Høringsuttalelse forslag til endring i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven fra regjeringen v/landbruks- og Matdepartementet

Transkript

1 Høringsuttalelse frslag til endring i knsesjnslven, jrdlven g delslven fra regjeringen v/landbruks- g Matdepartementet Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedat Frmannskap Kmmunestyret Rådmannens innstilling: Ås kmmunestyre støtter frslaget m å heve arealgrensene fr knsesjn, bplikt g del fra 25 til 35 dekar. Ås kmmunestyre fraråder at priskntrllen på rene skgeiendmmer ppheves. Frslaget kan medføre uønsket prisstigning på skg, uønsket fradeling av skgareal g medføre fare fr at dyrka jrd blir tatt ut av drift. Dersm priskntrllen ppheves sm freslått bør gså priskntrllen på ubebygde eiendmmer med under 35 dekar dyrka jrd ppheves. Ås kmmunestyre støtter frslaget m at priskntrll ppretthldes på landbrukseiendmmer med mer enn 35 dekar dyrka jrd. Ås kmmunestyre fraråder at det innføres unntak fra kravet m delingstillatelse etter jrdlven g knsesjnsplikt ved kjøp av tilleggsjrd g -skg. Tilrettelegging fr driftsrasjnalisering ved kjøp av tilleggsareal ivaretas gjennm frvaltningen av jrd- g knsesjnslven i dag. Spesielt vil en fraråde salg uten lvbehandling til kjøper sm ikke grenser til eiendmmen, g til kjøper sm ikke eier aktiv, selvstendig landbrukseiendm fra før. Ås kmmunestyre støtter frslaget m unntak fra kravet m delingstillatelse etter jrdlven g knsesjnsplikt hvis ervervet gjelder tmt til blighus, fritidshus eller naust. Plan- g bygningslvbehandling bør kunne sikre hensynet til landbruk g kulturlandskap i LNF-mråder. Unntaket må ikke gjelde der arealet er dyrka jrd eller dyrkbar jrd sm ikke er tillat mdispnert etter jrdlven. Ås kmmune tar frslaget m endringer i vilkårene fr driveplikt til jrdbruksarealer til etterretning. Høringsuttalelser fra landbruksrganisasjner bør tillegges vekt i dette spørsmålet. Ås, Trine Christensen Rådmann Lars Martin Julseth landbrukssjef 14/ Side 1 av 10

2 Avgjørelsesmyndighet: Kmmunestyret Behandlingsrekkefølge: Frmannskap (F) Kmmunestyre (K) Vedlegg: (Papirversjn av vedlegg 2 (85 sider) kan fås ved henvendelse til sekretariatet) 1. Høring. Frslag til lv m endring av lv m knsesjn, lv m jrd g lv m delsretten g åsetesretten brev fra Landbruks- g Matdepartementet 2. Høringsntat fra Landbruks- g Matdepartementet: Frslag til lv m endring av lv m knsesjn ved erverv av fast eiendm (knsesjnslven) mv., lv m jrd (jrdlva) g lv m delsretten g åsetesretten (delslva) Øvrige relevante dkumenter sm ligger i saken: Lv m knsesjn ved erverv av fast eiendm Lv m jrd (jrdlva) Vedtak i saken sendes til: Landbruks- g Matdepartementet ( Høringsfristen er mandag 28. september 2016 Saksutredning: Sammendrag: Landbruks- g Matdepartementet har sendt frslag til endringer i knsesjnslven, jrdlven g dels- g åseteslven til høring. Frslaget er en ppfølging av Strtingets behandling av Inntst.153L ( ) fra Næringskmiteen sm gjaldt regjeringens lvfrslag i Prp. 124L ( ) m endringer i knsesjnslven g tvangsfullbyrdelseslven (pphevelse av priskntrll). Frslaget er mfattende g vil innebære frhldsvis stre endringer i lvverket med knsekvenser fr msetning av landbrukseiendmmer, deling av landbrukseiendmmer g fr reglene m jrdleieavtaler. Endringene er av plitisk karakter g vil ha betydning fr eiendmsmsetningen g strukturen i landbruket i kmmunene. Rådmannen mener derfr det vil være riktig å gi en høringsuttalelse fra plitisk nivå. Frslaget innebærer blant annet følgende endringer: Arealgrensene fr knsesjn, bplikt g del heves fra 25 dekar fulldyrka g verflatedyrka jrd til 35 dekar. Priskntrllen ppheves på rene skgeiendmmer 14/ Side 2 av 10

3 Fr bebygde eiendmmer sm består av både jrd g skg, skal det bare være priskntrll hvis eiendmmen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller verflatedyrka jrd Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder jrd eller skg sm skal legges til en annen landbrukseiendm fr å styrke driften av den. Det fastsettes på bestemte vilkår unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder tmt til blighus, fritidshus eller naust. En rekke vilkår fr å ppfylle driveplikten ved brtleie ppheves, bl.a. kravet m at leieavtalene må vare i minst 10 år. Rådmannen har vurdert frslagene g knsekvensene sett i lys av frhldene i Fll g anbefaler at Ås kmmunestyre uttaler seg til høringsfrslaget slik det går fram av rådmannens innstilling Fakta i saken: Landbruks- g Matdepartementet har sendt frslag til endringer i knsesjnslven, jrdlven g dels- g åseteslven til høring. Frslaget er sendt til alle kmmuner, fylkesmenn, fylkeskmmuner g en rekke andre instanser, blant annet relevante landbruksrganisasjner. Frslaget er en ppfølging av Strtingets behandling av Inntst.153L ( ) fra Næringskmiteen sm gjaldt regjeringens lvfrslag i Prp. 124L ( ) m endringer i knsesjnslven g tvangsfullbyrdelseslven (pphevelse av priskntrll). Strtinget vedtk å sende frslaget tilbake til regjeringen g ba regjeringen m å utrede g legge fram fr Strtinget en rekke ulike frslag til endringer i knsesjnslven, delslven g jrdlven. Frslaget er mfattende g vil innebære frhldsvis stre endringer i lvverket med knsekvenser fr msetning av landbrukseiendmmer, deling av landbrukseiendmmer g fr reglene m jrdleieavtaler. Endringene er av plitisk karakter g vil ha betydning fr eiendmsmsetningen g strukturen i landbruket i kmmunene. Rådmannen mener derfr det vil være riktig å gi en høringsuttalelse fra plitisk nivå. Strtinget ber i sine vedtak bl.a. m følgende: Vedtak nr. 483: Strtinget ber regjeringen legge frem en ny prpsisjn m endringer i knsesjnslven g tvangsfullbyrdelseslven. Vedtak nr. 485: Strtinget ber regjeringen freta en vurdering av m avgrensningen av beløpsgrenser g arealgrenser fr praktisering av priskntrll bør fastsettes i en frskrift, g ber i tilfelle regjeringen kmme tilbake til Strtinget med frslag m å innføre en slik frskriftshjemmel i knsesjnslven. 14/ Side 3 av 10

4 Vedtak nr. 486: Strtinget ber regjeringen kmme tilbake til Strtinget med frslag m nødvendig lvendring m å heve arealgrensene fr knsesjnsplikt ved erverv av bebygd eiendm g lvbestemt bplikt til 35 dekar fulldyrka eller verflatedyrka jrd. Vedtak nr. 487: Strtinget ber regjeringen kmme tilbake til Strtinget med frslag m at arealgrensen endres tilsvarende fr dlingsjrd etter delslven 2. Vedtak nr. 488: Strtinget ber regjeringen kmme tilbake til Strtinget med frslag til hvrdan priskntrllen på rene skgeiendmmer kan ppheves. Vedtak nr. 489: Strtinget ber regjeringen vurdere hvrdan prduktive jrd- g skgbruksarealer på en eiendm kan verdras sm tilleggsjrd til eiendmmer sm har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, g/eller frpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller knsesjn. Strtinget ber regjeringen kmme tilbake til Strtinget med frslag m en slik endring. Vedtak nr. 490: Strtinget ber regjeringen utrede regler sm gjør at skgen på kmbinerte jrd- g skgbrukseiendmmer kan unntas fra priskntrll, g kmme tilbake til Strtinget med frslag til endrede regler. Landbruks- g matdepartementets ppfølging av anmdningene går fram av vedlagte høringsntat hvr departementet freslår endringer i knsesjnslven, jrdlven g delslven. Anmdningene reiser flere spørsmål knyttet til avgrensninger sm gså er behandlet i ntatet. Anmdningene er behandlet i kapittel 2, 3 g 4. Oppsummert innebærer frslaget fra regjeringen sm nå legges til høring følgende endringer: Arealgrensene fr knsesjn, bplikt g del heves fra 25 dekar fulldyrka g verflatedyrka jrd til 35 dekar. Det innføres en hjemmel fr frskrift m beløpsgrense ved priskntrll. Priskntrllen ppheves på rene skgeiendmmer. Fr bebygde eiendmmer sm består av både jrd g skg, skal det bare være priskntrll hvis eiendmmen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller verflatedyrka jrd. Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder jrd eller skg sm skal legges til en annen landbrukseiendm fr å styrke driften av den. 14/ Side 4 av 10

5 Det fastsettes på bestemte vilkår unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder tmt til blighus, fritidshus eller naust. En rekke vilkår fr å ppfylle driveplikten ved brtleie ppheves, bl.a. kravet m at leieavtalene må vare i minst 10 år. Endelig vedtak m tilbakebetaling av tilskudd blir tvangsgrunnlag fr utlegg. Vurdering: Heving av arealgrensen fr knsesjn, bplikt g del fra 25 dekar til 35 dekar. Knsesjnslven har til frmål å regulere g kntrllere msetningen av fast eiendm fr å ppnå et effektivt vern m landbrukets prduksjnsarealer g slike eier- g bruksfrhld sm er mest gagnlige fr samfunnet. I dag er det med visse unntak knsesjnsplikt ved kjøp av bebygd eiendm med mer enn 25 dekar dyrka jrd eller et ttalareal ver 100 dekar. Fr ubebygde eiendmmer er knsesjnsgrensen 2 dekar. Frslaget er begrunnet med at knsesjnsplikt etc. bør gjelde eiendmmer med reelt ptensial fr næringsvirksmhet g i mindre grad bruk der inntjeningsptensialet er begrenset. Det er ikke frslag m å endre grensen på 100 dekar ttalareal, men det freslås å heve grensen fr dyrka jrd fra 25 til 35 dekar. Av hensyn til at det bør pereres med samme arealgrenser fr knsesjn, bplikt ved knsesjnsfrihet g del, freslås det endringer gså i disse bestemmelsene g i delslven. Knsekvensen av frslaget er at de minste landbrukseiendmmene vil kunne msettes fritt. I Fll (uten Enebakk) vil dette gjelde under 70 eiendmmer, 8,5 %, av i alt ver 780 knsesjnspliktige eiendmmer. Tabellen under viser antall eiendmmer i Fll-kmmunene sm i dag vil være knsesjnspliktige fr kjøpere utenm nær familie, g antall eiendmmer sm vil bli knsesjnsfrie ved frslaget (tall fra Landbruksregisteret/Landbruksdirektratet) Ant. eiend. m. kns.plikt i dag Ant m. dyrkajrd daa Vestby Ski Ås Frgn Nesdden Oppegård Sum Dette er små landbrukseiendmmer sm i liten grad har betydelig landbruksdrift. Mange har leid brt jrda eller driver ekstensivt eller på hbbybasis. Rådmannen kan ikke se at de freslåtte endringene vil kmme i knflikt med knsesjnslvens frmål. Frslaget vil kunne føre til en liten reduksjn i kmmunens (landbrukskntrets) arbeid med behandling av knsesjnssøknader. 14/ Side 5 av 10

6 Hjemmel fr frskrift m beløpsgrense fr priskntrll Det går fram av knsesjnslvens 9 at prisen skal vurderes ved knsesjnsbehandling av eiendm sm skal nyttes til landbruksfrmål. Prisen skal ikke være høyere enn det sm reflekterer verdien av eiendmmens driftsgrunnlag g verdien sm bsted. I dag er det priskntrll ved kjøp av bebygde eiendmmer med ver 25 dekar dyrka jrd eller ver 500 dekar prduktiv skg Eiendm med brukbart blighus er likevel unntatt priskntrll der prisen er under 3,5 milliner. Denne prisgrensen er i dag fastsatt ved rundskriv fra Landbruks- g Matdepartementet. Frslaget går ut på at det innføres en hjemmel i lven til å gi frskrift m beløpsgrense fr priskntrll. Rådmannen kan ikke se nen ulemper ved dette. Opphevelse av priskntrllen på rene skgeiendmmer Rene ubebygde skgeiendmmer er i dag underlagt priskntrll uavhengig av areal mens bebygde skgeiendmmer er underlagt priskntrll m de har ver 25 dekar dyrka jrd eller mer enn 500 dekar skg. Frslaget går ut på å unnta fra priskntrll alle ubebygde rene skgeiendmmer samt å fjerne grensen på 500 dekar skg slik at alle bebygde eiendmmer med mindre enn 35 dekar dyrka jrd unntas fra priskntrll uavhengig av skgareal. Når det gjelder ubebygde eiendmmer med både jrd g skg er det lagt fram 2 alternative frslag sm det bes m tilbakemelding på. Et frslag er å behlde priskntrllen på disse eiendmmene sm i dag, alternativet er å fjerne priskntrllen gså på ubebygde eiendmmer med under 35 dekar dyrka jrd. Begrunnelsen fr ønske m endringer fra strtingsflertallets side er at det skal bli mer attraktivt å selge skg fr å stimulere til et mer rasjnelt g effektivt skgbruk. Når det gjelder ulike regler fr bebygde g ubebygde eiendmmer er det bsettingshensynet sm begrunner dette. I Fll er dette hensynet mindre viktig da avflking g manglende bsetting på landbrukseiendmmer er uaktuelt. I Fll vil endringsfrslaget mfatte kun et fåtall eiendmmer i tillegg til de sm er unntatt priskntrll i dag, til sammen 23 skgeiendmmer med under 25 dekar dyrka jrd, herav 4 i Vestby, 7 i Ski, 2 i Ås, 4 i Frgn, 1 i Nesdden g 5 i Oppegård. De fleste av disse er bebygd. Knsekvensen fr kmmunene (landbrukskntret) ved mindre saksbehandling vil være små. En knsekvens av frslaget kan bli at prisen på skg vil øke g det kan føre til økende interesse fr å dele fra skgareal g selge dette fr seg. I sentrale strøk med utbyggingspress kan det gså føre til at skgareal lettere kan erverves uten at frmålet på lang sikt vil være skgbruk. I sum kan en si at frslaget vil føre til et friere marked fr msetning av skgeiendmmer, der det ffentlige ikke lenger vil kntrllere at prisen på eiendmmen er knyttet til prduksjnsverdi. På eiendmmer med både jrd g skg sm skal underlegges priskntrll etter frslaget (ver 35 dekar dyrka jrd) vil det bli prisvurdering gså på skgen. En kan se fr seg at det kan bli lønnsmt å dele fra jrda g selge skgen fr seg uten priskntrll. Det kan gså i enkelte tilfeller bli lønnsmt å la jrd gr igjen slik at arealet dyrka jrd kmmer under 35 dekar. Vanhevd av jrd er ikke i tråd med jrdlven, men det vil kreve mfattende kntrllvirksmhet fra kmmunens (landbrukskntrets) side å fange pp slike tilfeller. 14/ Side 6 av 10

7 Departementet ber m høringsinstansenes syn på m frmålet med de fleste erverv av ubebygde eiendmmer med både jrd g skg er å bruke arealet sm tilleggsjrd. En kjenner få slike tilfeller i Fll, men det er grunn til å anta at i sentrumsnære mråder vil det være interessant å sikre seg slike arealer gså fr framtidig utbyggingsfrmål eller andre frmål. Frslag m unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder jrd eller skg sm skal legges til annen landbrukseiendm fr å styrke driften av den. Frmålet med frslaget er fra strtingsflertallets side å stimulere til salg av tilleggsjrd g skg, g gjøre dette enklere enn i dag. Imidlertid er det gså i tråd med dagens regelverk å gi delingstillatelse g knsesjn dersm landbruksarealer søkes fradelt fr å selges til nab sm tilleggsjrd. I slike tilfeller er det praksis å tillate at tunet deles fra med en passende tmt. Frslaget vil innebære at slikt salg av jrd- g skgareal kan gjøres uten behandling etter jrdlv g knsesjnslv. Det freslås at følgende vilkår skal være ppfylt: Skriftlig avtale m at hele eiendmmen selges brtsett fra tunet med bygninger, inntil 5 dekar. Erververen må eie prduktive landbruksarealer fra før sm er i drift Avtalen må gjelde nabeiendm med tilstøtende grenser Avtalen kan gså gjelde nabeiendmmer uten felles grens hvr leietaker har leid jrda med skriftlig avtale i minst 5 år før fradelingen Eier må selge hele eiendmmen til samme erverver Kntrllen med at vilkårene er ppfylt freslås å være kmmunens ansvar ved at det skal framlegges en skriftlig avtale der det går fram at vilkårene er ppfylt. Frslaget vil redusere saksbehandling ved deling g knsesjn i saker sm mhandler salg av tilleggsarealer ne, men frtsatt vil det være en gd del behandling knyttet til kntrllen av slike avtaler. Rådmannen kan ikke se at regelverket i dag legger stre hindringer i veien fr gde driftsmessige løsninger fr landbruket. En risik ved freslåtte endringer er at det kan føre til str knsentrasjn av landbrukseiendmmer på få hender. Videre blir myndighetenes mulighet til å regulere prisen på tilleggsjrd brte. Prisnivået i dag er allerede svært høyt i viktige landbruksmråder sm Fll. Frslaget kan føre til at kapitalinteresser g ikke landbruksinteresser vil kunne være avgjørende fr hvem sm erverver landbruksarealer. Spesielt synes det betenkelig at en frhldsvis krtvarig leiekntrakt skal være nk til at kjøp av tilleggsjrd kan gjennmføres uten lvbehandling. Det freslås at kjøper skal eie jrd i drift fra før sm kan gi en viss næringsmessig avkastning. Frslaget antyder at mer enn 5 dekar jrdbruksareal eller 25 dekar prduktiv skg bør være tilstrekkelig. Dette kan åpne fr at det ikke nødvendigvis vil være eiere av aktive landbruksfretak sm kan erverve tilleggsarealer uten lvbehandling. Frslag m unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jrdlven g plikten til å søke knsesjn hvis ervervet gjelder tmt til blighus, fritidshus eller naust. Frslaget er begrunnet med frenkling av regelverket, redusere byråkratiet g gi den enkelte bnde større råderett ver egen eiendm. Det vises til at søknader m 14/ Side 7 av 10

8 fradeling av tmter i alle fall skal behandles i henhld til plan- g bygningslven g at kmmuneplanens arealdel vil være avgjørende. Dersm kmmuneplanen åpner fr spredt bebyggelse i LNF-mråder vil plan- g bygningslvsbehandling av søknader m fradeling ivareta de fleste hensyn. Dersm kmmuneplanen ikke åpner fr spredt bebyggelse vil det måtte søkes dispensasjn fr fradeling av tmt. Departementet freslår at unntaket fr søknadsplikt etter jrdlven ikke skal gjelde tmter sm består av jrdbruksareal. Dersm tmta består av dyrkbar jrd freslås det at unntak fra søknadsplikt bare skal gjelde dersm det er gitt mdispneringstillatelse etter jrdlvens 9. Det freslås at unntaket ikke skal gjelde fr fradeling av bebygde tmter. Videre at tmtestørrelsen skal være begrenset til 2 dekar. Det frslås ingen avgrensninger sm tar sikte på å unngå drifts- g miljømessige ulemper. Frslaget innebærer at en unngår dbbelt saksbehandling ved slike saker, både etter jrdlv g etter plan- g bygningslv. Dette vil kunne frkrte g lette saksbehandlingen, men vil kreve en bestemt dispensasjnspraksis g at plan- g bygningslvens 3-1, bkstav b) at planer etter denne lv skal «sikre jrdressursene, kvaliteter i landskapet g vern av verdifulle landskap g kulturminner» blir tilstrekkelig vektlagt. Etter frslaget vil en ikke få en vurdering av drifts- g miljømessige ulemper fr landbrukseiendmmer ved slike saker. Dette er frhld sm verlates til grunneier. I Fll er det flere eksempler på at bliger sm er fradelt landbrukseiendmmer i LNF-mråder i ettertid har ført til knflikter mellm bliginteresser g landbruksinteresser. En endring sm freslås vil kunne føre til flere slike knflikter, med mindre slike vurderinger legges inn i vurderingen av saken etter plan- g bygningslven. Oppheving av vilkår fr å ppfylle driveplikten til jrdbruksarealer Det viktigste endringsfrslaget her gjelder krav m 10 års leiekntrakt der driveplikten ppfylles ved brtleie av jrd. Dette kravet er ment å sikre leietaker frutsigbarhet. Det har vist seg at i tilfeller der jrd leies brt til ptet- eller grønnsakprduksjn vil 10-års leieavtale være ugunstig frdi slik prduksjn krever vekstskifte. Langsiktig leiekntrakt vil være frdelaktig særlig fr husdyrprdusenter g andre sm baserer større investeringer på et driftsgrunnlag med mye leiejrd. Oppheving av kravet m 10 års avtale gir større fleksibilitet fr eier g leietaker, men gir større usikkerhet fr leietaker i frhld til sikkerhet fr investeringer. Andre endringsfrslag er at vilkår m at leid jrdbruksareal skal være tilleggsjrd til annen eiendm tas brt g at det ikke lenger skal være vilkår m at leiefrhldet skal gi driftsmessig gde løsninger. Dette vil åpne fr at persner sm ikke driver landbruk i dag kan starte med jrdbruk på leid areal g at hensynet til driftsmessige løsninger verlates til de sm driver landbruk. Øknmiske knsekvenser: Frslaget vil innebære ubetydelige øknmiske knsekvenser fr kmmunen. I beste fall kan det på sikt medføre en liten innsparing i saksbehandlingskstnader. Fr eiere av landbrukseiendm kan frslaget gi en mulighet fr økt inntekt ved salg av hele eller deler av eiendmmen ved at prisregulering av skg g tilleggsjrd faller brt, g ved at flere eiendmmer faller utenfr knsesjn g priskntrll. Fr aktive 14/ Side 8 av 10

9 landbruksfretak kan det bli større knkurranse m kjøp av tilleggsjrd, høyere priser g dermed lavere lønnsmhet fr kjøpet. Alternativer: Frslaget innebærer flere endringer i lvverket g det kan tenkes flere alternative frslag til uttalelser avhengig av hvrdan frslagene g landbruksplitikken vurderes plitisk. Uttalelsen kan innebære støtte til regjeringens frslag eller frslaget kan frarådes. Rådmannen legger fram frslag til uttalelse knyttet til hvert punkt i frslaget. Knklusjn med begrunnelse: Rådmannen vil anbefale at Ås kmmune gir uttalelse til hvert punkt i frslaget slik det er ppsummert av Landbruks- g Matdepartementet. Rådmannen kan ikke se stre knsekvenser fr Fll-kmmunene ved at arealgrensen fr knsesjn, bplikt g del heves fra 25 til 35 dekar. Ca 8,5 % av de minste knsesjnspliktige eiendmmene i dag vil sm følge av frslaget kmme under grensen fr knsesjnspliktig erverv. Dette er i Fll små g i str grad ikke aktive landbrukseiendmmer. Frslaget m ppheving av prisvurdering ved knsesjnspliktige erverv av skgeiendmmer vil sannsynligvis føre til prisøkning på slike eiendmmer. Fr Fllkmmunene vil dette gjelde svært få eiendmmer sm ikke er unntatt fra prisvurdering fra før. En er usikker på m tiltaket vil ha sm effekt mer rasjnell g effektiv skgsdrift. Det vil være en viss fare fr at prisen på en del skgeiendmmer i markedet blir høyere enn frsvarlig i frhld til lønnsmheten ved et kjøp til skgbruksfrmål. Frslaget kan medføre økt interesse fr fradeling av skgarealet på eiendmmer med både jrd g skg. Det vil gså kunne føre til at enkelte jrdbruksarealer kan bli tatt ut av drift. Rådmannen vil freslå at frslaget frarådes. Et alternativ kan være endringer i gjeldede regelverk fr å stimulere til msetning av skgeiendmmer. Dersm frslaget tilrås bør det gså tilrås at ubebygde eiendmmer med skg g mindre enn 35 dekar dyrka jrd blir unntatt prisvurdering ved knsesjn. Rådmannen kan ikke se at det er et strt behv fr å fjerne kravet m delingstillatelse g knsesjn ved kjøp av tilleggsarealer til landbrukseiendmmer. Gjeldende lvverk g landbruksplitikk gir gd adgang til dette i dag. Frslaget innebærer at bruksstrukturen i landbruket på sikt kan bli svært endret. Det er en fare fr at landbrukseiendmmer i uønsket grad kan bli knsentrert på få hender. Spesielt vil en fraråde at delingstillatelse g knsesjnsplikt fjernes ved salg til leietaker uten grense til eiendmmen, g til kjøper sm eier kun marginal landbrukseiendm fra før. Frslaget vil etter rådmannens syn være i strid med viktige mål i vedtatt landbruksplitikk m et allsidig landbruk med variert bruksstruktur. Rådmannen ser at frslaget m å fjerne kravet m delingstillatelse ved fradeling av tmter vil kunne føre til frenkling. Vilkårene m at dette ikke skal gjelde dyrka jrd, g krav m jrdlvsbehandling ved mdispnering, vil sammen med plan- g bygningslvbehandling etter rådmannens syn sikre jrdvern- g kulturlandskapsinteressene i tilstrekkelig grad. 14/ Side 9 av 10

10 Rådmannen anbefaler at frslaget m endringer i vilkår fr driveplikt av jrdbruksarealer tas til etterretning. Kan vedtaket påklages? Nei, dette er en høringsuttalelse Ikrafttredelse av vedtaket: Vedtaket sendes til Landbruks- g Matdepartementet innen / Side 10 av 10