Årsregnskap Foreløpig regnskap - versjon 15. februar 2017

Transkript

1 Årsregnskap 2016 Foreløpig regnskap - versjon 15. februar 2017

2 Sammendrag Tromsø kommunes årsregnskap for 2016 legges herved frem i henhold til bestemmelsene i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107, forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000 (regnskapsforskriften), god kommunal regnskapsskikk (GKRS), herunder bestemmelsene i kommunal regnskapsstandard (KRS), og i henhold til veilederen til regnskapsrapportering i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) for regnskapsåret Tromsø kommunes årsregnskap for 2016 inneholder obligatoriske oversikter i drift- og investeringsregnskapet, balanseregnskapet, økonomiske oversikter, samt noteopplysninger som skal bidra til forståelse og vurdering av årsregnskapet. Driftsregnskapet legges frem med et regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) på 102,6 millioner kroner. Brutto og netto driftsresultat er positivt med henholdsvis 198,9 og 158,7 millioner kroner. Netto driftsresultat har en positiv resultatgrad på 2,87 % av driftsinntektene, sammenlignet med en resultatgrad på 0,35 % i Det er investert for millioner kroner i 2016, noe som er en økning på 190 millioner kroner sammenlignet med Investeringsregnskapet avsluttes med et udekket beløp på 77,9 millioner kroner, som foreslås ført opp til dekning i investeringsbudsjettet for Tromsø, 15. februar 2017 Britt Elin Steinveg Administrasjonssjef Monica Johansen Fagsjef regnskap Årsregnskapet 2016 forside: Tromsø. Foto Jan Holthe Tromsø kommune Rådhuset, Postboks 6900, 9299 Tromsø Telefon: Faks: postmottak@tromso.kommune.no Inngående leverandørfaktura: Innkjøp, - og fakturatjenesten, Rådhuset, postboks 6901, 9299 Tromsø, fakturasenteret@tromso.kommune.no 2

3 Innholdsfortegnelse 3

4 4

5 Innhold DRIFTSREGNSKAPET... 7 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET... 9 REGNSKAPSSKJEMA 1A OG 1B INVESTERINGSREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 2A REGNSKAPSSKJEMA 2B BALANSEN OVERSIKT BALANSEN NOTEOPPLYSNINGER REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK, BEDRIFTER OG SAMARBEID NOTE 5 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER NOTE 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVEN ØVRIGE NOTER IHT. GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK NOTE 10/11 VESENTLIGE POSTER OG TRANSAKSJONER I REGNSKAPET NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER OG UTLÅN NOTE 13 INVESTERINGSOVERSIKT NOTE 14 MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER NOTE 15 GJELDSFORPLIKTELSER NOTE 16 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG NOTE 17 ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPP - KORRIGERINGER NOTE 18 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT NOTE 19 ANDRE VESENTLIGE FORPLIKTELSER NOTE 20 SELVKOSTOMRÅDER NOTE 21 ANTALL ÅRSVERK OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR NOTE 23 SAMLET EKSTERN GJELDSFORPLIKTELSE NOTE 24 UTGIFTSFØRT ESTIMERT TAP PÅ KRAV NOTE 25 BRUTTO, - OG NETTO DRIFTSRESULTAT SELVKOSTBEREGNINGER SELVKOST FEIING SELVKOST BYGGESAK SELVKOST OPPMÅLING

6 SELVKOST REGULERINGSARBEID SELVKOST VANN OG AVLØP SELVKOST RENOVASJON VEDLEGG OVERSIKT BEVILGNINGSREGNSKAP KOSTRAFUNKSJON FORDELT PÅ ANSVAR UTGIFTER OG INNTEKTER PER KONTO I DRIFTSREGNSKAPET UTGIFTER OG INNTEKTER PER KONTO I INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEKONTOER

7 Driftsregnskapet 7

8 8

9 Økonomisk oversikt driftsregnskapet (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

10 Regnskapsskjema 1A og 1B (tall i hele tusen kroner) Regnskapsskjema 1A (til fordeling på ansvarsrammer) Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B (fordelt på ansvarsrammer) Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap Byrådsadministrasjon Politisk og administrativ støttefunksjon Adminstrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningetjenester Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp Sum fordelt på ansvarsrammer I regnskapsforskriften (FKR) er regnskapsskjema 1A en fast oppstilling, og regnskapsskjema 1B er opp til kommunene selv å bestemme oppstilling og detaljeringsgrad. Skjema 1A viser de frie disponible inntektene fratrukket netto finansutgifter, netto avsetning og overføring til investeringsregnskapet, som fordeles i regnskapsskjema 1B på ansvarsrammene. Tallene i regnskapsskjema 1B er ulik «oversikt KOSTRA-funksjon fordelt på ansvarsrammer» og «økonomisk oversikt driftsregnskapet», som viser totale utgifter og inntekter. 10

11 Skjema 1A og 1B - Sammenslått 2 Ansvarsramme Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Årsregnskap 2016 (1A+1B) Revidert budsjett 2016 (1A + 1B) 1001 Byrådsadministrasjon Politisk og administrativ 1002 støttefunksjon Adminstrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningetjenester Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Tabellen er en sammenslåing av skjema 1A og 1B, og muliggjør sammenligning med tabell Hovedoversikt drift i kommunens Årsmelding for

12 12

13 Investeringsregnskapet 13

14 14

15 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet (tall i hele tusen kroner) Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere år udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket (-) / udisponert (+)

16 Regnskapsskjema 2A (tall i hele tusen kroner) Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I regnskapsforskriften (FKR) er regnskapsskjema 2A fast oppstilling, og regnskapsskjema 2B er opp til kommunene selv å bestemme oppstilling og detaljeringsgrad. Skjema 2A viser brutto finansieringsbehov i investeringsregnskapet og hvordan behovet er finansiert. Skjema 2B utdyper postene ordinære investeringer og vann- og avløpsinvesteringer fra 2A ved å vise investeringsutgifter per prosjekt og tjenesteområde. Tallene i skjema 2A og 2B skiller seg derfor fra «Økonomisk oversikt investeringsregnskapet», som viser finansiering av netto finansieringsbehov. 16

17 Regnskapsskjema 2B 2016 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap Revidert Opprinnelig 2016 budsjett 2016 budsjett 2016 Avdeling Finans Utstyr og maskiner trykkeriet Oppgradering kantine Adgangskontroll Fokuskvartalet Flytting skytebane Tromsdalen Nytt banedekke Valhall Utlån Alheim Stadion II AS IP-telefoni - utvidelse IKT - fordelingspost Nytt arkivsystem Bredbånd distrikt Overtakelse anlegg fra private utbyggere Kaffemaskiner Fokuskvartalet ENØK - kort og langsiktige tiltak Strakstiltak bygg Heis Aurora kino Oppgradering VA-anlegg distrikt Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Kjøp av tomtearealer Gen. grunnerverv/innløsing Utvikling av kommunale eiendommer Konseptfase Brannstasjon sjøretta del Ivaretakelse brannkrav Sum avdeling finans Avdeling Utdanning Kaldfjord skole - rømningsvei Brensholmen skole - restaurering Sommerlyst ungdomskole Trådløstnett skole Ramfjord skole - tak/fasader Solneset skole-utvidelse Uterom Gyllenborg skole Normalhall Storelva skole Ersfjordbotn skole - oppgradering Modulbygg skoler Ersfjordbotn skole, modulbygg Tromsdalen skole, moduler Trudvang barnehage og barnebolig byggeperiode Sikkerhetstiltak uterom barnehager Tilpasning barnehage Vikran Trådløstnett barnehager Trondjord barnehage Sum avdeling Utdanning Avdeling Helse og omsorg Otium Mellomvegen Gimlevegen ombygging Kvaløysletta sykjehjem - låsesystemer Ombygging legevakta Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg Pasientvarsling Helsehus UNN Helsehus byggeperiode Helsehus - Avløpsledning Sommerlystveien avlastningsboliger Fergeveien bofellesskap Bofellesskap Fergeveien Barnebolig Gimle Kjøp av boliger sosiale formål Roald Amundsensgt Oppussing Iver Walnumsveg Sum avdeling Helse og omsorg

18 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap Revidert Opprinnelig 2016 budsjett 2016 budsjett 2016 Avdeling Næring, kultur og idrett 5023 Inventar og utstyr-idrett Etterslep vedlikehold grøntareal Prestvannet demning Ombygging gamle brannstasjon Tromsøbadet Tiltak skisport Bygg kultur og idrett Rådstua Kroken Alpinanlegg Bokbuss Krematorium, sermonilokale og driftssentral Gjerder kirkebygg Sum avdeling Næring, kultur og idrett Avdeling Byutvikling 5437 Nærmiljøtiltak/lekeplasser Tur-og trimstier Tromsømarka Charlottenlund Parker og plasser Sykkeltilrettelegging, fysiske tiltak Bussterminal Prostneset Prostneset park, havneterminal Områdeplan Breivika-belønningsordningen Holdeplasser kommunale veger Holdeplasser strømfremføring Tromsøpakke III Hvilhaug, regulering Tønsnes industriområde - infrastruktur Geo-datautstyr Byutvikling Biler og maskiner Kjøp av biler Utskifting biler hj. tjenesten Branndepot Ersfjordbotn Stigebil - Brann og redning Ny tankbil Brann og redning Deltidsstasjon Brann og redning-ersfjord Kjøp av feiebiler Utrykningsbil Brann og redning Sambandsutstyr Brann og redning Redningsbåt Brann og redning Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Fortau Solstrandvegen Nyasfaltering, oppgadering veier Flomvoll Tromsdalen(bru og veier) Storgatbakken-Hansjordnesbukta Opparbeidelse utfartsparkering Fortau Mortensnes Ny internveg Langnes Tiltaksplan fylling Tromsdalen Forlengelse gågata/storgata Skiltplan Sentrum Møteplasser/infrastruktur Kroken Møteplasser/infrastruktur Stakkevollan Oppgradering varmeanlegg Storgata Vegbelysning kommunale veger Renovering skolegårder Fløya-Fjellheisen friluftsområde Kunstprosjektet Hanen Landfester flytekaier, distriktskaier Sum avdeling Byutvikling Totalsum investering i anleggsmidler Vann og avløp Investeringer Vann Investeringer Avløp Sum Vann og avløp

19 Balansen 19

20 20

21 Oversikt balansen (tall i hele tusen kroner) Note EIENDELER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner Derivater 14, Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert investeringsregnskapet 0 0 Udekket investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital Ihendehaverobligasjonslån 15, Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 15, Andre lån 15, Sum langsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

22 22

23 Noteopplysninger 23

24 24

25 Innledning NOTER Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR 5), stiller krav om framstilling av enkelte NOTER. I tillegg er det utgitt en egen kommunal regnskapsstandard (KRS) om NOTER og årsberetning 4. NOTER er en forklaring og utdyping av informasjon til poster i drifts, - investerings, - og balanseregnskapet, samt økonomiske oversikter. I dette dokumentet vil det bli presentert forskriftsbestemte NOTER, NOTER i henhold til andre kommunale regnskapsstandarder og øvrige NOTER i henhold til god kommunal regnskapsskikk, totalt 25 NOTER. Tromsø kommune har utarbeidet regnskapet for 2016 i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS), herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS). Kommunen vil i framstillingen av notene først presentere regnskapsprinsippene og vurderingsreglene iht. regnskapsforskriften. Deretter vil de forskriftsbestemte notene og øvrige noter iht. GKRS (god kommunal regnskapsskikk) bli presentert. Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Tilgang og bruk av midler All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet i henhold til regnskapsforskriften 5. Bruttoprinsippet Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto iht. regnskapsforskriften 6. Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i Tromsø kommunes årsregnskap, enten de er betalt eller ikke. Med kjent menes at varer og tjenester må være levert for inntektsføring og mottatt for utgiftsføring. Tidspunktet for når fakturaer, både inngående og utgående, forfaller til betaling har ingen betydning i forhold til tidspunkt for bokføring 7. Unntak fra de grunnleggende regnskapsprinsipper For lån er den delen som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen som ikke er brukt, er registrert som memoriapost i balansen. Regnskapsforskriften gir også en presisering 8, som sier at enkelte utgifter og utbetalinger, og inntekter eller innbetalinger som ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende år. Vurderingsregler 4 Kommunal Regnskapsstandard (KRS) (F) foreløpig standard nr. 6 Noter og årsberetning ( ). 5 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR 7, 1.ledd, 1. setning) 6 FKR 7, 2. ledd 7 Kommuneloven 48, nr. 2 8 FKR 7, 5.ledd 25

26 Regnskapsforskriftens vurderingsregler er supplert med en kommunal regnskapsstandard vedrørende klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler 9. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Anleggsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Varige driftsmidler som bygninger, anlegg, maskiner og transportmidler, klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler som har ubegrenset brukstid, dvs. tomter, er ikke avskrevet. Kommunens anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid er avskrevet med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Omløpsmidler Kommunens omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp) 10. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Andre fordringer er omløpsmidler, dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. 9 KRS (F) 1 10 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR) 8, 2. ledd, 1. setning 26

27 ORGANISERING AV TROMSØ KOMMUNES VIRKSOMHET Tabell I - organisering av Tromsø kommunes virksomhet per Tromsø kommune gjeninnførte formannskapsmodellen fra 1. juli 2016 etter å ha hatt parlamentarisme fra høsten Henviser til for ytterligere informasjon. Noe av kommunens virksomhet er lagt til kommunale foretak og aksjeselskap: Tromsø Havn KF eies 100 % av Tromsø kommune. Virksomheten er kommunens havnefaglige organ og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgavene Tromsø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. Remiks Miljøpark AS eies av Tromsø Kommune (99,9 %) og Karlsøy kommune (0,1 %). Virksomheten har som formål å være totalleverandør av avfallstjenester. Tromsø Parkering AS eies 100 % av Tromsø kommune. Virksomheten har som formål å bedre trafikksikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet og miljø. 27

28 28

29 Forskriftsbestemte NOTER (NOTE 1 9) 29

30 30

31 NOTE 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Kommuneregnskapet skal vise all anskaffelse og anvendelse av midler 11. Det betyr at regnskapet er et arbeidskapitalregnskap som omfatter inntekter og innbetalingsposter, som for eksempel bruk av lån og mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler, og utgifter og utbetalingsposter, som for eksempel avdrag på lån og utlån, kjøp av aksjer og andeler. Tabellene viser en spesifikasjon av endring arbeidskapital ifølge balansen. Oversikten viser endringene i de enkelte beholdningskonti som inngår i omløpsmidlene og i kortsiktig gjeld. Tabellene viser også sum anskaffelser og sum anvendelse av midler fra drifts- og investeringsregnskapet. Arbeidskapitaloversikten viser regnskapets inntekter og innbetalingsposter, og utgifter og utbetalingsposter, dvs. bevilgningsregnskapets eksterne transaksjoner. Tabell 1-1 Endring i arbeidskapital (i kroner) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse Kommunelovens (KL) 48 nr 2 31

32 Likviditet Budsjett- og regnskapsforskriftene pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Figur utvikling i likviditet i bankinnskudd (i kroner) Likviditeten kom på slutten av 2016 på om lag samme nivå som inngangen av året. Bakgrunnen for en slik likviditetsutvikling bygger delvis på hvordan inntektssystemet er bygd opp for kommunal sektor, hvor blant annet rammetilskuddet utbetales i ti terminer med unntak for august og desember. Det er i tillegg store pågående investeringsprosjekter, og låneopptak som tas opp til disse. Etter hvert som lånebeholdning reduseres og avdragsbetalinger inntreffer vil likviditeten svekkes. Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning var på 624 millioner kroner i 2016, mot 507 mill. kroner i Årsaken var opptak av lån og forsinket fakturering fra leverandører på store investeringer. Dette har gjort at likviditeten var unormalt høy i siste kvartal. Det er ikke benyttet kassakreditt i Reell langsiktig regnskapsmessig driftslikviditet sier noe om kommunens likviditet, når man blant annet trekker fra bundne midler som avsetninger til fond, kortsiktig gjeld og ubrukte lånemidler. Fra 2015 til 2016 er langsiktig «i verste fall» likviditet bedret seg med 72 mill. kroner. Pr var den på minus 411 millioner kroner. Disse midlene anvendes til sitt egentlige formål uavhengig av politiske vedtak, og kan således redusere driftslikvidene relativt raskt. Imidlertid vil kontantbeholdningen ikke dekke forpliktelsene, selv om kassakredittlimiten på 150 mill. kroner benyttes i sin helhet, dersom forpliktelsene måtte dekkes samtidig. Sannsynligheten for at midlene anvendes på samme tidspunkt er liten. 32

33 NOTE 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) I tillegg til dekning i folketrygden har ansatte i Tromsø kommune en offentlig ytelsesbasert pensjonsordning jf. Hovedtariffavtalens kapittel 2. Tromsø kommune har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK), og Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP), som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Kommunens nåværende og tidligere ansatte, samt pensjonister og tillitsvalgte omfattes av Tromsø kommunale pensjonskasse. Unntaket gjelder lærere og undervisningspersonell som er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK) og sykepleiere som er tilknyttet KLP Forsikring. Regnskapsforskriften fra og med 2002 Til og med 2001 har kommunenes pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler ikke framgått av balanseregnskapet. Kommuneregnskapene ble belastet med forfalt og betalt premie til pensjonsselskapene. Etter 13 i regnskapsforskriften 12 skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering, jfr. tabell 2-1. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonspremie beregnes av aktuar. Etter balansedagen mottar kommunen de endelige aktuarberegningene. Tabell 2-1 Økonomiske forutsetninger Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK TKP Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 % 4,60 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet årlig pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % 2,20 % Netto pensjonskostnad, betalt premie og regnskapsføring av premieavvik Jf. regnskapsforskriften skal avvik inntektsføres eller utgiftsføres som premieavvik i drifts-regnskapet 13. Premieavvik oppstår når premieinnbetalingen til pensjonsselskapene KLP, SPK og TKP er større (positivt premieavvik som inntektsføres) eller mindre (negativt premieavvik som utgiftsføres) enn beregnet pensjonskostnad. Tabell 2-2 viser en spesifikasjon av Tromsø kommunes netto pensjonskostnad, betalt pensjonspremie samt premieavvik. Tabellen viser samlet netto pensjonskostnad og betalt premie til KLP, SPK og TKP. I regnskapet utgjør netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader 281,1 mill. kroner. Betalt premie utgjør 408,5 mill. kroner. Differansen, dvs. årets premieavvik utgjør 127,4 mill. kroner ekskl. arbeidsgiveravgift (10,1 mill. kroner). Det positive premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift blir inntektsført i driftsregnskapet for 2016, og «blåser opp» brutto driftsresultat med 137,5 mill. kroner. 12 FKR 13 Regnskapsføring av pensjon 13 FKR 13-4 Håndtering av avvik 33

34 Tabell 2-2 Netto pensjonskostnad, betalt premie og året premieavvik (i kroner) Tabell 2-3 Utvikling av årlig premieavvik og amortisering av tidl. års premieavvik, amortisering av akkumulert premieavvik og netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader i perioden Figur 2-1 viser utvikling av premieavvik i perioden 2002 til Premieavviket har vært positivt i alle år, med unntak av Figur 2-1 Utvikling av årlig premieavvik og amortisering av tidl. års premieavvik, amortisering av akkumulert premieavvik og netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader. 34

35 Amortisering av premieavvik og fremtidig utvikling Tromsø kommune har tidligere år valgt å bokføre premieavviket lineært over 15 år fra og med påfølgende år 14. I 2011 ble det gjort endringer i regelverket som førte til at premieavvik oppstått i 2011 og senere skal bokføres lineært over 10 år. Nye endringer kom for premieavvik oppstått i 2014 og senere, som skal bokføres over 7 år. Det vil si at årets positive premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på 137,5 mill. kroner, som er inntektsført i driftsregnskapet i 2016, skal utgiftsføres i driftsregnskapet i 7 år, fra og med 2017, med om lag 19,6 mill. kroner pr. år til og med år I 2016 er amortisering 15 av 2016 s andel av akkumulert premieavvik pr utgiftsført med 38,9 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift, basert på tidligere års premieavvik. Samlet påvirker årets premieavvik og årets amortisering netto driftsresultat 2016 med 98,6 mill. kroner i netto inntekt. Premiefondet er et fond som består av tilbakeført premie og avkastning på pensjonsmidler. Midlene kan kun brukes til premiebetaling. Fondet er ikke en del av kommunens balanse, men bruk av det bidrar til reduksjon i betalt pensjonspremie. Bruk av premiefond i 2016 er 15,3 mill. kroner ekskl. arbeidsgiveravgift. Når premiefond brukes gir det en dempende effekt på premieavviket. Bruk av premiefond inntektsføres i driftsregnskapet og gir en omtrentlig tilsvarende reduksjon i årets premieavvik. I motsetning til premieavviket skal ikke bruk av premiefond utgiftsføres over x antall år; det betyr dermed at man reduserer framtidig utgiftsføring av premieavvik når man bruker av premiefond. Det vil også gi en positiv effekt gjennom redusert arbeidsgiveravgift i amortiseringa. Saldo premiefond pr er 0,2 mill. kroner i KLP og 12,2 mill. kroner i TKP. Det er ikke premiefond i SPK. Avkastningen av fondet for 2016 er først kjent etter at kommunen avlegger regnskapet. Tabell 2-4 viser netto pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik per Netto pensjonsforpliktelser inklusiv arbeidsgiveravgift utgjør 1,26 mrd. kroner i 2016, sammenlignet med 1,29 mrd. i Akkumulert premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift utgjør 364,9 mill. kroner pr Tabell 2-4 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (i kroner) Jf. regnskapsforskriftens 13-3 pkt. C skal det årlig foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelsene i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene. Videre er årets estimatavvik for pensjonsmidlene avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler. Estimatavviket illustreres i tabell 2-4. Ved endringer i betingelsene i pensjonsordningen skal virkningen angis særskilt. Det har ikke vært slike endringer i Alternativt er det anledning til å velge utgiftsføring av premieavviket i året etter det oppstår 15 Amortisering er egentlig et fransk ord og benyttes om avskrivning eller nedbetaling. 35

36 Tabell 2-5 Estimatavvik (i kroner) 36

37 NOTE 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Regnskapsforskriften krever at det skal gis en oversikt over kommunens garantiansvar ved utgangen av regnskapsåret. Det totale garantiansvaret er de garantier som kommunestyret har gitt og det skal opplyses om summen av kommunens garantiansvar, samt hvem de enkelte garantiene er stilt overfor og når garantiansvaret utløper. Tabell 3-1 Tromsø kommunes garantiansvar pr (i kroner) Utløper Gitt overfor - navn Adresse år Barnehager Ameliahaugen barnehage Bjørnebekken barnehage Ekrehagen barnehage AL Heimly barnehage Heimly barnehage Karveslettlia Foreldrelagsbarnehage Kråkeslottet barnehage Kråkeslottet barnehage Skogstua Foreldrelagsbarnehage Soldagen barnehage Steinberget barnehage Stiftelsen Vesterlia Tema og kulturbarnehage Toftveien barnehage Tusseladden Friluftsbarnehage Sum Stiftelser Stiftelsen Kommunale boliger Stiftelsen Tromsø Fontene Sum Energi Brensholmen/Sommarøy Vannverk Brensholmen/Sommarøy Vannverk Sum Kultur og idrett Alfheim stadion Alfheim stadion Alfheim stadion II AS Alfheim stadion II AS Tromsø Ryttersportsklubb Tromsø Ryttersportsklubb Fløya Anlegg AS Fløya Anlegg AS Fløya Anlegg AS Fløya Anlegg AS

38 Utløper Gitt overfor - navn Adresse år Bak-Olsen skitrekk Blåmann IL Hamna Idrettslag IF Skarp Perspektivet Museum Reinen Idrettslag Stakkevollan Idrettsforening Stiftelsen Tromsø Internasj Filmfestival Tromsdalen Rideklubb Tromsø Tennisklubb TUIL AS Turnhallen Tromsø AS Sum Sosiale formål Ramfjord og omegn pensjonistforening Havtun omsorgsboliger Sum Kirke Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Sum Renovasjon Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Sum Sum garantiansvar Kommunestyret har i tillegg vedtatt følgende garantier hvor søker ikke har tatt opp lån pr : TUIL Arena II Ksak 34/16 Ramfjord UIL Ksak 172/16 Rulleskianlegg Storelva Stadion Ksak 225/16 SUM

39 NOTE 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven 11 og 27 (FKR 5 nr. 4) Kommunen som rettssubjekt består av flere selvstendige regnskapsførende enheter. Dette er kommunen selv (kommuneregnskapet), kommunale foretak og interkommunalt samarbeid med eget særregnskap. Kommunen skal opplyse om mellomværende fordringer, kortsiktig og langsiktig gjeld. Tabell 4-1 Fordringer og gjeld i kommunale foretak Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Tromsø Havn KF Aurora Kino IKS Sum kortsiktige poster Tromsø Havn KF Tromsø Havn har bestridd krav på kr 6,56 mill. kroner. Det aktuelle kravet gjelder anleggsbidrag for hovedvannledning til Tønsnes og Kroken. Aurora Kino IKS Av fordring på kr 2,47 mill. kroner gjelder kr 1,92 mill. kroner manglende innbetalt husleie for periode 2008 til Aurora Kino IKS har for denne fordringen inngått en nedbetalingsplan med Tromsø kommune. 39

40 NOTE 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmiddel skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal det gis ytterligere opplysninger dersom det er vesentlige endringer gjennom året, f. eks selskapsstruktur, eierandel, kjøp/salg av eierandeler, omdanning osv. Videre skal det opplyses om kommunens ansvar for gjeld i interkommunale selskaper. Tabell 5-1 Eierandel og balanseført verdi av aksjer og andeler i varig eie pr (i kroner) Eierandel i Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Alfheim Stadion II AS org ,00 % Andeler i borettslag, 250 andeler (se detaljert balanse) Aksjeleiligheter, 18 aksjer (se detaljert balanse) 11,11 % Arnestedet Eiendom AS org , a ,00 % AS Hålogaland Teater org , 25 a 1000,- 25,00 % AS Ryaforbindelsen org ,91 % Aurora Kino IKS org ,40 % Biblioteksentralen SA org , 12 a 300,- 0,32 % Bjarkøyforbindelsene AS org , 4 a 250,- 0,02 % Bredbåndsfylket Troms AS org ,81 % Brensholmen/Sommarøy Vannverk SA org ,30 % EK-tilskudd KLP Filmparken AS org , a 1,- 0,16 % Galvano Tia AS org , 25 a 3,- 0,01 % 75 Gågaten AS Tromsø org , 1 a 3000,- 2,86 % KomRev Nord IKS org ,84 % K-sekretariatet IKS org ,06 % Langesundforbindelsen AS org , 40 a 250,- 8,06 % Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS org ,00 % Remiks Miljøpark AS org ,99 % Skalandtunnelene AS org , 10 a 100,- 0,45 % Skarphallen eiendom AS org , 50 a 10000,- 50,00 % Slåttnes Vannverk AL org , 1 a 2500,- 0,00 % Storelva Idrettspark AS org ,87 % Troms Kraft AS org ,00 % Tromsprodukt AS org , 122 a ,46 % Tromsø Asvo AS org , 10 a kr ,00 % Tromsø kommunale pensjonskasse, org ,00 % Tromsø Parkering AS org ,00 % Tromsø Veg AS org , 200 a 1000,- 66,67 % Tromvik Vannverk AL org , 1 a 250,- 0,00 % 250 Ullsfjordforbindelsen AS org ,96 % Visit Tromsø-Region AS org ,67 % Sum

41 NOTE 6 Avsetning og bruk av fond (FKR 5 nr. 6) Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, dels for kommunen samlet og dels for den enkelte fondstypen. Fondene er delt inn etter type fond og per ansvarsramme for detaljert oversikt. Antallet ansvarsrammer har økt og i tillegg har et nytt beregningsgrunnlag tatts i bruk hvilket leder til en annen fordeling av midlene jf. med i fjor. Som følge av det er en korreksjonskolonne lagts til for å belyse endringene. Tabell 6-1 Totaloversikt avsetning og bruk av fond pr (i kroner) Tabell 6-2 Avsetning og bruk av fond iht. skjema 1A og 1B fordelt etter ansvarsramme pr (i kroner) 41

42 Tabell 6-3 Type fond per (i kroner) Bundne investeringsfond på 27 mill. kroner knyttet til prosjekt 1975 Bredbånd distrikt er overført til bundne driftsfond, da det har vært feil avsatt på investeringsfond tidligere år. Bundne driftsfond på kroner gjelder kjøp av feiebil ved Brann og redning, er inntektsført i investeringsregnskapet. 42

43 NOTE 7 Kapitalkonto (FKR 5 nr. 7) Egenkapitalen består blant annet av kapitalkonto, som har en helt særskilt funksjon i kommuneregnskapet. Dette fordi kapitalkonto skal utligne virkninger på egenkapitalen som ikke er reelle. I det kommunale bevilgningsregnskapet (drift- og investeringsregnskap) skal tilgang og bruk av midler bokføres, inkludert transaksjoner som ikke reelt sett skal påvirke egenkapital. Derfor skal økning og reduksjon av egenkapitalen rettes opp ved bokføring mot kapitalkonto 16. Tabell 7-1 Kapitalkonto samlet egenfinansiering av anleggsmidlene per og (i kroner) DEBET KREDIT Saldo (kapital) Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg aksjer/andeler 0 Kjøp av aksjer/andeler 0 Nedskrivning aksjer/andeler 0 Oppskrivning av aksjer/andeler Avdrag på utlån - sosiale utlån Utlån - sosiale utlån Avdrag på utlån - andre utlån Utlån - andre utlån Avskrivning på utlån - sosiale utlån Avdrag på eksterne lån Avskrivning på utlån - andre utlån Bruk av lånemidler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Korrigering gamle feil Balanse (kapital) Kommuneregnskapet 6. utgave av Øyvind Sunde. NKK Kommunaløkonomisk Forlag

44 NOTE 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr 8) Ved salg av finansielle anleggsmidler hvor en andel av salgsinntekten er regnet som avkastning på innskudd kapital og løpende inntekt, skal beregningen av denne avkastningen dokumenteres i note. Tromsø kommune har ikke solgt finansielle anleggsmidler i 2016 hvor kommunen har hatt bestemmende innflytelse i selskapet jfr. forskrift om årsregnskap 3, 3. ledd. 44

45 NOTE 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor og det skal i note angis overføringer til/fra samarbeidet og de deltakende kommunene, samarbeidets egne inntekter i regnskapsåret samt disponeringen av overføringer og inntekter. Tromsø kommune har to interkommunale samarbeid som føres i vårt regnskap; Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning IUA som føres på ansvar og 110-sentralen som føres på ansvar Tabell 9-1 Oversikt interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning IUA (i kroner) IUA - ansvar beløp i kr Overføring fra samarbeidskommunene 1902 Tromsø Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Andel per kommune kr ,00 per innbygger Resultat av alle overføringer Samarbeidets egne inntekter Tilskudd fra NOFO Andre inntekter Renteinntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Inndekning av underskudd: Bruk av bundne fondsmidler Dekkes ved fakturering av deltakerkommuner - Udekket underskudd - Saldo på bundne driftsfond IUA per er på kroner, jf. Note 6. Tabell 9-2 Oversikt interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning IUA (i kroner) 45

46 110 - sentralen - ansvar beløp i kr Overføring fra samarbeidskommunene 1902 Tromsø Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Andel per kommune kr ,00 per innbygger Resultat av alle overføringer Samarbeidets egne inntekter Gebyrer bedriftovervåking Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultat: Dekning av tidligere års underskudd Avsatt til bundet fond - Tilbakeført deltakerkommuner - Overskuddet skyldes etterfakturering av tidligere års underskudd ( ), som har vært ført mot memoriakonto. Etterfaktureringen skjer i 2017, men er periodisert til

47 Øvrige noter iht. god kommunal regnskapsskikk (GKRS-bestemte) (NOTE 10-25) 47

48 48

49 NOTE 10/11 Vesentlige poster og transaksjoner i regnskapet Note 10 går på å opplyse hva en post (regnskapslinje) omfatter av type tjeneste, utgift eller inntekt, og viktige økonomiske hendelser som Tromsø kommune har gjort i løpet av regnskapsåret. Notekravet omfatter opplysning som er nødvendig for å forstå og analysere drifts- eller investeringsregnskapet. Ressurskrevende brukere: Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det er i 2016 inntektsført 159,9 mill. kroner i tilskudd på ressurskrevende brukere. Av dette er 2,9 millioner kroner refusjon for 2015 og så er det estimert 157 millioner kroner i refusjon for Det estimerte refusjonskravet er basert på gjennomgang av vedtak til tjenestemottaker og beregning av timepris. I 2015 ble det inntektsført 145 mill. kroner. Økning av antall brukere i ordningen fra 2015 til 2016 er på 10,07 %, og økning av antall timer er på 9,78 %. Timeprisen fra 2015 til 2016 er økt med 5,48 %. I løpet av mars 2017 vil refusjonskravet gjennomgås sammen med revisor, og kommunen sender et endelig innrapporteringsskjema og revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet innen 1.april Utbetaling av refusjonskravet skjer to til tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet. Kjøp og salg av eiendommer: Reelt salg av eiendommer landet på 9,1 mill. kroner i forhold budsjettert 47,7 mill. kroner. Fra 2017 er kjøp av eiendommer budsjettmessig redusert til 12 mill. kroner via salg av eiendommer. Bredbåndsprosjektet: Etter nye opplysninger er prosjekt 1975 tatt ut av investeringsregnskapet og flyttet til drift. Tidligere avsatt fond på 27 mill. kroner er omdefinert til bundet driftsfond, jf. Note 17. Kommunal egenandel på 9 mill. kroner må følgelig føres opp til dekning innenfor driftsrammene for 2017-budsjettet, i stedet for finansiert av lånemidler. Tromsøbadet: Det er foretatt gjennomgang av prosjektets mva-regnskap, gjort tilpasninger iht hvilke deler av anlegget som ikke er fradragsberettiget, hvilke deler som er kompensasjonsberettiget og hvilke som er refusjonsberettiget. Momskompensasjon: Momskompensasjonen utgjorde i investeringsregnskapet 146,2 mill. kroner i 2016, til sammenligning var den 88,2 mill. kroner i I driftsregnskapet utgjorde momskompensasjonen 112 mill. kr i 2016 mot 103,8 mill. kroner i

50 NOTE 12 Varige driftsmidler og utlån Tromsø kommune følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har i hovedsak valgt samme avskrivningstid som grupperingen i forskriften, men har unntaksvis vurdert økonomisk levetid til enkeltanlegg som kortere enn avskrivningsgruppens, i tråd med forskriften. I henhold til KRS nr bør det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver gruppe av anleggsmidler bør det også opplyses om anskaffelseskost, tilgang og avgang, årets og samlede av- og nedskrivninger og balanseført verdi. I tillegg bør det gis en spesifikasjon over vesentlige poster vedrørende gevinst/tap salg anleggsmidler m.v. gjennom året. Tabell 12-1 Oversikt varige driftsmidler pr Anleggsgruppa med tomter, grunneiendommer og utbyggingsområder består til dels av rene tomter som ikke avskrives og arbeid med grunneiendommer og utbyggingsområder som avskrives i takt med salg. Det vil bli vurdert å skille rene tomter fra andre anlegg i separate anleggsgrupper. Bokført verdi av VA-anlegg overdratt fra utbyggere er redusert med årets justeringsinntekt, 0,4 mill. kroner. Av posten årets avgang på 26,2 mill. kroner er 18,7 mill. kroner knyttet til korreksjoner på grunn av diverse anlegg som enten er ferdig avskrevet og solgt eller feilført i tidligere år. En korreksjon på 14,9 mill. skyldes utgifter til vedlikehold av diverse bygninger som ble ført i investeringsregnskapet i 2001 og som er avskrevet, men hvor det må føres som avgang mot akkumulerte avskrivninger for å få riktig anskaffelseskost i regnskapet. 17 Kommunal regnskapsstandard nr. 6 Noter og årsberetning 50

51 Tabell 12-1 Vesentlige salg av varige driftsmidler Utlån Tromsø kommune har i 2014 ytt et ansvarlig lån til Alfheim Stadion II AS på 1 mill. kr. I låneavtalen heter det at Tromsø kommunes andel skal være inntil 3 mill. kr 18. Restkrav er fremdeles på 1 mill. kroner og skulle etter avtalen være innfridd innen Lånet har ikke blitt innfridd, og det må avklares om det skal inngås ny avtale. I 2016 er det gitt kr ,85 i sosiale utlån, mot kr ,30 i Tap på sosiale utlån utgjør kr ,- i Pr har kommunen utestående sosiale utlån på 2,2 mill. kroner, en netto økning på 0,3 mill. kroner fra foregående år. Det ble i 2016 utbetalt 148,3 mill. kroner i startlån. Dette er en økning på 18,1 mill. kroner sammenlignet med Kommunen har pr kr 685,7 mill. kroner i utlånte startlån mot 621,3 mill. kroner pr Det er ikke tatt tap på startlån i I KSAK 83/14 ble det vedtatt inntil 4 mill. kr. 51

52 NOTE 13 Investeringsoversikt Formålet med denne noten er å vise større pågående prosjekter knyttet til nybygg og anleggsinvesteringer. Hvilke opplysninger kommunen ønsker å ta med i tilknytning til noten, er opp til kommunen selv. Noten antas ikke å skulle være et fullstendig prosjektregnskap, det primære er å gi supplement om større pågående og igangsatte investeringsprosjekter. Nedenfor kommenteres status for følgende anlegg: Tabell 13-1 oversikt over større investeringsprosjekter (tall i hele tusen) Prosjekt Ramme Medgått pr. Medgått Medgått totalt Gjenstår av bevilgning Sommerlyst skole Trudvang BB & Bhg Otium Helsehuset Tvibit gml.brannstasjon Tromsøbadet Krematoriet Høydebasseng Ledningsnett Mortensnes Sum Sommerlyst skole (prosjekt ) Selve bygningsmassen for nye Sommerlyst skole ble overtatt i henhold til planen 30. mai Det tekniske anlegget ble overtatt for prøvedrift samme dato. Overlevering etter godkjent prøvedrift er planlagt til 31.desember Arbeidene for uterommet ligger i forkant av planlagt aktivitet og vil i stor grad bli ferdigstilt i løpet av oktober og november Noe arbeid vil sannsynligvis gjenstå på uteromsarbeidet og vil bli gjennomført mai/juni Anlegget forutsettes ferdigstilt innenfor bevilget ramme. Trudvang barnebolig og barnehage (prosjekt 2330) Det bygges ny barnehage som erstatning for dagens Nansenveien barnehage med plass for 12 barn med sammensatte behov og 18 barn uten sammensatte behov. I samme bygning skal det bygges 6 barneboliger for svært alvorlig syke barn. Kommunestyret vedtok i april 2016 investeringsrammen på 116,5 mill. kroner og prosjektet ble igangsatt juni Planlagt overtakelse av bygget er 30. juni Det er pr utgangen av 2016 disponert 30,5 % av bevilget ramme. Otium (prosjekt ) Otium bo og velferdssenter detaljprosjekteres og bygges innenfor en økonomisk ramme på 785,50 mill. kroner. Dette finansieres gjennom tilskudd fra Husbanken på 258 mill. kroner, mva kompensasjon på 157 mill. kroner og et kommunalt lån på 370 mill. kroner. Forprosjektet ble presentert i juli 2015 og var helt i tråd med programmering og funksjonskrav som har fulgt prosjektet siden avsluttet skisseprosjekt. Prosjektet har ikke økt i omfang og prosjektet er ferdig definert mht arealer og funksjoner slik at det ikke vil være behov for endringer av vesentlig eller økonomisk karakter i detaljprosjektet. 52

53 Forprosjektet var levert komplett med tegninger, beskrivelse og kostnadskalkyle og ble lagt fram for styringsgruppen sommeren Kostnadsestimat ifm ferdig forprosjektet var 785,5 mill. kroner i samlet prosjektkostnad og det ble basert på dette budsjettet fattet et investeringsvedtak i Kommunestyret i august Prosjektet har pr kostet vel 270 mill. kroner, vel 34 % av vedtatt ramme. Detaljprosjekteringen startet i september 2015 og prosjektet skal stå ferdig 30. juni Helsehus (prosjekt 3100) Det er bevilget 310,25 mill kroner til helsehuset. Byggestart juni 2016 med planlagt ferdigstillelse juli Ved utgangen av 2016 er det disponert 48 % av rammen. Tvibit (gamle brannstasjon (prosjekt 5047) Prosjektet er ferdig og er overlevert kommunen og tatt i bruk i april Sluttprognose for arbeidet ligger innenfor budsjett da med forbehold i forhold til kostnad på sanering av forurensete masser. Kostnadene med sanering av massene og fjerning av tankene er skilt ut i et eget prosjekt (440414), som ligger innenfor rammen av hovedprosjekt 4404 Enøk. Tromsøbadet (prosjekt 5050*) Grunnarbeider ble satt i gang 8 august. Utgraving og klargjøring for videre arbeid er satt til fem uker. Etter denne perioden startet betongarbeider i grunn med rørarbeider før reising av vegger og stålarbeider starter. Totalrammen for prosjektet ble vedtatt i kommunestyret november 2016, planlagt overtakelse er april Ved utgangen av 2016 er det disponert 19,5 % av rammen på 799 mill. kroner. Sandnessund krematorium (prosjekt ) Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral er vedtatt gjennomført innenfor en økonomisk ramme på 87 mill. kroner. Det må innarbeides FDV- midler og avklares bygningsmessig driftsansvar samt krematorieteknisk driftsansvar og grensesnitt mellom disse. Prosjektet startet oktober 2015 og ferdigstilt 4. kvartal 2016 og overtatt den 5. desember Anlegget forutsettes avsluttet innenfor bevilget ramme. Høydebasseng Tromsøya (prosjekt 9038) Etablering av høydebasseng nord på Tromsøya er et svært viktig prosjekt for leveringssikkerheten av trygt og tilstrekkelig vann. I dette ligger blant annet UV-desinfeksjon og økt kapasitet for brannvannsdekning. Gjennomføringen er svært avhengig av et nært samarbeid med Avinor da anleggsarbeidet kan påvirke radarbildet for innflygingen til Tromsø lufthavn, noe som igjen påvirker både kostnader og fremdriften i prosjektet. Høydebassenget er et tredelt prosjekt med fordelingshus, tilførselsledninger og høydebasseng. Delprosjekt 1 og 2 avsluttes i 2016 og har en total kostnadsramme på ca. 80 mill. kroner. Selve høydebassenget er delt i 7 fagentrepriser som bli kontrahert fra desember 2016 til juni/juli 2017 og har en budsjettramme på kr 135 mill. kroner. Bassenget skal ferdigstilles medio Ledningsnett Mortensnes (prosjekt ) Ledningsnettet på Mortensnes ble etablert på 60-tallet. Store deler av dette er i svært dårlig stand. I 2015 ble totalsanering av hele området startet opp. Her skal det skiftes og opprustes både vann- og avløpsledninger samt kabler, fortau og veisystemer. Prosjektet er planlagt ferdig innen 5-8 år og har en ramme i området 150 mill. kroner. I 2016 ble del 1 fullført. I 2017 påregnes oppstart av sanering i del 2, samt at arbeidet med samspillkontrakt for del 3-5 startes opp. 53

54 NOTE 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler I denne noten omfatter markedsbaserte finansielle omløpsmidler som er vurdert etter KRF 8, 1. ledd. Kravet til opplysninger i noten er anskaffelseskost, fordeling på aktiva- klasser, virkelig verdi (markedsverdi), resultatført verdiendring og balanseført verdi. Tromsø kommune har ingen obligasjoner, rentepapirer, aksjefond, aksjer eller sertifikater. 54

55 NOTE 15 Gjeldsforpliktelser Denne noten viser Tromsø kommunes gjeldsportefølje og rentederivater. Tabell 15-1: Oversikt over total gjeldsportefølje til Tromsø kommune pr ( i tusen kr) Sertifikatlån VA sertifikatlån Obligasjonslån VA obligasjonslån Andre langsiktige lån Husbanken investeringslån Husbanken startlån Sum I tillegg har kommunen gjeld til utbyggere i forbindelse med justeringsavtaler inngått ved overtakelse av infrastruktur på 8,2 mill. kroner i 2016 og 7,6 mill. kroner i 2015 (se note 16), slik at totalt langsiktig gjeld unntatt pensjonsforpliktelser (se note 2) er mill. kroner i 2016 mot mill. kroner i Tabell 15-2: Oversikt over netto lånegjeld pr (i tusen kr) Sertifikatlån Obligasjonslån Andre langsiktige lån Husbanken investeringslån Renterefusjon Sum Total lånegjeld til banker økte med 625 mill. kr fra 2015 til 2016, noe som skyldes økning i lånegjeld tilknyttet startlån med 157 mill.kr og øvrige lån med 468 mill.kr. Det er blitt betalt 233 mill.kr i avdrag på lån ekskl. startlån. Netto lånegjelden økte med 390 mill. kr. I 2014 ble det gjort en omstrukturering av gjeldsporteføljen, der total- og nettogjeldsportefølje er skilt. Total gjeldsportefølje defineres som Tromsø kommunes eksterne gjeld i sertifikat, obligasjonsmarkedet, utlån fra KLP kommunekreditt og Kommunalbanken i tillegg til Husbanken. Netto rentebærende gjeld defineres som totalgjeld korrigert for eksternfinansierte lån med flytende rentetilknytning (VA- lån 19 og lån med rentekompensasjon 20 ) og startlån fra Husbanken. Resten av noten har fokus på nøkkeltall til netto gjeld som direkte vil påvirke økonomien til kommunen ved renteendringer. Gjennomsnittsrenta for netto gjeldsportefølje pr 31/12 er 1,65%. Snittrenta har gått ned med 1,47 % i løpet av 2016, grunnen er høye fastrenteavtaler har løpt ut og generelt lave lånerenter. 19 Lån knyttet til vann og avløp. Finansieringskostnaden settes fra retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, pr åring swaprente + 0,5 %. 20 Ordning hvor kommunene får kompensert rentekostnader eller rente- og avdragskostnader fra staten på lån knyttet til gitte investeringsområder. 55

56 Kommunen sliter imidlertid fortsatt med høye fastrenter på noen låneavtaler inngått tidligere år. Dette gjør at kommunen ligger høyere enn referanseindeks når det gjelder lånerenter. Tabell 15-3: Oversikt over rentebytteavtalene, betaler og mottatt rente og forfall Swap Betaler Mottar Beløp Tilknyttet lån Fast Danske 200`` VA 1,860% 2,147% Swedbank `` VA Flytende Danske 200`` VA 1,860% 2,147% Swedbank `` VA Fast Danske 249`` VA 1,592% 2,410% DnB '' VA Flytende Danske 249`` VA 1,592% 2,410% DnB '' VA Fast Danske Bank 250`` ,980% 1,270% Swedbank '' +31 Fast DnB 100`` ,369% 1,180% DnB `` Fast DNB 100`` ,238% 1,180% DnB `` Fast DnB 310`` ,375% 1,140% DnB `` Fast NORDEA 300`` ,429% 1,110% Nordea `` Fast SNN 200`` ,453% 1,100% Danske 200`` Rentebytteavtalene blir ikke regnskapsført med markedsverdi, ettersom de ligger tilknyttet spesifikke lån og ikke blir brukt i handel 21. Tromsø kommune har ikke inngått nye rentebytteavtaler i Durasjonen til netto gjeldsportefølje pr 31/12 var på 2,97 år, en økning på 1,39 år fra Årsaken til økning er rentesikringer som har løpt ut og nye lange fastrenteobligasjoner som er inngått i Finansreglementet sier at den gjennomsnittlige bindingstiden skal ligge mellom 1 til 4 år. Definisjonen på durasjon sier noe om hvordan den gjenværende gjennomsnittlige løpetid for en kontantstrøm, frem til neste rentereguleringsdato. Tabell 15-4: viser løpetid på total- og netto gjeldsportefølje pr Total gjeldsportefølje Netto gjeldsportefølje ,78 år 4,23 år ,53 år 2,11 år Endring 1,25 år 2,12 år Per er gjennomsnittlig løpetid på kommunens netto gjeldsportefølje på 4,23 år. Den har økt med 2,12 år fra Årsaken til økningen er på grunn av flere lange fastrenteobligasjoner som er inngått i Dette trekker opp løpetiden på låneporteføljen. Tabell 15-5: Sikringsgrad total- og netto gjeldsportefølje Total gjeldsportefølje Netto gjeldsportefølje ,47 % fastrente 44,67 % fastrente ,41 % fastrente 61,37 % fastrente Tromsø kommune har om lag 61,37 % av netto gjeldsporteføljen med fastrente inkludert rentebytteavtaler. Rentesikringskontraktene som rentebytteavtaler (SWAP) benyttes for å oppnå risikonøytral sammensetning av låneporteføljen, og benyttes med underliggende lån. Dette er i tråd med finansreglementet og de administrative rutinene for finansforvaltningen i Tromsø kommune, der minimum 30 % av gjeldsporteføljene skal være sikret. Tabell 15-6: Forfall på langsiktig gjeld i Kommunerevisoren nr. 1/2013, Norges kommunerevisorsforbund (NKFR), K. Løvoll 56

57 Betalingsdato Navn Beløp Nordea - SRT 3MND DNB - SRT 3MND DNB - SRT 3MND DNB - SRT 12MND VA Danske - SRT 6MND DNB - SRT 6MND Nordea - SRT 5MND VA KBN - SRT 3 MND KBN `` KBN - SRT 4MND KLP - FRN 5ÅR HB Nordea - SRT 12MND VA Swed - FRN 4ÅR DNB - FRN 2ÅR VA Sum Tabellen viser at Tromsø kommune har om lag 3,0 mnd.kr i forfall på langsiktig gjeld i Totalt volum til forfall vil avhenge av hvor stor andel av nye låneopptak / refinansieringer som vil bli utstedt i sertifikatmarkedet. Tromsø kommune har pr ,7 mrd.kr i sertifikatmarkedet, en reduksjon på 300 millioner kroner fra I tillegg skal det betales 255,9 mil.kr. i minimumsavdrag i 2017 som også reduserer refinansieringsrisikoen ytterligere. 57

58 NOTE 16 Langsiktig gjeld og avdrag Tromsø kommune beregner i 2016 minste tillatte avdrag jf. Kommuneloven 50 nr. 7, ved å benytte forenklet beregningsmetode. Det benyttes en forenklet metode med tenkte avskrivninger av tomter hvor årlige minsteavdrag beregnes som sum langsiktig gjeld (unntatt startlån) dividert på sum anleggsmidler (jf. Kommuneloven 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Tabell forenklet beregningsmetode årlige minsteavdrag og fordeling av langsiktig gjeld (i kroner) Langsiktig gjeld til utbyggere: Utbygger av boligområder har oppført infrastruktur (VA og Veg i hovedsak) og overført anleggene til kommunen. Kommunen tar over justeringsrett for merverdiavgiften utbygger har betalt 22 og kan kreve fradrag (VA) eller momskompensasjon (Veg o.a.) med 1/10 av merverdiavgiften hvert år. Det er inngått avtaler med utbyggerne om årlig utbetaling av et beløp tilsvarende justeringsinntekten fratrukket administrative kostnader. Pr har kommunen slike avtaler i forbindelse med utbygging av Strandfeltet, Teaterkvarteret, Wi-To og Jekta. Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond). I 2016 har Tromsø kommune kun mottatt avdrag på startlån og følgende tabell viser hvordan disse er behandlet: 22 Utbyggere mottar ikke selv fradrag for inngående mva. for denne delen av utbyggingen. 58