Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge

Transkript

1 Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge Biogass, naturgass og LPG Status: Endelig utgave Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Morten H. Soma/Esben Tonning Otterlei

2 Rapport Oppdragsgiver: Dato: Prosjektnavn: Miljøregnskap energigass Dok. ID: Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Per Kragseth/Tore Woll Morten H. Soma/Esben Tonning Otterlei Esben Tonning Oterlei/Morten H. Soma Endelig utgave Det er utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for bruk av energigass i Norge for 2011 samt gjennomført en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Miljø- og klimaregnskapet inkluderer en vurdering av hva som er det reelle alternativet til dagens og fremtidig bruk av energigass og dessuten en sammenligning av utslipp til luft fra energigassen med utslipp fra de energibærerne som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen. Miljø- og klimaregnskapene for 2011 og 2020 viser at bruk av biogass, naturgass og LPG totalt medfører en betydelig reduksjon i innenlandske utslipp av klimagasser, SO 2 og støv (PM 10 ). Bruk av naturgass og LPG medfører også en betydelig utslippsreduksjon for NO X. For biogass isolert sett har en beregnet en viss økning av innenlands NO X -utslipp i Dette skyldes at gassmotorer, som har relativt høye spesifikke NO X -utslipp, står for en betydelig andel av biogassbruken i Når vi tar med kraftutveksling, har vi imidlertid beregnet at totale utslipp av NO X fra biogass i 2011 er lavere enn for alternative energibærere. For 2020 har vi beregnet at bruk av biogass medfører et betydelig lavere innenlands NO X -utslipp enn for alternative energibærere. Bruk av energigass i 2020 vil i henhold til utførte beregninger medføre en reduksjon av norske klimagassutslipp tilsvarende 1,3 % av totale norske utslipp i Bruk av energigass i 2020 er estimert å medføre en reduksjon av norske NO X -utslipp tilsvarende ca. 7 % av totale norske utslipp i Bruk av gass vil således være et meget viktig bidrag til at vi skal kunne nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av NO X. Bruk av energigass i 2020 er estimert å medføre en reduksjon av norske SO 2 -utslipp tilsvarende ca. 15 % av totale norske utslipp i Bruk av gass har følgelig vært et meget viktig bidrag til at vi har kunnet nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av SO 2. HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 165, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side 2 av 90

3 Prosjektnavn Oppdragsgiver: Prosjektnavn Oppdragsgiver INNHOLD Side 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON INNLEDNING METODE BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Naturgass LPG Samlet gassbruk BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Naturgass LPG Samlet gassbruk HVILKE ENERGIBÆRERE HAR GASSEN ERSTATTET Generelle betraktninger Energibærere erstattet i Energibærere erstattet i MILJØ- OG KLIMAKONSEKVENSER VED BRUK AV GASS Status pr Status pr Sammenligning med nasjonale utslipp og utslippsmål FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSDATA Energiinnhold i ulike energibærere Årsvirkningsgrader, endring av energiforbruk ved konvertering, tap i el.nettet Energipriser UTSLIPPSFAKTORER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE CO 2 og andre klimagasser NO X SO Partikler (PM 10 ) Kraftutveksling marginale utslipp og nordisk DEFINISJONER REFERANSER Dok ID: [Dokument Id] Side 3 av 90

4 1 SAMMENDRAG/KONKLUSJON Det er utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for bruk av energigass i Norge for 2011 samt gjennomført en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Med energigass mener vi her 1 biogass, naturgass (metan, rørgass, CNG, LNG, CBG, LBG) og LPG som benyttes i følgende sammenhenger: Industrielle formål Drivstoff i skip Drivstoff i kjøretøy (buss, privatbiler, drosjer mv.) Oppvarming. Miljø- og klimaregnskapet inkluderer en vurdering av hva som er det reelle alternativet til dagens og fremtidig bruk av energigass samt en sammenligning av utslipp til luft fra energigassen med alternative energibærere. Beregnet bruk av energigasser i 2011 og estimert bruk av energigasser i 2020 er som vist i hhv. Tabell 1.1 og Tabell 1.2. Tabell 1.1: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 6,9 57,5 35,7 100,0 Mht. fakling av biogass, er dette biogass som er faklet (brent av uten energiutnyttelse) ved norske deponier. Årsaken til fakling er bl.a. at en i enkelte mindre anlegg ikke har funnet økonomi i å energiutnytte gassen samt anlegg med varierende energibehov over året og som derav har hatt et gassoverskudd deler av året. Vi har imidlertid ikke tatt med fakling i utslippsregnskapet for gassen. Tabell 1.2: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2020 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk 0, Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 10,9 67,3 21,8 100,0 1 Vi viser til kapittel 10 for forklaring/definisjon av benyttede begreper Dok ID: Side 4 av 90

5 De energibærerne som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen er vist i Tabell 1.3. Tabell 1.3: Alternativ energibruk i 2011 og 2020 Prosess Alternative Alternativ energibruk Alternativ energibruk energibærere 2011 (GWh) 2020 (GWh) Elektrisk kraft 76,1 105,3 Gassmotorer Lettolje 56,3 55,9 Bioolje 15,8 44,0 Trebrensel 7,9 11,0 Lettolje 2539,5 3562,9 Tungolje 831,3 1030,8 Kjeler Elektrisk kraft 1037,5 1005,7 Bioolje 100,2 257,7 Trebrensel 57,8 159,1 Ovner/tørker Lettolje 1.786,7 2199,5 Tungolje 594,9 701,0 Tyngre kjøretøy Diesel 79,2 316,8 Lettere kjøretøy Bensin 21,9 21,9 Skipstrafikk Marin diesel 660, ,0 SUM I Tabell 1.4 har vi gitt en samlet oversikt over reduksjon i utslippene til luft for energigasser sammenlignet med de energibærerne som alternativt ville vært benyttet for årene 2011 og Vi har tatt utgangspunkt i bruk av de enkelte energigassene (kapittel 4 og kapittel 5) og alternativ energibruk (kapittel 6) samt utslippsfaktorer for de enkelte energibærerne (se kapittel 9). Når vi har beregnet miljøeffektene som følge av kraftutvekslingen med utlandet, har vi tatt med utslipp av CO 2 og NO X, men ikke utslipp av SO 2 og partikler. Tabell 1.4: Reduksjon i utslipp til luft ved bruk av energigasser i forhold til alternative energibærere Reduksjon Reduksjon Utslipp Norge Utslippsmål Enhet Norge CO 2 Norge CO 2 totalt, nordisk tonn CO 2 totalt, marginal NOx Norge NOx totalt, nordisk tonn NOx totalt, marginal SO 2 Norge tonn Dok ID: Side 5 av 90

6 Miljø- og klimaregnskapene for 2011 og 2020, kfr. Figur 1.1 til Figur 1.6, viser at bruk av biogass, naturgass og LPG totalt medfører en betydelig reduksjon i innenlandske utslipp av klimagasser, SO 2 og støv (PM 10 ). Bruk av naturgass og LPG medfører også en betydelig utslippsreduksjon for NO X. For biogass isolert sett har en beregnet en viss økning av innenlands NO X -utslipp i Dette skyldes at gassmotorer, som har relativt høye spesifikke NO X -utslipp, står for en betydelig andel av biogassbruken i Når vi tar med kraftutveksling, har vi imidlertid beregnet at totale utslipp av NO X fra biogass i 2011 er lavere enn for alternative energibærere. For 2020 har vi beregnet at bruk av biogass medfører et betydelig lavere innenlands NO X -utslipp enn for alternative energibærere. Som vi ser av Figur 1.7, vil bruk av gass i 2020 medføre en reduksjon av norske klimagassutslipp tilsvarende 1,3 % av totale norske utslipp i Figur 1.8 viser at bruk av gass i 2020 vil medføre en reduksjon av norske NO X -utslipp tilsvarende ca. 7 % av totale norske utslipp i Bruk av gass vil således være et meget viktig bidrag til at vi skal kunne nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av NO X. Figur 1.9 viser at bruk av gass i 2020 vil medføre en reduksjon av norske SO 2 -utslipp tilsvarende ca. 15 % av totale norske utslipp i Bruk av gass har vært et meget viktig bidrag til at vi har kunnet nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av SO tonn Energigass Erstattede energibærere CO2 Norge 120 CO2 utland -nordisk CO2 utland -marginal CO2 totalt -nordisk CO2 totalt -marginal Figur 1.1: Samlet utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2011 Dok ID: Side 6 av 90

7 tonn Energigass Erstattede energibærere NOx Norge NOx utland -nordisk NOx utland -marginal NOx totalt -nordisk NOx totalt -marginal Figur 1.2: Samlet utslipp av NO X fra alle energigasser og erstattede energibærere i tonn Energigass Erstattede energibærere Figur 1.3: Samlet utslipp av SO 2 fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2011 Dok ID: Side 7 av 90

8 tonn Energigass Erstattede energibærere CO2 Norge 70 CO2 utland -nordisk CO2 utland -marginal CO2 totalt -nordisk CO2 totalt -marginal Figur 1.4: Samlet utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) fra alle energigasser og erstattede energibærere i 2020 tonn Energigass Erstattede energibærere NOx Norge 60 NOx utland -nordisk Figur 1.5: Samlet utslipp av NO X fra alle energigasser og erstattede energibærere i NOx utland -marginal NOx totalt -nordisk NOx totalt -marginal Dok ID: Side 8 av 90

9 3 500 tonn Energigass Erstattede energibærere Figur 1.6: Samlet utslipp av SO 2 fra alle energigasser og erstattede energibærere i tonn Utslippred. CO2 Norge Utslippsred. CO2 globalt - Nordisk Utslippsred. CO2 globalt - Marginal Energigass 2011 Energigass 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge Figur 1.7: Samlet reduksjon i utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Kyoto) Dok ID: Side 9 av 90

10 tonn Utslippsred. NOx Norge Utslippsred. NOx globalt - Nordisk Utslippsred. NOx globalt - Marginal Energigass 2011 Energigass 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge Figur 1.8: Samlet reduksjon i utslipp av NO X ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Gøteborgprotokollen) tonn Utslippsreduksjon 2011 Utslippsreduksjon 2020 Utslipp Norge 2011 Utslippsmål Norge (Gøteborgprotokollen) Figur 1.9: Samlet reduksjon i utslipp av SO 2 ved bruk av alle vurderte energigasser sammenlignet med totale norske utslipp og miljømål (Gøteborgprotokollen) Dok ID: Side 10 av 90

11 2 INNLEDNING Norsk Energi har tidligere utarbeidet miljøregnskap for innenlandsk bruk av naturgass for årene 2005 og Norsk Energi har nå på oppdrag for Energigass Norge og Norsk Gassforum utarbeidet et miljø- og klimaregnskap for innenlandsk bruk av energigass i Norge for året Miljø- og klimaregnskapet omfatter ikke spillgass i forbindelse med produksjon av energigassene, eller annen aktivitet knyttet til petroleumsvirksomheten. Oppdraget omfatter i tillegg til miljøregnskap for 2011 også en fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap for Med miljøregnskap menes i denne sammenheng bruk av gass i forhold til lokal forurensing (SO 2, partikler og NO X ). Med klimaregnskap menes bruk av gass i forhold til globale utslipp av klimagasser (CO 2, metan etc.). Beregnede klimagassutslipp er basert på omforente utslippstall lik dem man benytter i forbindelse med kvotepliktige utslipp. I tillegg er det gjennomført vurdering av utslipp av CO 2 og NO X i utlandet som følge av kraftutveksling. En har i denne sammenheng både lagt til grunn nordisk og gjennomført marginalbetraktninger for å beregne klimagassutslipp grunnet kraftutveksling. Miljø- og klimaregnskapet omfatter også en vurdering av hvilke energibærere som alternativt ville vært benyttet i stedet for energigassen, hvis denne ikke var tilgjengelig, og en sammenligning av utslippene til luft fra energigassene og de energibærere som alternativt vill vært benyttet. I rapporten har en benyttet benevningene Nm 3 og Sm 3. Dette skyldes at en som regel oppgir gassmengder, gasskonsentrasjoner mv. i Nm 3, unntatt i offshore-sammenheng, der en har en tradisjon for å angi gasser, gasskonsentrasjoner mv. i Sm 3. 1 Nm 3 1,055 Sm 3. Disse begrepene er forklart nærmere i kapittel 10. Vi har angitt gassmengder både som volum/vekt og energimengde. Energiinnholdet i naturgass kan variere betydelig. Når vi har foretatt omregning fra volum til energimengde har, vi valgt å benytte en avrundet omregningsfaktor på 10 kwh/sm 3 gass. Dok ID: Side 11 av 90

12 3 METODE Miljøregnskapet er utført på følgende måte: 1. Individuell vurdering for hver type gass (biogass, naturgass og LPG) 2. Samlet vurdering for alle vurderte gasser. Miljøregnskapet omfatter bl.a. en vurdering av hvilke energibærere som ville vært benyttet som alternativ til de enkelte energigassene. Det er gjennomført en sammenligning av utslipp til luft for de vurderte gassene og alternative energibærere. En har kun sett på utslipp i forbindelse med bruk av energigassen og alternative energibærere. Ved beregning av utslipp fra kraftproduksjon i de tilfellene elektrisk kraft har vært vurdert som alternativ til gassen, har en imidlertid kompensert for tap i overføringsnettet. Ved produksjon og bruk av ulike energibærer benyttes hjelpeenergi som elektrisk kraft. Vi har ikke tatt hensyn til bruk av denne hjelpeenergien når vi har utarbeidet miljøregnskapet. Alternative energibærere for energigassen er i noen tilfeller dels andre energigasser. Når vi har utarbeidet et samlet miljøregnskap for alle gasser, har vi vurdert hvilke energibærere som ville ha vært benyttet som alternativ dersom ingen energigasser hadde vært tilgjengelig. Ved utarbeidelse av miljøregnskapet har en beregnet tilført energi fra vurderte energigasser samt fra alternative energibærere. En har da tatt hensyn til virkningsgrad ved energibruk for de enkelte energibærerne. Det skjer stadig en teknisk utvikling som medfører reduksjon av utslippsfaktorer for mange energibærere. Når en har vurdert utslipp til luft i 2020 har en imidlertid i hovedsak benyttet de samme utslippsfaktorene som for Feilen en gjør ved å benytte denne forutsetningen vurderes å være begrenset, da det kan forventes at utslippsreduksjoner vil skje parallelt for både energigassene og alternative energibærere. For utslipp fra kraftproduksjon og klimagassutslipp (metan) fra motorer har en imidlertid tatt hensyn til forventet utvikling frem mot Ved beregning av utslipp til luft fra produksjon av elektrisk kraft har en gjort alternative beregninger for både nordisk energimiks og marginal energimiks. I denne sammenheng har vi altså forsøkt å ta hensyn til at disse energimiksene må forventes å endre seg frem mot Bruk av energigasser i 2011 har tatt utgangspunkt i offentlig statistikk tilgjengelig på SSBs hjemmeside samt regneark som vi har fått tilsendt fra SSB. Fremskrivning til 2020 er gjennomført ved hjelp av offentlig tilgjengelige kilder som NO X -fondet, Klif, Klimakur 2020, ENOVA, Avfall Norge, Stiftelsen Østfoldforskning, Mepex, Norconsult, Norsk Energi m.fl. Dette er beskrevet mer inngående i aktuelle deler av rapporten. Videre har en benyttet historiske data for å få frem trender som noe av grunnlaget for vurdering av utviklingen i årene fremover. Når vi har vurdert hvilke energibærere som alternativt ville vært benyttet i stedet for gass, har vi tatt utgangspunkt i den faktiske situasjonen i Det vil være en viss treghet mht. tilpasning til varierende energipriser og rammebetingelser, noe som medfører at en også må ta hensyn til situasjonen i energimarkedet i årene før Dok ID: Side 12 av 90

13 4 BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Med biogass mener vi all gass av biologisk opprinnelse, som gass fra deponier og gass som produseres ved anaerob nedbryting av husdyrgjødsel, avløpsslam, matavfall og annet organisk materiale. Alger, halm, rester fra fiskeoppdrett, cellulose og trevirke er også råstoff for biogass. Distribusjon og bruk av biogass er i stor grad som for naturgass. Det finnes ikke pr. i dag en samlet offentlig statistikk eller oversikt over bruken av biogass i Norge. Vi har derfor valgt å gi en noe mer omfattende beskrivelse av biogass enn de andre gassene som er omtalt i rapporten. Beskrivelsen er ikke komplett, men vi har forsøkt å gi en grov oversikt over produksjon, bruk og bruksområder for biogass i Den produserte rågassen fra deponier, nedbrytningsanlegg mv. består i hovedsak av metan (CH 4 ), CO 2, vann og sporstoffer som H 2 S. Før all bruk fjernes vannet. Skal gassen brukes som drivstoff eller mates inn på naturgassnett, må gassen oppgraderes ved at en fjerner CO 2 og sporstoffer. For å få likt energiinnhold som naturgass, tilsetter en også ofte noe propan. Når biogass benyttes i kjelanlegg og/eller gassmotorer, vil den ofte gjennomgå begrenset eller ingen behandling/fordeling utover tørking. Gassen fra avfallsdeponier inneholder flere og mer sporstoffer enn annen biogass, og har derfor et noe mer begrenset bruksområde og/eller krever noe mer omfattende behandling/oppgradering enn annen biogass I tillegg til klima- og miljøgevinstene ved bruk av biogass, vil også produksjon av biogass i deponier og anaerobe prosessanlegg føre til at en begrenser eller unngår utslipp av metan. Dette gir en klimagevinst utover den en får ved selve bruken. Ved produksjon av biogass i anaerobe prosessanlegg vil en sitte igjen med en biorest, som kan benyttes som gjødsel, noe som evt. fører til redusert bruk av kunstgjødsel. I denne studien ser vi imidlertid kun på klima- og miljøgevinsten knyttet til bruken av biogass. ENOVA opplyser at det i Norge produseres biogass tilsvarende følgende energimengde, ref. /1/: Gass fra deponier: Annen biogass: har usikker bruk) 300 GWh (60% benyttes til produksjon av el/varme, resten fakles) 180 GWh (ca. 50% varme, 18% til el., 2% til kjøretøy. 19% fakles, resten I følge Avfall Norge var det i norske biogassanlegg (unntatt deponigassanlegg, industrianlegg og gårdsanlegg i Norge). De hadde i 2009 en total produksjon på 192 GWh, ref. /2/. STØ ved Hanne Lerche Raadal oppgir at total produksjon av biogass i Norge i 2009 var ca. 470 GWh, ref. /3/. Som beskrevet i avsnitt 5.1, vil det rundt 2015 sannsynligvis være en produksjon av biogass i Norge på ca. 800 GWh pr. år, selv om en del av planlagte/pågående prosjekter for nyanlegg og utvidelser av eksisterende anlegg er forsinket. En mindre del av dette potensialet er utløst i perioden fra 2009 til Mepex oppgir at brutto energimengde fra biogass fra matavfall pr. i dag utgjør, ref. /17/: Matavfall fra næringer: Matavfall fra husholdninger: SUM: 125 GWh 70 GWh 195 GWh Vi estimerer med denne bakgrunn at det i 2011 ble produsert et kvantum biogass på: Gass fra deponier: Annen biogass: SUM: 300 GWh 200 GWh 500 GWh. Dok ID: Side 13 av 90

14 I 2009 stod gassmotorer ved norske biokraftanlegg som benytter deponigass som brensel for følgende energiproduksjon, ref. /4/: Elektrisk kraft: Varme: Sum: 41 GWh 61 GWh 102 GWh I tillegg produserte en 29 GWh el.kraft i gassmotorer som benytter annen biogass, ref. /4/. Vi har ikke opplysninger om varme produsert i gassmotorene, men vi vet at noen av anleggene utnytter varmen. I 2011 ble det i Rogaland benyttet biogass i kjøretøy tilsvarende en energimengde på 8 GWh, ref. /5/: I 2011 var det 394 gassbusser i Norge, ref. /6/: Trondheim: 173 Bergen: 98 Oslo: 36 (biogass) Stavanger: 35 Haugesund: 16 Troms: 30 (etter det en kjenner til er dette ikke realisert) Fredrikstad: 6 (biogass). Av disse gikk altså en mindre andel på biogass. I Oslo går også etter det en kjenner til 68 renovasjonskjøretøy og en del personbiler på biogass. Produksjonskapasiteten for oppgradert biogass til kjøretøy i Oslo er 2,2 mill Nm 3 pr. år, tilsvarene ca. 24 GWh/år. Vi har ikke kjennskap til om all tilgjengelig biogass ble utnyttet i kjøretøy i I flere år har Fredrikstad Biogass levert biometan til seks busser samt til ca. 30 kommunale kjøretøy og noen privatkunder. Produksjonskapasiteten i anlegget er Nm 3, tilsvarende ca. 4 GWh/år. Siden sommeren 2009 leveres biogass fra IVAR gjennom Lyse Neos gassnett til blant annet drift av gassbusser og drosjer i Stavanger. Også i Oslo er det drift av busser som går på biogass. I tillegg til de anlegg som er i drift, foreligger det planer om å benytte biogass som drivstoff i Trondheim og Bergen. Vi antar med bakgrunn i dataene ovenfor at det i 2011 i Norge ble benyttet en mengde biogass i kjøretøy tilsvarende en energimengde på: ca. 30 GWh. Med bakgrunn i de dels divergerende dataene ovenfor, mener vi at følgende er et realistisk estimat for bruk av biogass på ulike områder i 2011: Gassmotorer: Gasskjeler: Kjøretøy: Fakling: SUM: 180 GWh 140 GWh 30 GWh 150 GWh 500 GWh Dok ID: Side 14 av 90

15 4.2 Naturgass Det er i Norge i dag to grossister innen naturgass: Gasnor (eid av Shell) Skangass, som er fusjonert av salgsselskapet Nordic LNG og Skangass, begge er en del av Lysekonsernet I tillegg til disse er det andre aktører som videredistribuerer naturgass til sluttbruker: Lyse Neo Barents Naturgass (har tilgang på egen produksjon på Melkøya og er dermed i posisjon til å være grossist / direkteleverandør ) Skagerak Naturgass (tidl. Naturgass Grenland) Naturgass Møre SKL Marked (Stord) Flere aktører har hatt planer om å starte med distribusjon av naturgass, men etter det en kjenner til, er disse enten nedlagt, fusjonert med andre eller har ingen aktivitet. I 2011 har gassleverandører og gassbrukere rapportert hhv. salg og bruk av naturgass til ulike brukergrupper som vist i Tabell 4.1. Da vi i følge SSB ikke har import av naturgass til Norge, skal salg fra virksomhetene og forbruk blant brukerne ideelt sett være like store, men naturgassbrukerne har rapportert et høyere forbruk enn det leverandørene har levert. I denne utredningen legger vi derfor gjennomsnittet av innrapportert forbruk fra leverandører og brukere til grunn. I statistikkene for salg og bruk av naturgass er ikke energisektorene tatt med. Det innebærer at bruk av naturgass i gassmotorer, gasskraftverk og fjernvarmeanlegg er utelatt. Forbruket i gassmotorer er svært lite, men vi har forsøkt å estimere forbruket. Vi har også tatt med energiforbruk i fjernvarmesektoren, som er tilgjengelig i egen statistikk. Bruk av gass til kraftproduksjon i gasskraftverk er ikke tatt med. Totalt forbruk av naturgass i Norge i 2011 var altså ca. 418,2 millioner Sm 3. Dette tilsvarer en tilført energimengde på: ca GWh. Bruken av gass utenom transportsektoren domineres av kjeler og ovner/tørker. Det er noe direkte gassbruk på kjøkken, gasspeiser mv., men feilen ved å forutsette at denne delen av gassforbruket kun går til kjeler og ovner/tørker er av meget liten betydning. Basert på vurderinger Norsk Energi har gjennomført i tidligere miljøregnskap for bruk av naturgass i Norge, ref. /7/, /8/, /9/ og /10/, samt bruk av gass fordelt på ulike brukergrupper i 2011, har vi kommet frem til følgende estimat for fordelingen mellom kjeler, ovner og tørker: Kjeler: 60 % Ovner/tørker: 40 %. I forbindelse med gassproduksjon og -foredling har det vært produsert elektrisk kraft fra spillgasser i gassmotorer ved prosessanleggene til Gasnor og Statoil på hhv. Snurrevarden og Kollsnes. Dette er ikke tatt med i oversikten over bruk av naturgass i Norge. Dok ID: Side 15 av 90

16 Etter det en kjenner til finnes kun følgende to kogenanlegg som utnytter kommersiell naturgass til produksjon av elektrisk kraft: Bø (Karmøy) Sund (ved Bergen). Det er noe usikkert om det pr. i dag produseres elektrisk kraft i disse anleggene. Vi har imidlertid estimert at de benytter 0,2 mill. Sm 3 naturgass pr. år. Mht. oppgitt salg og bruk av naturgass i landstransport, kan tallet virke noe lavt. Som tidligere nevnt, var det i busser som benyttet gass i Norge. En del av disse gikk på biogass. Ved å ta utgangspunkt i ca. 350 naturgassbusser og et energiforbruk på 0,4 GWh pr. buss, tilsier dette et forbruk av naturgass tilsvarende 140 GWh. Vi har ikke funnet noen sikker forklaring på dette mulige avviket. Én mulighet kan være at bussene ikke har vært i drift hele tiden. Imidlertid har vi valgt å benytte tallene fra SSBs statistikker. Tabell 4.1: Sammenstilt bruk av naturgass fordelt på brukergrupper 2011 (GWh) Brukergruppe Fra leverandørene Fra brukerne Snitt Snitt [MSm3] [MSm3] [MSm3] [GWh a ] Bergverk 4,8 5,0 4,9 49 Treforedling 2,5 2,5 2,5 25 Produksjon av kjemiske råvarer 100,4 102,6 101, Metaller, ferro, mineral 80,8 85,8 83,3 833 Annen industri 78,0 85,9 82,0 820 Jordbruk, skogbruk og fiske 17,0 17,0 17,0 170 Bygg og anlegg 0,8 0,8 0,8 8 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar 24,4 29,3 26,9 269 Husholdning 3,9 3,9 3,9 39 Landtransport 6,0 6,0 6,0 60 Sjøtransport 69,5 69,5 69,5 695 Produksjon av fjernvarme b 20,0 20,0 20,0 200 Totalt 408,0 428,4 418, a 1 Sm 3 = 10 kwh/kg b Energisektorene var holdt utenfor statistikken. Tallet er hentet fra fjernvarmestatistikk Basert på presenterte tall og vurderingene ovenfor har vi kommet frem til følgende fordeling av naturgass på ulike bruksområder i 2011: Gassmotorer: 2 GWh Kjeler: GWh Ovner og tørker: GWh Kjøretøy: 60 GWh Skipstrafikk: 695 GWh SUM: GWh. Dok ID: Side 16 av 90

17 4.3 LPG LPG (liqufied petroleum gas) er en blanding av gasser som er gjort flytende gjennom komprimering. De består hovedsakelig av propan og butan, som har vært produsert og anvendt i Norge helt siden 50-tallet. Propan (C 3 H 8 ) og butan (C 4 H 10 ) er biprodukt fra oljeraffinerier og gassterminaler, og Norge med flere raffinerier og gassterminaler er en stor produsent og eksportør. LPG distribueres i flytende form i bulk, og lagres i samme form på tanker og flasker. Tidligere ble LPG solgt og levert av oljeselskapene direkte gjennom egne salgsavdelinger her i landet, men de siste årene har alle de store oljeselskapene (Statoil, Esso, Shell) solgt sine norske LPGavdelinger til andre internasjonale LPG-selskaper som har etablert seg her. Dette gjelder Primagaz, Kosan Gas og Flogas. Det er også andre frittstående distributører av LPG i Norge som selskapet Tanko, som enten importerer gass fra svenske oljeraffinerier eller som henter gass direkte på gassterminalene eller de norske raffineriene. Disse selskapene fungerer som grossister og distributører som enten levere direkte til større sluttbrukere eller til mindre, regionale og lokale distributører. Da de store oljeselskapene solgte sine LPG-avdelinger, ble det valgt ulik strategi. Noe av porteføljen ble solgt ut som landsdekkende pakker, mens andre deler av virksomheten ble solgt ut oppdelt til lokale gassinstallatører. Dette har gitt grobunn for en rekke, lokale og regionale LPG-distributører. LPG har et vidt bruksområde først og fremst innen tradisjonell industri og næringsliv, men også i private husholdninger og som drivstoff til kjøretøy. De siste årene har forbruket vært relativt konstant. Det finnes flere virksomheter som distribuerer og selger LPG til sluttbruker, men disse virksomhetene listes ikke her. SSB fører imidlertid statistikk for bruk av LPG. Rapportert bruk av LPG fordelt på ulike brukergrupper er referert i Tabell 4.2. Tabell 4.2: Forbruk av LPG i 2011 Gruppe Forbruk LPG Fotbruk LPG [1000t] [GWh a ] Bergverk 2,1 27,1 Treforedling 2,3 29,9 Produksjon av kjemiske råvarer 60,3 777,2 Metaller, ferro, mineral 19,6 253,1 Annen industri 72,4 933,2 Jordbruk, skogbruk og fiske 4,9 62,7 Bygg og anlegg 17,9 230,8 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar 7,7 99,8 Husholdning 12,3 158,4 Landtransport 1,8 22,6 Totalt 201, ,6 a Brennverdi 46,4 GJ/tonn Totalt forbruk av LPG i Norge i 2011 var altså, ca tonn. Dette tilsvarer en tilført energimengde på: ca. 2,6 TWh. Dok ID: Side 17 av 90

18 Norske husholdninger benytter noe LPG til ulike formål. Når vi har sammenstilt et miljøregnskap for bruk av LPG, har vi imidlertid forenklet antatt følgende fordeling på ulike bruksområder: Kjeler: 70 % Ovner og tørker: 30 %. Basert på presenterte tall og vurderingene ovenfor har vi kommet frem til følgende fordeling av LPG på ulike bruksområder i 2011: Kjeler: GWh Ovner og tørker: 772 GWh Kjøretøy: 23 GWh SUM: GWh. 4.4 Samlet gassbruk Samlet gassbruk i Norge for 2011 blir som vist i Tabell 4.3. Tabell 4.3: Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 i GWh Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GWh) Andel (%) 6,9 57,5 35,7 100,0 Dok ID: Side 18 av 90

19 5 BRUK AV ENERGIGASS I Biogass Det er en målsetning å oppnå en betydelig økning av produksjonen av biogass i Norge. Miljøverndepartementet har bedt Klima- og forurensningsdirektoratet om å utarbeide et helhetlig underlagsmateriale som innspill til arbeidet med en tverrsektoriell strategi for å få utløst biogasspotensialet i Norge. Frist for oppdraget var opprinnelig 11. februar Per 1. mars 2013 har Klif har imidlertid ikke presentert resultatet av sitt arbeid og dette arbeidet har følgelig ikke kunnet bli hensyntatt ved fremskrivning av produksjon og bruk av biogass i Hvilken økning av produksjon og bruk av biogass en kan forvente i årene fremover beror på mange forhold som: Konkurranseflaten mellom ulike energibærere Eventuelt forbud mot bruk av enkelte energibærer i ulike sammenhenger Økonomiske virkemidler Hvilke politiske partier som har makten i områder/regioner med stort bioenergipotensial Mange utredede prosjekter vil ofte oppleve en betydelig forsinkelse. STØ ved Hanne Lerche Raadal, ref. /3/, har beregnet følgende totale teoretiske potensial for biogassproduksjon i Norge: Husholdninger: 377 Storhusholdninger: 246 Handel: 50 Industri: Halm: 575 Husdyrgjødsel: Avløpsslam: 266 Deponigass: 292 SUM: GWh/år. Mepex har i 2012 beregnet følgende potensial for biogassproduksjon fra matavfall, ref. /17/: Matavfall fra husholdninger: tonn/389 GWh Storhusholdning og handel: 250/201 Slakteavfall: 180/165 Fiskeavfall: 250/336 Fettavskiller- og frityrfett: 100/52 Andre næringer: 100/108 SUM: tonn/1.250 GWh I følge Avfall Norge, ref. /2/, foreligger det planer om etablering av en rekke nye biogassanlegg i Norge. Disse anleggene omfatter en total tilført avfallsmengde på ca tonn/år, tilsvarende ca tonn tørrstoff. Disse anleggene er estimert å få en total gassproduksjon på mill Sm 3 biogass pr. år, tilsvarende GWh/år. Dok ID: Side 19 av 90

20 Avfall Norge referer dessuten til planer for utvidelse av eksisterende anlegg med 3-5 mill. Sm 3, tilsvarende GWh/år. Nevnte tall omfatter ikke industrianlegg og gårdsanlegg. Det må bemerkes at flere av de planlagte anleggene/utvidelsene er forsinket. Når vi summerer tallene for produksjon av biogass i 2011 og tallene ovenfor, og tar hensyn til forsinkelser i enkelte prosjekter, får vi følgende estimat for biogassproduksjonen i løpet av de nærmeste årene (rundt 2015): Gass fra deponi: 300 GWh/år Annen biogass : 180 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Økning eks. anlegg: 20 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Nye anlegg: 200 GWh/år (eks. industri- og gårdsanlegg) Industrianlegg: 150 GWh/år SUM: 850 GWh/år. I tillegg kommer gårdsanlegg. Disse vil imidlertid produsere en begrenset energimengde. Da tallene ovenfor kan være noe overvurderte, antar vi at en realistisk produksjon av biogass i 2015 utgjør: Ca. 800 GWh/år. Klif har i forbindelse med Klimakur 2020 sett på potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020, ref. /11/. En har sett på ulike grader av utnyttelse for ressursene husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det er tatt utgangspunkt i følgende kvanta: Husdyrgjødsel: Våtorganisk avfall: 12 millioner tonn 1,8 millioner tonn. I denne sammenheng bør en se på hvor stor andel av disse ressursene som allerede benyttes eller vil bli benyttet i nye anlegg eller utvidede eksisterende anlegg, ref. / 2/: Husdyrgjødsel: 0,21 millioner tonn (ca. 1,7 % av 12) Våtorganisk avfall: 0,1 millioner tonn (ca. 5,6 % av 1,8 mill. tonn). I Klimakur 2020 har en sett på bruk av hhv. 30 og 60% av mengden husdyrgjødsel (ca. 3,6 og 7,2 millioner tonn/år) og og tonn våtorganisk (ca. 5,6 og ca. 11% av totalt tilgjengelig mengde). Vi viser i denne sammenheng til Tabell 5.1 og Tabell 5.2. Dette innebærer en total energimengde på: Trinn 1: Trinn 2: Trinn tonn våtorganisk: Trinn tonn våtorganisk: Alt tonn våtorganisk: 710 GWh 710 GWh 920 GWh 920 GWh 420 GWh. Total energimengde hvis en benytter 60% av husdyrgjødselen og tonn våtorganisk blir: GWh. Dok ID: Side 20 av 90