Strategi for forretnings- og næringsarealer

Transkript

1 Rapport Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /4180 L10 Strategi for forretnings- og næringsarealer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer i Bodø kommune Bodø kommune Prosjektgruppe for næringsarealer Postboks Bodø

2 SAMMENDRAG Bodø kommune er i vekst både befolkningsmessig og næringsmessig. Bodø kommune har behov for å kunne styre utviklingen slik at det blir til det beste for næringslivet, befolkningen og kommunen som helhet. Styringen gjelder særskilt lokalisering av ulike næringer og senterstruktur. Areal Tilrettelegge næringsarealer ihht til lokalisering av A-B-C-D næringer som skissert side 35. Hovedstrategi areal: A-næringer: B-næringer: C-næringer: D-næringer: Lokalisering i bykjerne eller Hunstad/Mørkved Rønvikjorda N1 som område for innovasjons- og teknologipark innen IKT/kunnskapsbasert næringsvirksomhet, samt lokalisering av B-næringer langs Olav V s gate, Plassmyra / Stormyra, Hunstad, Mørkved Sør og i Indre havn Lokalisering i utkanten av byutviklingssonene og ved hovedvegnettet Lokalisering nær ressurs Senterstruktur Inndeling i byutviklingssoner: Sentrum Rønvik Skivika/Løpsmark Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen Hunstad/Mørkved Tverlandet tettsted Bykjerne: Bykjernen defineres som sone 1 i bykartet jamfør KPA Avlastningssenter/kjøpesentre: Avlastningssenteret defineres som deler av Stormyra/Plassmyra jamfør KPA Avlastningssenter vil inneholde funksjonen kjøpesenter i tillegg til område for plasskrevende varer. 2 områder på Hunstad foreslås som område som kan inneholde kjøpesenter, ref. KPA Lokalsentre: Som Lokalsentre foreslås Kjerringøy, Misvær, Saltstraumen og Sørvær. Lokalsentrene vil inneholde ulike service- og tjenestetilbud. Prinsipp Forslag til prinsipp for rene næringsarealer, ref. KPA 2014: Minimum 2 etasjer over bakke (10 til 12 meters høyde) BYA % = 100 % Krav til parkering i anlegg (ikke gjeldende for industri/lager) Krav til lokal håndtering av overvann Maksimumskrav til utendørsparkering Krav om illustrasjonsplan Krav om at ubebygd areal skal samles i ett område av tomta Krav om helhetlig identitet til området Krav til sykkelparkering Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 2

3 Satsningsområder Følgende områder foreslås som strategiske satsningsområder: Utvikling av bykjernen som et attraktivt og bærekraftig handels-, kultur- og servicesenter Begrense tilgang på områder for kjøpesentre jamfør handelsanalyse for Bodø Videreutvikle Flybyen Bodø Tilrettelegge for industri på Vikan / Rønvikleira / Indre havn / Mørkved Sør / Olav V s gate / langs RV80 Videreutvikle Lille Hjartøy som område for maritim industri Satse videre på logistikk med Bodø som trafikalt knutepunkt Videreutvikle mulighetene innen Cruise- og turisme Etablere Bodø som Beredskaps- og sikkerhetshovedstad Utvikle og tilrettelegge N1 på Rønvikjordene som eksempelvis område for Sciences- og innovasjonspark innen kunnskapsbaserte næringer, teknologi og IKT Utvikle og tilrettelegge Mørkvedbukta / Kvalvikodden / Bodø indre havn / Burøya / området rundt Bodø VGS på Valen til marine næringer og som områder for næringsklynge Det foreslås å ta initiativ til et prosjekt for å øke vitaliseringen av sentrum gjennom bruk av BID. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 3

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN FORMÅL MÅL ORGANISERING AV PROSJEKTET TEORETISK TILNÆRMING By- og tettstedsstruktur Servicenivå Handelsomland Sentrumsavgrensing Fysisk avgrensning av sentrumsområde metode Tilgjengelighet Parkering Kollektivtilgjengelighet Plasskrevende varer Fylkesplan for Nordland DEFINISJON AV FORRETNINGS- OG NÆRINGSTYPER Krav til næringsareal Generelle krav til lokalisering av næring Strategisk beliggenhet Transporteffektiv infrastruktur Langsiktighet og utvidelsesmulighet Attraksjon og image Næringsstruktur og klyngefordeler Intern infrastruktur, estetikk og organisering Ulike næringers behov Husholdningsrettede næringer Bedriftsrettede næringer arealintensive Bedriftsrettede næringer arealkrevende Næringer med behov for stedgitte kvaliteter Bedriftsrettede næringer mellomgruppen KOLLEKTIV OG NÆRING AVGRENSNING I SENTERSTRUKTUR FORSLAG TIL NORM FOR TJENESTETILBUD DEFINERING AV BYKJERNE, BYUTVIKLINGSSONESSENTRE MV KOMMUNENS UTVIKLINGSROLLE Dagens organisering Dagens politikk Utfordringer med dagens organisering KARTLEGGING AV EKSISTERENDE AREALBRUK FREMTIDIG AREALBEHOV FORSLAG TIL FREMTIDIG STRATEGI Hovedstrategi for forretnings- og næringsarealer A-næringer etter A-B-C prinsippet B-næringer etter A-B-C prinsippet C-næringer etter A-B-C prinsippet D-næringer Forslag til prinsipp for nye forretnings- og næringsarealer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 4

5 Tomteutnyttelse i nye områder for handel med plasskrevende varer Effektiv arealutnyttelse, struktur, og kvaliteter i nye regionale handelsområder for plasskrevende varer Forslag til prinsipp for etablerte og planavklarte næringsarealer Grad av utnytting i eksisterende næringsområder Byggehøyder i eksisterende næringsområder Effektiv arealutnyttelse, struktur, og kvaliteter i eksisterende næringsområder UTVIKLING AV HANDEL OG NÆRING I BYKJERNEN SATSNINGSOMRÅDER NYE FORRETNINGS- OG NÆRINGSAREALER OPPSUMMERING OVERSIKT OVER BEGREPER OG DEFINISJONER Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 5

6 1.0 BAKGRUNN Bodø kommune er i vekst både befolkningsmessig og næringsmessig. Bodø kommune har behov for å kunne styre utviklingen slik at det blir til det beste for næringslivet, befolkningen og kommunen som helhet. Styringen gjelder særskilt lokalisering av ulike næringer og senterstruktur. Det er per i dag beskrevne utredninger og planer mulighetsstudier, strategisk næringsplan og analyser i forhold til næring i Bodø kommune i ulike dokumenter og i de ulike enhetene i kommunen. Det er behov for å få synliggjort og å få samlet disse dokumentene i et felles strategisk dokument for arealer. Dokumentet vil kunne danne et grunnlag for en politisk beslutning om en fremtidig strategi for Bodø kommune angående satsningsområder, senterstruktur og bruk av forretnings- og næringsarealer jf. Kommuneplanens Arealdel. Strategien skal tilrettelegge areal for forretnings- og næringsvirksomhet på en god og positiv måte i forhold til kommunens øvrige mål, behov og ønsker. Gjennom å kartlegge status og omfang av hvilke nåværende og fremtidige forretnings- og næringsarealer, vil bruken av arealene kunne bli knyttet sterkere opp mot utviklingsmuligheter, behov og begrensninger. Strategien skal bidra til økt kommunal forutsigbarhet i forhold til arealmessige rammebetingelser. Strategien baserer seg på de rammer som kommuneplanens arealdel 2014 gir. Det er i tillegg behov for å få utdypet forslag til strategier angående senterstruktur da med tanke på forholdet mellom bykjerne og avlastningssentra/byutviklingssoner/kommunedelssentre. 2.0 FORMÅL Kommuneplanens Arealdel gir de overordnede strategier og retningslinjer for næringsarealer i Bodø kommune. Formålet med «Strategi for forretnings- og næringsarealer» er å gi fremtidige prinsipper for bruk av forretnings- og næringsarealer, samt foreslå ny inndeling i senterstruktur for Bodø kommune. 3.0 MÅL Prosjektets mål er; 1) å synliggjøre dagens situasjon og politikk 2) å definere strategier for videre utvikling av senterstrukturen i Bodø kommune med tanke på innhold og avgrensning. 3) å utrede, definere og avklare på et strategisk nivå og rammer for bruk av arealer som er avsatt eller avsettes til næringsvirksomhet i Bodø kommune. 4.0 ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektet ble organisert som et internt prosjekt med deltakere fra følgende enheter: Byplankontoret Trond Åmo Samfunnskontoret Kyrre Didriksen Eiendomskontoret Roger Jenssen Teknisk avdeling Bjørn Håvard Stamnes Bodø havn KF Per Melgård Geodata Vesa Jantti Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 6

7 Prosjektet ble ledet av byplan. Det har vært 7 møter i prosjektgruppen. Det ble etablert ei referansegruppe bestående av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Bodø næringsforum og NHO Nordland. Det har ikke vært formelle møter i referansegruppen, kun direkte henvendelser rettet mot det enkelte medlem i aktuelle temaer. 5.0 TEORETISK TILNÆRMING Den teoretiske litteraturen som anses å være best egnet til denne type utredninger er veileder for planlegging av by- og tettstedsstruktur (T-1365, 2001) og i Den moderne bærekraftige byen (T-1537, 2013). Veileder T-1365 skal være til hjelp i fylkeskommunenes arbeid med fylkes(del)planer for senterstrukturer og kjøpesentre. Gjeldende bestemmelse for kjøpesentre fra 2008 fastsetter at kjøpesentre og større handelsvirksomheter bare kan etableres i samsvar med godkjente regionale planer med retningslinjer for lokalisering av handel. Nordland fylkeskommune har vedtatt egen fylkesplan for Nordland i 2013 det vises spesielt til kapittel 7.1 Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter jf. PBL 8-5 og til kapittel 8 Arealpolitikk i Nordland. Utbyggingsmønster, senterstruktur og lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner må ses i nær sammenheng med utvikling av transportsystemet. Arbeidet med senterstrukturen må derfor i stor grad være i overensstemmelse med fylkenes areal- og transportplanlegging. Rapporten viser hvordan en kan utarbeide en slik plan, og hvilke problemstillinger og tema som bør vektlegges. I følge forskrift til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, skal tiltak som innebærer utbygging av industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 alltid konsekvensutredes, jamfør vedlegg I. Videre skal tilsvarende bygg med et bruksareal på mer enn m² vurderes om det tiltaket skal konsekvensutredes etter KU-forskriftens vedlegg II og 4. Dette gjelder uavhengig av status for fylkes(del)planene. 5.1 By- og tettstedsstruktur Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må ses i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal- og transportplaner. Med struktur menes mønsteret av byer og tettsteder, og ikke et innbyrdes hierarki for kjøpesentrene. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse må tilpasses den planlagte by- og tettstedsutviklingen. Følgende senternivåer bør inngå i arbeidet: Fylkessenter Regionsenter Kommunesenter Byutviklingssones-, lokal- og nærsenter (grendesenter) I den rikspolitiske bestemmelsen er det gjort unntak fra etableringsstoppen for følgende 31 byer: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, Molde, Kristiansund, Ålesund, Bodø, Narvik, Mo i Rana. Disse byene har klare regionale senterfunksjoner, og inngår i de to første nivåene i senterstrukturen. Andre by- og tettstedssentre med regionale handelsfunksjoner utover dette må fastlegges i Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 7

8 fylkes(del)planen. Det vises til fylkesplan for Nordland 2013 kapittel 7.1 Kjøpesenter. 5.2 Servicenivå Byutviklingssoner og tettstedssentre vil inneholde ulike sentrumsfunksjoner, avhengig av deres rolle i senterstrukturen og antall innbyggere de betjener. 5.3 Handelsomland En by eller et tettsted betjener befolkningen i et omkringliggende område. Dette området kalles gjerne handelsomland. Den geografiske avgrensningen av handelsomlandet for byutviklingssoner og lokalsentrene bør foretas på kommunalt nivå. I byutviklingssoner eller delområder innenfor en kommune som er under utbygging, kan det tillates etablering av kjøpesentre for å betjene den økende befolkningen i området. Bodø har et handelsomland som går ut over egen kommunegrense, og består blant annet av følgende kommuner; Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Røst, Værøy, Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. 5.4 Sentrumsavgrensing Samspillet med en bykjerne, sentrum og byutviklingssonene er viktig for sentrumsutvikling. Gjennom planarbeidet er det viktig at det utarbeides en klar geografisk avgrensning av sentrum. Dette vil bidra til en mer ryddig og mer entydig saksbehandling ved fremtidige søknader om utbygging eller utvidelse av kjøpesentre. Sentrumsavgrensing for de to øverste nivåene i senterstrukturen er foretatt og fremstilt på kart i kommuneplanens arealdel Fysisk avgrensning av andre sentrumsområder er ikke foretatt i kommuneplan, men dette strateginotatet foreslår inndeling i tråd med retningslinjer som avklares i fylkesplan. 5.5 Fysisk avgrensning av sentrumsområde metode Miljøverndepartementet har i samarbeid med SSB utviklet en entydig metode for sentrumsavgrensing ved bruk av administrative registre. Metoden er testet ut i et pilotprosjekt for Oslo og Akershus. Avgrensningen tar utgangspunkt i fysisk konsentrasjon av næringsvirksomhet knyttet til detaljhandel, privat og offentlig tjenesteyting, kultur og underholdning. Sentrumskjernens utstrekning vil endres over tid. Ved eventuelle utvidelser av det sentrale handelsområdet bør det legges vekt på å oppnå god funksjonell tilknytning til eksisterende sentrumskjerne og til eksisterende og planlagte kollektivknutepunkter. Dersom det av hensyn til bevaringsverdige bygningsmiljøer eller av andre miljøhensyn, ikke er mulig å legge ut tilstrekkelig areal til handelsvirksomhet i sentrum, kan utvidelser i sentrumskjernens randsone eller etablering av avlastningssentre utenfor sentrumskjernen vurderes. Dette behovet må imidlertid dokumenteres, og funksjons- og rollefordelingen mellom den historiske bykjernen, og eventuelle avlastningssentre, samt konsekvenser av ulike valg må beskrives. Et avlastningssenter må ligge så nær sentrum som mulig, slik at det over tid vil kunne integreres i sentrum. Avlastningssenteret må videre ha høy tilgjengelighet med kollektivtransport. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 8

9 5.6 Tilgjengelighet Senterfunksjonene skal ha god tilgjengelighet for publikum. Av velferds- og miljøhensyn er det en intensjon å sikre god tilgjengelighet for kollektivreisende, gående og syklende. Tilgjengelighet med bil bør sikres i randsonen av senteret. Ved vurdering av tilgjengelighet bør følgende tema fremkomme: parkeringsforhold tilgjengelighet med: bil, buss, gange, sykkel 5.7 Parkering Miljødepartementet mener at problemstillingene knyttet til parkeringsforhold bør tas opp i arbeidet, og en norm for parkeringsdekning bør defineres eller skisseres. Kommuneplanens Arealdel inneholder parkeringsbestemmelser for Bodø kommune. 5.8 Kollektivtilgjengelighet Kriterier for kollektivtilgjengelighet bygger på en kombinasjon av norm for rutelengde og norm for gangavstand til holdeplass. Dette blir vanligvis framstilt som et belte langs en kollektivrute. Det vises til Bypakke Bodø og til handlingsplan for kollektivtrafikk for Bodø kommune. 5.9 Plasskrevende varer Handel med plasskrevende varer er virksomheter som kan ha behov for god biltilgjengelighet, men som også bør være tilgjengelig med kollektivtransport. Omsetting av plasskrevende varer gjelder som regel forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Miljødepartementet mener at salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et stort eller mellomstort senter. Det bør ikke bygges ut annen detaljhandelsvirksomhet i tilknytning til slike lokaliseringer, da dette vil svekke målsettingene om styrking av etablerte sentrumsområder. Utenfor tettbygde strøk, i tilknytning til hovedvegnett, kan det tillates lokalisert særlig arealkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens, lavt antall sysselsatte i forhold til arealet og/eller som er forurensende eller på annen måte til sjenanse for folk, eksempelvis bilopphugging, entreprenørvirksomhet og lignende. I KPA for Bodø definerer plasskrevende varetyper på følgende måte: - Salg av biler og motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brunevarer og hvitevarer skal utgjøre den dominerende delen av varetilbudet. KPA sier at plasskrevende varetyper bør lokaliseres utenfor selve bysentrum. I tråd med dette foreslås det at det tilrettelegges for handelsetablering med plasskrevende varetyper i randsonen av Sentrum byutviklingssone på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira langs Nordstrandveien Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland fylke kapittel 8.2 sier følgende bestemmelse om strategier for byer og tettsteder: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 9

10 Byer og tettsteders funksjon som positive drivkrefter for Nordlandssamfunnet skal utvikles basert på stedets kvaliteter og lokale fortrinn. Fylkesplan for Nordland fylkeskommune gir følgende bestemmelse i kapittel 8.4 om næring: Arealforvaltningen skal legge til rette for et mangfoldig næringsliv og nødvendig infrastruktur, og ha fokus på muligheter for vekst og verdiskaping på grunnlag av ressursgrunnlaget i fylket. 6.0 DEFINISJON AV FORRETNINGS- OG NÆRINGSTYPER Plan- og bygningsloven skiller mellom forretning og næring. Strateginotatet foretar med bakgrunn i PBL samme skille. Plan- og bygningslovens 11-7, nr. 1 definerer ulike kategorier som inneholder forretning og næring i arealkategorier på kommuneplannivå til å være: Sentrumsformål Kjøpesenter Forretninger Bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting Råstoffutvinning Næringsbebyggelse De ovenfor stående kategoriene gjelder på kommuneplannivå jamfør kartforskriftens 9 annet ledd og plan- og bygningslovens For reguleringsplaner vises det til PBL Det vises for øvrig til vedlegg 1 i Kart- og planforskrift av PBL 12-5 sier: For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. I nødvendig utstrekning angis områder for: 1. bebyggelse og anlegg, herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder, 2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, 6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 10

11 Under kategori næringsbebyggelse for område- og detaljreguleringsplan nivået i PBL 12-5 er følgende arealkategorier definert: Kontor Hotell/overnatting Bevertning Industri Lager Bensinstasjon/veg serviceanlegg Annen næring Videre vil det være kombinerte formål som blander næring med annet formål eksempelvis bolig. Reiseliv, akvakultur, fiske og landbruk er meget viktige næringer som er arealkrevende og vil kunne komme i konflikt med andre næringer. Nevnte næringer har potensiale for utvikling og som relevant planverk må ta høyde for. 6.1 Krav til næringsareal Asplan Viak (2007) gjorde en utredning for Greater Stavanger angående næringsareal. I denne utredningen foretok Asplan Viak en kartlegging i fase 1 av næringsarealprosjektet. I denne kartleggingen ble det avdekket en del grunnleggende karakteristika ved gode næringsarealer. Dette baserer seg både på næringslivets egne preferanser i Stavangerområdet, men også på samfunnets krav om lokalisering, knyttet til krav om redusert transportarbeid, understøttelse av gode kollektivtransportløsninger, styrking av sentrumsområdene, fremme av effektiv arealutnyttelse og begrensing av konflikt mellom boligområder og næringsvirksomhet. 6.2 Generelle krav til lokalisering av næring De forskjellige næringsvirksomhetene har forskjellige innfallsvinkler til sin strategiske beliggenhet. Asplan Viaks (2007) rapport sier at lokalisering av den enkeltes virksomhet baserer seg på behovet innen for følgende elementer: - Strategisk beliggenhet - Transport - Langsiktighet og utviklingsmulighet - Attraksjon og image - Næringsstruktur og behov for klynge - Intern infrastruktur, estetikk og organisering - Skjerming mellom ulike næringsaktører I underkapitlene vil hvert enkelt hovedelement bli delt inn i underelementer. Disse underelementene danner ofte grunnlag den enkeltes virksomhets lokalisering (Asplan Viak 2007) Strategisk beliggenhet Nærhet til sentrale markeder og kundegrupper Nærhet til befolkningstyngdepunkt Nærhet til viktige terminaler Nærhet til sentrale naturressurser Skjerming i forhold til bolig og institusjoner Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 11

12 6.2.2 Transporteffektiv infrastruktur Nærhet til overordnet vegsystem Nærhet til kollektivtilbud God parkeringsdekning Langsiktighet og utvidelsesmulighet Skjerming i forhold til konkurrerende eller begrensende arealbruk Tilstrekkelig ekspansjons- og utviklingsrom Robusthet og beredskap Tydelig arbeidsdeling mellom næringsområder Attraksjon og image Særpregede næringsområder med klar profil og sterke funksjonelle og estetiske kvaliteter Områder med høy historisk verdi og lange tradisjoner Nærhet til sentrale institusjoner/bedrifter Områder med velkjent regional rolle og fokus Næringsstruktur og klyngefordeler Spesialiserte områder næringsområder der både infrastruktur og beliggenhet er spesielt tilpasset enkelte bedriftstyper Områder med sterke klyngefordeler og områder som samler bedrifter innenfor samme næringer eller samme virksomhetstype. Store områder med mangedriftsfordeler områder med et bredt spekter av næringstyper og et internt marked Intern infrastruktur, estetikk og organisering God planmessig tilrettelegging Godt utbygget teknisk infrastruktur (veg, vann, avløp, gass, tele, fjernvarme/kjøling) God skilting, oversiktlige strukturer og uterom med kvalitet Gode estetiske kvaliteter Forpliktende avtaler mellom grunneiere om forvaltning og utvikling Organisering av felles utviklingsorganisasjoner 6.3 Ulike næringers behov Bedrifter vil vektlegge de enkelte elementene ulikt, alt etter hva som er bedriftens primære kundegrupper og hvilke krav de har knyttet til arealbehov og arealutnyttelse. Asplan Viak (2007) definerte i næringsarealprosjektet i Stavangerområdet følgende næringstyper: - Husholdningsrettede næringer - Bedriftsrettede næringer arealintensiv - Bedriftsrettede næringer arealkrevende - Næringer med stedegne kvaliteter - Bedriftsrettede næringer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 12

13 6.3.1 Husholdningsrettede næringer Husholdningsrettede næringer (eller besøksintensive næringer) har et generelt sterkt eksponeringsbehov. De søker seg inn i de sterke befolkningskonsentrasjonene, og er den næringsgruppen som i minst mulig grad ønsker skjerming i forhold til boligbebyggelse. De er avhengig av høy publikumstilstrømning og ønsker seg derfor både nærhet til overordnet vegnett, høy parkeringsdekning og høy kollektivdekning. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig først og fremst i forhold til de sentrale trafikkstrømmene, og de er sårbare overfor endringer som fører til redusert persontrafikk (redusert fremkommelighet, dårlig parkeringstilbud, endring i kollektivtrafikk-ruter mm). Denne typen næringer er sterkt opptatt av områders image og attraksjon, og søker mot områder med sterke klyngefordeler, velkjent rolle og sterkt image. Estetiske kvaliteter vurderes høyt, det samme gjør oversiktlighet, enkel fremkommelighet og god skilting. Forpliktende avtaler om forvaltning og utvikling er viktig, særlig for disse næringene som ofte består av mange små aktører. Husholdningsrettede næringer søker hovedsakelig mot sentrumsområder og bydelssentre, men i økende grad også sentrale næringsområder. Dette gjelder spesielt for varehandelen, der bransjeutviklingen har ført til ønske om større handelsarealer og økt biltilgjengelighet, kombinert med arealknapphet og høye utviklingskostnader i sentrumsområdene. Dette har ført til framvekst av rene handelsområder på enkelte næringsområder, slik som området fra Stormyra, Rønvikleira og Hunstad Bedriftsrettede næringer arealintensive Arealintensive bedriftsrettede næringer (eller arbeidsplassintensive næringer) består primært av bedrifter som driver ulike former for kontorbasert virksomhet. På lik linje med husholdningsrettede næringer vil også disse søke mot de sterke befolkningskonsentrasjonene, med begrunnelse i nærhet til arbeidskraften. De søker veletablerte og store næringsområder med mangedriftsfordeler, der de også finner en rekke av sine kunder. Også disse bedriftene har preferanser for lokalisering i områder med høy kollektivdekning, men er i like stor grad opptatt av høy biltilgjengelighet og nærhet til overordnet vegsystem. Dette er bedrifter som i høy grad søker urbanitetsfordeler ved sin lokalisering, ikke minst for å fremstå som attraktive arbeidsplasser. Denne typen bedrifters behov for forutsigbarhet knytter seg først og fremst til opprettholdelsen av et områdes mangedriftsfordeler og et bredt sammensatt næringsmiljø. De vil være sårbare i forhold til endringer som stykker opp større områder, eller som fører til en begrensning i antall bedrifter i sitt nærområde. De vil også være sårbare i forhold til endringer som forhindrer fremkommeligheten for bedriftens ansatte. Mange bedrifter innenfor denne kategorien vil være sterkt opptatt av image og områdets attraksjon, og søker seg til områder som bidrar til å forsterke bedriftens egen historie, tradisjon og identitet. Estetiske kvaliteter vurderes høyt, det samme gjør oversiktlighet, enkel fremkommelighet og god skilting. Forpliktende avtaler om forvaltning og utvikling vurderes som viktig. Arealintensive bedriftsrettede næringer har preferanser for lokalisering i sentrumsområder og sentrale næringsområder med mangedriftsfordeler. Deres lokalisering vil også være preget av lokaliseringen til sentrale enkeltbedrifter og institusjoner, og flytter gjerne med når slike institusjoner flytter. Et område for slik virksomhet vil være N1 på Rønvikjordene. I tillegg vil Mørkvedbukta kunne være et område for marin næringshage basert på forskning og utvikling som skjer ved UiN, samt tenkt fremtidig utvikling av havbruksstasjonen til Universitetet i Nordland i Mørkvedbukta Bedriftsrettede næringer arealkrevende Arealkrevende bedriftsrettede næringer består primært av vareproduserende bedrifter og bedrifter som driver med lager/engros og transport. Disse bedriftene vil først og fremst være opptatt av nærhet til det overordnede vegsystemet, nærhet til sentrale terminaler og gode forhold for godstransport. Mange av disse bedriftene er virksomheter som påfører sine nære omgivelser Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 13

14 negative eksterne effekter i form av støy, støv, lukt eller risiko. De er derfor avhengig av en lokalisering som sikrer dem langsiktig og effektiv skjerming i forhold til boligutbygging og institusjoner. Forutsigbare rammebetingelser i form av tilstrekkelige utviklingsmuligheter og skjerming betyr som regel mer enn et områdes image, omdømme og estetiske kvaliteter. De har gjerne spesialiserte krav til teknisk og funksjonell infrastruktur, og er som regel store nok til å ivareta denne type tilrettelegging selv. Selv om disse bedriftene ønsker å trekke seg bort fra de tetteste befolkningskonsentrasjonene, er de likevel avhengig av å være sentralt plassert i kommunen. De leverer varer og utfører transporttjenester til andre bedrifter i regionen og er følsomme overfor store transportkostnader. Også disse foretakene søker etter klyngefordeler og ønsker samlokalisering med tilsvarende virksomheter, men behov for tilstrekkelig ekspansjonsrom og armslag vurderes oftest som viktigere. Eksempel på klyngefordel kan være havn/transport og logistikkvirksomhet. Det er tilrettelagt slike områder på Steinbruddet Tverlandet, Vikan, langs Olav V s gate og i Bodø indre havn. Videre er det planavklarte områder på Mørkved Sør, Tuva, Lille Hjartøy, Kvalvikodden. Det bør vurderes om deler av den fremtidige arealbruk av Bodø hovedflystasjon kan benyttes til slik virksomhet Næringer med behov for stedgitte kvaliteter En undergruppe av de arealkrevende bedriftene er de som er avhengig av stedgitte kvaliteter som tilgang til sjø, spesielle energikilder, nærhet til naturressurser eller lignende for å drive sin virksomhet. Høyst spesialisert og kostbar infrastruktur eller bygningsmasse bør også betraktes som stedgitte kvaliteter. Dette er virksomheter som har svært liten fleksibilitet i forhold til alternativ lokalisering, eller der alternativ til flytting er nedleggelse. Denne typen bedrifter vil være spesielt avhengig av forutsigbarhet og tilfredsstillende skjerming i forhold til konkurrerende arealbruk. Når eldre industriområder transformeres til andre formål (bolig og kontor) er det gjerne disse virksomhetene som blir liggende igjen, og deres rammebetingelser for videre drift kan på sikt bli vesentlig forringet. I de fleste tilfellene utgjør disse bedriftene også nødvendig infrastruktur for samfunnet, som for eksempel produksjon og eller innførsel av byggeråstoff (asfaltverk og betongblandeverk) eller lager og deponiområder, som samfunnet er avhengige av og som trenger en sentral plassering for å redusere transportarbeidet. For mange bedrifter innenfor kommunens sterke marine og maritime næringer er en sjønær lokalisering sentralt element for bedriftens image og identitet, selv om den praktiske bruken av sjølinjen ikke lenger er til stede. Lokalisering er videre utgangspunkt for næringer som baserer seg på stedlige ressurser som eksempel landbruk, havbruksnæringer, fiskeri, opplevelsesnæring/reiseliv og mineralforetak. Tilgang til gode sjørettede industriområder minker i de sentrale deler i kommunen, og de resterende opplever økende press fra omkringliggende boligområder. Dette er en utfordring som kommunen må ta fatt i. Typiske eksempler på denne utviklingen er Bodø indre havn og Langstranda. Det vil derfor være viktig å kunne utvikle nye områder for sjøveis industriområder som Lille Hjartøy, Vikan, Langstranda, Burøya og Kvalvikodden. Fremtidig arealbruk i forbindelse med nedlegging av Bodø hovedflystasjon bør vurderes nøye i denne sammenheng for å se på mulighet for tilrettelegging for slik virksomhet Bedriftsrettede næringer mellomgruppen Arbeidsplassintensive kontorbaserte foretak og arealkrevende, store industribedrifter utgjør to ytterpunkt på en skala. Det store flertallet av virksomheter plasserer seg mellom disse to ytterpunktene. Disse virksomhetene søker nærhet til store befolkningskonsentrasjoner samtidig som de ønsker tydelig skjerming fra disse. Slike virksomheter søker nærhet til det overordnede vegsystemet og høy parkeringsdekning, og de søker de store områdene med mange driftsfordeler og variert næringsstruktur. De har hovedfokus på næringstrafikken, og ønsker ikke store innslag av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 14

15 privattransport i sine nærområder. De har problemer med å oppfylle krav til høy arealutnyttelse fordi de har behov for kombinasjonsbygg tilpasset både lager/produksjon og kontor. Videre har de behov for store utearealer for lagring, manøvrering og parkering. De er opptatt av at områdene rundt dem skal være vel tilrettelagt, godt skiltet og med gode estetiske kvaliteter, men de er hver for seg for små til å kunne påvirke dette alene. God organisering og tilrettelegging er derfor viktig for denne gruppen. De søker etter de markerte og veletablerte næringsområdene, hvor de finner både kunder og leverandører. Her finner de også en infrastruktur som de ellers ikke ville hatt økonomi til å skaffe selv. 7.0 KOLLEKTIV TRAFIKK OG NÆRING I forbindelse med tilretteleggelse for næringsvirksomhet, må det sees på kollektivtrafikk jamfør Rikspolitiske retningslinjer for Areal- og Transportplanlegging (RPR atp). RPR atp sitt mål er at: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. RPR atp 3.5 sier: I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. By- og tettstedsområder skal utvikles med utgangspunkt i samordnende areal- og transportplaner i et regionalt perspektiv, forankret i plan- og bygningsloven. Det bør legges opp til tette, funksjonelle og mangfoldige byer og tettsteder, med klar avgrensning mot omlandet. Ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor byggesonen ved omforming og fortetting fremfor utbygging på grønne arealer. I byområdene er det et mål å øke andelen som reiser med kollektivtransport, sykkel og gange på bekostning av bruk av privatbil (Nasjonal transportplan ). Areal og transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp (St. m. nr. 21( ) Norsk klimapolitikk). Det vises til handlingsplan for kollektiv transport i Bodø kommune og til fylkesplan for Nordland. Betydningen av RPRatp er at publikumsrettede og arbeidsplassintensive næringer bør ligge nært kollektivtransporttilbud. Videre har RPRatp den betydning at arealkrevende og mindre arbeidsplassintensive næringer bør ligge nær hovedvegnettet. 8.0 DEFINERING AV BYKJERNE, BYUTVIKLINGSSONESSENTRE MV Som definisjon av ulike typer sentre i Bodø kommune foreslås: 1) Bykjerne 2) Avlastningssentre 3) Sentrum 4) Byutviklingssoner 5) Lokalsentre Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 15

16 Bykjerne: Bykjernen defineres som sone 1 i bykartet jamfør KPA Avlastningssenter/kjøpesentre: Avlastningssenteret defineres som deler av Stormyra/Plassmyra jamfør KPA Avlastningssenter vil inneholde funksjonen kjøpesenter i tillegg til område for plasskrevende varer. 2 områder på Hunstad foreslås som område som kan inneholde kjøpesenter, jamfør KPA For å kunne definere et område som en bydel, krever objektkatalogen til SOSI-format 4.0 at området har sin egen administrasjon og sitt eget styre. På bakgrunn av dette kravet vil strategien for senterstruktur definere områdene som byutviklingssoner og ikke som bydeler. Imidlertid vil byutviklingssonene senere kunne bli definert som bydeler dersom det velges å innføre egne administrasjoner og styrer for hver enkel byutviklingssone. Forslag til inndeling i byutviklingssoner: Sentrum Rønvik Skivika/Løpsmark Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen Hunstad/Mørkved Tverlandet tettsted Forslag til inndeling i lokalsentre: Som Lokalsentre foreslås Kjerringøy, Misvær, Saltstraumen og Sørvær. Lokalsentrene vil inneholde ulike service- og tjenestetilbud. Både bykjernen i Bodø og avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra er å se på som regionale handelssentra. Begge områdene ligger i byutviklingssone Sentrum, og bykjernen er sammenfallende med sone 1 i byutviklingssone Sentrum. Bilde: Illustrasjon over byutviklingssonene i Bodø kommune Det avsettes to områder i byutviklingssonen Hunstad hvor det tillates kjøpesenterfunksjoner. Som ledd i en tydeliggjøring av Bodøs bystruktur er det også vist til byutviklingssoner på Mørkved, Jensvoll, Løpsmark og Tverlandet tettsted. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 16

17 Byutviklingssonene med sine sentre bør primært dekke det daglige behov for handel og service i sitt nære omland. Det lokale tilbudet av handel og service i de ulike byutviklingssonene varierer. I noen byutviklingssoner er senterfunksjoner samlet i mindre lokalsentre (Mørkved), andre steder er funksjonen pr i dag mer utflytende og bilbasert (Alstad, Hunstad). Dagligvarehandel er den viktigste funksjonen i et lokalsenter, men lokalsentre har gjerne et bredere service- og handelstilbud enn bare nærbutikken. Det er ønskelig at lokalsenteret skal inneha en rolle som møteplass og kulturarena. Det er kombinasjonen av funksjoner som skiller lokalsenteret fra de bilbaserte kjøpesentre i bykjerne og avlastningssentrene. 9.0 FORSLAG TIL NORM FOR TJENESTETILBUD Tabellen nedenfor viser forslag til forventet tjenestetilbud i Bodø kommune: Norm for tjenestetilbud Kirke Skole Barnehage Dagligvare Post/bank (i butikk) Samfunnshus/kafe Bensinstasjon Servicetorg/Utekontor teknisk Dagsenter/eldresenter Helsesenter Sykehjem Folkebibliotek Tannlege Sykehus Kommuneadministrasjon Kulturhus Kjøpesenter Bysenter Byutviklingssone Lokalsenter Tilbudet og innholdet kan variere fra byutviklingssone til byutviklingssone, lokalsenter til lokalsenter KOMMUNENS UTVIKLINGSROLLE Rapporten skal i dette kapitlet utrede og vurderer kommunes utviklingsrolle med hensyn til gjeldende politikk, organisering, rollefordeling, ansvar mv. i forhold til næringsarealer. Det er i hovedsak to tilnærminger i forhold til å vurdere kommunens rolle: 1) Aktiv / Pådriver og aktør 2) Passiv / Tilrettelegger Bodø kommune har gjennomgått en omorganisering av sin driftsorganisasjon hvor Team Bodø er avviklet som kommunalt foretak og Eiendomskontoret har fått tilført nye oppgaver med hensyn til forvaltning og drift av kommunens eiendommer. Team Bodøs oppgaver og personell ble overført til Samfunnskontoret den 1. september Det er vedtatt at Eiendomskontoret skal helt eller delvis omdannes til et kommunalt foretak (KF) fra Dagens organisering Den nåværende organiseringen av kommunal planmessig tilrettelegging i forhold til plan- og bygningslovens rammer av nye næringsområder er tillagt Byplan, mens forvaltning av kommunale bygg og eiendommer er tillagt Eiendomskontoret. Byggesak har ansvaret for behandling av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 17

18 byggesaker. Byteknikk er tillagt rollen som utbyggingsenhet for blant annet kommunal infrastruktur. Samfunnskontoret har blant annet ansvaret for bistand rettet mot næring og næringsutvikling. Bodø havn KF er forvalter av havnefarvann i Bodø kommune. Det er etablert en egen tomtegruppe bestående av følgende enheter: Eiendomskontoret, Byplan, Byteknikk, Byggesak, Samfunnskontoret og Bodø havn. Tomtegruppen er en administrativ gruppe som diskuterer søknader om tomtespørsmål. Bodø kommune som helhet har i dag ingen aktiv rolle i utvikling av næringsområder utover planmessig behandling for tilrettelegging innenfor PBL. Slik systemet fungerer i dag forvalter Eiendomskontoret kommunale eiendommer. Forvaltningen består i hovedsak å omsette kommunale eiendommer til markedspris. Eiendomskontoret prosesserer søknad frem til formannskapet som avgjør om eiendom skal selges eller ikke. Byplan har ansvar for å tilrettelegge næringsarealer planmessig gjennom PBL. Byteknikk igangsetter og utfører byggemodning av kommunale eiendommer ved bestilling. Bodø havn KF er et kommunalt foretak og skal drive etter forretningsmessige prinsipper. Bodø havn KF initierer og bygger sin infrastruktur og sine bygg/prosjekter. Lovgrunnlaget for Bodø havn KF sitt mandat ligger i havne- og farledsloven av Samfunnskontorets oppgaver er å være bedriftens kontaktpunkt og veiviser i kommunal forvaltning, å bistå praktisk i forhold til ny- og reetableringer av næringsvirksomhet, å informere om offentlige virkemidler til næringsutvikling, å gi faglig bistand i bedriftsutviklingsspørsmål og ved nyetableringer, å være adresse og mottaker av avviksmeldinger i forhold til vedtatt næringspolitikk og serviceerklæringer, og å skape faglige og næringspolitiske møteplasser der Bodøs og regionens utviklingsoppgaver settes på dagsorden. Det er videre ingen kommunal enhet som har hovedansvar for å initiere eller videreføre prosjekter fra ide og frem til ferdig næringsareal. Det er en utfordring som bør løses det bør komme en avklaring på hvordan og hvem som skal utøve bestillerrollen i kommunen for utvikling av næringsareal Dagens politikk Bystyret vedtok den i sak 11/79 Strategisk næringsplan for Bodø og handlingsplan for perioden følgende: 1. En offensiv tilretteleggelse av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø 2. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål 3. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen 4. I kontakt med næringsliv, skal Bodø kommune kjennetegnes av: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 18

19 a. En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle ledd b. Kort responstid på henvendelser og søknader næringssaker skal prioriteres c. Forutsigbarhet og pålitelighet d. God koordinering/samordning og informasjonsflyt i saker som berører flere avdelinger i kommunen e. God næringslivskompetanse hos medarbeidere i kommunen som har bedriftskunder f. Internt forbedringsarbeid basert på tilbakemelding fra kunder Organisering og oppgavefordeling er ikke løst gjennom dette vedtaket Utfordringer med dagens organisering Bodø kommune er per juni 2014 ikke rigget godt nok til å inneha rolle som aktiv utviklingsaktør. Dagens organisering fremstår som segmentert hvor ulike avdelinger og kontorer har særskilte oppgaver og roller men ingen avdeling eller kontor har et overordnet ansvar. Skal Bodø kommune ha en offensiv tilretteleggelse av arealer til næringslivet, må det være en klart definert enhet som har mandat til å være initiativtaker, hovedansvarlig og koordinator. Denne enheten bør ha en aktiv rolle i tilretteleggelse av nye næringsområder, stå ansvarlig og eier av prosjekter/tiltak. Enheten bør også ha ansvaret for at det utarbeides en prosjektplan for hva skal utføres eller løses, hvordan organisere prosjektet, hvordan finansiere prosjektet og innenfor hvilken tidsramme. Dette for å sikre fremdriften for tilrettelegging og utvikling av nye næringsområder KARTLEGGING AV EKSISTERENDE AREALBRUK Samfunnskontoret og Eiendomskontoret har tidligere gjort noen gode undersøkelser/kartlegginger under arbeidet av eksisterende kommuneplan. Dataene danner grunnlaget for de vurderinger som er gjort i utredningen. I tillegg har kommuneplan, kommunedelplaner, trafikksikkerhetsplan, Bypakke Bodø, handlingsplan for sykkel, mfl bidratt til avklaringer og avstemminger i forhold til de vurderinger utredningen har gjort med hensyn til mulige arealavsetninger. I tillegg er det tatt med innspill mv som er fremsatt til oppstart av kommuneplanens arealdel i dette notatet. Oversikten over næringstomter per juni 2012 skiller mellom arealer som er byggemodne, planavklarte og/eller under planlegging. Denne systematikken videreføres i prosjektet som definisjoner på tomter da det synliggjør disponible arealer både på kort og lang sikt. Oversiktene som presenteres under er basert på regulert areal enten i KPA 2014 og/eller regulert gjennom reguleringsplan: 1) Oversikt over totale arealer regulert som næring generelt i m 2 i Bodø kommune Totalt er det regulert m 2 til næringsformål i Bodø kommune per utgangen av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 19

20 Kart over næringsarealer i byutviklingsområdene: I KPA 2014 er «Slakteritomten» omregulert til bolig. Videre er det i KPA 2014 vedtatt at et næringsområde på Mørkved og Kvartal 108/109 omreguleres til bolig. I tillegg foreslås det i oppstartet områderegulering av Mørkvedbukta å redusere det tidligere avsatte næringsområdet og for så å regulere dette til offentlig formål. I KPA 2014 er det vedtatt å omregulere Bodø VGS på Valen fra offentlig formål til næringsformål. Det er et pågående arbeid med regulering av en større utfylling på Langstranda dette reguleringsarbeidet antas å være sluttbehandlet i løpet av Tabell for dyrket mark i Bodø kommune per Areal i daa Grovfor Korn Potet Grønnsaker Frukt og bær totalt dyrket mark Antall daa Totalt landareal i Bodø kommune er 1 310,29 km 2. Regulert landareal til næring utenom landbruk utgjør nærmere 0,29 %. Det totale næringsareal inklusive landbruk utgjør nærmere 2,2 % av det totale landareal i Bodø kommune. 2) Oversikt over totale arealer pr byutviklingssone regulert til næring generelt i m 2 i Bodø kommune Tabellen under viser oversikt over regulerte næringsarealer generelt per byutviklingssone i m 2 : Næringsareal per byutviklingssone Antall m 2 Totalt Alstad ,40 Totalt Hunstad/Mørkved ,46 Totalt Rønvik ,53 Totalt Sentrum ,87 Totalt Løpsmarka 3 823,96 Totalt Tverlandet ,62 Sum totalt ,63 3) Oversikt over forskjellige næringsarealer i m 2 tabellarisk Følgende tabell viser oversikt over hva som er regulert til hvilket arealformål i Bodø kommune: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 20

21 Arealformål Regulert antall m 2 Rene industriområder ,74 Rene kontorområder ,64 Rene forretningsområder ,26 Områder for næringsbebyggelse ,88 Rene råstoffutvinningsarealer ,65 Rene lagerområder ,55 Rene havneområder ,51 Hotell/bevertning 7 016,37 Garasjeanlegg/bensinstasjon ,56 Kombinerte formål som inkluderer næring/kontor/industri/lager mv ,47 Sum ,63 4) Rene næringsområder som er regulert til under 100 % BYA Kommunes praksis de senere årene har vært å regulere alle rene næringsområder til 100 % BYA. Med kombinerte formål i reguleringsplaner varierer utnyttelse med formål. Eldre reguleringsplaner varierer utnyttelse selv om det er rene næringsområder. Det vil være naturlig i en senere anledning å gå igjennom eldre reguleringsplaner for å se om BYA bør endres. 5) Kart over bolig- og næringsområder i byutviklingsområdene Kartet under viser de totale boligområder (grønt), totale dyrket mark/landbruk (gult) og totale «næringsområder» (blått/rødt/hvitt) i byutviklingsområdene i Bodø kommune. 6) Kart over kommunale eiendommer i byutviklingsområdene Kartet nedenfor viser de kommunale eiendommene i byutviklingsområdene i Bodø kommune. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 21

22 Kart over kommunale eiendommer i byutviklingsområdene: 7) Kart over kommunale eiendommer regulert til næringsformål i m 2 Kommunen eier total eiendommer på tilsammen ,35 m 2 som er regulert til næringsformål. Som kartet over viser, er de kommunale eiendommene i hovedsak knyttet til Lille Hjartøy og til Kvalvikodden. Av totalt ,35 m 2 ligger ,60 m 2 innenfor byutviklingsområdene. Av de arealene som ligger innenfor byutviklingsområdene, tilhører nærmere 381 daa Lille Hjartøy og 160 daa Kvalvikodden. Områdereguleringsplan for Lille Hjartøy gir mulighet for å fylle ut nærmere 120 daa i sjø. Områderegulering for Kvalvikodden gir mulighet for å fylle ut nærmere 35 daa i sjø. 8) Oversikt over kommunale eiendommer regulert til ulike næringsformål i m 2 per byutviklingssone Tabellen nedenfor viser kommunale næringsareal i m 2 per formål og per byutviklingssone: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 22

23 Kommunale næringseiendommer Bodø kommune Sentrum Alstad Rønvik Løpsmark Tverlandet Totalt Kode Formål Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 120 Forretning 5 481, , , Kontor/ (Ervervsområde i KP) , , Forretning , , , Industri 5 194, , Industri/lager , , , Bevertning 2 236, , Garasjeanlegg/bensisnstasjoner , , , Garasjeanlegg 3 177, , Bolig/forretning , , Bolig/forretning/kontor , , , Bolig/Kontor 1 23, , Forretning/kontor , , , , Forretning/kontor/offentlig , , Annet kombinert formål , , , Forretninger , , Annen offentlig eller privat tjenesteyting , , Råstoffutvinning , , Næringsbebyggelse , , , , Bevertning 1 2,74 1 2, Industri , , Kombinert bebyggelse- og anleggsformål , , , , forretning/industri 3 750, , Forretning/tjenesteyting 3 918, , Næring/industri , , Industri/lager , , Kontor/industri , , Kai , , , Havneterminaler , , , , , ,37 6, , ,60 Det er 106 eiendommer under 10 m 2, 216 eiendommer som er under 100m 2, 298 eiendommer under 500 m 2 og 331 eiendommer under 1000m 2. Det er behov for å gjennomgå eiendommer under 1000 m 2 for å klarlegge status i et eget prosjekt. Tabellen viser kun matrikulert grunn, og ikke totale planavklarte arealer. Områder som ikke er utfylt, men som er regulert er ikke medtatt i oversikten. Det er eksempelvis regulert totalt nærmere 510 daa på Lille Hjartøy, men i oversikten er kun 381 daa medtatt. Videre er et 28 daa stort areal på vestsiden av Langskjæret ikke medtatt siden dette området ikke er utfylt. 9) Oversikt over ledige kommunale næringsarealer per 2013 Tabellen nedenfor viser ledige kommunale næringsarealer per utgangen av 2013: Ledige areal Dekar Adresse, reguleringsformål, detaljer Type næring Merknader Område Trollmyra F2 11,5 Mørkvedveien x Greisdalsveien Reguleringsformål forretning Omregulert til boligformål Mørkved 1,8 Øst for Sambo Forretning/Kontor / Offentlig Tverlandet 10 Langs tidligere RV 17 - Løding vestre I7 - Ved Olsen trelast, reguleringsformål industri Tverlandet 2,7 Sørgjerdet felt 2 reguleringsformål forretning REMA bruker noe av arealet Tverlandet 1,4 Tverlandet senter C1, C2, C3, reguleringsformål forretning Kjerringøy 1,8 Sør for Zahlfjøsen reguleringsformål forretning/kontor/industri Skjerstad 3 Ved Lysthushaugen Reguleringsformål industri SUM 32,2 Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 23