Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Klubbhuset Vestfossen IF, Strandajordet, Vestfossen

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dat: Tidspunkt: 8:00 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Klubbhuset Vestfssen IF, Strandajrdet, Vestfssen Prgram: Kl 5:45 - Oppmøte Klbergveien 7, Vestfssen fr befaring Kl 6:30 - Omvisning Vestfssen IF, ppmøte ved klubbhuset Strandajrdet Kl 7:00 - Arbeidsmøte i styringsgruppen fr Strategisk næringsplan Kl 8:00 - Ordinært møte settes Eventuelle frfall meldes til plitisk sekretariat i gd tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren versender sakene f..m. nr. 36/6 t..m. nr. 46/6 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 05. ktber 206 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred

2 Saksnr Innhld Lukket PS 36/6 Referatsak RS 25/6 Oppfølging av etablering av ungdmsklubb i Hkksund RS 26/6 Strategisk Næringsplan priritering av tiltak fr arbeidsmøte i styringsgruppa RS 27/6 Svar på lvlighetskntrll på kmmunestyrevedtak 35/6 - gbnr 6/5 - mdispnering av dyrka mark til ny adkmst fr sprengstfflager RS 28/6 Standardavtale reklame i kmmunale anlegg RS 29/6 Kunst mkring i ring - videre framdrift PS 37/6 PS 38/6 PS 39/6 PS 40/6 PS 4/6 PS 42/6 PS 43/6 Søknad m dispensasjn fr ppretting av grunneiendm, gbnr 56/4, Søndre Klbergvei 7, Vestfssen. Saksrdfører: Sverre Pedersen Gbnr 32/2 - Søknad m fradeling av tunet etter jrdlven. Saksrdfører: Vegard Hustad Gbnr 83/3 g 64/5 - Søknad m knsesjn. Saksrdfører: Terje Kristiansen Søknad m knsesjn på erverv av fast eiendm, gbnr 202/38, Snaukllveien 533, Sktselv. Saksrdfører: Jan Åge Størseth Bevilgning 206 til Stedsutvikling i Fiskum. Saksrdfører: Knut Kvale Høring - revidert frvaltningsplan fr rvvilt i regin 2 Sør-Nrge. Saksrdfører: Per Antn Rakkestad Alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer - rullering høring. Saksrdfører: Helge Chr Aaby PS 44/6 Søknad m skjenkebevilling Delikatesse Magdalene (Org.nr: ). Saksrdfører: Sverre Pedersen PS 45/6 PS 46/6 Vurdering av maksimal bmpengesats fr kjøring på private skgsbilveier. Saksrdfører: Brit Uthne/ Kjell Erland Grønbeck Søknad m innkreving av bmpenger på Røråsveien g Svarttjernveien. Saksrdfører: Vegard Hustad

3 PS 36/6 Referatsak RS 25/6 Oppfølging av etablering av ungdmsklubb i Hkksund RS 26/6 Strategisk Næringsplan priritering av tiltak fr arbeidsmøte i styringsgruppa RS 27/6 Svar på lvlighetskntrll på kmmunestyrevedtak 35/6 - gbnr 6/5 - mdispnering av dyrka mark til ny adkmst fr sprengstfflager RS 28/6 Standardavtale reklame i kmmunale anlegg RS 29/6 Kunst mkring i ring - videre framdrift

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Jeanett Christensen Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 0056/0004 Søknad m dispensasjn fr ppretting av grunneiendm, gbnr 56/4, Søndre Klbergvei 7, Vestfssen. Saksrdfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 37/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Saken presenteres plitisk både etter jrdlven g plan- g bygningslven til samme møterunde. Sakspplysninger Det er søkt m dispensasjn fra kmmuneplanens punkt , LNF(R) - sne fr fradeling av en bligtmt på eiendm med gbnr 56/4, Søndre Klbergvei 7, Vestfssen. Omsøkte eiendm ligger innenfr LNF sne g hensynssne landskap, hvr frhldet til landskap skal vektlegges spesielt. Innenfr LNF sne tillates ikke nyppføring eller vesentlig utvidelse av spredt blig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse. Deling tillates ikke med mindre tiltaket er tilknyttet stedbunden næring 26.. Saken behandles både etter plan- g bygningslven g jrdlven. Eiendmmen har en størrelse på ttalt 9 dekar hvrav 42 dekar er fulldyrka areal, 24 dekar er prduktiv skg, resten tun g annet areal. Tunet består av blighus, driftsbygning g garasje. Arealet sm søkes fradelt utgjør en skgsteig på en høyde mkranset av dyrka mark g har et areal på ca. 2 dekar. Søker skriver i dispensasjnssøknaden at en fradeling er ønskelig da hans søster med samber g barn ønsker å etablere seg i mrådet hun selv vkste pp i. Videre pplyses det at mrådet sm den planlagte tmta skal ligge på ligger utenfr dyrket mark g er bevkst med kratt g mindre blandingsskg sm ikke er drivverdig. Det vises til at det er fradelt flere bligeiendmmer fra landbrukseiendmmer langs Søndre Klbergvei g at msøkte fradeling dermed kan sees på sm en frtsettelse av tidligere praksis. Søknaden har vært versendt Fylkesmannen i Buskerud g Landbrukskntret. Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen i Buskerud viser til føringene i Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging, Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging, reginale Areal- g transprtplan Buskerudbyen g nullvekstmålet fr persnbiltrafikk i strbymrådene. Ut i fra Fylkesmannens ppfatning vil ikke bligen få en beliggenhet sm bygger pp under de vernevnte målsettingene tilstrekkelig. Videre ber Fylkesmannen kmmunen å vurdere m msøkte tiltak negativt påvirker verdier av landskap g friluftsliv med turstier. Fylkesmannen anbefaler ikke at søknaden imøtekmmes. Landbrukskntret Saken har gså vært versendt landbrukskntret. Landbrukskntret påpeker at

5 tiltaket vil beslaglegge litt dyrka mark g bli mgitt av dyrka mark på tre sider. I tillegg vil msøkte parsell plasseres nær tunet på både msøkt landbrukseiendm g nabeiendmmen gbnr 54/. Dette er svært uheldig med tanke på drift av dyrka mark g aktivitetene på tunene sm må frventes på en landbrukseiendm. At msøkt tiltak gså kan vanskeliggjøre driften på nabeiendmmen er betenkelig Vurderinger Kmmunen kan bare gi dispensasjn dersm hensynene bak frbudet eller hensynene i lvens frmålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må frdelene ved å gi dispensasjn være klart større enn ulempene, jf. plan- g bygningslven kapittel 9. I henhld til kmmuneplanens punkt tillates ikke deling med mindre tiltaket er tilknyttet stedbunden næring i LNF sne. Hvedhensynene bak LNF sne -frmålet er å ivareta stedbunden næring g bevaring av sammenhengende landbruksmråder, samt å ivareta allmennhetens interesser. Fylkesmannen påpeker betydningen av å frhlde seg til vedtatte utviklingsstrategier fr tettstedene g mener at en praksis med utstrakt bruk av dispensasjner vil undergrave de langsiktige linjene lagt i kmmuneplanen. Dette taler imt en dispensasjn. Omsøkte fradeling til bligfrmål vil bryte med hensynssnen fr landskap sm eiendmmen mfattes av. Området sm søkes fradelt ligger på en høyde g utgjør en markert klle i landskapet. Oppføring av bligbebyggelse her vil føre til et inngrep sm vil endre landskapets karakter. Videre er åkerhlmer g skgteiger sm ligger i tilknytning til jrdbruksarealer viktige å bevare, da disse mrådene fte har et rikt dyreliv. Videre vil tiltaket føre til inngrep i et mråde sm vil endre landskapets karakter. Arealet sm ønskes fradelt ligger i nærføring med fulldyrka mark. Knflikter mellm prduksjnsarealer i landbruket med bligeiendmmer kan dermed ppstå med tanke på plager i frhld til støy, støv g lukt. Utbygging av slike arealer kan gså gi øket press fr utbygging av ytterligere arealer sm da kan kmme i knflikt med mkringliggende dyrka mark. Søker skriver i dispensasjnssøknaden at msøkte parsell kan sees på sm en utvidelse av eksisterende bligmråder langs Klbergveien. Dette medfører ikke riktighet, da nærmeste bligmråde ligger inntil Kngsbergveien ca. 50 m unna. Det er kun nen enkelttmter langs Søndre Klbergvei, men disse ligger 200 m unna. De nærmeste nabene til msøkte tmt er landbrukstun g jrdbruksarealer. Byggesaksavdelingen har fretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektratet. Det fremkmmer at det ikke er registrert utvalgte naturtyper, truede naturtyper eller nær truede naturtyper på Nrsk rødliste i nærmrådet sm vil kmme i knflikt med tiltaket. Kravet i naturmangfldlven 8 m at saken skal baseres på eksisterende g tilgjengelig kunnskap, er dermed ppfylt. På bakgrunn av vennevnte g Fylkesmannens uttalelse m utviklingsstrategi g undergraving av de langsiktige linjene lagt i kmmuneplanen velger rådmannen å stille seg negativ til fradeling av en ny bligtmt. Rådmannen velger derfr samlet sett ikke å anbefale at det gis dispensasjn fr fradeling av msøkte parsell. 2

6 Rådmannens innstilling etter plan- g bygningslven: Rådmannens anbefaling Fagkmite viser til plan- g bygningslvens 9-2 g avslår dispensasjn fr ppretting av grunneiendm. Begrunnelse Da tiltaket ligger på en høyde g utgjør en markert klle i landskapet vil en endring bryte med hensynssnen fr landskap g endre landskapets karakter negativt. Videre vil en eventuell dispensasjn stride imt de langsiktige målsettingene m bligutvikling i tråd med kmmuneplanen. Omsøkte tiltak vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen vesentlig g en vurdering av m det freligger frdelsvervekt er derfr unødvendig Vedlegg Følgebrev 2 Situasjnskart Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis ikke tillatelse til å fradele en bligtmt fra landbrukseiendmmen gbnr 56/4 etter jrdlven. Begrunnelse Omsøkte bligtmt vil ligge i et landbruksmråde hvedsakelig bestående av landbrukseiendmmer. Etablering av en bligtmt her vil være negativt fr landbruket g fr kulturmiljøet. Vedtaket er hjemlet i jrdlven g 2. Det anbefales befaring før behandling av saken. 3

7 VEDLEGG B- Stian Sørbyg- Søndre Klbergvei VESTFOSSEN Vestfssen Øvre Eiker kmmune Planavdelingen v/anders Stenshrne Rådhuset 3300 HOKKSUND SØKNAD OM FRADELING AV TOMT FRA GBNR 56/4 I ØVRE EIKER KOMMUNE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN Jeg ønsker å fradele en tmt på ca 2000 m2 fra min eiendm gbnr 56/4. Eiendmmen Iigger i mråde avsatt til LNF sne i kmmuneplanen g søker i den frbindelse m dispensasjn fra kmmuneplanens pkt sm i utgangspunktet ikke tillater fradeling annet enn til stedbunden næring samt at pkt gjøres gjeldende slik det ikke stilles krav m reguleringsplan fr fradeling g mdispnering til bligfrmål. Den fradelte tmten er planlagt til bligfrmål med en benhet. Det er sendt søknad til Statens Vegvesen Kngsbergveien. m utvidet bruk av avkjøring fra FV73 Dispensasjnssøknaden begrunnes med følgende:. Min søster, hennes samber g barn ønsker nå å etablere seg i mrådet hun selv vkste pp i.. Fradeling til bligfrmål kan ses på sm en frtsettelse av tidligere praksis da det er flere bligeiendmmer langs Søndre Klbergvei sm er fradelt fra landbrukseiendmmer.. Fradelingen kan gså ses på sm en utvidelse av eksisterende bligmråder langs Kngsbergveien med enebliger sm ikke ligger langt unna msøkte fradeling g bebyggelsen vil naturlig gli inn i det eksisterende bebyggelsesmønsteret i mrådet.. Området sm den planlagte tmta skal ligge på ligger utenfr dyrket mark g er bevkst med kratt g mindre blandingsskg sm ikke er drivverdig. Nærhet til Vestfssen sentrum med service- g ffentlig kmmunikasjnstilbud. Eiendmmen ligger i gangavstand, g har en sikker gangveifrbindelse langs Skarragata til Vestfssen sentrum. Adkmst til eiendmmen skjer fra Kngsbergveien FV73 g Søndre Klbergvei. Tilkbling til privat vann g spillvannsledning eid av undertegnede nrd fr den nye eiendmmen sm i sin tur er til kblet ffentlige ledninger. Med hilsen x) Stian Sørbye,

8 D Situasjnskart i målestkk :500 Situasjnskart i målestkk :000 Situasjnskart i målestkk : VEDLEO) 9 øl Grense krdinatbestemt lil Grense inntil 0,5 m nøyaktighet Grense inntil 2 m nøyaktighet,. Eiendmmens Matrikkelnummer: bnr. gnr. - Grense inntil 4 m nøyaktighet I / Eiendmmens, < J Grense dårligere enn 4 m, adresse Bygningsseksjnen Grense fiktiv x,4» % i Øvre Eiker kmmune,.\,. " ' =,l, f Dat:, Sign. g stempel ' " '''' 20 _ ; mmmmmmmmmmwmmmmm Hekk k v} <, N": "f. Støttemur / v \ (x X "/ " 6,26 \. i.. d44//4 / ' /, / \»\ ex " _ \\A//_, X \. : ' '\ l l Il I I56/5q) I Gjerde ""i-"f QM./ z. I ) ll ' ll l l./ x l \ \ k / >< \ f, ', ',,, a Klberg \, x, ; 99 \ \\ _ 9 ll ' \ \ 'x, /I /-$\ l [7 5. f ix \ i l l. \\ x ' f \ ll 0 / I,, h:86 \\\ \\ \\l /\ W?. ll \. \ \:\\ / JWW x \ I X\ \., I \\ I $ ' L,"- - - /,..- _._ YLE» til!" \, xi,! 6.-0, ( ). /! \\..X å, An,9/ / ' - I X., if. \~\ \ Xx W ur; S A up» IL -7 I XX \\ \\,A,,, 7/. ~\\ -, /,«i] xm x, / /. Q" 'v 3 90,N Xx X '\ x «3 / 'L, Nrdre I N L X XXX E» E7, x.x 0 ~ lrdre /!ll/, Skarr I \. en, \\ _ D Skarra \, O ~,,' J XI4 _ P H 37. j/

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 0032/0002 Gbnr 32/2 - Søknad m fradeling av tunet etter jrdlven. Saksrdfører: Vegard Hustad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 38/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Bakgrunn Else g Kjartan Malthe-Sørensen søker m å få dele fra tunet med ne jrd fra landbrukseiendmmen gbnr 32/2 g selge resten av jrd- g skgressursene til nabeiendmmen gbnr 0/3. Landbrukseiendmmen gbnr 32/2 g 8/ består av ttalt 93 dekar frdelt på 03 dekar fulldyrka, 83 dekar prduktiv skg g resten tun g annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, låve g et uthus. Det er innredet til flere stallplasser i låven. Tunet sm ønskes fradelt er på ttalt 2 dekar, hvrav 4 dekar er tun g vei g resten er dyrka mark. Nabeiendmmen 0/3 er på ttalt 63 dekar hvrav 350 dekar er fulldyrka, 247 dekar er prduktiv skg g resten er tun g annet areal. Den eies av Kari g Asbjørn Vernsskg. De driver aktivt med ammekuprduksjn sammen med sønnen på gården. Regelverk Jrdlven.Føremål Denne lva har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jrdviddene i landet med skg g fjell g alt sm høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten sm er mest gagnleg fr samfunnet g dei sm har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør dispnerast på ein måte sm gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i mrådet g med hvudvekt på msynet til busetjing, arbeid g driftsmessig gde løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek msyn til at ressursane skal dispnerast ut frå framtidige generasjnar sine behv 2.Deling Ved avgjerd av m samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på m delinga legg til rette fr ein tenleg g variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellm anna msynet til vern av arealressursane, m delinga fører til ei driftsmessig gd løysing, g m delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper fr landbruket i mrådet. Det kan leggjast vekt på andre msyn dersm dei fell inn under frmålet i jrdlva

10 Vurdering Omsøkt deling vil styrke nabbruket gbnr 0/3 betydelig. Arrnderingsmessig ligger søkernes eiendm gbnr 32/2 sm et puslespill inne i eiendmmen til gbnr 0/3. Det er svært psitivt at landbrukseiendmmen gbnr 0/3 får kjøpt arealene på gbnr 32/2. Det er søkt m å få med mye dyrka mark i tillegg til tunet g mye mer enn det sm trengs. Man kan se fr seg t alternativer ved fradeling av tunet:. Fradeling sm msøkt, 2 dekar: Da vil ne dyrka mark deles ifra g den nye bligeiendmmen får ansvaret fr driveplikten. Av erfaring ser vi at små jrdteiger sm tilhører småbruk/stre bligeiendmmer fte går ut av bruk. Låven på tunet er innredet til flere hester. Det tilsier at det trengs ne jrdbruksareal fr å kunne drive med frsvarlig hestehld. 2. Fradele tunet med litt dyrka mark nærmest tunet, 7 dekar: Da vil de stre sammenhengende jrdbruksarealene bli slgt til nabeiendmmen sm kan drive disse rasjnelt. Ideelt sett bør ikke bligeiendmmer få tilført fulldyrka areal sm kan drives av andre landbrukseiendmmer. I dette tilfellet er det lagt pp til hestehld på msøkte tun g det er en høyspentledning sm går ver eiendmmen. Rådmannen mener derfr at det kan tillates å dele ifra tunet sm msøkt (alternativ ) Vedlegg Gbnr 32/2 - Oversiktskart ver eiendmmen 2 Gbnr 32/2 - Detaljkart ver tunet g avgrensning 3 Gbnr 32/2 - Kart ver landbrukseiendmmene gbnr 32/2 g 0/3 Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis tillatelse til å fradele tunet med ne dyrka marka på landbrukseiendmmen gbnr 32/2 sm msøkt. Ttalt inntil 2 dekar. Vilkår: - Resten av jrd- g skgbruksressursene på eiendmmen skal sammenslås med nabeiendmmen gbnr 0/3. Vedtaket er hjemlet i jrdlven g 2. Begrunnelse Omsøkt deling vil styrke nabbruket betydelig. 2

11 ! " # $ % & ' ( #

12 ! " # $ % & ' ( #

13 A y œ œ œ œ œ œ ) +, -. /, / 0. / , : ; < = > ;? ;? / / 0 - B C D E F B G H I J K L M N D F B E E O C P Q R S T U V W X U Y Z [ X \ Y U Y \ ] ^ \ Q \ Y R X _ Q R S T U V W X ` a U b Q _ \ R [ R Z c d e B f g h C i D E O j O f g k l m n I k p O g f i l l O C m q r s t u N s v s v q M w j F D f x w w B G C i f f O j O f g k l l O C m N s v s Q \ U [ W W Y _ Y R ] z Q U \ b Y U W Y \ c J O G j E w C O C w m M B p M G C i f f O j O f g k l l O C { a U S U Y Z [ X \ Y U ] S Y W Q U c d ˆ Š Œ Ž Š Ž Š Ž Ÿ š Ÿ Ÿ š š š š ˆ š Ž Š Œ Ž Ž Ž Š Ž Œ Ž š œ š ž Ž Œ Š Ž š Œ Š Ž Š Œ Ÿ š Œ Š Ž Š Š Œ Ÿ š Ÿ Š Ÿ Š Ÿ ª ž Ÿ Ÿ Œ Œ Ÿ Ž Š Ž Œ Ž š Œ Š Ž Š š Œ Š Ž Š Ž š «± ± «² ³ µ ¹ º» ¼» µ ½ ¾ À Á À   à ª À à ª à à ª À à ª Ã Ä ª À à ª à à ª à  ª Å Ã ª à à ª Æ Ã ª Ã Ç ª È Ã ª Ã Â Ç É ª Ã Ê ¾ µ» ¹ ³ Ë Ë «Ì «Ì ««Ì «Ì «Í Ì «Ì ««Ì «Ë Ì Î «Ì ««Ì Ï «Ì «Ì Ð «Ì «Ë Ì «B h O F F O f } n k C g C O G j E w O C } p j E O C B C O B F w B F F ~ k C w O j G O C E k l B C D F B C w g O ~ j f O C w O j O C H A O F F O C L R S U Y Q U Y Q _ Y U \ [ _ W R ƒ \ \ Y \ Y [ Y R S a Y R Y [ [ Y R S a _ Q Z \ \ [ _ ] S Y W Q U c d ˆ Š Œ Ž Š Ž Š Ž Ÿ š Ÿ Ÿ š š š š ˆ š Ž Š Œ Ž Ž Ž Š Ž Œ Ž š œ š ž Ž Œ Š Ž š Œ Š Ž Š Œ Ÿ š Œ Š Ž Š Š Œ Ÿ š Ÿ Š Ÿ Š Ÿ ª ž Ÿ Ÿ Œ Œ Ÿ Ž Š Ž Œ Ž š Œ Š Ž Š š Œ Š Ž Š Ž š «Î ± Ë ± «Ñ» ¼» µ ½ ¾ Å Á   à ª à à ª à à ª à à ª Ã Ç È ª Ç Ã ª à à ª à à ª à à ª à à ª à à ª à à ª à à ª Ã Ç È ª Ç Ê ¾ µ» ¹ ³ Ë «Ì ««Ì ««Ì ««Ì «Ð Ì «Ì ««Ì ««Ì ««Ì ««Ì ««Ì ««Ì ««Ì «Ð Ì Ò Ó Ô Õ Ö Ø Ù Ú Û Ø Ü Û Ý Ù Ö Þ Ø Ö ß Ø Û à á â ã Þ Ó ä ß

14 Ž œ œ œ B h O F F O f } å j O f g k l F B G w w j F } p j E O C B C O B F w B F F ~ k C O j O f g k l F B G w w j F F B f g h C i D E O j O f g k l l O f k G E k l B C D F B C w g O ~ j f O C w O j O C å j O f g k l l O f O O C E k C w O C w O w w O C l B w C j D D O F f i l l O C j E w j G O f g O C O D D O ~ æ F G O R S U Y \ [ _ W R ƒ \ \ Y S Y Q U Y Q _ Y U _ Q Z \ \ [ _ Y [ ç a \ Q _ d ò Š Ž Š Ž Ÿ š Ÿ Ÿ š š š š ˆ š Ž Š Œ Ž Ž Š Ž Œ Ž š œ š ž Ž Œ Š Ž š Œ Š Ž Š Œ Ÿ š Œ Š Ž Š Š Œ Ÿ š Ÿ Š Ÿ Š Ÿ ª ž Ÿ Ÿ Œ š Œ Š Ž Š š Œ Š Ž Š Ž Œ Ÿ Ž Š Ž Œ Ž š š Ž Œ Ÿ Š Ž À  à ª À à ª à à ª À à ª à ŠÀ ª É Ã ª à à ª à  ª Å Ã ª à à ª Æ Ã ª Ã Ç ª È Ã ª Ã Â Æ ª Ç š Ž Œ Ž š Š Š Œ Ê ¾ µ» ¹ ³ Ë «Ì «Ì ««Ì «Ì «Î Ì «Ì ««Ì «Ë Ì Î «Ì ««Ì Ï «Ì «Ì Ð «Ì «Ë Ï Ì è j G é æ C k ê ê l O C D E k l ê ë B w w k w B F E i l l O f O j f O g O C E w O F j f é O j w B h O F F O f } k w B F } p j F D i f f O p ì C O l j E p j E O f g O í O w G é O F g O C j w j F ~ O F F O C p k C O f k G E B l l O w O j G O C D f x w w O w w j F w k O F F O C ~ F O C O B p g O p B F G w O O j O f g k l l O f O H ~ O D E î k G ï u w O j G O C L ï B l l O B C O B F p j F j E ë ~ B F F p ì C O j f D F i g O C w j w k w B F B C O B F O w ~ k C ~ F O C O B p g O B D w i O F F O O j O f g k l l O f O ð k G w k w B F E i l l O f ~ k C B F F O O j O f g k l l O C E k l O C F B G w w j F p j F g O C l O g h F j ~ k C E w k C k C l O C j f ~ k C l B E é k f k l O j O C ~ k C k F g O f O ð E O B C O B F E w B w j E w j D D ê ë w O j G f j p ë ñ B p D F B C w O j O C ~ k C k F g m O j G O C E k l j l B w C j D D O F O f B C ~ F O C O l B w C j D D O F O f O w O C k G i F j D O O j O C O H î L ñ C O G j E w C O C w é k C g E B l O j O m O j G O C E k l j l B w C j D D O F O f O C D k g O w E k l i C O G j E w C O C w é k C g E B l O j O H ï k G ï î L p j E w O w O j G m O j G O C E k l j l B w C j D D O F O f O C D k g O w E k l w p j E w v k l w p j E w O w H L Ò Ó Ô Õ Ö Ø Ù Ú Û Ø Ü Û Ý Ù Ö Þ Ø Ö ß Ø Û à á â ã ß Ó ä ß

15 Detaljkart ver fradeling av tunet på 32/2 Alternativer fr delingen. Alternativ 2 på 7 dekar Opprinnelig delingssøknad 2 dekar

16 Søknad m fradeling av tunet på gbnr 32/2. Kart ver kjøpers, Kari g Asbjørn Vernsskg, g selgers, Else g Kjartan Malthe-Sørenssen, sine eiendmmer. Nabeiendmmen sm skal kjøpe jrd g skg fra 32/2 Tunet søkes fradelt Jrd g skg sm selges til nabeiendmmen 9/ g 0/3

17 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 0083/0003 Gbnr 83/3 g 64/5 - Søknad m knsesjn. Saksrdfører: Terje Kristiansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 39/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Bakgrunn Bård Inge Rabben (far) g Emil Rabben (sønn) søker knsesjn på landbrukseiendmmen gbnr 83/3 på Valstad. Eier er Carl Fredrik Schinnes. Landbrukseiendmmen består av gbnr 83/3 g 6, 85/3 g 64/5. Den er på ttalt 00 dekar hvrav 30 dekar er fulldyrka, 67 dekar er prduktiv skg g resten tun. Bebyggelsen består av t små blighus g driftsbygning på tunet. Eldste blighuset er fra 923 g er i dårlig frfatning. Det nyeste blighuset er fra 948 g pusset pp i senere tid g er i gd/middels stand. Låven er fra 97 g er i gd stand. Kjøpesummen er på kr. Det er far g sønn sm søker knsesjn. Planen er at sønnen skal flytte til landbrukseiendmmen mens faren frtsatt skal b i Vestfssen i sitt hus der. Ifølge søkerne er det øknmiske grunner til at de må kjøpe sammen. De skal ha avtale seg imellm m at sønnen kan kjøpe ut faren g bli full eier når øknmien tillater det. Bård Inge Rabben g Emil Rabben har skrevet i knsesjnssøknaden at låven skal brukes til hbbyvirksmhet sm i dag g blighuset sm Emil Rabben ikke skal b i, vil bli leid ut. Regelverk Knsesjnslven. (lvens frmål) Lven har til frmål å regulere g kntrllere msetningen av fast eiendm fr å ppnå et effektivt vern m landbrukets prduksjnsarealer g slike eier- g bruksfrhld sm er mest gagnlige fr samfunnet, bl.a. fr å tilgdese:. framtidige generasjners behv. 2. landbruksnæringen. 3. behvet fr utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser g friluftsinteresser. 5. hensynet til bsettingen. 9. (særlige frhld fr landbrukseiendmmer) Ved avgjørelsen av søknad m knsesjn fr erverv av eiendm sm skal nyttes til landbruksfrmål skal det legges særlig vekt på:. m den avtalte prisen tilgdeser en samfunnsmessig frsvarlig prisutvikling, 2. m erververs frmål vil ivareta hensynet til bsettingen i mrådet, 3. m ervervet innebærer en driftsmessig gd løsning,

18 4. m erververen anses skikket til å drive eiendmmen, 5. m ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursfrvaltning g kulturlandskapet. Vurdering Generelt er sameie en dårlig eierfrm. Erfaringer viser at landbrukseiendmmer i sameie fte drives dårligere enn når eiendmmen er på en eierhånd eller sammen med ektefelle. I dette tilfelle er det innen familien g det er i utgangspunktet klart at det er sønnen sm skal drive gården g ta ver farens andel når tiden er mden. Landbruksfaglig kan denne sameiefrmen derfr gdtas siden sameiet med str sannsynlighet vil bli ppløst etter en peride. Kjøpesummen samsvarer med prisantydningen. Med t blighus g en driftsbygning i tillegg til jrd- g skgressurser, anser rådmannen at den avtalte prisen tilgdeser en samfunnsmessig frsvarlig prisutvikling. I utgangspunktet vil alle sm verdrar en bebygd eiendm, få bplikt. I denne søknaden er det kun sønnen, Emil Rabben, sm vil tilflytte eiendmmen. Rådmannen mener det kan aksepteres når en av erververne ppfyller bplikten g da vil ha gde mulighet til å vedlikehlde g drifte eiendmmen. Det har kmmet inn meldinger m ulvlig verkstedvirksmhet i låven. Denne aktiviteten må msøkes g gdkjennes før den kan frtsette. Rådmannen mener det er viktig å legge inn vilkår m at virksmheten i låven sm ikke er tilknyttet landbruket, må stppes. Det vil gi klare føringer til nye eiere. Rådmannen er psitiv til at det gis knsesjn på visse vilkår. Vedlegg Gbnr 83/3 - Oversiktskart 2 Gbnr 83/3 - Detaljkart ver tunet g jrdbruksarealet Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis knsesjn til Bård Inge Rabben g Emil Rabben på landbrukseiendmmen gbnr 83/3 g 6, 85/3 g 64/5 i Øvre Eiker. Vilkår: - Emil Rabben må beb eiendmmen innen et år etter at knsesjn er gitt g selv beb den i minst 5 år sammenhengende. - Aktiviteter på låven sm ikke har direkte tilknytning til landbruket på eiendmmen, må pphøre. Låven er kun gdkjent sm et landbruksbygg. Vedtaket er hjemlet i knsesjnslven 9 g. Begrunnelse Søkerne vil drive landbruk g frvalte eiendmmen. 2

19 : 6 ; < = >? 8 : G ( ) 0! " # / % ' +, 2 3,,, , % # & " %. & B C D E F G H. F I C B. F A. H. H H J K A G. F L ) O - / M - N 3 - I - - M # ' % $ + A / = 5 6 S H M L i R S T T U V W X Y Z [ W U \ ] ^ _ e ^ e e ^ e ` a b W c T Y d b U V W X Y Z [ W U f g g h Y W X i j b k d b \ ] ^ X [ m Y a i l X [ m Y a l X [ m Y a h l X [ m Y a T n W p i m j [ p m g k j d [ b g k d b d e ^ e e ^ e q r ^ s s ] ^ ] d. k Y U U a b j T [ i g j k d [ b g k d b d d u W - N V [ U S X d k a i X [ m W e ^ e e ^ _ e ^ e e ^ e \ ^ _ e ^ e ] ^ _ v r ^ b u b b j g Z [ W U U b X d c Y i d h Y W X x g m W S g g T b g U d c Y i d h Y W X e ^ _ \ ^ _ ] ^ _ y f l X X S V m b h X { T U z Y i i i Y k h c k c i b z a W Y g g z j W b d ] ] ) - / N N / P / O N Q - e x u M A w. t 3 K 3. / / $ _ l 3 3

20 ! "! #! $ % & ' ( )

21 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Garaas Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 0202/038 Søknad m knsesjn på erverv av fast eiendm, gbnr 202/38, Snaukllveien 533, Sktselv. Saksrdfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 40/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger Rar Flintegård, Vestre Spnevei 58, 3340 Åmt, søker m knsesjn på erverv av en skgteig gbnr. 202/38 i Øvre Eiker kmmune. Eiendmmen ligger ved Snaukllveien på Østsida. Skgteigen er i dag et sameie g selgere er Bente Vik, Hadle Vik g Paul Inge Aasand. Landbrukseiendmmen er på 80 dekar prduktiv mark, g hele arealet består av middels bnitet. Ca. 50 % av arealet er bevkst med granskg i h.kl. III. Resten av arealet er hgstklasse II. Skgen er meget gdt skjøttet. På skgteigen står et lite skgshusvær på ca. 20 m2 g et uthus på 5 m2. Det pplyses i søknaden at begge husene er i en gd teknisk tilstand. Kjøpesummen er kr Søker br mellm Åmt g Werp like ved grensen mellm Øvre Eiker g Mdum. Han eier g driver en landbrukseiendm gbnr. 56/ sm består av 74 daa. innmark g 30 daa. skg. Driftsfrmen er ammekuer. Avstanden mellm gårdsbruket til søkeren g skgteigen han har ervervet er ca. 5 km. i luftlinje g ca. 8 km. langs bilvei. Regelverk Knsesjnslven. (lvens frmål) Lven har til frmål å regulere g kntrllere msetningen av fast eiendm fr å ppnå et effektivt vern m landbrukets prduksjnsarealer g slike eier- g bruksfrhld sm er mest gagnlige fr samfunnet, bl.a. fr å tilgdese:. framtidige generasjners behv. 2. landbruksnæringen. 3. behvet fr utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser g friluftsinteresser. 5. hensynet til bsettingen. 9. (særlige frhld fr landbrukseiendmmer) Ved avgjørelsen av søknad m knsesjn fr erverv av eiendm sm skal nyttes til landbruksfrmål skal det legges særlig vekt på:

22 . m den avtalte prisen tilgdeser en samfunnsmessig frsvarlig prisutvikling, 2. m erververs frmål vil ivareta hensynet til bsettingen i mrådet, 3. m ervervet innebærer en driftsmessig gd løsning, 4. m erververen anses skikket til å drive eiendmmen, 5. m ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursfrvaltning g kulturlandskapet. Vurdering Den avtalte prisen på kr er ne høy. Hvis en setter verdien på skgshusværet til kr gir det en dekarpris på kr Dette er høyt tatt i betraktning av at det ikke er hgstmden skg på eiendmmen. I følge rundskriv M7/2002 kan en gi en tilleggsverdi ved kjøp av skg i rasjnaliseringsøyemed. Det kan en til en viss grad gjøre i denne saken, da skgteigen vil bli en del av søkers driftsenhet. Et annet frhld sm tilsier at en kan gdta en ne høyere pris er at skgen er sjeldent gdt skjøttet. Rådmannen finner derfr under tvil at den avtalte prisen tilgdeser en samfunnsmessig frsvarlig prisutvikling, g at prisen derfr kan gdkjennes. Det er ikke aktuelt å pålegge bplikt ved erverv av tilleggsarealer, så det er ikke ne tema her. Ervervet av gbnr. 202/38 i Øvre Eiker sm tilleggsareal til gbnr. 56/ i Mdum vil gi en driftsmessig gd løsning. Bruket har behv fr å styrke driftsgrunnlaget g erverv av den msøkte skgteigen kan bidra til det. Søker har bred erfaring fra gårdsdrift g ansees sm skikket til å drive skgteigen på en gd måte. Et frhld sm gså taler fr at det bør innvilges knsesjn i denne saken, er at eiefrmen fr skgstykket blir endret fra sameie til eneeie. Etter en samlet vurdering vil derfr rådmannen anbefale at knsesjn bør innvilges. Vedlegg Kart gbnr. 202/38 i Øvre Eiker g gbnr. 56/ i Mdum Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Knsesjnssøknad Rådmannens anbefaling Rar Flintegård innvilges knsesjn fr erverv av gnr. 202/38 i Øvre Eiker kmmune sm msøkt. Vilkår: Gnr. 202/38 blir en del av driftsenheten til gårdsbruket gbnr. 56/ i Mdum kmmune. Vedtaket er hjemlet i knsesjnslvens 9 g. Begrunnelse Hensynene bak knsesjnslven ansees sm ivaretatt. 2

23

24 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Lauvbu Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 033 Bevilgning 206 til Stedsutvikling i Fiskum. Saksrdfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 4/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger/vurderinger Jeg viser til brev med anmdning m utbetaling av bevilgning gitt i 205 på 2 mill. kr til bygging av flerbruksanlegg ved Darbu skle. I eget brev datert anmder Fiskum grendeutvalg m utbetaling av bevilgning fr 206 på kr til nærmiljøanlegget. Grendeutvalget har tidligere rientert m at anlegget er blitt ne frsinka på grunn av grunnerverv g nen andre frhld. Anlegget nærmer seg nå sluttføring, g det er behv fr å få utbetalt bevilgningene sm er gitt. Bevilgningen på 2 mill. kr fr 205, jf. k-sak 6/5, er utbetalt. Bevilgning på kr til prsjekt 60 Stedsutvikling, gitt i kmmunestyrets budsjettvedtak fr 206. Midlene er øremerket Fiskum, g det er frutsatt at de skal anvendes i samråd med Fiskum grendeutvalg. I søknaden m å få utbetalt bevilgningen fr 206, rienterer Grendeutvalget m at det har vært kstnadsøkninger i prsjektet, g de har heller ikke så langt nådd målet m gaver g spnsrmidler til prsjektet, jf. vedlegg. Det er bekymring i Grendeutvalget fr at Fiskum IL vil sitte igjen med gjeld etter ferdigstillelse, sm i neste runde vil gå ut ver planlagt aktivitet. På dette grunnlaget anmder Fiskum grendeutvalg m at det gis en tilleggsbevilgning på kr. Rådmannen ser at interessentene i Fiskum gjør en str g beundringsverdig jbb fr bygda i dette prsjektet. Kunstgressbane, flere løpebaner, anlegg fr lengdehpp g tresteg, samt terrengsykkelbane vil gjøre at beflkningen i Fiskum, ikke minst barn g unge, vil få et fltt anlegg fr aktivitet g pplevelser. Vi ser at øknmien i prsjektet er krevende, g at det nk er riktig at kmmunale krav gså har bidratt til økte kstnader. Etter utbetaling av midlene sm er bevilget til Flerbruksanlegget fr 205 g 206, gjenstår det kr på prsjektet 60 Stedsutvikling i kmmunen. Det gjenstår avregning på enkelte gjennmførte prsjekter i regi av Fiskum grendeutvalg. Dette beløper seg til ca kr. Resten av midlene, ca kr er ikke dispnert. Rådmannen ppfatter at bevilgningen er tenkt brukt til stedsutvikling i Fiskum. Flerbruksanlegget ved sklen er et viktig prsjekt sm vil bety mye fr stedsutviklingen g være en gd møteplass fr aktivitet g pplevelser, spesielt fr barn g ungdm. Nærheten til sklen vil legge til rette fr allsidig bruk. Rådmannen mener derfr at det er riktig å imøtekmme ne av det økte finansieringsbehvet fr Flerbruksanlegget ved å dispnere de bevilgningene sm er gitt, til dette frmålet. Vedlegg Anmdning m dispnering av tilskudd til stedsutvikling - 206

25 Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Fiskum grendeutvalg får utbetalt resterende bevilgning på prsjekt 60 Stedsutvikling på kr til prsjektet Fiskum flerbruksanlegg. Bevilgningen skal gså dekke avregning av andre prsjekter på ca kr. Begrunnelse Flerbruksanlegget ved sklen er et viktig g priritert tiltak i stedsutviklingen i Fiskum. Det legges ned en str frivillig innsats i anlegget. 2

26

27

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Garaas Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: K47 Høring - revidert frvaltningsplan fr rvvilt i regin 2 Sør-Nrge. Saksrdfører: Per Antn Rakkestad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 42/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger I frvaltningen av de stre rvdyrene(bjørn, ulv, jerv, gaupe g kngeørn) er Nrge delt inn i rvviltreginer. Øvre Eiker ligger i rvviltregin nr. 2, sm mfatter fylkene Buskerud, Vestfld, Telemark g Aust-Agder. I hver rvviltregin er det en rvviltnemd sm sammen med Fylkesmannen g miljødirektratet står fr mye av frvaltningen av de stre rvviltartene. Rvviltnemnda i regin 2 har sendt ut et frslag til revidert frvaltningsplan fr rvvilt i regin 2 Sør-Nrge på ffentlig høring. Høringsfristen et 25 ktber. Høringsntatet er et frhldsvist mfattende dkument sm kan lastes ned her: Frvaltningsplan Utkastet til frvaltningsplanen er en revidering av den frrige planen sm ble vedtatt i 203. Det freslås at hvedtrekkene i frvaltningen av rvdyrene videreføres i den nye planen. Strtinget har gjennm sin behandling av tre Strtingsmeldinger m rvvilt g en m ulv, gitt sin tilslutning til å ha bestander av stre rvdyr i Nrge. Samtidig har Strtinget gitt sin tilslutning til en rvviltplitikk sm sikrer at allsidig bruk av utmarka kan ppretthldes, herunder utnytting av utmarksressurser. Frvaltningen skal sikre bærekraftige rvviltbestander, samtidig med at rvviltet ikke skal gjøre frtsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk ufrsvarlig. Strtinget har vedtatt bestandsmål fr de stre rvdyrene, sm har blitt frdelt på reginene. Rvviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak m kvte fr felling g kvte fr jakt når bestanden av brunbjørn, jerv, ulv eller gaupe ligger ver de nasjnalt fastsatte bestandsmålene fr reginen. Fr ulv g brunbjørn baseres myndigheten på dkumenterte data m siste års ynglinger, g fr gaupe g jerv på gjennmsnittet fr de tre siste årene. Gaupa, sm det er mest av i regin 2, har størst tetthet i skgsmråder g sentrale dalfører i Telemark g Buskerud. Bestanden var på sitt høyeste i periden (gjennmsnittlig 8 årlige ynglinger). Påfølgende bestandsnedgang fram til 2004 skyldes i hvedsak høy avskyting. Etter en peride ( ) med relativt stabil bestand litt i verkant av bestandsmålet (3-4 familiegrupper) har bestanden etter 2009 ligget på et ne høyere nivå. I periden var gjennmsnittlig antall årlig dkumenterte ynglinger 5.7. Etter nen år med økt avskytning er bestanden per 206 betydelig redusert (9,5 ungekull før jakt i 206) g lå fr første gang siden 2004 under bestandsmålet fr reginen. Gjennmsnittet fr de siste 3 år ligger frtsatt ver bestandsmålet.

29 Tap av sau frårsaket av rvdyr har variert de siste 0-årene. I årene 992, 997, 2004, 2007 g 202 ble henhldsvis 200, 3.000, 2.000, g sauer erstattet i reginen. I periden var 75 % tap sm skyldtes gaupe. 20% av tapet uspesifiserte rvdyr. Uttak av stre rvdyr kan skje på følgende måter: Kvtejakt er en rdinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart. Lisensfelling er en skademtivert felling, hvr et bestemt antall individer av en viltart kan felles. Skadefelling er skademtivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, brunbjørn eller ulv. Nødverge:Vilt kan avlives når det må anses påkrevd fr å fjerne en aktuell g betydelig fare fr skade på persn g under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund g fjørfe. Kmmunene er pålagt å pprette lkale skadefellingslag. Der fellingsfrsøk utføres i kmmunal eller interkmmunal regi, har kmmunen ansvaret fr administrasjn av fellingsfrsøkene, herunder gdtgjøringsrdningen fr deltakerne i fellingsfrsøk. Målsettinger g virkemidler: Bestandsmålet fr gaupe m 2 familegrupper videreføres. Kngeørnbestanden bør ligge på m lag samme nivå sm tidligere(30-50 par). Fr de andre artene er det ikke vedtatt mål m bestandsstørrelse eller familegrupper. Streifdyr av brunbjørn, jerv g ulv utenm beitesesngen må påregnes, gså i mråder sm er viktige fr beitedyr. Dersm ptensialet fr skader er strt, skal terskelen fr uttak være lav, gså i frkant av beitesesngen. Det skal være mulig å ha sau på utmarksbeite, men ne tap må frventes. Virkemidler skal i hvedsak rettes mt beitedyra, men avhengig av bestandsfrhld g målppnåelse gså mt gaupe. Virkemidler mt beitedyra: Flytting til mindre belastede beiter. Bruk av vkterhund på innmarksbeite. Rvdyravvisende gjerder bør pririteres til besetninger med svært høye årlige tap til rvvilt. Radibjeller til bruk i mråder med årlige lamme- eller søyetap høyere enn nrmaltapet fr den aktuelle beitetype g i kmbinasjn med utvidet tilsyn. Vurdere bistand til mstilling til andre driftsfrmer ved stre tap. Fr kngeørn skal det gjennmføres en enhetlig frvaltning i reginen, g i skadesituasjner rettes tiltak sm hvedregel mt beitedyra. Skadefellingstillatelse skal i spesielle tilfeller likevel kunne gis der enkeltindivider i akutte tilfeller utmerker seg sm vesentlige skadegjørere. Vurdering Rådmannen er enig i at en videreføring av dagens praksis i rvviltfrvaltningen er frnuftig, g støtter de freslåtte målsettingene g virkemidlene. Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kmmune støtter hvedpunktene i frvaltningsplanen fr rvvilt i regin 2 Sør-Nrge, Begrunnelse Frvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rvviltbestander, samtidig med at rvviltet ikke skal gjøre frtsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk ufrsvarlig. 2

30 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhel Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: Alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer - rullering høring. Saksrdfører: Helge Chr Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 43/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger/vurderinger Fagkmite 3 behandlet i sitt møte 7. september 206, B-sak m alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer. Administrasjnen hadde gitt følgende innspill sm ble diskutert; Er planen i et ønskelig mfang eller bør den frenkles?, generelt m skjønnsutøvelse, seriøsitet i salgs- g skjenkebransjen - herunder vandelskravene, næringsplitiske hensyn saklig begrunnet frskjellsbehandling, skjenke- g åpningstider, arrangementer på ffentlige steder / kmmunale bygg, musikk aktiviteter g støy, Tak på antall bevillinger, kmbinasjn av skjenking g andre aktiviteter, Reaksjner fr lvvertredelser, samt bevillingsgebyr. Fagkmiteen representanter ga uttrykk fr at planen var i greit mfang g at bevillingssaker ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Kapittel 6 vedrørende reaksjner med vertredelser er nytt i planen. Dette sm følge av endringer i alkhlfrskriften m Regler ved prikktildeling. Fr øvrig er det små redaksjnelle endringer. Rådmannen freslår at planen sendes på høring til følgende: Alle skjenkesteder i Øvre Eiker Alle butikker i Øvre Eiker Lensmannen i Øvre Eiker Kmmunelegen Grendeutvalgene Hkksund Handelstandsfrening Vedlegg Alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer til 2020 Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer sendes på høring. Ny plitisk A-sak med innspill legges fram fr endelig plitisk behandling nvember/desember 206.

31 Begrunnelse Etter alkhllvens -7 d plikter kmmunen å ha en alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer. Planen ivaretar de vedtak sm kmmunestyret har gitt m salg- g skjenking i Øvre Eiker. 2

32 Alkhlplitisk handlingsplan med retningslinjer Periden Vedtatt av kmmunestyret.. Side

33 Innhldsfrtegnelse KAP. HVORFOR ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN / LOVGRUNNLAGET...2 KAP 2. FORMÅLET MED PLANEN...3 KAP 3. BEVILLINGSPERIODEN...3 KAP 4. ALKOHOLGRUPPER...4 KAP 5. BEHANDLING AV SØKNADER OM BEVILLING FOR SALG Høringsinstanser Kriterier ved vurdering av vandel Kriterier ved vurdering av vareutvalg Kriterier ved vurdering av lkalisering Salgstidene Vilkår...6 KAP 6. BEHANDLING AV SØKNADER OM SKJENKEBEVILLING Høringsinstanser Kriterier ved vurdering av vandel Kriterier ved vurdering av ulike driftsknsept Kriterier ved vurdering av lkalisering Skjenke- g åpningstider Uteservering Aldersbestemmelsene ved ulike type virksmheter Vilkår...9 KAP 7. BEHANDLING AV SØKNADER OM SERVERINGS- OG...0 KAP 8. ARRANGEMENTER PÅ OFFENTLIGE STEDER M.M...0 KAP 9. ORDENSVAKTER... KAP 0. AMBULERENDE SKJENKEBEVILLINGER Skjenking i kmmunale bygg, skler g idrettsanlegg...2 KAP. RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER...2 KAP 2. INTERNKONTROLL FOR SALGS OG SKJENKESTEDER...2 KAP 3. REKLAME...3 KAP 4. MUSIKK AKTIVITETER OG STØY...3 KAP 5. KONTROLLVIRKSOMHETEN...4 KAP 6. REAKSJONER VED OVERTREDELSE...4 KAP 7. BEHANDLING AV SAKER VED INNDRAGNING AV...5 KAP 8. BEVILLINGSGEBYR...5 KAP 9. DELEGASJONER...5 KAP 20. KLAGEADGANG...6 KAP. HVORFOR ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN / LOVGRUNNLAGET Side 2

34 I alkhllvens -7d er det lvfestet at alle kmmuner skal utarbeide en alkhlplitisk handlingsplan. Planen er ment å skulle være retningsgivende fr kmmunen fr periden I utgangspunktet revideres planen hvert fjerde år. Skjer det vesentlige endringer i alkhllven g/eller sentrale bestemmelser/frskrifter i medhld av lven, kan det bli nødvendig å vurdere endringer i planperiden. Det er lagt særlig vekt på følgende frhld ved utarbeidelse av dette dkumentet: Planen skal vise kmmunens verrdnede målsettinger med alkhlplitikken Planen skal ta fr seg bevillingsplitikken Planen skal gi retningslinjer fr trygge g inkluderende arrangementer Planen skal knkretisere de delegasjnsbestemmelser sm gjelder Planen skal ha med veiledende reaksjnsmønster dersm bevillingshavere vertrer relevante lver g frskrifter KAP 2. FORMÅLET MED PLANEN Med utgangspunkt i alkhllvens - er den verrdnede målsetting med planen i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige g individuelle skader sm alkhlbruk kan innebære. I planperiden ønsker kmmunen å unngå at frbruket av alkhlhldige drikkevarer øker. Det vil alltid være en mtsetning mellm næringsinteresser knyttet til salg g skjenking av alkhlhldige drikkevarer g en målsetting m reduksjn av alkhlfrbruket blant enkelte grupper. Tiltak sm reduserer alkhlfrbruket vil derfr til en viss grad påregnes å ramme næringsvirksmhet. Næringsplitiske frhld hører med i en ttalvurdering, men må ikke få styrende innflytelse dersm ulike interesser skal få tiltr til en alkhlplitisk handlingsplan. Det er et mål fr kmmunen å ha gde g varierte møteplasser fr beflkningen i bygdas restauranter, puber, spisesteder samt årlige festivaler g arrangementer. Det legges vekt på å utfrme retningslinjer sm er frutsigbare fr bransjen, at de frplikter både kmmunen g bransjen, g at de fører til likebehandling. Det skal legges vekt på å hindre lvstridig virksmhet slik at kmmunen kan bidra til å frebygge g begrense en uheldig utvikling i bransjen g at dette vil være et viktig virkemiddel fr å skape rettferdige knkurransefrhld. Salg g skjenking av alkhlhldige drikkevarer i kmmunen bør skje på en betryggende måte innenfr gjeldende regelverk. Dette frutsetter et gdt samarbeid mellm kmmunen sm bevillingsmyndighet, bevilgningshaverne g plitiet. Kmmunen skal sm bevillingsmyndighet frvalte alkhllven på en rett måte g i samsvar med lvens frmålsparagraf, den alkhlplitiske handlingsplanen g eventuelt andre sentrale g lkale retningslinjer g frskrifter. Den sm søker m å få bevilling skal ppleve at kmmunens saksbehandling er i samsvar med frvaltningslvens regler fr gd, rask g krrekt saksbehandling. Administrasjnen skal legge grunnlaget fr at de flkevalgtes vedtak i bevillingssaker blir frmelt riktige. KAP 3. BEVILLINGSPERIODEN Side 3

35 Bevillinger til salg g skjenking av alkhl gis sm hvedregel fr 4 år. Bevillingsperiden følger kmmunestyreperiden. Fr at nytt kmmunestyre skal få ta stilling til g vedta nye retningslinjer gjelder tildelt bevilling fram til 30. juni, året etter at nytt kmmunestyre trer i funksjn. Enkeltsøknader sm behandles i bevillings-periden kan gis bevilling fr en peride sm varer fram til ny bevillingsperide begynner. KAP 4. ALKOHOLGRUPPER Alkhlhldig drikke deles inn i følgende grupper: Gruppe (2,5 4,7 vlumprsent) Gruppe 2 (ver 4,7 under 22 vlumprsent) Gruppe 3 (ver 22 under 60 vlumprsent) KAP 5. BEHANDLING AV SØKNADER OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOL I GRUPPE (2,5 4,7 VOLUMPROSENT) Den sm har fått bevilling til å selge alkhlhldig drikke i gruppe plikter å påse at både den sm selger alkhlhldig drikke g den sm alkhlhldig drikke selges til er fylt 8 år. Vedkmmende skal i tillegg påse at salg g utlevering fregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses g alkhlplitiske g ssiale hensyn ivaretas. Salg eller utlevering av alkhlhldig drikke må ikke skje til persn sm er åpenbart beruset. Ved søknad m salgsbevilling skal kmmunens søknadsskjema benyttes. Fr å kunne frvente å få søknaden behandlet, skal søknaden være tilfredsstillende utfylt g nødvendige vedlegg følge med. Bistand fra kmmunens administrasjn kan m nødvendig påregnes. Frretninger sm søker m salgsbevilling skal underrettes med freløpig svarbrev snarest mulig etter at søknad er mttatt. 5. Høringsinstanser Alkhllvens -7 frutsetter at det skal innhentes uttalelse fra plitiet. Lven legger nå pp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjnen. En anbefaler at gjeldende praksis ppretthldes, dvs at uttalelse innhentes fra plitiet. I tillegg til fran nevnte uttalelse vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- g avgiftsmyndighetene samt helse- g msrgsseksjnen ved behv. Etter alkhllvens -7 3 ledd kan det ved behv pålegges søkeren m å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett g likviditetsbudsjett fr virksmhetene. Gjelder det ppstart av helt ny virksmhet, kan det gså fretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan i tillegg gså bygningsmyndighetene, brann- g feiervesenet, grendeutvalgene samt arbeidstilsynet bli kntaktet. 5.2 Kriterier ved vurdering av vandel Ved søknadsbehandlingen vil vandelen av følgende aktører i frhld til en bevillingssøknad bli vurdert: Side 4

36 Bevillingshaver g sentrale persner i virksmheten. Søker av bevilling kan være en eller flere persner. Søker kan gså være et selskap. Selskapets eiere eller andre persner sm har en vesentlig innflytelse på virksmheten, sm fr eksempel daglig leder eller styrer av bevilling. I vurderingen av m en persn har vesentlig innflytelse på virksmheten, kan det gså tas hensyn til persnens nærstående sm kan ha innflytelse på virksmheten. Med nærstående menes: a) ektefelle eller samber. b) slektninger i rett ppstigende eller nedstigende linje, samt søsken c) ektefelle til eller persn sm br sammen med persn sm er nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende frhld Alle fran nevnte må med henvisning til alkhllvens -7b ha utvist uklanderlig vandel i frhld til: a) alkhllven b) bestemmelser i annen lvgivning sm har sammenheng med alkhllvens frmål (f.eks. vegtrafikklvens bestemmelser m prmillekjøring eller tllvens bestemmelser m smugling) c) skatt- avgifts- g regnskapslvgivningen Det presiseres at familiemedlemmer g andre persner med antatt innflytelse på virksmheten vil kunne bli vandelsjekket. Styrer av bevilling g stedfrtreder fr styrer Disse persnene må gså ha utvist uklanderlig vandel i frhld til - alkhllven - bestemmelser i annen lvgivning sm har sammenheng med alkhllvens frmål 5.3 Kriterier ved vurdering av vareutvalg Søknad m bevilling vil bli vurdert etter følgende retningslinjer: Virksmheter sm ønsker å drive øl- g mineralvannutsalg, der en vesentlig andel av msetningen er drikkevarer, kan ikke påregne å få salgsbevilling dersm ikke åpningstiden er innenfr gjeldende salgstider fr alkhlhldig drikk i gruppe. Øvrige virksmheter sm ønsker å selge alkhlhldig drikk i gruppe må ha et vareutvalg sm tydelig gir inntrykk av at virksmheten er en dagligvarefrretning. Det vil ikke bli gitt bevilling til bensinstasjner g/eller kisker. Begrepet kisk har ikke ne enhetlig definert innhld. I den alkhlplitiske handlingsplanen presiseres det derfr at kmmunen vil måtte gjøre en helhetsvurdering av den enkelte virksmhet ved behandlingen av søknad m bevilling. 5.4 Kriterier ved vurdering av lkalisering Bevillingen gjelder fr et bestemt lkale. I dette lkalet kan det ikke skjenkes alkhlhldige drikkevarer. Side 5

37 5.5 Salgstidene Med henvisning til alkhllvens 3-7 har kmmunen følgende salgstider fr alkhlhldig drikk i gruppe i Øvre Eiker: lørdager g dager før helligdager frem til kl 8:00 hverdager frem til kl 20:00 Salgstid til kl 8:00 før helligdager gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Alkhlhldig drikk i gruppe kan ikke selges på søn- g helligdager. Det samme gjelder. g 7. mai. 5.6 Vilkår Alkhllvens 3-2 åpner fr at kmmunen kan sette vilkår fr bevillingen i samsvar med alminnelige frvaltningsrettslige regler. Frutsetningen fr et lvlig vilkår er at det er begrunnet i alkhlplitiske hensyn. Det vil ved behandling av søknader m bevilling legges vekt på at alkhlhldig drikk i gruppe får en diskre plassering i frretningens lkaler. Ved plassering i umiddelbar nærhet av inngangsparti g ved frretningens kasser vil bevilling ikke kunne påregnes. Det vil i tillegg bli lagt vekt på alkhlhldig drikk i gruppe, lettøl, alkhlfritt øl g brus/mineralvann blir srtert g plassert slik i frretnings lkaler at det gir gd versikt fr kundene. Dersm kjøleskap/kjølereler har reklame fr eventuelle leverandører, skal alkhlhldige drikkevarer sm krever bevilling ikke plasseres i disse. Med henvisning til alkhllvens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersm vilkårene i -7b ikke lenger er ppfylt eller bevillingshaver ikke ppfyller sine frpliktelser etter alkhllven eller bestemmelser gitt i medhld av denne. Bevilling gis under frutsetning av at det både der alkhlhldige drikkevarer er plassert g ved kassene er tydelige ppslag m at alle under 23 år uppfrdret skal vise legitimasjn. På samme måte skal det være tydelige ppslag sm viser salgstidene fr alkhlhldig drikk i gruppe, samt at det er tidspunktet ved passering av frretningens kasser sm er avgjørende i de tilfeller kunder slipper inn i frretningen etter at salgstiden fr alkhlhldig drikk i gruppe utløper. Det må påregnes at salgsbevilling ikke blir innvilget dersm: a) plitiets uttalelse ikke er psitiv. b) det freligger negative uttalelser fra andre ffentlige rganer sm kmmunen kan eller skal innhente uttalelse fra - (f.eks. mattilsynet, skattemyndighetene, arbeidstilsynet, brannvesenet, ssialetaten m.v.). c) vandelskravene i alkhllvens -7b ikke er ppfylt. d) msetningsppgaver ikke blir levert g/eller bevillingsgebyr ikke blir betalt til rett tid. e) bevillingssøker har vertrådt alkhllven g eller andre bestemmelser sm har sammenheng med alkhllvens frmål i slikt mfang at det kan stilles spørsmål ved søkers egnethet. Det gjøres ppmerksm på at både styrer g stedfrtreder må avlegge, evt dkumentere avlagt g bestått, kunnskapsprøve m alkhllvgivning fr å kunne inneha en salgsbevilling. KAP 6. BEHANDLING AV SØKNADER OM SKJENKEBEVILLING Med henvisning til alkhllvens -4, 2. ledd, har bevillingshavere sm har bevilling fr skjenking tillatelse til å selge alkhlhldig drikkevarer fr drikking innenfr gdkjent skjenkemråde. Den sm har Side 6

38 fått bevilling til skjenking av brennevin plikter å påse at både den sm skjenker g den sm blir skjenket er fylt 20 år. Fr annen alkhlhldig drikk er tilsvarende aldersgrense 8 år. Vedkmmende sm skjenker skal i tillegg påse at skjenkingen fregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses g alkhlplitiske g ssiale hensyn ivaretas. Skjenking av alkhlhldig drikke må ikke skje til persn sm er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkhlhldig drikk på en slik måte at vedkmmende må antas å bli åpenbart påvirket jfr alkhllvens 8-. Ved søknad m skjenkebevilling skal kmmunens søknadsskjema benyttes. Fr å kunne frvente å få søknaden behandlet, skal søknaden være tilfredsstillende utfylt g nødvendige vedlegg følge med. Bistand fra kmmunens administrasjn kan m nødvendig påregnes. Virksmheter sm søker m skjenkebevilling skal underrettes med freløpig svarbrev snarest mulig etter at søknad er mttatt. 6. Høringsinstanser Alkhllvens -7 frutsetter at det skal innhentes uttalelse fra plitiet. Lven legger nå pp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjnen. En anbefaler at gjeldende praksis ppretthldes, dvs at uttalelse innhentes fra plitiet. I tillegg til fran nevnte uttalelse vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- g avgiftsmyndighetene samt helse- g msrgsseksjnen ved behv. Etter alkhllvens -7 3 ledd kan det ved behv pålegges søkeren m å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett g likviditetsbudsjett fr virksmhetene. Gjelder det ppstart av helt ny virksmhet, kan det gså fretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan i tillegg gså bygningsmyndighetene, brann- g feiervesenet, grendeutvalgene samt arbeidstilsynet bli kntaktet. 6.2 Kriterier ved vurdering av vandel Ved søknadsbehandlingen vil vandelen av følgende aktører i frhld til en bevillingssøknad bli vurdert: Bevillingshaver g sentrale persner i virksmheten. Søker av bevilling kan være en eller flere persner. Søker kan gså være et selskap. Selskapets eiere eller andre persner sm har en vesentlig innflytelse på virksmheten, sm fr eksempel daglig leder eller styrer av bevilling. I vurderingen av m en persn har vesentlig innflytelse på virksmheten, kan det gså tas hensyn til persnens nærstående sm kan å innflytelse på virksmheten. Med nærstående menes: ) ektefelle eller sambere 2) slektninger i rett ppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller persn sm br sammen med persn sm er nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende frhld. Det presiseres at familiemedlemmer g andre persner med antatt innflytelse på virksmheten vil bli vandelsjekket. Alle fran nevnte må med henvisning til alkhllvens -7b ha utvist uklanderlig vandel i frhld til: - alkhllven - bestemmelser i annen lvgivning sm har sammenheng med alkhllvens frmål (f. eks. vegtrafikklvens bestemmelser m prmillekjøring eller tllvens bestemmelser m smugling) - skatt- avgifts- g regnskapslvgivningen Side 7

39 Styrer av bevilling g stedfrtreder fr styrer Disse persnene må gså ha utvist uklanderlig vandel i frhld til - alkhllven - bestemmelser i annen lvgivning sm har sammenheng med alkhllvens frmål 6.3 Kriterier ved vurdering av ulike driftsknsept Selv m kmmunen ikke har tak på antall bevillinger, er et av målene med planen at antall skjenkesteder ikke skal øke vesentlig. Nyetableringer må sm hvedregel presentere et reelt knsept sm viser hvrledes virksmheten skal markedsføres g drives. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder følgende driftsknsept: Kisker g gatekjøkken. Virksmheter sm drives g markedsføres sm ne annet enn serveringssted (fr eksempel frisørsalnger g lignende) Klubblkaler 6.4 Kriterier ved vurdering av lkalisering Ved vurdering av søknader m bevilling, vil det fr ulike type skjenkesteder bli lagt vekt på lkalenes beliggenhet, størrelse, beskaffenhet, universell utfrming, egnethet samt målgruppen fr virksmheten. Det vil gså bli tatt hensyn til lkalmiljøet g eventuell erfaring med tidligere driftsfrm, samt trafikale g/eller rdensmessige prblemer. I visse mråder av kmmunen er det ønskelig i størst mulig grad å unngå at nye skjenkesteder etableres, gså i de tilfeller der matservering er en vesentlig del av knseptet. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder ppstart av helt ny virksmhet i følgende mråder/situasjner: Skjenkesteder i tilknytning til idrettsanlegg, idrettshaller, barn g unges fritidsaktiviteter m.v.. Ved eventuelle større idrettsarrangementer kan det åpnes fr ambulerende bevillinger. Skjenkesteder i umiddelbar nærhet av skler g barnehager. Ved arrangementer der en str del av målgruppen er barn g unge under 8 år. I typiske bligmråder sm ikke inngår i sentrumsdelen av mrådet. Skjenkesteder sm drives sm «åpne» løsninger i kjøpesentre. Der spill eller spilleautmater er ppstilt i lkalene eller tilstøtende lkaler. 6.5 Skjenke- g åpningstider Gjeldende skjenke- g åpningstider fr serveringssteder er en frskrift. Dette innebærer at samtlige serveringssteder/restauranter har anledning til lik åpningstid slik: - Fredag, lørdag g alle dager før helligdager til kl Øvrige dager til kl Serveringssteder kan hldes åpent fra kl (Serveringslvens 5,. ledd) Dag før. g 7. mai behandles på samme måte sm dag før helligdag. Endringer i serveringslven f..m innebærer at flere virksmheter mfattes av lven. Hvedhensikten med endringene er i særlig grad å hindre illjal knkurranse. Dette innebærer at langt flere må følge de frskrifter sm gjelder fr serveringsstedenes åpningstider. Side 8

40 Serveringsstedene (med unntak av enkelte bensinstasjner) kan etter dagens frskrift hlde åpent fra kl til kl på fredager, lørdager g dager før hellig- g høytidsdager. De øvrige ukedagene er åpningstidene fram til kl Skjenking av alkhlhldig drikke kan med henvisning til alkhllvens 4-4 starte pp kl når det gjelder alkhlhldig drikke i gruppe g 2. Skjenking av alkhlhldig drikke i gruppe 3 kan ikke starte pp før kl Uteservering Skjenkesteder sm søker m bevilling fr skjenking av alkhlhldige drikkevarer på nærmere avgrenset mråde utendørs må spesifisere dette i søknaden. Tegninger av avgrenset utendørs mråde må vedlegges søknaden. Skjenkesteder sm har bevilling fr skjenking av alkhlhldige drikkevarer på nærmere avgrenset mråde utendørs, kan skjenke de typer drikkevarer sm bevillingen mfatter gså på det utendørs skjenkemråde. 6.7 Aldersbestemmelsene ved ulike type virksmheter Virksmheter sm har bevilling fr skjenking av alkhlhldige drikkevarer, må når de drives g markedsføres sm annet enn spiserestaurant/kafé kntrllere at bare persner ver 8 år har adgang til skjenkemrådet etter kl Dette gjelder fr de restauranter sm skifter karakter etter at matservering stenger. 6.8 Vilkår Alkhllvens 3-2 åpner fr at kmmunen kan sette vilkår fr bevillingen i samsvar med alminnelige frvaltningsrettslige regler. Frutsetningen fr et lvlig vilkår er at det er begrunnet i alkhlplitiske hensyn. Adgangen til å sette vilkår er vesentlig utvidet etter de endringer sm er fretatt i alkhllven f..m Skjenkestedene selv er pptatt av egen prfil, hvr bl.a. aldersgrense er et viktig signal til markedet. Fr inneværende bevillingsperide har det ikke vært ulvlig fr et skjenkested å slippe en 7 åring inn i lkalet. Det blir først en vertredelse av lven når vedkmmende skjenkes alkhlhldig drikke. Det samme gjelder m 8-9 åringer er på skjenkesteder med 20 års aldersgrense. Når det er lite flk i lkalene er dette nrmalt ikke ne prblem verken fr bevillingshaver eller kmmunens kntrllører. Fr skjenkesteder sm drives g markedsføres sm ne annet en spiserestaurant/kafé er imidlertid dette ikke uprblematisk på sein kveldstid i helgene. Dette mener kmmunen det er viktig å gjøre ne med, slik det fremgår av franstående pkt. 5. I. Fr skjenkebevillinger i Øvre Eiker kmmune gjelder følgende vilkår: Bevillingshaver må følge de til enhver tid gjeldende skjenke- g åpningstider fr serveringssteder i kmmunen.. Virksmhetenes skjenkemråde mfatter ikke taletter g eventuelle gangarealer g garderber i direkte tilknytning til utgangsparti. Fr virksmheter der dette skaper stre prblemer p.g.a. lkalenes utfrming/størrelse må dette tas pp med kmmunen sm bevillingsmyndighet. Den enkelte bevillingshaver skal påse at stedet hlder g markedsfører et skikkelig utvalg av alkhlfrie g alkhlsvake alternativ utenm mineralvann, jfr. alkhllvens 4-6. Virksmheter sm gis alminnelig skjenkebevilling må kunne dkumentere et internkntrllsystem sm tilfredsstiller kravene i departementets frskrift m msetning av alkhlhldig drikk mv kap. 8. Side 9

41 Vakter g annen betjening sm har kntrllppgaver g/eller betjener virksmhetens gjester ute i skjenkelkalene eller utendørs skjenkemråde skal bære skilt eller arbeidsantrekk slik at virksmhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet. Det kan stilles krav m at visse typer virksmheter har dørvakter, sm er gdkjent av plitiet. Dette gjelder virksmheter sm søker m g får bevilling fr drift av pub/bar, disktek/danserestaurant g eller virksmheter med musikk-/kulturarrangementer sm en viktig del av knseptet. Krav m dette vil bli fremmet av administrasjnen i samråd med plitiet dersm dette vurderes sm et nødvendig tiltak i frhld til eventuelle rdensmessige prblem eller et frebyggende tiltak. Der slikt krav blir stilt må minst 50% av vaktene sm er på jbb ha dørvaktkurs i regi av plitiet eller lignende. Alle virksmheter må ha dkumentasjn på at ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret g har lvlige arbeidskntrakter, samt at det er tegnet yrkesskadefrsikring fr disse. Kmmunen sm bevillingsmyndighet vil ikke akseptere at bevillingshaver gir kreditt ved skjenking av alkhlhldig drikk. Blir slik skjenking avdekket, vil inndragning av bevilling bli vurdert uten frutgående varsel. Med henvisning til alkhllvens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersm vilkårene i -7b ikke lenger er ppfylt eller bevillingshaver ikke ppfyller sine frpliktelser etter alkhllven eller bestemmelser gitt i medhld av denne. KAP 7. BEHANDLING AV SØKNADER OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING FRA CHARTERBÅTER Charterbåter må søke m bevilling i de kmmuner der virksmheten drives fra. Ved søknad m skjenkebevilling skal kmmunenes søknadsskjema benyttes. Det stilles tilsvarende krav til søknad m serverings- g skjenkebevilling til charterbåt sm til øvrige alminnelige søknader. Søknad m skjenkebevilling legges fram til plitisk behandling. De skjenke- g åpningstider sm gjelder fr serveringssteder gjelder gså fr charterbåter. KAP 8. ARRANGEMENTER PÅ OFFENTLIGE STEDER M.M. Kmmunen vil sammen med plitiet arbeide fr trygge g inkluderende arrangementer fr innbyggerne i Øvre Eiker. Dette innebærer: De sm ønsker å hlde et arrangement på et ffentlig sted må i gd tid, senest 4 dager før arrangementet, søke plitiet g grunneier m tillatelse til dette. Dette gjelder spesielt arrangementer sm vil få betydning fr trafikken g/eller behv fr vakthld. Andre arrangementer sm er allment tilgjengelig må meldes til plitiet i gd tid selv m arrangementet ikke skjer på ffentlig sted. Dette av hensyn til r g rden eller avvikling av trafikken. Denne meldeplikten gjelder gså sammenkmster fr medlemmer av en frening, klubb g lignende. Arrangementsansvarlig bør være en rganisasjn eller et registrert fretak. Da vil ansvaret være tydelig fastlagt med tanke på krav til pprydding, erstatning.a. Dette gjelder spesielt i tilfeller der Side 0

42 arrangementet er søknads- eller meldepliktig til plitiet. Av trygghetshensyn g ut i fra kmmunens ambisjner anmdes restaurant g utelivsbransjen m ikke å tillate adgang til persner sm går kledd i unifrmer sm representerer % mtrsykkel klubbene. Det vises fr øvrig til plitivedtektene. KAP 9. ORDENSVAKTER Ifm endring i vaktvirksmhetslven har Buskerud Plitidistrikt pålagt skjenkestedene å benytte gdkjente rdensvakter der kmmunen har stilt krav til vakthld. Det medfører at skjenkestedet må ha tillatelse til enten å utøve egenvakthld med gdkjente rdensvakter eller å benytte innleid vaktselskap, jf vaktvirksmhetslven 2. Bakgrunnen fr dette er at plitiet ønsker å inneha både en kntrll g sanksjnsmulighet, jf vaktvirksmhetslven 4 jf 20. Dette gjelder ikke fr vaktppdrag sm utøves spradisk g har lite mfang, med mindre plitiet setter sm vilkår at vakttjenesten av sikkerhetsmessige grunner skal utføres av gdkjente vektere. Ved tvil, rettes henvendelse til lensmannskntret sm avgjør hvrvidt gdkjente vakter må benyttes. Eks på dette kan være ved arrangementer sm Vestfssenmarken, Hkksunddagene sv. KAP 0. AMBULERENDE SKJENKEBEVILLINGER Det kan serveres/drikkes alkhlhldig drikk uten bevilling i et leid lkale, når en privatpersn arrangerer selskap fr en sluttet krets av familie eller venner, så sm bryllup ved fødselsdag eller lignende. Det er en betingelse at alkhlserveringen fregår uten betaling, g at utleier av lkalet ikke står fr andre deler av arrangementet enn selve utleies eller utlånet av lkalet. Selskaper g andre juridiske persner (inkl. lag g freninger) kan ikke servere alkhlhldige drikkevarer i slike lkaler uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersm privatpersner skjenker alkhlhldige drikkevarer i slike lkaler mt betaling. Alle sm har behv fr skjenkebevilling fr en enkelt anledning kan søke m slik bevilling. Det kan søkes m t ulike typer skjenkebevilling slik: Med henvisning til alkhllvens 4-5 kan kmmunen gi bevilling sm blir utøvd på et sted sm gdkjennes fr en enkelt anledning g fr skjenking til deltakere i sluttet selskap. Med henvisning til alkhllven -6, 3. ledd, kan det gis alminnelig bevilling fr skjenking av øl g annen alkhlhldig drikk fr en enkelt bestemt anledning. Det er utarbeidet søknadsskjema sm skal benyttes. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til administrasjnen. Søkere sm får bevilling fr en enkelt anledning må følge de skjenke g åpningstider sm gjelder fr serveringssteder i kmmunen. Side

43 9. Skjenking i kmmunale bygg, skler g idrettsanlegg Med henvisning til alkhllvens 8-9, 3. ledd, kan kmmunen, faste leietakere g ansatte servere alkhl når lkaler i vennevnte bygg g anlegg dispneres til eget bruk g til sluttet selskap med unntak av sklebygninger. Det samme gjelder dersm slike lkaler leies eller lånes ut til privatpersn fr en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap. (F. eks bryllup eller jubileumsfeiring) Frutsetningen er at serveringen av alkhl skjer uten at det tas betaling. Øvrige sm leier eller låner lkaler i vennevnte bygg kan ikke servere alkhlhldige drikkevarer uten skjenkebevilling. Ambulerende skjenkebevilling kan søkes under henvisning til alkhllvens 8.9, 3. ledd. Det er utarbeidet søknadsskjema sm skal benyttes. Når det gjelder sklebygninger kan det aldri serveres eller drikkes alkhl. I særlige tilfeller kan det åpnes pp fr alkhlservering i kmbinerte anlegg, dvs der fr eksempel kultursal er knyttet til sklebygningen. Dette under frutsetning av at skjenking ikke kmmer i knflikt med sklens aktiviteter. Avgjørelse på vennevnte søknader er delegert til administrasjnen. Søkere sm får bevilling fr en enkelt anledning må følge de skjenke- g åpningstider sm blir gitt av bevillingsmyndigheten. Søknad m salgs- g skjenkebevilling til arrangementer der barn g unge er målgruppe eller i umiddelbar nærheten kan ikke frventes innvilget. KAP. RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Etter lv m vern mt tbakksskader er røyking ikke tillatt i serveringssteder. Med serveringssteder menes lkaler der det fregår servering av mat g/eller drikke, g hvr frhldene ligger til rette fr frtæring på stedet. Servering etter selvbetjeningsprinsippet er gså mfattet av lven. Det er ikke avgjørende m det finnes sitteplasser eller brd. Videre er det ikke av betydning m de sm serverer er betalt eller ikke så lenge det fregår servering. Uteservering reguleres ikke av tbakkskadelven. Røyking i serveringen ute må imidlertid skje på en slik måte at luften inne er røykfri. Det vises fr øvrig til lv m vern mt tbakkskader. KAP 2. INTERNKONTROLL FOR SALGS OG SKJENKESTEDER Etter kapittel 8 i frskrift m msetning av alkhlhldig drikk m.v. skal innehavere av salgs- g skjenkebevillinger føre internkntrll med den virksmheten sm drives i henhld til gitt bevilling. Internkntrllen innebærer at den/de ansvarlige fr virksmheten skal:. ha versikt ver krav i bevillingen, alkhllven g bestemmelser fastsatt i medhld av alkhllven sm gjelder fr virksmheten 2. sørge fr at ansatte i virksmheten har tilstrekkelig kunnskaper g kmpetanse til å verhlde kravene til virksmheten, herunder kravene til internkntrll 3. ha versikt ver hvrdan virksmheten er rganisert g hvrdan ppgaver g ansvar er frdelt Side 2

44 4. ha rutiner fr å sikre verhldelse av krav i bevillingen, alkhllven g bestemmelser fastsatt i medhld av alkhllven sm gjelder fr virksmheten 5. ha rutiner fr å frebygge, avdekke g rette pp avvik 6. freta systematisk g regelmessig gjennmgang av internkntrllen. Administrasjnen kan m nødvendig gi råd g veiledning til bevillingshaver, styrer g stedfrtreder, slik at msetningen av alkhl kan skje i samsvar med regelverket. KAP 3. REKLAME Reklame fr alkhlhldig drikk er frbudt. Frbudet gjelder gså reklame fr andre varer med samme merke eller kjennetegn sm drikk sm innehlder ver 2,5 vlumprsent alkhl. Slike varer må heller ikke inngå i reklame fr andre varer eller tjenester, jfr alkhllvens kap 9. Ytterligere infrmasjn kan fås ved henvendelse til kmmunen eller helsedirektratet. KAP 4. MUSIKK AKTIVITETER OG STØY Av hensyn til bebere fr tettstedene g mråder hvr det er samlet flere bliger gjelder følgende retningslinje fr musikkaktiviteter: Utendørs: Det skal søkes kmmunen m tillatelse fr uteknserter i tettbygde strøk g bligmråder. Søknaden sendes kmmunelegen i gd tid før arrangementet skal gjennmføres. Det anbefales sterkt at søknaden tas pp med administrasjnen i planleggingsfasen fr arrangementet fr å kvalitetssikre at retningslinjer verhldes. Før søknaden gdkjennes skal den frelegges lensmannen fr uttalelse Knserter/ virksmhetens musikk utendørs avsluttes senest kl Side 3 Det kan hldes inntil 6 utendørs knserter pr tettsted i året. Antall helger sm det kan hldes knserter begrenses slik: - Uteknserter kan hldes t helger pr md - I tillegg til knserter under Vestfssenmarken, Hkksunddagene, Hkksund by- g laksefestival kan det hldes maks 6 uteknserter i smmerperiden (5. juni -5. august). - Det skal ikke hldes uteknserter t helger på rad. - Det kan søkes m dispensasjn fra antall g når knserten avsluttes i tillegg til støygrensene. Søknad m dispensasjn sendes kmmunelegen. Lydnivået må hldes på et helsemessig frsvarlig nivå fr publikum g mgivelsene g må ikke verskride følgende lydnivåer fr mkringliggende bliger: Dag kl Lekv = 80 dba fast Kveld kl Lekv =75 dba fast Natt kl Lmaks Det måles 0,5 m utenfr åpent vindu ved bligfasade

45 Lekv er gjennmsnittlig (ekvivalent) støynivå ver en halv time Lmaks er de høysetes vanlige støytppene (ikke gjennmsnitt ver tid) Støy: Innendørs: Innendørs knserter skal behandles sm m det var en tekniske installasjner: Utenfr bligens vinduer g på minst en uteplass skal ikke lydnivået verskride: 45 dba fast dagtid kl 0700 til dba fast kveldstid kl 900 til dba fast nattetid kl 2300 til 0700 Det er ikke tillatt å saluttere eller bruke fyrverkeri i tettbygde strøk. Det kan gjøres unntak hvis det arrangeres fellesfyrverkeri på nyttårsaften eller ved en bestemt anledning. KAP 5. KONTROLLVIRKSOMHETEN Kntrllen med kmmunale bevillinger er tillagt kmmunen. Kmmunen har inngått en samarbeidsavtale med kmmunene Kngsberg, Nedre Eiker, Mdum g Sigdal m bruk av felles kntrllører. Administrasjnen benytter i dag Plitirådet sm et ekspert-rgan med særskilt kmpetanse på det alkhlplitiske mråde. Plitirådet har ingen avgjørelsesmyndighet. Fruten å avgi uttalelser m reaksjner ved vertredelser av alkhllven eller annen lvgivning sm har sammenheng med alkhllvens frmål, bidrar plitirådet til at kntrllvirksmheten følges tilfredsstillende pp. Plitirådet gir i tillegg råd g er samarbeidspartnere når det gjelder infrmasjn g andre frebyggende tiltak i frhld til salgs- g skjenkebransjen. KAP 6. REAKSJONER VED OVERTREDELSE Helse- g msrgsdepartementet har vedtatt endringer i alkhlfrskriften, gjeldende fra , Regler m prikktildeling. Ved registrering av avvik skjer følgende: En beskrivelse av avviket sendes bevillingshaver Bevillingshaver gis en frist til å kmmentere avviksbeskrivelsen Dersm kmmunen ikke ppretthlder registreringen av avvik, vil beslutning bli meddelt bevillingshaver Dersm kmmunen ppretthlder registreringen av avviket, vil kmmunen fatte enkeltvedtak m tildeling av prikker, g m mulige knsekvenser ved ytterligere prikktildelinger Side 4

46 KAP 7. BEHANDLING AV SAKER VED INNDRAGNING AV BEVILLING Vedtak m eventuelt å inndra en salgs- eller skjenkebevilling fattes av kmmunestyret. Aktuelle situasjner der bevilling kan bli inndratt fr en krtere eller lengre peride er: Manglende innlevering av ppgave vedr. msetning av alkhlhldig drikk. Ikke innbetalt bevillingsgebyr. Brudd på alkhllven g frskriftenes kapittel Skjenking av alkhlhldig drikk. kapittel 4 Salg av øl g annen drikk med lavere alkhlinnhld enn 4,76 vlumprsent. kapittel 9 Reklamefrbudet. Brudd på vandelskravet, jfr. alkhllvens -7b. Brudd på vilkår sm blir gitt i frbindelse tildeling av bevilling. Brudd på de salgs-, skjenke g åpningstider sm til enhver tid gjelder. Eventuelle andre brudd på alkhllven g bestemmelser sm er gitt i eller i medhld av annen lvgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkhllvens frmål. Gdkjenning fra mattilsynet mangler. Gdkjenning fra brann- g feievesenet mangler. Gjentatt narktikamsetning på stedet, kfr. alkhllvens -8, 3. ledd. Bevilling sm ikke er benyttet i mer enn et år, jfr. alkhllvens -8, 4. ledd. Før spørsmål m inndragning av bevillingen blir framlagt fr kmmunestyret, vil søker bli tilskrevet av administrasjnen g underrettet m hvilke frhld sm ligger til grunn fr at inndragning av bevillingen kan være aktuelt. Innen en rimelig frist gis bevillingshaver anledning til å fremlegge sitt syn på saken. Deretter blir saken avgjrt av kmmunestyret. Bli vedtaket påklaget, avgjør rådmannen i samråd med rdføreren m vedtaket skal gis ppsettende virkning inntil klagen er behandlet. Klagen behandles av kmmunestyret før den eventuelt avgjøres av fylkesmannen, jfr. alkhllvens -6. KAP 8. BEVILLINGSGEBYR Alle sm får salgs- eller skjenkebevillinger skal betale et bevillingsgebyr, sm må betales innen de frister sm kmmunen bestemmer. Bevillingshavere skal på nyåret hvert sende inn ppgave ver frventet msatt mengde alkhlhldig drikke fr dette året, samt faktisk msatt mengde alkhlhldig drikke fr året før. Gjeldende gebyrsatser fremgår av departementets frskrift 6-2. Fr ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr sm fremgår av departementets frskrift 6-2. Gebyret beregnes ut i fra hver søknad. KAP 9. DELEGASJONER Alkhlplitisk handlingsplan behandles av kmmunestyret. Fr øvrig er avgjørelse delegert slik jfr Lv m msetning av alkhlhldig drikk mv., alkhllven av 2. juni 989 nr 27, -7 (jfr. - 0) g Frskrift m msetning av alkhlhldig drikk mv. av nr 538, administrative ppgaver etter kap 5, 6-, 6-3, kap 9, 0- Side 5

47 Type avgjørelse Avg. myndighet SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER VED STARTEN AV EN BEVILLINGSPERIODE Kmmunestyret Avgjørelser i bevillingsperiden: -7 c,. ledd Gdkjenning av styrer g stedfrtreder Rådmann -9 Kntrll med salgs- g skjenkebevillinger Rådmann ledd, siste setning utvidelse av skjenkelkale fr en enkelt Rådmann anledning ledd Fastsatt skjenketid kan utvides fr en enkelt anledning Rådmann 4-5 Ambulerende bevilling Rådmann -3 Etter Frskriften: Fastsettelse av frist fr innlevering av ppgave Rådmann ver frventet msatt mengde alkhl 6-, g 6-3 Etter Frskriften: Fastsettelse av bevillingsgebyr g frist fr innbetaling Rådmann Inndragning av bevilling - -8 Ikke innlevert ppgave ver frventet/faktisk msatt mengde alkhlhldig Kmmunestyret drikk Ikke betalt bevillingsgebyr Kmmunestyret Bevilling er ikke benyttet siste år Rådmannen Brudd på frskriftenes kap., 4 eller 9 Kmmunestyret Gjentatt narktikamsetning på skjenkestedet Kmmunestyret Brudd på vandelskravene Kmmunestyret Brudd på vilkår satt i frbindelse med tildeling av bevilling Kmmunestyret Andre brudd på alkhllven eller bestemmelser sm har sammenheng med denne lvens frmål Kmmunestyret Advarsel Advarsel ved mindre brudd i frhld til alkhllven m/frskrifter Rådmannen Klagebehandling på støy fra musikkarrangementer Klagebehandling utføres av administrasjnen etter 4a i Kmmunelegen Kmmunehelstejenestelven. Tbakksskadelven tilsyn g sanksjner Tilsyn med tbakkskadelven Kmmunelegen KAP 20. KLAGEADGANG Det er innført en begrenset klageadgang i alkhllvens -6. Klageinstans er fylkesmannen, via kmmunen, sm kan prøve m vedtaket er innhldsmessig lvlig, m det er truffet av rette rgan g m det er blitt til på lvlig måte. Frmuleringen er hentet fra kmmunelvens 59 g innebærer at det frtsatt vil være svært viktig at saksbehandlingsreglene i frvaltningslven følges. Når det gjelder klagebehandling på støy fra musikkarrangementer samt tilsyn med tbakksskadelven er klageinstansen gså fylkesmannen jfr kmmunehelsetjenestlven 4a-2. Side 6

48 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhel Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: U62 Søknad m skjenkebevilling Delikatesse Magdalene (Org.nr: ). Saksrdfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 44/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger/vurderinger Det er mttatt søknad m skjenkebevilling fra Delikatesse Magdalena, Stasjnsgata 58-60, 3300 Hkksund, (rg.nr: ) Det søkes m skjenkebevilling fr alkhl i gruppe g 2, dvs alkhlhldig drikke med høyst 22 vl. prsent. Det søkes m skjenkebevilling både inne g utendørs. Åpningstider både inne g ute ppgis til å være mandag til trsdag; 2:00 til 2:00, fredag til søndag; 2:00 til 22:00. Eier g daglig leder av virksmheten er Magdalena Swiderska, Dalerveien 23, 3330 Sktselv. Hun har avlagt bestått etablererprøve fr serveringsvirksmhet samt kunnskapsprøve i alkhllven. Det er ikke ppgitt stedfrtreder fr virksmheten, men administrasjnen anser ikke det sm påkrevd jfr alkhllvens -7c. Der fremgår det at det kan gjøres unntak fra kravet m stedfrtreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Virksmheten er allerede etablert sm et serveringssted. De har det siste året drevet spisested med plske retter g pizza. Målgruppen er gjester i alle aldre. De ppgir at største andel av gjester i dag er familier. Søknaden har vært frelagt skatteppkreveren samt lensmannen. Det er ingen merknader til søker eller søknaden. Rådmannen anser det sm gunstig at det innvilges skjenkebevilling. Stedet er etablert sm et spisested der man ønsker et fullverdig tilbud til sine gjester. Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Søknad m skjenkebevilling Uttalelse fra skatteppkreveren Uttalelse fra lensmannskntret Rådmannens anbefaling Søknad m skjenkebevilling fr alkhlhldig drikk i gruppe g 2 fr Delikatesse Magdalene Swiderska, Stasjnsgata 58-60, 3300 Hkksund innvilges. I medhld av alkhllvens -4b, - 7a, -7b, -7c, 4-2, 4-3 g 4-4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjn: Tidsrm: Bevillingen vil være gyldig fra kmmunestyrevedtak til

49 Styrer g stedfrtreder: Bevertnings- g skjenkested: Alkhlvare: Type virksmhet: Skjenketid: Åpningstid: Skjenkestedets areal: Vakthld Magdalena Swiderska, Dalerveien 23, 3300 Hkksund Delikatesse Magdalena, Stasjnsgata 58-60, 3300 Hkksund Alkhlhldig drikk i gruppe g 2, alkhlhldig drikke med høyst 22 vl. prsent. Restaurant Mandag til trsdag; 2:00 til 2:00, fredag til søndag; 2:00 til 22:00 Til en halv time etter skjenketidens utløp. Innendørs, samt utendørs ved inngangen til restauranten. Utemråde må være tydelig avgrenset. Ved større arrangementer vil vakthld være påkrevet av gdkjente rdensvakter. Det medfører at serveringsstedet må ha tillatelse til enten å utøve egenvakthld med gdkjente rdensvakter eller å benytte innleid vaktselskap, jf vaktvirksmhetslven 2. Begrunnelse Søknaden imøtekmmes iht gjeldende regelverk g gitte frutsetninger. 2

50 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Garaas Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 205 Vurdering av maksimal bmpengesats fr kjøring på private skgsbilveier. Saksrdfører: Brit Uthne/ Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 45/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger/vurderinger Bakgrunn I følge veglven 56(2.juni 963) skal kmmunen gdkjenne innføring av bmpengesystem på private veier. Videre skal kmmunen bestemme hvr str bmpengesatsen skal være. Øvre Eiker kmmunestyre vedtk i sak nr. 37/2007 en maksimalsats på kr. 40 fr kjøring på private skgbilveier. Veifreningene kan fritt tilpasse veiavgiften innenfr dette nivået. Hvis nen veifreninger ønsker en høyere sats må kmmunestyret behandle søknaden. Eiker Skgeierlag v/edvard Lundteigen har sendt et brev til Øvre Eiker kmmune der de anmder kmmunen m å øke maksimalsatsene: Styret i Eiker skgeierlag har drøftet saken g mener det bør kunne være tid fr en økning av satsene fr kjøring på skgsbilveier i Øvre g Nedre Eiker. Det vil være naturlig å øke satsene i henhld til prisstigningen i periden siden sist justering g da bør det økes i fra kr 40, til kr 50, nå. Den generelle knsumpris-indeksen har en ne lavere prisøkning enn den sm gjelder fr anleggsektren sm påvirker vedlikehldsutgiftene fr skgsbilveier. I periden har knsumprisindeksen steget med ca. 20%. En justering kun etter denne indeksen vil gi en sats på kr. 48. Rådmannen kan bekrefte at vedlikehld g pprustingsbehvet fr mange av kmmunens skgsbilveier har økt betydelig etter år Dette skyldes først g fremst det ustabile været med kraftig nedbør i deler av smmerhalvåret. Fr å unngå ødeleggelser kreves det dypere grøfter g større stikkrenner enn før. Frida sm rammet ss i 202 førte til mfattende ødeleggelser mange steder, g mange skgsbilveier har gjennmført mfattende reperasjner g ppgraderinger de siste årene. Prinsippet m en fast maksimalsats uavhengig av veilengde freslås behldt. Dette begrunnes med at gså andre faktrer enn veilengde kan være avgjørende fr vedlikehldsbehvet. Videre freslås det at dagens rdning med at veifreningene selv kan bestemme bmpengesatsens størrelse innenfr maksimalsatsen behldes, g at det må søkes hvis det ønskes en høyere sats. Frslag m å øke maksimalsatsen fr kjøring på private skgsbilveier fra kr. 40 til kr. 50 g ellers behlde tidligere praksis ble sendt ut på høring den med høringsfrist Høringsinstansene var kmmunens grendeutvalg, hytteeierfreninger, jeger- g fiskerfreninger, skgsbilveifreninger, utmarkslag g skgeierlaget.

51 Innen fristens utløp har 8 lag/freninger kmmet med høringssvar. De sm svarte var 3 utmarkslag, 4 skgsbilveifreninger g en hytteeierfrening. Alle sm svarte støttet høringsfrslaget. Hytteeierfreningen(Himsjø g Hensvannet) satte sm vilkår, fr sin støtte, at maksimalsatsen ikke ble endret de neste 0 åra. Rådmannen ser derfr ingen grunn til å endre høringsfrslaget g freslår at maksimalsatsen fr kjøring på private skgsbilveier økes fra kr.40 kr.50. Sm tidligere freslås det at veifreningene fritt kan tilpasse veiavgiften innenfr dette nivået. Hvis nen veifreninger ønsker en høyere sats må kmmunestyret behandle søknaden. Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Høringssvar Rådmannens anbefaling Maksimalsatsen fr kjøring på private skgsbilveier økes fra kr. 40 til kr. 50. Veifreningene kan fritt tilpasse veiavgiften innenfr dette nivået. Hvis nen veifreninger ønsker en høyere sats må kmmunestyret behandle søknaden. Begrunnelse Knsumprisindeksen har økt 20% siden 2007 g kstnadene vedr. vedlikehld av skgsbilveiene har steget enda mer på grunn av klimaendringene. 2

52 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Garaas Saksmappe: 206/ /206 Arkiv: 205 Søknad m innkreving av bmpenger på Røråsveien g Svarttjernveien. Saksrdfører: Vegard Hustad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 46/6 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakspplysninger/vurderinger Frmann i veifreningene Røråsveien g Svarttjernveien, Knut Lande, søker m å innføre bmavgift fr kjøring på disse veiene. Han begrunner søknaden med at det er utført, g det er planer m å utføre stre ppgraderinger av veiene. Det er derfr behv fr å styrke øknmien. Det har fram til nå vært gratis å kjøre på disse veiene. Begge veiene ligger i Lurdalen med startpunkt rett verfr hverandre på Lurdalsveien. Svarttjernveien går østver, mens Røråsveien går vestver. Svarttjernveien er 2,2 km. lang mens Røråsveien er 2.8 km. Røråsveien blir brøytet m vinteren. I følge veglven 56(2.juni 963) skal kmmunen gdkjenne innføring av bmpengesystem på private veier. Rådmannnen ser behvet fr å styrke øknmien i disse veifreningene, g vil derfr anbefale at søknaden m å innføre bmpengefinansiering på Svarttjernveien g Røråsveien gdkjennes. Vedlegg Kart Røråsveien g Svarttjernveien Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Søknad fra Knut Lande. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kmmune gdkjenner at det innføres bmpengeavgift fr å kjøre å kjøre på Svarttjernveien g Røråsveien. Begrunnelse Det er behv fr å styrke øknmien i veifreningene.

53