4. ULIKE ENERGILØSNINGER, STATUS,OVERFØRING OG BRUK.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. ULIKE ENERGILØSNINGER, STATUS,OVERFØRING OG BRUK."

Transkript

1 Revidert

2 1. SAMMENDRAG 4 2. FORMÅL Generelt Bakgrunn for opprettelse av lokal energiutredning Formål med energiutredningen Rammebetingelser Samfunn, økonomi og næringsliv Energimarkedet Energi- og miljøpolitikk Deltakere i energiutredning Generelt Sunndal Energi KF Sunndal kommune Utredningsprosessen AKTØRER OG ROLLER Generelt Energiaktører i Sunndal kommune Sunndal Energi KF Statkraft AS Statnett SF Trønderenergi AS NEAS Jordalskraft AS Gaudalskraft AS Norsk Grønnkraft AS Hydro Aluminium Sunndal AS ( HAS ) Ljøså kraftverk Usma kraftverk Sjølsetkraft Mulvik kraft ULIKE ENERGILØSNINGER, STATUS,OVERFØRING OG BRUK. 4.0 Generelt Ulike energiløsninger Elektrisk energi Distribusjon Bioenergi Fossil energi Kull Olje Naturgass Vindkraft Solenergi Varmepumpe Spillvarme Osmose

3 4.1.9 Enøk, alternativ bruk, tekniske løsninger Samlet energibruk Vannbåren varme Lokal elektrisitetsproduksjon PROGNOSER FOR PRODUKSJON, OVERFØRING OG BRUK Generelt Folketallsutvikling Framskriving av energibruken i Sunndal kommune Elektrisk energibruk Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass, olje og destillat Fjernvarme Samlet energibruk Produksjon av elektrisk energi Overføring av elektrisk energi Bruk av elektrisk energi 32 6 FRAMTIDENS UTFORDRINGER, MÅL, TILTAK OG LØSNINGER Generelt Mål Tiltak / Løsninger 33 Referanser / Kilder 36 3

4 1 SAMMENDRAG Energibruken i 2009 viser ingen signifikante endringer sammenlignet med Statistikken ser ut til å bekrefte utviklingstendensen fra Den samlede energibruken i 2009 var ca. 165 GWh i Sunndal kommune, ingen endring siden Elektrisk energi er den størst energibæreren, med ca 60 % av det stasjonære energibruket. Oljeandelen er ca. 30 %. Biomasse er en ikke uvesentlig del med sine 7 %. Den totale elektriske energibruken i Sunndal kommune er ca. 100 GWh. Maksimalt effektuttak var på 22,9 MW den Av dette var 65 GWh (ca. 65 %) konsesjonskraft, fordelt slik: Aura: 55 GWh, Driva: 9 GWh og NEAS: 1 GWh. Som det går fram i oversikten over energiaktører i Sunndal kommune, har kommunen i dag 16 kraftverk, med en samlet effekt på ca. 549 MVA. Middelproduksjon er ca. 3,0 TWh. På Sunndalsøra har ca. 52 bygg installert vannbåren varme. De har til sammen en installert effekt på 3,6 MW og et samlet oppvarmingsbehov på 7,7 GWh. Effektpotensialet for småkraftverk er ca 54 MVA med en beregnet middelproduksjon på 230 GWh. Alle kraftverkene har en utbyggingskostnad under 3 kr./ kwh. Ser en på utviklingen i 10-året fra , er det en nedgang i energibruken med ca. 11 GWh. Det utgjør totalt en reduksjon på 6 %. Fra har energibruken vært stabil. I perioden økte den samlede bruken av biobrensel fra 8,7 14,6 GWh. Fra 2001 har det vært en liten nedgang, og var i 2009 på ca. 13 GWh. Det var en markert overgang fra oljeforbruk til biobrensel og elektrisk energi fram til Fra 2001 til 2009 er oljeforbruket relativt stabilt. Folketallet viser en liten nedgang fra 2008 til Innbyggertallet i 2008 er 7357 personer. Denne tendensen har fortsatt i 2009, noe som sannsynligvis har sammenheng med nedbemanningen på Hydro Aluminium Sunndal AS. Det vil bli leveres ca 11 GWh fjernvarme til oppvarmingsformål på Sunndalsøra, som i hovedsak vil erstatter olje som oppvarmingskilde. Den resterende produksjon på 9 GWh vil bli levert til HAS for oppvarmingsformål. Det er regnet med en øking i bruken av el.kraft som energibærer framover, ca. 7 GWh., som tilsvarer ca. 32 % av den totale økning. Framskrivingen av energiforbruket er beheftet med stor usikkerhet, da tallmaterialet fra SSB er svært usikkert. Det er nedbrutt til relativt små tall. En liten endring kan derfor gi store utslag i framskrivingen for de ulike energibærere og næringer. Det er lagt til grunn en lavere øking i energibruken enn befolkningsøkningen skulle tilsi, med bakgrunn i de siste års utvikling. Det er lagt til grunn en uendret energibruk. 4

5 Gjennom arealplanleggingen er det mulig for kommunen å sikre at boligbebyggelse, industri og annen virksomhet plasseres slik at en får en totalt sett best mulig areal- og ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Et hvert energibehov bør oppdekkes av den energiform som har den laveste kvaliteten som dekker behovet (alt annet likt). 2 FORMÅL 2.0 Generelt Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm., trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne loven gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon gitt av NVE. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren er pliktig å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. 2.1 Bakgrunnen for opprettelse av lokal energiutredning. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 til å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional og lokal del. Den regionale heter kraftsystem-utredning og den lokale, lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt nivå. 2.2 Formål med energiutredningen Målet for energiutredningen er en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning, som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Målet søkes oppnådd gjennom: Informasjon og samarbeid for å klarlegge relevante fakta og alternative løsninger. Å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Å gjøre informasjon om belastningsforhold i el.nettet tilgjengelig for aktører i Sunndal kommune. At utredningen blir et hjelpemiddel i den kommunale planlegging der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Å bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. 5

6 Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. 2.3 Rammebetingelser Norsk energiforsyning og energipolitikk er i endring. Det har skjedd store endringer de siste årene, men samtidig ligger mange av strukturene fast. Den største utfordringen framover er at perioden med selvforsyning av elektrisk kraft, til stasjonære energiformål, er over? Energikvaliteten vil få større betydning i framtida. Tidligere har slike "forsyningskriser" blitt løst med utbygging av ny vannkraft, men det er i dag bred politisk enighet om å verne en god del av de vassdragene som har størst potensial. Ulike løsninger på denne situasjonen vil være et sentralt utgangspunkt for utredningen. Samtidig vil utviklingstrekk på områder som ikke direkte kan kobles til energisektoren være viktig for energietterspørselen. Flere forhold er sentrale i den sammenheng: Samfunn, økonomi og næringsliv Energimarkedet Energi- og miljøpolitikk 2.31 Samfunn, økonomi og næringsliv 20 år er et mellomlangt perspektiv når det gjelder befolkningsutvikling. Fødselstall og innvandring vil bestemme veksten, men kun endringer i inn- og utvandringen vil kunne gi en annen vekst i arbeidsstyrken i perioden enn den vi kan forutsi i dag. 20 år er en lang periode når det gjelder anslag for den økonomiske utvikling. Historiske data viser at veksten har variert betydelig over år, og i (korte) perioder har økonomien hatt reell nedgang. Denne type kortsiktig og konjunkturbestemt variasjon er vanskelig å forutsi, ikke minst i et så langt perspektiv som denne analysen dekker. De ulike økonomiske scenariene (NOU 1998) viser imidlertid en betydelig vekst i norsk økonomi i denne perioden. De fleste prognoser for utviklingen i Norge de neste 5, 10 eller 20 årene tar utgangspunkt i en forventning om at det vil finne sted en avindustrialisering. De vareproduserende næringene vil ha tilbakegang. Veksten vil finne sted innen tjenesteytende næringer. Det blir størst vekst innen offentlig tjenesteyting, og helseområdet er den sektoren som antakeligvis ville øke kraftigst, bl.a. som følge av en aldrende befolkning. Endringer i næringsstrukturen vil også få betydning for etterspørselen etter energi. I nasjonal sammenheng vil tilgangen på billig kraft være avgjørende for om deler av prosessindustrien overlever. Endres dagens kraftregime kan en forvente at deler av denne næringen blir nedlagt, noe som vil gjøre det enklere å dekke økt innenlandsk etterspørsel etter energi med kraft som i dag går til denne industrien. 6

7 2.32 Energimarkedet Vannkraften har en sterkt dominerende rolle i energiforsyningen. Over 99 % av all kraftproduksjon i Norge er vannkraftbasert. Den rikelige tilgangen på vannkraft som vi, i et historisk perspektiv, har vært villig å bygge ut, har bidratt til et svært høyt elektrisitetsforbruk. Nær halvparten av energiforbruket dekkes av elektrisitet. Et åpenbart særtrekk ved norsk energiforsyning er dominansen av elkraft, og det nærmest totale fraværet av bruk av naturgass og fjernvarme. Norge har pr. i dag en installert effekt av vannkraft på knapt MW. Produksjonsevne i det utbygde systemet er, for et normalår, ca. 122 TWh. Utbyggingen av nye anlegg har avtatt sterkt fra slutten av åttitallet og fram til i dag. Etterspørselen påvirkes i stor grad av klima og økonomisk aktivitet i inn- og utland. I dag blir den norske konsesjonsloven regnet som en viktig barriere mot omfattende privatisering og utenlandske oppkjøp. Endringene er stort sett knyttet til at en selger mindre kommunale selskaper til større som eies av andre, eller flere kommuner. I et 20 års perspektiv vil vi forvente at disse endringene fortsatt vil gå langsomt men at det etter hvert kan gå mot integrerte produksjons og distribusjonsselskaper som konkurrerer i et Nordeuropeisk energimarked. Samtidig vil det trolig være rom for mindre lokale selskaper som dekker nisjer (geografisk eller markedsmessig). I forhold til energiforsyningen i Sunndal kommune fram mot 2020 vil dette danne grunnlag for en økende konkurranse både på pris, kvalitet og nye tjenester. I et slikt perspektiv kan også nye aktører komme inn. Selskaper som driver store infrastruktursystemer, kan også bli aktører (interkommunale renovasjons-/ vannforsyningsselskaper etc.). Det finnes allerede store multinasjonale selskaper som driver infrastruktur på oppdrag fra offentlige myndigheter Energi- og miljøpolitikk Ut fra dagens prognoser for vekst i energiforbruket trenger Norge enten å øke energiproduksjonen vesentlig, eller å øke energieffektiviteten, for å unngå økt importavhengighet. Hoveddebatten har gått på om gasskraft kan og bør bli svaret på denne utfordringen. Det store problemet med gasskraft er knyttet til de klimapolitiske utfordringene. Norge har lenge ønsket å være en pådriver i internasjonal klimapolitikk. Internasjonalt bindende avtaler har vært prioritert, allikevel har Norge hatt store problemer med å oppfylle målsettingene med hensyn til utslipp av klimagasser. Hovedforklaringene på det ligger i produksjonsveksten av olje og gass. De internasjonale forhandlingene om en bindende klimaavtale har vært omfattende de siste årene. Forhandlingene medførte at de norske utslippene kan være 1 % høyere i enn i For å nå målet vil norske myndigheter ta i bruk virkemidler som felles gjennomføring og internasjonal kvotehandel (St. meld. nr : 96). 7

8 2.4 Deltakere i energiutredningen Generelt I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Sunndal Energi KF som områdekonsesjonær har ansvaret for å utføre denne utredningen i henhold til forskrift om lokale energiutredninger. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder er pålagt å bidra til utredningen gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Den samme plikten gjelder fjernvarmekonsesjonærer. Sunndal kommune spiller en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. St. meld. nr. 29 ( ) "Om energipolitikken" fremmer et ønske om at både kommuner og energiverk (områdekonsesjonærer), skal bli mer aktiv på området "energiplanlegging". I den sammenheng har Sunndal kommune, gjennom Plan og bygningsloven, et betydelig potensial til å påvirke den lokale energibruken. Loven åpner opp for at kommunen kan kreve at energihensyn blir tatt inn som en integrert del av reguleringsplanene. Eksempelvis: 1. Kvalitetssikre plan- og byggesaksbehandling i forhold til energispørsmål, eks.: I forhold til lokalisering av bebyggelsen. I forhold til lokale klimatiske soner. Regulere forurensing fra olje- og vedfyring. 2. Legge opp til aktiv bruk av byggeforskriftene, for å få høyest mulig energieffektivitet. 3. Vedta tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Sunndal kommune sitt pålegg om at nybygg i sentrum skal tilkobles fjernvarme, er et eksempel på det. Gjennom arealplanleggingen er det mulig for kommunen å sikre at boligbebyggelse, industri og annen virksomhet plasseres slik at en får en totalt sett best mulig arealog ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eks. at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et område. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. I egenskap som tomteeier eller planmyndighet kan kommunen gi føringer om energiløsninger. Gjennom utbyggings- avtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. 8

9 Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Sunndal Energi KF Sunndal kommune. Rollefordeling mellom disse aktører er omtalt mer i kapittel 2. Det ble avholdt innledende møte den Det har i utredningsprosessen for øvrig, vært avholdt 3 møter. Første utgave av Den Lokale energiutredningen ble behandlet i styret for Sunndal Energi KF, den Deltakere på det innledende møte var: Sunndal Energi KF : Sunndal kommune : Jørund Kvande, Jarle Vaagbø Gunnar Olav Furu Plana er i hovedsak revidert/oppdatert med hensyn til nytt tallmateriale fra SSB, og framskriving med bakgrunn i dette tallmaterialet. Med grunnlag i disse tallene ser det ut til at energibruken blir noe lavere framover enn tidligere beregnet Sunndal Energi KF. Sunndal Energi KF er områdekonsesjonær og fjernvarmekonsesjonær. Øvrige områder er bl.a. kraftsalg, kraftproduksjon, drift av bredbånd etc.. Antall ansatte i selskapet er 19, og omsetningen er ca. kr. 50 millioner. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Sunndal Energi KF sitt ansvar å involvere disse i utarbeidelsen, og da spesielt Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har gjennom driftsingeniør, Jarle Vaagbø, ledet arbeidet med utredningen, og har også ansvaret for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Overlevering av rapport til NVE. Offentliggjøre referater. Det gjøres via hjemmeside på internett. Utbygging av fjernvarme på Sunndalsøra. Energien er overskuddsvarme fra aluminiumsproduksjonen ved Hydro Aluminium Sunndal (HAS). Energioverføringen skjer som varmvatn i rør for oppvarming av sentrale bygninger i området: Sjølseng - Driva bru - sentrum - Sande (skoleområdet med varmesentral). 9

10 2.4.2 Sunndal kommune. Sunndal kommune grenser til Oppdal og Lesja i øst, Nesset i sør, Nesset og Tingvoll i vest og Surnadal i nord. Sunndal har et areal på km2 og er den største kommunen i Møre og Romsdal. Vi har en storslått natur med høye fjell, fjorder og flere dalbunner hvor Sunndalen er hoveddalføret. Vår spesielle topografi har flere positive konsekvenser. Blant annet har Sunndal et tørt klima med gjennomsnittlig 920 mm nedbør pr. år. Videre har Sunndal flere norske varmerekorder, bl.a. høyeste målte maksimumstemperatur i landet både i februar, november og desember med temperaturer på over 18 grader. Av kommunens rundt innbyggere bor rundt i kommunesenteret Sunndalsøra. Sunndal er en industri- og handelskommune hvor i underkant av 50 % er sysselsatt i sekundærnæringen (industri, kraft/vannforsyning og bygg/anlegg) og tilsvarende andel sysselsatt i tertiærnæringen, først og fremst innen varehandel og offentlig tjenesteyting. Den største arbeidsplassen i kommunen en Hydro Aluminium Sunndal med rundt 850 ansatte. Bedriften har gjort store utbygginger, og er det største og mest moderne aluminiumsverket i Europa. Kommunen har et relativt stort forskningsmiljø både ved Hydro Aluminium Sunndal og ved Institutt for Akvakulturforskning AS. Kommunen som bedrift har ca. 550 ansatte, og et brutto budsjett i 2009 på ca. 330 mill. Sunndal kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Energiplanlegging er et viktig bidrag for å konkretisere tiltak i arealplan og reguleringsplan. Sunndal kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger. 2.5 Utredningsprosessen Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i februar 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Jarle Vaagbø Sunndal Energi KF Tlf Gunnar Olav Furu Sunndal Kommune Tlf kommune.no 10

11 3.0 AKTØRER OG ROLLER 3. 0 Generelt I dette kapittelet omtales noen sentrale energiaktører som er aktive i Sunndal kommune. Energitallene i dette kapitelet er årlige gjennomsnittstall. 3.1 Energiaktører Sunndal kommune Energiaktører med anlegg i Sunndal kommune. Sunndal Energi KF Statkraft AS Statnett SF Trønderenergi AS NEAS Jordalskraft AS Gaudalskraft AS Norsk Grønnkraft AS Hydro Aluminium Sunndal AS Ljøsåa kraftverk Usma kraftverk Sjølsetkraft Mulvik kraft Sunndal Energi KF Sunndal Energi KF er områdekonsesjonær og fjernvarmekonsesjonær. Øvrige områder er bl.a. kraftsalg, kraftproduksjon, drift av bredbånd etc.. Antall ansatte i selskapet er 19, og omsetningen er ca.kr. 54 millioner. Kabel og linjenett km Transformatorer kva Kraftsalg GWh Statkraft AS Aura kraftverk 289 MW GWh Osbu kraftverk 28 MW 78 GWh Statnett SF Trafostasjoner: Aura 300 MVA Viklandet TrønderEnergi AS Driva kraftverk 144 MW 700 GWh 11

12 3.1.5 NEAS Ulvund kraftstasjon 18 MW 65 GWh Reinset kraftstasjon 6 MW 15 GWh Grøa kraftstasjon 35 MW 94 GWh Trafo Ulvund. 3 MW Jordalskraft AS Jordal kraftstasjon 1,0 MW 4 GWh Gaudalskraft AS Gaudal kraftverk 2,0 MW 6 GWh Norsk Grønn Kraft AS Ryssdal kraftverk 2,2 MW 9 GWh Jordal kraftverk 5,3 MW 13 GWh Hydro Aluminium Sunndal AS Aluminiumsverk Gass: Koks: El.energi: Effekt: 120 GWh 1200 GWh 5700 GWh 500 MW Ljøsåa kraftverk ( Småkraft AS) Ljøsåa kraftverk 2,7 MW 9 GWh Usma krsftverk ( Småkraft AS) Usma kraftverk 5,4 MW 17 GWh Sjølsetkraft Sjølsetkraft 0,5 MW 2 GWh Mulvik kraft Mulvik kraft 0,35 MW 1,5 GWh 12

13 4. ULIKE ENERGILØSNINGER, STATUS, OVERFØRING OG BRUK. 4.0 Generelt Samfunnet er i dag, og vil også i fremtida være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i de fleste tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høge, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygd en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger. Ved andre løsninger som fjernvarme og gass, er det i store deler av landet, ikke bygd ut slike nett. Dette kapittelet skal omtale de energiløsningene som eksisterer i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter en har for å lage en rasjonell plan for utnyttelse av energi, samt skape en naturlig overgang til senere kapitler. Det vil bli presentert status for produksjon, overføring og bruk av ulike energiløsninger, med en kort beskrivelse og visualisering ved hjelp av tall. Statistiske energidata er fordelt på følgende produkter: Elektrisitet Petroleumsprodukter (lett og tung fyringsolje, parafin) Gass (Propan, naturgass og lignende) Biobrensel Fjernvarme Dette forbruket skal fordeles på: Husholdning og fritidsboliger Offentlig og privat tjenesteytende sektor Primærnæringene Industri og bergverk. Fjernvarme Det presenteres data for Sunndal kommune fra år 1991 til Data for bruk av elektrisk energi er i hovedsak hentet fra Sunndal Energi sin database. For andre energikilder er i hovedsak SSB sine databaser benyttet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet statistikk for energibruket for hver kommune i landet. Denne statistikken har sitt grunnlag i nasjonal statistikk, det er derfor usikkert hvor nøyaktig denne er på kommunalt nivå. Det har skjedd store endringer med hensyn til energibruk på Sunndalsøra de siste 5 åra, spesielt i forbindelse med utbyggingen av HAS. Statistikken fra SSB går bare fram til år 2008, og har derfor ikke fått med seg disse endringene. HAS er en svært dominerende energiaktør i Sunndalsamfunnet, og er derfor tatt ut av statistikksammenhengen. 13

14 Energidata som er temperaturavhengige er temperaturkorrigert i forhold til referanseåret, som her er gjennomsnittet av perioden Temperaturdataene er hentet fra egen registrering og meteorologisk institutt. Når ulike tidsperioder skal sammenliknes energimessig, må periodene temperaturkorrigeres for den delen av forbruket som er temperaturavhengig. ( energibruk til oppvarming). For temperaturkorrigering er det brukt graddagstall. Graddager er et begrep som er innført for bedre å vurdere hvilken energiimengde som går med til oppvarming av bygninger. Graddagstallet for en tidsperiode indikerer kuldemengden i perioden. Graddagstallet oppgis vanligvis mellom fyringsperiodens begynnelse og avslutning. Graddagstallet er differansen mellom utetemp. og en innetemp. på 17 C. Formelen som er brukt til temperatur-korrigering er oppgitt fig. 1, der: W GDT = Temperaturkorrigering energiforbruk for aktuelt år. W = Reg. energiforbruk for aktuelt år. = Temperaturfølsomhet, ( = 0,0285 for boliger, = 0,0303 for tjenesteytende sektor ) G DTn = Graddagstall for referanseåret ( Gjennomsnitt av perioden ) G DT = Graddagstall for registreringsåret W GDT = W + W*α*( GDTn GDT) 4.1 Ulike energiløsninger: Det stasjonære energiforbruket i Sunndal kommune er i hovedsak oppdekt med elektrisk energi, men det er også et sterkt innslag av fossile energikilder Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, gass, olje og varme etc. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Det er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Den elektriske energien overføres til forbruker via linjenett med små tap til omgivelsene. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Den totale elektriske energibruken i Sunndal kommune er pr. dag ca. 101 GWh. Maksimalt eff.uttak var den på 22,9 MW. Uttaket av energi fordeler seg slik: Aura 60 GWh, Ulvund 11 GWh, Jordalskraft 4 GWh og Gaudalskraft 6 GWh. Norsk Grønn kraft 16 GWh. Av dette var 65 GWH (ca. 65 %) konsesjonskraft, fordelt slik: Aura: 55 GWh, Driva: 9 GWh og NEAS: 1 GWh. Næringer Bruk av el. energi i Sunndal kommune Primærnæringer 5,4 5,0 5,1 5,0 Industri, bergverk 7,7 9,3 8,0 9,4 Offentlig tjenesteyting 24,5 35,6 Privat tjenesteyting 11,0 11,0 35,3 35,1 Husholdninger 52,4 49,7 52,6 50,9 Sum forbruk 101,0 99,7 101,0 100,5 Tabell 1: Bruk av el. energi i Sunndal kommune fordelt på næringer. (Temperaturkorrigert) 14

15 Som forventet viser Figur 1, at ca 50 % av el. energien i Sunndal kommune brukes i husholdningene. Tjenesteyting er også en storbruker av el. energi med ca. 35 %. 52% 5% 8% 35% Elektrisk energi etter næring Primærnæringer Industri, bergverk Tjenesteyting Husholdninger Figur 1: El. energibruk i Sunndal kommune fordelt på energibærere i % av totalt forbruk.. Som det går fram i oversikten over energiaktører i Sunndal kommune, har kommunen i dag 16 kraftverk, med samlet effekt på ca. 549 MVA. Middelproduksjon er ca. 3 TWh. Det er søkt om konsesjon for: Erga 10 MVA 36 GWh Distribusjon Det alt vesentlige av el. energien, 55 GWh, blir matet inn via Aura transformatorstasjon. 11 GWh, kommer fra Ulvund kraftstasjon, 9 GWh fra Driva kraftstasjon. Resten, ca 25 GWh fra flere mindre kraftverk i kommunen. Distribusjonsnettet ut fra innmatingspunktene er bygd opp av 24 kv og 230 V blandet kabel og luftlinjenett. På Sunndalsøra og i de ulike boligfeltene ellers i kommunen, er det hovedsakelig kabelnett. I mindre tettbygde strøk er det mest luftlinjer. Høgspentnettet består av ca 140 km linje- og 55 km kabellnett. Lavspentnettet består av 120 km linje- og 215 km kabelnett. I tillegger det 250 trafoer med en samlet kapasitet på 62 MVA. Når den pågående forsterkningen av distribusjonsnettet oppover Øksendalen er ferdig, har pr. i dag ikke kapasitetsproblemer i linjenettet. 15

16 Kart over distribusjonsnettet i Sunndal kommune er vist i fig. 2. Fig. 2 Linjenett, 22 kv Sunndal kommune Kraftnettet på Sunndalsøra består av flere ringforbindelser med alternative forsynings-veier ved lengre strømavbrudd. Det er også mulighet for innmating fra Oppdal. Ved strømbrudd kan øvre Sunndal mates fra Oppdal ned til Grøa uten spenningsproblemer. Statistikk over strømavbrudd med min. 3 min. varighet i 2008, viser at våre kunder i snitt hadde 3,13 avbrudd pr. pkt, med til sammen en varighet på 2,92 timer i snitt. Ikke levert energi var på 0,30 % av levert energi. Tallene for landsgjennomsnittet er 2,96 avbrudd, 3,95 timer. Tallene er hentet fra Avbruddstatistikk for 2005, NVE.Statistikken viser tilfeldige og planlagte avbrudd. 16

17 Fig. 3 Biobrensel (briketter) Bioenergi Biomasse er et samlebegrep for alt grønt som vokser. Forbrenning av biobrensel øker ikke drivhuseffekten så lenge tilveksten er større enn uttaket. De vanligste bioenergikildene er: Ved, flis, bark, lignin (avlut) og alkoholer fra skogbruk og skogindustri. Halm, husdyrgjødsel, energiskog, gras, planteolje, alkoholer og biogass fra jordbruk og agroindustri. Organisk avfall fra næringsmiddelbransjen, husholdninger og biomassebasert industri. Energien blir brukt ved omdannelse til varme og kan utnyttes direkte fra ovner, i sentralvarmeanlegg og nærvarmeanlegg. Næringer Energibruk av biomasse i Sunndal kommune Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk 0,2 0,0 0,0 0,0 Offentlig tjenesteyting 0,0 0,1 Privat tjenesteyting 0,0 0,0 0,4 0,0 Husholdninger 14,4 17,4 12,3 12,9 Sum forbruk 14,6 17,5 12,7 12,9 Tabell 2: Energibruk av biomasse i Sunndal kommune fordelt på næringer. Tabell 2 viser at biomasse brukes i dag som vedfyring i boliger i kommunen. I 2009 var det brukt i alt 13 GWh biomasse i husholdningene i kommunen. Det dekker omtrent 45 % av oppvarmingsbehovet i husholdningene. I perioden økte det samlede forbruket av biobrensel med 9,6 GWh, eller hele 110 %. Det vil si en gjennomsnittlig økning på 0,8 GWh pr. år. Fra er det ingen endring. Biomasse er svært lite brukt til oppvarming i næringsbygg, men kan med fordel erstatte olje som oppvarmingskilde i form av biopellets. Pellets kan være konkurransedyktig ved større nær- eller fjernvarmeanlegg. 17

18 4.1.3 Fossil energi Fossil energi får vi fra fossile energikilder. Disse energikildene deler vi gjerne opp i kull, olje og naturgass. Disse er rester av planter og dyr som levde for millioner av år siden Kull På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden. Kull har vært og er en av de viktigste energikildene på jorda. Nå brukes kull mest i varmekraftverk og som en ingrediens i stål. Fortsatt står kull for over 45 % av verdens produksjon av elektrisitet. Kull er den nest viktigste energikilden i verden. I følge statistikken fra SSB, brukes det ikke kull/koks som energi i Sunndal kommune. Det er åpenbart uriktig, for HAS bruker pr d.d ca tonn petrolkoks/bek i sin aluminiumsproduksjon. Dette tilsvarer en energimengde på ca GWh Olje Olje finnes i lommer i ulike bergarter. For å få tak i oljen må vi som oftest bore oss ned til den. Ved raffinering utvinnes bensin, diesel, smøreolje osv. Mer enn halvparten av all olje brukes til transport. Olje brukes også til oppvarming, energiproduksjon og til en rekke formål i industrien. Omlag 20 % av oljen blir omdannet til andre produkt. Olje er den viktigste energikilden i verden med en samlet andel på omkring 35 % av energiforbruket. I Sunndal kommune er 30 % av energibruken oppdekt av olje (2008). Næringer Samlet energibruk olje (GWh) Primærnæringer 0,1 0,1 0,1 0,1 Industri, bergverk 43,4 44,2 44,2 45,8 Offentlig tjenesteyting 0,8 4,1 Privat tjenesteyting 2,8 2,8 2,6 3,1 Husholdninger 1,0 1,2 3,2 1,0 Sum forbruk 48,2 49,7 50,1 50 Tabell 3: Energibruk av olje i Sunndal kommune fordelt på næringer. Bruk av lette fyringsoljer i Sunndal kommune til stasjonært bruk er i all hovedsak brukt til oppvarming av næringsbygg, industri og bolighus. Dette er for det meste vannbaserte anlegg hvor det er relativt enkelt å endre energibærer. Tabell 3 viser en sterk reduksjon av oljeforbruket totalt sett fra 1991 og til For husholdninger har reduksjonen foregått i hele perioden, men mest i begynnelsen. Fra 2001 til 2008 ser forbruket ut til å ha stabilisert seg i Sunndal kommune Naturgass Naturgass eller metangass er en usynlig og luktfri gass som antennes lett og utvikler mye varme. Gassen kalles også biogass. Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier. Naturgass blir mye brukt til oppvarming og matlaging. Bruk av naturgass er sterkt økende og er nå på tredjeplass blant de viktigste energiformene i verden, med en andel av det samlede energiforbruket på ca. 20 %. Forskerne spår at gass er den energiformen som vil oppleve kraftigst vekst 18

19 framover. Enkelte regner med en femdobling av forbruket innen år Gass er mer miljøvennlig en olje. Næringer Samlet energibruk gass (GWh) Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk 1,0 1,2 1,2 1,1 Offentlig tjenesteyting 0,0 0,1 Privat tjenesteyting 0,2 0,2 0,1 0,3 Husholdninger 0,2 0,3 0,3 0,3 Sum forbruk 1,4 1,6 1,6 1,7 Tabell 4: Energibruk av gass i Sunndal kommune fordelt på næringer. Tabell 4 viser at gass er lite brukt som energibærer i Sunndal kommune. Gass egner seg godt til oppvarming, og er sannsynligvis brukt i storkjøkken og mindre gassovner. Fra 2004 er gass tatt i bruk i produksjonen på HAS, forbruket pr. d.d er ca tonn/år, og som spisslast i fjernvarme-produksjonen til Sunndal Energi Vindkraft Vindenergi er den energien vi finner i luft i bevegelse. Om lag 0,5 prosent av solinnstrålingen mot jordens overflate blir omformet til vind. Vi omdanner vindbevegelsen, som vi ikke kan kontrollere, til kontrollerbar bevegelse. Denne bevegelsesenergien kan vi utnytte i vindmøller (Smøla vindmøllepark) til å produsere strøm inn det på elektriske nettet. Det er ikke offentlig registrert energiproduksjon basert på vindkraft i Sunndal kommune Solenergi Solenergi er energi som kommer direkte i fra sola.,energiinnstrålingen fra sola til jorda hvert år er ganger større enn energimengden som verdens befolkning bruker, og mange ganger større enn jordas totale energireserver. Solenergi er tilgjengelig over hele jorda og relativt jevnt fordelt. I dette perspektivet har solenergi potensial til å bli den viktigste vedvarende energikilden for fremtiden. Samtidig kan solenergien utnyttes med miljøvennlig teknologi. Energiinnstrålingen mot Norges landareal i løpet av et år er 1500 ganger større enn energimengden vi bruker. Det er ikke offentlig registrert energiproduksjon basert på solenergi i Sunndal kommune Varmepumpe I omgivelsene rundt oss finnes det nesten ubegrensede mengder varme lagret i luft, vann og jord. Denne varmen finnes som oftest ved temperaturer som gjør at den ikke kan brukes direkte. Varmepumper hever temperaturen på varmen fra omgivelsene slik at den kan brukes til oppvarming og varmt vann. Varmepumpen utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). 19

20 Varmepumpen må tilføres energi, men kan gi ut 2-4 ganger tilført energi. Det er ikke offentlig registrert energiproduksjon basert på varmepumper i Sunndal kommune, men det er kjent at det er installert flere varmepumper for boligoppvarming. Spesielt små luft / luft varmepumper, men også større vann / vann varmepumper. Energitilskuddet fra varmepumper anslås til ca.0,7 GwH. Fig. 4 Varmepumpeprinsipp Spillvarme / Fjernvarme Under produksjonen i industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger og/eller optimalisering av industriprosessen. Sunndal Energi har i 2004/2005 bygd ut fjernvarmenett på Sunndalsøra. Se fig. 5. Energien er spillvarme fra produksjonen av aluminium på HAS, og blir teknisk hentet fra gassrenseanleggene. 1. byggetrinn på 17 GWh, er beregnet ferdig utbygd i løpet av Se tabell 6. For eventuell senere utnyttelse er i tillegg 2 renseanlegg forberedt for utbygging. Den totale kapasiteten ( ved temperatur på 90 gr. C ) blir da ca. 60 GWh. Næringer Fjernvarme (GWh) Hydro Aluminium 6 8,0 8,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Industri og bergverk 0,1 0,2 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Off. tjenesteyting 4 5 Privat tjenesteyting 2 2 6,5 6,5 6,5 8,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Husholdninger 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 12,1 13, ,0 18,5 19,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Tabell 5: Produksjon av fjernvarme i Sunndal kommune fordelt på næringer. 20

21 Fig.5 Fjernvarmeledninger 21

22 4.1.8 Osmose Det er i dette tilfellet en prosess som skjer mellom ferskvann og saltvann. Det har vært kjent i århundrer at når saltvann og ferskvann er skilt i to ulike kamre med en gjennom-trengelig membran, vil ferskvann presse seg gjennom membranen og forårsake overtrykk. Norske forskere ønsker nå å utnytte denne prosessen ved å lede vann fra en elv ned i et kraftverk hvor det møter saltvann som blir pumpet opp fra sjøen. Overtrykket som oppstår i saltvannet, skal ledes til en turbin som igjen skal produsere strøm. Et anlegg på 50 Megawatt vil fylle det samme arealet som et fotballstadion dersom det bygges på bakkenivå. Tilsvarer ca. 400 GWh. Totalt kan det bli en stor energiressurs. Beregningene viser at Norge kan produsere Terawattimer (TWh) i løpet av ett år ved hjelp av slik kraft. Statkraft i samarbeid med Akvaforsk er i gang med et forsøksprosjekt på Sunndalsøra Enøk, tekniske løsninger og alternativ bruk. Enøk står for energiøkonomisering. Det betyr at energien skal brukes så økonomisk som mulig. Vi bruker også begrepet energieffektivisering. Enøk betyr å utnytte energien mer effektivt ved å: Sløse mindre Få mer ut av hver kilowattime Bruke billigere/fornybare energikilder Enøk er ikke bare sparing, men også å ta i bruk ny teknologi som gjør det mulig å utnytte energien bedre. Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Et hvert energibehov bør oppdekkes av den energiform som har den laveste kvaliteten som dekker behovet (alt annet likt). Piet Hein: Vi mangler ikke energi; men energiøkonomi. Den gamle vane holder hårdt; i at kaste størstedelen bort. Det er kun et prinsipp der duer; at bruge bare det vi bruer. 22

23 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, ved mindre bruk av energi. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisk energi. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger som fører til mindre prisfølsomhet Samlet energibruk I følge tabell 6 viser var den totale energibruken 165 GWh i Elektrisk energi er den størst energibæreren i Sunndal kommune, med nesten 60 % av forbruket. Oljeandelen er ca. 30 %, men biomasse er en ikke uvesentlig del med sine 7 %. Energibærere Sum forbruk (GWh Elektrisitet 101, ,0 100,5 Ved, treavfall, avlut. 14, ,3 12,9 Gass / Bensin, Parafin 1,4 2 1,6 1,6 Olje 49, ,1 50 Sum 166, Tabell 6: Energibruk i Sunndal kommune fordelt på energibærere. Ser en på utviklingen fra , er det en nedgang i energibruken med ca. 5 GWh. Det utgjør totalt en reduksjon på 3 %. Nedgangen har fortsatt og forbruket er i dag ca. 165 Gwh Fra 2005 til 2008 er energibruken red. med 5 GWh i Sunndal kommune, det tilsvarer ca. 3 %,. Bruken av biomasse er red. med 4,0 GWh, som tilsvarer ca. 25 %. Oljeforbruket er red. med 2,3 GWh. Tallene for 2009 viser en stabil energibruk. Et nasjonalt mål er å redusere olje som oppvarmingskilde til fordel for fornybare energi-kilder som eks. biobrensel, varmepumper og fjernvarme. En slik utfasing av oljeforbruket vil redusere utslippet av både CO2 og SO2, en av de største ulempene ved oljefyring. I Sunndal kommune har vi fra 1991 hatt en øking i bruk av bioenergi på ca.4 GWh, og en nedgang i oljeenergiforbruket på ca. 12 GWh. 23

24 GWh 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, År Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall, avlut. Elektrisitet Figur 6: Utvikling energibruk i Sunndal kommune fordelt på energibærere. Det er en markert overgang fra oljeforbruk til biobrensel og elektrisk energi. Hvis vi ser på fordelingen av energibruken etter næringer i tabell 7, ser vi at husholdning og industri bruker henholdsvis 41 % og 32 % av den totale energimengden, til sammen ca. 73 %. Tjenesteyting står for den 3. største andelen med 23 %. Næringer Samla energiforbruk (GWh) Primærnæringer 5,6 5 5,1 4,7 Industri, bergverk 52, ,4 56,4 Offentlig tjenesteyting 25,3 40 Privat tjenesteyting 14,1 14, ,2 Husholdninger 69, ,4 61,7 Sum forbruk 166, Tabell 7: Energibruk i Sunndal kommune fordelt på næringer. Fig. 7 viser at energibruken i de ulike næringene er relativ konstant, med unntak av industrien som hadde en markert nedgang fram til 2001, men ser ut nå ut til stabilisere seg på i overkant av 50 GWh. Husholdning har en svak økning i hele perioden. Tjenesteytende næringer har en red. fra 2004 til 2008 med 5% Samlet energiforbruk GWh Primærnæringer Industri og bergverk Tjenesteyting Husholdninger Figur 7: Energibruk i Sunndal kommune fordelt på næringer og år. 24

25 Vannbåren varme Vannbåren varme har en stor fordel i forhold til elektrisk oppvarming, det er relativt enkelt å endre energibærer. Det medfører at en til en hver tid kan bruke den oppvarmingskilden som er billigst. Etter hvert som kraftprisen har økt, har vannbåren varme blitt mer og mer populært i nye bolighus. Fra 1997 fram til 2002 økte installasjonen av vannbåren varme i landsmålestokk fra 11 % til 38 %. Det gjør at vi blir mer energifleksible. I Sunndal kommune var det i flg. folketellingen i 2001, 156 boliger med vannbåren varme. Dette utgjør 5 % av boligmassen i kommunen. Hoveddelen av disse ble bygd i tidsrommet I den tidsperioden ble det bygd 134 boliger med vannbåren varme. Vannbåren varme har vært og er vanlig i næringsbygg. Ifølge Enova har ca. 42 % av næringsbygg i landsmålestokk vannbåren varme som eneste oppvarmingssystem. På Sunndalsøra har ca. 52 bygg installert vannbåren varme. De har til sammen en installert effekt på 3,6 MW og et samlet oppvarmingsbehov på 7,7 GWh. Sunndal Energi KF har i løpet av 2004 bygd et fjernvarmeanlegg på Sunndalsøra. Anlegget har en kapasitet på 20 GWH. I 2007 vart det levert ca. 17 GWh totalt, derav 8,0 GWh til HAS. Full produksjon er planlagt i løpet av Usma kraftverk, Ljøsåa kraftverk, Sjølsetkraft og Mulvik kraftverk er oppstartet i Lokal elektrisitetsproduksjon I Sunndal kommune er det som nevnt tidligere, 16 kraftverk med en samlet installert effekt på 569,0, MVA. Middelproduksjon er ca. 3 TWH. Energiverk / kraftverk Kraftproduksjon Effekt Produksjon Statkraft 328 MVA GWh Trønderenergi 160 MVA 700 GWh Neas 59 MVA 174 GWh Jordalskraft 1.3 MVA 4 GWh Gaudalskraft 3 MVA 8 GWh Jordal kraftverk 5,3 MVA 13 GWh Rysssdal kraftverk 2,2 MVA 3 GWh Ljøsåa kraftverk 2,7 MVA 9 Gwh Usma kraftverk 5,4 MVA 17 Gwh Sjølsetkraft 0,5 MVA 2 Gwh Mulvik kraftverk 0,35 MVA 1,5 Gwh Sum 567,8 MVA 2.719,5 GWH Tabell 8: Kraftproduksjon i Sunndal kommune. Tabell 9 viser det framtidige potensialet for kraftproduksjon i Sunndal kommune. Som det går fram av tabellen er det ikke ubetydelige kraftmengder som kan utbygges i kommunen som små - og minikraftverk. Enkelte har en beregnet kostnad under 2 kr./kwh. 25

26 Nr Navn Potensiell kraftproduksjon Effekt Produksjon Avstand til veg kw GWh m 1 Storgrøvla 371,4 1,5 90,1 5 Reinåa 1011,2 4, Lysåa 697,3 2,9 55,9 7 Svabekken 414,4 1,7 35,4 9 Røta 3927,2 16, Lauvåa 1342,7 5, Fossa 2381,8 9,7 55,9 12 Skorga 2310,4 9, Gryta 609,1 2, Randbekken 534,3 2, Landlaupsbekken 516,5 2,1 55,9 16 Mulvikelva 281,1 1, Rakanessetra 530 2,2 35,4 ØKSENDAL ,6 5,7 70,7 23 Usma sp Breidøla 1736,3 7, Haugen/saufjellet 426 1,7 90,1 26 Tverråa I 1861,2 7, Tverråa II 384,8 1,6 738,7 28 Ljøsåa I , Ljøsåa II 702 2,9 1173,9 30 Frusalhalsen 515,6 2, Erstadelva 3106,3 12, Gaudal II 1339,8 5,5 1221,9 LITLDALEN 33 Tågvatn - nedre 1373,6 5, Hjellbekken 866,9 3, Nilsbekken 552,6 2, Tågbekken 1361,1 5,6 35,4 37 Synnhammarbekken 408 1,7 55,9 38 Litlvatnet 902 3, Litldalselva 433,5 1, Storvatnet 610,2 2,5 614,9 41 Gryta 418,1 1, Horrvikbekken 388,8 1, Sandvikelva I 3653,5 14, Sandvikelva II 671,6 2, Sandvikdalen 274,9 1,1 908,6 46 Kvernåa 256, Summering av effekt og energi ,5 196,6 Tabell 9:Potensiell kraftproduksjon i Sunndal kommune. Det samlede effektpotensial er på ca 50 MVA med en beregnet middelproduksjon på 206 GWH. Alle kraftverkene har en utbyggingskostnad under 3 kr./ kwh. 26

27 Fig. 8 viser en oversikt over hvor de enkelte prosjektene i Sunndal kommune. 27

28 5.0 PROGNOSER FOR ENERGIPRODUKSJON, ENERGIOVERFØRING OG ENERGIBRUK I SUNNDAL KOMMUNE 5.0 Generelt I dette kapittelet presenteres prognoser for produksjon, overføring og bruk av ulike energiløsninger i kommunen, med en kortbeskrivelse og visualisering ved hjelp av tall. Utviklingen er blant annet avhengig av folketallsutviklingen i kommunen. Folketallet er i sin tur svært avhengig av aktiviteten i næringslivet. 5.1 Folketallsutvikling Tabell 11 og Fig. 10 viser utviklingen i folketallet i Sunndal kommune fra Tallene er hentet fra SSB sine statistikker. Tallene viser at folketallet hadde en topp i 1994 på 7656 personer, for siden å falle sterkt til 1998 med en bunn på 7378 personer. Siden ser vi en svak stigning framover. År Folketall Prognose Tabell 11: Befolkningsutvikling i Sunndal kommune. Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall Sunndal(1563) Prognose Sunndal(1563) Fig. 10 Årstall For å lage prognoser for årene frem til 2016 anvendes befolkningsstatistikk fra SSB. Energidata fra perioden 1993 til 2008 divideres på folkemengden pr. år i perioden slik at en får energi pr. innbygger. For å få energiprognosene for årene framover ( ) multipliseres bruket i 2008 med en gjennomsnittsendring i energiforbruket i %. Det er også forsøkt å ta hensyn til endringer som ikke er registrert i statistikkene enda, spesielt utbyggingen av fjernvarme. Denne utbyggingen vil naturlig nok innvirke på bruk av andre energibærere. Spesielt gjelder det elektrisk energi og olje. Som det gikk fram av tabell 6, vil det bli levert 17 GWh fjernvarme i løpet av Av dette vil 8 GWh bli levert tilbake til HAS. Med grunnlag i blant annet disse tallene, er det beregnet en øking i el. bruken på ca. 7 GWh og en stabilisering av oljeforbruket på ca. 50 GWh. 28

29 5.2 Framskriving av energibruken i Sunndal kommune. Framskrivingen av energibruken i Sunndal kommune basert på utviklingen fra 1995 til 2008, viste en kraftig nedgang i energibruken. Fra 2001 til 2004 er denne nedgangen stagnert og snudd til en svak oppgang. Forbruket i 2005 bekrefter denne tendensen. For den videre framskriving er det gått ut fra forbruket etter SSB sin statistikk fra Folketallsframskivingen fra SSB er lagt til grunn. Det er regnet med en generell overgang til fjernvarme. Det er lagt til grunn en årlig øking i totalforbruket på ca. 1 %, inklusive en fjernvarmemengde på ca. 11 GWh. 5.3 Elektrisk energibruk Næringer Elektrisitet (GWh) Primærnæringer 5, Industri og bergverk 8, Tjenesteyting 35, Husholdninger 52, Sum Tabell 12: Elektrisitetsbruk. Det er regnet med en stabilisering i bruken av elektrisitet som energibærer framover. Som det går fram av tabell 12, vil bruken av elektrisk energi stabiliseres i framtida, hovedsakelig på grunn av innfasingen av fjernvarme og installering av varmepumper. 5.4 Ved, treavfall, lut Næringer Ved, treavfall, lut ( GWh ) Primærnæringer 0, Industri og bergverk 0, Tjenesteyting 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 Husholdninger 12, Sum 12,7 13,5 13,5 13,5 13,5 13,6 14,7 14,8 14, Tabell 13: Ved, treavfall, lut. Bruken av biomasse har fra 2001 til 2008 økt med ca. 2,5 GWh. Det er en betydelig større nedgang en regnet med. Det regnes med en stabilisering eller en liten økningav bruken framover. 29

30 5.5 Gass Naturgass Møre er et selskap som er dannet for å introdusere naturgass som et prisgunstig alternativ til andre energibærere. Bedriften har opprettet lager på Sunndalsøra. Næringer Gass ( GWh ) Primærnæringer 0, Industri og bergverk 1,2 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Fjernvarmeproduksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tjenesteyting 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Husholdninger 0, Sum 1,6 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 Tabell 14: Gass. Gassforbruket viser en økning i perioden på 0,5 GWh, ca 50 %. Nesten hele økningen skyldes innfasing av fjernvarme, der gass brukes som høylast. Anslaget er svært usikkert. 5.6 Bensin, parafin Næringer Bensin, parafin ( GWh ) Primærnæringer Industri og bergverk Tjenesteyting Husholdninger Sum Tabell 15: Bensin, parafin. Forbruket av bensin og parafin utgjør en svært liten del av energiforbruket. 5.7 Diesel, gass, olje og destillat Næringer Diesel, olje og destillat ( GWh ) Primærnæringer 0, Industri og bergverk 36, Tjenesteyting 2, Husholdninger 3, Sum 42, Tabell 16: Diesel-, gass- og lett fyringsolje, destillat. Oljeforbruket har vanligvis variert med prisen på elektrisk energi. Nedgangen i perioden ser ut til å bli ca. 15 GWh, noe som tilsvarer ca. 30%. Bruken av olje er beregnet til å avta over perioden med 15 GWh, tilsvarende 30 %. Blant annet pga. innfasing av fjernvarme. 30

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer