Notatet drøfter alternativer for plassering av massedeponier, og vurdering og valg av aktuelle deponiområder.

Transkript

1 NOTAT MASSEDEPONIER Oppdrag E39 Kristiansand vest Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 003 Dato 2017/01/06 Til Fra Kopi Nye Veier v/jon Terje Eikeland Gøril Mortensen, Mari-Ann Ekern og øvrige fagansvarlige i Rambøll Cecilia Orosz 1. Innledning Notatet drøfter alternativer for plassering av massedeponier, og vurdering og valg av aktuelle deponiområder. Dato 2017/01/06 Parsellen E39 Kristiansand vest Søgne øst består av tre tunneler; Mjåvannsheiatunnelen på 355 m, Bruliheitunnelen på 910 m og Vollebergtunnelen på 610 meter. Langs store deler av den øvrige strekningen er det høye fjellskjæringer. Totalt vil dette medføre et betydelig masseoverskudd. Noe av dette kan benyttes internt i fyllinger, støyvoller og i sidearealer langs vegtraséen. Øvrig masseoverskudd kan deponeres i planområdet eller benyttes i tilgrensende parsell vestover. Dersom ny adkomstvei til Mjåvann industriområde skal realiseres samtidig med ny E39, vil en del av fjellmassene kunne benyttes til utfylling i Mjåvann. Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T F E39 Enhet Mjåvannveien Enhet Fjell inkl. dypsprengning (40 %) tfm tfm 3 Fylling tfm tfm 3 Myr og gytje o.l tfm tfm 3 Masseoverskudd stein pam 3 Masseoverskudd ubrukbare masser pam pam 3 Masseunderskudd pam 3 Fig. 1 Masseoversikt for parsellen E39 Kristiansand vest Søgne øst Denne parsellen og neste parsell mot vest; Søgne øst Mandal øst, skal sees under ett med tanke på anleggsdrift og massehåndtering. I neste parsell vestover er det et foreløpig antatt masseunderskudd på ca 900 pam I parsellen E39 Kristiansand vest Søgne øst er det beregnet et C:\pwwork\ramno\gmokrs\dms84518\Notat massedeponier docx 1/18 Rambøll Norge AS NO MVA

2 uttak (graving og sprenging) av masser på ca pam masser (vei til Mjåvann industriområde samt masseutvidelse inkludert). I anleggsfasen vil det være behov for mellomlagring av toppmasser til bruk for revegetering av deponier og støyvoller. Utførelse er nærmere beskrevet i dokumentet Design Vei. Parsellen E39 Kristiansand vest Søgne øst berører områder som er svært verdifulle for friluftslivet i Kristiansand, Songdalen og Søgne kommuner. I tillegg er områdene vurdert til middels til stor verdi hva angår biologisk mangfold. 2. Målsetting Ved plassering av deponiområder er det lagt vekt på å ivareta hensyn til friluftsliv, miljø og landskapsbilde. Friluftsliv og hensyn til støyreduserende tiltak har høyest prioritet. logistikk; at massene bør håndteres lokalt og med minst mulig transportlengde at inngrepene skal begrenses så mye som mulig og konsentreres langs veitraséen å unngå innsigelse på reguleringsplanen fra Mattilsynet (drikkevann Rossevann) Fylkesmannens miljøvernavdeling/nve (der støy har hatt stort fokus) 3. Alternative deponiområder De vurderte deponiene vises i tegning O Oversikt massedeponier. Tegningen viser alle alternativer for massedeponier som er vist i tabellen under. Det vil ikke bli behov for å benytte alle deponiområdene. I den virtuelle modellen (Infraworksmodellen) er deponiene plassert i terrenget med volumer som angitt i tabellen. Utformingen av deponiene er ikke endelig, men er å regne som et volumstudie som grunnlag til videre vurderinger. Et tverrfaglig arbeidsmøte/særmøte ble avholdt med fagene Veg, VA, Geoteknikk,, Naturmiljø og Landskap. Gjennomførbarheten av alternativene, ulike utfordringer og avbøtende tiltak ble vurdert, sammen med en gjennomgang av prioritering/rangeringen. Endelig utforming av deponiene kan være aktuell å bestemme i drifts- og avslutningsplaner for hvert enkelt deponi. Skråningshelning maks 1:2. Maks høyder skal ikke overstige tilgrensende terrengformer. 2

3 Massebehov Fyllinger Beregnet kapasitet (m 3 ) E39 med 10 meters støyvoller * Evt. vei til Mjåvann industriområde Deponiområder A Grauthellerbekken B Sør for vei til Mjåvann industriområde C Nord for vei til Mjåvann industriområde D Mjåvann nord for ny Mjåvannsvei E Sør for ny Mjåvannsvei F Nordøst for Nordre Øygårdsvann G Nordre Øygårdsvann H Midtre Øygårdsvann I Vest for Midtre Øygårdsvann J Vest for Søndre Øygårdsvann K Øst for Rossevann L Storemyr Total kapasitet for alle alternativer Fig. 2 Masseoversikt for deponiområdene * Av dette utgjør støyvoller m3, m3 er erstatning for myr o.l., d.v.s at m3 er veifylling. Figur 3 O002 - Oversikt over alternative deponiområder 4. Utfordringer Verdier knyttet til naturmiljø, landskap og friluftsliv Gjennomførbarhet knyttet til anleggsteknikk, geoteknikk, vann og avløp 3

4 4.1 - Avstand fra masseuttak til deponi er en kostnadsdrivende faktor - Avstand fra masseuttak til deponi har konsekvenser for miljø/luft, støy, nærmiljø, herunder trafikksikkerhet og i enkelte tilfeller fremkommelighet. - er et sentralt tema for plassering av deponier - Resultater fra laboratorieundersøkelser av steinkvaliteten indikerer generelt høye/ ugunstige verdier for LA (Los Angeles test; motstand mot nedknusing) og MD (Micro Deval; motstand mot slitasje) - Eventuelt sulfidholdige masser (ikke kjent pr d.d.). Det er ingen registrerte bergarter som tilsier tilstedeværelse av sulfid. Likevel kan det ikke helt utelukkes da det ikke har vært utført kjemiske analyser av bergartene. 4.2 Geoteknikk - Masser fra tunnelsprengning bør ikke deponeres i vann, finkornet, og ofte lite egnet til massefortregning, kan inneholde nitrater og må eventuelt skylles - Sprengstein fra dagsoner, kan inneholde sprengsteinsrester, men generelt i mindre grad enn tunnelmasser - Myrmasser anbefales generelt masseutskiftet eller at massene fortrenges. Sikkerhet under utførelse og ferdig situasjon for stabilitet må ivaretas. 4.3 VA - Avrenning - I nedslagsfeltet til drikkevannskilde Rossevann skal det ikke slippes ut veivann eller vaskevann fra tunneler. - Overflatevann veg føres gjennom tunnel mot Volleberg og til neste parsell - Vaskevann fra tunnel føres gjennom tunnel mot Volleberg og til neste parsell - Overflatevann deponier - Sigevann fra deponier - Erosjon av tilbakeførte toppmasser - Flomveier må ivaretas - Endret hydrologi - Behov for lukkede løsninger; rør, kulverter, pumper - Redusert magasineringsevne ved igjenfylling av vann (gjelder ved Øygårdsvannene) 4.4 Naturmiljø - Fisk, gytebekker - Elgtrekk - Elvemusling - Myrbiotoper, CO2, fordrøyning, hydrologi - Våtmark, sumpvegetasjon - Sammenhengende naturområder og områder viktige for biologisk mangfold - YM-plan (miljøoppfølgingsplan) 4

5 5. Omtale av de enkelte deponiområder A. Grauthellerbekken Figur 4 Illustrasjon deponiområde A Området ligger sentralt i forhold til masseuttak i Grauthellerkrysset. I det lokale dalføret renner en bekk vestover fra Tvitjønn, til Grauthellertjønn og sørover ut i Fiskåvannet. Området nedstrøms Garuthellertjønn er tett bevokst med blandingsskog og lite eksponert i omgivelsene. Området er mindre brukt i friluftsammenheng. Fra KU/Naturmangfold: B2, Grauthelleren: Rik sumpskog (B). Svartor-sumpskog med frodig feltsjikt. Ny lokalitet fra B-verdi = regionalt viktig. Lokaliteten er i KU gitt verdi «middels til stor». I området er det store, gamle trær som bør bevares og i tillegg er det registrert rødlistearten barlind. Endringer i hydrologien bør unngås da dette vil medføre endrede livsvilkår for eksisterende vegetasjon og sumpskogen kan følgelig gå tapt. 5

6 Det er fisk (ørret) i bekken som renner ut fra Tvitjønn, langs eksisterende E39 og ned til Grauthellertjønn. I tillegg er det fisk i utløpsbekken fra Grauthellertjønn, som anses som en lokalitet med gode gyte- og oppvekstforhold for ørret. Utløpsbekken fra Grauthellertjønn (BF1 i KU) er angitt til å være regionalt viktig og ha «middels til stor» verdi. Avbøtende tiltak: Etablere bekken som hengende bekk ikke i kontakt med grunnvannet? Det blir da viktig at denne ER tett i bunnen slik at ikke vannet renner ut i fyllinga. Dette er spesielt viktig i perioder med lav vannføring/lite tilsig. Bekken må gjenskapes meandrerende og med naturlig substrat + vannplanter og kantvegetasjon. Behovet for fisketrapp eller annen løsning som sikrer fiskevandring må vurderes. Ta vare på deler av bekkebunnen (ink. planter) for revegetering? Revegetere med stedegen masse (topplag med frøbank). Deponiet i området blir en del av planlagt vegfundament. I Grauthellertjønn viser grunnundersøkelsene myrmasser/ torv med mektighet på inntil ca. 8 meter. Det må forventes større mektighet av massene da midtre del av området ikke er undersøkt på grunn av vanskelig adkomst. For etablering av deponi og planlagt ny veg må myrmassene masseutskiftes eller fortrenges. Foreslåtte avbøtende tiltak kan være kostnadsdrivende. B. Sør for vei til Mjåvann industriområde Figur 5 Illustrasjon deponiområde B 6

7 Områdene utgjør mindre fyllinger i forbindelse med E39 og industriveien til Mjåvann. Deponiene kan reduseres. Fyllingen avskjærer et mindre landskapsdrag i nord sydlig retning, men er mindre eksponert enn Lona vassdraget. Beskrivelse fra KU av dalføre der adkomstvei til industriområdet er planlagt: B5, Haugane N: Gammel fattig edelløvskog (B). Stor og sammenhengende skyggefull edelløvskog med mange forskjellige treslag med grove osp (opptil 192 cm i omkrets), lind (215 cm) og eik. Mye død ved. Dvergspett hekker. Egnet habitat for hvitryggspett. Potensial for sjeldne arter av insekter, sopp, moser og lav. Ny lokalitet fra B-verdi = regionalt viktig. Lokaliteten er i KU gitt verdi «middels til stor». Oppfylling anses som uproblematisk. C. Nord for vei til Mjåvann industriområde Områdene utgjør mindre fyllinger i forbindelse med industriveien til Mjåvann. Området er en del av et lokalt daldrag. Området er viktig i friluftsammenheng Likt som område 4, Lokaliteten er i KU gitt verdi «middels til stor». Oppfylling anses som uproblematisk. 7

8 D. Mjåvann nord for ny Mjåvannsvei Figur 6 Illustrasjon deponiområde D Oppfylling av Mjåvann er en del av industriveien og fyllingen gjør det mulig å unngå bru, som vil generere høye kostnader for denne veien. Mjåvann og tilhørende arealer sør for vannet kan ta i mot en betydelig mengde masser og dermed begrenses behovet for arealer andre steder. Mjåvann ligger tett inn til det regulerte industriområdet, men vannet ligger betydelig lavere i terrenget enn industriområdet. En tursti på østsiden av vannet vil ikke bli direkte berørt. Området er ikke eksponert i omgivelsene og vil ikke gi store negative konsekvenser i fjernvirkning. Fra KU: BF2, Mjåvatnet: Ferskvannslokalitet. Ørretbestand preget av småvokste individer. Mulig abbor. Fine gytehabitater for ørret i bekk som renner inn i vannet. Verdi «liten til middels». 8

9 Tiltaket vil være krevende med hensyn på utførelse. Vannet er ifølge målinger ca meter dypt og har et lag inntil 4 5 meters tykkelse med bløte organiske masser. Generelt anbefales det mudring eller fortrengning av de bløte organiske massene for å ivareta stabiliteten i utførelsesfasen. Alternativt kan det være en mulighet å fylle direkte på de organiske massene. For å ivareta stabiliteten i anleggsfasen anbefales fyllingsarbeidene i så fall utført fra en form for lekter, og at hele Mjåvann må fylles opp lagvis for å unngå ukontrollerte utglidninger. Det er viktig at fyllingskanter i vannet ligger godt fundamentert til fast grunn. Det må ved denne metoden påregnes en del setninger i fyllingen i etterkant. Generelt er sprengsteinsmasser fra tunneldrift og masse med høyt finstoffinnhold dårlig egnet til massefortregning og oppfylling under vann. Deler av tiltaket må uansett gjennomføres i forbindelse med bygging av industriveien til Mjåvann. VA Området bør reguleres til LNF og ikke tas i bruk til byggeområde, slik at området kan ha en viss permeabilitet og fungere som et magasin ved større vannføringer. E. Sør for ny Mjåvannsvei Området utgjør et mindre deponi sør for Mjåvann industriområdet. Arealet er henvendt mot nord og industriområdet. Området er ikke benyttet i friluftssammenheng. Ikke utredet. Antatt som et mindre verdifullt område. Oppfylling anses som uproblematisk. F. Nordøst for Øygårdsvann inkludert del av Nordre Øygårdsvann Området utgjør et mindre deponi i østre del av ny vei til Mjåvann industriområde. Oppfylt areal kan benyttes til utfartsparkering. Området utgjør en skogskledd li og noe myr mellom industriområdet, eksisterende turvei og del av Nordre Øygårdsvannet. Området ligger tett opp til industriområdet og oppfattes derfor som mindre verdifullt, men vegetasjonen utgjør samtidig en buffer mellom industri- og friluftsområdene. Ikke utredet. Antatt som et mindre verdifullt område. 9

10 På samme måte som for utfylling i Bukkesteinsvann og Mjåvann, er tiltaket utførelsesmessig komplisert med mudring eller massefortrengning av bløte organiske masser på bunnen av Øygårdsvannet. Dette vannet vurderes å være noe enklere da vanndybden er mindre (ifølge målinger 8-10 meter). Deler av utfyllingen kan vurderes utfylt fra en form for lekter uten fjerning av bløte bunnsedimenter. Det må da påregnes setninger i fyllingen. Ved avslutning av fyllingen i vann eller myrmasser bør fyllingen ligger på fast grunn med hensyn til stabilitet under utførelse og i ferdig situasjon. Det bør være noe åpent vann slik at flomvann blir ivaretatt. G. Nordre Øygårdsvann Nordre Øygårdsvann og tilhørende arealer nordøst for vannet kan ta i mot en betydelig mengde masser og dermed begrenses behovet for arealer andre steder. Massene kan transporteres langs den nye industriveien eller på anleggsvei langs E39. Alle de tre Øygårdsvannene utgjør store visuelle kvaliteter i landskapet, både for turgåere som beveger seg omkring vannene og for trafikanter langs E39. Nordre Øygårdsvann ligger nærmest industriområdet og den visuelle kvaliteten er av den grunn noe redusert sammenlignet med Midtre og Søndre Øygårdsvann. Det er flere turstier omkring alle de tre vannene. Ikke kjent artsrike områder, men gjenfyllling av et vann er en stor påvirkning på områdets biologiske verdier, også for tilgrensende områder. På samme måte som øvrige vann er tiltaket komplisert på grunn av løsmasser i bunn som må fortrenges. For Øygårdsvannene er dette likevel noe enklere fordi vanndybden er mindre (6-7 meter). Det bør være noe åpent vann slik at flomvann blir ivaretatt. VA Effektivt tilgjengelig flomdempende volum i vann reduseres, eller fjernes helt ved igjenfylling. Spesifikk avrenning vil øke og medføre større dimensjon på kulverter under E39. 10

11 H. Midtre Øygårdsvann Figur 7 Illustrasjon deponiområde H Også Midtre Øygårdsvann kan ta i mot betydelig mengde masse og ligger nært opp til E39, som gjør transport enkel. Som I. Midtre Øygårdsvann vil gi en visuell opplevelse for trafikantene, da det her er en av få steder med utsikt til omkringliggende landskap i nord. Ikke kjent artsrike områder, men igjenfylling av et vann er en stor påvirkning på områdets biologiske verdier, også for tilgrensende områder. Som D og F. VA Effektivt tilgjengelig flomdempende volum i sjø reduseres, eller fjernes helt ved igjenfylling. Spesifikk avrenning vil øke og medføre større dimensjon på kulverter under E39. 11

12 I. Vest for Midtre Øygårdsvann Området består av en myr og en østvendt skråning rett nord for ny E39. Området utgjør en østvendt fylling ned mot Midtre Øygardsvann. Fyllinga vil være eksponert i omgivelsene. Området har mindre betydning i friluftsammenheng. Myrområder utgjør viktige biologiske økosystemer med stor egenverdi. Deponiet er planlagt å ligge på myrområdet like vest for Midtre Øygårdsvann. Grunnundersøkelser viser et lag med myrmasser og torv med en mektighet på inntil ca. 8 meter. For å ivareta stabiliteten under utførelse og i ferdig situasjon må ny fylling ligge på fast grunn. Dette medfører at de bløte organiske massene må masseutskiftes eller fortrenges med sprengsteinsmasser. Ved vist plassering av deponiet, blir fyllingsfoten blir i Midtre Øygårdsvann. Generelt vurderes masser fra tunnelsprengning og masse med høyt finstoffinnhold å være dårlig egnet til massefortregning. Som for Øvre Øygårdsvann vurderes massefortregning for deponiet å være krevende, men enklere enn for Mjåvann og Bukkesteinsvann da disse vannene er dypere. VA Oppfyllinga vil påvirke avrenninga mot midtre Øygårdsvann. J. Vest for Søndre Øygårdsvann Området utgjør et daldrag mellom Brulivannet og Søndre Øygardsvann. Området er ikke direkte eksponert i omgivelsene, men vil være synlig fra de omkringliggende høyere heiene som er mye brukt i friluftsammenheng. Delvis innenfor området beskrevet i KU: V7, Brudlevann N: Gammel edelløvskog (C). Gammel ospeskog, mye død ved, enkelte lokalitetspesialister. Leveområde for hvitryggspett. Ny lokalitet fra C-verdi = lokalt viktig. Lokaliteten er i KU gitt verdi «middels». Tiltaket er enkelt å gjennomføre og ligger nært opp til ny E39. Dagens bekk (vannføring) må ivaretas. 12

13 K. Øst for Rossevann Figur 7 Illustrasjon deponiområde K Deponiområdet ligger nært østgående tunnelportal og er derfor gunstig med tanke på å unngå lange transportstrekninger. Området utgjør et større areal sør for tunnelen mellom Rossevann og Øygardstjønnene og dermed nokså langt fra E39. Deponiområdet avskjærer en viktig turvei, som må legges om. Avbøtende tiltak: Anleggsveien gjøres om til turvei og kan erstatte dagens turvei. Ny turvei kan få bedre kvalitet og stigningsforhold enn eksisterende. Ikke utredet. Det er ikke utført grunnundersøkelser for deponiet. Forskjæringen på vestre tunnelportal bør deponeres lokalt, da det er uheldig å transportere massene til motsatt side av Rossevannsdalen. Anleggsteknisk er dette dermed et aktuelt og gunstig område. Deponiet antas delvis å bli liggende i et myrområde. Stabiliteten til fylling- 13

14 en må ivaretas under utførelse og ferdig situasjon. Dette gjøres ved å masseutskifte eller fortrenge myrene med sprengstein til fast grunn, eller å legge opp steinmasser lagvis over hele myrområdet. Det er viktig at avslutninger av deponiet blir liggende på fast grunn. L. Storemyr Figur 8 Illustrasjon deponiområde L Området utgjør et stort areal som kan ta i mot mye masse. Det er sentralt plassert i forhold til tunneldrift. Området er en naturlig forsenkning i terrenget, og består av delvis drenert myr, hogstflate og barskog. Området utgjør et lokalt landskapsrom som ikke er eksponert i omgivelsene. Flere stier går gjennom området. Ikke registrert spesielle verdier i KU. Deler av Storemyr har vært/er drenert og plantet. Dette/mye av dette er nå tatt ut/sluttavvirket. Mye karbon er lagret i myrmassene. Både vei og deponiområdet er plassert på Storemyr. Utførte grunnundersøkelser viser varierende mektighet på myra i området for planlagt veglinje og deponi. Det er kun utført planlagte grunnundersøkelser i den nordlige delen av Storemyr. For øvrige deler av myra er det kun utført manuelle stikksonderinger, da planlagte grunnundersøkelser ble avbrutt på grunn av vanskelig adkomst for boreriggen. I den nordlige delen av myra, viser grunnundersøkelsene en mektighet av myr- og torvmasser på ca. 8 meter. Stikksonderingene i øvrige deler av Storemyr viser varierende tykkelse på myr- og torvmassene. I veglinjen ble det flere steder registrert dybde over 4 meter 14

15 (maksimal dybde for stikksonderinger). I midtre delene av Storemyr, utenfor planlagt veglinje, ble det registrert fast grunn i ca. 3 meters dybde. For å ivareta krav til stabilitet og setninger må planlagt veg fundamenteres på steinfylling ned til fast grunn. Dette vurderes å kunne gjøres ved å masseutskifte eventuelt å massefortrenge myrmassene med sprengstein. For deponiet kan det være tilstrekkelig å fylle over de stedlige myrmassene med sprengstein. Dette må gjøres lagvis over store områder. Stabilitet ved fyllingskanter må vurderes spesielt da disse må ligge på fast grunn. Ved denne løsningen må det påregnes setninger for fyllingen. Torv er svært kompressible masser, så avhengig av tykkelse til steinfylling, og tykkelse på underliggende myr/ torvmasser, kan setningene bli betydelige. Ved å etablere en sprengsteinsfylling ned til fast grunn vil denne fungere som drenering for øvrige deler av myra. For å unngå at hele myra dreneres ut, er det viktig å opprettholde grunnvannstanden tilsvarende dagens nivå. For å hindre avrenning mot Rossevann kan det bli behov for å lage en terskel. Tiltaket er krevende, men området kan motta en stor andel masser og er derfor interessant. Et tilsvarende deponiområde har vist seg vellykket i tilsvarende veiutbygginger (Bommestad Sky). VA Deponiområdet er i nedslagsfeltet til drikkevannskilden Rossevann. Med de restriksjoner som er for nedslagsfeltet vil det kreves omfattende tiltak for å avskjære overvann og sigevann fra deponi. Overvann og sigevann med avrenning mot veien vil fanges opp av det lukka drenssystemet langs veien. For overvann og sigevann med avrenning sydøstover vil det være behov av å avskjære, samle opp og pumpe dette ut av nedslagsfeltet til Rossevann. 15

16 6. Oppsummering massehåndtering Pr dags dato er det beregnet et masseoverskudd for traséen E39 Kristiansand vest Søgne øst på ca 500. Av dette utgjør ca m 3 myrmasser, vegetasjonsdekker og øvrige løsmasser. Kort avstand fra masseuttak til deponi gir en rasjonell drift av anlegget og minst belastning på miljøet. Det er derfor gunstig at det langs traséen skal bygges høye støyvoller. Vollene kan bygges med stein i kjernen og med et toppdekke av løsmasser. De øvrige deponiområdene er prioritert ut fra samme prinsipp om korte avstander fra områder med store masseuttak til deponiområdene. Grauthellerkryssset og forskjæring til Mjåvannsheitunnelen i øst medfører store masseuttak som kan benyttes til oppfylling i deler av Bukksteinsvannet for fundamentering av brua for E39. Dette er imidlertid ikke beskrevet som et deponiområdet da tiltaket er en del av veianlegget. Forskjæring og tunneldrift for Mjåvannsheitunnelen i vest og for Bruliheitunnelen i øst medfører også store masseuttak. I tillegg til støyvollene i dagsonen mellom tunnelene er det foreslått to deponiområder i området; E og F. Mjåvann har en gunstig plassering mellom Grauthellerkryssset, Mjåvannsheitunnelen og Bruliheitunnelen med tanke på kapasitet til å motta store volumer. En eventuell ny vei til Mjåvann industriområde vil samtidig generere behov for masser. (Bru over Mjåvann anses som lite aktuelt på grunn av kostnader). Det er utfordringer med store lagtykkelser av bløte masser, men dersom dette blir løst anleggsteknisk i forbindelse med ny vei så vil ytterligere utfylling av vannet være aktuell. En oppfylling kan i ettertid kunne benyttes til parkering. I tillegg kan deler av toppdekket på fyllinga kunne ta i mot løsmasser på deler av deponiområdet. Deler av massene fra forskjæring og Bruliheitunnelen i vest er foreslått i deponiområde F. Dermed kan anleggstrafikk over Bruliheia og over Rossevannsdalen reduseres. Det ligger til rette for at deler av masseoverskuddet fra Vollebergtunnelen med forskjæring vil bli transportert vestover, inn på neste parsell. I parsellen E39 Søgne øst Mandal øst er det et foreløpig antatt masseunderskudd på fjell. Dette er nærmere beskrevet i eget notat om anleggsgjennomføring for hele strekningen Kristiansand vest Mandal øst. I vurderingen av de aktuelle deponiområdene er det registrert at Storemyr har kapasitet til å motta store volumer. På grunn av at området ligger i nedslagsfeltet for drikkevann til Rossevann og at det er store utfordringer på grunn av store lagtykkelser med myr er området ikke prioritert som deponiområde. 16

17 7. Prioritering Ut fra en tverrfaglig behandling av temaet er det foretatt en prioritering av områdene som er omtalt i kapitel 5. Av de omtalte deponiområdene (A L) kommer i tillegg til støyvollene langs trséen. Det er prioritert ett stort deponi og noen mindre langs linja. D Mjåvann, fjellmasser * C - Nord for vei til Mjåvann industriområde F Nord for nordre Øygårdsvann E Sør for Mjåvann K Øst for Rossevann, heia * Forutsatt at Mjåvannsveien bygges parallelt med ny E39. Til deponiområde C er det knyttet biologiske interesser. Som omtalt vil området uansett bli påvirket negativt som følge av veiutbygginga. Området foreslås derfor regulert til deponiområde og LNF. Område F nord for nordre Øygårdsvann er lite sårbart på grunn av nærheten til industriområdet. Det vil også gi en merverdi at det det kan anlegges en utfartsparkering på utfyllinga. Deponiet bør reduseres slik at man hindrer utfylling i vannet. Område E Sør for Mjåvann er med for å gi fleksibilitet i området rundt Mjåvann. Det kan være for eksempel være behov for å mellomlagre løsmasser. Området foreslås derfor regulert til deponiområde og LNF. Deponiområde K er med for å hindre lange transportstrekninger i et sårbart og bratt område rundt Rossevann. Når E39 er realisert kan anleggsveien tilbakeføres til turvei med bedre kvalitet enn eksisterende sti i området. Området foreslås derfor regulert til deponiområde/lnf og turvei. Dersom de prioriterte områdene D, C, F, E og K kan benyttes til deponi er det er tilstrekkelig med deponiområder innenfor planområdet. De resterende områdene bør unngås. Til disse områdene er det store utfordringer, enten anleggsteknisk eller at det er store biologiske interesser i tilknytning til området. A Grauthellerbekken B Sør for vei til Mjåvann industriområde G Nordre Øygårdsvann H Midtre Øygardsvann I Vest for Midtre Øygårdsvann J Vest for Søndre Øygårdsvann L- Storemyr 17

18 8. Konsekvensutredning (KU) Det er utført en konsekvensutredning for ny vei til industrifeltet på Mjåvann, som vil følge detaljreguleringen. Konsekvensutredningen avdekker ikke forhold som tilsier at veien ikke kan bygges. 9. Reguleringsplan- og bestemmelser De aktuelle deponiområdene D, C, F, E og K er innarbeidet i plankartet og i bestemmelsene. Det stilles krav om egen massedeponeringsplan som ivaretar og sikrer kontroll på gjennomføringen og oppfølging av deponiet i etterkant. 18