelse fra 2,5 avdelinger til tre avdelinger. Tallene framover ser ut til å stabilisere seg, men tallene er usikre. Rådmannen vil foreslå at nåværende kapasitet opprettholdes, men at Enhet for barnehage til enhver tid tilpasser tilbudet til behovet. Det er nå lagt opp til at alle barn med behov for plass, får plass selv om de ikke har rett til plass. Det vil si at barn født etter 1. november og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. 4. Spesielle tiltak/endringer i budsjettforslaget Barnehagebudsjettets nettoramme for 2017 er kr (opprinnelig budsjett 2016: ) en nedgang på 4 % fra Det er lagt opp til å videreføre dagens ordning med å gi barn plass i barnehagen etter hvert som de blir ett år eller flytter til Tinn i barnehageåret. Det er også tatt høyde for at de minste barna i asylmottaket får plass. Det er lagt opp til at barnehagestrukturen ikke endres i Det er startet arbeid med påbygg ved Furuheim barnehage for varig utvidelse. Justeringer i forhold til barnetall vil bli gjennomført per 1. august Tilskuddet til private barnehager er regulert i egen forskrift og baserer seg på regnskap i 2015 og deflator. I tillegg gir Tinn kompensasjon for redusert foreldrebetaling. Tilskudd til Vesletun barnehage lagt inn i budsjettet. Det er en reduksjon på kr. i forhold til budsjett Det er lagt inn makspris på kr for alle barn. Oppholdsbetaling skal imidlertid ikke overstige 6 % av familienes bruttoinntekt, og det er 20 timer gratis oppholdstid for 3-5 åringer for familier med lav inntekt ( ). Dette utgjør et inntektstap på ca per år for Tinn kommune- Enhet for barnehage. Det er foreslått en økning på kr. 10 per måned for mat (ca 4 %). Refusjon sykepenger er ikke budsjettert. Barnehagene kan som tidligere benytte vikarer når det foreligger refusjoner. Skoler: Skolenes samlede nettoramme for 2017 er kr Det er en reduksjon på ca 2 % fra Utgifter til skoleskyss og elever i andre kommuner er økt tilsvarende lønns- og prisvekst. Reduksjonen på skolenes budsjett blir tatt på å redusere lønnsutgifter. Lønnsbudsjettene ligger på samme nivå som det opprinnelige budsjettet i Beskrivelse av tjenesten/virksomheten Tinn kommune har følgende skoler: Atrå barne- og ungdomsskole (203), Hovin (5), Miland (43), Rjukan barneskole (241) og Rjukan ungdomsskole (137). Dette er 11 færre elever skoleåret 2016/17 enn i 2015/16. I tillegg kommer Voksenopplæringen med ca. 150 deltakere. Side 22 Tinn kommune

23 Budsjett 2017 Rådmannens forslag 2. Konkrete mål for året 2017 Det er et mål i 2017 at elever har godt utbytte av undervisningen. Måler er også å drive utviklingsarbeid innenfor valgte kjerneområder jf kvalitetsutviklingsplan. I tillegg er det et mål at alle lærere er kvalifisert til undervisning i alle skolens fagområder. Det er satset på at flere lærere tar videreutdanning innen matematikk, norsk (lesing) og engelsk. 3. Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2017 Skolebarn i grunnskolen 6-15 år: Det har vært en reduksjon i elevtalla i grunnskolen de siste fem åra på ca. 44 elever. Grunnen er generell elevtallsnedgang, men også oppstart av Montessoriskolen med ungdomstrinn. Elevtallet vil i følge prognosene synke eller stabilisere seg på dagens nivå. Det er 39 elever med tilbud om særskilt norsk (blant annet flyktninger som er bosatt i Tinn). 11 av dem er i innføringsklasse (velkomstklasse). Budsjettene til skolene har hatt en generell nedgang de siste årene, det er ikke tatt høyde for økt antall elever som ikke kan norsk. Tidligere har det vært mange asylanter i skolene. Staten dekker utgifter til skole med ca per år per elev. Disse midlene har tidligere finansiert store deler av utgifter til velkomstklasse/særskilt norsk. Tinn kommune har satset på bruk av I-pad i undervisningen på trinn. Alle elever har sin egen i-pad. Tinn kommune leaser I-padene til sammen ca 400 stk. De som er satt av til data i skolen er satt av til satsingen. Det er tenkt at innsparing på grunn av redusert behov for lærerbøker vil kunne dekke kostnader ut over de Det er i budsjett 2017 forutsatt en reduksjon på 3 mill i tillegg til den generelle innsparingen. I 2018 er det forutsatt en innsparing på 6 mill. Det utgjør ca 10 lærerstillinger på helårsbasis. I 2017 er innsparingen på tre mill tatt på hele tjenesteområdet. Det er ikke mulig i For skoleåret 2017/2018 blir det nødvendig å kutte ca 10 lærerstillinger for å kunne oppnå rammene satt i økonomiplanen. For å få dette til, må en velge 1)kutte ned på alle enheter, 2) foreta strukturendring eller 3) styrke skolenes budsjett med sum som skal til for å opprettholde dagens rammer. 1) Ostehøvelprinsippet I budsjettet ligger det en forutsetning at skolene ligger på samme nivå som i det opprinnelige budsjettet for Det vil si at en får en reell nedgang i forhold til lønns- og prisutvikling Ved å foreta kutt forholdsmessig på alle enheter innenfor skole, vil det utgjøre kutt på ca 10 lærerstillinger (tatt ut fra lærerlønn inkl). Kutt på den enkelte skole vil være slik: Hovin Atrå Miland RBS RUS Kutt Stillinger 0,22 2,95 0,9 3,3 2,2 Lovpålagte oppgaver er prioritert. Det vil si at klassene skal ha lærer i alle timer, ekstra styrking på småskoletrinnet, kontaktlærere, rådgiver og sosiallærer på ungdomstrinnet, valgfag på ungdomstrinnet. Vedtak om spesialundervisning og særskilt norsk vil også være prioritert. Reduksjon må tas fra ledelse, merkantile stillinger, assistenter og aktiviteter og utstyr ved den enkelte skole. Det blir også aktuelt å øke antall barn per voksen i SFO ( i dag 1 voksen per 16 barn). Det er i dag 71,7 årsverk til undervisning. 18,5 av dem går til spesialundervisning og særskilt norsk. Det er 6 årsverk til ledelse, 11,6 årsverk assistenter i skolen (ikke SFO) og 3 årsverk til merkantile tjenester. 2) Endring av struktur Det er lagt inn en forutsetning i budsjettet at Hovin skole legges ned og elevene flytter til Atrå. I 2017 er det anslått innsparing på ca med helårseffekt på ca 1,3 mill. Argumentene er at dette er tiltak som må til for å sikre ressursbruk som er best mulig for elevene i hele kommunen. Tinn kommune Side 23

24 Rådmannens forslag Budsjett 2017 Ved å legge ned Miland skole og Hovin skole (ikke barnehage) vil en få en innsparing på ca 3 mill i 2017 og ca 6 mill i Miland skole har i 2016 et budsjett på ca. 6 mill. kr. og skoledelen i Hovin på ca. 1,6 mill. De gjenværende skolene vil da tilnærmet kunne opprettholde dagens lærertetthet. Det vil da være større rom for styrkingstiltak som gir bedre tilpasset opplæring og rom for en god fordeling av ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk/velkomst. Etter opplæringslova har alle elever rett til opplæring tilpasset egne forsetninger ( 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats). Kommunens kostratall for skole ville da være mer på linje med snittet i gruppe 12. Det vil medføre noen kostnader med å overflytte elever. Det vil være nødvendig med ressurser til spesialundervisning og styrking ved større klasser. Skyssutgiftene vil i hovedsak bli dekket av Telemark fylkeskommune. Kommunens del er ca 6500 per år per elev. I tillegg til innsparinger på skolene, vil det være innsparinger knyttet til teknisk drift og renhold. Denne innsparingen vil vise seg på teknisk enhets budsjett. 3) Økte rammer Øke rammene tilsvarende kostnader for dagens skolestruktur og drift, eventuelt med noe reduksjon av rammene i forhold til elevtall og behov. Dette vil da utgjøre ca 3 mill i 2017 og ca 6 mill i Endring av skolestruktur Hovin skole har i dag fem elever (1. 3. klasse). To elever som sogner til skolen går på skole i Atrå og en i Gransherad. Dette er begrunnet med at det pedagogiske tilbudet ikke er tilfredsstillende når det blir så få elever. Neste år blir det to elever i 1. klasse til sammen 7 elever (prognosene er en økning av elevtall til ca 15 i perioden frem til 2020). Elevene i Hovin har per i dag et forsvarlig tilbud, men ut fra pedagogiske vurderinger bør skolen legges ned og elevene få et tilbud i Atrå. Barnehagen bør da overføres til Enhet for barnehage. Alternativ er å legge enheten under Atrå barne- og ungdomsskole. En sparer da ca på lønn til enhetsleder (40 % til styrer i barnehagen) Ved Hovin skole er det ansatt enhetsleder i 100 % stilling (60 % skole og 40 % barnehage), lærer 100 % og lærer 60 % (2,2 årsverk) på fem elever. Denne lærerressursen har de bruk for i Atrå der de i dag mangler lærere med godkjent utdanning. Eksisterende lærerressurser vil da kunne benyttes for flere elever. Utfordringer er lang skolevei for de minste i Hovin. Hvis nedleggelse, må en vurdere å kjøpe skoleplass i Notodden for dem som bor lengst mot øst i Hovin (eventuelt også for dem som jobber i Kongsberg/Notodden). Tinn kommune har avtale med Notodden om pris på skoleplass kr per år. Det vises til at fire elever fra Hovin er elever ved Tinn Montessoriskole de reiser tilsvarende strekning som til Atrå hver dag. Miland skole har i dag 43 elever. Det er dette skoleåret 31 elever på småskoletrinnet og 12 elever på mellomtrinnet. Elevene på Miland skole har i dag et forsvarlig tilbud. De vil også få et godt tilbud ved Atrå barne- og ungdomsskole eller på Rjukan. Rjukan barneskole og Rjukan ungdomsskole har kapasitet til å ta i mot alle elevene fra Miland skole. Atrå barne- og ungdomsskole har kapasitet til å ta i mot noen av elevene uten at det blir flere klasser. Ved eventuell strukturendring må en sette nye kretsgrenser der avstand til skolen bør være avgjørende for hvilken skole en skal sogne til. Det forutsettes da at elevene vil fordele seg på Rjukan og Atrå. Miland skole har i dag godt kvalifiserte lærere. Det vil være til beste for flere elever om den ressursen ble fordelt på de største skolene. En vil da få utnyttet lærerressursene bedre og flere elever fikk lærere med god fagutdanning og erfaring. Andelen lærere uten godkjent utdanning i Tinn vil da gå ned. Elevene ved Miland skole vil ikke få særlig lang skolevei maks en mil uavhengig om de sokner til Atrå eller Rjukan. 17 elever har i dag skyss til skolen. Det er foreslått 1-4 skole på Miland og mellomtrinnet til Atrå. Forslaget medfører at det blir en svært liten enhet på Miland. Side 24 Tinn kommune