Drifts- og vedlikeholdsstandard for offentlige veier i Longyearbyen

Transkript

1 Drifts- og vedlikeholdsstandard for offentlige veier i Longyearbyen 06. juni 2012 Utarbeidet av Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF v/ Teknisk infrastruktur

2 Innhold 1. INNLEDNING OFFENTLIGE VEIER I LONGYEARBYEN DRENERING, (grøfter, kummer og rør) Åpne grøfter Rensk (D) Bekkeinntak, stikkrenner og overvannsledninger Rensk og ettersyn (D) Reparasjon og utskifting (D) Sluk, sandfang og kummer Tømming og rensk (D) Justering reparasjon utskifting (D) VEIDEKKER (grus og asfalt) Grusdekker Lapping og høvling (D) Støvbinding (D) Oppgrusing (D) Asfaltdekker Drift av faste dekker (D) Lapping reparasjon (D) Flatelapping (D) Reasfaltering og nyasfaltering (P) Reparasjon etter graving (D)... 11

3 1. INNLEDNING DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Denne standarden gir retningslinjer for vedlikehold av offentlige veier i Longyearbyen. Standarden angir når et tiltak bør iverksettes, og hva som skal utføres. Drifts- og vedlikeholdsstandarden skal sikre at innbyggerne i Longyearbyen får det krav til kvalitet og standard på veinettet som Longyearbyen Lokalstyre (LL) til enhver tid ønsker. Standarden tar utgangspunkt i dagens drifts- og vedlikeholdsnivå og dagens økonomiske rammer til veivedlikehold. Drifts- og vedlikeholdsstandarden skal danne basis for et målstyrt vedlikehold av veinettet. Standarden er en konkret beskrivelse av arbeidsoppgaver, og vil gi styringsmyndighetene et godt grunnlag for å velge et riktig drifts- og vedlikeholdsnivå av veinettet i Longyearbyen. Veinettet er inndelt i tre typer; 1 = hovedvei, 2 = samlevei/adkomstvei og 3 = gang- /sykkelvei, Alle tre med forskjellig standardkrav avhengig av veiens funksjon. I tillegg har man drift og vedlikehold av offentlige p-plasser, torg og snuplasser som er i tilknytning til vei. Standarden for disse tilpasses funksjon og standardkravene for tilstøtende veier. Hver arbeidsoppgave er merket med enten D eller P (Drift eller Prosjekt). D betyr at oppgaven utføres innenfor årlig tildelt drift- og vedlikeholdsramme fra LL. P betyr at oppgaven utføres som et enkelt prosjekt og hvor det kreves tildelt ekstraordinære midler fra LL.

4 2. OFFENTLIGE VEIER I LONGYEARBYEN Definisjon på offentlig vei, jmf. Veglovens 1.: Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova og rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. I Longyearbyen har man delt det offentlige veinettet i 3 typer. Denne inndelingen er gjort med tanke på gradering av veiens viktighet for fremkommelighet, samt kvalitetskrav og veistandard for de ulike veiene. Veiene er markert på kart Brøytekart, målestokk 1:5000 og med fargekode: 1. Hovedvei (rød) 2. Samlevei / adkomstvei (grønn) 3. Gang- og sykkelvei (grønn) 1. Hovedveier inkl. snuplasser: Vei nr (fra avkjøring fra veg 600 til Museumskrysset) 200 (Hilmar Rekstens veg) 400 (fra UNIS-krysset til Svalbard Snøscooterutleie) Veien inn til Longyearbyen sykehus for ambulansen 600 (Strandveien, fra UNIS-krysset til Bykaia) Veien mellom Bykaia og Longyearbyen Lufthavn (Strandveien). Plass foran og utkjøring fra brannstasjon 2. Samleveier / adkomstveier inkl. snuplasser : Vei nr (fra Museumskrysset til Huset) Adkomstveier i tilknytning til vei Veien mellom Svalbard Snøscooterutleie og avkjøringen til fot av Gruve 7 fjellet

5 Veien opp til Gruve 3 (fra Strandveien) Bjørndalsveien (fra krysset til Hotellneset og til campingplass) Burmaveien (fra Taubanesentralen til gamle ORVrenseverket) P-plass mellom Artica og Lompensenteret P-plass mellom Post-Bankbygget og Ungdomsklubben P-plass ved Svalbardhallen P-plass ved skolen P-plass Polarflokk barnehage P-plass Longyearbyen barnehage 3. Gang- og sykkelveier: G/S vei mellom Svalbard Snøscooterutleie og Vei 231 G/S vei fra Vei 231 ved UNIS, gjennom sentrum, frem til Vei 221 G/S vei fra Vei 222 til Vei 220, (Perleporten) G/S vei fra Vei 220 til Svalbardhallen G/S vei fra Gamle Sykehuset til Longyearbyen skole G/S ved Elvesletta Syd G/S fra Bykaia til Energiverket

6 4. DRENERING, (grøfter, kummer og rør) 4.1. Åpne grøfter Rensk (D) Prosessen omfatter manuell og maskinell rensk av kanter og overvannsgrøfter, samt eventuell opprydding og fjerning av masser. Overvannsgrøfter skal renskes/graves opp når det er fare for at vannet tar andre veger enn det som er planlagt. Dette gjelder særlig der det er fare for skade på egen eller annen manns eiendom. Prinsipielt skal bunn av grøft alltid ligge lavere enn overbygningen når grøften er eneste drenering av veikroppen. Målet med grøfterensken er derfor å opprettholde den opprinnelige standarden på grøften. Erfaringsmessig vil det være behov for ettersyn og enkel opprensk på spesielle utsatte partier hver vår etter teleløsning og opptørking. Videre kan det være behov for rensk om høsten for at grøftene skal fungere under tineperioden neste vår Bekkeinntak, stikkrenner og overvannsledninger. Prosessen gjelder arbeider med inspeksjon, rensk og spyling av stikkrenner og overvannsledninger. Videre arbeider forbundet med inn- og utløp, samt reparasjoner og utskiftninger av stikkrenner og inn/utløpskonstruksjoner. NB! Prosessen omfatter ikke stikkrenner/kulverter som sørger for at Longyearelva, eller andre tilsvarende breelver kan renne fritt. Dette håndteres under prosess for bruer lenger bak i avtalen. Dette på grunn av omfanget ved utskifting og reparasjoner i disse elvene Rensk og ettersyn (D) Det skal utføres en fast inspeksjon med nødvendig rensk vår og høst på alle bekkeinntak og stikkrenner. I tillegg skal det alltid foretas inspeksjon av kritiske stikkrenner og bekkelukninger etter en flomsituasjon. Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. Varmekabler / tinerør skal sjekkes vår og høst der dette er montert Reparasjon og utskifting (D) Rist og innløpsarrangement foran bekkelukking skal være i orden. Ved skade som medfører sikkerhetsrisiko, skal reparasjon utføres umiddelbart. Øvrige skader som ikke må utbedres umiddelbart rapporteres og det utarbeides prioritert tiltaksliste.

7 Stikkrenner skal skiftes ut/repareres ved sammenbrudd, ved fare for sammenbrudd, når rør har glidd fra hverandre eller når setninger har resultert i at større mengder vann blir stående i røret. Reparere, skifte ut og evt. montere nye varmekabler / tinerør når det er behov for dette. Ved utskifting av stikkrenner bør rørdiameter vurderes. Rensk av stikkrenne skal skje når oppslammingen har nådd en tredjedel av høyden i renna. Stikkrenner bør være selvrensende. Rensk blir da bare nødvendig når det har vært spesielle problemer. Renne og innløpskonstruksjon må være slik at vann ikke renner inn i veikonstruksjonen. Kvist og søppel må fjernes fra innløp og utløp etter snøsmeltingen og før vintersesongen Sluk, sandfang og kummer Prosessen omfatter inspeksjon, tømming, rensk mm. Videre skal justeringer, skifte av topper, samt reparasjon og utskifting av kummer føres her. Dette inkluderer kjøp av materiell Tømming og rensk (D) Tømming/slamsuging av kummer skal foretas før oppslammingen har nådd 15 cm fra avløpet. Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. Det bør gjøres en registrering av problemkummer d.v.s. kummer som må tømmes oftere enn de andre og evt. over kummer som det vanligvis ikke er nødvendig å tømme Justering reparasjon utskifting (D) Kumlokk og slukrister må justeres eller skiftes når de: - stikker opp over veidekkets overflate ~ er 2 cm eller mer under veidekket ~ slår når biler kjører over ~ er skadet og representerer fare for gående eller syklende Alle sluk- og kumrammer i asfaltert område skal ha flytende ramme og 40 tonns lokk/rist. Skadede kumlokk, rammer og rister, herunder løse, må skiftes eller utbedres. Begrunnelsen er både miljø, dvs støy, og fare for trafikantene. Ved justeringer skal kumlokk og slukrister ligge jevnt med asfaltdekket.

8 5. VEIDEKKER (grus og asfalt) DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI 5.1. Grusdekker Prosessen omfatter alle kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold av grusdekker, inklusiv nødvendig materialinnkjøp. Prosessen kan om ønskelig deles i tre deler: Lapping og høvling (D) Støvbinding (D) Oppgrusing (D) Lapping og høvling (D) Utløsende standard for jevnhet: Veier skal lappes eller høvles innen 1 uke når veien har "vaskebrett", eller hull med dybde > 5 cm. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen tidsfristen, skal tiltaket utføres så snart forholdene tillater det. Grusdekket skal ha tverrfall som sikrer god vannavrenning. Kommentar: Høvling må utføres når veien har en riktig fuktighet, ikke for tørr og ikke for våt Støvbinding (D) Utløsende standard for støvforhold: Det skal foretas støvdemping om våren når forholdene ligger best til rette for det. Støvdemping sommer og høst foretas etter følgende krav: Tiltaket settes i verk når en ikke ser bakenforliggende kjøretøy ved normal kjørefart og avstand, eller når det av hensyn til veiens naboer er nødvendig. På vegen til Gruve 7 kan kravet til støvdemping reduseres på grunn av lite naboer og liten trafikk Oppgrusing (D) Utløsende standard for oppgrusing: Når grusdekket blir tynnere enn 5 cm i hjulspor eller skuldre, skal det påføres knust grus eller knust fjell med maksimal kornstørrelse 20mm. NB! Med dagens vedlikeholdsramme er det ikke mulig å overholde kravet til jevnhet, støvbinding eller oppgrusing på følgende veier: - Veien mellom Isdammen og foten av Gruve 7-fjellet. - Veien opp til Gruve 3 (fra Strandveien). - Bjørndalsveien (fra hestesenteret og til campingplass). - Burmaveien (fra Taubanesentralen til gamle ORV).

9 Dette på grunn av veienes omfattende lengde, bredde og pr. dato mangelfulle standard. På disse veiene må man gjøre det beste man kan ut fra dagens tildelte ramme. Tabellen nedenfor angir de grus som antas nødvendig pr år. Tabellene er retningsgivende. Mengdene vil være avhengig av veibredde (her 5 m), omgivelser, trafikkmengde, nedbørsmengde og grusens kvalitet og kornfordeling. Grusmengde (m 3 /km) (1/m 2 ) Dustex el. lign Det må ikke benyttes kalsiumklorid. Tilførsel av støvdempingsmidler bør utføres om våren før dekket er tørket opp. For en del veier vil 2/3 av mengden støvdempingsmidler benyttes om våren og resten omkring fellesferien. På de fleste veier er det tilstrekkelig med støvdemping bare om våren slik at hele mengden legges ut da. Tverrfall: En grusvei skal ha et takfall på ca 4 % på rettstrekninger. Dette vil si at høydeforskjellen mellom senterlinje og veikant på en 5 m bred vei er 10 cm. I kurver skal det være overhøyde som er tilpasset veiens kurvatur og hastighetsnivå Asfaltdekker De forskjellige arbeidsprosessene er delt inn i følgende 2 grupper: - Drift av faste dekker (D) - Reasfaltering og nyasfaltering (P) Generell standardbeskrivelse for faste dekker: Standarden for faste dekker beskrives ved: - jevnhet - friksjon - spor - sprekker - graveskader - krakelering Jevnhet, spor, friksjon og setninger har betydning for kjørekomforten, og er det trafikantene vil reagere på. Krakelering, sprekker, graveskader og uttørring utløser vedlikeholdstiltak vanligvis av rent veitekniske årsaker. Vedlikeholdsstandardens krav er satt med hensyn til trafikantene og veiens generelle bæreevne, og gjelder kvaliteten på dekket. For arbeider på faste dekker (asfalt) vises til regler og beskrivelse i Statens vegvesen s Håndbok 018 «Vegbygging» og Håndbok 246 (H246) «asfalt 2205 materialer og

10 utførelse». Hovedregelen for denne standarden er at regler og beskrivelser i disse håndbøkene skal følges. Avvik skal i alle tilfeller avtales med Bydrift KF. Det vises spesielt til kap. 23 Transport og utlegging, og kap.5 Vedlikehold av asfaltdekker i H246. Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF forutsetter at utfører/leverandør av asfalt- /dekkevedlikeholdstjenester besitter den nødvendige kompetanse og har det nødvendige og foreskrevne utstyr for å kunne utføre oppgavene i.h.t. kap.6 i denne standarden Drift av faste dekker (D) Prosessene omfatter reparasjon som følge av slitasje eller skade på faste veidekker, såsom lapping, forsegling eller lokale opprettinger (flatelapping). Gjelder også nødvendig materialinnkjøp. Prosessen gjelder også reparasjon av fartshumper/fartsdempende tiltak Lapping reparasjon (D) Hver vår skal man foreta en inspeksjon av alle asfalterte veier og plasser og lage arbeidsliste for å lappe hull. Hullene skal være reparert i løpet av 2 uker etter registreringen. Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøyer skal repareres omgående etter at skaden er meldt/rapportert. Hvis reparasjon ikke kan finne sted umiddelbart skal skadestedet merkes av /sperres av. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres innen 1 uke etter at skaden er meldt/rapportert. Hullene repareres med kalde masser da det er det eneste man har tilgjengelig i Longyearbyen. Slaghull o.l. skal renskes slik at det blir jevn og tilsvarende tykkelse på reparasjonen som på eksisterende dekke. Slaghull og andre mindre hull skal ikke skjæres, men kun renskes i kantene for løs asfalt Flatelapping (D) Flatelapping utføres der veien har seget så mye at veigeometrien er ødelagt, med tanke på kurvatur og takfall/tverrfall. Det skal benyttes asfaltlim før man legger ut kaldasfalt. Om nødvendig skal det benyttes varme (propan) for å tørke ut og varme opp arbeidsstedet før det legges ut asfaltlim og kaldasfalt Reasfaltering og nyasfaltering (P) Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av alle typer nye dekker. Eventuell fjerning av eksisterende asfalt og oppretting av bærelaget før endelig slitelag føres på samme prosess.

11 Utløsende standard for reasfaltering: DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Siden dette er å betrakte som et prosjekt hvor man er avhengig av ekstraordinære midler, vil BYDRIFT vurdere kvaliteten år for år. Tilbakemelding fra publikum sammen med egen vurdering av behovet for reasfaltering vil danne grunnlag for bruk av veivedlikeholdsfond. Det er naturlig å skille mellom hovedvei, boligvei og g/s vei når man vurderer standarden og behovet for reasfaltering. Utløsende standard for nyasfaltering: Her vil støvplager for omgivelsene, behov for kvalitetsheving på grunn av økt trafikkgrunnlag, tilbakemelding fra beboere, m.v. danne grunnlag for asfaltering av eksisterende grusveier. Etter asfaltering må kumlokk justeres til nytt veinivå og asfaltarbeidene må utføres på en slik måte at asfalt ikke kommer ned i kummene Reparasjon etter graving (D) Utløsende standard for reparasjoner etter graving: Reparasjon skal skje snarest mulig etter at tiltaket er ferdig. Veien/området skal minst settes tilbake i den stand den var før gravearbeidet tok til. Eventuell reasfaltering utføres av BYDRIFT på tiltakshavers bekostning så snart man har tilgang på brukbar asfalt. Dersom ikke annet er avtalt med BYDRIFT er det alltid tiltakshaver for gravearbeidet som er ansvarlig for at veien blir satt i stand etter gravearbeidet. Blir ikke arbeidene gjort etter en nærmere angitt frist satt av BYDRIFT, kan BYDRIFT utføre arbeidene på tiltakshavers regning.

12 6. INSTALLASJONER OG SPESIELLE ARBEIDER 6.1. Støttemurer, trapper og gangstier (D) Prosessen omfatter arbeider med drift, reparasjon og forsterkninger på støttemurer og trapper. Nødvendige grunnarbeider skal dekkes i prosessen. Stier og veier inn til trapper, og i repoer skal ha dekker av grus eller asfalt. Utløsende standard for murer: Ved setninger på mer enn 10 cm i veibanen må årsak finnes og eventuelle tiltak iverksettes. Murer må inspiseres straks det oppdages forandring i muren, eller det er fare for utglidning. Eventuelle tiltak vurderes ut fra sannsynlig utvikling av forandringen, og hvor store konsekvenser en eventuell utrasing vil få. Utløsende standard for trapper: Trappeheller skal ligge fast. Løse heller sikres eller utbedres omgående. Trappetrinn skal ligge fast. Løse trinn sikres eller utbedres omgående. Murer av betongelementer som er kommet mer enn 10 grader ut av stilling, må overvåkes. En skjevhet på 10 grader utgjør 17 cm i toppen på en 1 m høy mur. Ved vurdering av konsekvenser av en eventuell utrasing må det legges vekt på murens høyde, og om det er en fyllingsmur eller skjæringsmur. Trappefundamenter og trappevanger som er kommet mer enn 10 grader ut av stilling, må overvåkes Leskur (D) Prosessen gjelder arbeider med hele enheter, fundamenter, vegger og deres umiddelbare omgivelser, og omfatter såvel materialer som utbedringskostnader. Skader som kan representere fare for publikum (knust glass og deformerte konstruksjonsdeler), skal utbedres innen 2 dager etter at skaden er meldt til BYDRIFT. Andre skader kan utbedres innen 2 uker etter at skalden er meldt. Det skal foretas en opprydding og lettere oppussing av alle leskur innen 1. juli hvert år. Maling av leskurene utføres ved behov Reparasjon og vedlikehold av rekkverk (D) Prosessen omfatter rekkverk i stål, betong o.l. mot kjørende trafikk. Prosessen gjelder både innkjøp og levering av materiell, og oppsetting og montering. Dessuten nødvendige utbedringer, oppretting og utskiftninger.

13 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Skadet rekkverk som kan representere trafikkfare, skal merkes og om nødvendig også avsperres omgående, og repareres innen 3 dager. Brukne stolper skal skiftes ut og løse stolper skal festes senest innen 1 uke. Om vinteren må utbedringen skje så snart det er praktisk mulig. Rekkverket skal utbedres når en utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm. Høyden skal justeres når gjenværende høyde mellom kjørebanekanten og topp av skinne er mindre enn 50 cm. Avvik ut over standardens krav for utbøyning og høyde skal utbedres om sommeren og innen 1. november hvert år. Om vinteren må tidspunkt for utbedring av skadet rekkverk bestemmes ut fra en vurdering av ressursinnsatsen og konsekvensene ved å utsette tiltaket f. eks. til våren Oppsetting av nytt rekkverk (P) Oppsetting av nytt rekkverk vil kun skje ved tildeling av ekstraordinære midler fra LL. Dagens årlige vedlikeholdsramme er ikke stor nok for å etablere nytt rekkverk Skråninger (D) Utløsende standard for skråninger, herunder ras og flom: Skader som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøyer, skal merkes omgående. Opprydding og reparasjon foretas så snart skaden er registrert, og det er trygt å arbeide på stedet. Forhold som kan forårsake ytterligere skader på veikroppen, utbedres. Endelig rydding og utbedring foretas så snart som mulig, og før vintersesongen Reparasjon og renhold av skilt og kantstolper (D) Trafikkskilt skal normalt være synbare på 75 m avstand når tillatt maks. kjørehastighet er 50 km/t. Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpet av 1 måned etter man er gjort oppmerksom på det eller så snart det lar seg gjøre i vintersesongen Skilt som er borte eller ikke kan leses, skal utbedres senest i løpet av en uke. Ved skilt som har store trafikksikkerhetsmessig betydning, skal tiltak iverksettes umiddelbart. Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene til lesbarhet, skal skiftes. Om vinteren skal snø fjernes fra skilt etter avsluttet brøyting/snøvær.

14 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Om sommeren skal en systematisk kontrollere og rette opp skiltstolper som er synlig skjeve. Lesbarheten av skilt bør kontrolleres i mørket Bommer og sperrer (D) Sperrer og andre trafikkregulerende konstruksjoner repareres innen 1 uke. Dersom reparasjoner ikke kan utføres, fjernes bommen/sperren straks. Om vinteren kan sperrer fjernes helt eller delvis for å lette vintervedlikeholdet, dersom det ikke medfører ulemper eller trafikkproblemer Vårfeiing (D) Prosessen omfatter vårrengjøringen av alle asfalterte offentlige veier og gater, gang- /sykkelveier, plasser, torg mv. Vårfeiingen skal inkludere fjerning av all strøsand/-grus, flyveavfall, plast- og papiremballasje og annet avfall og etterlatenskaper som er havnet i veibanen i løpet av vinteren. Grus skal samles opp og gjenbrukes. Dersom forholdene tillater det utføres mesteparten av vårfeiingen innen 17. mai hvert år. Man prioriterer da de områdene der det skal foregå 17. mai arrangement. Forøvrig skal vårfeiingen være avsluttet senest 15. juni hvert år Rutinemessig feiing og spyling (D) Prosessen omfatter rutinemessig feiing og renhold av det asfalterte veinettet. Veinettet feies og spyles kun etter behov og hvor uhell eller andre forhold har forårsaket forsøpling eller tilsmussing av veien. Kommentar: Spyling/feiing må uansett vurderes etter værforholdene (temperatur i luften og på bakken) Fjerning av søppel (D) Prosessen omfatter fjerning av søppel, flygeavfall etc. fra offentlige veier, plasser, torg, leskur og alle andre offentlige områder i Longyearbyen. Arbeidet vil bli utført så lenge budsjettposten til Rydding består.

15 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Dette er et tiltak som det er lang tradisjon for i Longyearbyen. Skoleungdom i Longyearbyen leies inn ei uke rett etter skoleslutt før sommeren og rydder hele Longyearbyens offentlige rom for søppel. Sentrum og boligområder prioriteres Tilsyn med og utbedring av veibruer / gangbruer (D/P) Brufundamenter og rørkulverter ved innløp og utløp sjekkes for eventuell undergraving etter vårflommen og eventuell senere flommer. Ved undergraving av rørkulverter og brufundamenter, må dette istandsettes så snart forholdene i elva tillater det. Rørkulverter sjekkes også mot opprusting, om de er fulle av stein, om de er bøyd/skadet i innløp/utløp etc. Brorekkverk skal ikke ha større utbøyning enn 10 cm. Skader på rekkverk, som kan være farlige for fotgjengere og bilister, skal merkes umiddelbart og repareres innen 3 dager. Ved mindre skade som medfører at brua må stenges, skal reparasjon være igangsatt i løpet av 1 dag, og hvis det er praktisk mulig skal trafikken settes på i løpet av 1 uke. Større brurehabiliteringer, utskifting av rørkulverter, store forbygningsarbeider ved innløp/utløp etc. krever ekstraordinære midler og kan ikke tas over ordinært driftsbudsjett.

16 7. VINTERARBEIDER 7.1. Snøbrøyting på veier og plasser m.m. (D) Brøyting settes igang ut fra verdiene i tabellen under. Veitype Standardkrav Utløsende snømengde Start ved snødybde Ferdig utbrøytet innen (maksimal snø/slaps dybde) Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Hovedveier Samleveier / adkomstveier Gang-/ og sykkelveier Snømengde på veien skal måles på det mest ugunstige stedet, for eksempel i snøfonner, ut mot brøytekanten e.l Maksimal snømengde på veien skal ikke bli over 20 cm før veien er gjennombrøytet. Under intense snøvær kan det derfor bli aktuelt å rykke ut før utløsende snømengde nås. Brøytefrekvensen skal være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes. Hovedveiene skal til enhver tid være gjennombrøytet. Samleveiene, adkomstveiene og g/s- veiene skal være gjennombrøytet innen kl på hverdager og innen kl på lør-, søn- og helligdager. Brøyting av fortau og gang- /sykkelvei skal være minst så bra at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen. Utførelsen må koordineres med brøyting av kjørebanen. Utbrøyting til full bredde, brøyting av kryss og busslommer skal utføres umiddelbart etter at alle veiene er gjennombrøytet

17 Hovedmålsettingen for brøyting er at veien skal være farbar for biler som er normalt utstyrt for vinterkjøring. Under meget vanskelige værforhold må det aksepteres at denne målsetningen i perioder ikke kan overholdes. Målsettingen medfører at det kan være nødvendig å ta hensyn til veiens geometri ved praktisering av standarden. En vei med bratte bakker blir raskere ufremkommelig enn en vei på flatlandet. Over en veistrekning kan forholdene variere en god del med hensyn til snømengde og vind (snøfonner). Snømengdene i standarden er derfor en målsetting som skal etterstrebes. Problemstrekninger med snøfokk, bratte veier etc. vies ekstra oppmerksomhet og prioriteres foran andre mindre krevende strekninger Snø- og isrydding på veier og plasser m.m. (D) Utløsende standard, snø- og isrydding for hovedveier: Maksimal spordybde skal ikke overstige 5 cm. Tykkelsen på snø- og issåle skal ikke overstige 15 cm. Frisikt i veikryss og andre trafikkfarlige steder ryddes etter avsluttet brøyting/snøvær, og senest innen 5 dager. Foran skilt med trafikksikkerhetsmessig betydning skal det ryddes umiddelbart etter avsluttet brøyting/snøvær, og innen 3 dager for øvrige skilt. Det samme gjelder for fjerning av snø som har festet seg på skilt. Utløsende standard, snø og isrydding for samleveier / adkomstveier: Maksimal spordybde skal ikke overstige 10 cm. Tykkelsen på snø- og issåle skal ikke overstige 15 cm. Konsekvensene ved for tykk såle kommer først når sålen tiner. Nedhøvling av sålen prioriteres derfor lavere enn spor i perioder med stabilt kaldt vær. På ettervinteren bør såletykkelsen reduseres for å unngå fremkommelighetsproblemer når sålen går i oppløsning. Frisikt i veikryss og andre trafikkfarlige steder ryddes innen 5 dager etter avsluttet brøyting/snøvær. Foran skilt med trafikksikkerhetsmessig betydning skal det ryddes etter avsluttet brøyting/snøvær, og innen 5 dager for øvrige skilt. Det samme gjelder for fjerning av snø som har festet seg på skilt. Spordybden kan måles med ca. 2 m lang rettholt. Konsekvensene ved for tykk såle kommer først når sålen tiner. Nedhøvling av sålen prioriteres derfor lavere enn spor i perioder med stabilt kaldt vær. På ettervinteren bør såletykkelsen reduseres for å unngå fremkommelighetsproblemer når sålen går i oppløsning.

18 7.3. Bortkjøring av snø (D) DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD VEI Ved og i kryss samt ved andre trafikkfarlige steder skal ikke snøopplegg hindre sikten slik at det oppstår trafikkfarlige situasjoner. Bortkjøring av snø skjer så snart brøytingen er avsluttet. I smelteperioden på våren fjernes de snødeponiene som kan skape stor avrenning og påfølgende overvannsproblem på gårdsplasser, P-plasser gater og veier. Kommentar. Deponering av snø må ikke skje på en slik måte at man risikerer skade på vann- avløp- og fjernvarmenettet. Deponering skal kun skje på snødeponi godkjent av BYDRIFT eller etter avtale med Bydrift Strøing med strøgrus og slagg (D) Prosessen omfatter innkjøp og lagring av strøsand, samt transport og spredning. Dersom friksjonsforholdene hindrer normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker etc. skal det strøs. (Friksjonskoeffisient under ca. 0,25). Strøing utføres som punktstrøing i vanskelige stigninger, kurver og mot veikryss. Fortau/gangbane skal strøs minst så godt at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen. Når friksjonskravene tilsier det, skal punktstrøing på hverdager være utført innen kl på hovedveier, og kl på samleveier/adkomstveier. Problemstrekninger/bratte bakker på boligveier prioriteres på linje med hovedveier. G/S veger skal være strødd inn kl på hverdager. Alle veier skal være strødd innen kl på lør- søn- og helligdager. Følgende veier strøs normalt ikke. I så fall kun etter nærmere avtale med BYDRIFT: - Bjørndalsveien (frem til Campingplass) og Burmaveien. All strøing skal alltid avsluttes på et oversiktlig sted, slik at trafikantene i god tid kan se hvor den slutter. En friksjonskoeffisient på 0,25 betyr at en bil med hastighet 40 km/t vil kunne stanse på ca. 40 meter. Man vil prioritere g/s veger, problemstrekninger/bratte bakker, torg og P-plasser.

19 Med dagens driftsmidler må man være gjerrig på strøsanden under stabile kalde perioder. Vei fra Svalbard Snøscooterutleie AS til Gruve 7 samt veien opp til Gruve 3 strøs med slagg. Øvrig veinett strøs med strøsand Innkjøp og utsetting av brøytestikk (D) Brøytestikk settes ut innen 1. oktober og tas inn innen 15. juni. Brøytestikk settes opp ved behov for brøytemannskapene for å angi ytterkant av veibanen og gi optisk ledning ved vanskelige værforhold. Brøytestikk vil også kunne forbedre den optiske ledning for trafikantene. Refleksmerker på brøytestikken settes først på når det er kommet et snølag på veiene. Dette for å unngå tilsmussing av refleksene med sand- og kullstøv. Det må også kompletteres med brøytestikk og reflekser gjennom vintersesongen der disse er blitt borte Tining av stikkrenner, sluk og overvannsledninger (D) Tining av sluk og stikkrenner og bekkeinntak skal påbegynnes i forbindelse med varsel om temperaturer som kan forårsake snøsmelting og nattefrost, og ved generell snøsmelting. Påslåing av varmekabler på stikkrenner. Oppgraving av grøfter langs veier som er utsatt for utgraving ved store smeltevannsmengder. Disse arbeidene utføres som regel i mai når vårsmeltingen starter. For lokalisering av igjenfrosne sluk og innløp/utløp av viktige stikkrenner om våren må disse merkes godt om høsten Merking av stikkrenner, sluk og avløpskummer (D) Merking av sluk, stikkrenner og avløpskummer utføres innen 15 okt Beredskap (D) Longyearbyen skal ha en vaktordning for mannskaper i vinterberedskap. I perioden 1. oktober til og med 31. mai skal det til enhver tid være tilgjengelige brøyteog strømannskaper i Longyearbyen, som kan rykke ut når tid som helst på døgnet, slik

20 at fremkommelighet og sikkerheten på veinettet blir ivaretatt i henhold til nærmere angitte retningslinjer. 8. Flom- og skredsikring 8.1. Elvedosing Før arbeidet med elvedosing starter skal mannskapene som er innvolverte i dette, innhente informasjon om kulturminner som ligger i området dosing vil foregå. Oppdaterte kart over kulturminner fås hos Sysselmannen. Longyearelva, Endalselva og Bolterdalselva Det skal hver vår til høst kontrolleres at kanalen/elveleiet til Larsbreelva hindres i å skifte leie ukontrollert. Gjennomløpet under veien øverst i Nybyen skal være åpent. Dette er for å hindre vann og elvemasser ned langs veien i Nybyen. Generellt gjelder det at elveleiene må befares jevnlig for å forhindre skade på infrastruktur (veger; VVA-ledninger). Fjerne snø og is fra rasgrøfta bak Longyearbyen barnehage, slik at grøfta er rensket før evt. flomskred. Dette må gjøres hver vår. Gravemaskin bør tas opp mens det ennå er snø, slik at tundraen ikke ødelegges. Vannledningsdalen Hver vår før uke 19 (tidspunktet kan variere noe avhenging av hvor tidlig våren melder sin adkomst) SKAL Vannledningsdalen doses opp slik at muligheten for oppsamling av vann og sørpe ikke skal kunne forekomme på platået ovenfor Vannledningsdalen. Tidspunktet for oppstart av arbeidet bestemmes i fellesskap av Bydrift Longyearbyen ob entreprenør. Arbeidet utføres med doser som jobber seg ovenfra og nedover elveleiet slik at vann og sørpe kan renne fritt nedover. Kontrollere ledevollen i Vannledningsdalen, mot Haugen: Sjekke om vollen har riktig utforming og om det må fjernes masser i bunnen av elveleiet. Dette bør gjøres etter at snøen har smeltet og når vannføringen er på sitt minste.