Innhold. Org.nr.: NO Postboks Tromsø - Telefon Telefaks

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 Innhold SIDE Nøkkeltall Historikk Årsberetning Årsregnskap NRS morbank - Resultatregnskap Årsregnskap NRS morbank - Balanse Årsregnskap NRS morbank - Kontantstrømanalyse Årsregnskap NRS morbank - Noter Årsregnskap NRS morbank - Grunnfondsbevisrelaterte nøkkeltall Årsregnskap IFRS konsern - Resultatregnskap Årsregnskap IFRS konsern - Balanse Årsregnskap IFRS konsern - Kontantstrømanalyse Årsregnskap IFRS konsern - Endring i egenkapital Årsregnskap IFRS konsern - Noter Årsregnskap IFRS konsern - Resultatanalyse og nøkkeltall Årsregnskap IFRS konsern - Rentabilitet og lønnsomhet Revisjonsberetning / Kontrollkomitéens melding Nord-Norge går mot gullalder Eierfohold Strategi Eierstyring og selskapsledelse Bankens samfunnsrolle/-engasjement Risikostyring Sámegiel oassi - samisk del Organisasjonskart og bankens organer Org.nr.: NO Postboks Tromsø - Telefon Telefaks DESIGN: FAGTRYKK IDE - TRYKK: FAGTRYKK ALTA

3 Nøkkeltall Beløp i mill kroner MORBANKEN - NRS KONSERN Fra resultatregnskapet (IFRS) (IFRS) (NRS) Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Sum andre inntekter Sum netto inntekter Sum kostnader Resultat før tap og nedskrivninger Tap på utlån, garantier med videre Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat før skattekostnader Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Minoritetsinteresser Resultat for regnskapsåret Fra balansen Forvaltningskapital Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Brutto utlån til kunder Tapsavsetninger Innskudd fra kunder Forholdstall 56,94% 52,90% 51,56% Kostnader i % av sum netto inntekter 5) 6) 52,34% 51,62% 57,94% 58,95% 52,76% 62,01% Kostnader i % av sum netto inntekter (eksklusiv netto kursgevinst) 5) 6) 54,88% 52,58% 59,90% 1,95% 1,79% 1,82% Kostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 5) 6) 1,94% 1,90% 2,07% 0,68% 1,29% 1,57% Resultat før skattekostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 5) 6) 1,62% 1,37% 0,69% 3,03% 2,62% 2,30% Totalt tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 5) 6) 2,31% 2,65% 3,11% 1,68% 1,79% 1,67% Netto tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 5) 6) 1,68% 1,80% 1,75% 2,22% 1,68% 1,16% Tapsavsetninger i % av brutto utlån 1,17% 1,70% 2,24% 0,86% 0,44% 0,15% Netto tap på utlån i % av brutto utlån 0,16% 0,45% 0,86% 59,41% 61,41% 62,01% Innskudd i % av brutto utlån 60,88% 60,63% 58,76% 14,01 24,04 11,64 Korrigert overskudd per grunnfondsbevis i kroner 1) 5) 14,01 24,04 13,24 Overskudd per grunnfondsbevis i kroner 2) 5) 149,01 153,10 60,07 Egenkapital per grunnfondsbevis i kroner 3) 14,00 19,00 10,00 Avsatt utbytte 47,75 39,11 9,54 Utjevningsfond per grunnfondsbevis 5) 52,16% 57,61 % 43,41% Avkastning på grunnfondsbevis i % 4) 12,24% 11,78% 11,12% Kapitaldekning 11,19% 10,85% 11,82% 9,04% 14,55% 19,81% Egenkapitalrentabilitet etter skatt 20,49% 16,84% 9,04% 1) Resultat for regnskapsåret korrigert for endring i fond for vurderingsforskjeller, multiplisert med grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen per 01.01, dividert på antall grunnfondsbevis. 2) Resultat for regnskapsåret multiplisert med grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen per 01.01, dividert på antall grunnfondsbevis. 3) Grunnfondsbeviskapital + overkursfond + utjevningsfond dividert på antall grunnfondsbevis. 4) Avkastning består av kursendring på grunnfondsbeviset gjennom året, tillagt avsatt utbytte 31.12, sett i forhold til kurs på grunnfondsbeviset ved årets slutt. Forutsetter at investeringen er foretatt primo i de enkelte årene. 5) Nøkkeltall morbank 2004 er endret/omregnet på grunn av nye regnskapsregler. 6) Nøkkeltall konsern er i tillegg endret på grunn av øvrige IFRS effekter. 3

4 Historikk SpareBank 1 Nord-Norge har en historie som strekker seg tilbake til 1836 da Tromsø Sparebank ble etablert. Dagens finanskonsern er bygget opp med basis i fire fusjonerte banker: Sparebanken Nord og Tromsø Sparebank fusjonerte 1. juli Nordkapp Sparebank ble innfusjonert 1. juli Sparebanken Nordland ble innfusjonert 1. januar SpareBank 1 Nord-Norge er, gjennom disse fusjonene, blitt en sammenslutning av et 40-talls sparebanker lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark. SpareBank 1 Nord-Norge er en ledende leverandør av finansielle tjenester og produkter til person- og bedriftsmarkedet og offentlig sektor i landsdelen. Banken har en samlet kundebase på ca personkunder, ca bedriftskunder inklusiv offentlig sektor, lag og foreninger, og omlag forsikringskunder. Banken er representert gjennom 90 kontorer i Finnmark, Troms, Nordland og på Svalbard. Samarbeidet innenfor SpareBank 1-alliansen og eierskapet i SpareBank 1 Gruppen AS skal bidra til å sikre SpareBank 1 Nord-Norges selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Gjennom samarbeidet i SpareBank 1-alliansen og våre datterselskaper sikres banken tilgang på spisskompetanse og på spesielle produkter og tjenester som etterspørres i markedet. Som supplement til morbankens produkt- og tjenestespekter, bidrar disse til å oppfylle vår ambisjon om å være en totalleverandør av finansielle tjenester i Nord-Norge. Det vises også til egen redegjørelse om bankens datterselskaper i styrets årsberetning. Konsern Morbank SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS Eierandel 100 % Eiendomsdrift AS Eiendomsforvaltning Eierandel 100 % SpareBank 1 Gruppen Finanskonsern Eierandel 17,63 % SpareBank 1 Finans Nord-Norge Leasing/factoring Eierandel 100 % SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA Verdipapirforetak Eierandel 56,2 % EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS Eiendomsmegling Eierandel 100 % Tromsø Bodø Tromsø Bodø Alta Hammerfest Kirkenes 4

5 En god del av bankens overskudd går via gavefond og sponsoravtaler tilbake til lokalsamfunnet. Dette i form av bidrag til mer enn 300 små og store formål som bygger, støtter og utvikler landsdelen vi bor i. Årsberetning 2005

6 Årsberetning 2005 Et år med positiv utvikling Hovedtrekk konsern (samme periode 2004) Driftsresultat før skatt 729 mill kroner (577 mill kroner) Egenkapitalavkastning etter skatt på 20,5 % (16,9 %) Overskudd per grunnfondsbevis kroner 11,64 (morbanken) Fortsatt god resultatutvikling for SpareBank 1 Gruppen AS. Bankens andel (IFRS) 120 mill kroner (40 mill kroner) Kostnadsprosent 52,3 (51,6 %) Lave tap på utlån. Tap på utlån utgjør 65 mill kroner (169 mill kroner) Utlånsvekst 9,8 % (2,9 %) Personmarkedet 13,9 % Bedriftsmarkedet 2,6 % Innskuddsvekst 10,2 % (6,2 %) Innskuddsdekning 60,9 % (60,6 %) Forslag til kontantutbytte: kroner 10 per grunnfondsbevis Det er avsatt 75 mill kroner til gavefond Det er avsatt 36 mill kroner til overskuddsdeling ansatte Innledende kommentarer Banken har utarbeidet konsernregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Morbankens regnskap er utarbeidet i henhold til norske regnskapsstandarder, herunder regnskapsstandarden NRS 6 A( IAS 19), samt ny utlånsforskrift fra Kredittilsynet. Det er utarbeidet nye, korrigerte konsernbalanser etter IFRS per og Det er videre utarbeidet sammenlignbare resultatregnskap for regnskapsåret 2004 i henhold til IFRS for konsernet. Det bemerkes spesielt at implementeringen av NRS 6A (IAS 19) for pensjoner medfører at tidligere avlagt regnskap for 2004 for morbanken er korrigert. Sammenlignbare fremlagte regnskaps- og nøkkeltall for 2004 i årsrapporten er derfor endret i forhold til tidligere avlagt regnskap. Resultatregnskapet for 2004 er likevel ikke korrigert for poster omfattet av IAS 39 Finansielle instrumenter. Dette i henhold til regelverket omkring implementeringen av IAS 39. Det vises forøvrig til eget avsnitt nedenfor samt noteopplysninger omhandlende effektene av overgangen til IFRS/IAS. Resultatutvikling Konsernet SpareBank 1 Nord-Norge hadde i 2005 et driftsresultat på 729 mill kroner etter tap, men før skatt. Resultatet er en forbedring i forhold til 2004 på 152 mill kroner. Skatten er beregnet til 172 mill kroner. Dette gir et resultat etter skatt og minoritetsinteresser på 554 mill kroner. Hovedstyret foreslår et utbytte på kroner 10 per grunnfondsbevis i morbanken for De viktigste årsakene til den sterke resultatforbedringen er økte inntekter, reduserte tap, god kontroll på kostnadsutviklingen og resultatforbedring i SpareBank 1 Gruppen AS. Konsernet har i 2005 nådd de viktigste strategiske målene som hovedstyret har trukket opp for kjernekapitaldekning, avkastning på egenkapital og effektivitet. Virksomhetsområdet SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å være en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester i Nord-Norge. Dette innbefatter foruten lån, innskudd samt betalingsformidling, også de fleste spareprodukter, livs- og skadeforsikring. Produkter og tjenester leveres enten av banken og dens datterselskaper, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Banken gjennomfører en multikanalstrategi for distribusjon av sine produkter og tjenester gjennom 90 kontorer, ett kundesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager, og gjennom banken på internett. Det vises også til redegjørelse om bankens virksomhetsområder i eget kapittel i årsrapporten for SpareBank 1 for Nord-Norge De årlige kundetilfredshetsmålinger og posisjonsmålinger viser at kundene gjennomgående er tilfredse med banken. Et bredt tjeneste- og produkttilbud, nærhet til kunden, samt initiativrike og dyktige medarbeidere er bankens viktigste fortrinn. Konsernet har som mål å være en aktiv og langsiktig partner i utviklingen av Nord-Norge: Primærrollen vil være å tilby komplette finansielle løsninger til nordnorske privatpersoner, bedrifter, offentlig sektor, samt lag og foreninger. Tjenestene vil fortsatt være preget av nærhet, behovstilpassede løsninger, lokal innsikt og forretningsmessig profesjonalitet. Banken vil også ta aktiv del i utviklinga av lokalsamfunnene gjennom engasjement og kunnskapsdeling. Gjennom direkte og indirekte deltakelse i egenkapitalmarkedene vil banken søke å sikre lokalt eierskap og kompetente innovasjonsmiljøer i landsdelen. Banken ønsker å bidra innenfor videreutvikling av aktive nettverk for kunnskapsdeling både nasjonalt og internasjonalt. Banken vil understøtte lokalt næringsliv gjennom partnerløsninger og utviklingskontrakter. 6

7 Årsberetning 2005 Banken har i løpet av året utdelt midler fra gavefondet til flere formål, og vil nytte fondet aktivt til å støtte formål innenfor kunnskap og kultur i Nord-Norge også i årene fremover. Det vises til eget kapittel om bankens samfunnsrolle i årsrapporten. Finansielle produkter og tjenester SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å øke inntektene fra risikofrie områder gjennom et bredt produktspekter i både spare- og plasseringsmarkedet og forsikringsmarkedet. Provisjonsinntektene fra disse produktområdene har vist en betydelig økning de siste år fra 68 mill kroner i 2000 til 101 mill kroner i SpareBank 1 Nord-Norge er en betydelig aktør innenfor spare- og plasseringsmarkedet i landsdelen. Innskudd fra kunder økte med mill kroner i 2005, mens det ble solgt andre spare- og plasseringsprodukter for 444 mill kroner. Banken vil fortsette sin satsing på å øke inntektene fra risikofrie områder, og har spesielt trappet opp ressursinnsatsen innenfor pensjonsområdet. Rente- og kredittprovisjonsinntekter De samlede netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble redusert med 28 mill kroner fra Dette skyldes redusert rentemargin som delvis er kompensert med økt utlånsvolum. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,39 % (2,63 %). Banken har et sterkt fokus på riktig prising av kredittengasjement i forhold til risiko, men konkurransen om kunder med lav kredittrisiko, kombinert med et fortsatt lavt rentenivå, utgjør et press på rentemarginen som også ventes å fortsette inn i Andre inntekter I 2005 utgjorde andre inntekter 591 mill kroner. Dette er en økning på 152 mill kroner fra Hovedårsaken til denne forbedringen er en økning på 34 mill kroner fra provisjoner på banktjenester, at resultatandelen fra SpareBank 1 Gruppen AS er økt med 53 mill kroner, og at inntektene fra valuta og verdipapirer er økt med 49 mill kroner. Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjorde mill kroner ved utgangen av Renteeksponering knyttet til rentebærende verdipapirer er styrt innenfor rammer fastsatt av hovedstyret. Hovedstyrets rammer omfatter også renteeksponeringen i beholdningen av finansielle derivater og andre kortsiktige finansielle forretninger. Bankens aktivitet med finansielle instrumenter utenfor balansen er begrenset, og er i hovedsak knyttet til reelle sikringsforretninger. Det vises forøvrig til eget kapittel om risikoforhold. Driftskostnader De samlede driftskostnader for konsernet var 872 mill kroner i Dette er en økning fra 2004 på 76 mill kroner. De relative driftskostnadene utgjorde 1,94 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2004 var 1,89 %. Økningen i driftskostnadene skyldes økte personalkostnader. De økte personalkostnadene er et resultat av økt ressursbruk innenfor følgende områder: Etablering av kundesenter, økt satsing innenfor bedriftsmarkedet (mindre bedrifter), samt økt satsing innenfor pensjonssalg. I tillegg økte arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge ytterligere fra 1. januar Det er også avsatt 36 mill kroner til overskuddsdeling for ansatte. Banken har i 2005 økt bemanningen med 20 årsverk. Utlånstap og misligholdte engasjement Konkurransesituasjonen for nordnorsk næringsliv ble i stor grad styrket fra 2. halvår 2003 som resultat av et lavt rentenivå og en svakere norsk krone. Dette har resultert i en vesentlig bedre situasjon for de fleste næringene og også for husholdningene. For banken har dette gitt seg utslag i betydelig lavere tap og i færre tapsutsatte engasjement. Banken har i 2005 bokført 65 mill kroner i tap på utlån, tilsvarende 0,16 % av brutto utlån. Til sammenligning utgjorde tilsvarende tall 170 mill kroner, eller 0,45 % av brutto utlån i Tapene fordeler seg med 50 mill kroner (162 mill kroner) i bedriftsmarkedet og 15 mill kroner (8 mill kroner) i personmarkedet. Tapsvurderingen per i morbank og konsern er gjort i henhold til ny utlånsforskrift fra Kredittilsynet, som samsvarer i stor grad med IAS 39. Dette inkluderer vurdering av tapsavsetninger på enkeltengasjement og for grupper av engasjement. Uspesifiserte tap er ikke lenger tillatt. Differansen mellom en justert beregning av bankens tap i henhold til ny utlånsforskrift/ifrs, og bankens samlede tapsavsetninger per , redusert med skatteeffekt, er ført mot egenkapitalen i morbankens regnskap. Det vises for øvrig til noteopplysninger omhandlende tap på utlån. Netto misligholdte engasjement per er 698 mill kroner, eller 1,68 % av brutto utlån. Per var netto misligholdte engasjement 682 mill kroner eller 1,80 % av brutto utlån (omarbeidede tall). Årsaken til forskjellen mellom sistnevnte tall per og tidligere rapporterte tall, er endret definisjon av mislighold i henhold til ny tapsforskrift. 7

8 Årsberetning 2005 De samlede individuelle tapsnedskrivninger utgjør 264 mill kroner som tilsvarer 27 % av brutto misligholdte engasjement. Gruppenedskrivninger til engasjementer utgjør 217 mill kroner. Disponering av overskudd Hovedstyret foreslår at årets overskudd disponeres slik: (mill kroner) Morbankens overskudd etter skatt 537 Disponeringer: Avsatt til kontantutbytte 158 Avsatt til utjevningsfond 26 Gavefond 75 Sparebankens fond 213 Fond for vurderingsforskjeller 65 Sum disponert 537 Balanseutviklingen Konsernets forvaltningskapital økte med mill kroner til mill kroner ved utgangen av Dette er en økning på 15,1 % sammenlignet med utgangen av Brutto økte utlån fra mill kroner ved utgangen av 2004 til mill kroner ved utgangen av Dette er en vekst på 9,8 %. Veksten fordeler seg med 13,9 % i personmarkedet og 2,9 % i bedriftsmarkedet og offentlig sektor. Fordelingen av bankens portefølje er etter dette at utlån til personmarkedet utgjør 65 % mens lån til næringslivet og offentlig sektor utgjør 35 %. Veksten i personmarkedet er i tråd med veksten i den generelle kredittetterspørselen. Den svake veksten i bedriftsmarkedet er en kombinasjon av hovedstyrets ønske om å redusere bankens risikoeksponering på store enkeltengasjementer, og en generell lav kredittetterspørsel i dette markedet. Banken har i sin utlånsvirksomhet lagt vekt på betalingsevne og tilfredsstillende sikkerhetsdekning for å holde kredittrisikoen på et akseptabelt nivå. Innskudd fra kunder økte i løpet av 2005 med mill kroner til mill kroner. Dette er en økning på 10,2 %. Innskuddsøkningen fordeler seg med 6,0 % fra personmarkedet, og 15,8 % i næringslivsmarkedet og offentlig sektor. Brutto utlån og innskudd fra kunder gir en samlet egenfinansiering per på 60,9 %. Tilsvarende tall ved utgangen av 2004 var 60,6 %. Risiko og endring i risikoprofil - utlån Banken benytter et risikoklassifiseringssystem basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Totale engasjement fordelt på risikogrupper viser følgende utvikling: Beløp i mill kroner Lav risiko (82,8 %) (76,4 %) Middels risiko (9,7 %) (13,9 %) Høy risiko (7,5 %) ( 9,7 %) Totalt Banken har gjennom kredittstrategien og bevilgningsreglementet vektlagt en restriktiv praksis for innvilgelse av nye høyrisikoengasjementer, noe som sammen med god utlånsvekst i personmarkedet og positiv utvikling innenfor sentrale næringer i 2005, har medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. Sum tap på utlån og garantier utgjorde 65 mill kroner i Forventet tap for samme periode var 190 mill kroner. Forskjellen mellom forventet tap og virkelig tap i perioden skyldes blant annet endringer i risikoprofil og positiv konjunkturutvikling i Kredittrisikoen forventes å holde seg på et lavt nivå også i 2006, og forventede tap er beregnet til 136 mill kroner for de neste 12 måneder. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Nord-Norge er med i SpareBank 1- alliansen et bredt samarbeid mellom 19 selvstendige SpareBank 1-banker med samlet forvaltningskapital på nærmere 270 mrd kroner. Alliansesamarbeidet koordineres gjennom det felles eide finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppen AS eies med 17,63 % hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er FöreningsSparbanken AB (19,5 %) og LO (10 prosent). SpareBank 1 Gruppen AS, som er Norges 42. største selskap, eier Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS samt 24,5 % i First Securities ASA og 19,9 % i SpareBank 1 Bilplan AS. SpareBank 1 Gruppen AS har videre det administrative ansvaret for alliansesamarbeidet i SpareBank 1-alliansen, der IT-drift og utvikling, merkevare, kompetansebygging, felles prosesser, utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen har blant annet etablert tre kompetansesentre for henholdsvis betalingsområdet (i Trondheim), kreditt (i Stavanger) og læring (i Tromsø). 8

9 Årsberetning 2005 Resultatutviklingen i SpareBank 1 Gruppen AS for 2005 viser at målet med den snuoperasjonen som er gjennomført har vært måloppfyllende innenfor alle virksomhetsområder, og at eiernes ambisjoner om en tilfredsstillende egenkapitalavkastning er oppnådd. SpareBank 1 Gruppen AS leverer i 2005 bedrede resultater på alle områder. Samlet har SpareBank 1 Gruppen et IFRSresultat før skatt på 755 mill kroner i 2005, en bedring på 427 mill kroner fra SpareBank 1 Gruppens produktselskaper leverer gode og konkurransedyktige produkter til bankene innenfor spare-, pensjons- og forsikringsområdet. I 2005 har utviklingen vært svært god innen alle produktområder. Det kan nevnes at SpareBank 1 Skadeforsikring har startet forsikringsselskap i Sverige sammen med Trygg-Hansa, som skal distribuere skadeforsikringsprodukter gjennom FöreningsSparbanken. Videre har SpareBank 1 Livsforsikring levert produkter skreddersydd den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som er godt mottatt i markedet. ODIN Forvaltning har nok et år levert avkastning over indeksen for samtlige av sine fond. SpareBank 1 Oslo har etablert 4 nye filialer i 2005, og vil åpne flere nye kontorer i Oslo, Akershus og Hedmark. SpareBank 1-alliansens strategi for perioden frem mot 2007 er basert på forventningen om en ytterligere skjerpet konkurransesituasjon i finansmarkedet, både på nasjonalt og regionalt plan. En slik utvikling krever et sterkere samarbeid for å ta ut ytterligere fordeler med hensyn til lavere kostnader, økt kompetanse og økt kvalitet i kundebetjeningen. Ambisjonsnivået for alliansesamarbeidet er i så måte høyere enn noen gang før. God virksomhetsstyring (Corporate Governance) God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Nord-Norge er de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre grunnfondsbeviseiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken. Konsernets prinsipper for god virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir realisert og nådd. Dette er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten. Risikostyring og kapitaldekning Hovedstyret i SpareBank 1 Nord-Norge har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. SpareBank 1 Nord-Norges risiki måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og policy som hovedstyret har vedtatt. Det er et overordnet mål at konsernets samlede risikonivå skal være moderat og trygt innenfor de rammer som konsernets ansvarlige kapital og øvrige avsetninger setter. Gjennom god risikostyring skal konsernet fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Det viktigste resultatmålet er en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikojustert avkastning, og risikoprising er således sentralt for å nå bankens mål om tilfredsstillende egenkapitalavkastning. Strategisk risiko Hovedstyret har løpende fokus på bankens strategi og legger stor vekt på en løpende styring og oppfølging av risiko som et effektivt virkemiddel for å nå bankens strategiske mål. Det legges videre stor vekt på å overvåke de forandringer som skjer, både internt, i markedet og i rammebetingelsene. SpareBank 1 Nord-Norge har bedret sin risikoprofil i 2005, og har som mål å ha en så omfattende risikooppfølging at ingen enkelthendelser i alvorlig grad skal kunne skade bankens finansielle stilling. Bruk av balansert målekort har vist seg svært nyttig i oppfølging av bankens virksomhet. Løpende overvåking av - og fokus på - de indikatorene som er kritiske for å nå de overordnede målene gir hovedstyret god styringsinformasjon. Finansiell risiko Likviditetsrisiko Forenklet kan man si at likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Hovedstyret har betydelig fokus på forutsigbarhet og stabilitet, og gjennomgår minimum årlig bankens likviditetsstrategi hvor styring av bankens finansieringsstruktur er sentral. Likviditetsstrategien gjenspeiler bankens konservative risikoprofil, og det er et viktig mål at tilfeldige hendelser ikke skal få alvorlige konsekvenser for bankens betalingsevne. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, og utgjør sammen med langsiktige innlån og egenkapital ved utgangen av året 97 % av bankens illikvide eiendeler, det samme som i Dette er et forholdstall som gir uttrykk for i hvilken grad bankens illikvide eiendeler er finansiert langsiktig, og blir av Norges Bank benevnt som Likviditetsindikator. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Kredittvurderingen av de internasjonale ratingselskapene Moody s og Fitch Ratings anses som viktig i forhold til internasjonale innlånskilder. Ratingen for 2005 er uforandret fra Fitch Ratings, mens SpareBank 1 Nord- Norge får positiv omtale fra ratingbyrået Moody s som har hevet utsiktene for bankens nåværende rating på A3/P-2/C fra stabil til positiv. Moody s begrunner dette med bankens inntektsdiversifisering, kostnadseffektivitet og risikoprofil. 9

10 Årsberetning 2005 Forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån var 60,9 % per mot 60,4 % og 58,8 % for henholdsvis ett og to år siden. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap knyttet til ugunstige endringer i markedspriser, i denne sammenheng knyttet til konsernets posisjoner og aktiviteter i rente-, valutaog aksjemarkedet. Banken har ingen eksponering i valutamarkedet med unntak av nødvendig eksponering i tilknytning til kundehandel. Hovedstyret har valgt å holde bankens renterisiko på et lavt nivå. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens strategi for kredittrisiko er utledet fra bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofil, fordeling av risiko mellom personmarked og bedriftsmarked, konsentrasjonsrisiko, samt egne regler for spesifikke engasjementstyper eller bransjer. Hovedstyret følger løpende opp risikoen i bankens utlånsportefølje og er opptatt av å avdekke utviklingstrekk så tidlig som mulig for om nødvendig å justere kredittpolicyen. I kredittstrategien legges det vekt på etablering av mål og rammer for løpende styring av kredittrisikoen. Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning og gjelder innenfor kredittstrategi og overordnede kredittpolitiske retningslinjer og evalueres i hovedstyret årlig. Som nevnt tidligere har bankens risikoklassifiseringssystem siden 2004 vært basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. For å styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi, kredittpolicy og bevilgningsreglement, er det utviklet nye kredittsystemer som også vil være en del av tilpasningen til Basel II-kravene. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av renommé som følge av: Utilstrekkelig kompetanse Menneskelig svikt Svikt i rutiner, interne systemer og prosesser Kriminalitet og misligheter Eksterne hendelser Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Banken har i 2005 prioritert arbeidet med utviklingen av prosesser og systemer for løpende identifisering, analyse og kvantifisering av risikoen, og vil fortsette arbeidet med implementering og videreutvikling av dette systemet i Internkontrollen i banken er definert som et linjeansvar der det foretas en egenevaluering som rapporteres til hovedstyret. Rapporten omfatter alle risikoelementer som kan tilskrives eksterne og interne forhold. Tiltak for resultatforbedring og redusert risiko Hovedstyret er opptatt av tiltak som kan sikre gode og stabile resultater i konsernet. I 2005 har hovedstyret sammen med bankens ledelse hatt fokus på følgende sentrale områder som på kort og lang sikt vil sikre dette: Videreutvikling av samarbeidet i SpareBank 1- alliansen Kompetanseoppbygging og nyrekruttering for videreutvikling av bedriftsmarkedet, herunder styrking av kredittstøtte/-analysefunksjonen for å øke kvaliteten i kredittarbeidet og bedre styring av risikoen Utvikling av system for helhetlig risikostyring som en del av tilpasningen til Basel II, med økt fokus på kapasitet og kompetanse knyttet til kreditt, valuta/finans og operasjonell risiko Bankens fundingstrategi for ytterligere å redusere sårbarheten ved markedssvingninger Utvikling av andre inntekter, spesielt innenfor sparing og forsikringsområdet Tiltak for å øke effektiviteten både økt produksjon og bedre kostnadsstyring Basel II SpareBank 1 Nord-Norge ønsker å ha en styring av kredittrisiko, operasjonell risiko og markedsrisiko på linje med beste praksis for banker. God kommunikasjon overfor markedet og tilsynsmyndighetene er en viktig del av dette. Banken har i 2005 videreført prosessen med å tilpasse seg det nye rammeverket for risikostyring og nye kapitaldekningskrav i henhold til det internasjonale regelverket. Høsten 2005 søkte banken Kredittilsynet om lov til å benytte interne ratingmodeller i kapitaldekningsberegningene fra Hovedstyret har i søknaden vektlagt krav til helhetlig risikostyring, endring i konkurransesituasjonen og mulighet til bedre utnyttelse av bankens økonomiske kapital. Kapitaldekning Tall for konsern 2005 er IFRS-tall, for 2004 er det ikke omregnet sammenlignbare tall, det vil si 2004-tall er i henhold til NRS. Den risikovektede balansen økte i løpet av 2005 med mill kroner, eller med 9,5 % til mill kroner. 10

11 Årsberetning 2005 Overgangseffekter som følge av implementering av nye regnskapsforskrifter, (herunder IFRS) samt ny utlånsforskrift for morbanken er ført direkte mot egenkapitalen i morbank og konsern. Det vises til eget avsnitt omkring IFRS og nye regnskapsstandarder nedenfor, samt noteopplysninger. Ved utgangen av 2005 er kjernekapitalen mill kroner etter fradrag av poster som ikke skal inngå ved beregning av kjernekapitalen. Dette gir en kjernekapitaldekning på 9,99 %. Tilsvarende ved utgangen av 2004 var 9,74 %. Morbankens kjernekapitaldekning er 9,6 %. Økt kjernekapitaldekning skyldes tilførselen av årets resultat sammen med effekter på egenkapital og risikovektet balanse som følge av IFRS. Samlet ansvarlig kapital ved utgangen av 2005 er mill kroner etter fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner. Dette gir en kapitaldekning på 11,19 % (morbank 11,12 %) mot tilsvarende i 2004 på 11,37 % (morbank 11,78 %). Nedgangen i totalkapitaldekning skyldes i hovedsak tilbakebetaling av ansvarlig lån samt økt kapitaldekningsreserve som følge av bankens økte eierandel i SpareBank 1 Gruppen. Overgang til nye regnskapsstandarder, herunder IFRS Overgangen til IFRS for konsernet, og implementeringen av regnskapsstandarden NRS 6A (IAS 19) vedrørende pensjoner og ny utlånsforskrift for morbanken, medfører både positive og negative regnskapsmessige effekter. Effekter som oppstår på overgangstidspunktet er i henhold til overgangsreglene ført direkte mot egenkapitalen. Hovedregelen er at overgangstidspunktet er , men det er gitt unntak for IAS 39 der overgangen skjer For SpareBank 1 Nord-Norge konsern gjelder IAS 39 poster knyttet til vurdering av utlån, verdipapirer og andre finansielle instrumenter. Ovennevnte medfører blant annet at deler av de endringer som er ført direkte mot bankens egenkapital i konsernregnskapet som følge av IFRS, nå også er ført mot egenkapitalen i morbanken. Disse føringene påvirker blant annet endringer i bankens utjevningsfond. Basel II nye kapitaldekningsregler Som følge av nye kapitaldekningsregler Basel II vil det være mulig å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital etter interne målemetoder i det enkelte selskap. Regelverket ventes å tre i kraft fra 1. januar De nye kravene gjør det lovbestemte minimumskravet mer risikosensitivt i den forstand at kapitalkravet i større grad samsvarer med risikoen i underliggende porteføljer. SpareBank 1 Nord-Norge har søkt Kredittilsynet om å benytte interne målemetoder (Internal Ratings- Based Approach IRB) for kredittrisiko. Det vises også til eget kapittel omhandlende risikostyring i årsrapporten. Personalområdet Likestilling Faktisk tilstand, jfr. Likestillingsloven 1a Per 1. januar 2006 har konsernet 839 ansatte (726 heltid og 113 deltid). Av disse er 461 kvinner og 378 menn. Dette utgjør 778 årsverk, hvorav 714 i morbanken og 64 i datterselskapene. I SpareBank 1 Nord-Norge er det 104 ledere hvorav 32 er kvinner og 72 er menn. Gjennomsnittlig grunnlønn per årsverk var ved årsskiftet kroner, fordelt på henholdsvis for menn og for kvinner. Likestillingsaktiviteter Konsernet har en svært bevisst holdning til likestillingsutfordringen. Etter bankens syn vil et arbeidsmiljø bestående av begge kjønn gi banken en merverdi, både i forhold til resultatskaping og trivsel. En bedre kjønnsfordeling i hele konsernet, med spesiell vekt på lederstillingene, er derfor et klart mål. Banken tror videre at målrettet kompetanseutvikling og sterkere fokus på utvikling av talenter på sikt vil gi en bedre kjønnsbalanse. Kompetanse Kompetanseheving har vært et svært viktig innsatsområde også i Det har i hovedsak vært fokusert på sertifisering innenfor bankens forretningsområder, bruk av læringsrom, samt trening innenfor salg og salgsledelse. Målet om at alle bankens ansatte i kunderettet virksomhet skulle være sertifisert innen alle fem produktområdene er i stor grad innfridd. I 2005 er det etablert en ny læringsmodell, Læringshuset, for personmarked (PM) der alle ansatte er godt i gang med læring. Dette utgjør et felles løft for finansbransjen i Norge. I tillegg til produkt- og fagkompetanse, har læringsmodellen et sterkt fokus på salgs- og rådgivingstrening. Dette skal være med på å underbygge bankens posisjon som Nær og Dyktig. Lokalbanken i Balsfjord bidro i 2005, og bidrar fortsatt aktivt som pilotbank for elektronisk basert læring (e-læring) i SpareBank 1-alliansen. Som en del av dette kunnskapsløftet har alle ansatte innen forpliktet seg til å gjennomføre e-læring, og bestå test for Grunnkompetanse i forhold til våre fire forretningsområder, samt gjennomgå og bestå kurset Etikk og lover for finansiell rådgiving. Helse-, miljø og sikkerhet HMS-opplæring Opplæringsprogram er gjennomført for verneombud og ledere innen HMS-arbeidet. Opplæringen dekker hovedaktivitetene innenfor arbeidsmiljøområdet med spesiell fokus på det systematiske HMS-arbeidet, sykefravær og rehabilitering. 11

12 Årsberetning 2005 Sykefravær For konsernet SpareBank 1 Nord-Norge var det i 2005 et totalt sykefravær på 6,40 % mot 7,06 % i Det egenmeldte fraværet utgjør 0,71 %, mens det legemeldte utgjør 5,69 %. Det samlede sykefraværet er redusert med 9,35 % i forhold til Dersom et forsiktig estimat på kroner per fraværsdag legges til grunn, representerer fraværet en samlet kostnad på omlag 24 mill kroner. Inkluderende arbeidsliv (IA) Banken undertegnet samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med Trygdeetatens arbeidslivssenter høsten 2004 og avtalen ble gjort gjeldende fra 1. desember Banken har i samarbeid med representanter for de ansatte satt følgende delmål for området: Delmål I: Sykefraværet skal være redusert til 5 % innen Delmål II: Vi skal ta vare på våre medarbeidere som har eller pådrar seg redusert funksjonsevne ved å tilrettelegge så langt det er mulig for videre arbeid i banken. Delmål III: Vi skal ha en personalpolitikk som verdsetter seniorer med de kunnskaper og erfaringer de har. Vi skal legge til rette for at det blir mulig og attraktivt å stå lengre i jobb. Det er utarbeidet nye rutiner og skjematikk for oppfølging av sykmeldte og ledere har gjennomført opplæring om IA og sykefraværsoppfølging. SpareBank 1 Nord-Norge er satsingsbedrift hos Trygdeetatens arbeidslivssenter og det medfører at banken får en spesielt tett oppfølging fra utnevnte kontaktpersoner. Disse følger sykefraværet nøye og tar initiativ til møter, tilbyr hjelp i enkeltsaker, samt bidrar med informasjon og opplæring. IA-avtalen har betydd mye for det fokus som er satt på sykefraværsarbeidet. Gjennom IA-avtalen ytes banken hjelp fra Trygdeetatens arbeidslivssenter og virkemidler til arbeidet med å redusere sykefraværet. Evaluering av avtalen viser at banken ikke i tilstrekkelig grad har utnyttet mulighetene IA-avtalen gir. Samtidig er det mange sykemeldte som blir fulgt opp på en god måte. Banken vil i tiden fremover legge vekt på ytterligere å utnytte de mulighetene som ligger i en effektiv bruk av IA-avtalen. AKAN (Arbeidslivets Komité mot Alkoholisme og Narkomani) Banken har i løpet av året etablert ny AKAN-avtale og rusmiddelpolitikk. AKAN-kontakter er utnevnt i alle regioner. Yrkesskader Det er i 2005 meldt tre skadetilfeller til trygdekontoret. Forurensing av det ytre miljø som følge av bankens virksomhet er minimal. Datterselskapene SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS Selskapet kompletterer konsernets finansielle produkter gjennom tilbud av leasing, og administrativ og finansiell factoring. Selskapet tilbyr også bilfinansiering. Selskapet har 23 ansatte og har sitt primære markedsområde i Nord-Norge. I tillegg distribueres factoringtjenestene fra SpareBank 1 Finans Nord-Norge gjennom bankene i SpareBank 1-alliansen. Resultat etter skatt var på 13 mill kroner. Avsatt utbytte på 10 mill kroner. Egenkapitalen utgjør 87 mill kroner. EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS Selskapet formidler salg av alle typer eiendommer: eneboliger, leiligheter, herunder også borettslag, fritidsboliger, hytter, nybygg/prosjektutbygging og næringseiendommer. Selskapet har avdelinger i Tromsø, Alta, Bodø, og Hammerfest og har 23 ansatte. I tillegg drives franchiseavdeling i Svolvær. Selskapet er tilknyttet den nasjonale EiendomsMegler 1-kjeden. Resultatet etter skatt utgjør 4 mill kroner. Egenkapitalen er på 7 mill kroner. SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA Selskapet eies med 62,25 % av morbanken, 25 % av First Securities og 12,75 % av ansatte. Selskapet tilbyr i tillegg til børshandel av verdipapirer aktiv forvaltning, verdivurderinger og øvrige corporate-tjenester. Selskapet har 13 ansatte. Bankens andel av selskapets resultat etter skatt var 4 mill kroner. Avsatt utbytte 7 mill kroner (100%). Egenkapitalen utgjør 11 mill kroner (100%). Eiendomsdrift AS Selskapet driver med drift og utleie av eiendommer. Eiendomsdriften gjelder i all hovedsak bygg og eiendommer i SpareBank 1 Nord-Norges distribusjonsnett. Hele bygningsmassen er dermed lokalisert i Nord-Norge. Selskapets strategi er å selge deler av eiendomsmassen for derigjennom å oppnå en optimal kostnadsstruktur tilpasset bankens behov. I 2005 er det solgt bygg tilsvarende kvadratmeter. Ved årsskiftet var det 5 ansatte i selskapet. Resultatet etter skatt var på 11 mill kroner. Selskapet eide fram til årsskiftet 100 % av aksjene i Nord-Norsk Transportinvest AS. Årsresultatet i Eiendomsdrift AS er redusert med ca. 4 mill kroner som følge av underskudd i Nord-Norsk Transportinvest AS. Egenkapitalen utgjør 57 mill kroner. AS Fiskerikreditt Bankens hovedstyre har vedtatt å omgjøre selskapet 12

13 Årsberetning 2005 til et investeringsselskap. Selskapet hadde et resultat i 2005 på 0,2 mill kroner. Egenkapitalen i selskapet utgjør 30 mill kroner. Investeringsselskapet SpareBank 1 Nord- Norge Invest AS vil bli etablert i løpet av 1. halvår Eierforhold SpareBank 1 Nord-Norges grunnfondsbeviskapital er på 791,6 mill kroner fordelt på grunnfondsbevis hver pålydende 50 kroner. I samsvar med gjeldende utbyttepolitikk tildeles grunnfondsbeviseierne den andelen av morbankens overskudd som svarer til grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen per Denne andelen utgjør 39,0 %. Utbytte for 2005 er satt til kr 10,00. Utjevningsfondet utgjør per etter tildeling fra årets resultat, 151,2 mill kroner. I henhold til vedtak i Forstanderskapet gjennomførte banken i 2005 en fondsemisjon og splitt av bankens grunnfondsbevis. Fondsemisjonen innebar en forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen med kroner fra kroner til kroner ved overførsel av samme beløp fra utjevningsfondet. Emisjonen ble gjennomført ved utstedelse av nye grunnfondsbevis (fribevis) til pari kurs. 5 gamle grunnfondsbevis ga rett til ett nytt grunnfondsbevis. Totalt antall grunnfondsbeviseiere per årsskiftet var mot ved forrige årsskifte. Utlendingenes eierandel utgjør 16,4 %, som er uendret sammenlignet med Det er (2004:1 890) eiere med adresse i Nord-Norge, og disse representerer 21,3 % (uendret) andel av grunnfondsbeviskapitalen. Det er et uttalt mål at flest mulig ansatte skal ha eierandeler i banken. Det har derfor de 5 siste årene vært gjennomført rettede ansatteemisjoner og salg av grunnfondsbevis til de ansatte. Også i 2005 har omsetningen av bankens grunnfondsbevis økt i forhold til de foregående år. Hovedstyret og konsernledelsen Det har vært en endring i hovedstyret. Harald Overvaag er gått ut og som ny hovedstyreleder er valgt Kjell Olav Pettersen. Av hovedstyrets 9 medlemmer er 4 kvinner. Administrerende direktør har en pensjonsavtale fra fylte 62 år som gir rett til pensjonsutbetaling på 70 % av årslønnen. Opplysninger om administrerende direktørs og tillitsvalgtes lønns- og låneforhold fremgår av notene 7 og 14. Utsiktene for 2006 Konjunkturene var i 2005 preget av gjennomgående gode rammebetingelser både for husholdningene og for bedriftene. Et lavt rentenivå kombinert med lav prisvekst og sterk vekst både i finans- og realformuen gjorde at folk flest har hatt gode økonomiske vilkår. Det er grunn til å tro at denne situasjonen i hovedsak også vil prege 2006, selv om veksten i real- og finansformuen kan bli noe lavere og at renten kan stige noe. Dette tilsier at husholdningene vil være attraktive kunder i finansmarkedet, noe som igjen vil medføre fortsatt sterk konkurranse og prispress på produktene. På næringslivssiden opplever bedrifter innrettet mot det nasjonale og lokale markedet naturlige positive virkninger av husholdningenes gode økonomi. Dette er også forventet å gi seg utslag i fortsatt høy etterspørsel etter finansielle tjenester i For eksportnæringene er imidlertid valutaforholdene avgjørende for inntjeningen. Veksten innenfor reiseliv synes å ville fortsette. Dette er gunstig for den regionale økonomien på grunn av sterke ringvirkningseffekter fra denne sektoren. Både nasjonalt og internasjonalt er det satt et betydelig fokus på nordområdene hvor spesielt utviklingsmulighetene synes å være innenfor energi, marin sektor og reiseliv. Det er også gjort et betydelig oljefunn utenfor kysten i nord. Oppsummert er landsdelen preget av optimisme hvor både rammebetingelsene og utsiktene for 2006 synes å være gode. Konkurransen i finansnæringen er skjerpet i 2005, både pris, produkter og effektiv distribusjon utfordres. Denne utvikling forventes å fortsette i Det er videre forventet at den generelle risikoen i markedet fortsatt vil være lav også i De strukturelle endringene innenfor enkelte næringer vil likevel fortsette, særlig vil dette gjelde innenfor fiskerisektoren hvor regjeringen har bebudet en endring i dagens fiskeripolitikk. Kredittrisikoen kan derfor innenfor denne sektoren fortsatt holde seg på et moderat til høyt nivå selv om næringen forøvrig har tilfredsstillende vilkår. SpareBank 1 Nord-Norges sterkeste konkurransefortrinn er et godt distribusjonsnett, kompetente medarbeidere og nærhet til markedet. Disse konkurransefortrinnene er blitt styrket i Gjennom målrettet kompetanseutvikling både når det gjelder produktferdigheter, formell kompetanse og kommunikasjon er det et mål om ytterligere styrking av bankens konkurransekraft i Gjennom samarbeidet i SpareBank 1-alliansen skjer det en kontinuerlig forbedring av både interne arbeidsprosesser og ikke minst i mangfoldet av de produkter og tjenester som tilbys. De læringseffektene som ligger i samarbeidet i alliansen vil bidra til at banken ligger i forkant av utviklingen i markedet. Avslutning Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger bankens langsiktige strategiske plan og resultatprognoser for de nærmeste år. 13

14 Årsberetning 2005 Banken er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Banken har i løpet av 2005 fortsatt å øke innsatsen mot salg av finansielle produkter og tjenester. Dette gjelder spesielt ulike spare- og forsikringsprodukter og tjenestepensjon. De ansatte har vist stor vilje og innsats for å bidra til dette skiftet i sammensetningen av bankens inntekter. Hovedstyret takker for denne medvirkning til videreutvikling av banken. Hovedstyret takker også bankens kunder og gode forbindelser for samarbeidet i Tromsø, 31. desember februar 2006 I hovedstyret for SpareBank 1 Nord-Norge Kjell Olav Pettersen Tom Veierød Elisabeth Johansen (leder) (nestleder) Erik Sture Larre jr. Trine Nøvik Åse Annie Opsjøn Rolf Pedersen Vivi Ann Pedersen Hans Olav Karde (administrerende direktør) Første rekke fra venstre: Erik Sture Larre jr., Trine Nøvik, Hans Olav Karde (administrerende direktør), Kjell Olav Pettersen (leder) og Elisabeth Johansen. Bakerste rekke fra venstre: Oddmund Åsen (viseadministrerende direktør), Tom Veierød (nestleder), Vivi Ann Pedersen (ansatte-representant), Åse Annie Opsjøn, Gunnar Kristiansen (varamedlem ansatte-representant) og Rolf Pedersen. 14

15 SpareBank 1 Nord-Norge er en aktiv støttespiller for næringslivet i landsdelen og ga Næringsfondets andrepris til News ON Request AS på Rognan, en bedrift som ser potensialet i å dele kunnskap på en ny måte. NRS morbank - Årsregnskap og noter

16 Årsregnskap NRS morbank - Resultatregnskap Beløp i mill kroner Noter Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdipapirer som er oml.midl Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Sum netto inntekter Lønn og administrasjonskostnader Avskrivninger med videre av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum kostnader Resultat før tap og skatt Tap på utlån, garantier med videre Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på verdipapirer som er anl.midl Netto tap og nedskrivninger Resultat før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Disponeringer: Utbytte på grunnfondsbevis Overført til gavefond Overført til fond for vurderingsforskjeller 65 Overført til Sparebankens fond Overført til utjevningsfond Sum disponeringer

17 Årsregnskap NRS morbank - Balanse Beløp i mill kroner Noter Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 13, individuelle tapsnedskrivninger gruppenedskrivninger Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Eierinteresser i konsernselskaper Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond Utjevningsfond Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen Andre forpliktelser og betingede forpliktelser 32, 33, 34 Kjell Olav Pettersen Tom Veierød Elisabeth Johansen (leder) (nestleder) Erik Sture Larre jr. Trine Nøvik Åse Annie Opsjøn Rolf Pedersen Vivi Ann Pedersen Hans Olav Karde (administrerende direktør) 17

18 Årsregnskap NRS morbank - Kontantstrømanalyse Beløp i mill kroner Resultat av ordinær drift Ordinære avskrivninger Nedskrivninger og gevinst/tap anleggsmidler Tap på utlån, garantier m.v Skattekostnader Utbytte grunnfondsbevis Tilført fra årets drift Endring diverse gjeld: + økning/ - nedgang Endring diverse fordringer: - økning/ + nedgang Endring utlån til og fordringer på kunder: - økning/ + nedgang Endring kortsiktige verdipapirer: - økning/ + nedgang Endring innskudd fra og gjeld til kunder: + økning/ - nedgang Endring gjeld til kredittinstitusjoner: + økning/ - nedgang A. Netto likviditetsendring fra virksomhet Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Endring langsiktige verdipapirer: - økning/ + nedgang B. Likviditetsendring vedrørende investeringer Endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: + økning/ - nedgang Endring ansvarlig lånekapital: + økning/ - nedgang C. Likviditetsendring fra finansiering A +B + C. Sum endring likvider Likviditetsbeholdning ved periodens begynnelse = Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Likviditetsbeholdningen er definert som kontanter, fordringer på sentralbanken og utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. 18

19 NRS - Noter til årsregnskapet 2005 Beløp i mill kroner Noter For For å realisere realisere det det potensial potensial som som Nord-Norge Nord-Norge byr byr på, på, trenger trenger vi vi ungdommen ungdommen til til å å tenke tenke store store tanker: tanker: Silja Silja Skoglund Skoglund startet startet i 2002, i 2002, sammen sammen med med andre andre nordiske nordiske glasskunstnere, glasskunstnere, Glasshytta Glasshytta Blåst Blåst i Tromsø. Tromsø. Årsregnskap NRS morbank - Noter

20 Årsregnskap NRS morbank - Noter Note Side 1 Regnskapsprinsipper for SpareBank 1 Nord-Norge Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger med videre av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Tap på utlån og garantier Skatt på ordinært resultat Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Lån til ledende ansatte og tillitsvalgte Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Eierinteresser i konsernselskaper Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Annen ansvarlig lånekapital Egenkapital Restløpetid på eiendels og gjeldsposter gruppert på gjenstående løpetid/tid til renteregulering Garantier Rente- og valutainstrumenter