Til sammenligning var Norges brutto forbruk av elektrisk kraft i 2007, utenom energisektorene, på ca. 111 TWh.

Transkript

1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Miljøregnskap for naturgass 2007 Miljømessige konsekvenser ved bruk av naturgass i Norge Oppdragsgiver: Norsk Naturgassforening Oppdragsgivers referanse: Ole Svendgård Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Begrenset Utarbeidet av: Morten H. Soma, Magnus Løseth, Dag Borgnes Det er utarbeidet et miljøregnskap for bruk av naturgass i Norge for året I rapporten fremkommer følgende forbruk av naturgass: ca. 245 mill Sm 3 ca. 2,4 TWh Til sammenligning var Norges brutto forbruk av elektrisk kraft i 2007, utenom energisektorene, på ca. 111 TWh. Beregninger viser at konvertering til naturgass fra andre energibærere gir en betydelig reduksjon av utslipp av klimagassen CO 2 samt NOx, SO 2 og partikler. Videre viser rapporten at overgang til naturgass fører til en betydelig reduksjon av miljøkostnadene forbundet med utslipp til luft. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave mhs kon kon B For kommentar hos oppdragsgiver mhs B For kommentar hos oppdragsgiver mhs K Intern arbeidsutgave mhs Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Naturgass Miljøregnskap Utslipp Energi Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0001 Revisjon: E01 ISBN: Side 1 av 63 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 125 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO

2 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 2 av 63 INNHOLD 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON INNLEDNING FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSDATA Energiinnhold i ulike energibærere Årsvirkningsgrader, endring av energiforbruk ved konvertering, tap i el.nettet UTSLIPPSFAKTORER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE CO 2 og andre klimagasser NO X SO Partikler (PM 10 ) Kraftutveksling - marginale miljøeffekter Spesifikke miljøkostnader for utslipp til luft NO x, SO 2 og svevestøv CO ENERGIPRISER Elektrisk kraft Oljeprodukter BRUK AV NATURGASS I NORGE HVILKE ENERGIBÆRERE HAR NATURGASSEN ERSTATTET Generelt Jordbruk og skogbruk Energisektor inklusive fjernvarme Bergverk Næringsmiddel Treforedling Metallproduksjon Annen industri Tjenesteytende næringer Busstransport Innenriks sjøtransport Privat husholdning Eget forbruk Andre brukergrupper Erstattede energibærere - oppsummering MILJØEFFEKTER VED BRUK AV NATURGASS ENDREDE MILJØKOSTNADER VED BRUK AV NATURGASS I NORGE DEFINISJONER REFERANSER Side

3 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 3 av 63 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON Det er utarbeidet et miljøregnskap for bruk av naturgass i Norge i Miljøregnskapet inkluderer en sammenligning av naturgass i forhold til alternative energibærere, og en vurdering av hva som er det reelle alternativet til dagens og fremtidig bruk av naturgass. I rapporten er beregnet følgende forbruk av naturgass for 2007: ca. 245 mill Sm 3 ca. 2,4 TWh Til sammenligning var Norges brutto forbruk av elektrisk kraft i 2007, utenom energisektorene, på ca. 111 TWh. Vurderinger indikerer at naturgassen erstatter energibærere som vist i Tabell 1.1. Tabell 1.1: Erstattede energibærere Energibærer Energimengde Fordeling Energimengde Enhet (GWh) (%) Elektrisk kraft 491,7 19,2 492 GWh Lettolje 1124,3 44, tonn Tungolje 273,5 10, tonn Propan 211,7 8, tonn Autodiesel 26,9 1, tonn Marin diesel 429,9 16, tonn SUM 2558,0 100,0 - - Beregninger viser at konvertering fra andre energibærere som oljeprodukter (stasjonær fyring og transport) til naturgass gir en betydelig reduksjon av utslipp av klimagassen CO 2 samt NOx, SO 2 og svevestøv. I Figur 1.1 og Figur 1.2 er vist beregnet reduksjon av utslipp av CO 2, NOx og SO 2 i 2007 som følge av akkumulert konvertering til naturgass sammenlignet med erstattede energibærere. Som vi ser av figuren, vil overgang til naturgass gi en meget betydelig reduksjon i utslippene til luft, både innenlandske og i tillegg utenlandske som følge av endring i kraftutveksling med utlandet.

4 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 4 av tonn Erstattede energibærere Naturgass CO2 - Norge CO2 - utlandet CO2 - totalt 0 Figur 1.1: Beregnet utslipp av CO 2 -ekv. fra naturgass og erstattede energibærere tonn Erstattede energibærere Naturgass NOx - Norge NOx - utlandet NOx - totalt SO2 - Norge 4 Figur 1.2: Beregnet utslipp av NOx og SO 2 fra naturgass og erstattede energibærere 2007

5 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 5 av 63 Det er også foretatt beregninger av totale miljøkostnader ved utslipp til luft fra bruk av naturgass og alternativt de energibærerne naturgassen erstatter. Ved verdsetting av kostnadene for utslipp til luft er benyttet de laveste estimater for marginale miljøkostnader for luftforurensinger fra SFTs LEVEprosjekt (Luftforurensninger - Effekter og Verdier) og SFTs tiltaksanalyser for klimagasser, NOx, SO 2 mv. Resultatet av beregningene er vist i Figur 1.3, og viser at innenlandske miljøkostnader ved overgang fra andre energibærere til naturgass blir redusert med: ca. 74 mill. kr. Hvis vi også tar med utenlandske reduksjoner av miljøkostnader, blir kostnaden: ca. 163 mill. kr mill. kr 279,5 Partikler/PM10 SO2 NOx - utlandet NOx - Norge CO2 - utlandet CO2 - Norge , Erstattede energibærere Naturgass Figur 1.3: Samlede miljøkostnader for naturgass og alternativ energibruk 2007

6 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 6 av 63 2 INNLEDNING Naturgass har vært benyttet i Norge i ca. 15 år, og har i hovedsak erstattet fyringsolje og marin diesel. Utarbeidelse av miljøregnskap for naturgass for 2005 viste at overgang til naturgass fra andre energibærere førte til betydelige reduksjoner i utslipp av blant annet CO 2, NOx, SO 2 og partikler, ref. /1/. Norsk Naturgassforening ønsker nå å få beregnet de miljømessige konsekvensene ved bruk av naturgass i Norge 2007, og har engasjert til å dokumentere dette i et miljøregnskap. Miljøregnskapet inkluderer en sammenligning av naturgass i forhold til alternative energibærere, og en vurdering av hva som var det reelle alternativet til naturgassen, for å få besvart følgende spørsmål: Hvilke andre energibærere er erstattet av den naturgassen som omsettes i Norge i dag, og av den naturgassen som man antar vil bli omsatt på sikt? Hvilke miljøeffekter mht. sentrale utslippskomponenter har naturgass i forhold til de energibærere som erstattes? I rapporten har en ikke tatt hensyn til energiforbruket ved transport av de enkelte energibærerne frem til sluttbruker. Et unntak her er kraftutveksling, hvor en har tatt hensyn til tapet i kraftsystemene.

7 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 7 av 63 3 FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSDATA 3.1 ENERGIINNHOLD I ULIKE ENERGIBÆRERE For å kunne beregne kvanta energi som naturgassen erstatter, trenger vi kunnskap om energiinnholdet i ulike energibærere. Vi har forutsatt en effektiv brennverdi som vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1: Energiinnhold i ulike energibærere Energibærer Effekt brennverdi (kwh/kg) Kull 7,8 Trevirke 4,0 Kommunalt avfall 3,0 LPG 12,9 Naturgass 13,6 Marin gassolje 11,9 Autodiesel 11,9 Bilbensin 12,4 Lett fyringsolje 11,9 Tung fyringsolje 11,4 3.2 ÅRSVIRKNINGSGRADER, ENDRING AV ENERGIFORBRUK VED KONVERTERING, TAP I EL.NETTET Med bakgrunn i vurderinger gjennomført av, mener vi følgende tall utgjør et realistisk estimat over årsvirkningsgraden for ulike typer kjelanlegg som går som grunnlastkjeler, ref. /2/: Biobrensel: 88 % Lettolje: 90 % Naturgass: 91 %. Når en konverterer til naturgass, vil en ofte kombinere dette med annen oppgradering av de aktuelle anleggene. Dette fører ofte til en betydelig reduksjon i energiforbruket. I følge Ambio Miljørådgivning viser en samlet statistikk fra Sverige at den gjennomsnittlige energibesparelsen ved introduksjon av naturgass var 7 %, ref. /3/. Ambio viser videre til at forutsetningene for ENØKtiltak er noe større i Rogaland, og at det for Rogass kan forventes en gjennomsnittlig besparelse i størrelsesorden % sammenliknet med de energibærerne naturgassen erstatter. Tapet i det norske el.nettet er, ref. /19/: Sentralnett (inkl. transformering): 2,0 % Regionalnett (inkl. transformering): 3,2 % Distribusjonsnett: 7,3 %.

8 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 8 av 63 Det vil også være et overføringstap ved kraftutveksling. Nord-Ned-forbindelsen har for eksempel et tap på 4,5 5 %, ref. /4/. En kan ikke uten videre addere disse tapene, men et energitap frem til sluttbruker ved kraftutveksling på 10 % må sies å være et forsiktig anslag. Ved bruk av naturgass i ferger må en i følge Marintek regne med en økning av energiforbruket med 5 %, ref. /5/. Gassdrevne busser har et noe høyere energiforbruk enn dieseldrevne busser. Basert på data innhentet fra Rogaland og Göteborg oppgir en kilde en økning av forbruket på størrelsesorden %, ref. /6/. Med denne bakgrunn har vi forutsatt følgende endringer ved beregning av energiforbruket hos sluttbruker ved konvertering til naturgass: Konvertering fra elektrisk kraft: 0 % Konvertering til gass, busser: + 12 % Konvertering til gass, ferger: + 5 % Annen konvertering: - 10 %. Ved bruk av gass i kogen-anlegg vil en både produsere varme og elektrisk kraft. Et anslag over virkningsgradene er her: Elektrisk kraft: 40 % Varme: 50 %. Vi har i denne sammenheng valgt å se bort ifra tap i overføringsnettet i kraftsystemet.

9 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 9 av 63 4 UTSLIPPSFAKTORER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE 4.1 CO 2 OG ANDRE KLIMAGASSER For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til CO 2 summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. I følge SFT kan en regne om klimagassutslipp til såkalte CO 2 -ekvivalenter ved å benytte følgende faktorer, ref. /7/: CO 2 : 1 CH 4 : 21 N 2 O: 310. Det vil bli dannet mindre mengder CH 4 (metan) og N 2 O (dinitrogenoksid/lystgass) både ved stasjonær og mobil forbrenning. Mengdene N 2 O vil i praksis være neglisjerbare i forbindelse med miljøregnskapet for naturgass. Det samme vil i de aller sammenhenger være tilfelle for CH 4. Imidlertid vil bruk av naturgass i skipsdieselmotorer føre til et så vidt betydelig metanutslipp at det bør tas med i miljøregnskapet. Marintek referer at CO 2 -reduksjonen ved overgang fra marin dieselolje til naturgass i skipsmotorer vil være på 26 %, men at netto reduksjon av drivhuseffekten pga. av metanutslipp vil bli redusert til ca. 85 %, ref. /8/. Med denne bakgrunn har vi ved beregning av utslippet av klimagasser omregnet til CO 2 -ekvivalenter multiplisert mengden CO 2 fra bruk av naturgass i skipsdieselmotorer med følgende faktor: 1,15. Statistisk sentralbyrå har gitt verdier for CO 2 -utslipp ved bruk av ulike energibærere, ref. /9/. Oppgitte verdier er gjengitt i Tabell 4.1. Tabell 4.1: CO 2 -utslipp fra ulike energibærere (SSB), ref. /9/ tonn CO 2 /tonn energivare LPG 3,00 Marin gassolje 3,17 Bilbensin 3,13 Dieselolje 3,17 Lett fyringsolje 3,17 Tungolje 3,20 Naturgass 2,34 b Trevirke 0,00 Kommunalt avfall 0,25 Kull 2,52 a: Omregnet fra gram/mj til g/kwh av b: Pr Sm 3 gass

10 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 10 av 63 Vi har enkelte merknader til SSBs tall. Naturgass har en egenvekt som varierer noe, men hvis vi forutsetter 0,73 kg/sm 3, tilsier SSBs faktor på 2,34 tonn CO 2 pr Sm 3 naturgass en CO 2 - utslippsfaktor for naturgass på ca. 3,20 kg/kg gass. Vi har problemer med å skjønne at dette kan være korrekt, og har derfor valgt å se bort i fra denne. I andre sammenhenger har Statistisk sentralbyrå benyttet en CO 2 -utslippsfaktor for naturgass på 2,75 kg pr. kg gass, ref. /10/. CO 2 -utslippet oppgitt av SSB for kull synes også å være for lavt. I følge Bioenergi. Miljø, teknikk og marked, ref. /11/ er det oppgitt at steinkull typisk inneholder 83 vekt-% karbon, noe som gir ca. 3,04 kg CO 2 pr. kg kull. Dette tilsier et CO 2 -utslipp på ca. 390 g/kwh tilført energimengde. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor har vi i Tabell 4.2 estimert faktorer for utslipp av CO 2 og CO 2 -ekvivalenter ved bruk av ulike typer brensel. Tabell 4.2: Benyttede utslippsfaktorer for CO 2 og CO 2 -ekvivalenter Brensel CO 2 (g/kwh) a CO 2 -ekvivalenter (g/kwh) a Kull Trebrensel 0 0 Avfall Marin gassolje/autodiesel Bilbensin Lettolje Tungolje Naturgass LPG a: Tilført energi

11 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 11 av NO X Kjeler I forbindelse med innføring NOx-avgiften gjennomførte en studie for SFT, som bl.a. omfattet å estimere NOx-utslipp fra ulike typer kjelanlegg, ref. /12/. I Tabell 4.3 har vi presentert de utslippsfaktorer for NOx-utslipp som vi kom frem til i dette arbeidet. Tabell 4.3: Estimerte utslippsfaktorer for NOx fra kjeler () NO x -utslipp Merknader Brensel (g/kg brensel) Biobrensel, jomfruelig brensel 0,9 Pr. kg tørrstoff, basert på 25% Biobrensel, returtrevirke 1,2 fuktighet av totalvekt Lettolje/spesialdestillat, nye anlegg 2,4 150 mg/kg nitrogen Lettolje/spesialdestillat, eldre anlegg 3,3 150 mg/kg nitrogen Tungolje med 0,3% nitrogen 6,0 Tungolje med 0,5% nitrogen 8,4 Tungolje med 0,7% nitrogen 10,7 Tungolje med 0,8% nitrogen 11,9 Naturgass, nye kjeler 1,4 Naturgass, konverterte kjeler 2,7 LPG, nye kjeler 1,9 LPG, konverterte kjeler 3,2 Med denne bakgrunn har vi valgt å benytte utslippsfaktorer for kjeler som vist i Tabell 4.4. Tabell 4.4: Benyttede utslippsfaktorer for kjeler NO x -utslipp Brensel (g/kg brensel) Biobrensel 1 Avfall 1 Lettolje 3 Tungolje 8 LPG 3 Naturgass 2

12 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 12 av 63 Ovner og tørker Tabell 4.5 viser utslippsfaktorer som benyttes i forbindelse med SSB nasjonalregnskap for utslipp, ref. /9/, innhentede utslippsdata for smelteovner ved Hydro Karmøy samt fra EEA. Tabell 4.5: Utslippsfaktorer for ovner fra diverse kilder Prosess Brensel NO x -utslipp (g/kg brensel) Kull 16 Direktefyrte ovner Naturgass 8 a Lettolje 70 Tungolje 5 Datakilde SSB, ref. /9/ Lett- og tungolje 4,3 EEA, ref. /13/ Lett- og tungolje 5 Hydro Aluminium Karmøy Sekundær aluminumproduksjon Naturgass 3 Hydro Aluminium Karmøy a: Omregnet fra 5,95 g/1000 Sm 3 gass Av tabellen ser vi at SSB opererer med utslippsfaktor på 70 g/kg for lettolje. Dette er åpenbart feil; utslippsfaktoren for tungolje, som pga. mye høyere nitrogeninnhold nødvendigvis burde vært høyere, er 5. Videre ser vi at utslippsfaktor for naturgass er høyere enn for tungolje, noe som heller ikke kan være tilfelle. Basert på vurderingene ovenfor, diverse litteraturdata mv. og NOx-dannelsesteori, antas utslippsfaktorene for relevante prosesser som angitt i Tabell 4.6. Tabell 4.6: Brensel Benyttede utslippsfaktorer for ovner og tørker NO x -utslipp (g/kg brensel) Kull 8 Naturgass 3 LPG 4 Lettolje 4 Tungolje 8

13 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 13 av 63 Skip Beregningsmetodikk som benyttes i SSBs nasjonale utslippsmodell er relativt grov, og det er til dels store avvik mellom reelle og beregnede utslipp. Motorens belastning påvirker NOx-utslippet i betydelig grad. Videre er motortype, alder og driftsmønster og drivstofftype av betydning. I følge MARINTEK (ref. /14/), er utslippsfaktorer for NOx beheftet med svært stor usikkerhet. Tabell 4.7 viser utslippsfaktorer hentet fra SSBs nasjonale utslippsmodellen samt anslag for NO x. Tabell 4.7: Utslippsfaktorer for NOx fra skip, ref. /9/ Fartøy NO x -utslipp (g/kg brensel) Brensel Generelt 60,8 Marin gassolje, Fiske 56,76 spesialdestillat og Olje- og gassutvinning 69,34 tungolje Forsvaret 54,68 Generelt 7,407 a Naturgass a: g/sm 3 Datakilde SSB, ref. /9/ MARINTEK har tidligere utredet utslippsreduksjon ved overgang fra dieseldrift til naturgassdrift alternativt SCR på fergen M/F Rennesøy (155pbe), ref. /15/. Beregningene tar utgangspunkt i en driftprofil for ferjen hvor en rundtur tar ca 70 minutter, og viste at en ville oppnå en reduksjon i NOx-utslipp ved overgang fra diesel til gass fra 13,8 til 1 g/kwh, tilsvarende en reduksjon på over 90%. Andre kilder oppgir litt andre reduksjoner i NOx-utslippet ved overgang fra olje til naturgass som drivstoff for skipstrafikk (fra ca. 85 til over 90 % reduksjon). Basert på innhentede data har vi valgt å benytte følgende utslippsfaktorer for skipstrafikk: Olje: Gass 60 g NO x /kg brensel 7 g NO x /kg brensel.

14 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 14 av 63 Veitrafikk Tabell 4.8 viser utslippsfaktorer som benyttes av SSB, ref. /9/. Tabell 4.8: Utslippsfaktorer for NOx for veitrafikk som benyttes av SSB (2005), ref. /9/ Kilde Drivstoff NOx (g/kg brensel) Bensin 8,30 Personbil Diesel 5,90 Naturgass 0,87 Andre lette kjøretøy Tyngre kjøretøy LPG 4,61 Bensin 7,85 Diesel 5,66 Bensin 24,25 Diesel 23,70 Naturgass 11,80 Treveiskatalysatoren har bidratt til å senke utslippet av NOx fra bensindrevne person- og varebiler, mens nedgangen til nå har vært mindre for dieseldrevne biler (SSB). De europeiske utslippsbestemmelsene for tunge dieselkjøretøyer (over 3,5 tonn) stiller strenge krav til fremtidig utslipp av NOx. Motorene skal tilfredsstille de krav som gjaldt på det tidspunkt motoren ble produsert, og nye krav gis ikke tilbakevirkende kraft. Fremtidige krav er oppgitt til: 2005: 2008: 3,5 g/kwh 2,0 g/kwh (Euro V). Utslippsgrensene som er satt for 2005 og 2008 vil trolig kreve at dieseldrevne tunge kjøretøy utstyres med DeNOx-katalysatorer. Gassbussene som ble kjøpt inn i Bergen i 2000 har NO x -utslipp på 2 g/kwh, dvs. på nivå med kravet i EURO V (gjeldende fra 2008). Nye naturgassmotorer har normalt NO x -utslipp 2 g/kwh eller lavere. SSBs utslippsfaktorer for NO x fra dieseldrevne tyngre kjøretøy er drøyt det dobbelte av utslippsfaktoren for tyngre kjøretøy med gassdrift (2003-tall). Det er grunn til å anta at utslippene fra dieseldrevne kjøretøy er noe lavere i dag pga. innskjerpingene i utslippskrav. Vi forutsetter med denne bakgrunn følgende utslipp fra kjøretøy: Personbil, gassdrift: 0,87 g/kg brensel Personbil, bensin: 8,3 g/kg brensel Tyngre kjøretøy, gass: 12 g/kg brensel Tyngre kjøretøy, diesel: 24 g/kg brensel.

15 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 15 av 63 Kogen-anlegg Norske kogen-anlegg har hittil vært gassmotorer, men det kan også bli aktuelt å benytte gassturbiner i større anlegg. har utført oppdrag i forbindelse med diverse kogenanlegg med gassmotor, bl.a. kogen-anlegget i Kollsnes Næringspark. Vi innhentet da utslippsdata for gassmotorene som benyttes. Disse er av typen lean burn. Med forutsetning om at gassmotorene ikke alltid går med full last, mener vi det er realistisk å forvente et NOx-utslipp på 4,5 g/kg brensel. Moderne gassturbiner med en effekt under 5 MW kan forventes å ha et NOx-utslipp på 1 g/kg brensel, mens større gassturbiner ( 70 MW) har et forventet utslipp på 1,9 g/kg brensel, ref. /13/. Da vi regner med at hovedtyngden av kogenanleggene i Norge vil være av typen gassmotor (lean burn), har vi estimert typisk NOx-utslipp fra kogenanlegg til: 4 g/kg brensel. Sammenstilling av utslippsfaktorer for NOx De utslippsfaktorer for NOx som vi har valgt å benytte er vist i Tabell 4.9. Tabell 4.9: Benyttede utslippsfaktorer for NOx Brensel Utslipp (g/kg brensel) Utslipp (mg/kwh) a Marin gassolje/diesel Busstrafikk, diesel Personbil, bensin 8,3 670 Lettolje, kjeler Lettolje, ovner og tørker Tungolje, kjeler Tungolje, ovner og tørker Naturgass, kjeler Naturgass, ovner og tørker Naturgass, skip Naturgass, busser Naturgass, bensinkjøretøy 0,9 64 Kogenanlegg, naturgass LPG, kjeler LPG, ovner og tørker Avfallsforbrenning Trebrensel i kjeler Kull til ovner og tørker a: Tilført energi

16 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 16 av SO 2 Utslippet av SO 2 før evt. gassrensing er i stor grad bestemt av brenslets svovelinnhold. Tabell 4.10 viser SO 2 -utslipp benyttet av SSB, ref. /9/, basert på de respektive brenslenes svovelinnhold. Tabell 4.10: Utslippsfaktorer for SO 2, ref. /9/ Brensel Utslipp av SO 2 (kg/tonn) Marin gassolje/diesel 2 Autodiesel 0,028 Bilbensin 0,01 Parafin til oppvarming 0,28 Lettolje 0,8 Tungolje 13,8 a Kull 16 b Naturgass 0 LPG 0 a: Stasjonær forbrenning b: Gjelder kull i industrien For faste brensler vil svovelet delvis forefinnes i asken etter forbrenning. For biobrenselanlegg vil en betydelig andel av svovelet følger asken. Typisk har den mineralske del av asken et svovelinnhold på 1 %, ref. /16/. Selv om biobrensler typisk har et svovelinnhold på 0,04 % av TS, ref. /17/, er det et faktum at svovelinnholdet varierer med voksested, treslag mv. I tillegg vil forbrenningstemperatur, lufttilførsel mv. har betydning for hvilken andel av svovelet som ender opp i asken. Dette er årsakene til at det er så vidt stor variasjon i SO 2 i avgassene fra trebrensler. Med bakgrunn i målte utslipp til luft fra norske biobrenselanlegg har Soma Miljøkonsult estimert følgende typiske verdi for utslippet av SO 2 fra biobrenselanlegg: 10 mg/mj = 36 mg/kwh. Kategorien direktefyrte ovner består av ovner og tørker med neglisjerbar rensing/binding i prosessen (smelteovner, trelasttørker m.m.) samt ovner og tørker med betydelig rensing/binding i prosessen (div. ovner bl.a. innen treforedling) og tørker (bl.a. tørker i fiskemelindustrien med sjøvannsvaskere). Mht. tungolje, lettolje, LPG og naturgass som benyttes i ovner og tørker er det vanskelig å si noe eksakt om fordeling mellom de ulike typene prosesser på de enkelte energibærerne. Vi estimerer for hele kategorien under ett 50 % rensing/binding. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor har vi i Tabell 4.11 estimert faktorer for utslipp av SO 2 ved bruk av ulike typer brensel.

17 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 17 av 63 Tabell 4.11: Benyttede utslippsfaktorer for SO 2 Brensel Utslipp (mg/kwh) a Marin gassolje/diesel 170 Autodiesel 2 Bensin 1 Lettolje, kjeler 72 Lettolje, ovner og tørker 36 Tungolje, kjeler Tungolje, ovner og tørker 600 Naturgass, kjeler 2 Naturgass, ovner og tørker 1 Naturgass, kjøretøy 2 Naturgass, skip 2 Naturgass, kogen 2 LPG, kjeler 2 LPG, ovner og tørker 1 Trebrensel, kjeler 40 a: Tilført energi

18 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 18 av PARTIKLER (PM 10 ) Kjeler og direktefyrte ovner Askeinnhold for lettolje og lavsvovlig tungolje er hhv. <0,001 og 0,02 %, tilsvarende hhv. <0,2 og ca. 5 mg/mj. Av dette ser vi at asken i fyringsolje i meget liten grad bidrar til utslipp av partikler fra oljefyringsanlegg. Ved fyring med olje er derfor utslippet av partikler primært avhengig av kvaliteten på forbrenningen. har i rapporten "Utslippskrav til sot/støv fra oljefyringsanlegg", ref. /18/, gjengitt partikkelutslipp fra utslippsmålinger de har gjennomført årene Det konkluderes med følgende utslipp av partikler fra oljefyringsanlegg: Lettolje: 5 mg/nm 3 ved 3% O 2, tørr gass Tungolje (6LS): mg/nm 3 ved 3% O 2, tørr gass. Målingene på tungoljeanleggene er foretatt ved varierende belastning. Når en vurderer dataene nærmere, ser en at utslippet fra anleggene ved normal og lav last stort sett ligger under 100 mg/nm 3 ved 3% O 2, tørr gass. Med bakgrunn i tilgjengelige data vurderer vi det slik at en på moderne kjelanlegg kan forvente et partikkelutslipp på: Lettolje/spesialdestillat: 5 mg/nm 3 ved 3% O 2, tørr gass Lavsvovlig tungolje: mg/nm 3 ved 3% O 2, tørr gass På fastbrenselanlegg og i direktefyrte ovner påvirkes partikkelutslippet av medrivning/avsetning av partikler samt renseteknologi. Ved de norske avfallsforbrenningsanleggene er det nå iverksatt tiltak for å tilfredsstille grenseverdier i norske krav/eu-krav på 10 mg/nm 3 ved 11% O 2, tørr gass. Målinger viser at anleggene klarer kravene med svært god margin. Biobrenselanlegg (for eksempel flisfyrte anlegg) utstyres normalt med multisyklon eller posefilter for fjerning av partikler. Utslippskonsentrasjon etter rensing er typisk 100 mg/nm 3 for anlegg med multisyklon og <10 mg/nm 3 for anlegg med posefilter. Ved konvertering av direktefyrte tørker vil partikkelutslippet endres lite i mange tilfeller. I prosesser som har lave partikkelutslipp i utgangspunktet, for eksempel enkelte smelteprosesser, vil reduksjonen av partikkelutslippet ved konvertering til naturgass være signifikant, da bidraget fra brenselet vil være betydelig i forhold til bidraget fra selve prosessen.

19 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 19 av 63 Skip Tabell 4.12 viser utslippsfaktorer hentet fra SSBs nasjonale utslippsmodell, ref. /9/. Vi har valgt å benytte disse faktorene ved beregning av utslipp av PM 10 fra skip. Tabell 4.12: SSBs utslippsfaktorer for sjøtransport med diesel fremdriftsmaskineri Utslippskilde Partikkelutslipp g/kg drivstoff Generelt 0,7 Brensel Marin gassolje, spesialdestillat og tungolje Generelt 0,018 a Naturgass a: kg pr Sm 3, tilsier ca. 0,025 g/kg naturgass Datakilde SSB, ref. /9/ Kjøretøy Tabell 4.13 viser utslippsfaktorer for partikler/svevepartikler (PM 10 ) som benyttes av SSB, ref. /9/. Tabell 4.13: Utslippsfaktorer for partikler fra kjøretøy (2005), ref. /9/ Kilde Drivstoff PM 10 (kg/tonn) Bensin 0,15 Personbil Diesel 1,31 Naturgass 0,12 LPG 0,07 Andre lette Bensin 0,12 kjøretøy Diesel 1,23 Bensin 0,10 Tyngre kjøretøy Diesel 0,79 Naturgass 0,12 De europeiske utslippsbestemmelsene for tunge dieselkjøretøyer (over 3,5 tonn) stiller strenge krav til fremtidig utslipp av partikler. Motorene skal tilfredsstille de krav som gjaldt på det tidspunkt motoren ble produsert, og nye krav gis ikke tilbakevirkende kraft. Krav fra 2005 er oppgitt til: 0,02 g/kwh (Euro IV og V). Utslippsgrensene som er satt for 2005 og 2008 vil trolig kreve at tyngre dieseldrevne kjøretøy utstyres med partikkelfilter. I praksis er det allerede utstrakt bruk av slike filtre. Gassbussene som ble kjøpt inn i Bergen i 2000 har svevepartiklerutslipp på 0,01 g/kwh, dvs. halvparten av grenseverdien i EURO IV og V (gjeldende fra 2005).

20 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 20 av 63 SSBs utslippsfaktorer for partikler fra dieseldrevne tyngre kjøretøy er nesten 10 ganger så høye som utslippsfaktoren for tyngre kjøretøy med gassdrift (2003-tall). Det er grunn til å anta at utslippene fra dieseldrevne kjøretøy er noe lavere i dag pga. innskjerpingene i utslippskrav. Vi forutsetter med denne bakgrunn følgende utslipp fra kjøretøy: Personbil, gassdrift: 0,12 g/kg brensel Personbil, bensin: 0,15 g/kg brensel Tyngre kjøretøy, gass: 0,12 g/kg brensel Tyngre kjøretøy, diesel: 0,79 g/kg brensel. Oppsummering, utslipp av partikler Med bakgrunn i vurderingene ovenfor har vi i Tabell 4.14 estimert faktorer for utslipp av partikler ved bruk av ulike typer brensel. Tabell 4.14: Benyttede utslippsfaktorer for partikler Brensel Utslipp (mg/kwh) a Marin gassolje/diesel 60 Bensin 12 Busser, diesel 70 Kraftvarmeverk 8 Lettolje, kjeler 5 Lettolje, ovner og tørker 5 Tungolje, kjeler 80 Tungolje, ovner og tørker 80 Naturgass, kjeler 0 Naturgass, ovner og tørker 0 Naturgass, sjøtransport 2 Naturgass, dieselkjøretøy 8 Naturgass, bensinkjøretøy 8 LPG, kjeler 0 LPG, ovner og tørker 0 Avfallsforbrenning 10 Flisfyring 20 Kull til ovner mv. 10 a: Tilført energi

21 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 21 av KRAFTUTVEKSLING - MARGINALE MILJØEFFEKTER For å vurdere miljøvirkninger av økt bruk av naturgass der denne erstatter elektrisk kraft, eller ved produksjon av elektrisk kraft i kraftvarmeverk som kogen-anlegg, må man gjøre vurderinger av kraftproduksjonens miljøegenskaper. Avhengig av økonomiske, markedsmessige og til dels tekniske forhold, vil naturgass i større eller mindre grad erstatte elkraft levert med såkalt utkoblbar overføring. Naturgass vil også hos mindre energikunder kunne erstatte tradisjonell fastkraft, eksempelvis ved bruk av gasspeiser i boligblokker, supplert med elektriske panelovner. Det er i perioden siden 1998 (utgivelsen av NOU 1998:11, Energi- og kraftbalansen mot 2020 som inneholdt flere scenarier for utvikling av energibruken), ref./19/. gjort en rekke vurderinger av den langsiktige kraftbalansen i Norge. I 2002 gjorde NVE en teknisk fremskrivning av kraftbalansen, ref. /20/. I denne ble det estimert en temmelig anstrengt kraftsituasjon i Siden denne rapporten har en del sentrale forhold som påvirker den langsiktige kraftbalansen endret seg. På bakgrunn av dette gjorde NVE i juni 2005 en oppdatert fremskrivning, ref. /21/. NVE har basert på siste års redusert forbruksvekst i sin siste fremskrivning benyttet en lavere årlig vekstrate; 1,1 % mot tidligere 1,2 % (1,5 % i 1998). Spesielt vil nytt kjernekraftverk i Finland innen 2010 (1600 MW effekt) bedre den nordiske kraftbalansen. Tross nedtrapping av Barsebäck-anlegget i Sverige, antas det at øvrige kapasitetsøkninger delvis vil oppveie dette bortfallet. NVE forutsatte videre at gasskraftverket på Kårstø (430 MW) ble bygget, med helårsproduksjon lik 3,5 TWh/år fra og med Elektrokjelmarkedet er vurdert av NVE som ganske konstant frem til 2020, antatt jevnt fordelt mellom lettolje- og tungoljebrukere. Basert på oversikter fra Eurelectric utgjør termiske kraftverk basert på kull og naturgass en stor andel av kraftproduksjonskapasiteten. Det har tidligere blitt antatt at kullkraftverkene ville fases ut til fordel for naturgassbasert kraftproduksjon. Med vedvarende høyere gasspriser blir det derimot regningssvarende å benytte kullkraftverk i større grad enn ved lavere gasspriser. Flere europeiske land har derfor antakelser også om nyetableringer og oppgraderinger av eksisterende kullkraftverk. Av termiske kraftverk under bygging i Tyskland pr. januar 2006 var om lag halvparten basert på kull og de øvrige på naturgass. En mulighet for samfyring av kull med biomasse er også et forhold som kan bidra til å videreføre bruken av kullkraftverkene. I Figur 4.1. har vi vist kraftmiksen i Tyskland i 2005 og forventet kraftmiks i 2020, ref. /22/. Som vi ser av figuren, forventes det at gasskraft vil øke, kullkraft minsker noe, kjernekraft går tilbake, på bekostning av redusert energibehov, og økt bruk av fornybare kilder.

22 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 22 av 63 Figur 4.1: Tysk kraftmiks i 2005 og 2020 Typisk tysk last-profil over ett døgn er vist i Figur 4.2, kilde: EoN. Disse viser at typisk tysk grunnlast er kjernekraft, brunkullverk og elvekraftverk. Middellast dekkes av gasskraftverk og steinkull, mens toppene (typisk) dekkes med gassturbiner og pumpekraftverk. Pumpekraft vil indirekte i all hovedsak komme fra kraftverk som dekker middellast, da kraften kommer fra turbiner som lades i perioder hvor en har tilgang til mindre kostbar kraft som i følge Figur 4.2 nødvendigvis må komme fra steinkull og gasskraftverk. Dette innebærer at eventuell krafteksport eller import i middellastperioder vil hhv. erstatte eller bli produsert i kraftverk basert på steinkull eller naturgass. Kraft som blir eksportert eller importert i spisslastperioder vil hhv. erstatte eller bli produsert i gassturbiner eller fra pumpekraftverk og dermed indirekte fra kull- og gasskraftverk. Figur 4.2: Typisk lastprofil over ett døgn i Tyskland

23 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 23 av 63 For import av kraft fra Danmark har det siden 1996 vært slik at økt produksjon for eksport fra Danmark har blitt dekket av kullkraftverk. Imidlertid må en forvente en vis dreining mot naturgassbasert kraft. Det synes basert på de ovenstående at det er rimelig å anta at den langsiktige marginale kwh elektrisitet er basert på en blanding av naturgass (gasskraft med innslag av gassturbiner) og kullkraft. Vi legger i det følgende til grunn en blanding % gasskraft/kullkraft. I Figur 4.3 har vi gitt en grafisk presentasjon av utslippet av CO 2 pr. kwh elektrisitet produsert i gass- og kullkraftverk, som funksjon av kraftverkets virkningsgrad g CO2/kWhel Naturgasskraft Kullkraft Figur 4.3: % (elektrisk virkningsgrad) Spesifikke CO 2 -utslipp fra gass- og kullkraftverk (typiske verdier innenfor ellipsene) CO 2 -utslipp Vi har forutsatt følgende spesifikke utslippsverdier og virkningsgrader for naturgass- og kullkraftverk: For naturgass benyttes en spesifikk verdi 202 g CO 2 /kwh innfyrt (se Tabell 4.2) For kull (steinkull) benyttes en spesifikk verdi 390 g CO 2 /kwh innfyrt (se Tabell 4.2) Elektrisk virkningsgrad for naturgasskraftverk antas lik 58% (gasskraft+gassturbin) Elektrisk virkningsgrad for gassturbin antas lik 32% Veid midlere virkningsgrad for gasskraft og gassturbin antas lik 50% Elektrisk virkningsgrad for kullfyrte kraftverk antas lik 41%. Når vi neglisjerer nettap grunnet overføring ved kraftutveksling, blir den midlere utslippsfaktoren for marginal kraft blir basert på dette: 677 g CO 2 /kwh el.

24 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 24 av 63 NOx-utslipp De spesifikke NOx-utslippene for de ulike teknologiene benyttet i Tysk kraftproduksjon varierer betydelig; fra 0,2 g/kwh fra gassturbiner til 4,2 g/kwh fra kullkraftanlegg. Vi forutsetter en middelverdi på 2,2 g/kwhel som spesifikt NOx-utslipp for kraft importert fra Tyskland. For import av kraft fra Danmark har det som nevnt siden 1996 vært slik at økt produksjon for eksport fra Danmark har blitt dekket av kullkraftverk. Med referanse til gjennomgang av miljøregnskap for sentrale danske kullkraftverk med total produksjon om lag 15 TWh/år, benyttes en middelverdi på 1,4 g/kwhel som spesifikt NOx-utslipp for kraft importert fra Danmark, ref. /23/ og ref. /24/. Ved å anta en importert kraft sammensatt av Dansk og Tysk marginal kraftproduksjon, forutsettes en midlere verdi for NOx-utslipp fra marginal kraftproduksjon på: 1,8 g/kwh el. En må påregne en fremtidig reduksjon i utslippene fra gass- og kullkraftverk. Dette har vi imidlertid tatt hensyn til når vi har beregnet de samlede utslippene fra bruk av naturgass i Norge samt for alternativ energiproduksjon.

25 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 25 av SPESIFIKKE MILJØKOSTNADER FOR UTSLIPP TIL LUFT I april 2005 utga SFT en oppsummeringsrapport av resultater fra SFTs LEVE-prosjekt (Luftforurensninger - Effekter og Verdier) og SFTs tiltaksanalyser for klimagasser, NOx, SO 2, nmvoc og NH3, ref. /25/. LEVE-prosjektet har involvert bl.a. NILU, NIVA, SSB, Folkehelseinstituttet og DNMI. I oppsummeringsrapporten er det gitt anbefalte estimater for marginale miljøkostnader for luftforurensinger. De marginale miljøkostnadene er til dels differensierte mht. geografi og utslippskilde for parametre med lokale og regionale effekter. Tiltakskostnaden er anvendt som nedre estimat og skadekostnaden som øvre estimat der denne er høyere enn tiltakskostnadene. Rundt både nedre og øvre estimater vil det være usikkerhet. Det vises til SFTs oppsummeringsrapport med delutredninger for en nærmere drøfting av usikkerhet. Vi har forhørt oss med SFT og fått bekreftet at denne rapporten fortsatt er relevant å benytte; det foreligger ikke nye SFT-rapporter vedr. dette pr oktober 2008 (ref. /26/). Våre valg av miljøkostnader bygger på anbefalte estimater i oppsummeringsrapporten NO x, SO 2 og svevestøv Tabell 4.15 viser anbefalte marginale miljøkostnader definert ved helse-, forsurings- og materialskadekostnader forårsaket av norske utslipp av NO x og SO 2. Tabell 4.15: Anbefalte estimater for marginale miljøkostnader definert ved helse-, forsurings- og materialskadekostnader forårsaket av norske utslipp av NO x og SO NO x (kr/kg) SO 2 (kr/kg) Alle kilder Veitrafikk Andre kilder Alle kilder Nedre a Øvre b Øvre b Nedre a,c Øvre c Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland Bergen Stavanger Telemark, Vestfold, Akershus, Oslo, Østfold, Buskerud, Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane Oslo Drammen Halden Bærum Asker Skien Bamble Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal Trondheim Nordland, Troms og Finnmark a: Nedre estimat er definert av tiltakskostnad b: Øvre estimat er definert av skadekostnader (helseskader, materialkorrosjon eller forsuring). Verdier kun angitt der skadekostnadsestimatet er høyere enn tiltakskostnaden. Der skadekostnaden er lavere enn tiltakskostnaden er det ikke angitt noe øvre nivå. Se kapittel 8 for beregnede skadekostnad for de ulike områdene. c: På Sør-Vestlandet er nedre estimat for SO 2 definert av skadekostnaden for forsuring.

26 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 26 av 63 Vi ser av tabellen at nedre estimat er 25 kr/kg for NO x og ca 15 kr/kg for SO 2 uavhengig av kilde og lokalitet. Øvre estimat for NO x gjelder hovedsakelig veitrafikk (med unntak av andre kilder i Oslo), og vi ser av tabellen at marginal miljøkostnad ved utslipp av NO x fra veitrafikk er opptil 120 kr/kg (gjelder i Trondheim). Vi ser også at øvre estimat for SO 2 er vesentlig høyere enn nedre estimat, med høyeste øvre estimat på 130 kr/kg SO 2 -utslipp angitt for Bergen. For partikler er det gitt to nivåer for marginal miljøkostnad. De to nivåene er begrunnet i valg av metode for verdsetting av et dødsfall, dvs. verdien av et statistisk liv uavhengig av antall leveår som går tapt og helsetilstanden før dødsfall, eller verdien av et statistisk liv fordelt på tapte leveår der det antas at det i gjennomsnitt går tapt 7 leveår. Tabell 4.16 viser anbefalte marginale miljøkostnader definert ved helsekostnader forårsaket av norske utslipp av svevestøv (PM 10 ). Tabell 4.16: Anbefalte estimater for marginale miljøkostnader definert ved helsekostnader forårsaket av norske utslipp av svevestøv (PM10) som kr/kg utslipp. NOK 2004 a Veitrafikk eksos Andre kilder b Tapte leveår Statistisk liv Tapte leveår Statistisk liv Oslo Drammen Stavanger c Bergen Trondheim Andre byer og tettsteder med mer enn innbyggere d a: To nivåer begrunnet i valg av metode for verdsetting av et dødsfall, dvs. verdien av et statistisk liv uavhengig av antall leveår som går tapt og helsetilstanden før dødsfall, eller verdien av et statistisk liv fordelt på tapte leveår der det antas at det i gjennomsnitt går tapt 7 leveår. b: Først og fremst utslipp fra fyring med ved og olje c: Som Drammen (SFT 1718/2000) d: Om lag ¼ av Drammen og Stavanger (SFT 1718/2000) Det fremgår av tabellen at estimat for marginal miljøkostnad for svevestøv varierer svært mye, fra 100 kr/kg for utslipp fra andre kilder enn veitrafikk i mindre byer og tettsteder til 1200 kroner for utslipp fra andre kilder i Oslo (basert på tapte leveår -metodikk). I denne utredningen velger vi lave estimater ved beregning av totale miljøkostnader: NOx: SO 2 : Svevestøv: 25 kr/kg 15 kr/kg 100 kr/kg. De lave estimatene er valgt fordi utslippene i vår utredning ikke er knyttet til spesifiserte byer/- tettsteder, og fordi veitrafikkutslippene utgjør en liten andel av våre totalutslipp. De valgte miljøkostnadene gir et konservativt anslag for reduserte miljøkostnader ved overgang til naturgass.

27 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 27 av CO 2 Vi har valgt å benytte marginal miljøkostnad for CO 2 som angitt i nevnte oppsummeringsrapport, ref. /25/, og vi benytter dette estimatet i våre beregninger av totale miljøkostnader: 200 kr/tonn CO 2. Til sammenligning omsettes forward-kontrakter i spotmarkedet pr. 9. januar 2009 for ca. 13 til ca. 16 Euro/tonn CO 2 tilsvarende i området ca. 120 til ca. 150 kr/kg, ref. /27/.

28 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 28 av 63 5 ENERGIPRISER ELEKTRISK KRAFT Kraftpris Prisene på elektrisk kraft i spot-markedet har de siste årene vært som vist i Figur 5.1. Etter innføring av CO 2 -kvoter har prisene økt betydelig. Figur 5.1: Kraftpriser NordPool, ref. /28/ Avgifter på elektrisk kraft Kraft som leveres til sluttbruker blir ilagt en el.avgift på 10,23 øre/kwh. En redusert sats på 0,45 øre pr. kwh benyttes for levering av kraft til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Dette innebærer at den delen av kraftforbruket som benyttes til oppvarming i prinsippet vil bli ilagt el.avgift. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som leveres veksthusnæringen. Virksomheter som deltar i Program for energieffektivisering i energiintensiv industri får fritak for el-avgift, under forutsetning av at de etablerer system for energiledelse og gjennomfører tiltak for effektivisering av el-bruken. For kraft solgt til sluttbruker tilkommer også en avgift til ENOVA på 1,0 øre/kwh. Denne legges til nettleien. Elektrisk kraft som benyttes til oppvarming vil i regelen bli ilagt full el.avgift og ENOVA-avgift, som totalt beløper seg til 11,23 øre/kwh.

29 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 29 av 63 Nettleie Nettleie varierer betydelig fra nettselskap til nettselskap. Spenningsnivå og utkoblingsklausuler vil også ha betydning for nettleien. Hafslund hadde i 2007 for eksempel en nettleie eks. ENOVAavgift som varierte fra 1,40 til 4,80 øre/kwh vinter og 0,65 til 3,25 øre/kwh sommer. Da hovedtyngden av forbruket skjer i vinterhalvåret, har vi forutsatt en veid midlere nettleie for utkoblbar elektrisk kraft benyttet i kjelanlegg på 3 øre/kwh. Nettleie for norske husholdninger har hatt en nedadgående tendens de siste årene, og lå i 2007 i snitt på ca. 23 øre/kwh, ref. /29/. Nettleie varierer betydelig fra nettselskap til nettselskap. Spenningsnivå og utkoblingsklausuler vil også ha betydning for nettleien til større energibrukere. Hafslund hadde i 2007 for eksempel en nettleie eks. ENOVA-avgift som varierer fra 1,40 til 4,80 øre/kwh vinter og 0,65 til 3,25 øre/kwh sommer. Vi har forutsatt en veid midlere nettleie for utkoblbar elektrisk kraft benyttet i kjelanlegg på 3 øre/kwh. Et estimat for veid kraftpris (utkoblbar kraft med hovedtyngden av forbruket i vinterhalvåret med høyere priser enn sommerstid) eksklusive nettleie og ENOVA-avgift og kraftselskapenes fortjeneste i 2007 er: ca. 23 øre/kwh eks. mva. Total kraftpris Veid total pris på utkoblbar elektrisk kraft som benyttes i kjelanlegg blir etter dette: Kraftpris: El.avgift: ENOVA-avgift: Nettleie større brukere: Påslag/fortjeneste: SUM: 23 øre/kwh 10,23 øre/kwh 1,0 øre/kwh 3,0 øre/kwh 1,0 øre/kwh 38,23 øre/kwh. For anlegg med redusert sats for el.avgift på 0,45 øre pr. kwh (industri, bergverk, produksjon av fjernvarme) vil totalt pris på utkoblbar elektrisk kraft bli: Kraftpris: El.avgift: ENOVA-avgift: Nettleie større brukere: Påslag/fortjeneste: SUM: 23 øre/kwh 0,45 øre/kwh 1,0 øre/kwh 3,0 øre/kwh 1,0 øre/kwh 28,45 øre/kwh. Vi har med denne bakgrunn valgt å benytte en kraftpris inkl. avgifter, nettleie og fortjeneste på: Ordinær el.avgift: Red. sats el.avgift: 38 øre/kwh eks. mva. 28 øre/kwh eks. mva.

30 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 30 av OLJEPRODUKTER Avgifter på lett fyringsolje i 2007 var: CO 2 -avgift: 54 øre/l Svovelavgift: 7 øre/l pr. påbegynt 0,25% vektandel svovel ved svovelinnhold over 0,05% Grunnavgift: 42,9 øre/l. Dette innebærer en total avgift på ca. 97 øre/l, forutsatt at det er mindre enn 0,05 vekt-% svovel i oljen. Lettolje vil normalt ha et svovelinnhold mindre enn 0,05 vekt-%. Et veid middel for prisen på gassolje i henhold til Platt s prisindeks er ca. 550 $/tonn, ref. /28/. Forutsatt en $-kurs på 6,20 NOK, og en egenvekt på 0,84 kg/l, tilsier det en pris på ca. 286 øre/l. Når en legger til norske avgifter, blir prisen totalt ca. 383 øre/l. Store norske energiselskaper kjøper lettolje til en pris tilsvarende Platt s prisindeks + norske avgifter + et mindre påslag (anslagsvis 1,5-2 øre/kwh). Dette innebærer en pris på: ca. 39 øre/kwh. Forutsatt en pris på tungolje på ca. 270 $/tonn og en 6,20 NOK/$, tilsier det en oljepris på ca kr/tonn. Avgifter på tung fyringsolje var i 2007: CO 2 -avgift: 54 øre/l Lav CO 2 -avgift: 27 øre/l (treforedling og fiskemelindustrien) Svovelavgift: 7 øre/l pr. påbegynt 0,25% vektandel svovel ved svovelinnhold over 0,05% Grunnavgift: 42,9 øre/l. Forutsatt lavsvolig tungolje med 0,5 % svovel, tilsier det 14 øre/l fyringsolje. Dette medfører følgende energipriser: Ordinær pris: 110,9 øre/l Pris med lav CO 2 -avgift: 83,9 øre/l Ved en antatt egenvekt på 0,97 kg/l og en fortjeneste på 1,5 øre/l, tilsier det følgende energipriser: Ordinær pris: 25,1 øre/kwh Pris med lav CO 2 -avgift: 22,6 øre/kwh.

31 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 31 av 63 Figur 5.2: Platt's priser på gassolje og HFO 1 %S, ref. /28/ Historiske oljepriser i det norske markedet er som vist i Figur 5.3. Forutsatt en veid middelpris for lettolje i 2007 på kr/tonn, en egenvekt på 0,84 kg/l, tilsier det en pris på ca. 605 øre/l. Selv relativt små kunder vil kunne oppnå rabatter på opp mot ca. 100 øre/l, noe som fører til en innfyrt oljepris på i overkant av 50 øre/kwh. Vi mener derfor følgende energipriser ved bruk av lettolje bør være representative for situasjonen i 2007: Mindre kunder: ca. 50 øre/kwh Middels kunder: ca. 45 øre/kwh Større kunder: ca. 40 øre/kwh. Figur 5.3: Historiske priser på olje i det norske markedet, ref. /28/

32 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 32 av 63 Med denne bakgrunn estimerer vi typiske priser på fyringsolje som et veid middel for 2007 som vist i Tabell 5.1. Tabell 5.1: Priser på oljeprodukter eks. mva. Brensel Pris inkl. avgifter (øre/kwh) Lett fyringsolje, mindre energibrukere 50 Lett fyringsolje, middels energibrukere 45 Lett fyringsolje, større energibrukere 40 Tung fyringsolje 25 Tung fyringsolje, redusert avgift a 23

33 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 33 av 63 6 BRUK AV NATURGASS I NORGE I Norge er det i dag tre dominerende leverandører av naturgass, som står for det aller meste av salget av naturgass pr. i dag: Gasnor grossist og detaljist Lyse gass detaljist Statoil detaljist. I tillegg er det flere mindre aktører, som videredistribuerer naturgass til sluttbrukere: Barents Naturgass Sogn og Fjordane Energi Naturgass Grenland Naturgass Møre. I 2007 hadde selskapene et totalt salg av naturgass som vist Tabell 6.1. For enkelte av selskapene er presenterte tall noe avrundet, delvis basert på en gassmengde som er oppgitt i andre enheter enn den som er benyttet i tabellen. Tabell 6.1: Salg av naturgass til sluttbruker i 2007 eksklusive engros-kunder Leverandør Gassmengde (1000 Sm 3 ) Gasnor Lyse Gass Statoil Barents Naturgass 600 Sogn og Fjordane Energi Naturgass Grenland Naturgass Møre SUM I tillegg var det et internt salg av naturgass (engrossalg) mellom selskapene. Dette utgjorde i 2007 totalt: Sm 3. Dette tilsvarer: ca. 134 GWh.

34 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 34 av 63 Fordelt på ulike brukergrupper var salget av naturgass i 2007 som vist i Tabell 6.2. Tabell 6.2: Totalt salg av gass i 2007 Bruksområde Mengde (1000 Sm 3 ) Fordeling (%) Jordbruk/skogbruk ,0 Fiske og oppdrett 276 0,1 Energisektorer ,1 Bergverk ,1 Næringsmiddelindustri ,9 Tekstil 591 0,2 Trelast og trevarer ,1 Trefordeling 33 0,0 Kjemisk/plast ,7 Ikke metalliske mineralprodukter ,4 Metallproduksjon ,3 Annen industri ,9 Bygg og anlegg 354 0,1 Hotell og restaurant 533 0,2 Varehandel ,6 Forretningsmessig tjenesteyting 940 0,4 Utdanning ,5 Helse- og sosialtjenester ,4 Offentlig administrasjon ,4 Annen tjenesteytende næring 893 0,4 Busstransport ,3 Annen veitransport 47 0,02 Lufttransport 229 0,1 Innenriks sjøtransport ,6 Privat husholdning ,7 Eget forbruk ,3 SUM ,0 Det totale salget av naturgass var altså: ca. 245 mill. Sm 3. Dette tilsvarer en tilført energimengde på: ca. 2,4 TWh.

35 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 35 av 63 7 HVILKE ENERGIBÆRERE HAR NATURGASSEN ERSTATTET 7.1 GENERELT Det vil i mange tilfelle være problematisk å vurdere hvilke energibærere som ville blitt benyttet som alternativ til naturgass. Noen momenter i denne sammenheng er: De senere årene har en sett at det har vært en overgang fra tyngre til lettere oljekvaliteter innen en rekke bransjer. Dette skyldes bl.a. miljømessige forhold. Eksempler på dette kan en finne ved å gå inn på SFTs hjemmesider under bedriftsspesifikk miljøinformasjon, ref. /30/. Dette betyr at selv om enkelte virksomheter benyttet tungolje på det tidspunkt de konverterte til naturgass, betyr ikke det at dette ville være alternativet i En del bedrifter som tidligere benyttet tungolje, og som nå har gått over til gass, benytter nå lettolje som reserve. Dette fordi oljeforbruket er mindre og det er enklere å håndtere lettolje. Uten naturgass ville de antagelig ha benyttet tungolje eller eventuelt andre energibærere. Bl.a. pga. av endringer i energiprisene har enkelte virksomheter som tidligere har konvertert fra tungolje/6ls til lettolje gått tilbake til tungolje. Dette gjelder bl.a. enkelte virksomheter innen fiskemel/fiskeolje. Mange varmesentraler har tilgang til både oljekjeler og elektrokjeler. Alternativ energibærer vil dermed bl.a. avhenge av prisforholdet mellom olje og uprioritert kraft. Når en vurderer hvilke energibærere som naturgassen erstatter, må en derfor ta hensyn til den utvikling som har skjedd, også i tiden etter at virksomheter har gått over fra andre energibærere til naturgass. Videre må en ta hensyn til prisen på alternative energibærere på det aktuelle tidspunktet. For å få en mest mulig korrekt vurdering av hvilke energibærere som ville vært benyttet som alternativ til naturgassen, har vi gjennomført en separat vurdering for de fleste brukergruppene. Disse er: Jordbruk/skogbruk Energisektorer Bergverk Næringsmiddel Treforedling Metallproduksjon Annen industri Tjenesteytende næringer Busstransport Innenriks sjøtransport Privat husholdning Eget forbruk. Disse brukergruppene står for ca. 96 % av det totale forbruket av naturgass. I tillegg har vi gjennomført en overslagsmessig vurdering av andre brukergrupper, som til sammen står for ca. 4 % av det totale forbruket av naturgass i 2007.

36 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 36 av 63 Med bakgrunn i kunnskap om mange, og i enkelte tilfelle alle, kunder i de fleste kundegruppene, synes det som om at for flere av de aktuelle brukergruppene er bioenergi i dag praksis lite aktuelt som alternativ til bruk av naturgass. Disse er referert i Tabell 7.1: Tabell 7.1: Brukergrupper hvor bioenergi ikke var aktuelt alterntiv Brukergruppe Årsak Energisektorer Naturgass benyttes primært som spisslast. Bergverk Prosessmessige forhold. Treforedling Et nytt biobrenselanlegg kan vanskelig konkurrere med bruk av tungolje i eksisterende kjelanlegg. Metallproduksjon Prosessmessige forhold. Busstransport Naturgass benyttes i forsøksdrift, bl.a. for å oppnå utslippsreduksjon. Innenriks sjøtransport Overgang til naturgass av hensyn til NOx-reduksjon. Eget forbruk Naturgass tilgjengelig på stedet. Disse sektorene står for ca. 64 % av det totale forbruket. Jordbruk/skogbruk Som referert i avsnitt 7.2, omfatter jordbruk/skogbruk, som stod for ca. 7,0 % av naturgassforbruket i 2007, i hovedsak av veksthus. I følge SSB, ref. /31/, benyttes ikke bioenergi av betydning innen denne næringen. Da naturgass ikke blir tilbudt i alle områder hvor det befinner seg veksthus i Norge, er det derfor liten grunn til å tro at bioenergi var et alternativ av betydning til bruk av naturgass i denne brukergruppen. Næringsmiddel Brukergruppen næringsmiddel stod for ca. 13,9 % av naturgassforbruket i Vi har oversikt over energisituasjonen for kunder som står for hovedtyngden av forbruket innen brukergruppen næringsmiddel. For de aller fleste av disse kundene er det lite aktuelt å benytte biobrensel. En del momenter her er: Fiskemel-/fiskeoljebransjen velger pr. i dag i stor grad tungolje, som det i praksis er umulig for biobrensel å konkurrere med. Videre har de delvis kort sesong og halv CO 2 -avgift på lettolje. Dette gjør det også vanskelig for biobrensel å konkurrere med lettolje. Lyse Gass og Gasnor står for ca. 93 % av leveransen til denne brukergruppen. I de områdene de leverte gass til i 2007, var det i begrenset grad utviklet et biobrenselmarked. LPG er i mange henseende å betrakte som et overskuddsprodukt, og er ofte lavt priset. Når det er forholdsvis enkelt og rimelig å konvertere fra olje til LPG, vil det være vanskelig for biobrensel å konkurrere med propan. Med aktuelle el.priser, lav el.avgift og dagens system for nettleie for uprioritert kraft, er det vanskelig for bioenergi å konkurrere med denne energibæreren.

37 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 37 av 63 har sett på potensialet for konvertering av biobrensel i industriell sammenheng. Ved gjennomgang av alle energibrukere over 5 GWh innen næringsmiddel kom en til, basert på tallmateriale fra SSB, at forbruket av biobrensel pr. i dag utgjør en svært liten andel av det totale termiske energiforbruket. Dette betyr at det de siste årene ikke har vært noen nevneverdig konvertering fra andre energibærere til biobrensel. Dette kan ikke skyldes naturgass, da denne ikke bli markedsført i alle områder hvor det befinner seg næringmiddelindustri. Tjenesteytende næringer Brukergruppen tjenesteytende næringer stod for ca. 5,9 % av naturgassforbruket i En betydelig andel av dette utgjøres av salg til sykehus (Stavanger, Haugesund, Tønsberg, Skien, Bergen mv.). Pr er det svært lite sannsynlig at disse alternativt ville ha benyttet biobrensel. Generelt omfatter denne brukergruppen Forsvaret, som har et meget betydelig potensiale for konvertering til biobrensel.. Imidlertid er det i 2007 ikke registrert noe salg av naturgass til Forsvaret. Når det gjelder andre gasskunder innen denne brukergruppen, er det helt klart et også et betydelig potensiale for konvertering til biobrensel. Dette har imidlertid i svært begrenset grad blitt realisert, selv i områder hvor det ikke blir omsatt naturgass. Privat husholdning Dette dreier seg i stor grad om leveranser til større boligkomplekser som blokker, hvor gassen har erstattet olje og dels tilfeldig kraft. Det har da vært foretatt en relativt enkel konvertering fra olje til naturgass ved at en benytter de samme kjelene som tidligere. Det er ikke utenkelig at noe av dette alternativt etter hvert ville ha blitt konvertert til bioenergi, men pga. av det begrensede forbruket i denne brukergruppen vil dette ikke ha noen signifikant betydning for miljøregnskapet. Oppsummering Med bakgrunn i vurderinger som er gjennomført ovenfor, utgjorde biobrensel i praksis en svært liten (neglisjerbar) andel av sannsynlig alternativ til naturgassen for de vurderte brukergruppene, som i alt utgjør over 90 % av omsetningen av naturgass i Med denne bakgrunn har vi sett bort ifra biobrensel som et alternativ til naturgassen i 2007.

38 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 38 av JORDBRUK OG SKOGBRUK Lyse Gass stod i 2007 for over 98% av leveransen av naturgass til denne gruppen av gassbrukere. Brorparten av sektoren utgjøres i hovedsak av veksthusnæringen. For å estimere hvilke energibærere som naturgassen erstatter, har vi innhentet tall for forbruket av ulike energibærere i veksthusnæringen, ref. /31/. Hovedtallene for Norge utenom Rogaland og for Rogaland er vist i hhv. Figur 7.1 og Figur GWh , , , ,4 186, ,5 39,6 6,3 12,5 0,0 0,0 0,0 El. oppvarming Lettolje Tungolje Propan Naturgass Sum Figur 7.1: Forbruket av energi (eks. lys) i veksthus i Norge utenom Rogaland 1998 og GWh ,2 207,2 165, , , ,1 14,3 18,0 9,2 1,5 0,3 0,0 El. oppvarming Lettolje Tungolje Propan Naturgass Sum Figur 7.2: Forbruket av energi (eks. lys) i veksthus i Rogaland 1998 og 2006

39 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 39 av 63 Som vi ser av figurene, økte andelen elektrisk kraft fra ca. 44 til ca. 56 % i Norge utenom Rogaland, mens den ble redusert fra ca. 28 % til ca. 7 % i Rogaland. Andelen propan økte fra ca. 4 til ca. 11 % i Norge utenom Rogaland, mens den ble redusert fra ca. 13 til ca. 9 % i Rogaland. Andelen lettolje ble redusert fra ca. 54 til ca. 29 % i Norge utenom Rogaland, mens den ble redusert fra ca. 58 til ca. 4 % i Rogaland. Andelen tungolje i Rogaland er neglisjerbar. Forholdet mellom forbruket av elektrisitet og lettolje vil kunne variere betydelig fra år til år og er primært avhengig av energiprisene. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som leveres veksthusnæringen. Dette innebærer i praksis fritak for el.avgift i denne sektoren. Basert på vurderinger gjennomført i avsnittene 5.1 og 5.2 har vi estimert følgende typiske gjennomsnittlige energipris til veksthusnæringen i 2007: Lettolje: Kjelkraft: ca. 45 øre/kwh eks. mva ca. 28 øre/kwh eks. mva. Dette innebærer at kjelkraft i gjennomsnitt var betydelig rimeligere enn lettolje benyttet til oppvarming i Alle energibrukere i denne sektoren har imidlertid ikke tilgang til kjelkraft. Med denne bakgrunn estimerer vi følgende fordeling mellom energibærere som naturgassen har erstattet i sektoren jordbruk/skogbruk: Elektrisk kraft: 50 % Lettolje: 30 % Propan: 20 %. Vi forutsetter at dette i sin helhet er benyttet i kjelanlegg.

40 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 40 av ENERGISEKTOR INKLUSIVE FJERNVARME Denne sektoren stod i 2007 for et totalt forbruk på ca. 27,3 mill. Sm 3 naturgass, som etter våre beregninger fordeler seg slik: Kjeler i fjernvarmeanlegg: 17,6 mill. Sm 3 Cogen-anlegg: 9,7 mill. Sm 3. Fjernvarme I Figur 7.3 er gitt en grafisk fremstilling av bruken av ulike energibærere i norske fjernvarmeanlegg. Som grunnlast benyttes primært avfall, biobrensel og spillvarme. Det blir også benyttet begrensede mengder elektrisk kraft til å drive varmepumper. Som spisslast benyttes primært elektrisk kraft, lettolje og gass. Som vi ser av figuren, har forholdet mellom elektrisk kraft og olje variert betydelig. Dette henger primært sammen med prisforholdet olje/uprioritert kraft. I 2007 var forbruket av olje, gass og elektrisk kraft i norske fjernvarmeanlegg: Olje: Gass: Elektrisk kraft: 237,5 GWh 198,4 GWh 733,1 GWh. Andelen olje, gass og elektrokjeler i norske fjernvarmeanlegg i 2007 var, som vist i Figur 7.3 og Figur 7.4, ref. /32/: Olje: 6,1 % Gass: 5,5 % Elektrokjeler: 20,3 %. Dette innebærer at olje utgjorde ca. 23 % av summen av forbruket av olje og kjelkraft. For 2007 har vi, som vist i avsnittene 5.1 og 5.2 estimert følgende typiske gjennomsnittlige energipriser inkl. avgifter, nettleie og fortjeneste: Lettolje, middels energibrukere: 45 øre/kwh eks. mva Lettolje, større energibrukere: 40 øre/kwh eks- mva Kjelkraft, red. sats el.avgift: 28 øre/kwh eks. mva. Dette innebærer at det i hovedsak har vært betydelig rimeligere å benytte kjelkraft enn lettolje som spisslast i norske fjernvarmeanlegg. Med bakgrunn i ovennevnte data mht. energipriser og faktisk forbruk i 2007, estimerer vi følgende fordeling mellom energibærere som naturgassen har erstattet i norske fjernvarmeanlegg dette året: Lettolje: 25 % Elektrisk kraft: 75 %.

41 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 41 av GWh Gass Spillvarme Elektrisitet Avfall Flis og bark Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer Figur 7.3: Bruk av energi i norske fjernvarmeanlegg for årene 2000 til 2007 Figur 7.4: Netto produksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer energibærere i 2007 Kogen-anlegg Kogen-anlegg benytter produsert energi til leveranse av varme og elektrisk kraft. Den produserte varmen erstatter primært lettolje og elektrisk kraft. Vi har forutsatt følgende fordeling av energibærere som naturgassen erstatter: Lettolje: 50 % Elektrisk kraft: 50 %.

42 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 42 av BERGVERK Sektoren bergverk omfatter kun virksomheten Titania, som i følge SFT har rapportert et forbruk av brensler som vist i Figur 7.5. Figuren viser at naturgassen erstatter tungolje. Det er ingen grunn til å anta at Titania i dag ville ha benyttet lettere oljekvaliteter. Energien er etter det en kjenner til i sin helhet benyttet i tørkeanlegg. Figur 7.5: Titanias forbruk av 6LS (til venstre) og naturgass

43 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 43 av NÆRINGSMIDDEL Næringsmiddel består av en rekke ulike virksomheter som fiskemel, fiskeolje, fôrfabrikker, meierier mv. Gasnor og Lyse Gass står for ca. 93 % av gassleveransene til denne sektoren. Den delen av den elektriske kraften i denne sektoren som benyttes i forbindelse med produksjon vil i prinsippet ha redusert el.avgift. Videre vil fiskemelindustrien ha halv CO 2 -avgift. Med bakgrunn i vurderinger gjennomført i avsnittene 5.1 og 5.2 estimerer vi følgende typiske gjennomsnittlige energipriser for denne sektoren i 2007: Lettolje, ordinær CO 2 -avgift: Lettolje, lav CO 2 -avgift: Tungolje, ordinær CO 2 -avgift: Tungolje, lav CO 2 -avgift: Kjelkraft, red. sats el.avgift: øre/kwh eks. mva øre/kwh eks. mva 25 øre/kwh eks. mva. 23 øre/kwh eks. mva. 28 øre/kwh eks. mva. Dette innebærer at det for virksomheter over en viss størrelse ut fra rene kostnadsbetraktninger normalt ville ha benyttet tungolje og elektrisk kraft, så fremt de har tilgang til dette. For mindre virksomheter og virksomheter i tettbygd strøk vil det i begrenset grad bli benyttet tungolje. Av prosesstekniske grunner er det imidlertid enkelte begrensinger mht. mulig bruk av elektrisk kraft. Såfremt virksomhetenes tørkeanlegg består av direkte tørker, vil det i praksis ikke bli benyttet elektrisk kraft i disse. Mange av virksomhetene har heller ikke installert elektrokjeler. Eksempel på forbruket av ulike energibærere i virksomheter i denne brukergruppen er vist i Figur 7.6 til Figur Dette omfatter både virksomheter som har konvertert og ikke konvertert til naturgass. Det er vanskelig å beregne en eksakt fordeling av energibærere som naturgassen har erstattet innen denne sektoren. Vi har imidlertid gjennomført beregninger av energiforbruket i fyrte enheter for virksomheter som står for ca. 70 % av forbruket av naturgass i denne brukergruppen. Med denne bakgrunn mener følgende estimat vil være et realistisk anslag av fordelingen energibærerne som naturgassen har erstattet i 2007: Elektrisk kraft: 15 % Lettolje: 35 % Tungolje: 35 % Propan: 15 %. Vi har ikke kunnskaper om eksakt fordeling mellom kjeler, tørker og ovner mv. for denne brukergruppen, men har forutsatt følgende: Kjeler: 70 % Ovner og tørker: 30 %.

44 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 44 av 63 Figur 7.6: EWOS Flora s forbruk av lettolje (til venstre) og naturgass Figur 7.7: Måløy sildolje s forbruk av lettolje (til venstre) og tungolje/6ls Figur 7.8: Vedde sildoljefabrikk s forbruk av lettolje (til venstre) og tungolje/6ls

45 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 45 av 63 Figur 7.9: Welcon Moldtustranda s forbruk av lettolje (venstre) og tungolje/6ls Figur 7.10: Welcon Egersund s forbruk av tungolje/6ls Figur 7.11: Skretting Stavanger s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass

46 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 46 av 63 Figur 7.12: Tine Elnesvågen s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass Figur 7.13: Tine Nærbø s forbruk av propan (venstre) og naturgass Figur 7.14: Tine Ålesund s forbruk av lettolje (venstre) og tungolje/6ls

47 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 47 av 63 Figur 7.15: Norsk Protein Stranda s forbruk av biobrensel, fett og tungolje/6ls Figur 7.16: Biomar Avaldsnes (venstre) og Øksnes forbruk av naturgass Figur 7.17: Aquarius forbruk av lettolje og naturgass

48 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 48 av TREFOREDLING Sektoren treforedling omfatter kun virksomheten Peterson Ranheim, som i følge SFT har rapportert et forbruk av brensler som vist i Figur Som vi ser av figuren, ser vi at virksomheten en periode benyttet lettolje (2000 til 2004), mens den i 2005 gikk over til tungolje. På grunn av den dårlige lønnsomheten i denne bransjen, er det grunn til å anta at virksomheten også ville ha benyttet tungolje som alternativ til naturgassen i Vi forutsetter at naturgassen er benyttet i kjelanlegg. Figur 7.18: Peterson Ranheim s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass

49 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 49 av METALLPRODUKSJON Metallproduksjon utgjøres i praksis av aluminiumsproduksjon, og Gasnor står for ca. 95 % av gassleveransene til denne sektoren. I Figur 7.19 til Figur 7.25 har vi vist forbruket av brensler som en rekke virksomheter innen denne brukergruppen har rapportert til SFT. Ved å studere disse figurene kan en få inntrykk av at lettolje var det reelle alternativet til naturgass i Vi har derfor forutsatt at alle virksomhetene alternativt ville benyttet lettolje i Vi har forutsatt at naturgassen er benyttet i ovner. Figur 7.19: Hydro Aluminium Karmøy s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass Figur 7.20: Hydro Aluminium Sunndal s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass Figur 7.21: Hydro Aluminium Årdal s forbruk av lettolje (venstre) og naturgass

50 Miljøregnskap for naturgass 2007 Side 50 av 63 Figur 7.22: Elkem Lista s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass Figur 7.23: Elkem Mosjøen s forbruk av lettolje (venstre), tungolje/6ls og naturgass Figur 7.24: Sør-Al Kvinnherad s forbruk av lettolje (venstre), tungolje og naturgass Figur 7.25: Boliden s (AlF) forbruk av lettolje (venstre), tungolje og naturgass