s. 3 BIM på full fart inn i byggebransjen - nytt utdanningstilbud - fyrtårnsbedrifter etablert s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "s. 3 BIM på full fart inn i byggebransjen - nytt utdanningstilbud - fyrtårnsbedrifter etablert s. 10-11"

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 1/2010 s. 3 FOTOLIA BIM på full fart inn i byggebransjen - nytt utdanningstilbud - fyrtårnsbedrifter etablert s Markedsutsikter 2010 s. 8-9 Stor lyst til å investere i energieffektivitet s. 6-7

2 Leder Stortingsmelding om bygningspolitikk For første gang blir det nå laget en stortingsmelding om bygningspolitikken. Stortingsmeldingen skal blant annet handle om effektive, miljøvennlige og brukervennlige byggeprosesser, bærekraftig kvalitet i boliger og bygg og forholdet til byggenæringen. Det er gledelig at det kommer en stortingsmelding om bygningspolitikk. Næringen er svært opptatt av å redusere energibruken i bygg og det har vært altfor lite Jostein Skree fokus på energieffektivisering, sier Jostein Skree, leder i BAE-rådet og adm. direktør i Norsk Teknologi. Vi har behov for en gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer for å utvikle en fremtidsrettet bygningspolitikk. Meldingen skal ha fokus på energieffektivitet, kvalitet og universell utforming, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Statsråden har ambisjoner om at energibruken i bygg skal halveres innen 30 år. I dag bruker norske bygg 80 twh i året. Innen 2040 bør vi være nede på 40 twh. Innen 2020 skal alle nye bygg bygges med passivhusstandard. Det ligger et enormt potensial i energieffektivisering. Det internasjonale energibyrået har påpekt at energieffektivisering er det mest effektive og kostnadseffektive virkemiddelet for å redusere energibruken og klimautslippene, sier Skree. Vi ser frem til et fruktbart samarbeid om stortingsmeldingen og vi håper at hele byggenæringen blir tatt med på råd i prosessen, sier Skree. Meldingen skal både handle om nye bygg og om hva som må gjøres for å fremme god, bærekraftig kvalitet i eksisterende bygningsmasse. De fleste av bygningene som finnes i dag, vil stå langt inn i fremtiden. Det er her de store utfordringene er når det gjelder lavere energibruk, redusert miljøbelasting og universell utforming, sier Navarsete. Byggfeil koster milliarder kroner årlig. Både byggebransjen og forbrukerne tjener på at kompetansen i næringen øker. Tallet på byggfeil skal ned, sier Navarsete. FOTO: SCANPIX/STATSMINISTERENS KONTOR Et annet viktig tema i meldingen er drøfting av det offentlige som forbilde for nybygging og byggforvalting når det gjelder krav til kvalitet, miljø og universell utforming. Dessuten vil rollen og oppgavene til Statens bygningstekniske etat bli drøftet i lys av de nye utfordringene i bygningspolitikken. BAE-RÅDET (Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAE-rådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen. Meldingen skal også ta for seg oppfølging av erfaringer og anbefalinger fra det 5-årige samarbeidet i Byggekostnadsprogrammet og utfordringene knyttet til kompetansebygging og -formidling i en næring med mange aktører i store og små virksomheter over hele landet. Byggfeil koster milliarder kroner årlig. Både byggebransjen og forbrukerne tjener på at kompetansen i næringen øker. Tallet på byggfeil skal ned, sier Navarsete. Boliger, bygg og omgivelser gir fysiske rammer for hverdags- og arbeidslivet vårt. De står for store samfunnsverdier og er en viktig del av kulturarven vår. Jeg ser frem til et godt samarbeid med byggenæringen om meldingen som skal legges frem for Stortinget høsten 2011, sier Navarsete. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 Hvite sertifikater Nestleder Marius Holm (t.v.) i Bellona, næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi, Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet og Erling Sande fra Senterpartiet diskuterer bruk av hvite sertifikater i Norge i forbindelse med presentasjonen av den nye rapporten FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Hvite sertifikater kan gi 20 prosent økt energieffektivisering Norge kan ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater. Det viser en fersk rapport utarbeidet av Bellona og Norsk Teknologi. Rapporten Hvite sertifikater og energispareforpliktelser viser at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land, og at denne markedsmekanismen er et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene har overoppfylt sine mål ved bruk av denne markedsmekanismen. Vi anbefaler at hvite sertifikater innføres i Norge, og at myndighetene setter seg et mål om minst 20 prosent energieffektivisering innen 2020, sier Marius Holm, nestleder i Bellona. Mens EU har et mål om 20 prosent økt energieffektivisering innen 2020, har Norge ikke tallfestet sin ambisjon på dette området. Norges energi- og klimautfordringer og de gode mulighetene for energieffektivisering gjør hvite sertifikater til et Næringspolitisk direktør Tore Strandskog (t.v.) i Norsk Teknologi og nestleder Marius Holm i Bellona med den nye rapporten Hvite sertifikater og energispareforpliktelser FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN velegnet, målrettet og kostnadseffektivt virkemiddel, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Lavt norsk fokus på energieffektivisering Systemet er innført i flere land i EU, og flere står for tur. Rapporten som legges frem, viser at erfaringene er positive. Her i Norge sliter vi med å finne et verktøy som kan utløse energieffektiviseringstiltak som monner. Den norske regjeringen har aldri hatt særlig fokus på energieffektivisering, og tror at rapporten fra Bellona og Norsk Teknologi blir et viktig supplement til Klimakur. Kan brukes i flere sektorer Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Hvite sertifikater fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås. De fleste systemene i Europa er rettet mot bygningsmassen, men rapporten viser at hvite sertifikater kan brukes innen flere sektorer. Vi foreslår at myndighetene nå legger til rette for at tiltak for økt energieffektivisering iverksettes også i Norge. Med erfaringene fra Europa er det god grunn til å tro at hvite sertifikater vil være et virkemiddel som utløser slike tiltak, sier Tore Strandskog. 3

4 4

5 Klimakur 2020 På mange måter er Klimakur en rensvasking av elektrisiteten som energibærer. På den ene siden er det et ubestridelig faktum at 97 % av all elektrisitet som brukes i Norge kommer fra fornybar vann og vindkraft. Dette faktum gjør at Klimakur sier i sine konklusjoner at bruk av elektrisitet i Norge er CO2-fritt. Elektrisiteten er ren også til oppvarming. Klimakur februar var den endelig klar, klimakuren som skal redusere norske utslipp av klimagasser. Byggsektoren står i følge utredningen for 3 prosent av Norges klimagassutslipp Etatsgruppen Klimakur høstet mange lovord både fra ulike organisasjoner, forskere og politikere. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener politikerne har fått et glimrende utgangspunkt for det videre arbeidet med å redusere de norske utslippene av klimagasser. Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak til nesten 4000 kroner per tonn. Ren elektrisitet Vinden er nå i ferd med å dreie i norsk klima- og energipolitikk. Konklusjonene er på mange områder i tråd med Norsk Teknologis synspunkter. En av de viktigste føringene i Klimakur er at det skal skje en utfasing av olje og gass i oppvarming hos sluttbruker; noe som åpner for bruk av alternativer. Her vil blant annet varmepumper stå særdeles sterkt som alternativ. Dette henger ikke minst sammen med det faktum at man i Klimakur konkluderer med at bruk av elektrisitet er ett av de viktigste tiltakene for å møte klimautfordringene. En stund så det ut som at bruk av varmepumper ikke ville være så aktuelt grunnet den relativt høye andelen elektrisitet som brukes i varmepumper. Nå aksepterer man fullt ut at indirekte bruk av elektrisitet til oppvarming er klimamessig forsvarlig. På mange måter er Klimakur en rensvasking av elektrisiteten som energibærer. På den ene siden er det et ubestridelig faktum at 97 % av all elektrisitet som brukes i Norge kommer fra fornybar vann og vindkraft. Dette faktum gjør at Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. FOTO: BJØRN H STUEDAL Direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Ellen Hambro FOTO: JOHN PETTER REINERTSEN Klimakur sier i sine konklusjoner at bruk av elektrisitet i Norge er CO2-fritt. Elektrisiteten er ren også til oppvarming. Fokus på fossilt brensel i fjernvarme Det er også interessant at man nå skjerper fokuset på bruk av fossilt brensel i fjernvarme. Klimakur ønsker en utfasing av olje og gass i spisslast i fjernvarmeanlegg. I dag er over en tredjedel av energiinnsatsen i fjernvarme basert på bruk av fossilt brensel. Dette faktum gjør at myndighetene nå skjerper sin årvåkenhet på dette punktet, og vil, etter vårt syn, måtte føre til fornyet debatt om tilknytningsplikten Klimakur konstaterer at energieffektivisering har en selvstendig klimamessig begrunnelse. Det er et kostnadseffektivt tiltak i energiforvaltningen, og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten for fjernvarme. I forlengelsen av dette vil det også åpne for en mer teknologi- og konkurransenøytral energipolitikk. Det er ikke lenger så opplagt at konvertering til fjernvarme i seg selv fremmer et godt klima. På denne bakgrunn kan man med undring konstatere at Enova har pumpet enorme midler inn i dette markedet, og at NVE fortsatt helt ukritisk deler ut konsesjoner for fjernvarme. Med bakgrunn i at bruk av elektrisitet ikke er forbundet med CO2-utslipp, vil heller ikke energieffektivisering føre til reduserte CO2-utslipp. Heller ikke konvertering fra elektrisitet til andre varmeløsninger. Den foreslåtte revisjonen av TEK, hvor man nærmest foreslår å fase ut bruk av elvarme, er i en slik sammenheng helt meningsløst. Kostnadseffektivt tiltak Klimakur konstaterer at energieffektivisering har en selvstendig klimamessig begrunnelse. Det er et kostnadseffektivt tiltak i energiforvaltningen, og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten. Den mest klimavennlige energien er faktisk den som ikke produseres. I tillegg vil energieffektivisering være et viktig bidrag til at Norge makter å oppfylle de kommende forpliktelser og krav som er knyttet til ny produksjon av fornybar energi. Klima- og forurensningsdirektoratet har fått oppdraget med å lede arbeidet med Klimakur. I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet består etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Kjernegruppen har også trukket inn andre sentrale aktører og relevante fagmiljøer som for eksempel Husbanken, Sjøfartsdirektoratet, Statens byggtekniske etat og Norsk institutt for skog og landskap. Utredningen fra Klimakur 2020 vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges frem for Stortinget senere i år. 5

6 Energieffektivisering Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen. Fire av ti sier seg villig til å betale mer for en bolig som er energieffektiv. Stor lyst til å investere i energieffektivisering 6 Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen. Fire av ti sier seg villig til å betale mer for en bolig som er energieffektiv. Det kommer fram i en undersøkelse Sentio har gjennomført for Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE tror den kalde vinteren kan bidra til at flere gjør alvor av de gode intensjonene. Samlet sett viser undersøkelsen fra Sentio at det er et stort fokus på energisparing blant boligeiere, og at mange ønsker å investere i tiltak for en mer energieffektiv bolig. Fra 1. juli må alle som skal selge eller leie ut boligen sin, gjennomføre energimerking på Alle næringsbygg og offentlige bygg må ha en gyldig energiattest innen utgangen av Energimerkeordningen skal bidra til at flere blir bevisste om gode energiløsninger i eksisterende bygg, og at det bygges flere boliger med høy energistandard. Det er ENERGIMERKE Energieffektivt Lite energieffektivt D et stort potensial for å redusere samlet energibruk i Norge. Undersøkelsen viser at interessen og viljen ute blant folk er stor, og høyt fokus på strømforbruk den siste tiden vil ikke gjøre denne interessen mindre, tror seksjonssjef Birger Bergesen. NVE tror at boliger med god energistandard på sikt vil kunne oppnå bedre pris. - En studie fra Nederland viser at energimerkede boliger i øverste del av karakterskalaen, som går fra A til G, får høyere priser enn andre boliger. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som også spiller inn ved et kjøp, men i et valg mellom to ellers like boliger tror vi boligkjøper vil foretrekke boligen hvor det er foretatt energieffektiviserende tiltak, avslutter Bergesen. Sju av ti spurte mener energimerking er et positivt tiltak, og fem av ti mener at

7 Undersøkelsen viser blant annet at: Åtte av ti ønsker å redusere boligens energibruk Åtte av ti er opptatt av energisparetiltak En av to boligeiere planlegger å investere i tiltak for å redusere energibruken Halvparten tror energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk i norske boliger Fire av ti vil betale mer for en energieffektiv bolig energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig. Tallene bekrefter at nordmenn er opptatt av klima og miljø. Vi håper energimerkeordningen skal bidra til å omsette gode holdninger til gode tiltak. Ordningen gir både bevissthet og viktige incentiver for boligeiere. Dette er et av områdene hvor klimatiltak også er lønnsomt for den enkelte. Bra for jorda bra for lommeboka, sier daglig leder Tone Granaas i Grønn Hverdag personer fra alle landets fylker har svart på spørsmål om energibruk, energieffektivisering og energimerking. Undersøkelsen ble foretatt i november og desember Sentio Research AS i Trondheim gjennomførte undersøkelsen for NVE. KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har nedsatt en egen arbeidsgruppe for energieffektivisering, som har fått et klart mandat om å utvikle en egen nasjonal handlingsplan på dette området. Rapporten skal være ferdig 1. juli Arbeidsgruppen er bredt sammensatt, med representanter for både den offentlige forvaltning, departementene, universitets og forskningsmiljøer, samt ulike næringsorganisasjoner. Direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, representerer Norsk Teknologi i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid så langt fokusert på tre hovedområder: 1) Politiske og økonomiske virkemidler for å fremme energieffektivisering, 2) Viktige regulatoriske forhold (lover og forskrifter), samt 3) kompetanseforhold knyttet opp mot energieffektivisering. I tillegg vil man se på virkemidler og forhold som kan påvirke folks adferd med henblikk på det å spare energi. 7

8 Økonomi/Marked IGANGSETTING AV BOLIGER PR ÅR KILDE: PROGNOSESENTERET Markedet og utsikter i 2010 I starten av 2010 merker vi at det nå er mindre å gjøre enkelte steder i Norge. Fra stor aktivitet gjennom 2009 så man allerede i fjor høst at ordrereservene ble mindre, og på nyåret var det nok mange som merket at det var blitt mindre å gjøre. Likevel er det de fleste stedene i Norge fremdeles nok arbeid, og det er fremdeles mange som leier inn folk. Nedgangen i løpet av høsten 2009 var reell, og fra Prognosesenteret har vi fått tall som indikerer at det faktiske tallet var en reduksjon på 25 prosent. Dette er det tredje året vi opplever en nedgang, riktignok fra et rekordhøyt nivå. Målt i antall igangsatte boliger var det faktiske tallet i boliger. I 2009 antas det faktiske nivået å ligge på I prosent blir denne nedgangen i alt 40 prosent. I 2009 har nedgangen vært på 25 prosent. Aller størst Jens Lysøe har nedgangen vært i Østlandsområdet. I Oslo målte man nedgangen til 58 prosent i I Telemark og Oppland har det i samme periode faktisk vært en vekst, noe som viser at det er stor geografisk spredning. Nedgang også i yrkesbygg Også i yrkesbyggssektoren har nedgangen fortsatt i Nedgangen har vært på 24 prosent målt i antall kvadratmeter. Også her har Østlandet vært mest berørt, hvor reduksjonen har vært på prosent. Her har også Agder-fylkene opplevd samme nedgang. Man skal likevel huske at reduksjonen har kommet etter en lengre oppgangsperiode, og selv med denne nedgangen ligger vi i dag på 2005-nivå. Det som derimot er et tankekors er at disse tallene indikerer at de fleste av de tekniske fagene har mye av denne nedgangen foran seg siden vi ofte ligger ni måneder til et år etter at man starter byggingen av et yrkesbygg. Dette skulle indikere at man i løpet av våren 2010 får noe av den samme effekten innenfor vår del av bransjen som man opplevde i resten av byggebransjen i Stabilt i rehabilitering Mye av det som kompenserer for en slik nedgang er stabiliteten i rehabiliteringsmarkedet. I løpet av 2009 viste dette markedet små endringer. For de tekniske fagenes del er dette bra, siden våre fag ofte har en relativt sett større del av dette markedet. Ser vi på de andre markedene innenfor vår bransje, er det fremdeles ordretørke innenfor skipsbyggesiden. Fra å ha hatt en rekordordrereserve innenfor denne bransjen, har finanskrisen sørget for at denne reserven har tørket inn. Selv om

9 ÅRSIGANGSETTING AV YRKESBYGG KILDE: PROGNOSESENTERET 2010 mange verft har nok å gjøre i 2010, er det sannsynlig at det vil kunne bli bråstopp ganske snart også for våre bransjer. Innenfor offshoresiden har man også hatt mye å gjøre de siste årene. Finanskrisen endret også dette bildet. Mange prosjekter ble satt på vent, og man har også sett den senere tid at norsk næringsliv har tapt i forhold til utenlandsk konkurranse. Det er derfor stor usikker het om aktiviteten fremover på dette området. NAV har den senere tiden utgitt tall på arbeidsledigheten i byggebransjen. Her har vi igjennom 2009 sett at det er ca 1,8 prosent ledighet for elektrikere. Dette må sies å være full sysselsetting. I januar 2010 er det derimot registrert at denne har økt til 2,5 prosent. Dette bekrefter derfor at det for mange er en vanskelig start på Tariffoppgjøret er i gang Årets tariffoppgjør gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Norsk Industri og Fellesforbundet startet forhandlingene den 12. mars. Går oppgjøret til megling ser man for seg en meglingsfrist mest trolig over påske. Disse forhandlingene omtales som frontfagforhandlingene som vil være retningsgivende for de etterfølgende oppgjør også i offentlig sektor. Oppgjøret for byggenæringen startet den 15. mars. Reiselivsnæringen og transportsektoren starter den 22. mars. Ved siden av økonomi er arbeidstakersiden denne gang gjennomgående opptatt av lavlønn og likelønn, virkemidler mot sosial dumping, samt arbeidstidsordninger. For Norsk Teknologis vedkommende starter forhandlingene for NELFO-området den 26. april med frist fredag 30. april kl Eventuell megling vil her neppe kunne gjennomføres før mot medio mai, avhengig av hva andre områder kommer til. Utveksling av krav skjer den 25. mars. Heisområdet starter forhandlingene den 12. mai med frist den 14. mai kl Det vil fortløpende bli lagt ut informasjon på Norsk Teknologis nettside. 9

10 BIM 10 Vellykket informasjonsmøte om BIM Norsk Teknologi arrangerte i samarbeid med Forsvarsbygg, NRL og RIF nylig et møte i Bergen for tekniske entreprenører, for å høste erfaringer fra Forsvarsbyggs prosjekt på Håkonsvern. Det ble benyttet BIM-teknologi i prosjektet. 32 representanter fra 17 bedrifter deltok på møtet. YIT har hatt ansvaret for rør og elektro og GK ventilasjon. Erfaringene med bruk av BIM er svært gode, og resultatet er blitt et bygg så å si uten omleggingsarbeid. Endringer ble rettet opp og justert underveis før utførelse. Hensikten med møtene er å involvere flere tekniske entreprenører, spesielt med fokus på små og mellomstore bedrifter, for å opparbeide kunnskap om hvordan utløse effektiviseringsgevinster gjennom riktig bruk av buildingsmart og BIM-teknologi. YIT og GK bidrar med kompetanse og erfaring fra Håkonsvernprosjektet. Utveksle erfaringer I forbindelse med sine fremtidige prosjekter, ønsker Forsvarsbygg å etablere en gruppe av tekniske entreprenører og rådgivere fra Vestlandet (Håkonsvern) og det sentrale Østlandsområdet (Sessvollmoen). Gruppene skal være Fyrtårnsbedrifter i den videre prosessen. Bakgrunnen for etableringen er å dele erfaringer om BIM-teknologien og skape et miljø hvor flere aktører kan tilegne seg denne kompetansen. Forsvarsbygg vil i den forbindelse holde møter og miniseminarer om BIM-teknologien for bygg- og anleggsbransjen. Bedriftene skal dessuten gis tilgang til relevant informasjon for selv å vurdere muligheter for effektiv bruk av buildings- MART og BIM i egen bedrift, og for å få oversikt over eksisterende og manglende verktøy og applikasjoner for praktisk utnyttelse av buildingsmart og BIM. Innovasjon Norge har lagt til rette for en finansieringsmodell, der små og mellomstore bedrifter kan søke om støtte på inntil Euro per bedrift til BIM-teknologi. Effektiv samhandling Det er ingen tvil om at buildingsmart vil få stor innvirkning på informasjonsflyten i den norske bygg- og anleggsnæringen. Store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg signaliserer at de vil kreve buildingsmart som fremtidens samarbeidsform. BIM-teknologien skaper muligheter for mer effektiv samhandling mellom ulike aktører i byggeprosjektene. Enkelt sagt blir tegning erstattet av objektbaserte 3D-modeller. Bruk av digitale bygningsmodeller er i ferd med å bli Agnar Holen en naturlig del av byggeprosessen.

11 Ta BIM-utdanning til høsten Bygningsinformasjonsmodellering, BIM, er på full fart inn i norsk byggebransje. Nå kommer også utdanningstilbudene. Siden 2008 har Fagskolen i Oslo tilbudt et BIM-teknikerstudium for ansatte i arkitekt-, ingeniør- og entreprenørbedrifter. Fra høsten tilbys også ettårig BIM-teknikerstudium for studenter med fag- eller svennebrev i elektrofag, VVS-fag og kuldeteknikk. Søknadsfrist er 15. april. Studentene i BIMklassen for teknikk og installasjon lærer å modellere og gi informasjon til de ulike Ingolf Sundfør er teamleder BIMtekniker for Fagskolen i Oslo elementene og tekniske installasjonene i modellen. De vil blant annet lære å hente ut skjema-, plan-, snitt- og fasadetegninger og sammenligne ulike modeller i en modellsjekker. Også Høgskolen i Vestfold planlegger BIM-utdanning, men er ikke kommet like langt i sitt arbeid. Tett samarbeid Norsk Teknologi har et tett og godt samarbeid med begge skolene. Det er gjennomført flere møter om det nye studietilbudet. Selv om kurset ved Fagskolen i Oslo i utgangspunktet går over ett år på fulltid, er det mulig å ta kortere kurs på kveldstid. Teamleder Ingolf Sundfør ved Fagskolen i Oslo er sikker på at det nye studiet kommer til å bli populært. Da skolen lanserte tilsvarende studium for arkitekt-, ingeniør- og entreprenørbedrifter i 2008, var det 15 studenter. Året etter kom det 60 søknader. Skolen har arbeidet mye med egen kompetanse, og rekruttert flere lærere, slik at de er godt rustet til å ta imot nye studenter, sier Ingolf Sundfør. Dette høyaktuelle studiet tar bygginfo for de tekniske fagene på alvor. Statsbygg gjennomfører sine prosjekter med BIM-grunnlag fra og med i år. Dette kommer til å øke. Fra høsten setter Fagskolen i Oslo opp én klasse for struktur og arkitektur og én klasse for tekniske installasjoner, inkludert elinstallasjoner. Det er plass til 22 studenter i hver klasse. Tilbakemeldingene fra studentene er svært positive. I klasserommet sitter de rundt to store bord og lager tredimensjonale skisser av byggprosjekter og legger inn tilhørende informasjon. Selv om studentene ikke slipper unna teorilesing, er studiet svært praksisnært. Norsk Teknologi oppfordrer medlemsbedriftene til å øke kompetansen på dette området. Målsettingen er å få til en klasse med studenter fra medlemsbedriftene allerede fra Knut Chr. Christensen høsten. 11

12 Fra er det etablert en ny finansieringsmodell for fagskolene i Norge. Dette innebærer at bevilgingene ikke lenger skjer i form av tilskudd over statsbudsjettet, men blir gitt som rammetilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at de tekniske fagskolene må ha større fokus på finansiering og rekruttering. Det nye bevilgingssystemet innebærer nye utfordringer på flere områder, blant annet innen finansiering og prioritering. Ulike fagskoler har forskjellig kostnadsnivå avhengig av klassenes størrelse, utstyrskrav osv. Fagskolebegrepet har i tillegg blitt utvannet og det er viktig at toårig teknisk fagskole ikke blir diskriminert av fylket til fordel for andre fagskoler hvor utstyrsbehovet er mindre og utdanningstiden kortere. Utdanning Rekruttering til toårig teknisk fagskole Det blir en stor utfordring å synliggjøre utdanningsbehovet på et riktig nivå og at moderne gjennomføringsmodeller som nettstøtte og deltid ikke faller ut. Fylkene må også finne løsninger seg i mellom for finansiering av studenter som bor i et annet fylke, sier Knut Chr. Christensen, kompetansedirektør i Norsk Teknologi. Toårig teknisk fagskole er den mest benyttede utdanningen i våre bransjer og fagskolene og bransjene må nå samarbeide om et felles løft regionalt for å synliggjøre behovet for studentplasser. Vi arbeider nå i samarbeid med NHO for å belyse fagskolens rolle som tertiærutdanning for ledere og funksjonærer i håndverks- og Knut Chr. Christensen industrifag. I tillegg vurderes finansieringsproblemstillingen når fylket overtar finansieringen gjennom rammebevilgninger og ikke stykkprisfinansiering som tidligere, sier Christensen. Ytterligere endring skjer fra Da skal midlene fordeles på bakgrunn av kostnadsnøklene i et nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene. Dette betyr at vi i fellesskap må intensivere vårt arbeid for å sikre tilgang av studenter til de tekniske fagskolene, avslutter Christensen. 12 Energifaglig utdanning - ny modul for teknisk fagskole For å styrke kompetansen på energirådgivning, tok NELFO Telemark i fjor initiativet til opprettelse av energifaglig utdanning ved Fagskolen i Telemark. Modulen skal tilrettelegges både for ordinære fagskolestudenter i to-årig løp for fagskole, elkraft- og automatiseringslinje og som EVU-tilbud for personer i jobb. Kandidater som har gjennomført utdanningen og bestått eksamen, får et kompetansebevis fra fagskolen. - Utdanningen skal følge opp arbeidet for at elektrobransjen skal sikre og øke posisjonen som leverandør av energieffektive og miljøriktige løsninger, som er et prioritert satsingsområde i NELFO. Nye krav til energieffektivitet og innføring av energimerkeordningen vil gradvis øke kundenes bevissthet om energibruk og energikostnader, sier Gunnar Steen Larsen, regionsjef NELFO Telemark. Det er viktig at elinstallatørene har kompetanse til å analysere bygg og gi kvalifiserte råd om løsninger. Studentene må også ha en viss grad av basiskunnskap når det gjelder lover, regler og forskrifter. En pilotklasse med 15 deltakere startet Regionsjef Gunnar Steen Larsen FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN første uke etter nyttår og går over seks måneder. Skolen opplevde stor pågang og det var flere som ikke fikk plass. Utdanningen skal etableres som fast tilbud fra høsten Vi håper at andre regioner kan nyttiggjøre seg av erfaringene med pilotkurset og i følge tilbakemeldinger vi har mottatt er det allerede forberedelser i gang ved andre fagskoler og høyskoler. Dette tegner bra for et fagområde som har et stort vekstpotensial, avslutter Steen Larsen.

13 Solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter Fra 1. januar 2010 trådte det i kraft en ny regel om solidaransvaret for lønn for allmenngjorte områder. Regelen kommer som et ledd i regjeringens handlingsplan 2 mot sosial dumping. Kort sagt innebærer solidaransvar at en entreprenør eller leverandør som har påtatt seg å utføre et oppdrag/arbeid og i den anledning benytter underleverandører, vil være solidarisk ansvarlig med underleverandøren for lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Byggherren vil ikke hefte for lønnskravet. Kravet som kan gjøres gjeldende mot entreprenør eller leverandør er lønn og feriepenger knyttet til det aktuelle oppdraget som er gitt til underleverandøren. Ansvaret gjelder ikke når man bestiller en vare. Slikt ansvar gjelder dersom det utførte arbeidet ligger innen området til en allmenngjøringsforskrift. Det er i dag allmenngjorte områder (tariffavtaler) innenfor byggebransjen i hele landet, elektrofagene i Oslo og Akershus, innenfor enkelte petroleumsanlegg på land, samt for Verkstedsoverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Solidaransvar for LOK For medlemmene i Norsk Teknologi er det særlig aktuelt å merke seg at solidaransvar da vil gjelde for LOK innenfor byggeplassene ved installasjon, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg i fylkene Oslo og Akershus. I tillegg er LOK allmenngjort på petroleumsanlegg; som Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamna og Sture. Ansvaret vil gjelde den fastsatte lønn etter forskriften og ikke en eventuell høyere lønn som måtte være avtalt mellom arbeidstaker og underleverandør. Solidaransvaret innebærer at arbeidstakeren kan velge hvem han/hun vil kreve så lenge lønnskravet er forfalt. Arbeidstaker kan kreve vederlaget fra en valgfri oppdragsgiver lenger oppe i kontraktskjeden. Solidaransvaret er objektivt og oppdragsgivere hefter som selvskyldnerkausjonist for kravene. Arbeidstaker kan dermed rette kravet mot ønsket oppdragsgiver så snart vederlagskravet er forfalt, og trenger ikke først å gå veien om tvangsinndrivelse hos arbeidsgiver. Med andre ord - arbeidstaker behøver ikke først å kreve sin arbeidsgiver. Alle leddene i en leverandørkjede fra arbeidstakerens Jus Solidaransvar for lønn betyr at en entreprenør er solidarisk ansvarlig med underleverandøren for lønn, overtidsbetaling og feriepenger FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN arbeidsgiver og oppover vil være solidarisk ansvarlig. Skriftlig krav Arbeidstaker må fremme sitt krav skriftlig. Kravet må være kommet frem tre måneder etter forfall. Den som mottar kravet skal innen to uker melde fra til de øvrige ansvarlige i kjeden om mottatt krav, og senest innen tre uker betale kravet. Den som betaler må foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Den som utbetaler vil ha adgang til å kreve beløpet tilbake fra arbeidsgiver, men også fra de øvrige ansvarlige entreprenører i kjeden. Dersom det avdekkes at man har misbruk av solidaransvaret, f eks at en arbeidstaker har tatt arbeid hos den aktuelle underleverandøren under forutsetning at en solidaransvarlig skulle dekke lønnskravet kan kravet nektes dekket. Dersom solidaransvaret gjøres gjeldende så fremskyndes også forfallstidspunktet for feriepengene. Dette betyr at feriepengene skal utbetales samtidig med arbeidsvederlaget. Den solidaransvarlige må dermed Margrethe Husebø utbetale feriepengene som er opptjent på grunnlag av lønnskravet som utløste solidaransvaret, samtidig som lønnskravet utbetales. Sikre økonomisk Det anbefales at man sikrer seg ved for eksempel en bankgaranti eller at man holder tilbake deler av kontrakt summen og en regressmulighet i alle ledd. I forhold til den arbeidstaker som krever lønn, er det viktig at man sikrer at kravet er tilstrekkelig dokumentert, samt at kravet er knyttet til lønn i den aktuelle leveransen. Partene i leverandørkjeden bør vurdere å kontraktsfeste tilbakeholdsrett i deler av kontraktsvederlaget, inntil dokumentasjon for oppfyllelse av minstelønnsbestemmelser i henhold til allmenngjorte tariffavtaler foreligger. Videre bør det vurderes om man bør kontraktsfeste hvordan ansvaret skal fordeles. Regelverket gir en klar oppfordring til å føre kontroll med at allmenngjøringsforskrifter blir etterlevd hos underleverandørene. Jeg vil derfor også anbefale at man vurderer seriøsiteten hos underleverandører, før nye kontrakter inngås. 13

14 Arrangementer Lavenergi konferansen 2010 Norsk Teknologi, Norges Naturvernforbund, Lavenergiprogrammet og Norsk Industri arrangerer den 27. april Lavenergikonferansen Konferansen er årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av energieffektivisering. Tid: 27. april 2010 kl Sted: Håndverkeren Konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 i Oslo Energieffektivisering er det raskeste og viktigste tiltaket for å redusere de globale klimautslippene. Potensialet er stort, men skal det utløses, krever det mer av alle. På Lavenergikonferansen 2010 utfordres sentrale aktører til å si hva de skal bidra med i arbeidet for energieffektivisering. Konferansen er gratis. Mer informasjon og påmelding: 14 Mer enn 300 utstillere er klare til å møte eksisterende og nye kunder på årets Eliade Stor oppslutning om Eliaden To måneder før Eliaden 2010 åpner dørene 31. mai på Norges Varemesse i Lillestrøm, er over 300 utstillere på plass. Det er spesielt hyggelig at mange utstillere kommer tilbake år etter år i tillegg til at mange nye melder seg på. Det er god variasjon både når det gjelder standstørrelse og fordeling på de ulike fagområdene. Særlig på områdene elektroinstallasjon, energi og automatisering samt sikkerhet, er det meget god deltakelse, forteller Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden. Det blir stort fokus på energieffektivisering, som er hovedtemaet på årets Eliade, i tillegg til energieffektive løsninger. Både gjennom seminarer og andre aktiviteter, vil temaet gå som en rød trå gjennom hele arrangementet. Tirsdag 1. juni arrangeres Elinstallasjonens dag med en rekke faglige og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter med åpningskonferansen der blant andre stortingspolitikere og næringslivsledere kommer for å diskutere fornybarsamfunnet, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser. Vi håper at rundt bransjefolk finner veien til Lillestrøm og ønsker velkommen til Eliaden 2010, bransjens viktigste møteplass som arrangeres i tidsrommet 31. mai til 3. juni, avslutter Magnell. SEMINARER PÅ ELIADEN MANDAG 31. MAI 10:00-12:30 Åpningskonferansen FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN TIRSDAG 1. JUNI 09:00-11:30 Instrumentering 13:00-15:00 Tverrfaglig samarbeid i byggebransjen 12:30-15:00 Bedre kvalitet i kameraovervåkingsanlegg og fremtiden i integrerte sikkerhetsanlegg 12:30-16:00 Revidert NEK 400:2010 og andre nyheter ONSDAG 2.JUNI 09:00-13:00 Nye markedsutfordringer (BIM) 10:00-12:00 Energieffektivisering med KNX 12:30-14:30 Sikkerhet, trusler, utfordringer og den menneskelige faktor 09:30-11:30 Energiledelse og energisparing 12:00-15:00 Lysdioder, LED som belysning TORSDAG 3.JUNI 09:00-11:00 Varmepumper energieffektiv utnyttelse av fornybar varme og kjøling Fullstendig seminaroversikt og påmelding på

15 Rekorddeltakelse på Norsk Teknologis opplæringskonferanse Norsk Teknologis opplæringskonferanse, som ble arrangert 2. og 3. februar, ble igjen en vellykket samling for deltakere fra lærebedrifter, opplæringskontorer, skoler og utdanningsmyndigheter mm. Til sammen var det 170 deltakere. Målet med den årlige konferansen er å være en informasjonsog samarbeids arena for aktører i utdanningsprogram elektrofag og fagopplæring for øvrig, der Norsk Teknologis medlemmer er lærebedrifter. Tiden før lunsj første dag var utdanningsmyndighetenes arena. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt holdt et informativt innledningsforedrag om kvalitet og fremtidig prioritering i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratets seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen fulgte opp med en nyttig orientering om utfordringer som lærlinger, lærebedrifter, opplæringskontorer og skoler møter i sitt virke. Gunnar Visnes Arrangementer Fagskolens fremtidige rammevilkår Konferansen fulgte opp de utdanningspolitiske utfordringene med foredrag om fagskolens fremtidige rammevilkår og viktigheten av å få på plass dokumentasjonsordninger i fagutdanningen, som ivaretar ulike myndigheters krav til dokumentasjon av kompetanse. Energibedriftenes rekrutteringsbehov ble også fokusert. Y-veien i Telemark har sitt faste innlegg på konferansen. Høyskolen i Telemark viste frem Y-vei-studentenes imponerende resultater mht. både karakterer og gjennomføring, og viktigheten av å utvikle denne inngangen til høyere teknisk utdanning for å få tilstrekkelig tilgang til ingeniører i fremtiden. Konferansen hadde for øvrig et bredt programinnhold som tok opp temaer som forholdet til Europa med muligheter for utveksling i ulike bransjer og studier, samt plassering av ulike utdanninger og kompetanse i et europeisk system, EQF. Norske og internasjonale standarder Innenfor teknologiområdet ga NEK et godt innblikk i hvordan internasjonale og norske standarder og normer utvikles og bør brukes. KNX Norge fulgte opp med å vise hvilke muligheter som ligger i den åpne KNX-standarden for styring av bl.a. hjem- og eiendomsautomasjon. Videre fikk deltakerne en fin orientering om de utfordringer og muligheter som bransjen møter mht. eldreomsorg, miljøtiltak og energieffektivisering i fremtiden. Læremidler og nettbaserte læringsarenaer ble også vist frem, med avanserte løsninger for visualisering, læring og dokumentasjon. Fagmyndighetene PT og DSB hadde sin tilmålte informasjonstime som alltid er både viktig og populær. Her ble det gitt viktig informasjon om det siste årets hendelser og pekt på områder som utdanning og bedrifter må prioritere for å bedre samfunnssikkerheten. Konferansens foredrag er lagt ut på: Kurs energiledelse Integra, Foreningen for tekniske systemintegratorer og Ifea, Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering, har nylig gjennomført det første felleskurset innen Energiledelse. Kursets klare konklusjon er at energiledelse medfører reduserte kostnader og en bedre miljøprofil. Pilotkurset samlet 26 deltakere fra en bred målgruppe; industribedrifter (mekanisk og prosessindustri), eiendomsselskaper, installatører og ingeniørselskaper. Kursets første foreleser Hans Even Helgerud, partner i New Energy Performance AS, innledet med bakgrunnsstoff om potensialet for energieffektivisering i ulike virksomheter og om metodene for hvordan potensialet kan utløses. Erfaringene viser at mye av besparelsene ved energibruken kan hentes ut ved å motivere de ansatte til å delta i forbedringsarbeidet, det vil si ved å fokusere på adferdsendring og holdninger. Den nye Europeiske/norske standarden NS - EN ble gjennomgått. Kursets andre hovedforeleser Rune Pedersen, prosjektansvarlig i Eneas Energy AS, fortsatte med å eksemplifisere hvordan energiledelse kan gjennomføres i praksis. Ulike eksempler på hvordan komme i gang, hvordan organisere energiledelse, hvordan avdekke og gjennomføre energieffektive tiltak, vesentlige målinger, rapportering og mulige finansieringsordninger ble grundig gjennomgått. Deltakerne ønsket å få tilgang til enda flere konkrete eksempler som viser gode resultater. Dette ble av arrangørene tolket slik at deltakerne vil engasjere seg aktivt i energieffektive prosjekter. Deltakerne så også et tydelig behov for å bli tilført enda mer kompetanse. Integra og Ifea planlegger flere lignende kurs i energiledelse, som vil bli Erik Pilgaard gjennomført regionalt. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Byggavfalls konferansen 2010 Byggavfallskonferansen 2010 gikk av stabelen i Oslo Kongressenter 11. og 12. februar. Årets konferanse, som ble arrangert for tredje gang, samlet hele 240 deltakere fra privat og kommunal sektor. Hovedtemaet på konferansen var kartlegging og håndtering av byggavfall. Deltakerne fikk et innblikk i konsekvensene av den nye plan- og bygningsloven, samt EUs nye rammedirektiv for håndtering av byggavfall. Deltakerne ble også orientert om hvilke nye oppdagelser av miljøgifter i bygningsmaterialer som er blitt gjort den siste tiden, samt fremtidsutsikter når det gjelder håndtering av byggavfallsproblematikken. Arrangører var Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT), BNL, NGU, Renas, Veolia Miljø, NELFO og Norsas. 15

16 Ny IA-avtale på plass - Vi er fornøyd med den nye IA-avtalen. Leger, NAV, bedriftene og arbeidstakerne må dra lasset sammen for å få ned sykefraværet. Det vi er enige om er en sterkere ansvarliggjøring av alle parter, sier NHO-sjef John G. Bernander. Inntil videre vil ordningen med 16 dagers arbeidsgiverperiode bli videreført. Fordelingen av den økonomiske belastningen mellom staten og bedriftene blir som før. - I dag påfører det høye sykefraværet både bedrifter og samfunnet stor økonomisk belastning. Både bedriftene og staten har alt å tjene på å få sykefraværet ned. Det er viktig å komme raskt tilbake og beholde tilknytningen til arbeidet for mange av dem som er midlertidig syke. Fokuset i den nye avtalen er lagt på nærvær og oppfølging, og det vil være viktig i denne sammenheng. Gradert sykemelding blir hovedregel, sier NHOs adm. direktør John G. Bernander. - Tilbakemeldinger fra NHOs medlemmer har vært klare. Dialog er alfa og omega for å få ned fraværet. Den nye avtalen legger til rette for dette. Arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen NHO åpnet for å innføre ekspertutvalgets forslag under forhandlingene. Det blir ingen endringer i arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen nå. - Vi er fortsatt åpne for å vurdere ekspertutvalgets forslag. Men vi blir ikke med på dette Eirik Remo HMS med mindre vi er sikre på at det er til det beste for bedriftene, understreker Bernander. Det er videre slått fast at regjeringen ikke vil foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere i hele avtaleperioden, med mindre partene er enige om det. Gradert sykemelding Gradert sykemelding skal heretter være hovedregelen ved sykemelding. Dette gir økt mulighet for kontakt med arbeidsplassen under langtidssykdom. På grunn av den graderte sykemeldingen vil det bli behov for at tilrettelegging på arbeidsplassen øker noe. Samtidig får arbeidstaker ansvaret for å tilpasse seg de arbeidsoppgaver som blir lagt til rette fra arbeidsgiver. Egenmelding Det blir ingen utvidelse i antall egenmeldinger. Dagens ordning videreføres. For IA-bedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. For ikke-iabedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 12 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Tettere oppfølging fra alle parter Oppfølgingen av den sykmeldte John G. Bernander, adm. direktør i NHO FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN skal bli tettere. Det betyr at dialogmøte 1 fremskyndes i tid. Det skal nå tas etter 8 uker og ikke etter 12 uker som i dag. Dette skal være iverksatt når endringer i folketrygdeloven er gjort 1. juli Legene får en veiledning om sykemelding og opplæring i sykemeldingsarbeidet. IA-bedriftene skal få en egen kontaktperson i NAV, og arbeidslivssentrene skal videreutvikles. - Tett oppfølging og tilrettelegging vet vi av erfaring virker. Avtalen tar utgangspunkt i dette og vi har tro på at sykefraværet vil gå ned som følge av avtalen, avslutter Bernander. Arbeidssituasjonen må tilrettelegges Det er positivt at det nå blir større fokus på sykefravær og at det stilles krav til alle parter, både lege, arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at arbeidsgiver setter seg inn i hva det innebærer å følge opp en medarbeider som er sykmeldt og ligge i forkant når det gjelder kontakt og diskusjon med verneombud/tillitsapparatet. En forutsetning for at gradert sykemelding skal fungere etter hensikten, er at arbeidssituasjonen blir tilrettelagt blant annet når det gjelder alternative arbeidsoppgaver, sier HMS-ansvarlig i Norsk Teknologi, Eirik Remo. 16

17 Elulykker Anonym rapportering av elulykker: Send karamell til 1993 Fra januar 2010 har DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, opprettet en sms-tjeneste med mulighet til å rapportere anonymt enhver strømgjennomgang. I første omgang menes det som blant fagfolk kalles en karamell. Denne muligheten til anonym melding til DSB gjøres ved å sende karamell til Disse meldingene vil ikke bli fulgt opp enkeltvis med etterforskning, straffereaksjoner etc. Bakgrunnen for tiltaket er at DSB ønsker sikrere tall på omfanget av slike uhell. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har anslått at det skjer ca 3000 elulykker/strømgjennomganger årlig som bør rapporteres til DSB. Dette er langt flere enn DSB mottar av meldinger. Felles dugnad DSB ønsker på denne måten å få opp bevisstheten for de faremomentene som ligger i strømgjennomgang, som for eksempel hjertestans og brannskader i tillegg til senskader. DSB ønsker nå en felles dugnad for å forbedre holdningene og aktivisere bransjen til å melde inn karamellene. DSB håper med dette å få reelle tall å arbeide ut i fra, slik at det kan tas grep for å redusere hendelsene. Ordningen er ikke er en erstatning for rapportering av elulykker med personskade som skal meldes på elektronisk skjema. Overgang til elektronisk innrapportering DSB gikk ved årsskiftet over til elektronisk innrapportering av feil og mangler med elektrisk utstyr. Skjema HR 131 er dermed ikke lenger i bruk. Dersom man har opplevd uønskede, evt. farlige hendelser knyttet til sikkerheten ved elektriske produkter, ber DSB om informasjon om dette ved å fylle ut en bekymringsmelding. DSB gikk samtidig over til elektronisk innrapportering av elulykker med personskade. Skjema HR 130 er ikke lenger i bruk. Hovedkravet til rapportering av elulykker med personskade for elektrofagfolk finnes i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. For øvrig er det tilsvarende krav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, forskrift om maritime elektriske anlegg og forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Meldinger om elulykker med personskader brukes av DSB til statistikkformål. På bakgrunn av dette kan direktoratet drive nyttig informasjonsarbeid og utvikle regelverket slik at omfanget av ulykker reduseres. Skjemaene finnes på 17

18 Nå er endelig Norsk Standard NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus boliger, sluttbehandlet i SN/K 34 Energi i bygninger. Komiteen vedtok i et møte 15. februar enstemmig å anbefale at forslaget til NS 3700 med kriterier for passivhus og to klasser for lavenergihus blir fastsatt som Norsk Standard. Forslaget vil iht. vanlig kvalitetsprosedyre i Standard Norge nå gå gjennom språkvask og samordning som kan medføre redaksjonelle justeringer før fastsettelse som er forutsatt 1. april. Standardforslaget inneholder definerte minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og krav til energiforsyning, samt minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Kravene kan brukes for sertifisering og dokumentasjon av boliger for klassifisering som lavenergi- eller passivhus. Strengere krav Forslaget omfatter kriterier som er langt strengere enn gjeldene energikrav gitt i Forskrift om krav til byggverk (TEK 1997 med endringer av 2007) og de kommende kravene i TEK 2010 som forventes gjort gjeldende per F. eks. er kravet til høyeste beregnet netto oppvarmingsbehov for små hus ca 15 kwh/ (m 2 år), tilsvarende nivå i TEK 07 er 57 kwh/(m 2 år). Denne betydelige reduksjonen på 75 % i varmebehov vil få store konsekvenser for kostnadseffektiv utforming av varmesystemer i boliger, og i etterhånd andre bygninger. I tillegg vil denne reduksjonen i varmebehov også påvirke lønnsomheten i den samfunnsmessige utbyggingen av energiforsyning. NS 3700 NS 3700 på plass To klasser for lavenergihus Et kompromiss med innføring av to klasser for lavenergihus var det som skulle til for å samle komiteen bak et enstemmig vedtak. Komiteens leder, Mats Eriksson i VKE, er svært tilfreds med at det til slutt var mulig å samles om en løsning, jf. omtale i Teknologica 4/2009. Han ser også en fordel ved å innføre to lavenergiklasser, da det gir større muligheter for å stille strengere krav enn TEK for rehabiliteringsprosjekter der passivhusnivå ikke er mulig. Behovet for denne standarden synliggjøres godt i en pressemelding fra KRD 11. mars år. Her refererer kommunalministeren til en forskningsrapport som sier at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allerede om tre til fem år. Dette lar seg ikke gjennomføre uten den standarden bransjen nå enstemmig har anbefalt. Likhet i Europa Husbanken, Enova og EBA har i sitt engasjement lagt stor vekt på at den norske standarden for passivhus ikke må avvike for mye fra de kriteriene som benyttes i Sverige og Europa forøvrig. Spesielt ble det lagt vekt på at passivhusbegrepet ikke må utvannes slik at det blir for stor forskjell på det som kan defineres som passivhus i Norge og i våre nabomarkeder. Det er likevel i forslaget tatt hensyn til spesielle norske forhold, slik som at en stor andel av boligbebyggelsen er mindre boliger, samt at en betydelig andel av boligmassen bygges i kalde strøk. Arbeidet med standarden er delfinansiert av Enova SF og Husbanken. I tillegg har bransjen lagt ned betydelig egeninnsats i komitéarbeidet. Energi21 Veikart Energi21 har startet arbeidet med å oppdatere, operasjonalisere og handlingsrette strategien fra Dette arbeidet er organisert gjennom innsatsgrupper for hver av strategiens seks satsningsområder. Mats Eriksson, daglig leder i VKE, er utpekt som leder for Fornybar varme og kjøling. Organisering av innsatsgruppen Med bakgrunn i innsatsgruppens faglige tredeling, organiseres arbeidet som følger: En innsatsgruppeleder for hele gruppen Mats Eriksson, VKE/Norsk Teknologi En gruppeleder for området distribuerte varme- og kjøleløsninger Tom Erik Hole, Buskerud Kulde AS En gruppeleder for BIO-området Morten Fossum, Trondheim Energi AS En gruppeleder for det geotermiske området Jan Evensen, Rock Energy AS Energi21 legger vekt på at råd og anbefalinger skal være industridrevet. Innsatsgruppen skal bestå av representanter fra industrien/næringslivet, forskningsmiljø, og myndigheter. Innsatsgruppens arbeid skal resultere i en rapport med anbefalinger og veikart for de ulike teknologiene. Figuren viser hovedområdene i arbeidsprosessen til gruppen. Energi21 Energi21 Mats Eriksson, daglig leder i VKE, er utpekt som leder for Fornybar varme og kjøling. Fornybar kraft; vann, vind, sol Ragnhild Hildrum, Statkraft Energisystemer Terje Gjengedal, Statnett Energieffektivisering Otto Frøseth, Siemens CCS Svein Eggen, Gassnova CO2-nøytral varme og kjøling Under etablering 18 Rammer og samfunnsanalyse Sverre Gotaas, Energi21

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Ny standard for lavenergi og passivhus - NS 3700 Mats Eriksson, Norsk Teknologi Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.550 bedrifter 32.800

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer