Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge"

Transkript

1 Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge Biogass, naturgass og LPG Status: Endelig utgave Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Morten H. Soma/Esben Tonning Otterlei

2 Rapport Oppdragsgiver: Dato: Prosjektnavn: Miljøregnskap energigass Dok. ID: Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Per Kragseth/Tore Woll Morten H. Soma/Esben Tonning Otterlei Esben Tonning Oterlei/Morten H. Soma Endelig utgave Det er utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for bruk av energigass i Norge for 2011 samt gjennomført en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Miljø- og klimaregnskapet inkluderer en vurdering av hva som er det reelle alternativet til dagens og fremtidig bruk av energigass og dessuten en sammenligning av utslipp til luft fra energigassen med utslipp fra de energibærerne som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen. Miljø- og klimaregnskapene for 2011 og 2020 viser at bruk av biogass, naturgass og LPG totalt medfører en betydelig reduksjon i innenlandske utslipp av klimagasser, SO 2 og støv (PM 10 ). Bruk av naturgass og LPG medfører også en betydelig utslippsreduksjon for NO X. For biogass isolert sett har en beregnet en viss økning av innenlands NO X -utslipp i Dette skyldes at gassmotorer, som har relativt høye spesifikke NO X -utslipp, står for en betydelig andel av biogassbruken i Når vi tar med kraftutveksling, har vi imidlertid beregnet at totale utslipp av NO X fra biogass i 2011 er lavere enn for alternative energibærere. For 2020 har vi beregnet at bruk av biogass medfører et betydelig lavere innenlands NO X -utslipp enn for alternative energibærere. Bruk av energigass i 2020 vil i henhold til utførte beregninger medføre en reduksjon av norske klimagassutslipp tilsvarende 1,3 % av totale norske utslipp i Bruk av energigass i 2020 er estimert å medføre en reduksjon av norske NO X -utslipp tilsvarende ca. 7 % av totale norske utslipp i Bruk av gass vil således være et meget viktig bidrag til at vi skal kunne nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av NO X. Bruk av energigass i 2020 er estimert å medføre en reduksjon av norske SO 2 -utslipp tilsvarende ca. 15 % av totale norske utslipp i Bruk av gass har følgelig vært et meget viktig bidrag til at vi har kunnet nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av SO 2. HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 165, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr Side 2 av 90

3 Prosjektnavn Oppdragsgiver: Prosjektnavn Oppdragsgiver INNHOLD Side 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON INNLEDNING METODE BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Naturgass LPG Samlet gassbruk BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Naturgass LPG Samlet gassbruk HVILKE ENERGIBÆRERE HAR GASSEN ERSTATTET Generelle betraktninger Energibærere erstattet i Energibærere erstattet i MILJØ- OG KLIMAKONSEKVENSER VED BRUK AV GASS Status pr Status pr Sammenligning med nasjonale utslipp og utslippsmål FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSDATA Energiinnhold i ulike energibærere Årsvirkningsgrader, endring av energiforbruk ved konvertering, tap i el.nettet Energipriser UTSLIPPSFAKTORER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE CO 2 og andre klimagasser NO X SO Partikler (PM 10 ) Kraftutveksling marginale utslipp og nordisk DEFINISJONER REFERANSER Dok ID: [Dokument Id] Side 3 av 90

4 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON Det er utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for bruk av energigass i Norge for 2011 samt gjennomført en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Med energigass mener vi her 1 biogass, naturgass (metan, rørgass, CNG, LNG, CBG, LBG) og LPG som benyttes i følgende sammenhenger: Industrielle formål Drivstoff i skip Drivstoff i kjøretøy (buss, privatbiler, drosjer mv.) Oppvarming. Miljø- og klimaregnskapet inkluderer en vurdering av hva som er det reelle alternativet til dagens og fremtidig bruk av energigass samt en sammenligning av utslipp til luft fra energigassen med alternative energibærere. Beregnet bruk av energigasser i 2011 og estimert bruk av energigasser i 2020 er som vist i hhv. Tabell 1.1 og Tabell 1.2. Tabell 1.1: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 6,9 57,5 35,7 100,0 Mht. fakling av biogass, er dette biogass som er faklet (brent av uten energiutnyttelse) ved norske deponier. Årsaken til fakling er bl.a. at en i enkelte mindre anlegg ikke har funnet økonomi i å energiutnytte gassen samt anlegg med varierende energibehov over året og som derav har hatt et gassoverskudd deler av året. Vi har imidlertid ikke tatt med fakling i utslippsregnskapet for gassen. Tabell 1.2: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2020 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk 0, Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 10,9 67,3 21,8 100,0 1 Vi viser til kapittel 10 for forklaring/definisjon av benyttede begreper Dok ID: Side 4 av 90

5 De energibærerne som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen er vist i Tabell 1.3. Tabell 1.3: Alternativ energibruk i 2011 og 2020 Prosess Alternative Alternativ energibruk Alternativ energibruk energibærere 2011 (GWh) 2020 (GWh) Elektrisk kraft 76,1 105,3 Gassmotorer Lettolje 56,3 55,9 Bioolje 15,8 44,0 Trebrensel 7,9 11,0 Lettolje 2539,5 3562,9 Tungolje 831,3 1030,8 Kjeler Elektrisk kraft 1037,5 1005,7 Bioolje 100,2 257,7 Trebrensel 57,8 159,1 Ovner/tørker Lettolje 1.786,7 2199,5 Tungolje 594,9 701,0 Tyngre kjøretøy Diesel 79,2 316,8 Lettere kjøretøy Bensin 21,9 21,9 Skipstrafikk Marin diesel 660, ,0 SUM I Tabell 1.4 har vi gitt en samlet oversikt over reduksjon i utslippene til luft for energigasser sammenlignet med de energibærerne som alternativt ville vært benyttet for årene 2011 og Vi har tatt utgangspunkt i bruk av de enkelte energigassene (kapittel 4 og kapittel 5) og alternativ energibruk (kapittel 6) samt utslippsfaktorer for de enkelte energibærerne (se kapittel 9). Når vi har beregnet miljøeffektene som følge av kraftutvekslingen med utlandet, har vi tatt med utslipp av CO 2 og NO X, men ikke utslipp av SO 2 og partikler. Tabell 1.4: Reduksjon i utslipp til luft ved bruk av energigasser i forhold til alternative energibærere Reduksjon Reduksjon Utslipp Norge Utslippsmål Enhet Norge CO 2 Norge CO 2 totalt, nordisk tonn CO 2 totalt, marginal NOx Norge NOx totalt, nordisk tonn NOx totalt, marginal SO 2 Norge tonn Dok ID: Side 5 av 90

6 Miljø- og klimaregnskapene for 2011 og 2020, kfr. Figur 1.1 til Figur 1.6, viser at bruk av biogass, naturgass og LPG totalt medfører en betydelig reduksjon i innenlandske utslipp av klimagasser, SO 2 og støv (PM 10 ). Bruk av naturgass og LPG medfører også en betydelig utslippsreduksjon for NO X. For biogass isolert sett har en beregnet en viss økning av innenlands NO X -utslipp i Dette skyldes at gassmotorer, som har relativt høye spesifikke NO X -utslipp, står for en betydelig andel av biogassbruken i Når vi tar med kraftutveksling, har vi imidlertid beregnet at totale utslipp av NO X fra biogass i 2011 er lavere enn for alternative energibærere. For 2020 har vi beregnet at bruk av biogass medfører et betydelig lavere innenlands NO X -utslipp enn for alternative energibærere. Som vi ser av Figur 1.7, vil bruk av gass i 2020 medføre en reduksjon av norske klimagassutslipp tilsvarende 1,3 % av totale norske utslipp i Figur 1.8 viser at bruk av gass i 2020 vil medføre en reduksjon av norske NO X -utslipp tilsvarende ca. 7 % av totale norske utslipp i Bruk av gass vil således være et meget viktig bidrag til at vi skal kunne nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av NO X. Figur 1.9 viser at bruk av gass i 2020 vil medføre en reduksjon av norske SO 2 -utslipp tilsvarende ca. 15 % av totale norske utslipp i Bruk av gass har vært et meget viktig bidrag til at vi har kunnet nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av SO tonn Energigass Erstattede energibærere CO2 Norge 120 CO2 utland -nordisk CO2 utland -marginal CO2 totalt -nordisk CO2 totalt -marginal Figur 1.1: Samlet utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2011 Dok ID: Side 6 av 90

7 tonn Energigass Erstattede energibærere NOx Norge NOx utland -nordisk NOx utland -marginal NOx totalt -nordisk NOx totalt -marginal Figur 1.2: Samlet utslipp av NO X fra alle energigasser og erstattede energibærere i tonn Energigass Erstattede energibærere Figur 1.3: Samlet utslipp av SO 2 fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2011 Dok ID: Side 7 av 90

8 tonn Energigass Erstattede energibærere CO2 Norge 70 CO2 utland -nordisk CO2 utland -marginal CO2 totalt -nordisk CO2 totalt -marginal Figur 1.4: Samlet utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2020 tonn Energigass Erstattede energibærere NOx Norge 60 NOx utland -nordisk Figur 1.5: Samlet utslipp av NO X fra alle energigasser og erstattede energibærere i NOx utland -marginal NOx totalt -nordisk NOx totalt -marginal Dok ID: Side 8 av 90

9 3 500 tonn Energigass Erstattede energibærere Figur 1.6: Samlet utslipp av SO 2 fra alle energigasser og erstattede energibærere i tonn Utslippred. CO2 Norge Utslippsred. CO2 globalt - Nordisk Utslippsred. CO2 globalt - Marginal Energigass 2011 Energigass 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge Figur 1.7: Samlet reduksjon i utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Kyoto) Dok ID: Side 9 av 90

10 tonn Utslippsred. NOx Norge Utslippsred. NOx globalt - Nordisk Utslippsred. NOx globalt - Marginal Energigass 2011 Energigass 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge Figur 1.8: Samlet reduksjon i utslipp av NO X ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Gøteborgprotokollen) tonn Utslippsreduksjon 2011 Utslippsreduksjon 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge (Gøteborgprotokollen) Figur 1.9: Samlet reduksjon i utslipp av SO 2 ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Gøteborgprotokollen) Dok ID: Side 10 av 90

11 2 INNLEDNING Norsk Energi har tidligere utarbeidet miljøregnskap for innenlandsk bruk av naturgass for årene 2005 og Norsk Energi har nå på oppdrag for Energigass Norge og Norsk Gassforum utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for innenlandsk bruk av energigass i Norge for året Miljø- og klimaregnskapet omfatter ikke spillgass i forbindelse med produksjon av energigassene, eller annen aktivitet knyttet til petroleumsvirksomheten. Oppdraget omfatter i tillegg til miljøregnskap for 2011 også en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Med miljøregnskap menes i denne sammenheng bruk av gass i forhold til lokal forurensing (SO 2, partikler og NO X ). Med klimaregnskap menes bruk av gass i forhold til globale utslipp av klimagasser (CO 2, metan etc.). Beregnede klimagassutslipp er basert på omforente utslippstall lik dem man benytter i forbindelse med kvotepliktige utslipp. I tillegg er det gjennomført vurdering av utslipp av CO 2 og NO X i utlandet som følge av kraftutveksling. En har i denne sammenheng både lagt til grunn nordisk og gjennomført marginalbetraktninger for å beregne klimagassutslipp grunnet kraftutveksling. Miljø- og klimaregnskapet omfatter også en vurdering av hvilke energibærere som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen, hvis denne ikke var tilgjengelig, og en sammenligning av utslippene til luft fra energigassene og de energibærere som alternativt vill vært benyttet. I rapporten har en benyttet benevningene Nm 3 og Sm 3. Dette skyldes at en som regel oppgir gassmengder, gasskonsentrasjoner mv. i Nm 3, unntatt i offshore-sammenheng, der en har en tradisjon for å angi gasser, gasskonsentrasjoner mv. i Sm 3. 1 Nm 3 1,055 Sm 3. Disse begrepene er forklart nærmere i kapittel 10. Vi har angitt gassmengder både som volum/vekt og energimengde. Energiinnholdet i naturgass kan variere betydelig. Når vi har foretatt omregning fra volum til energimengde har, vi valgt å benytte en avrundet omregningsfaktor på 10 kwh/sm 3 gass. Dok ID: Side 11 av 90

12 3 METODE Miljøregnskapet er utført på følgende måte: 1. Individuell vurdering for hver type gass (biogass, naturgass og LPG) 2. Samlet vurdering for alle vurderte gasser. Miljøregnskapet omfatter bl.a. en vurdering av hvilke energibærere som ville vært benyttet som alternativ til de enkelte energigassene. Det er gjennomført en sammenligning av utslipp til luft for de vurderte gassene og alternative energibærere. En har kun sett på utslipp i forbindelse med bruk av energigassen og alternative energibærere. Ved beregning av utslipp fra kraftproduksjon i de tilfellene elektrisk kraft har vært vurdert som alternativ til gassen, har en imidlertid kompensert for tap i overføringsnettet. Ved produksjon og bruk av ulike energibærer benyttes hjelpeenergi som elektrisk kraft. Vi har ikke tatt hensyn til bruk av denne hjelpeenergien når vi har utarbeidet miljøregnskapet. Alternative energibærere for energigassen er i noen tilfeller dels andre energigasser. Når vi har utarbeidet et samlet miljøregnskap for alle gasser, har vi vurdert hvilke energibærere som ville ha vært benyttet som alternativ dersom ingen energigasser hadde vært tilgjengelig. Ved utarbeidelse av miljøregnskapet har en beregnet tilført energi fra vurderte energigasser samt fra alternative energibærere. En har da tatt hensyn til virkningsgrad ved energibruk for de enkelte energibærerne. Det skjer stadig en teknisk utvikling som medfører reduksjon av utslippsfaktorer for mange energibærere. Når en har vurdert utslipp til luft i 2020 har en imidlertid i hovedsak benyttet de samme utslippsfaktorene som for Feilen en gjør ved å benytte denne forutsetningen vurderes å være begrenset, da det kan forventes at utslippsreduksjoner vil skje parallelt for både energigassene og alternative energibærere. For utslipp fra kraftproduksjon og klimagassutslipp (metan) fra motorer har en imidlertid tatt hensyn til forventet utvikling frem mot Ved beregning av utslipp til luft fra produksjon av elektrisk kraft har en gjort alternative beregninger for både nordisk energimiks og marginal energimiks. I denne sammenheng har vi altså forsøkt å ta hensyn til at disse energimiksene må forventes å endre seg frem mot Bruk av energigasser i 2011 har tatt utgangspunkt i offentlig statistikk tilgjengelig på SSBs hjemmeside samt regneark som vi har fått tilsendt fra SSB. Fremskrivning til 2020 er gjennomført ved hjelp av offentlig tilgjengelige kilder som NO X -fondet, Klif, Klimakur 2020, ENOVA, Avfall Norge, Stiftelsen Østfoldforskning, Mepex, Norconsult, Norsk Energi m.fl. Dette er beskrevet mer inngående i aktuelle deler av rapporten. Videre har en benyttet historiske data for å få frem trender som noe av grunnlaget for vurdering av utviklingen i årene fremover. Når vi har vurdert hvilke energibærere som alternativt ville vært benyttet i stedet for gass, har vi tatt utgangspunkt i den faktiske situasjonen i Det vil være en viss treghet mht. tilpasning til varierende energipriser og rammebetingelser, noe som medfører at en også må ta hensyn til situasjonen i energimarkedet i årene før Dok ID: Side 12 av 90

13 4 BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Med biogass mener vi all gass av biologisk opprinnelse, som gass fra deponier og gass som produseres ved anaerob nedbryting av husdyrgjødsel, avløpsslam, matavfall og annet organisk materiale. Alger, halm, rester fra fiskeoppdrett, cellulose og trevirke er også råstoff for biogass. Distribusjon og bruk av biogass er i stor grad som for naturgass. Det finnes ikke pr. i dag en samlet offentlig statistikk eller oversikt over bruken av biogass i Norge. Vi har derfor valgt å gi en noe mer omfattende beskrivelse av biogass enn de andre gassene som er omtalt i rapporten. Beskrivelsen er ikke komplett, men vi har forsøkt å gi en grov oversikt over produksjon, bruk og bruksområder for biogass i Den produserte rågassen fra deponier, nedbrytningsanlegg mv. består i hovedsak av metan (CH 4 ), CO 2, vann og sporstoffer som H 2 S. Før all bruk fjernes vannet. Skal gassen brukes som drivstoff eller mates inn på naturgassnett, må gassen oppgraderes ved at en fjerner CO 2 og sporstoffer. For å få likt energiinnhold som naturgass, tilsetter en også ofte noe propan. Når biogass benyttes i kjelanlegg og/eller gassmotorer, vil den ofte gjennomgå begrenset eller ingen behandling/fordeling utover tørking. Gassen fra avfallsdeponier inneholder flere og mer sporstoffer enn annen biogass, og har derfor et noe mer begrenset bruksområde og/eller krever noe mer omfattende behandling/oppgradering enn annen biogass I tillegg til klima- og miljøgevinstene ved bruk av biogass, vil også produksjon av biogass i deponier og anaerobe prosessanlegg føre til at en begrenser eller unngår utslipp av metan. Dette gir en klimagevinst utover den en får ved selve bruken. Ved produksjon av biogass i anaerobe prosessanlegg vil en sitte igjen med en biorest, som kan benyttes som gjødsel, noe som evt. fører til redusert bruk av kunstgjødsel. I denne studien ser vi imidlertid kun på klima- og miljøgevinsten knyttet til bruken av biogass. ENOVA opplyser at det i Norge produseres biogass tilsvarende følgende energimengde, ref. /1/: Gass fra deponier: Annen biogass: har usikker bruk) 300 GWh (60% benyttes til produksjon av el/varme, resten fakles) 180 GWh (ca. 50% varme, 18% til el., 2% til kjøretøy. 19% fakles, resten I følge Avfall Norge var det i norske biogassanlegg (unntatt deponigassanlegg, industrianlegg og gårdsanlegg i Norge). De hadde i 2009 en total produksjon på 192 GWh, ref. /2/. STØ ved Hanne Lerche Raadal oppgir at total produksjon av biogass i Norge i 2009 var ca. 470 GWh, ref. /3/. Som beskrevet i avsnitt 5.1, vil det rundt 2015 sannsynligvis være en produksjon av biogass i Norge på ca. 800 GWh pr. år, selv om en del av planlagte/pågående prosjekter for nyanlegg og utvidelser av eksisterende anlegg er forsinket. En mindre del av dette potensialet er utløst i perioden fra 2009 til Mepex oppgir at brutto energimengde fra biogass fra matavfall pr. i dag utgjør, ref. /17/: Matavfall fra næringer: Matavfall fra husholdninger: SUM: 125 GWh 70 GWh 195 GWh Vi estimerer med denne bakgrunn at det i 2011 ble produsert et kvantum biogass på: Gass fra deponier: Annen biogass: SUM: 300 GWh 200 GWh 500 GWh. Dok ID: Side 13 av 90

14 I 2009 stod gassmotorer ved norske biokraftanlegg som benytter deponigass som brensel for følgende energiproduksjon, ref. /4/: Elektrisk kraft: Varme: Sum: 41 GWh 61 GWh 102 GWh I tillegg produserte en 29 GWh el.kraft i gassmotorer som benytter annen biogass, ref. /4/. Vi har ikke opplysninger om varme produsert i gassmotorene, men vi vet at noen av anleggene utnytter varmen. I 2011 ble det i Rogaland benyttet biogass i kjøretøy tilsvarende en energimengde på 8 GWh, ref. /5/: I 2011 var det 394 gassbusser i Norge, ref. /6/: Trondheim: 173 Bergen: 98 Oslo: 36 (biogass) Stavanger: 35 Haugesund: 16 Troms: 30 (etter det en kjenner til er dette ikke realisert) Fredrikstad: 6 (biogass). Av disse gikk altså en mindre andel på biogass. I Oslo går også etter det en kjenner til 68 renovasjonskjøretøy og en del personbiler på biogass. Produksjonskapasiteten for oppgradert biogass til kjøretøy i Oslo er 2,2 mill Nm 3 pr. år, tilsvarene ca. 24 GWh/år. Vi har ikke kjennskap til om all tilgjengelig biogass ble utnyttet i kjøretøy i I flere år har Fredrikstad Biogass levert biometan til seks busser samt til ca. 30 kommunale kjøretøy og noen privatkunder. Produksjonskapasiteten i anlegget er Nm 3, tilsvarende ca. 4 GWh/år. Siden sommeren 2009 leveres biogass fra IVAR gjennom Lyse Neos gassnett til blant annet drift av gassbusser og drosjer i Stavanger. Også i Oslo er det drift av busser som går på biogass. I tillegg til de anlegg som er i drift, foreligger det planer om å benytte biogass som drivstoff i Trondheim og Bergen. Vi antar med bakgrunn i dataene ovenfor at det i 2011 i Norge ble benyttet en mengde biogass i kjøretøy tilsvarende en energimengde på: ca. 30 GWh. Med bakgrunn i de dels divergerende dataene ovenfor, mener vi at følgende er et realistisk estimat for bruk av biogass på ulike områder i 2011: Gassmotorer: Gasskjeler: Kjøretøy: Fakling: SUM: 180 GWh 140 GWh 30 GWh 150 GWh 500 GWh Dok ID: Side 14 av 90

15 4.2 Naturgass Det er i Norge i dag to grossister innen naturgass: Gasnor (eid av Shell) Skangass, som er fusjonert av salgsselskapet Nordic LNG og Skangass, begge er en del av Lysekonsernet I tillegg til disse er det andre aktører som videredistribuerer naturgass til sluttbruker: Lyse Neo Barents Naturgass (har tilgang på egen produksjon på Melkøya og er dermed i posisjon til å være grossist / direkteleverandør ) Skagerak Naturgass (tidl. Naturgass Grenland) Naturgass Møre SKL Marked (Stord) Flere aktører har hatt planer om å starte med distribusjon av naturgass, men etter det en kjenner til, er disse enten nedlagt, fusjonert med andre eller har ingen aktivitet. I 2011 har gassleverandører og gassbrukere rapportert hhv. salg og bruk av naturgass til ulike brukergrupper som vist i Tabell 4.1. Da vi i følge SSB ikke har import av naturgass til Norge, skal salg fra virksomhetene og forbruk blant brukerne ideelt sett være like store, men naturgassbrukerne har rapportert et høyere forbruk enn det leverandørene har levert. I denne utredningen legger vi derfor gjennomsnittet av innrapportert forbruk fra leverandører og brukere til grunn. I statistikkene for salg og bruk av naturgass er ikke energisektorene tatt med. Det innebærer at bruk av naturgass i gassmotorer, gasskraftverk og fjernvarmeanlegg er utelatt. Forbruket i gassmotorer er svært lite, men vi har forsøkt å estimere forbruket. Vi har også tatt med energiforbruk i fjernvarmesektoren, som er tilgjengelig i egen statistikk. Bruk av gass til kraftproduksjon i gasskraftverk er ikke tatt med. Totalt forbruk av naturgass i Norge i 2011 var altså ca. 418,2 millioner Sm 3. Dette tilsvarer en tilført energimengde på: ca GWh. Bruken av gass utenom transportsektoren domineres av kjeler og ovner/tørker. Det er noe direkte gassbruk på kjøkken, gasspeiser mv., men feilen ved å forutsette at denne delen av gassforbruket kun går til kjeler og ovner/tørker er av meget liten betydning. Basert på vurderinger Norsk Energi har gjennomført i tidligere miljøregnskap for bruk av naturgass i Norge, ref. /7/, /8/, /9/ og /10/, samt bruk av gass fordelt på ulike brukergrupper i 2011, har vi kommet frem til følgende estimat for fordelingen mellom kjeler, ovner og tørker: Kjeler: 60 % Ovner/tørker: 40 %. I forbindelse med gassproduksjon og -foredling har det vært produsert elektrisk kraft fra spillgasser i gassmotorer ved prosessanleggene til Gasnor og Statoil på hhv. Snurrevarden og Kollsnes. Dette er ikke tatt med i oversikten over bruk av naturgass i Norge. Dok ID: Side 15 av 90

16 Etter det en kjenner til finnes kun følgende to kogenanlegg som utnytter kommersiell naturgass til produksjon av elektrisk kraft: Bø (Karmøy) Sund (ved Bergen). Det er noe usikkert om det pr. i dag produseres elektrisk kraft i disse anleggene. Vi har imidlertid estimert at de benytter 0,2 mill. Sm 3 naturgass pr. år. Mht. oppgitt salg og bruk av naturgass i landstransport, kan tallet virke noe lavt. Som tidligere nevnt, var det i busser som benyttet gass i Norge. En del av disse gikk på biogass. Ved å ta utgangspunkt i ca. 350 naturgassbusser og et energiforbruk på 0,4 GWh pr. buss, tilsier dette et forbruk av naturgass tilsvarende 140 GWh. Vi har ikke funnet noen sikker forklaring på dette mulige avviket. Én mulighet kan være at bussene ikke har vært i drift hele tiden. Imidlertid har vi valgt å benytte tallene fra SSBs statistikker. Tabell 4.1: Sammenstilt bruk av naturgass fordelt på brukergrupper 2011 (GWh) Brukergruppe Fra leverandørene Fra brukerne Snitt Snitt [MSm3] [MSm3] [MSm3] [GWh a ] Bergverk 4,8 5,0 4,9 49 Treforedling 2,5 2,5 2,5 25 Produksjon av kjemiske råvarer 100,4 102,6 101, Metaller, ferro, mineral 80,8 85,8 83,3 833 Annen industri 78,0 85,9 82,0 820 Jordbruk, skogbruk og fiske 17,0 17,0 17,0 170 Bygg og anlegg 0,8 0,8 0,8 8 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar 24,4 29,3 26,9 269 Husholdning 3,9 3,9 3,9 39 Landtransport 6,0 6,0 6,0 60 Sjøtransport 69,5 69,5 69,5 695 Produksjon av fjernvarme b 20,0 20,0 20,0 200 Totalt 408,0 428,4 418, a 1 Sm 3 = 10 kwh/kg b Energisektorene var holdt utenfor statistikken. Tallet er hentet fra fjernvarmestatistikk Basert på presenterte tall og vurderingene ovenfor har vi kommet frem til følgende fordeling av naturgass på ulike bruksområder i 2011: Gassmotorer: 2 GWh Kjeler: GWh Ovner og tørker: GWh Kjøretøy: 60 GWh Skipstrafikk: 695 GWh SUM: GWh. Dok ID: Side 16 av 90

17 4.3 LPG LPG (liqufied petroleum gas) er en blanding av gasser som er gjort flytende gjennom komprimering. De består hovedsakelig av propan og butan, som har vært produsert og anvendt i Norge helt siden 50-tallet. Propan (C 3 H 8 ) og butan (C 4 H 10 ) er biprodukt fra oljeraffinerier og gassterminaler, og Norge med flere raffinerier og gassterminaler er en stor produsent og eksportør. LPG distribueres i flytende form i bulk, og lagres i samme form på tanker og flasker. Tidligere ble LPG solgt og levert av oljeselskapene direkte gjennom egne salgsavdelinger her i landet, men de siste årene har alle de store oljeselskapene (Statoil, Esso, Shell) solgt sine norske LPGavdelinger til andre internasjonale LPG-selskaper som har etablert seg her. Dette gjelder Primagaz, Kosan Gas og Flogas. Det er også andre frittstående distributører av LPG i Norge som selskapet Tanko, som enten importerer gass fra svenske oljeraffinerier eller som henter gass direkte på gassterminalene eller de norske raffineriene. Disse selskapene fungerer som grossister og distributører som enten levere direkte til større sluttbrukere eller til mindre, regionale og lokale distributører. Da de store oljeselskapene solgte sine LPG-avdelinger, ble det valgt ulik strategi. Noe av porteføljen ble solgt ut som landsdekkende pakker, mens andre deler av virksomheten ble solgt ut oppdelt til lokale gassinstallatører. Dette har gitt grobunn for en rekke, lokale og regionale LPG-distributører. LPG har et vidt bruksområde først og fremst innen tradisjonell industri og næringsliv, men også i private husholdninger og som drivstoff til kjøretøy. De siste årene har forbruket vært relativt konstant. Det finnes flere virksomheter som distribuerer og selger LPG til sluttbruker, men disse virksomhetene listes ikke her. SSB fører imidlertid statistikk for bruk av LPG. Rapportert bruk av LPG fordelt på ulike brukergrupper er referert i Tabell 4.2. Tabell 4.2: Forbruk av LPG i 2011 Gruppe Forbruk LPG Fotbruk LPG [1000t] [GWh a ] Bergverk 2,1 27,1 Treforedling 2,3 29,9 Produksjon av kjemiske råvarer 60,3 777,2 Metaller, ferro, mineral 19,6 253,1 Annen industri 72,4 933,2 Jordbruk, skogbruk og fiske 4,9 62,7 Bygg og anlegg 17,9 230,8 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar 7,7 99,8 Husholdning 12,3 158,4 Landtransport 1,8 22,6 Totalt 201, ,6 a Brennverdi 46,4 GJ/tonn Totalt forbruk av LPG i Norge i 2011 var altså, ca tonn. Dette tilsvarer en tilført energimengde på: ca. 2,6 TWh. Dok ID: Side 17 av 90

18 Norske husholdninger benytter noe LPG til ulike formål. Når vi har sammenstilt et miljøregnskap for bruk av LPG, har vi imidlertid forenklet antatt følgende fordeling på ulike bruksområder: Kjeler: 70 % Ovner og tørker: 30 %. Basert på presenterte tall og vurderingene ovenfor har vi kommet frem til følgende fordeling av LPG på ulike bruksområder i 2011: Kjeler: GWh Ovner og tørker: 772 GWh Kjøretøy: 23 GWh SUM: GWh. 4.4 Samlet gassbruk Samlet gassbruk i Norge for 2011 blir som vist i Tabell 4.3. Tabell 4.3: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 i GWh Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 6,9 57,5 35,7 100,0 Dok ID: Side 18 av 90

19 5 BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Det er en målsetning å oppnå en betydelig økning av produksjonen av biogass i Norge. Miljøverndepartementet har bedt Klima- og forurensningsdirektoratet om å utarbeide et helhetlig underlagsmateriale som innspill til arbeidet med en tverrsektoriell strategi for å få utløst biogasspotensialet i Norge. Frist for oppdraget var opprinnelig 11. februar Per 1. mars 2013 har Klif har imidlertid ikke presentert resultatet av sitt arbeid og dette arbeidet har følgelig ikke kunnet bli hensyntatt ved fremskrivning av produksjon og bruk av biogass i Hvilken økning av produksjon og bruk av biogass en kan forvente i årene fremover beror på mange forhold som: Konkurranseflaten mellom ulike energibærere Eventuelt forbud mot bruk av enkelte energibærer i ulike sammenhenger Økonomiske virkemidler Hvilke politiske partier som har makten i områder/regioner med stort bioenergipotensial Mange utredede prosjekter vil ofte oppleve en betydelig forsinkelse. STØ ved Hanne Lerche Raadal, ref. /3/, har beregnet følgende totale teoretiske potensial for biogassproduksjon i Norge: Husholdninger: 377 Storhusholdninger: 246 Handel: 50 Industri: Halm: 575 Husdyrgjødsel: Avløpsslam: 266 Deponigass: 292 SUM: GWh/år. Mepex har i 2012 beregnet følgende potensial for biogassproduksjon fra matavfall, ref. /17/: Matavfall fra husholdninger: tonn/389 GWh Storhusholdning og handel: 250/201 Slakteavfall: 180/165 Fiskeavfall: 250/336 Fettavskiller- og frityrfett: 100/52 Andre næringer: 100/108 SUM: tonn/1.250 GWh I følge Avfall Norge, ref. /2/, foreligger det planer om etablering av en rekke nye biogassanlegg i Norge. Disse anleggene omfatter en total tilført avfallsmengde på ca tonn/år, tilsvarende ca tonn tørrstoff. Disse anleggene er estimert å få en total gassproduksjon på mill Sm 3 biogass pr. år, tilsvarende GWh/år. Dok ID: Side 19 av 90

20 Avfall Norge referer dessuten til planer for utvidelse av eksisterende anlegg med 3-5 mill. Sm 3, tilsvarende GWh/år. Nevnte tall omfatter ikke industrianlegg og gårdsanlegg. Det må bemerkes at flere av de planlagte anleggene/utvidelsene er forsinket. Når vi summerer tallene for produksjon av biogass i 2011 og tallene ovenfor, og tar hensyn til forsinkelser i enkelte prosjekter, får vi følgende estimat for biogassproduksjonen i løpet av de nærmeste årene (rundt 2015): Gass fra deponi: 300 GWh/år Annen biogass : 180 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Økning eks. anlegg: 20 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Nye anlegg: 200 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Industrianlegg: 150 GWh/år SUM: 850 GWh/år. I tillegg kommer gårdsanlegg. Disse vil imidlertid produsere en begrenset energimengde. Da tallene ovenfor kan være noe overvurderte, antar vi at en realistisk produksjon av biogass i 2015 utgjør: Ca. 800 GWh/år. Klif har i forbindelse med Klimakur 2020 sett på potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020, ref. /11/. En har sett på ulike grader av utnyttelse for ressursene husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det er tatt utgangspunkt i følgende kvanta: Husdyrgjødsel: Våtorganisk avfall: 12 millioner tonn 1,8 millioner tonn. I denne sammenheng bør en se på hvor stor andel av disse ressursene som allerede benyttes eller vil bli benyttet i nye anlegg eller utvidede eksisterende anlegg, ref. / 2/: Husdyrgjødsel: 0,21 millioner tonn (ca. 1,7 % av 12) Våtorganisk avfall: 0,1 millioner tonn (ca. 5,6 % av 1,8 mill. tonn). I Klimakur 2020 har en sett på bruk av hhv. 30 og 60% av mengden husdyrgjødsel (ca. 3,6 og 7,2 millioner tonn/år) og og tonn våtorganisk (ca. 5,6 og ca. 11% av totalt tilgjengelig mengde). Vi viser i denne sammenheng til Tabell 5.1 og Tabell 5.2. Dette innebærer en total energimengde på: Trinn 1: Trinn 2: Trinn tonn våtorganisk: Trinn tonn våtorganisk: Alt tonn våtorganisk: 710 GWh 710 GWh 920 GWh 920 GWh 420 GWh. Total energimengde hvis en benytter 60% av husdyrgjødselen og tonn våtorganisk blir: GWh. Dok ID: Side 20 av 90

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

POSISJONSDOKUMENT 2013

POSISJONSDOKUMENT 2013 POSISJONSDOKUMENT 2013 Rev. 04.06.13 Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret 04.06.2013 Side 1 av 9 BRUK AV ENERGIGASS I NORGE Alternativ og robust energiforsyning Grunnlag for

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013 Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS Sjømatdagene 23. januar 2013 Biogass Norsk laksoppdrett Grønne konsesjoner Omdømmebygging Fornybart drivstoff Klimagasser Fiskavfall 2 Biokraft AS

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

E02. Miljøregnskap for naturgass Miljømessige konsekvenser ved bruk av naturgass i Norge. Side 1 av 82

E02. Miljøregnskap for naturgass Miljømessige konsekvenser ved bruk av naturgass i Norge. Side 1 av 82 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Miljøregnskap for naturgass Miljømessige konsekvenser ved bruk av naturgass i Norge Oppdragsgiver: Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Oppdragsgivers referanse: Ole Svendgård

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Tilskuddsordning for gassbusser

Tilskuddsordning for gassbusser Tilskuddsordning for gassbusser Møte Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 28. januar 2010 Norsk Gassforum Medlemmer: NGF (1997) er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats. Trondheim Energi Fjernvarme Sluppenveien 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer