Strategi for forretnings- og næringsarealer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for forretnings- og næringsarealer"

Transkript

1 Rapport Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /4180 L10 Strategi for forretnings- og næringsarealer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer i Bodø kommune Bodø kommune Prosjektgruppe for næringsarealer Postboks Bodø

2 SAMMENDRAG Bodø kommune er i vekst både befolkningsmessig og næringsmessig. Bodø kommune har behov for å kunne styre utviklingen slik at det blir til det beste for næringslivet, befolkningen og kommunen som helhet. Styringen gjelder særskilt lokalisering av ulike næringer og senterstruktur. Areal Tilrettelegge næringsarealer ihht til lokalisering av A-B-C-D næringer som skissert side 35. Hovedstrategi areal: A-næringer: B-næringer: C-næringer: D-næringer: Lokalisering i bykjerne eller Hunstad/Mørkved Rønvikjorda N1 som område for innovasjons- og teknologipark innen IKT/kunnskapsbasert næringsvirksomhet, samt lokalisering av B-næringer langs Olav V s gate, Plassmyra / Stormyra, Hunstad, Mørkved Sør og i Indre havn Lokalisering i utkanten av byutviklingssonene og ved hovedvegnettet Lokalisering nær ressurs Senterstruktur Inndeling i byutviklingssoner: Sentrum Rønvik Skivika/Løpsmark Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen Hunstad/Mørkved Tverlandet tettsted Bykjerne: Bykjernen defineres som sone 1 i bykartet jamfør KPA Avlastningssenter/kjøpesentre: Avlastningssenteret defineres som deler av Stormyra/Plassmyra jamfør KPA Avlastningssenter vil inneholde funksjonen kjøpesenter i tillegg til område for plasskrevende varer. 2 områder på Hunstad foreslås som område som kan inneholde kjøpesenter, ref. KPA Lokalsentre: Som Lokalsentre foreslås Kjerringøy, Misvær, Saltstraumen og Sørvær. Lokalsentrene vil inneholde ulike service- og tjenestetilbud. Prinsipp Forslag til prinsipp for rene næringsarealer, ref. KPA 2014: Minimum 2 etasjer over bakke (10 til 12 meters høyde) BYA % = 100 % Krav til parkering i anlegg (ikke gjeldende for industri/lager) Krav til lokal håndtering av overvann Maksimumskrav til utendørsparkering Krav om illustrasjonsplan Krav om at ubebygd areal skal samles i ett område av tomta Krav om helhetlig identitet til området Krav til sykkelparkering Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 2

3 Satsningsområder Følgende områder foreslås som strategiske satsningsområder: Utvikling av bykjernen som et attraktivt og bærekraftig handels-, kultur- og servicesenter Begrense tilgang på områder for kjøpesentre jamfør handelsanalyse for Bodø Videreutvikle Flybyen Bodø Tilrettelegge for industri på Vikan / Rønvikleira / Indre havn / Mørkved Sør / Olav V s gate / langs RV80 Videreutvikle Lille Hjartøy som område for maritim industri Satse videre på logistikk med Bodø som trafikalt knutepunkt Videreutvikle mulighetene innen Cruise- og turisme Etablere Bodø som Beredskaps- og sikkerhetshovedstad Utvikle og tilrettelegge N1 på Rønvikjordene som eksempelvis område for Sciences- og innovasjonspark innen kunnskapsbaserte næringer, teknologi og IKT Utvikle og tilrettelegge Mørkvedbukta / Kvalvikodden / Bodø indre havn / Burøya / området rundt Bodø VGS på Valen til marine næringer og som områder for næringsklynge Det foreslås å ta initiativ til et prosjekt for å øke vitaliseringen av sentrum gjennom bruk av BID. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 3

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN FORMÅL MÅL ORGANISERING AV PROSJEKTET TEORETISK TILNÆRMING By- og tettstedsstruktur Servicenivå Handelsomland Sentrumsavgrensing Fysisk avgrensning av sentrumsområde metode Tilgjengelighet Parkering Kollektivtilgjengelighet Plasskrevende varer Fylkesplan for Nordland DEFINISJON AV FORRETNINGS- OG NÆRINGSTYPER Krav til næringsareal Generelle krav til lokalisering av næring Strategisk beliggenhet Transporteffektiv infrastruktur Langsiktighet og utvidelsesmulighet Attraksjon og image Næringsstruktur og klyngefordeler Intern infrastruktur, estetikk og organisering Ulike næringers behov Husholdningsrettede næringer Bedriftsrettede næringer arealintensive Bedriftsrettede næringer arealkrevende Næringer med behov for stedgitte kvaliteter Bedriftsrettede næringer mellomgruppen KOLLEKTIV OG NÆRING AVGRENSNING I SENTERSTRUKTUR FORSLAG TIL NORM FOR TJENESTETILBUD DEFINERING AV BYKJERNE, BYUTVIKLINGSSONESSENTRE MV KOMMUNENS UTVIKLINGSROLLE Dagens organisering Dagens politikk Utfordringer med dagens organisering KARTLEGGING AV EKSISTERENDE AREALBRUK FREMTIDIG AREALBEHOV FORSLAG TIL FREMTIDIG STRATEGI Hovedstrategi for forretnings- og næringsarealer A-næringer etter A-B-C prinsippet B-næringer etter A-B-C prinsippet C-næringer etter A-B-C prinsippet D-næringer Forslag til prinsipp for nye forretnings- og næringsarealer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 4

5 Tomteutnyttelse i nye områder for handel med plasskrevende varer Effektiv arealutnyttelse, struktur, og kvaliteter i nye regionale handelsområder for plasskrevende varer Forslag til prinsipp for etablerte og planavklarte næringsarealer Grad av utnytting i eksisterende næringsområder Byggehøyder i eksisterende næringsområder Effektiv arealutnyttelse, struktur, og kvaliteter i eksisterende næringsområder UTVIKLING AV HANDEL OG NÆRING I BYKJERNEN SATSNINGSOMRÅDER NYE FORRETNINGS- OG NÆRINGSAREALER OPPSUMMERING OVERSIKT OVER BEGREPER OG DEFINISJONER Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 5

6 1.0 BAKGRUNN Bodø kommune er i vekst både befolkningsmessig og næringsmessig. Bodø kommune har behov for å kunne styre utviklingen slik at det blir til det beste for næringslivet, befolkningen og kommunen som helhet. Styringen gjelder særskilt lokalisering av ulike næringer og senterstruktur. Det er per i dag beskrevne utredninger og planer mulighetsstudier, strategisk næringsplan og analyser i forhold til næring i Bodø kommune i ulike dokumenter og i de ulike enhetene i kommunen. Det er behov for å få synliggjort og å få samlet disse dokumentene i et felles strategisk dokument for arealer. Dokumentet vil kunne danne et grunnlag for en politisk beslutning om en fremtidig strategi for Bodø kommune angående satsningsområder, senterstruktur og bruk av forretnings- og næringsarealer jf. Kommuneplanens Arealdel. Strategien skal tilrettelegge areal for forretnings- og næringsvirksomhet på en god og positiv måte i forhold til kommunens øvrige mål, behov og ønsker. Gjennom å kartlegge status og omfang av hvilke nåværende og fremtidige forretnings- og næringsarealer, vil bruken av arealene kunne bli knyttet sterkere opp mot utviklingsmuligheter, behov og begrensninger. Strategien skal bidra til økt kommunal forutsigbarhet i forhold til arealmessige rammebetingelser. Strategien baserer seg på de rammer som kommuneplanens arealdel 2014 gir. Det er i tillegg behov for å få utdypet forslag til strategier angående senterstruktur da med tanke på forholdet mellom bykjerne og avlastningssentra/byutviklingssoner/kommunedelssentre. 2.0 FORMÅL Kommuneplanens Arealdel gir de overordnede strategier og retningslinjer for næringsarealer i Bodø kommune. Formålet med «Strategi for forretnings- og næringsarealer» er å gi fremtidige prinsipper for bruk av forretnings- og næringsarealer, samt foreslå ny inndeling i senterstruktur for Bodø kommune. 3.0 MÅL Prosjektets mål er; 1) å synliggjøre dagens situasjon og politikk 2) å definere strategier for videre utvikling av senterstrukturen i Bodø kommune med tanke på innhold og avgrensning. 3) å utrede, definere og avklare på et strategisk nivå og rammer for bruk av arealer som er avsatt eller avsettes til næringsvirksomhet i Bodø kommune. 4.0 ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektet ble organisert som et internt prosjekt med deltakere fra følgende enheter: Byplankontoret Trond Åmo Samfunnskontoret Kyrre Didriksen Eiendomskontoret Roger Jenssen Teknisk avdeling Bjørn Håvard Stamnes Bodø havn KF Per Melgård Geodata Vesa Jantti Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 6

7 Prosjektet ble ledet av byplan. Det har vært 7 møter i prosjektgruppen. Det ble etablert ei referansegruppe bestående av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Bodø næringsforum og NHO Nordland. Det har ikke vært formelle møter i referansegruppen, kun direkte henvendelser rettet mot det enkelte medlem i aktuelle temaer. 5.0 TEORETISK TILNÆRMING Den teoretiske litteraturen som anses å være best egnet til denne type utredninger er veileder for planlegging av by- og tettstedsstruktur (T-1365, 2001) og i Den moderne bærekraftige byen (T-1537, 2013). Veileder T-1365 skal være til hjelp i fylkeskommunenes arbeid med fylkes(del)planer for senterstrukturer og kjøpesentre. Gjeldende bestemmelse for kjøpesentre fra 2008 fastsetter at kjøpesentre og større handelsvirksomheter bare kan etableres i samsvar med godkjente regionale planer med retningslinjer for lokalisering av handel. Nordland fylkeskommune har vedtatt egen fylkesplan for Nordland i 2013 det vises spesielt til kapittel 7.1 Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter jf. PBL 8-5 og til kapittel 8 Arealpolitikk i Nordland. Utbyggingsmønster, senterstruktur og lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner må ses i nær sammenheng med utvikling av transportsystemet. Arbeidet med senterstrukturen må derfor i stor grad være i overensstemmelse med fylkenes areal- og transportplanlegging. Rapporten viser hvordan en kan utarbeide en slik plan, og hvilke problemstillinger og tema som bør vektlegges. I følge forskrift til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, skal tiltak som innebærer utbygging av industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 alltid konsekvensutredes, jamfør vedlegg I. Videre skal tilsvarende bygg med et bruksareal på mer enn m² vurderes om det tiltaket skal konsekvensutredes etter KU-forskriftens vedlegg II og 4. Dette gjelder uavhengig av status for fylkes(del)planene. 5.1 By- og tettstedsstruktur Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må ses i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal- og transportplaner. Med struktur menes mønsteret av byer og tettsteder, og ikke et innbyrdes hierarki for kjøpesentrene. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse må tilpasses den planlagte by- og tettstedsutviklingen. Følgende senternivåer bør inngå i arbeidet: Fylkessenter Regionsenter Kommunesenter Byutviklingssones-, lokal- og nærsenter (grendesenter) I den rikspolitiske bestemmelsen er det gjort unntak fra etableringsstoppen for følgende 31 byer: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, Molde, Kristiansund, Ålesund, Bodø, Narvik, Mo i Rana. Disse byene har klare regionale senterfunksjoner, og inngår i de to første nivåene i senterstrukturen. Andre by- og tettstedssentre med regionale handelsfunksjoner utover dette må fastlegges i Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 7

8 fylkes(del)planen. Det vises til fylkesplan for Nordland 2013 kapittel 7.1 Kjøpesenter. 5.2 Servicenivå Byutviklingssoner og tettstedssentre vil inneholde ulike sentrumsfunksjoner, avhengig av deres rolle i senterstrukturen og antall innbyggere de betjener. 5.3 Handelsomland En by eller et tettsted betjener befolkningen i et omkringliggende område. Dette området kalles gjerne handelsomland. Den geografiske avgrensningen av handelsomlandet for byutviklingssoner og lokalsentrene bør foretas på kommunalt nivå. I byutviklingssoner eller delområder innenfor en kommune som er under utbygging, kan det tillates etablering av kjøpesentre for å betjene den økende befolkningen i området. Bodø har et handelsomland som går ut over egen kommunegrense, og består blant annet av følgende kommuner; Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Røst, Værøy, Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. 5.4 Sentrumsavgrensing Samspillet med en bykjerne, sentrum og byutviklingssonene er viktig for sentrumsutvikling. Gjennom planarbeidet er det viktig at det utarbeides en klar geografisk avgrensning av sentrum. Dette vil bidra til en mer ryddig og mer entydig saksbehandling ved fremtidige søknader om utbygging eller utvidelse av kjøpesentre. Sentrumsavgrensing for de to øverste nivåene i senterstrukturen er foretatt og fremstilt på kart i kommuneplanens arealdel Fysisk avgrensning av andre sentrumsområder er ikke foretatt i kommuneplan, men dette strateginotatet foreslår inndeling i tråd med retningslinjer som avklares i fylkesplan. 5.5 Fysisk avgrensning av sentrumsområde metode Miljøverndepartementet har i samarbeid med SSB utviklet en entydig metode for sentrumsavgrensing ved bruk av administrative registre. Metoden er testet ut i et pilotprosjekt for Oslo og Akershus. Avgrensningen tar utgangspunkt i fysisk konsentrasjon av næringsvirksomhet knyttet til detaljhandel, privat og offentlig tjenesteyting, kultur og underholdning. Sentrumskjernens utstrekning vil endres over tid. Ved eventuelle utvidelser av det sentrale handelsområdet bør det legges vekt på å oppnå god funksjonell tilknytning til eksisterende sentrumskjerne og til eksisterende og planlagte kollektivknutepunkter. Dersom det av hensyn til bevaringsverdige bygningsmiljøer eller av andre miljøhensyn, ikke er mulig å legge ut tilstrekkelig areal til handelsvirksomhet i sentrum, kan utvidelser i sentrumskjernens randsone eller etablering av avlastningssentre utenfor sentrumskjernen vurderes. Dette behovet må imidlertid dokumenteres, og funksjons- og rollefordelingen mellom den historiske bykjernen, og eventuelle avlastningssentre, samt konsekvenser av ulike valg må beskrives. Et avlastningssenter må ligge så nær sentrum som mulig, slik at det over tid vil kunne integreres i sentrum. Avlastningssenteret må videre ha høy tilgjengelighet med kollektivtransport. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 8

9 5.6 Tilgjengelighet Senterfunksjonene skal ha god tilgjengelighet for publikum. Av velferds- og miljøhensyn er det en intensjon å sikre god tilgjengelighet for kollektivreisende, gående og syklende. Tilgjengelighet med bil bør sikres i randsonen av senteret. Ved vurdering av tilgjengelighet bør følgende tema fremkomme: parkeringsforhold tilgjengelighet med: bil, buss, gange, sykkel 5.7 Parkering Miljødepartementet mener at problemstillingene knyttet til parkeringsforhold bør tas opp i arbeidet, og en norm for parkeringsdekning bør defineres eller skisseres. Kommuneplanens Arealdel inneholder parkeringsbestemmelser for Bodø kommune. 5.8 Kollektivtilgjengelighet Kriterier for kollektivtilgjengelighet bygger på en kombinasjon av norm for rutelengde og norm for gangavstand til holdeplass. Dette blir vanligvis framstilt som et belte langs en kollektivrute. Det vises til Bypakke Bodø og til handlingsplan for kollektivtrafikk for Bodø kommune. 5.9 Plasskrevende varer Handel med plasskrevende varer er virksomheter som kan ha behov for god biltilgjengelighet, men som også bør være tilgjengelig med kollektivtransport. Omsetting av plasskrevende varer gjelder som regel forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Miljødepartementet mener at salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et stort eller mellomstort senter. Det bør ikke bygges ut annen detaljhandelsvirksomhet i tilknytning til slike lokaliseringer, da dette vil svekke målsettingene om styrking av etablerte sentrumsområder. Utenfor tettbygde strøk, i tilknytning til hovedvegnett, kan det tillates lokalisert særlig arealkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens, lavt antall sysselsatte i forhold til arealet og/eller som er forurensende eller på annen måte til sjenanse for folk, eksempelvis bilopphugging, entreprenørvirksomhet og lignende. I KPA for Bodø definerer plasskrevende varetyper på følgende måte: - Salg av biler og motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brunevarer og hvitevarer skal utgjøre den dominerende delen av varetilbudet. KPA sier at plasskrevende varetyper bør lokaliseres utenfor selve bysentrum. I tråd med dette foreslås det at det tilrettelegges for handelsetablering med plasskrevende varetyper i randsonen av Sentrum byutviklingssone på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira langs Nordstrandveien Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland fylke kapittel 8.2 sier følgende bestemmelse om strategier for byer og tettsteder: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 9

10 Byer og tettsteders funksjon som positive drivkrefter for Nordlandssamfunnet skal utvikles basert på stedets kvaliteter og lokale fortrinn. Fylkesplan for Nordland fylkeskommune gir følgende bestemmelse i kapittel 8.4 om næring: Arealforvaltningen skal legge til rette for et mangfoldig næringsliv og nødvendig infrastruktur, og ha fokus på muligheter for vekst og verdiskaping på grunnlag av ressursgrunnlaget i fylket. 6.0 DEFINISJON AV FORRETNINGS- OG NÆRINGSTYPER Plan- og bygningsloven skiller mellom forretning og næring. Strateginotatet foretar med bakgrunn i PBL samme skille. Plan- og bygningslovens 11-7, nr. 1 definerer ulike kategorier som inneholder forretning og næring i arealkategorier på kommuneplannivå til å være: Sentrumsformål Kjøpesenter Forretninger Bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting Råstoffutvinning Næringsbebyggelse De ovenfor stående kategoriene gjelder på kommuneplannivå jamfør kartforskriftens 9 annet ledd og plan- og bygningslovens For reguleringsplaner vises det til PBL Det vises for øvrig til vedlegg 1 i Kart- og planforskrift av PBL 12-5 sier: For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. I nødvendig utstrekning angis områder for: 1. bebyggelse og anlegg, herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder, 2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, 6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 10

11 Under kategori næringsbebyggelse for område- og detaljreguleringsplan nivået i PBL 12-5 er følgende arealkategorier definert: Kontor Hotell/overnatting Bevertning Industri Lager Bensinstasjon/veg serviceanlegg Annen næring Videre vil det være kombinerte formål som blander næring med annet formål eksempelvis bolig. Reiseliv, akvakultur, fiske og landbruk er meget viktige næringer som er arealkrevende og vil kunne komme i konflikt med andre næringer. Nevnte næringer har potensiale for utvikling og som relevant planverk må ta høyde for. 6.1 Krav til næringsareal Asplan Viak (2007) gjorde en utredning for Greater Stavanger angående næringsareal. I denne utredningen foretok Asplan Viak en kartlegging i fase 1 av næringsarealprosjektet. I denne kartleggingen ble det avdekket en del grunnleggende karakteristika ved gode næringsarealer. Dette baserer seg både på næringslivets egne preferanser i Stavangerområdet, men også på samfunnets krav om lokalisering, knyttet til krav om redusert transportarbeid, understøttelse av gode kollektivtransportløsninger, styrking av sentrumsområdene, fremme av effektiv arealutnyttelse og begrensing av konflikt mellom boligområder og næringsvirksomhet. 6.2 Generelle krav til lokalisering av næring De forskjellige næringsvirksomhetene har forskjellige innfallsvinkler til sin strategiske beliggenhet. Asplan Viaks (2007) rapport sier at lokalisering av den enkeltes virksomhet baserer seg på behovet innen for følgende elementer: - Strategisk beliggenhet - Transport - Langsiktighet og utviklingsmulighet - Attraksjon og image - Næringsstruktur og behov for klynge - Intern infrastruktur, estetikk og organisering - Skjerming mellom ulike næringsaktører I underkapitlene vil hvert enkelt hovedelement bli delt inn i underelementer. Disse underelementene danner ofte grunnlag den enkeltes virksomhets lokalisering (Asplan Viak 2007) Strategisk beliggenhet Nærhet til sentrale markeder og kundegrupper Nærhet til befolkningstyngdepunkt Nærhet til viktige terminaler Nærhet til sentrale naturressurser Skjerming i forhold til bolig og institusjoner Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 11

12 6.2.2 Transporteffektiv infrastruktur Nærhet til overordnet vegsystem Nærhet til kollektivtilbud God parkeringsdekning Langsiktighet og utvidelsesmulighet Skjerming i forhold til konkurrerende eller begrensende arealbruk Tilstrekkelig ekspansjons- og utviklingsrom Robusthet og beredskap Tydelig arbeidsdeling mellom næringsområder Attraksjon og image Særpregede næringsområder med klar profil og sterke funksjonelle og estetiske kvaliteter Områder med høy historisk verdi og lange tradisjoner Nærhet til sentrale institusjoner/bedrifter Områder med velkjent regional rolle og fokus Næringsstruktur og klyngefordeler Spesialiserte områder næringsområder der både infrastruktur og beliggenhet er spesielt tilpasset enkelte bedriftstyper Områder med sterke klyngefordeler og områder som samler bedrifter innenfor samme næringer eller samme virksomhetstype. Store områder med mangedriftsfordeler områder med et bredt spekter av næringstyper og et internt marked Intern infrastruktur, estetikk og organisering God planmessig tilrettelegging Godt utbygget teknisk infrastruktur (veg, vann, avløp, gass, tele, fjernvarme/kjøling) God skilting, oversiktlige strukturer og uterom med kvalitet Gode estetiske kvaliteter Forpliktende avtaler mellom grunneiere om forvaltning og utvikling Organisering av felles utviklingsorganisasjoner 6.3 Ulike næringers behov Bedrifter vil vektlegge de enkelte elementene ulikt, alt etter hva som er bedriftens primære kundegrupper og hvilke krav de har knyttet til arealbehov og arealutnyttelse. Asplan Viak (2007) definerte i næringsarealprosjektet i Stavangerområdet følgende næringstyper: - Husholdningsrettede næringer - Bedriftsrettede næringer arealintensiv - Bedriftsrettede næringer arealkrevende - Næringer med stedegne kvaliteter - Bedriftsrettede næringer Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 12

13 6.3.1 Husholdningsrettede næringer Husholdningsrettede næringer (eller besøksintensive næringer) har et generelt sterkt eksponeringsbehov. De søker seg inn i de sterke befolkningskonsentrasjonene, og er den næringsgruppen som i minst mulig grad ønsker skjerming i forhold til boligbebyggelse. De er avhengig av høy publikumstilstrømning og ønsker seg derfor både nærhet til overordnet vegnett, høy parkeringsdekning og høy kollektivdekning. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig først og fremst i forhold til de sentrale trafikkstrømmene, og de er sårbare overfor endringer som fører til redusert persontrafikk (redusert fremkommelighet, dårlig parkeringstilbud, endring i kollektivtrafikk-ruter mm). Denne typen næringer er sterkt opptatt av områders image og attraksjon, og søker mot områder med sterke klyngefordeler, velkjent rolle og sterkt image. Estetiske kvaliteter vurderes høyt, det samme gjør oversiktlighet, enkel fremkommelighet og god skilting. Forpliktende avtaler om forvaltning og utvikling er viktig, særlig for disse næringene som ofte består av mange små aktører. Husholdningsrettede næringer søker hovedsakelig mot sentrumsområder og bydelssentre, men i økende grad også sentrale næringsområder. Dette gjelder spesielt for varehandelen, der bransjeutviklingen har ført til ønske om større handelsarealer og økt biltilgjengelighet, kombinert med arealknapphet og høye utviklingskostnader i sentrumsområdene. Dette har ført til framvekst av rene handelsområder på enkelte næringsområder, slik som området fra Stormyra, Rønvikleira og Hunstad Bedriftsrettede næringer arealintensive Arealintensive bedriftsrettede næringer (eller arbeidsplassintensive næringer) består primært av bedrifter som driver ulike former for kontorbasert virksomhet. På lik linje med husholdningsrettede næringer vil også disse søke mot de sterke befolkningskonsentrasjonene, med begrunnelse i nærhet til arbeidskraften. De søker veletablerte og store næringsområder med mangedriftsfordeler, der de også finner en rekke av sine kunder. Også disse bedriftene har preferanser for lokalisering i områder med høy kollektivdekning, men er i like stor grad opptatt av høy biltilgjengelighet og nærhet til overordnet vegsystem. Dette er bedrifter som i høy grad søker urbanitetsfordeler ved sin lokalisering, ikke minst for å fremstå som attraktive arbeidsplasser. Denne typen bedrifters behov for forutsigbarhet knytter seg først og fremst til opprettholdelsen av et områdes mangedriftsfordeler og et bredt sammensatt næringsmiljø. De vil være sårbare i forhold til endringer som stykker opp større områder, eller som fører til en begrensning i antall bedrifter i sitt nærområde. De vil også være sårbare i forhold til endringer som forhindrer fremkommeligheten for bedriftens ansatte. Mange bedrifter innenfor denne kategorien vil være sterkt opptatt av image og områdets attraksjon, og søker seg til områder som bidrar til å forsterke bedriftens egen historie, tradisjon og identitet. Estetiske kvaliteter vurderes høyt, det samme gjør oversiktlighet, enkel fremkommelighet og god skilting. Forpliktende avtaler om forvaltning og utvikling vurderes som viktig. Arealintensive bedriftsrettede næringer har preferanser for lokalisering i sentrumsområder og sentrale næringsområder med mangedriftsfordeler. Deres lokalisering vil også være preget av lokaliseringen til sentrale enkeltbedrifter og institusjoner, og flytter gjerne med når slike institusjoner flytter. Et område for slik virksomhet vil være N1 på Rønvikjordene. I tillegg vil Mørkvedbukta kunne være et område for marin næringshage basert på forskning og utvikling som skjer ved UiN, samt tenkt fremtidig utvikling av havbruksstasjonen til Universitetet i Nordland i Mørkvedbukta Bedriftsrettede næringer arealkrevende Arealkrevende bedriftsrettede næringer består primært av vareproduserende bedrifter og bedrifter som driver med lager/engros og transport. Disse bedriftene vil først og fremst være opptatt av nærhet til det overordnede vegsystemet, nærhet til sentrale terminaler og gode forhold for godstransport. Mange av disse bedriftene er virksomheter som påfører sine nære omgivelser Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 13

14 negative eksterne effekter i form av støy, støv, lukt eller risiko. De er derfor avhengig av en lokalisering som sikrer dem langsiktig og effektiv skjerming i forhold til boligutbygging og institusjoner. Forutsigbare rammebetingelser i form av tilstrekkelige utviklingsmuligheter og skjerming betyr som regel mer enn et områdes image, omdømme og estetiske kvaliteter. De har gjerne spesialiserte krav til teknisk og funksjonell infrastruktur, og er som regel store nok til å ivareta denne type tilrettelegging selv. Selv om disse bedriftene ønsker å trekke seg bort fra de tetteste befolkningskonsentrasjonene, er de likevel avhengig av å være sentralt plassert i kommunen. De leverer varer og utfører transporttjenester til andre bedrifter i regionen og er følsomme overfor store transportkostnader. Også disse foretakene søker etter klyngefordeler og ønsker samlokalisering med tilsvarende virksomheter, men behov for tilstrekkelig ekspansjonsrom og armslag vurderes oftest som viktigere. Eksempel på klyngefordel kan være havn/transport og logistikkvirksomhet. Det er tilrettelagt slike områder på Steinbruddet Tverlandet, Vikan, langs Olav V s gate og i Bodø indre havn. Videre er det planavklarte områder på Mørkved Sør, Tuva, Lille Hjartøy, Kvalvikodden. Det bør vurderes om deler av den fremtidige arealbruk av Bodø hovedflystasjon kan benyttes til slik virksomhet Næringer med behov for stedgitte kvaliteter En undergruppe av de arealkrevende bedriftene er de som er avhengig av stedgitte kvaliteter som tilgang til sjø, spesielle energikilder, nærhet til naturressurser eller lignende for å drive sin virksomhet. Høyst spesialisert og kostbar infrastruktur eller bygningsmasse bør også betraktes som stedgitte kvaliteter. Dette er virksomheter som har svært liten fleksibilitet i forhold til alternativ lokalisering, eller der alternativ til flytting er nedleggelse. Denne typen bedrifter vil være spesielt avhengig av forutsigbarhet og tilfredsstillende skjerming i forhold til konkurrerende arealbruk. Når eldre industriområder transformeres til andre formål (bolig og kontor) er det gjerne disse virksomhetene som blir liggende igjen, og deres rammebetingelser for videre drift kan på sikt bli vesentlig forringet. I de fleste tilfellene utgjør disse bedriftene også nødvendig infrastruktur for samfunnet, som for eksempel produksjon og eller innførsel av byggeråstoff (asfaltverk og betongblandeverk) eller lager og deponiområder, som samfunnet er avhengige av og som trenger en sentral plassering for å redusere transportarbeidet. For mange bedrifter innenfor kommunens sterke marine og maritime næringer er en sjønær lokalisering sentralt element for bedriftens image og identitet, selv om den praktiske bruken av sjølinjen ikke lenger er til stede. Lokalisering er videre utgangspunkt for næringer som baserer seg på stedlige ressurser som eksempel landbruk, havbruksnæringer, fiskeri, opplevelsesnæring/reiseliv og mineralforetak. Tilgang til gode sjørettede industriområder minker i de sentrale deler i kommunen, og de resterende opplever økende press fra omkringliggende boligområder. Dette er en utfordring som kommunen må ta fatt i. Typiske eksempler på denne utviklingen er Bodø indre havn og Langstranda. Det vil derfor være viktig å kunne utvikle nye områder for sjøveis industriområder som Lille Hjartøy, Vikan, Langstranda, Burøya og Kvalvikodden. Fremtidig arealbruk i forbindelse med nedlegging av Bodø hovedflystasjon bør vurderes nøye i denne sammenheng for å se på mulighet for tilrettelegging for slik virksomhet Bedriftsrettede næringer mellomgruppen Arbeidsplassintensive kontorbaserte foretak og arealkrevende, store industribedrifter utgjør to ytterpunkt på en skala. Det store flertallet av virksomheter plasserer seg mellom disse to ytterpunktene. Disse virksomhetene søker nærhet til store befolkningskonsentrasjoner samtidig som de ønsker tydelig skjerming fra disse. Slike virksomheter søker nærhet til det overordnede vegsystemet og høy parkeringsdekning, og de søker de store områdene med mange driftsfordeler og variert næringsstruktur. De har hovedfokus på næringstrafikken, og ønsker ikke store innslag av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 14

15 privattransport i sine nærområder. De har problemer med å oppfylle krav til høy arealutnyttelse fordi de har behov for kombinasjonsbygg tilpasset både lager/produksjon og kontor. Videre har de behov for store utearealer for lagring, manøvrering og parkering. De er opptatt av at områdene rundt dem skal være vel tilrettelagt, godt skiltet og med gode estetiske kvaliteter, men de er hver for seg for små til å kunne påvirke dette alene. God organisering og tilrettelegging er derfor viktig for denne gruppen. De søker etter de markerte og veletablerte næringsområdene, hvor de finner både kunder og leverandører. Her finner de også en infrastruktur som de ellers ikke ville hatt økonomi til å skaffe selv. 7.0 KOLLEKTIV TRAFIKK OG NÆRING I forbindelse med tilretteleggelse for næringsvirksomhet, må det sees på kollektivtrafikk jamfør Rikspolitiske retningslinjer for Areal- og Transportplanlegging (RPR atp). RPR atp sitt mål er at: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. RPR atp 3.5 sier: I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. By- og tettstedsområder skal utvikles med utgangspunkt i samordnende areal- og transportplaner i et regionalt perspektiv, forankret i plan- og bygningsloven. Det bør legges opp til tette, funksjonelle og mangfoldige byer og tettsteder, med klar avgrensning mot omlandet. Ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor byggesonen ved omforming og fortetting fremfor utbygging på grønne arealer. I byområdene er det et mål å øke andelen som reiser med kollektivtransport, sykkel og gange på bekostning av bruk av privatbil (Nasjonal transportplan ). Areal og transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp (St. m. nr. 21( ) Norsk klimapolitikk). Det vises til handlingsplan for kollektiv transport i Bodø kommune og til fylkesplan for Nordland. Betydningen av RPRatp er at publikumsrettede og arbeidsplassintensive næringer bør ligge nært kollektivtransporttilbud. Videre har RPRatp den betydning at arealkrevende og mindre arbeidsplassintensive næringer bør ligge nær hovedvegnettet. 8.0 DEFINERING AV BYKJERNE, BYUTVIKLINGSSONESSENTRE MV Som definisjon av ulike typer sentre i Bodø kommune foreslås: 1) Bykjerne 2) Avlastningssentre 3) Sentrum 4) Byutviklingssoner 5) Lokalsentre Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 15

16 Bykjerne: Bykjernen defineres som sone 1 i bykartet jamfør KPA Avlastningssenter/kjøpesentre: Avlastningssenteret defineres som deler av Stormyra/Plassmyra jamfør KPA Avlastningssenter vil inneholde funksjonen kjøpesenter i tillegg til område for plasskrevende varer. 2 områder på Hunstad foreslås som område som kan inneholde kjøpesenter, jamfør KPA For å kunne definere et område som en bydel, krever objektkatalogen til SOSI-format 4.0 at området har sin egen administrasjon og sitt eget styre. På bakgrunn av dette kravet vil strategien for senterstruktur definere områdene som byutviklingssoner og ikke som bydeler. Imidlertid vil byutviklingssonene senere kunne bli definert som bydeler dersom det velges å innføre egne administrasjoner og styrer for hver enkel byutviklingssone. Forslag til inndeling i byutviklingssoner: Sentrum Rønvik Skivika/Løpsmark Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen Hunstad/Mørkved Tverlandet tettsted Forslag til inndeling i lokalsentre: Som Lokalsentre foreslås Kjerringøy, Misvær, Saltstraumen og Sørvær. Lokalsentrene vil inneholde ulike service- og tjenestetilbud. Både bykjernen i Bodø og avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra er å se på som regionale handelssentra. Begge områdene ligger i byutviklingssone Sentrum, og bykjernen er sammenfallende med sone 1 i byutviklingssone Sentrum. Bilde: Illustrasjon over byutviklingssonene i Bodø kommune Det avsettes to områder i byutviklingssonen Hunstad hvor det tillates kjøpesenterfunksjoner. Som ledd i en tydeliggjøring av Bodøs bystruktur er det også vist til byutviklingssoner på Mørkved, Jensvoll, Løpsmark og Tverlandet tettsted. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 16

17 Byutviklingssonene med sine sentre bør primært dekke det daglige behov for handel og service i sitt nære omland. Det lokale tilbudet av handel og service i de ulike byutviklingssonene varierer. I noen byutviklingssoner er senterfunksjoner samlet i mindre lokalsentre (Mørkved), andre steder er funksjonen pr i dag mer utflytende og bilbasert (Alstad, Hunstad). Dagligvarehandel er den viktigste funksjonen i et lokalsenter, men lokalsentre har gjerne et bredere service- og handelstilbud enn bare nærbutikken. Det er ønskelig at lokalsenteret skal inneha en rolle som møteplass og kulturarena. Det er kombinasjonen av funksjoner som skiller lokalsenteret fra de bilbaserte kjøpesentre i bykjerne og avlastningssentrene. 9.0 FORSLAG TIL NORM FOR TJENESTETILBUD Tabellen nedenfor viser forslag til forventet tjenestetilbud i Bodø kommune: Norm for tjenestetilbud Kirke Skole Barnehage Dagligvare Post/bank (i butikk) Samfunnshus/kafe Bensinstasjon Servicetorg/Utekontor teknisk Dagsenter/eldresenter Helsesenter Sykehjem Folkebibliotek Tannlege Sykehus Kommuneadministrasjon Kulturhus Kjøpesenter Bysenter Byutviklingssone Lokalsenter Tilbudet og innholdet kan variere fra byutviklingssone til byutviklingssone, lokalsenter til lokalsenter KOMMUNENS UTVIKLINGSROLLE Rapporten skal i dette kapitlet utrede og vurderer kommunes utviklingsrolle med hensyn til gjeldende politikk, organisering, rollefordeling, ansvar mv. i forhold til næringsarealer. Det er i hovedsak to tilnærminger i forhold til å vurdere kommunens rolle: 1) Aktiv / Pådriver og aktør 2) Passiv / Tilrettelegger Bodø kommune har gjennomgått en omorganisering av sin driftsorganisasjon hvor Team Bodø er avviklet som kommunalt foretak og Eiendomskontoret har fått tilført nye oppgaver med hensyn til forvaltning og drift av kommunens eiendommer. Team Bodøs oppgaver og personell ble overført til Samfunnskontoret den 1. september Det er vedtatt at Eiendomskontoret skal helt eller delvis omdannes til et kommunalt foretak (KF) fra Dagens organisering Den nåværende organiseringen av kommunal planmessig tilrettelegging i forhold til plan- og bygningslovens rammer av nye næringsområder er tillagt Byplan, mens forvaltning av kommunale bygg og eiendommer er tillagt Eiendomskontoret. Byggesak har ansvaret for behandling av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 17

18 byggesaker. Byteknikk er tillagt rollen som utbyggingsenhet for blant annet kommunal infrastruktur. Samfunnskontoret har blant annet ansvaret for bistand rettet mot næring og næringsutvikling. Bodø havn KF er forvalter av havnefarvann i Bodø kommune. Det er etablert en egen tomtegruppe bestående av følgende enheter: Eiendomskontoret, Byplan, Byteknikk, Byggesak, Samfunnskontoret og Bodø havn. Tomtegruppen er en administrativ gruppe som diskuterer søknader om tomtespørsmål. Bodø kommune som helhet har i dag ingen aktiv rolle i utvikling av næringsområder utover planmessig behandling for tilrettelegging innenfor PBL. Slik systemet fungerer i dag forvalter Eiendomskontoret kommunale eiendommer. Forvaltningen består i hovedsak å omsette kommunale eiendommer til markedspris. Eiendomskontoret prosesserer søknad frem til formannskapet som avgjør om eiendom skal selges eller ikke. Byplan har ansvar for å tilrettelegge næringsarealer planmessig gjennom PBL. Byteknikk igangsetter og utfører byggemodning av kommunale eiendommer ved bestilling. Bodø havn KF er et kommunalt foretak og skal drive etter forretningsmessige prinsipper. Bodø havn KF initierer og bygger sin infrastruktur og sine bygg/prosjekter. Lovgrunnlaget for Bodø havn KF sitt mandat ligger i havne- og farledsloven av Samfunnskontorets oppgaver er å være bedriftens kontaktpunkt og veiviser i kommunal forvaltning, å bistå praktisk i forhold til ny- og reetableringer av næringsvirksomhet, å informere om offentlige virkemidler til næringsutvikling, å gi faglig bistand i bedriftsutviklingsspørsmål og ved nyetableringer, å være adresse og mottaker av avviksmeldinger i forhold til vedtatt næringspolitikk og serviceerklæringer, og å skape faglige og næringspolitiske møteplasser der Bodøs og regionens utviklingsoppgaver settes på dagsorden. Det er videre ingen kommunal enhet som har hovedansvar for å initiere eller videreføre prosjekter fra ide og frem til ferdig næringsareal. Det er en utfordring som bør løses det bør komme en avklaring på hvordan og hvem som skal utøve bestillerrollen i kommunen for utvikling av næringsareal Dagens politikk Bystyret vedtok den i sak 11/79 Strategisk næringsplan for Bodø og handlingsplan for perioden følgende: 1. En offensiv tilretteleggelse av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø 2. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål 3. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen 4. I kontakt med næringsliv, skal Bodø kommune kjennetegnes av: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 18

19 a. En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle ledd b. Kort responstid på henvendelser og søknader næringssaker skal prioriteres c. Forutsigbarhet og pålitelighet d. God koordinering/samordning og informasjonsflyt i saker som berører flere avdelinger i kommunen e. God næringslivskompetanse hos medarbeidere i kommunen som har bedriftskunder f. Internt forbedringsarbeid basert på tilbakemelding fra kunder Organisering og oppgavefordeling er ikke løst gjennom dette vedtaket Utfordringer med dagens organisering Bodø kommune er per juni 2014 ikke rigget godt nok til å inneha rolle som aktiv utviklingsaktør. Dagens organisering fremstår som segmentert hvor ulike avdelinger og kontorer har særskilte oppgaver og roller men ingen avdeling eller kontor har et overordnet ansvar. Skal Bodø kommune ha en offensiv tilretteleggelse av arealer til næringslivet, må det være en klart definert enhet som har mandat til å være initiativtaker, hovedansvarlig og koordinator. Denne enheten bør ha en aktiv rolle i tilretteleggelse av nye næringsområder, stå ansvarlig og eier av prosjekter/tiltak. Enheten bør også ha ansvaret for at det utarbeides en prosjektplan for hva skal utføres eller løses, hvordan organisere prosjektet, hvordan finansiere prosjektet og innenfor hvilken tidsramme. Dette for å sikre fremdriften for tilrettelegging og utvikling av nye næringsområder KARTLEGGING AV EKSISTERENDE AREALBRUK Samfunnskontoret og Eiendomskontoret har tidligere gjort noen gode undersøkelser/kartlegginger under arbeidet av eksisterende kommuneplan. Dataene danner grunnlaget for de vurderinger som er gjort i utredningen. I tillegg har kommuneplan, kommunedelplaner, trafikksikkerhetsplan, Bypakke Bodø, handlingsplan for sykkel, mfl bidratt til avklaringer og avstemminger i forhold til de vurderinger utredningen har gjort med hensyn til mulige arealavsetninger. I tillegg er det tatt med innspill mv som er fremsatt til oppstart av kommuneplanens arealdel i dette notatet. Oversikten over næringstomter per juni 2012 skiller mellom arealer som er byggemodne, planavklarte og/eller under planlegging. Denne systematikken videreføres i prosjektet som definisjoner på tomter da det synliggjør disponible arealer både på kort og lang sikt. Oversiktene som presenteres under er basert på regulert areal enten i KPA 2014 og/eller regulert gjennom reguleringsplan: 1) Oversikt over totale arealer regulert som næring generelt i m 2 i Bodø kommune Totalt er det regulert m 2 til næringsformål i Bodø kommune per utgangen av Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 19

20 Kart over næringsarealer i byutviklingsområdene: I KPA 2014 er «Slakteritomten» omregulert til bolig. Videre er det i KPA 2014 vedtatt at et næringsområde på Mørkved og Kvartal 108/109 omreguleres til bolig. I tillegg foreslås det i oppstartet områderegulering av Mørkvedbukta å redusere det tidligere avsatte næringsområdet og for så å regulere dette til offentlig formål. I KPA 2014 er det vedtatt å omregulere Bodø VGS på Valen fra offentlig formål til næringsformål. Det er et pågående arbeid med regulering av en større utfylling på Langstranda dette reguleringsarbeidet antas å være sluttbehandlet i løpet av Tabell for dyrket mark i Bodø kommune per Areal i daa Grovfor Korn Potet Grønnsaker Frukt og bær totalt dyrket mark Antall daa Totalt landareal i Bodø kommune er 1 310,29 km 2. Regulert landareal til næring utenom landbruk utgjør nærmere 0,29 %. Det totale næringsareal inklusive landbruk utgjør nærmere 2,2 % av det totale landareal i Bodø kommune. 2) Oversikt over totale arealer pr byutviklingssone regulert til næring generelt i m 2 i Bodø kommune Tabellen under viser oversikt over regulerte næringsarealer generelt per byutviklingssone i m 2 : Næringsareal per byutviklingssone Antall m 2 Totalt Alstad ,40 Totalt Hunstad/Mørkved ,46 Totalt Rønvik ,53 Totalt Sentrum ,87 Totalt Løpsmarka 3 823,96 Totalt Tverlandet ,62 Sum totalt ,63 3) Oversikt over forskjellige næringsarealer i m 2 tabellarisk Følgende tabell viser oversikt over hva som er regulert til hvilket arealformål i Bodø kommune: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 20

21 Arealformål Regulert antall m 2 Rene industriområder ,74 Rene kontorområder ,64 Rene forretningsområder ,26 Områder for næringsbebyggelse ,88 Rene råstoffutvinningsarealer ,65 Rene lagerområder ,55 Rene havneområder ,51 Hotell/bevertning 7 016,37 Garasjeanlegg/bensinstasjon ,56 Kombinerte formål som inkluderer næring/kontor/industri/lager mv ,47 Sum ,63 4) Rene næringsområder som er regulert til under 100 % BYA Kommunes praksis de senere årene har vært å regulere alle rene næringsområder til 100 % BYA. Med kombinerte formål i reguleringsplaner varierer utnyttelse med formål. Eldre reguleringsplaner varierer utnyttelse selv om det er rene næringsområder. Det vil være naturlig i en senere anledning å gå igjennom eldre reguleringsplaner for å se om BYA bør endres. 5) Kart over bolig- og næringsområder i byutviklingsområdene Kartet under viser de totale boligområder (grønt), totale dyrket mark/landbruk (gult) og totale «næringsområder» (blått/rødt/hvitt) i byutviklingsområdene i Bodø kommune. 6) Kart over kommunale eiendommer i byutviklingsområdene Kartet nedenfor viser de kommunale eiendommene i byutviklingsområdene i Bodø kommune. Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 21

22 Kart over kommunale eiendommer i byutviklingsområdene: 7) Kart over kommunale eiendommer regulert til næringsformål i m 2 Kommunen eier total eiendommer på tilsammen ,35 m 2 som er regulert til næringsformål. Som kartet over viser, er de kommunale eiendommene i hovedsak knyttet til Lille Hjartøy og til Kvalvikodden. Av totalt ,35 m 2 ligger ,60 m 2 innenfor byutviklingsområdene. Av de arealene som ligger innenfor byutviklingsområdene, tilhører nærmere 381 daa Lille Hjartøy og 160 daa Kvalvikodden. Områdereguleringsplan for Lille Hjartøy gir mulighet for å fylle ut nærmere 120 daa i sjø. Områderegulering for Kvalvikodden gir mulighet for å fylle ut nærmere 35 daa i sjø. 8) Oversikt over kommunale eiendommer regulert til ulike næringsformål i m 2 per byutviklingssone Tabellen nedenfor viser kommunale næringsareal i m 2 per formål og per byutviklingssone: Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 22

23 Kommunale næringseiendommer Bodø kommune Sentrum Alstad Rønvik Løpsmark Tverlandet Totalt Kode Formål Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 Antall Antall m2 120 Forretning 5 481, , , Kontor/ (Ervervsområde i KP) , , Forretning , , , Industri 5 194, , Industri/lager , , , Bevertning 2 236, , Garasjeanlegg/bensisnstasjoner , , , Garasjeanlegg 3 177, , Bolig/forretning , , Bolig/forretning/kontor , , , Bolig/Kontor 1 23, , Forretning/kontor , , , , Forretning/kontor/offentlig , , Annet kombinert formål , , , Forretninger , , Annen offentlig eller privat tjenesteyting , , Råstoffutvinning , , Næringsbebyggelse , , , , Bevertning 1 2,74 1 2, Industri , , Kombinert bebyggelse- og anleggsformål , , , , forretning/industri 3 750, , Forretning/tjenesteyting 3 918, , Næring/industri , , Industri/lager , , Kontor/industri , , Kai , , , Havneterminaler , , , , , ,37 6, , ,60 Det er 106 eiendommer under 10 m 2, 216 eiendommer som er under 100m 2, 298 eiendommer under 500 m 2 og 331 eiendommer under 1000m 2. Det er behov for å gjennomgå eiendommer under 1000 m 2 for å klarlegge status i et eget prosjekt. Tabellen viser kun matrikulert grunn, og ikke totale planavklarte arealer. Områder som ikke er utfylt, men som er regulert er ikke medtatt i oversikten. Det er eksempelvis regulert totalt nærmere 510 daa på Lille Hjartøy, men i oversikten er kun 381 daa medtatt. Videre er et 28 daa stort areal på vestsiden av Langskjæret ikke medtatt siden dette området ikke er utfylt. 9) Oversikt over ledige kommunale næringsarealer per 2013 Tabellen nedenfor viser ledige kommunale næringsarealer per utgangen av 2013: Ledige areal Dekar Adresse, reguleringsformål, detaljer Type næring Merknader Område Trollmyra F2 11,5 Mørkvedveien x Greisdalsveien Reguleringsformål forretning Omregulert til boligformål Mørkved 1,8 Øst for Sambo Forretning/Kontor / Offentlig Tverlandet 10 Langs tidligere RV 17 - Løding vestre I7 - Ved Olsen trelast, reguleringsformål industri Tverlandet 2,7 Sørgjerdet felt 2 reguleringsformål forretning REMA bruker noe av arealet Tverlandet 1,4 Tverlandet senter C1, C2, C3, reguleringsformål forretning Kjerringøy 1,8 Sør for Zahlfjøsen reguleringsformål forretning/kontor/industri Skjerstad 3 Ved Lysthushaugen Reguleringsformål industri SUM 32,2 Næringspolitisk tilnærming for tilrettelegging av forretnings- og næringsarealer Side 23

Strategisk plan - næringsarealer

Strategisk plan - næringsarealer Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.07.2011 45180/2011 2011/4180 L10 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/36 Komite for plan, næring og miljø 25.08.2011 11/119 Bystyret 08.09.2011 Strategisk

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Planlegging av by- og tettstedsstruktur

Planlegging av by- og tettstedsstruktur Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

\^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal

\^f XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal &ft t Hr v\\ra^pj \ * \ \^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal m m*~ --Bl ' v HL MILJØVERNDEPARTEMENTET fes, mjk \ M - Å * Veileder Planlegging av by-

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram! KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden

Detaljer

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.04.2011 23122/2011 2010/17048 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/53 Planutvalget 21.06.2011 Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Arkivsak-dok. 15/00232-6 Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan-

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen Hemnes kommune Planbestemmelser Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. 3, 1. ledd: Ingen må uten at det er lovlig

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Utført dato Endring Utført av

Utført dato Endring Utført av Forslag 3, tegneregler for formålsflater Reguleringsplan/detaljering Endringslogg Utført dato Endring Utført av 16.04.2009 28.04.2009 Fjernet fargekode for kode 1000 (benyttes kun for generalisering) Farge

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 26.02.

Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 26.02. Byplankontoret Planident: k20110003 Arkivsak: 11/53460 og 07/44293 Tiller, kommunedelplan Planbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.11.2008 66056/2008 2008/7753 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Planutvalget 27.01.2009 Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Sammendrag

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014 Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet?

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer