Årsregnskap Tromsø kommune

Transkript

1 Årsregnskap 2015 Tromsø kommune versjon 15. februar 2016

2 Sammendrag Tromsø kommunes årsregnskap for 2015 legges herved frem i henhold til bestemmelsene i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107, forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000 (regnskapsforskriften), god kommunal regnskapsskikk (GKRS), herunder bestemmelsene i kommunal regnskapsstandard (KRS), og i henhold til veilederen til regnskapsrapportering i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) for regnskapsåret Tromsø kommunes årsregnskap for 2015 inneholder obligatoriske oversikter i drift, - og investeringsregnskapet, balanseregnskapet, økonomiske oversikter, samt noteopplysninger som skal bidra til forståelse og vurdering av årsregnskapet. Driftsregnskapet legges frem med et regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) på 40,5 millioner kroner. Brutto og netto driftsresultat er positivt med henholdsvis 65,7 og 18 millioner kroner. Netto driftsresultat har en positiv resultatgrad på 0,35 % av driftsinntektene, sammenlignet med en negativ resultatgrad på 1,7 % i Det er investert for millioner kroner i 2015, og investeringsregnskapet er i balanse. Tromsø, 15. februar 2016 Kristin Røymo Byrådsleder Monica Johansen Fagsjef regnskap Årsregnskapet 2015 forside: Håkøya. Foto Merethe Moe Johannessen Tromsø kommune Rådhuset, Postboks 6900, 9299 Tromsø Telefon: Faks: postmottak@tromso.kommune.no Inngående leverandørfaktura: Innkjøp, - og fakturatjenesten, Rådhuset, postboks 6901, 9299 Tromsø, fakturasenteret@tromso.kommune.no 2

3 Innholdsfortegnelse 3

4 4

5 Innhold DRIFTSREGNSKAPET... 7 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET... 9 REGNSKAPSSKJEMA 1A OG 1B INVESTERINGSREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET OVERSIKT BALANSE BEVILGNINGSREGNSKAPET OVERSIKT BEVILGNINGSREGNSKAP NOTEOPPLYSNINGER REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK, BEDRIFTER OG SAMARBEID NOTE 5 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE NOTE 6 AVSETNING OG BRUK AV FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER NOTE 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVEN ØVRIGE NOTER IHT. GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK NOTE 10/11 VESENTLIGE POSTER OG TRANSAKSJONER I REGNSKAPET NOTE 12 ANLEGGSMIDLER NOTE 13 INVESTERINGSOVERSIKT NOTE 14 MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER NOTE 15 GJELDSFORPLIKTELSER NOTE 16 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG NOTE 17 ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPP - KORRIGERINGER NOTE 18 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT NOTE 19 ANDRE VESENTLIGE FORPLIKTELSER NOTE 20 SELVKOSTOMRÅDER NOTE 21 ANTALL ÅRSVERK OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR NOTE 22 BETINGENDE UTFALL OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 23 SAMLET EKSTERN GJELDSFORPLIKTELSE NOTE 24 UTGIFTSFØRT ESTIMERT TAP PÅ KRAV NOTE 25 BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT

6 SELVKOSTBEREGNINGER SELVKOST FEIING SELVKOST BYGGESAK SELVKOST OPPMÅLING SELVKOST REGULERINGSARBEID SELVKOST VANN OG AVLØP SELVKOST RENOVASJON VEDLEGG KOSTRA-FUNKSJON FORDELT PÅ ANSVARSRAMME UTGIFTER OG INNTEKTER PER KONTO I DRIFTSREGNSKAPET UTGIFTER OG INNTEKTER PER KONTO I INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEKONTOER

7 Driftsregnskapet 7

8 8

9 Økonomisk oversikt driftsregnskapet (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

10 Regnskapsskjema 1A og 1B (tall i hele tusen kroner) Regnskapsskjema 1A (til fordeling på ansvarsrammer) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling på ansvarsrammene Sum fordelt på ansvarsrammene (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B (fordelt på ansvarsrammer) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Byrådsadministrasjon Adminstrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningetjenester Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Sum fordelt på ansvarsrammer *Fra 2015 har kommunen gått fra tjenesterammer til ansvarsrammer. I tillegg er det vurdert slik at avsetning til/bruk av bundne fond ikke tilhører skjema 1A, siden kommunestyret ikke har anledning til å disponere øremerkede midler. Det som vedrører bundne fond er derfor en del av 1B i Skjema 1B for 2014 er vedlagt på neste side. 1 I regnskapsforskriften (FKR) er regnskapsskjema 1A en fast oppstilling, og regnskapsskjema 1B er opp til kommunene selv å bestemme oppstilling og detaljeringsgrad. Skjema 1A viser de frie disponible inntektene fratrukket netto finansutgifter, netto avsetning og overføring til investeringsregnskapet, som fordeles i regnskapsskjema 1B på tjenesterammene. Tallene i regnskapsskjema 1B er ulik «oversikt KOSTRA-funksjon fordelt på tjenesterammer» og «økonomisk oversikt driftsregnskapet», som viser totale utgifter og inntekter. 10

11 Regnskapsskjema 1B 2014 Regnskapsskjema 1B (fordelt på tjenesterammer) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Vann og avløp Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Sum fordelt på tjenesterammer

12 12

13 Investeringsregnskapet 13

14 14

15 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet (tall i hele tusen kroner) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket (-) / udisponert (+)

16 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet (tall i hele tusen kroner) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I regnskapsforskriften (FKR) er regnskapsskjema 2A fast oppstilling, og regnskapsskjema 2B er opp til kommunene selv å bestemme oppstilling og detaljeringsgrad. Skjema 2A viser brutto finansieringsbehov i investeringsregnskapet og hvordan behovet er finansiert. Skjema 2B utdyper postene ordinære investeringer og vann- og avløpsinvesteringer fra 2A ved å vise investeringsutgifter per prosjekt og tjenesteområde. Tallene i skjema 2A og 2B skiller seg derfor fra «Økonomisk oversikt investeringsregnskapet», som viser finansiering av netto finansieringsbehov. 16

17 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet 2015 Byrådsavdeling Finans Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Nytt banedekke Valhall IP-telefoni - utvidelse IKT - fordelingspost Bredbånd distrikt Overtatt infrastruktur utbyggingsområder ENØK - kort og langsiktige tiltak Strakstiltak bygg Heis Aurora kino Oppgradering VA-anlegg distrikt Kjøp av tomtearealer Utvikling av kommunale eiendommer Ivaretakelse brannkrav Gen. grunnerverv/innløsing Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Brannstasjon Sjøretta del Kostnader eiendomskjøp Sum Finans Byrådsavdeling Utdanning 2025 Brensholmen skole - restaurering Sommerlyst ungdomskole Trådløstnett skole Ramfjord skole - tak/fasader Solneset skole-utvidelse Uterom Gyllenborg skole Normalhall Storelva skole LGA/HV-bygget - tilpasninger Ersfjordbotn skole - oppgradering Selnes skole, ombygging Tromsdalen skole, ombygging Barnehage Hillesøy skole Barnehage funksjonshemmede Barnehage Kattfjord Sikkerhetstiltak uterom Straumsbukta barnehage-nytt ventilasjonsanlegg Tilpasning barnehage Vikran Trådløstnett barnehager Sum Utdanning Byrådsavdeling Helse og omsorg Otium tidlig fase Mellomvegen Berglund avlastningsboliger Ombygging legevakta Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg Helsehus UNN Avlastningsplasser Bofellesskap Bymyra Bofellesskap Fergeveien Boligtilskudd, kjøp boliger Teaterkvarteret 4 leiligheter Kjøp av boliger sosiale formål Avlastningsboliger Boliger Roald Amundsens gt Sum Helse og omsorg Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett 5047 Ombygging gamle brannstasjon Utvikling Templarheimen Bygg kultur og idrett Kroken Alpinanlegg Bokbuss Krematorium, sermonilokale og driftssentral Gjerder kirkebygg Kjøp av biler - kultur Kunstprosjektet Hanen Sum Næring, kultur og idrett

18 (tall i hele tusen kroner) Regnskap 2015 Revidert budsjettt 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Byrådsavdeling Byutvikling 5437 Nærmiljøtiltak/lekeplasser Tur-og trimstier Tromsømarka Sykkelbyen Tromsø Parker og plasser Sykkeltilrettelegging, fysiske tiltak Prestvannet demning Tromsøpakke III Hvilhaug, regulering Tønsnes industriområde - infrastruktur Geo-datautstyr Byutvikling Biler og maskiner Kjøp av biler Utskifting biler hj. tjenesten Branndepot Ersfjordbotn Stigebil - Brann og redning Kjøp av feiebiler Sambandsutstyr Brann og redning Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Tromsøpakke II Nyasfaltering, oppgadering veier Garanti fortau A. Jakobsensvei Uterom Solneset barnehage Flomvoll Tromsdalen(bru og veier) Storgatbakken-Hansjordnesbukta Opparbeidelse utfartsparkering Fortau Mortensnes Ny internveg Langnes Tiltaksplan fylling Tromsdalen Skiltplan Sentrum Møteplasser/infrastruktur Kroken Oppgradering varmeanlegg Storgata Vegbelysning kommunale veger Landfester flytekaier, distriktskaier Sum Byutvikling Vann og avløp Sum investeringer Vann Sum investeringer Avløp Sum Vann og avløp Sum investeringer * *Fra 2015 har kommunen gått fra tjenesterammer til ansvarsrammer. Skjema 2B for 2014 er vedlagt på neste side. 18

19 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet 2014 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap 2014 Opprinnelig Revidert Rest beløp budsjett budsjett 2014 bevilgning 1002 Administrativ styring og støtte 1175 Flytting skytebane Tromsdalen Nytt banedekke Valhall Tromsø komm. pensjonskasse EK-tilskudd KLP Utlån Alheim Stadion II AS IP-telefoni - utvidelse IKT - utstyr/infrastruktur Bredbånd distrikt Sum Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste 4404 ENØK - kort og langsiktige tiltak Strakstiltak bygg Heis Aurora kino Gen. grunnerverv/innløsing Utvikling av kommunale eiendommer Boliger Roald Amundsens gt Finansiering Sum Barnehage 2327 Barnehage Hillesøy skole Barnehage funksjonshemmede Barnehage Kattfjord Sikkerhetstiltak uterom Straumsbukta barnehage-nytt ventilasjonsanlegg Sum Grunnskole 2025 Brensholmen skole - restaurering Sommerlyst ungdomskole Brakkerigg og andre ombyggingskostnader Trådløstnett skole Ramfjord skole - tak/fasader Solneset skole-utvidelse Uterom Gyllenborg skole Normalhall Storelva skole LGA/HV-bygget - tilpasninger Ersfjordbotn skole - oppgradering sum Helse og omsorg 3001 Otium tidlig fase Mellomvegen Teaterkvarteret Ombygging legevakta Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg Helsehus UNN Helårlig program-flyktningetjenesten Kjøp boliger Teaterkvarteret 4 leiligheter Biler Flyktningetjenesten Hardbrukshus Startlån Husbanken Sum

20 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap 2014 Opprinnelig Revidert Rest beløp budsjett budsjett 2014 bevilgning 6001 Kultur og idrett 5023 Inventar og utstyr-idrett Kroken kunstgressbane Tønsvika kunstgressbane Rettssak Hamnahallen Tromsdalen friluftsområde Prestvannet Ombygging gamle brannstasjon Badeland Templarheimen Bygg kultur og idrett Storelvahallen Kulturhuset - oppgradering Rådstua Bibliotek - oppgradering Bokbuss Sum Kirker og religiøse formål 5903 Krematorium og seremonilokale Sandnessund gravlund Driftssentral Sum Brann og redning Brannstasjon Sjøretta del Ivaretakelse brannkrav Sambandsutstyr Brann og redning Branndepot Ersfjordbotn Sum Fysisk planlegging og tilrettelegging 5437 Nærmiljøtiltak/lekeplasser Tur-og trimstier Tromsømarka Sykkelbyen Tromsø Parker og plasser Skansen Festningsverk Kjøp av tomtearealer Sum

21 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap 2014 Opprinnelig Revidert Rest beløp budsjett budsjett 2014 bevilgning 7003 Samferdsel 6001 Tromsøpakke III Tønsnes Industriområde, etablering Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Hvilhaug, regulering Universell tilr.legging bussholdeplasser Tønsnes industriområde - infrastruktur Geo-datautstyr Byutvikling Biler og maskiner Kjøp av biler - kultur Kjøp av biler Utskifting biler hj. tjenesten Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Tromsøpakke Nyasfaltering, oppgadering veier Flomvoll Tromsdalen(bru og veier) Storgatbakken-Hansjordnesbukta Utbedring bro Gyllenborg Opparbeidelse utfartsparkering Fortau Mortensnes Ny internveg Langnes Landfester flytekaier, distriktskaier Sum Vann og avløp Sum Vann Sum Avløp Sum Sum investeringer pr tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Brann og redning Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel Vann og avløp Sum investeringer

22 Finansiering Regnskap 2014 Opprinnelig Revidert Rest beløp Konto Konto (T) budsjett budsjett 2014 bevilgning Salg av varige driftsmidler Salg av fast eiendom Internsalg investering Statstilskudd (krav til motytelse) Komp mva investering Tilskudd fra fylkeskommunen (med krav til motyt) Refusjon fra andre (private) Tilskudd fra fylkeskommunen (uten krav til motyt) Bruk av lånemidler Bruk av tidligere års lån Bruk av lån -etableringslån Avdragsinnt. etabllån - inkasso Avdragsinntekter etableringslån Ekstraord. avdragsinnt. forvaltningslån Salg av aksjer Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Overføringer fra driftsregnskapet Udekket Sum finansiering

23 Balanseregnskapet 23

24 24

25 Oversikt balanse (tall i hele tusen kroner) Note EIENDELER OG GJELD Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler (langsiktig) Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Udekket investering Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp (drift) Sum egenkapital Ihendehaverobligasjonslån 15, Pensjonsforpliktelser (inkl. arb.giv.avg.) Sertifikatlån 15, Andre lån 15, Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti for ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

26 26

27 Bevilgningsregnskapet 27

28 28

29 Oversikt bevilgningsregnskap Anskaffelse av midler (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 Drift Brukerbetalinger Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag Sum inntekter drift Investeringer Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Sum inntekter investering Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 Drift Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunens egenproduksjon Varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringer Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån Fordelte utgifter Sum utgifter drift Investeringer Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Fordelte utgifter Sum utgifter investering Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital iht balansen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapital

30 30

31 Noteopplysninger 31

32 32

33 Innledning NOTER Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR 5), stiller krav om framstilling av enkelte NOTER. I tillegg er det utgitt en egen kommunal regnskapsstandard (KRS) om NOTER og årsberetning 3. NOTER er en forklaring og utdyping av informasjon til poster i drifts, - investerings, - og balanseregnskapet, samt økonomiske oversikter. I dette dokumentet vil det bli presentert forskriftsbestemte NOTER, NOTER i henhold til andre kommunale regnskapsstandarder og øvrige NOTER i henhold til god kommunal regnskapsskikk, totalt 25 NOTER. Tromsø kommune har utarbeidet regnskapet for 2015 i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS), herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS). Kommunen vil i framstillingen av notene først presentere regnskapsprinsippene og vurderingsreglene iht. regnskapsforskriften. Deretter vil de forskriftsbestemte notene og øvrige noter iht. GKRS (god kommunal regnskapsskikk) bli presentert. Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Tilgang og bruk av midler All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet i henhold til regnskapsforskriften 4. Bruttoprinsippet Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto iht. regnskapsforskriften 5. Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i Tromsø kommunes årsregnskap, enten de er betalt eller ikke. Med kjent menes at varer og tjenester må være levert for inntektsføring og mottatt for utgiftsføring. Tidspunktet for når fakturaer, både inngående og utgående, forfaller til betaling har ingen betydning i forhold til tidspunkt for bokføring 6. Unntak fra de grunnleggende regnskapsprinsipper For lån er den delen som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen som ikke er brukt, er registrert som memoriapost i balansen. Regnskapsforskriften gir også en presisering 7, som sier at enkelte utgifter og utbetalinger, og inntekter eller innbetalinger som ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende år. 3 Kommunal Regnskapsstandard (KRS) (F) foreløpig standard nr. 6 Noter og årsberetning ( ). 4 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR 7, 1.ledd, 1. setning) 5 FKR 7, 2. ledd 6 Kommuneloven 48, nr. 2 7 FKR 7, 5.ledd 33

34 Vurderingsregler Regnskapsforskriftens vurderingsregler er supplert med en kommunal regnskapsstandard vedrørende klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler 8. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Anleggsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Varige driftsmidler som bygninger, anlegg, maskiner og transportmidler, klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler som har ubegrenset brukstid, dvs. tomter, er ikke avskrevet. Kommunens anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid er avskrevet med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Omløpsmidler Kommunens omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp) 9. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Andre fordringer er omløpsmidler, dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. 8 KRS (F) 1 9 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning av (FKR) 8, 2. ledd, 1. setning 34

35 ORGANISERING AV TROMSØ KOMMUNES VIRKSOMHET Tabell I - organisering av Tromsø kommunes virksomhet per Tromsø kommune innførte parlamentarisme fra og med det konstituerende kommunestyremøtet 19. oktober Med parlamentariske styreform har byrådet det øverste ansvaret for den løpende drifta av Tromsø kommune. Mens kommunestyret er det øverste kommunale organet, med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet. Fra og med 1. juli 2016 går kommunen tilbake til formannskapsmodellen og ny organisasjonsform er under utarbeidelse. Henviser til for ytterligere informasjon. 35

36 36

37 Forskriftsbestemte NOTER (NOTE 1 9) 37

38 38

39 NOTE 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Kommuneregnskapet skal vise all anskaffelse og anvendelse av midler 10. Det betyr at regnskapet er et arbeidskapitalregnskap som omfatter inntekter og innbetalingsposter, som for eksempel bruk av lån og mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler, og utgifter og utbetalingsposter, som for eksempel avdrag på lån og utlån, kjøp av aksjer og andeler. Tabellene viser en spesifikasjon av endring arbeidskapital ifølge balansen. Oversikten viser endringene i de enkelte beholdningskonti som inngår i omløpsmidlene og i kortsiktig gjeld. Tabellene viser også sum anskaffelser og sum anvendelse av midler fra drifts- og investeringsregnskapet. Arbeidskapitaloversikten viser regnskapets inntekter og innbetalingsposter, og utgifter og utbetalingsposter, dvs. bevilgningsregnskapets eksterne transaksjoner. Tabell 1-1 Endring i arbeidskapital (i kroner) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse Differansen skyldes at Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Midt- og Nord-Troms (IUA), som Tromsø kommune er vertskommune for, er overført Tromsø kommunes regnskap. Tidligere var det Tromsø kommune ved Brann og redning som sto for regnskapet til IUA, som da hadde eget særregnskap, men det ble bestemt at IUA f.o.m skal inngå i Tromsø kommunes regnskap. Differansen på 3,7 mill. er fondsmidler som er bundet til IUA, men som ikke framgår som tilgang på midler i Tromsø kommunes regnskap; det er kun balanseført. 10 Kommunelovens (KL) 48 nr 2 39

40 Likviditet Budsjett- og regnskapsforskriftene pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Figur utvikling i likviditet i bankinnskudd (i kroner) Bankbeholdning jan 1 mar 30 apr 29 jun 28 aug 27 okt 26 des Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning er redusert fra 560 mill. kroner i 2014 til 507 mill. kroner i Tendensen i tidligere år var at likviditeten ble svakere utover høsten. Bakgrunnen for en slik likviditetsutvikling bygger delvis på hvordan inntektssystemet er bygd opp for kommunal sektor, hvor blant annet rammetilskuddet utbetales i ti terminer med unntak for i august og desember. Samtidig har kommunen en bevisst strategi å øke likviditetsbeholdning i årets første måneder med at låneopptak av markedsmessige hensyn tas opp tidlig på året. Etter hvert som lånebeholdning reduseres og avdragsbetalinger inntreffer vil likviditeten svekkes. For 2015 er utviklingen noe annerledes ved at man ser en gradvis økning gjennom året helt fram til siste kvartal, hvor likviditeten svekker seg. Dette kan forklares med bedre timing av låneopptak i forhold til behov og med at netto driftsresultat er forbedret fra Det er ikke benyttet kassakreditt i Reell langsiktig regnskapsmessig driftslikviditet sier noe om kommunens likviditet, når man blant annet trekker fra bundne midler som avsetninger til fond, kortsiktig gjeld og ubrukte lånemidler. Samlet fondsavsetning pr utgjorde, jfr. NOTE 6, om lag 209 mill. kroner, kortsiktig gjeld utgjorde omlag 754 mill. kroner og ubrukte lånemidler utgjorde om lag 28 mill. kroner, jfr. detaljert balanseregnskap. Kortsiktig gjeld har forfall senest i løpet av et år, og består pr hovedsakelig av forskuddstrekk lønn (92 mill. kroner), skyldig arbeidsgiveravgift (23 mill. kroner), påløpte renter (47 mill. kroner), påløpt ikke utbetalt lønn (41 mill. kroner), avsetning feriepenger inkl. arbeidsgiveravgift 2015 (281 mill. kroner) og leverandørgjeld (211 mill. kroner). Disse midlene anvendes til sitt egentlige formål uavhengig av politiske vedtak, og kan således redusere driftslikvidene relativt raskt. Imidlertid vil kontantbeholdningen ikke dekke forpliktelsene, selv om kassakredittlimiten på 150 mill. kroner benyttes i sin helhet, dersom forpliktelsene måtte dekkes samtidig. Sannsynligheten for at midlene anvendes på samme tidspunkt er liten. 40

41 NOTE 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) I tillegg til dekning i folketrygden har ansatte i Tromsø kommune en offentlig ytelsesbasert pensjonsordning jf. Hovedtariffavtalens kapittel 2. Tromsø kommune har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK), og Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP), som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Kommunens nåværende og tidligere ansatte, samt pensjonister og tillitsvalgte omfattes av Tromsø kommunale pensjonskasse. Unntaket gjelder lærere og undervisningspersonell som er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK) og sykepleiere som er tilknyttet KLP Forsikring. Regnskapsforskriften fra og med 2002 Til og med 2001 har kommunenes pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler ikke framgått av balanseregnskapet. Kommuneregnskapene ble belastet med forfalt og betalt premie til pensjonsselskapene. Etter 13 i regnskapsforskriften 11 skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering, jfr. tabell 2-1. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonspremie beregnes av aktuar. Etter balansedagen mottar kommunen de endelige aktuarberegningene. Tabell 2-1 Økonomiske forutsetninger Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK TKP Forventet avkastning pensjonsmidler 4,65 % 4,35 % 4,65 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet årlig pensjonsregulering 2,22 % 2,22 % 2,22 % Netto pensjonskostnad, betalt premie og regnskapsføring av premieavvik Jf. regnskapsforskriften skal avvik inntektsføres eller utgiftsføres som premieavvik i drifts-regnskapet 12. Premieavvik oppstår når premieinnbetalingen til pensjonsselskapene KLP, SPK og TKPK er større (positivt premieavvik som inntektsføres) eller mindre (negativt premieavvik som utgiftsføres) enn beregnet pensjonskostnad. Tabell 2-2 viser en spesifikasjon av Tromsø kommunes netto pensjonskostnad, betalt pensjonspremie samt premieavvik. Tabellen viser samlet netto pensjonskostnad og betalt premie til KLP, SPK og Tromsø kommunale pensjonskasse (tidligere DnB Liv). I 2015-regnskapet utgjør netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader 270,4 mill. kroner. Betalt premie utgjør 313,7 mill. kroner. Differansen, dvs. årets premieavvik utgjør 43,3 mill. kroner ekskl. arbeidsgiveravgift (3,4 mill. kroner). Det positive premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift blir inntektsført i driftsregnskapet for 2015, og «blåser opp» brutto driftsresultat med 46,7 mill. kroner. Tabell 2-2 Netto pensjonskostnad, betalt premie og året premieavvik (i kroner) Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik FKR 13 Regnskapsføring av pensjon 12 FKR 13-4 Håndtering av avvik 41

42 Tabell 2-3 Utvikling av årlig premieavvik og amortisering av tidl. års premieavvik, amortisering av akkumulert premieavvik og netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader i perioden Netto pensjonskostnad inkl. adm Betalt premie i året Årlig premieavvik inkl aga Akkumulert premieavvik inkl aga Amortisering av akk. premieavvik inkl aga %-vis endring (netto pensjonskostnad) 8 % 3 % 7 % 12 % 11 % 14 % -20 % %-vis endring betalt premie i året 15 % 9 % -29 % 43 % -1 % 21 % -14 % %-vis endring årlig premieavvik 49 % 29 % -131 % -262 % -82 % 296 % 61 % %-vis endring akkumulert premieavvik 26 % 27 % -17 % 7 % -7 % 0 % 6 % %-vis endring amort. av akk. premieavvik 22 % 27 % 28 % -10 % 18 % 3 % 15 % Figur 2-1 viser utvikling av premieavvik i perioden 2002 til Premieavviket har vært positivt i alle år, med unntak av Figur 2-1 Utvikling av årlig premieavvik og amortisering av tidl. års premieavvik, amortisering av akkumulert premieavvik og netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnader. Amortisering av premieavvik og fremtidig utvikling Tromsø kommune har tidligere år valgt å bokføre premieavviket lineært over 15 år fra og med påfølgende år. I 2011 ble det gjort endringer i regelverket som førte til at premieavvik oppstått i 2011 og senere skal bokføres lineært over 10 år. Nye endringer kom for premieavvik oppstått i 2014 og senere, som skal bokføres over 7 år. Det vil si at årets positive premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på 46,7 mill. kroner, som er inntektsført i driftsregnskapet i 2015, skal utgiftsføres i driftsregnskapet i 7 år, fra og med 2016, med om lag 6,7 mill. kroner pr. år til og med år I 2015 er amortisering 13 av akkumulert premieavvik pr utgiftsført med 32,2 mill. kroner 14, basert på tidligere års premieavvik. Samlet påvirker årets premieavvik og årets amortisering netto driftsresultat 2015 med 14,5 mill. kroner i netto inntekt. 13 Amortisering er egentlig et fransk ord og benyttes om avskrivning eller nedbetaling. 14 Inklusiv arbeidsgiveravgift. 42

43 Premiefondet er et fond som består av tilbakeført premie og avkastning på pensjonsmidler. Midlene kan kun brukes til premiebetaling. Fondet er ikke en del av kommunens regnskap, men bruk av det bidrar til reduksjon i betalt pensjonspremie. Bruk av premiefond i 2015 er 42,9 mill. kroner ekskl. arbeidsgiveravgift; 35,2 av dette gjelder premiefond i TKP, resten er KLP. Når premiefond brukes gir det en dempende effekt på premieavviket. Bruk av premiefond inntektsføres i driftsregnskapet og gir en omtrentlig tilsvarende reduksjon i årets premieavvik. I motsetning til premieavviket skal ikke bruk av premiefond utgiftsføres over x antall år; det betyr dermed at man reduserer framtidig utgiftsføring av premieavvik når man bruker av premiefond. Tabell 2-4 viser netto pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik per Netto pensjonsforpliktelser inklusiv arbeidsgiveravgift utgjør 1,29 mrd. kroner i 2015, sammenlignet med 1,44 mrd. i Akkumulert premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift utgjør 266,3 mill. kroner pr Tabell 2-4 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (i kroner) Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Jf. regnskapsforskriftens 13-3 pkt. C skal det årlig foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelsene i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene. Videre er årets estimatavvik for pensjonsmidlene avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler. Tabell 2-5 Estimatavvik (i kroner) Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Estimerte midler/forpliktelser ( forrige år) Faktiske midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år

44 NOTE 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Regnskapsforskriften krever at det skal gis en oversikt over kommunens garantiansvar ved utgangen av regnskapsåret. Det totale garantiansvaret er de garantier som kommunestyret har gitt og det skal opplyses om summen av kommunens garantiansvar, samt hvem de enkelte garantiene er stilt overfor og når garantiansvaret utløper. Tabell 3-1 Tromsø kommunes garantiansvar pr (i kroner) Utløper Gitt overfor - navn Adresse år Barnehager Steinberget barnehage Tusseladden Friluftsbarnehage Skogstua Foreldrelagsbarnehage Soldagen barnehage Toftveien barnehage Ameliahaugen barnehage Bjørnebekken barnehage Kulturbarnehagen Heimly barnehage Ekrehagen barnehage AL Stiftelsen Vesterlia Tema og kulturbarnehage Karveslettlia Foreldrelagsbarnehage Heimly barnehage Kråkeslottet barnehage Sum Stiftelser Stiftelsen Kommunale boliger Stiftelsen Tromsø Fontene Sum Energi Brensholmen/Sommarøy Vannverk Brensholmen/Sommarøy Vannverk Sum Kultur og idrett Stiftelsen Tromsø Internasj Filmfestival Alfheim stadion Alfheim stadion Alfheim stadion II AS Alfheim stadion II AS Tromsø Ryttersportsklubb Tromsø Ryttersportsklubb Fløya Anlegg AS Fløya Anlegg AS Fløya Anlegg AS

45 Utløper Gitt overfor - navn Adresse år Tromsø Tennisklubb Tromsdalen Rideklubb Perspektivet Museum IF Skarp Stakkevollan Idrettsforening TUIL AS Bak-Olsen skitrekk Straumsbukta skytterlag Blåmann IL Reinen Idrettslag Hamna Idrettslag Sum Sosiale formål Ramfjord og omegn pensjonistforening Havtun omsorgsboliger Sum Kirke Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd Sum Samferdsel Ryaforbindelsen AS Sum Renovasjon Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Remiks Husholdning AS Sum Sum garantiansvar Kommunestyret har i tillegg vedtatt følgende garantier hvor søker ikke har tatt opp lån pr : Garantihaver Garantibeløp Formelt vedtak Kommentar Polarhallen AS Ksak 133/08 Har ikke behov for garanti lenger Fagertun Barnehage A/L Ksak 22/10 Har ikke behov for garanti lenger IF Fløya Anlegg AS Ksak 155/15 Lån blir opptatt i 2016 SUM

46 NOTE 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven 11 og 27 (FKR 5 nr. 4) Kommunen som rettssubjekt består av flere selvstendige regnskapsførende enheter. Dette er kommunen selv (kommuneregnskapet), kommunale foretak og interkommunalt samarbeid med eget særregnskap (jfr. note nr 9). Kommunen skal opplyse om mellomværende fordringer, kortsiktig og langsiktig gjeld. Tabell 4-1 Fordringer og gjeld i kommunale foretak Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Tromsø Havn KF Aurora Kino IKS Sum kortsiktige poster Tromsø Havn KF Av fordringen på 6,7 mill. kroner har Tromsø Havn bestridt et av kommunens krav. Det aktuelle kravet er på 6,65 mill. kroner og gjelder anleggsbidrag for hovedvannledning som er fakturert av vann og avløp, jf. NOTE 10/11. Aurora Kino IKS Utestående fordring gjelder manglende innbetalt husleie for periode 2008 til Aurora Kino IKS har for denne fordringen inngått en tilbakebetalingsplan med Tromsø kommune. Det er ut av forsiktighetshensyn foretatt en tapsavsetning på 1,3 mill. kroner, jf. NOTE nr

47 NOTE 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmiddel skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal det gis ytterligere opplysninger dersom det er vesentlige endringer gjennom året, f. eks selskapsstruktur, eierandel, kjøp/salg av eierandeler, omdanning osv. Videre skal det opplyses om kommunens ansvar for gjeld i interkommunale selskaper. Tabell 5-1 Eierandel og balanseført verdi av aksjer og andeler i varig eie pr (i kroner) Eierandel i Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Alfheim Stadion II AS org ,00 % Andeler i borettslag, 205 andeler (se detaljert balanse) Aksjeleiligheter, 18 aksjer (se detaljert balanse) 11,11 % Arnestedet Eiendom AS org , a ,00 % AS Hålogaland Teater org , 25 a 1000,- 25,00 % AS Ryaforbindelsen org ,91 % Aurora Kino IKS org ,40 % Biblioteksentralen SA org , 12 a 300,- 0,32 % Bjarkøyforbindelsene AS org , 4 a 250,- 0,02 % Bredbåndsfylket Troms AS org ,81 % Brensholmen/Sommarøy Vannverk SA org ,30 % EK-tilskudd KLP Filmparken AS org , a 1,- 0,16 % Galvano Tia AS org , 25 a 3,- 0,01 % 75 Gågaten AS Tromsø org , 1 a 3000,- 2,86 % KomRev Nord IKS org ,84 % K-sekretariatet IKS org ,06 % Langesundforbindelsen AS org , 40 a 250,- 8,06 % Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS org ,00 % Remiks Miljøpark AS org ,99 % Skalandtunnelene AS org , 10 a 100,- 0,45 % Skarphallen eiendom AS org , 50 a 10000,- 50,00 % Slåttnes Vannverk AL org , 1 a 2500,- 0,00 % Storelva Idrettspark AS org ,87 % Troms Kraft AS org ,00 % Tromsprodukt AS org , 122 a ,46 % Tromsø Asvo AS org , 10 a kr ,00 % Tromsø kommunale pensjonskasse, org ,00 % Tromsø Parkering AS org ,00 % Tromsø Veg AS org , 200 a 1000,- 66,67 % Tromvik Vannverk AL org , 1 a 250,- 0,00 % 250 Ullsfjordforbindelsen AS org ,96 % Visit Tromsø-Region AS org ,67 % Sum Tromsø kommunale pensjonskasse ble etablert som egen juridisk enhet. Selskapet forvalter de ansattes og pensjonistenes pensjonsordning på om lag kr. 2,2 mrd. Pensjonskassen ble i 2014 tilført to tomter Heracleum bo- og servicesenter og Ringveien 70. Samlet markedsverdi for eiendommene var totalt 187 mill. kroner. I tillegg ble det overført 27 mill. kroner som likvid egenkapital. I 2015 ble Laureng bo- og servicesenter overført til pensjonskassen med en verdi på 58 mill. kroner. 47

48 Chess Olympiad Tromsø 2014 AS ble etablert i forbindelse med sjakk OL i Tromsø i august Som følge av at arrangementet er gjennomført, ble selskapet avviket i Aksjene til en verdi av kroner er nedskrevet til kroner null i balansen. Tromsø Parkering endret selskapsform etter vedtak i kommunestyre sak 155/13 den 11. desember 2013 fra KF til AS. I samme sak vedtok kommunestyret at Tromsø kommunen skal inngå en langsiktig leieavtale med Tromsø Parkering AS for leie av offentlig grunn til parkeringsformål. Byrådet fikk ansvaret for å inngå ny avtale. Det er per ikke signert en slik avtale. Tromsø kommune mottok i 2015, kroner fra Tromsø Parkering AS i henhold til en eldre, som de ser ut å forholde seg til frem til ny avtale er signert. 48

49 NOTE 6 Avsetning og bruk av fond (FKR 5 nr. 6) Note 6 er endret fra tidligere år som følge av endringer i KRS 6. Endringene innebærer at oversikten er blitt mer detaljert. Fondene er delt inn etter ansvarsrammer/byråd og type fond. Bruk og avsetning vises brutto. Tabell 6-1 totaloversikt avsetning og bruk av fond pr (i kroner) Beholdning Andre overføringer* Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond kr ( ) kr - kr - kr kr - kr - Bundne driftsfond kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr kr ( ) Ubundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - kr - kr - Bundne investeringsfond kr ( ) kr kr ( ) kr - kr kr ( ) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr ( ) kr ( ) kr kr kr ( ) Tabell 6-2 avsetning og bruk av fond iht. skjema 1A og 1B fordelt etter ansvarsramme/byråd pr (i kroner) Beholdning Andre Bruk av fond i Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet overføringer* Avsetninger Bruk av fond inv.regnskapet Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Beholdning Disposisjonsfond kr ( ) kr - kr - kr kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - kr - kr - kr - kr - Justert budsjett kr - kr - kr - kr ( ) kr - kr - Regnskapsskjema 1B..ikke aktuelt.. kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - kr - kr - Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond kr - kr - kr - kr - kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - kr - kr - kr - kr - Justert budsjett kr - kr - kr - kr - kr - kr - Regnskapsskjema 1B Byrådsadministrasjon kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Adminstrative tjenester kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Bygg kr ( ) kr - kr (8 760) kr - kr kr - Skole kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Barnehage kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Forebyggende helsetjeneste kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Barnevern kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Sosialtjenesten kr ( ) kr - kr (86 290) kr kr - kr ( ) Pleie og omsorg kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Boligtiltak kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Kommunehelse kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Kultur kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Idrett kr ( ) kr - kr - kr kr - kr - Næring kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Byutvikling kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr - kr ( ) Brann og redning kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr - kr - kr ( ) Vann og avløp kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr kr ( ) Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet kr - kr - kr ( ) kr - kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - kr ( ) kr - kr - kr - Justert budsjett kr - kr - kr ( ) kr - kr - kr - Regnskapsskjema 1B..ikke aktuelt.. kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - kr - kr - 49

50 Tabell 6-3 type fond pr (i kroner) Bundne fond Bundne driftsfond Beholdning Andre overføringer* Avsetninger Bruk av fond Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Selvkostfond kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr - kr ( ) Øremerka statstilskudd kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr - kr ( ) Andre tilskudd kr - kr - kr ( ) kr - kr - kr ( ) Næringsfond/Kraftfond kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Gavefond kr ( ) kr - kr (8 750) kr kr kr ( ) Sum kr ( ) kr ( ) kr ( ) kr kr kr ( ) Bundne investeringsfond Øremerka statstilskudd kr ( ) kr kr ( ) kr kr - kr ( ) Øvrige bundne investeringsfond kr ( ) kr - kr ( ) kr kr - kr ( ) Sum kr ( ) kr kr ( ) kr kr - kr ( ) *Tromsø Kommune har overtatt IUA, dette utgjør en tilføring av bundne driftsfond på kr. Bundne investeringsfond på kr knyttet til prosjekt 5443 Sykkelbyen, er overført til bundne driftsfond, da det det har vært feil avsatt på investeringsfond tidligere år. Bundne driftsfond på kr knyttet til ombygging av gamle brannstasjonen, er inntektsført i investeringsregnskapet. 50

51 NOTE 7 Kapitalkonto (FKR 5 nr. 7) Egenkapitalen består blant annet av kapitalkonto, som har en helt særskilt funksjon i kommuneregnskapet. Dette fordi kapitalkonto skal utligne virkninger på egenkapitalen som ikke er reelle. I det kommunale bevilgningsregnskapet (drift- og investeringsregnskap) skal tilgang og bruk av midler bokføres, inkludert transaksjoner som ikke reelt sett skal påvirke egenkapital. Derfor skal økning og reduksjon av egenkapitalen rettes opp ved bokføring mot kapitalkonto 15. Tabell 7-1 Kapitalkonto samlet egenfinansiering av anleggsmidlene per og (i kroner) DEBET KREDIT Saldo (kapital) Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg aksjer/andeler 0 Kjøp av aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler Avdrag på utlån - sosiale utlån Utlån - sosiale utlån Avdrag på utlån - andre utlån Utlån - andre utlån Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0 Avdrag på eksterne lån Avskrivning på utlån - andre utlån Bruk av lånemidler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Korrigering gamle feil Balanse (kapital) Kommuneregnskapet 6. utgave av Øyvind Sunde. NKK Kommunaløkonomisk Forlag

52 NOTE 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr 8) Ved salg av finansielle anleggsmidler hvor en andel av salgsinntekten er regnet som avkastning på innskudd kapital og løpende inntekt, skal beregningen av denne avkastningen dokumenteres i note. Tromsø kommune har ikke i 2015 solgt finansielle anleggsmidler hvor kommunen har hatt bestemmende innflytelse i selskapet jfr. Forskrift om årsregnskap 3, 3. ledd. 52

53 NOTE 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml.) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor og det skal i note angis overføringer til/fra samarbeidet og de deltakende kommunene, samarbeidets egne inntekter i regnskapsåret samt disponeringen av overføringer og inntekter. Tabell 9-1 oversikt interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning IUA (i kroner) Interkommunalt tiltak jf. koml 27 beløp i kr Overføring fra samarbeidskommunene 1902 Tromsø Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Andel per kommune kr ,00 per innbygger Resultat av alle overføringer Samarbeidets egne inntekter Tilskudd fra NOFO Refusjoner Renteinntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultat Tilbakeført deltager kommune - Overført til neste driftsår Udekket underskudd - Kommentar: Fra er IUA Midt- og Nord-Troms tatt inn som egen avdeling i Tromsø kommunes regnskap med ansvarsnummer 44007, jf. NOTE 1, 6, 10/11 og

54 54

55 Øvrige noter iht. god kommunal regnskapsskikk (GKRS-bestemte) (NOTE 10-25) 55

56 56

57 NOTE 10/11 Vesentlige poster og transaksjoner i regnskapet Note 10 går på å opplyse hva en post (regnskapslinje) omfatter av type tjeneste, utgift eller inntekt, og viktige økonomiske hendelser som Tromsø kommune har gjort i løpet av Notekravet omfatter opplysning som er nødvendig for å forstå og analysere drifts- eller investeringsregnskapet. Ressurskrevende brukere: Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det er i 2015 inntektsført 140 mill. kroner i tilskudd på ressurskrevende brukere. Dette er et estimert refusjonskrav basert på gjennomgang av vedtak til tjenestemottaker og beregning av timepris. I løpet av mars 2016 vil refusjonskravet gjennomgås sammen med revisor, og kommunen sender et endelig innrapporteringsskjema og revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet innen 1.april Utbetaling av refusjonskravet skjer to til tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet. I 2014 ble refusjonskravet 138,74 mill. kroner Økning av antall brukere fra 2014 til 2015 er på 10,37 %, Og økning av antall timer er på 10,5 %. Timeprisen fra 2014 til 2015 er redusert med 0,615 %. Kjøp og salg av fast eiendom: I investeringsregnskapet på konto salg av fast eiendom er det inntektsført 130 mill. kroner i Inntektene knytter seg i hovedsak til salg av tomt til IKEA på 53 mill. kroner, samt overføring av Laureng til Tromsø Kommunale Pensjonskasse på 58 mill. kroner. Overføring av Laureng ble gjort opp i form av tegnelse av aksjer i Tromsø Kommunale Pensjonskasse på tilsvarende beløp, jmf K-sak 114/4. I investeringsregnskapet på konto Grunnerverv er det utgiftsført 24,5 mill. kroner knyttet til Kjøp av tomt av Tromsø Stålindustri. Se NOTE 8. Sommerlyst Skole og ombygging av gamle brannstasjonen: I investeringsregnskapet er de største postene knyttet til utbygging av Sommerlyst Skole og Ombygging av gamle brannstasjonen. Dette utgjør henholdsvis 153 mill. kroner og 73 mill. kroner i Se NOTE 13. Høydebasseng Tromsøya: I investeringsregnskapet er det bokført 42,2 mill. kr knyttet til prosjektet i Gjennomføringen er svært avhengig av et nært samarbeid med Avinor da anleggsarbeidet kan påvirke radarbildet for innflygingen til Langnes flyplass, noe som igjen påvirker både kostnader og fremdriften i prosjektet. Se NOTE nr. 13. Hovedvannledning til Tønsnes og Kroken: Prosjektet har støtt på store utfordringer underveis, som har gjort at prosjektet både har tatt lengre tid og gitt høyere kostnader enn planlagt. I 2014 var totale kostnader på 55,7 mill. kroner, og i mill. kroner. Tromsø Kommune har fakturert Tromsø Havn med 6,65 mill. kroner i anleggsbidrag i prosjektet. Dette kravet er bestridt av Tromsø Havn, se NOTE 4 og 13. Startlån (etableringslån i Husbanklån): På konto Startlån var det i 2014 utbetalt 98,7 mill. kroner og i ,2 mill. kroner. En økning på 31,5 mill. kroner. Momskompensasjon: Momskompensasjonen utgjorde i investeringsregnskapet 89 mill. kroner i 2015, til sammenligning var den 53,2 mill. kroner i I driftsregnskapet utgjorde momskompensasjonen 103,8 mill. kr i 2015, mot 93,1 mill. kroner i IUA: I 2015 ble IUA tatt inn i Tromsø Kommune sitt regnskap, dette er ikke resultatført kun balanseført Det utgjør en tilføring av bundne driftsfond på 3,7 mill. kroner, samt årets avsetning på 1 mill. kroner. Overføringen har i tillegg tilført eiendeler på 0,6 mill. kroner, jf. NOTE 1, 6, 9 og 12. Flyktningetjenesten: En tidligere ansatt i Tromsø Kommune er dømt til å betale 5,2 mill. kroner i erstatning, beløpet er inntektsført i Det er også avsatt til tap på fordringen på halve beløpet. Se NOTE 22 og

58 NOTE 12 Anleggsmidler Tromsø kommune følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har i hovedsak valgt samme avskrivningstid som grupperingen i forskriften, men har unntaksvis vurdert økonomisk levetid til enkeltanlegg som kortere enn avskrivningsgruppens, i tråd med forskriften. I henhold til KRS nr bør det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver gruppe av anleggsmidler bør det også opplyses om anskaffelseskost, tilgang og avgang, årets og samlede av- og nedskrivninger og balanseført verdi. I tillegg bør det gis en spesifikasjon over vesentlige poster vedrørende gevinst/tap salg anleggsmidler m.v. gjennom året. Tabell 1 Oversikt varige driftsmidler pr tall i hele tusen IT-utstyr, kontormaskiner Transportmidler, maskiner, vertøy, inventar og utstyr Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett Adm.bygg, sykehjem, kulturbygg m.v. Tomter, grunneiendommer, utbyggingsområder m.v. Samlepost (ikke fordelt) Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Korr anl.grupper Korr anskost tidl år Anskaff.kost Akk. avskriv Bokført verdi Årets avskrivninger Korr tidl års avskr Endr akk avsk v/salg Nedskrivninger Anleggsgruppa med tomter, grunneiendommer og utbyggingsområder består til dels av rene tomter som ikke avskrives og arbeid med grunneiendommer og utbyggingsområder som avskrives i takt med salg. Det vil bli vurdert å skille rene tomter fra andre anlegg i separate anleggsgrupper. Samleposten er korrigert i 2015-regnskapet. Det ble vurdert slik at verdiene ikke kan dokumenteres; det er ukjent hvilke bygg/anlegg det gjelder og hvorvidt noe av det i realiteten er solgt eller skulle vært ferdig avskrevet. Derfor tas denne posten ut av balansen. Tilgang på 856,9 mill. kroner inneholder, foruten årets investeringer i varige driftsmidler på 809 mill. kroner, korreksjon på grunn av tidligere overdratt infrastruktur fra utbyggerne av Strand boligområde og fortau Wi- To på til sammen 47,2 mill. kroner, se note 16, 17 og 18. I tillegg er overføring av utstyr og fartøy tilhørende IUA fra særregnskap til Tromsø kommunes regnskap på 0,6 mill. kroner, jf. NOTE 1, 6 og 9. Bokført verdi av VA-anlegg overdratt fra utbyggere er redusert med årets justeringsinntekt, 0,4 mill. kroner. Posten korreksjon av tidligere års avskrivninger på 0,4 mill. kroner er korreksjon av feil avskrivningstid på utstyr til idrettshaller. Det er gjort nedskrivninger av varige driftsmidler på til sammen 28,9 mill. kroner: 27,5 mill. kroner var bokført verdi av gamle Sommerlyst skole, mens 0,8 mill. er nedskrivning av forprosjektutgifter til krisesenter, som ikke ble bygget i kommunal regi. Slamanleggene er også nedskrevet til 0 kr fra 0,6 mill. 16 Kommunal regnskapsstandard nr. 6 Noter og årsberetning 58

59 Tabell 2 Vesentlige salg av varige driftsmidler (tall i hele tusen) Balanseverdi Salgssum v/salg Gevinst/tap Gnr/bnr 116/380 (Ikea) Gnr/bnr 117/ Gnr/bnr 125/ Gnr/bnr 118/ Laureng bo- og servicesenter er overført til Tromsø kommunale pensjonskasse i.h.t KSAK 114/14, se også note 5 og 10: (tall i hele tusen) Markedsverdi Balanseverdi Laureng (gnr/bnr 200/815 og 200/816) Utlån Pr har kommunen et krav på Alfheim Stadion på 1 mill. kroner, som etter avtale skal innfris I 2015 er det gitt kr ,30 i sosiale utlån, mot ,58 i Det har ikke vært tap på disse utlånene i Pr har kommunen utestående sosiale utlån på 1,8 mill. Kommunen har pr kr 621,3 mill. i utlånte startlån. I 2015 er det tatt tap på kr 1,4 mill. kroner. 59

60 NOTE 13 Investeringsoversikt Formålet med denne noten er å vise større pågående prosjekter knyttet til nybygg og anleggsinvesteringer. Hvilke opplysninger kommunen ønsker å ta med i tilknytning til noten, er opp til kommunen selv. Noten antas ikke å skulle være et fullstendig prosjektregnskap, det primære er å gi supplement om større pågående investeringsprosjekter. Tabell 13-1 oversikt over større investeringsprosjekter (tall i hele tusen) Medgått pr. Medgått Medgått totalt Gjenstår av Prosjekt Ramme bevilgning 2030 Sommerlyst skole Solneset skole Otium Helsehus Gml brannstasjon Tromssøbadet Krematorium Tromsøpakke III Høydebasseng Hovedv.ledn Tønsnes Sum Sommerlyst skole (prosjekt ) Sommerlyst er et av de største investeringsprosjektene i Bygningsstrukturen er lukket, og det innvendige arbeidet er i full gang. Fremdriften er pr i dag i henhold til planen med overlevering til byggherre 30. mai Utomhus vil bli ferdigstilt høsten Det er pr i dag ingen signaler på at kostnadsrammen vil bli overskredet, selv om årsbudsjettet for 2015 ble overskredet med ca. 11,5 mill. kroner. Solneset skole utvidelse (prosjekt 2032) I sak 45/15 i kommunestyret 25. mars 2015 er det vedtatt at det må utredes hvorvidt det er mulig å utvide arealene på Solneset skole samtidig med at provisoriet erstattes. Strukturmeldinga «Skolestruktur barneskoler Tromsøya» definerer et behov for å øke skolens kapasitet til 350 elevplasser mot dagens 200. Utvidelse av skolekapasitet er nødvendig for at det skal kunne åpnes for detaljregulering for boligareal overfor skolen (plan 1571). En utvidelse av kapasitet vil i stor grad medføre areal økning utover en ren erstatning av lokaler i paviljong som skal fjernes. Kunnskapsskolen er vedtatt som grunnlag for utvidelse, noe som også genererer andre arealrammer. Det er stor kostnadsusikkerhet knyttet til eventuelt kjøp av avsatt tomt til skoleformål overliggende eksisterende skoletomt. Tidligere bevilgning var ikke tilstrekkelig for det utvidete prosjektet som er vedtatt. Ferdigstilling med prøvedrift er planlagt første kvartal 2018, og uterom noe senere, sommer En sikrere fremdriftsplan legges frem når prosjektering av forprosjekt er ferdig, og entreprenør er på plass. Prosjekteringsgruppe er kontrahert og utredning er påbegynt. Det jobbes frem et forprosjekt og utlysning av konkurranse for totalentreprise er satt til starten av I økonomiplan ble det vedtatt ei ramme på kr 120 mill. 60

61 Otium (prosjekt ) Otium bo- og velferdssenter er vedtatt bygget innenfor en økonomisk ramme på 785,5 mill. kroner. Dette finansieres gjennom tilskudd fra Husbanken på 258 mill. kroner, merverdiavgifts-kompensasjon på 157 mill. kroner og et kommunalt lån på 370 mill. kroner. På bakgrunn av prisstigning, økt infrastrukturkostnader ifm med VA samt andre faktorer som inventar, utstyr og velferdsteknologi måtte budsjettrammen økes. Forprosjektet ble presentert i juli 2015 er helt i tråd med programmering og funksjonskrav som har fulgt prosjektet siden avsluttet skisseprosjekt. Prosjektet har ikke økt i omfang og alt er ferdig definert mht arealer og funksjoner slik at det ikke er behov for endringer av vesentlig eller økonomisk karakter i detaljprosjektet. Detaljprosjektering startet i september 2015 og samtidig ble det opptatt forhandling med totalentreprenør, Econor AS, om endelig målpris. Utgangspunkt for forhandlingen er å komme lavere mht. målsum. Prosjektet skal stå ferdig i 1. kvartal Reguleringsplan er lagt ut til høring og merknadsfrist er satt til begynnelsen av september Byggestart skjer i 2016, slik at årets budsjett ble redusert med 20 mill kr. Helsehus (prosjekt 3100) Det har vært tilbudskonkurranse på totalentreprise med innlevering 24. august Konkurransen resulterte i at det kun kom ett tilbud på helsehuset. Tilbudet viser bruttoareal på 5800 m2 og har en tilbudssum på kroner 130 mill. ekskl. mva. Det vil knytte seg usikkerhet til omfang og størrelse og hva totalentreprisen vil koste. Dette på grunn av at det ikke har vært brukergjennomgang av tegninger og beskrivelser, samt at samhandlingsfasen gjenstår. Tilbudet viser at byggetid fra oppstart samhandlingsfase er på 71 uker. Innstilling med politisk beslutning på valg tilbyder er planlagt til oktober Samhandlingsfasen er frem til mars/april Prosjektering -og søknadsfasen frem til juni måned. Oppstart av grunn -og fundamentarbeider er juni/juli Forventet ferdigstillelse er i mai 2017, og prøvedrift 1 år til mai Med utgangspunkt i normale satser på reserver og marginer er det vedtatt en totalkostnad på 248 mill. kroner. Basert på prosjektets planlagte fremdrift vil budsjettmidlene fordeles slik at hovedtyngden av kostnadene kommer fra 2. kvartal 2016 og til og med 1. halvår I lys av dette ble årets budsjett redusert med 20 mill. kroner. Ombygging brannstasjon (prosjekt 5047) Produksjon følger fremdriftsplan, liten forsinkelse ifm innvendige arbeider, tekniske installasjoner, men det antas at sluttdato 04. mars 2016 overholdes. Arbeidet går overordnet sett ihht fremdrift, innvendig rivning og utvendig rivning er ferdig. Fasadearbeider er godt i gang og montering av ytterste fasadesjikt med perforert stålplate påbegynnes medio september. Innvendige arbeider er også godt i gang både mht tekniske installasjoner og oppbygging av rom. Det foregår fortsatt detaljprosjektering parallelt med produksjon på byggeplass. Sluttprognose for arbeidet ligger innenfor rammen på 105 mill. kroner. Tromsøbadet (prosjekt 5050*) Tilbud på entrepriser er mottatt. Prosjektering av badet går kontinuerlig med detaljløsninger og samhandling med entreprenører. Områdeplan under utarbeidelse hos Byutvikling, - Utbyggingstjenesten følger opp mht. fremdrift. Anlegget har en stipulert størrelse på ca m 2, som inkluderer utleieareal til klatrelubben. 61

62 Utleiearealer for kontorer og treningssenter er tatt ut av Tromsøbadet og videreføres i byggetrinn 2 Barentshallen. Kostnadsramme er satt til kr 690 mill. kroner inklusiv klatrehall. Rammen vedtatt i kommunestyre i august, sak 131/15. Årets budsjett ble redusert med 40 mill. kr i forhold til forventede kostnader Krematorium og seremonilokale (prosjekt 5903) og driftssentral (prosjekt 5908) Iht. kommunestyrevedtak den 26. august 2015 slås prosjektene krematorium seremonirom, prosjektnr 5903 og driftssentral, prosjektnummer 5908 sammen til ett prosjekt «Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral». Det ble samtidig vedtatt at prosjektet detaljprosjekteres og bygges, i henhold til alternativ 2 i K- styresaken, innenfor en økonomisk ramme på 87 mill. kroner, dette betyr en økning av rammen på 10,8 mill., herav økt låneramme på 8 mill. kr. Planlagt oppstart er september 2015 ferdigstillelse 4. kvartal I forhold til fremdrift, ble årets budsjett redusert med 10 mill. kroner. Tromsøpakke 3 (prosjekt 6001*) Forprosjektet er godkjent i kommunestyret og detaljering pågår for fullt. Anbud er lyst for funksjonen byggeledelse med tilbudsfrist slutten av september. Anbudet for gjennomføring av entreprisen lyses ut i starten av september med sikte på kontrahert entreprenør desember 2015 og påfølgende anleggsstart januar Reguleringsarbeidet pågår med merknadsfrist 28. august. Videre merknadsbehandling og den formelle behandlingen av planen forventes ikke å gi ytterligere forsinkelser. Prosessen med grunnerverv er startet opp men må avvente behandling av planen. Høydebasseng Tromsøya (prosjekt 9038) Etablering av høydebasseng nord på Tromsøya er et svært viktig prosjekt for leveringssikkerheten av trygt og tilstrekkelig vann. I dette ligger blant annet UV-desinfeksjon og økt kapasitet for brannvannsdekning. Gjennomføringen er svært avhengig av et nært samarbeid med Avinor da anleggsarbeidet kan påvirke radarbildet for innflygingen til Langnes flyplass, noe som igjen påvirker både kostnader og fremdriften i prosjektet. Prosjektet er delt i 3 delprosjekter med «G1» Fordelingshus, «G2» Tilførselsledninger og «G3» Høydebasseng. G1 og G2 vil avsluttes i 2016 og har en total kostnadsramme på ca. 80 mill. kroner. Selve høydebassenget legges ut på anbud våren 2016 Hovedvannledning til Tønsnes og Kroken (prosjekt 9300 og 9496)) Prosjektene «Hovedvannledning til Tønnsnes (9300)» og «Hovedvannledning til Kroken(9496)» må sees under ett da store deler av arbeidet inngår i samme entreprise. Prosjektet har støtt på store utfordringer underveis, men totalt 11 kilometer vannledninger ligger nå trygt forankret i 2 traseer over til fastlandet. Både undersjøisk leirras og sprenglegemer gjorde at prosjektet tok lenger tid og ble mer kostbart enn planlagt. I september ble det lagt frem en egen informasjonssak til kommunestyret (sak 93/158) med utfyllende opplysninger om prosjektet. Totalkostnadene i prosjektet er fortsatt ikke endelig. 62

63 NOTE 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler I denne noten omfatter markedsbaserte finansielle omløpsmidler som er vurdert etter KRF 8, 1. ledd. Kravet til opplysninger i noten er anskaffelseskost, fordeling på aktiva- klasser, virkelig verdi (markedsverdi), resultatført verdiendring og balanseført verdi. Tromsø kommune har ingen obligasjoner, rentepapirer, aksjefond, aksjer eller sertifikater. På grunn av bankavtalen har Tromsø kommune oppnådd best avkastning ved å ha ledig likviditet hos Sparebank1 Nord- Norge 63

64 NOTE 15 Gjeldsforpliktelser Denne noten viser Tromsø kommunes gjeldsportefølje og rentederivater. Tromsø kommune etablerte i 2012 finansforvaltningssystemet Escali, som lettere gir oversikt over gjeldsporteføljen og rentederivater som kommunen står ansvarlig for. Tabell 15-1: Oversikt over total gjeldsportefølje til Tromsø kommune pr ( i tusen kr) Sertifikatlån VA Sertifikatlån Obligasjonslån VA obligasjonslån Andre langsiktige lån Husbanken Investerings lån Husbanken Startlån Total lånegjeld Tabell 15-2: Oversikt over netto lånegjeld pr (i tusen kr) Sertifikatlån Obligasjonslån Andre langsiktige lån Husbanken investeringslån Renterefusjon ( ) Sum Total lånegjeld økte med 475 mill. kr fra 2014 til 2015, noe som skyldes økning i lånegjeld tilknyttet startlån med 48 mill.kr og øvrige lån med 427 mill.kr. Det er blitt betalt 212 mill.kr i avdrag på lån ekskl. startlån. Netto lånegjelden økte med 238 mill. kr. I 2014 ble det gjort en omstrukturering av gjeldsporteføljen, der total- og nettogjeldsportefølje er skilt. Total gjeldsportefølje defineres som Tromsø kommunes eksterne gjeld i sertifikat, obligasjonsmarkedet, utlån fra KLP kommunekreditt og Kommunalbanken i tillegg til Husbanken. Netto rentebærende gjeld defineres som totalgjeld korrigert for eksternfinansierte lån med flytende rentetilknytning (VA- lån 18 og lån med rentekompensasjon 19 ) og startlån fra Husbanken. Gjennomsnittsrenta pr 31/12 på total gjeldsportefølje er 2,65 %. Snittrenta har gått ned med 0,14 % i løpet av 2015, grunnen er høye fastrenteavtaler har løpt ut og generelt lave lånerenter. Til tross for at Norges Bank har nedjustert sine styringsrenter med 0,5 % i 2015 har kommunens lånerenter ikke blitt redusert i samme grad. Dette skyldtes at kommuners kredittmarginer i lånemarkedet økte fra mai 2015 og ut året. Kommunen sliter imidlertid fortsatt med høye fastrenter på noen låneavtaler inngått tidligere år. Dette gjør at kommunen ligger høyere enn referanseindeks når det gjelder lånerenter. 17 Faktisk VA restgjeld stemmer ikke 100 % på grunn av Escali er direkte knyttet til reelle lån og dermed er avrundet. 18 Lån knyttet til vann og avløp. Finansieringskostnaden settes fra retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, pr åring swaprente + 0,5 %. 19 Ordning hvor kommunene får kompensert rentekostnader eller rente- og avdragskostnader fra staten på lån knyttet til gitte investeringsområder. 64

65 Tabell 15-3: Oversikt over rentebytteavtalene, betaler og mottatt rente og forfall Swap Betaler Mottar Beløp Tilknyttet lån Danske 200`` VA 1,739% 2,430% Nordea '' VA Danske 249`` VA 1,748% 2,480% DnB ``VA Danske Bank 200`` ,970% 1,120% KLP kommunekreditt Danske Bank 250`` ,980% 1,090% Swedbank '' +31 DnB 100`` ,369% 1,230% DnB ,4500% 200`` DNB 100`` ,238% 1,230% DnB ,4500% 200`` DnB 200`` ,050% 4,450% DnB ,4500% 200`` DnB 310`` ,375% 1,180% KBN '' NORDEA 300`` ,429% 1,120% KBN '' SNN 200`` ,431% 1,150% Danske bank N `` SNN 200`` ,453% 1,170% KBN '' SWEDBANK 300`` ,960% 4,635% Swedbank ,6350% 300`` Rentebytteavtalene blir ikke regnskapsført med markedsverdi, ettersom de ligger tilknyttet spesifikke lån og ikke blir brukt i handel 20. Tromsø kommune har i 2014 inngått to flytende rentebytteavtaler knyttet til vannog avløpsgjeld totalt på 449 mill. kr. Dette er gjort for å redusere avvik mellom den renten som legges til grunn ved fastsettelse av vann- og avløpsgebyr for kommunens innbyggere, og lånerenten knyttet til vann- og avløpsgjeld. Disse sikringene samsvarer med renterisikostrategien nedfelt i finansreglement. Durasjonen til total låneportefølje pr 31/12 var på 1,60 år, en reduksjon på 0,19 år. Durasjon på netto gjeldsportefølje var 31/12 på 1,58 år. Finansreglementet sier at den gjennomsnittlige bindingstiden skal ligge mellom 1 til 4 år. Definisjonen på durasjon sier noe om hvordan den gjenværende gjennomsnittlige løpetid for en kontantstrøm, frem til neste rentereguleringsdato. Tabell 15-4: viser løpetid på total- og netto gjeldsportefølje pr Total gjeldsportefølje ,53 år 2,11 år ,23 år 2,90 år Endring -0,70 år Netto gjeldsportefølje Per er gjennomsnittlig løpetid på kommunens gjeldsportefølje på 5,53 år. Tabell 15-5: Sikringsgrad total- og netto gjeldsportefølje Total gjeldsportefølje Netto gjeldsportefølje ,41 % fastrente 61,37 % fastrente ,43 % fastrente 48,63 % fastrente Tromsø kommune har om lag 55 % av gjeldsporteføljen med fastrente inkludert rentebytteavtaler. Rentesikringskontraktene som rentebytteavtaler (SWAP) benyttes for å oppnå risikonøytral sammensetning av låneporteføljen, og benyttes med underliggende lån. Dette er i tråd med finansreglementet og de administrative rutinene for finansforvaltningen i Tromsø kommune, der minimums 30 % av gjeldsporteføljene skal være sikret. 20 Kommunerevisoren nr. 1/2013, Norges kommunerevisorsforbund (NKFR), K. Løvoll 65

66 Tabell 15-6: Forfall på langsiktig gjeld i 2016 Forfall Lånenr. / bank Beløp Løpetid lån 11-jan Nordea mnd sertifikat 20-jan Kommunalbanken mnd sertifikat 15-feb DnB mnd sertifikat 17-feb Kommunalbanken mnd sertifikat 22-feb Kommunalbanken mnd sertifikat 23-feb Kommunalbanken mnd sertifikat 02-mar Kommunalbanken mnd sertifikat 31-mar DnB mnd sertifikat 11-apr SEB mnd sertifikat 20-apr SEB mnd sertifikat 10-jun Kommunalbanken mnd sertifikatlån 06-jul Sw edbank års Obligasjonslån 15-sep SEB mnd sertifikatlån 27-sep DnB års Obligasjonslån 06-okt Danske Bank års Obligasjonslån SUM Tabellen viser at Tromsø kommune pr har om lag 3,5 mnd. kroner i forfall på langsiktig gjeld i Totalt volum til forfall vil avhenge av hvor stor andel av nye låneopptak / refinansieringer som vil bli utstedt i sertifikatmarkedet. Tromsø kommune har pr ,08 mrd. kroner i lån, sertifikatmarkedet. Selv om den finansielle risiko knyttet til refinansieringer er innenfor gjeldende finansreglement vil kommunen søke å redusere andelen av lån i sertifikatmarkedet fremover. 66

67 NOTE 16 Langsiktig gjeld og avdrag Tromsø kommune beregner i 2015 minste tillatte avdrag jf. Kommuneloven 50 nr. 7, ved å benytte forenklet beregningsmetode. Det benyttes en forenklet metode med tenkte avskrivninger av tomter hvor årlige minsteavdrag beregnes som sum langsiktig gjeld (unntatt startlån) dividert på sum anleggsmidler (jf. Kommuneloven 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Tabell forenklet beregningsmetode årlige minsteavdrag og fordeling av langsiktig gjeld (i kroner) Tromsø Kommune Beregnet minste tillatte avdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Differanse Tromsø Havn KF Beregnet minste tillatte avdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Differanse Endelig regnskap 2015 vil inneholde avsetning på 3,5 mill. Konsernet Tromsø Kommune Sum beregnet minste tillatte avdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Differanse Fordeling av langsiktig gjeld i kommunekassa: Lån til selvkostområdene i kommunen, VA Lån med renterefusjon Startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Langsiktig gjeld til utbyggere ifm overføring av infrastruktur Kommunens totale langsiktige gjeld Langsiktig gjeld til utbyggere: Utbygger av boligområder har oppført infrastruktur (VA og Veg i hovedsak) og overført anleggene til kommunen. Kommunen tar over justeringsrett for merverdiavgiften utbygger har betalt 21 og kan kreve fradrag (VA) eller momskompensasjon (Veg o.a.) med 1/10 av merverdiavgiften hvert år. Det er inngått avtaler med utbyggerne om årlig utbetaling av et beløp tilsvarende justeringsinntekten fratrukket administrative kostnader. Pr har kommunen slike avtaler i forbindelse med utbygging av Strandfeltet, Teaterkvarteret og Wi-To. Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond). I 2015 har Tromsø kommune kun mottatt avdrag på startlån og følgende tabell viser hvordan disse er behandlet: Mottatte avdrag på startlån Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet Avsetning til avdragsfond Bruk av avdragsfond Saldo avdragsfond Utbyggere mottar ikke selv fradrag for inngående mva. for denne delen av utbyggingen. 67

68 NOTE 17 Endringer i regnskapsprinsipp - korrigeringer Det er ikke foretatt endring i regnskapsprinsipp for Tabell inngående balanse (IB) og utgående balanse (UB) i 2015 endring i regnskapsprinsipper (i kroner) Konto SUM Renter 2001 Renter forv. Mva-kom Feriepenger Ressurskr. lån Tjenester Materialbeholdning 2001 Endringer i regnskapsprinsipper IB 2015: Endringer: UB 2015: I 2015-regnskapet er det foretatt korrigeringer av tidligere års feil knyttet til aktivering av overførte anlegg fra utbyggere som gjelder Strandfeltet og Wi-To. Anleggene skulle vært aktivert fra 2011 og utover, men er blitt korrigert i 2015-regnskapet. Justeringsinntektene for 2014 er korrigert i 2015, mens inntektene for tidligere år kun er balanseført netto, se NOTE

69 NOTE 18 Regnskapsmessig resultat Denne noten omfatter spesifikasjon av egenkapital som ikke er spesifisert i note nr. 6 og 7 under forskriftsbestemte noter foran. Denne spesifikasjonen knytter seg til mindreforbruk (overskudd) og merforbruk (underskudd) spesifisert i driftsregnskapet pr. år, samt udekket og udisponert i investeringsregnskapet. Driftsregnskapet Tromsø kommune legger frem et driftsregnskap med et regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) på 40,5 mill. kroner. Tabell 18-1 viser at bruk av avsetninger i 2015 er 67 mill. kroner lavere sammenlignet med Dette er i hovedsak knyttet til bruk av disposisjonsfond. Avsetting til bundne fond, dvs. «øremerkede» tilskuddsmidler, er i 2015 omtrent på samme nivå som i Tabell 18-1 regnskapsmessig resultat i driftsregnskapet i pr (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Figur 18-1 viser regnskapsmessig resultat i driftsregnskapet i perioden 1998 til Fra regnskapsåret 2010 har resultatet variert fra et mindreforbruk på 51,9 mill. kroner til null kroner i Resultatet i 2015 på 40,5 mill. kroner er omtrent på samme nivå som i 2011 og Figur 18 2 Utvikling regnskapsresultat i driftsregnskapet i perioden 1998 til 2014: overskudd/ mindreforbruk (+) og underskudd/merforbruk (-) (i mill. kroner) 69

70 , , , ,9 40, ,6 9,5 5,8 14, , ,7-32,6-65,4 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet kan avsluttes i balanse eller alternativt avsluttes med udekket eller udisponert. Begrepene udekket og udisponert er knyttet til avvik mellom regnskap og budsjett totalt sett, og ikke til enkeltprosjekter 22. Investeringsregnskapet for 2015 er avsluttet i balanse med 1171 mill. kroner jfr. regnskapsskjema 2A og 2B. Herunder er siste del av aksjekjøpet i Tromsø kommunale Pensjonskasse til 58 mill. kroner finansiert med overdragelse/salg av eiendommer jfr. k-sak 114/14. Det er også foretatt inndekning av underdekningen fra 2014 med 33,1 mill. kroner, finansiert av låneopptak. I tillegg er det iht. avtaler kostnadsført og overtatt anleggsverdier fra utbyggere i kommunale utbyggingsområder for 17,2 mill. kroner. Dette er infrastruktur som veger, fortau, lekeplasser, vann og avløpsanlegg. Slike overdragelser gir kommunen rett til justering for betalt merverdiavgift utbygger har hatt i forbindelse med oppføring av anleggene, som delvis inngår i finansieringen av investeringen. Investeringsregnskapet for ordinære prosjekter viste et mindreforbruk på 76,8 mill. kroner. Dette er 90 % i tråd med prognosen på 780 mill. kroner i økonomirapport II Per desember 2015 var det tatt opp 640 mill. kroner i lån til å imøtekomme finansieringsbehovet for Vann og avløp og ordinære investeringer, slik at Tromsø kommune hadde nødvendige lånemidler til å bokføre bruk av lån i investeringsregnskapet ved årsavslutningen. Av opptatt lån ble det disponert kr 632 mill. kroner. Budsjettert låneopptak var 650 mill. kroner. Utlån av Husbankens startlån (etableringslån) er bokført i investeringsregnskapet til 130,2 mill. kroner, dvs. 20 mill. kroner mindre enn regulert budsjett, som også utgjør ubrukte lånemidler per Avsetning bundne investeringsfond er bokført med 67,2 mill. kroner uten budsjett. Dette henger sammen med avsetning ekstraordinære avdrag startlån 63,7 mill. kroner og øremerkede tilskudd prosjekter 3,5 mill. 22 Veileder budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo:

71 kroner. Avsetningene vil bli disponert i Tilsvarende er det disponert kr 42,0 mill. kroner av bundne fond, jfr. avsetning i Dette har sammenheng med finansieringen av tilsvarende stort ekstraordinært avdrag startlån. Reelt salg av eiendommer landet på 71 mill. kroner i forhold budsjettert kr. 100 mill. når en ser bort fra aksjekjøpet i Pensjonskassen på 58 mill. kroner. For 2016 er forutsatt salg nedjustert fra 100 til 40 mill. kroner. Utover dette vises også til regnskapsskjema 2A og 2B Investeringsregnskapet, samt NOTE nr. 13 for ytterligere kommentarer. 71

72 NOTE 19 Andre vesentlige forpliktelser Tromsø Kommune har ingen vesentlige forpliktelser utover de som allerede er nevnt i andre noter, jf. NOTE 16, 22 og

73 NOTE 20 Selvkostområder Noten skal dokumentere beregningen av selvkost på kommunale betalingstjenester. Formålet med noten er å redegjøre for selvkosttjenestenes dekningsgrad og hvordan overskudd (+) eller underskudd (-) er behandlet. Selvkostområdene i Tromsø kommune er vann, avløp, slam, feiing, byggesak, regulering, oppmåling og renovasjon 23. Tabell 20-1 Selvkost kommunale betalingstjenester i 2015 (i kroner) Gebyrinntekter 2015 Gebyrinntekter 2014 Resultat Balansen 2015 Gebyrgrunnlag (netto kostnader) 2015 Gebyrgrunnlag (netto kostnader) 2014 Resultat: Over(+)/ underskudd (-) 2015 Resultat: Over(+)/ underskudd (-) 2014 Deknings-grad IB: Dekningsgradsfond pr. i % Avsetn(+)/ bruk av (-) dekningsgradsfond UB: Dekningsgradsfond pr Vann ,67 % Avløp ,07 % Slam - Funksjon ,62 % Slam forurensningsmyndighet ,21 % Feiing ,88 % Byggesak ,69 % Renovasjon ,88 % SUM ,16 % Kommentar Selvkost på de kommunale betalingstjenestene oppmåling og reguleringsarbeid er ikke tatt med i tabell 20-1, men er dokumentert i selvkostvedleggene i dette regnskapsdokumentet. 23 Renovasjon inngår i selskapet Remiks Husholdning AS 73

74 NOTE 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Formålet med denne noten er å gi opplysninger om årsverk pr og utvikling i årsverk siste 3 år. Videre skal noten omfatte godtgjørelse til ledende personer som byrådsleder og ordfører, samt godtgjørelse til revisor. Årsverk Fastlønnede årsverk i kommunen i regnskapsåret var De siste tre år er antall årsverk økt med 77 årsverk ( ), hvorav siste året utgjør 58 årsverk. I kommunens lønns- og personalsystem registreres kun stillingsprosenten til de fastlønnede ansatte. Dvs. fast ansatte og vikariater med varighet på mer enn tre måneder. I årsverkstabellene nedenfor er det kun «fastlønnede» årsverk som er oppgitt 24 Tabell 21-1 Utvikling antall årsverk perioden Tjenesterammer Endring fra 2014 til 2015 Prosentvis endring Politisk styring ,3 % Administrativ styring, støtte ,0 % Fellesutgifter ,3 % Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste ,5 % Næringsliv veiledning, støtte ,1 % Barneverntjenesten ,4 % Kommunale barnehager ,6 % Grunnskole/Voksenopplæring/SFO/PPT ,7 % Pleie og omsorgstjenester ,3 % Kommunehelsetjenester ,6 % Sosiale tjenester/forebygging/rus ,9 % Kultur og idrett ,9 % Forebygging/beredskap brann og ulykker ,2 % Fysisk planlegging og tilrettelegging ,4 % Samferdsel, m.v ,0 % Vann og avløp ,3 % Totalt ,8 % Ytelse til revisor Kommunens revisor er KomRev Nord IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør 4,420 mill. kroner i 2015, hvorav kr ,- gjelder revisjon av IUA og kr ,- er knyttet til rådgivning. Driftstilskudd til Kontrollutvalgets sekretariat IKS utgjør kr for Ytelser til ledende personer Tabell 21-2 Ytelser til ledende personer i 2015 (i kroner) Ytelser til ledende personer Lønn og annens godtgjørelse til byrådsleder inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører inkludert pensjonsavtale SUM Tallene er inkludert etterlønn for avtroppende ordfører til og med og for avtroppende byrådsleder til og med Lønn til de timelønnede registreres som variabel timelønn evt. variabel månedslønn, men omgjøres ikke til stillingsprosent i systemet. Derfor er det svært utfordrende å beregne, og inkludere timelønnede årsverk i årsverkstabellen. 74

75 NOTE 22 Betingende utfall og hendelser etter balansedagen Formålet med denne noten er å opplyse om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall, for eksempel rettssaker og lignende. Samt hendelser etter balansedagen. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utgitt veiledning om når usikre betingende forpliktelser skal bokføres og når noteopplysninger skal gis. Følgende forhold gis som noteopplysning: Tromsø kommune mottok i slutten av 2014 søksmål med krav om erstatning etter påståtte forbigåelser ved en rekke ansettelser ved Kulturskolen. Det ble gjennomført hovedforhandling i slutten av september 2015, hvor kommunen vant frem på alle punkter med unntak av ett. Dette medførte at kommunen ble erstatningspliktig ovenfor saksøker med kr ,-. Tromsø kommune har imidlertid anket denne delen av tingrettens dom inn for Hålogaland lagmannsrett, og saksøker har motanket en rekke andre punkter som kommunen vant frem med i tingretten. Ankeforhandling er foreløpig ikke berammet. Kommunen mottok i januar 2015 søksmål vedrørende gyldighet av en oppsigelse ved Kulturskolen av 10. november Saksøker har krevd stillingen sin tilbake, samt oppreisning med kr ,-. Hovedforhandling ble, etter noen utsettelser grunnet forhold på saksøkers side, gjennomført januar Dom fra Nord-Troms tingrett forventes innen 20. februar Tromsø kommune begjærte skjønn vedrørende reguleringsplan for Arctic Center 3. april Skjønnsforhandling ble gjennomført i desember 2015, og skjønnsrettens avgjørelse falt i begynnelsen av januar Tromsø kommune fikk medhold i at skjønnet skulle fremmes, og ble ilagt erstatningsplikt ovenfor de aktuelle grunneierne med til sammen kr ,-, samt erstatning for sakskostnader med kr ,-. Det bemerkes at Arctic Center AS er ansvarlig for å betale erstatningen og saksomkostningene. Sluttfaktura for saksomkostningene er sendt Arctic Center fra Tromsø kommune v/ Eiendom. Erstatningen på kr ,- er betinget av at Arctic Center realiserer prosjektet, og skal være betalt før tiltak eventuelt iverksettes av Arctic Center AS. Tromsø kommune har innhentet bankgaranti fra Arctic Center AS, og kommunens økonomiske risiko vurderes således som svært liten. En tidligere ansatt ved Flyktningetjenesten i Tromsø kommune er i dom av 3. desember 2015 dømt til fengsel i 2 år og 11 måneder. I tillegg er han dømt til å betale Tromsø kommune kr ,- i erstatning. Dommen er rettskraftig. Kommunens økonomiske tap er meldt til KLP skadeforsikring og er registrert under kriminalitetsdekningen Tromsø kommune har tegnet og som startet 01. januar Kommunen har pr dags dato ikke fått noe utbetalt, jf. NOTE 10/11 og 24. Kommunen mottok stevning i arbeidsrettsak den 15. desember Saken gjelder krav om gjeninntreden i stilling etter utdanningspermisjon. Saken er per i dag ikke berammet. Saksøker har i ettertid mottatt varsel om oppsigelse, og har varslet at denne vil bli bestridt som ulovlig. Eventuelle økonomisk krav eller ringvirkninger kan pr. dags dato ikke spesifiseres. Kommunen er saksøkt i sak gjeldende krav om etterbetaling av lønn, og det er tatt ut stevning. Saksøker har lagt ned påstand om at kommunen skal betale kr ,- pluss forsinkelsesrente og saksomkostninger i saken. Kommunen har bestridt kravet og begjært at saken skal avvises. Tidspunkt for eventuell hovedforhandling er ikke satt. Kommunen er varslet om søksmål i sak gjeldende krav om tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut, men den private part har ikke tatt ut stevning enda. Et eventuelt erstatningskravs størrelse er derfor ukjent. Kommunen har bestridt kravet. 75

76 Kommunen er varslet om søksmål i sak gjeldende krav om erstatning for tidligere barnevernsbarn, men den private part har ikke tatt ut stevning enda. Kommunen undersøker hvorvidt vilkårene for å få erstatning er oppfylt. Et eventuelt erstatningskravs størrelse er ukjent. Kommunen har varslet om søksmål i sak gjeldende krav om erstatning for ødelagt lydanlegg, men har ikke tatt ut stevning. Kommunen krever kr ,- i erstatning. Kommunen har 05. juni 2015 mottatt krav om erstatning og oppreisning i to ulike saker for påstått svikt i barneverntjenesten. De private partene har p.t. ikke tatt ut stevning. Kommunen har så langt konkludert med at vilkårene for erstatning og/eller oppreisning ikke er oppfylt, men avventer en nærmere redegjørelse og dokumentasjon for kravet fra partenes advokat. Størrelsen på et eventuelt erstatnings-/oppreisningskrav er ukjent. Kommunen har 03. november 2015 mottatt krav om erstatning og oppreisning for påstått svikt i barneverntjenesten. Den private part har p.t. ikke tatt ut stevning. Kommunen har så langt konkludert med at vilkårene for erstatning og/eller oppreisning ikke er oppfylt, men avventer en nærmere redegjørelse og dokumentasjon for kravet fra partens advokat. Størrelsen på et eventuelt erstatnings-/oppreisningskrav er ukjent. 76

77 NOTE 23 Samlet ekstern gjeldsforpliktelse Kommunen er ansvarlig for gjeld i kommunale foretak og en andel av gjeld i interkommunale samarbeid. I tillegg til den gjeldsforpliktelse som følger av kommuneregnskapet, har kommunen ansvar for følgende gjeldsforpliktelser: Tabell 23-1 oversikt gjeld kommunale foretak Selskapets totale Selskapets totale Eierandel i Eierandel i Tromsø Kommunes Tromsø Kommunes Selskapets navn gjeld pr gjeld pr selskapet 2015 selskapet 2014 andel 2015 andel 2014 Aurora Kino IKS org * % 64 % * KomRev Nord IKS org % 26 % K-sekretariatet IKS org * % 28 % * Tromsø Havn KF org % 100 % Sum * Andelen gjeld for Aurora Kino IKS og K-sekretariatet vil blir oppdatert ved endelig regnskap Tromsø Havn KF har opplyst i deres foreløpige regnskap at de besitter en total gjeld på 568,5 mill. kroner, herav langsiktig gjeld på 552,4 mill. kroner og kortsiktig gjeld 16,1 mill. kroner. Tromsø Parkering KF endret selskapsform fra kommunalt selskap til aksjeselskap, og kommunen er derfor ikke lengre ansvarlig for gjelden på lik linje som det gjorde når selskapet var et KF. Aurora kino IKS: Har som formål å sikre publikum et så godt og variert filmtilbud som mulig innenfor driftsrammene. Selskaper er organisert som er interkommunalt selskap (IKS) eid av Tromsø kommune 64,4 %, av Alta kommune 27,6 % og av Sør-Varanger kommune 8 %. I henhold til lov om interkommunalt samarbeid hefter hver av kommunene for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. KomRev Nord IKS: Er et interkommunalt revisjonsselskap som er etablert for å utføre en helhetlig revisjon av kommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper, offentlige stiftelser, overformynderier, kirkelige regnskaper og legater jf. NOTE 5. K-sekretariatet IKS: Er et interkommunalt selskap som yter sekretariatsbistand til deltakers kontrollutvalg, dvs. 22 kommuner og 1 fylkeskommune. I tillegg ytes det sekretariatstjenester til kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre jf. NOTE 5. 77

78 NOTE 24 Utgiftsført estimert tap på krav Kundefordringene skal vurderes til laveste verdis prinsipp. Det vil si at fordringene skal vurderes for tap og det skal gjennomføres avsetning til tap i driftsregnskapet. Det er avsatt 23,1 mill. kroner til tap på fordringer i for Tilsvarende avsetning for 2014 var 18,9 million. Avsetning for kundefordringer på konto er beregnet ut fra en sjablongmessig avsetning hvor alt eldre enn 3 år avsettes i sin helhet. For de tre siste årene avsette henholdsvis 3, 10 og 20 prosent Årets avsetning utgjør 25,57 prosent av utestående. Avsetningen for konto gjelder en rettsak hvor erstatningsbeløpet er usikkert da flere forsikringsselskapet er involvert jf. NOTE 10/11. Ved konto er det avsatt 1,3 million der mesteparten stammer fra utestående husleie fra Aurora Kino IKS. Konto gjelder skyldig husleie fra privatpersoner. Tabell 24-1 avsetning tap på krav Konto Navn Avsatt 2015 Avsatt Kundefordring Nord-Troms Tingrett, sak ENE-NHER, Erstatningsansvar KLP Diverse manuelle regninger Inkasso husleie Sum avsatt Tromsø kommune har et høyt krav på refusjon av sykepenger. Avsetningen for 2015 er satt til 3,4 mill., noe som opp fra fjorårets avsetning på 2 mill. kroner. Avsetning for krav eldre enn tre år er avsatt i sin helhet, krav for de siste tre årene er henholdsvis 1,10 og 30 prosent. Årets avsetningen utgjør i snitt 7,63 prosent av utestående refusjoner. Tabell 24-2 avsetning tap på sykelønn Konto Navn Avsatt 2015 Avsatt Avsetning tap ref. sykepenger Sum avsatt

79 NOTE 25 Brutto og netto driftsresultat Det er to sentrale resultatbegreper i driftsregnskapet, det vil si brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser det økonomiske resultatet av kommunens ordinære driftsvirksomhet før finansposter. I tabell 25-1 vises utviklingen i bruttodriftsresultat fra 2014 til I 2015 var driftsutgiftene mill. kroner, mens driftsinntektene var mill. kroner. Det gir i 2015 et positivt brutto driftsresultat på 65,7 mill. kroner, til sammenligning var det i 2014 et negativt brutto driftsresultat på 14,2 mill. kroner. Tabell 25-1 brutto driftsresultat i perioden pr (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalles netto resultatgrad. Dette viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad, er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en forutsigbar drift. Tabell 25-2 viser netto driftsresultat for 2015 og I 2014 var det et negativt netto driftsresultat på 82,3 mill. kroner. I 2015 har dette endret seg til et positivt netto driftsresultat på 18 mill. kroner. Dette gir en positiv resultatgrad på 0,35 prosent i

80 Tabell 25-2 netto driftsresultat i perioden pr (tall i hele tusen kroner) Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Regnskap 2014 Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Tabell 25-3 viser utvikling av driftsinntekter, netto driftsresultat og resultatgrad i perioden Fra og med 2009 har Tromsø kommune hatt et positivt netto driftsresultat, med unntak av 2014 hvor resultatgraden var -1,7 prosent. Kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefaling har vært at netto resultatgrad over tid bør ligge på positivt 3 %. I rapport fra Teknisk beregningsutvalg i november 2014 er anbefalingen endret til 1,75 %. For å oppnå denne anbefalingen skulle Tromsø kommune hatt et positivt netto driftsresultat på 89 mill. kroner i 2015, det vil si et netto driftsresultat som er 71 mill. kroner høyere enn årets netto driftsresultat på 18 mill. kroner. Tabell 25-3 Utvikling av netto driftsresultat (i tusen kroner) og resultatgrad i % i perioden År Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Resultatgrad -2,2 % 2,5 % 4,53 % 2,40 % År Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Resultatgrad 1,24 % 0,15 % -1,7 % 0,35 % 80

81 Selvkostberegninger 81

82 82

83 Selvkost feiing 2015 Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Driftsutgifter Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Internkjøp fra sentraladm. (fakturering) Internkjøp fra Teknisk avd. (Brann og redning) Kapitalkostnader Avskrivninger VAR Kalkulatoriske renter Inntekter Årsgebyr feiing Andre inntekter Renter på fond Årsresultat (går mot fond) Avsetning til fond NOTER Restverdi Rentesats 1,94 % Fond UB ,74 83

84 Selvkost byggesak

85 85

86 Selvkost oppmåling

87 Selvkost reguleringsarbeid