Sandnes Tomteselskap KF Detaljregulering av Hesthammaren næringsområde, Hommersåk Sandnes kommune

Transkript

1 Detaljregulering av Hesthammaren næringsområde, Hommersåk Sandnes kommune Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse 2015 Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planbeskrivelse 2015.docx Arkiv ID Oppdrag: Detaljregulering Hesthammaren Oppdragsleder: Helene Lustrup Avdeling: Plan og urbanisme Stavanger Fag Reguleringsplan Skrevet av: Helene Lustrup Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal

3 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av Sandens Tomteselskap KF for å regulere en utvidelse av eksisterende næringsområde på Hesthammaren på Hommersåk. Martin Eskeland har vært kontaktperson fra oppdragsgivers side. Helene Lustrup har vært oppdragsleder fra Asplan Viak. Gorm Carlsen og Eleanor Clark har utarbeidet mobilitetsplanen, Dmitry Sadykov gjort veg-løsninger og 3D-modell, Kristina Hillnhütter har utarbeidet landskapsplan for området, Bjørn Salte har utarbeidet rammeplan for VA og Hanna Philipos har fremstilt plankartet. Arild Byrkjedal har vært kvalitetssikrer Helene Lustrup Oppdragsleder Arild Byrkjedal Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Bakgrunn for planforslaget Krav om KU vurdert Forhåndskunngjøring Planstatus og rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer Regionalplan for Jæren Kommuneplan for Sandnes, Miljøplan for Sandnes kommune, Gjeldende og igangsatte reguleringsplaner Beskrivelse av eksisterende forhold Planområdets beliggenhet Arealbruk og størrelse Landskap og naturverdier Rekreasjonsverdier Biologisk mangfold Grunnforhold Kulturminner Eksisterende bebyggelse Eksisterende bedrifter Eierforhold Kort beskrivelse av Riska Motorsykkelklubb Adkomst Kommunalteknisk infrastruktur i området Beskrivelse av planforslaget Utnyttelse Universell utforming Adkomst Parkering...26

5 4 5.5 Grønnstrukturer Mobilitet Miljøbelastninger støy, støv og lysforurensing Friluftsinteresser Kommunaltekniske løsninger ROS Konsekvenser av forslaget Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser for landskap Konsekvenser for biologisk mangfold Konsekvenser av samfunnsmessig betydning Konsekvenser for overvann og infrastruktur Konsekvenser for fritidsbebyggelse og boliger Konsekvenser for Riska Motorsykkelklubb Innkomne merknader Merknader Merknader fra Arealoppgave...44 Planforslaget består av følgende dokumenter: 1. Plankart, nivå 2, i pdf og sosi 2. Beskrivelse 3. Bestemmelser 4. Rammeplan for VA 5. Mobilitetsplan 6. Landskapsplan med snitt 7. 3D-visualiseringer 8. ROS-sjekkliste 9. Arealoppgave 10. Sjekkliste for utarbeidelse av planer 11. Støyrapport for trial, utarbeidet av Sinus as 12. Merknader fra varsel om planstart 2015, samlet 13. Merknader fra varsel om planstart 2012, samlet

6 5 1 SAMMENDRAG Detaljregulering av næringsområdet HoN3 er å regne som en utvidelse av eksisterende næringsområde på Hesthammaren, Hommersåk. Utvidelsen av næringsområdet følger rammer satt i kommuneplanen for Sandnes og regionalplan for Jæren, men åpner for en lavere utnyttelsesgrad. Hoveddelen av næringsområdet er tidligere regulert i plan Reguleringsplanen utgjør ca. 69 daa og har til hensikt å tilrettelegge for etablering av allsidige virksomheter innenfor segmentet kontor-, lager og lettere industri. Gjennomføring av planen vil være et ledd i å kunne bidra til næringsutvikling og sysselsetting i Hommersåk som i dag har få tilgjengelige næringsarealer. En viktig del av planprosessen har vært å finne hensiktsmessige arealer for Riska Motorsykkelklubb. Revidert kommuneplan avsetter store arealer til motorsportanlegg i HoA6 og det ligger til rette for at trial-virksomheten kan fortsette på formelt avklart arealer. Planforslaget legger til rette for en moderat utbygging av ca kvm til næring med maksimalt tillatte høyder på 10 og 12 meter. Bebyggelsen vil skille seg ut i forhold til eksisterende bebyggelse, men vil samtidig bli et referansepunkt for området. Visualiseringer fra 3D-modell viser de synlige konsekvensene næringsområdet vil ha for omgivelsene. Vegnett er dimensjonert etter trafikktall fra mobilitetsplanen. Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterom og bygninger skal være tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. Rekkefølgetiltak knyttet til infrastruktur er sikret i bestemmelser om rekkefølgekrav.

7 6 2 BAKGRUNN FOR PLANFORSLAGET Planarbeidet har til hensikt å tilrettelegge for etablering av allsidige virksomheter i segmentet kontor, lager og lettere industri med tilhørende funksjoner som parkering, gangdrag og god tilrettelegging rundt motorsportaktiviteten. Det ble varslet oppstart om planarbeider første gang i Med bakgrunn i motorsykkelklubbens behov for en avklart arealbruk sendte Asplan Viak inn et innspill til kommuneplanrevisjonen i 2012 om å vurdere fremtidig lokalisering av motorsportanlegget. Innspillet ble tatt til følge og nå som motorsportanlegget har en avklart lokalisering kan Sandnes Tomteselskap gå videre med detaljregulering av næringsarealene. Planforslaget er i tråd med gjeldende reguleringsplan og med intensjoner i overordnede planer. Det er gjort en mindre teknisk justering av plangrensen for best mulig tilpassing til eksisterende planer. 2.1 Krav om KU vurdert Kommuneplanens avgrensing av næringsområdet utgjør en økning på ca. 10,9 daa i forhold til gjeldende reguleringsplan for næring. Det ble foretatt en konsekvensutredning av utvidelsen av næringsområdet i kommuneplan for Sandnes I samråd med Sandnes kommune er det vurdert at detaljreguleringen ikke utløser krav om ny konsekvensutredning. Videre er det varslet oppstart av forhandlinger mellom og Sandnes kommune om utbyggingsavtale etter plan og bygningslovens Figur 1 Rød skravur viser eksisterende næringsarealer (plan 78116), sort skravur er utvidelse av næringsareal iht. kommuneplan. Figur 2 Varslet plangrense iht Sandnes kommuneplan Forhåndskunngjøring Varsel om oppstart ble meldt første gang Det kom inn i alt 13 merknader. På grunn av ny bebyggelse i område og eventuelle nye synspunkt fra høringsinstanser har en i samråd med Sandnes kommune valgt å varsle planen på ny.

8 7 Planen ble varslet i Stavanger Aftenblad med samme planavgrensning som i Oppstartvarsel ble også kunngjort på Asplan Viak og på Sandnes kommune sine hjemmesider. Det kom inn i alt 11 merknader. Merknader fra 2012 og 2015 oppsummeres og vurderes i sin helhet i kapittel 7. I planprosessen har det vært samarbeidsmøter med sentrale parter berørt av planen, som Riska Motorsykkelklubb og grunneier Sissel Dambo, i tillegg til møter med ulike kommunale avdelinger. Det har så langt ikke vært avholdt folkemøte i forbindelse med planforslaget.

9 8 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer RPR areal og transport i planleggingen: Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet slik at det tilrettelegges for mest mulig effektiv og miljøvennlig transport. Det er blant annet fokus på mest mulig effektiv transport, begrensing av transportbehovet, korte avstander og samordning av ulike transportmåter, inkl. satsing på kombinasjon av kollektivtrafikk, gang- og sykkel. Arbeidsplassintensive og besøksintensive bedrifter bør lokaliseres nær høyfrekvente kollektivtrafikkårer. I følge rikspolitiske retningslinjer skal det også legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon i byggesonene i by- og tettstedsområder. RPR Universell utforming: Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er blant annet å sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn, og stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. 3.2 Regionalplan for Jæren Regionalplanen for langsiktig byutvikling forutsetter at Jæren skal ha en byutvikling basert på regionale helhetsløsninger som effektiviserer arealforbruket og transportarbeidet, styrke verdiskapingen, sikre natur- og kulturverdier og gi høy livskvalitet. Planens mål er at det skal være forutsigbar tilgjengelighet på attraktive og tilstrekkelige næringsområder som sikrer muligheten for vekst og utvikling i regionen. Lokalisering, planlegging og forvaltning av næringsområdene må legge til rette for redusert vekst i transportarbeidet, effektiv arealbruk og styrking av sentraene. I regionalplanen for Jæren er det vist nye utbyggingsområder øst for eksisterende tettsted mot Hetland. Ellers er ikke Hommersåk, eller hvilken næringskategori Hesthammaren kommer inn under, nevnt i regionalplanen. Næringsområde på Hesthammaren vurderes å komme innunder kategori 3, med sentral beliggenhet til Hommersåk sentrum og begrenset kollektivtilgjengelighet. Figur 3 Ubenyttet utbyggings-områder pr i RP-J.

10 9 HoN3 Figur 4 Utsnitt fra planens regionale næringsområder. Hommersåk, rød ring, er foreløpig ikke et definert næringsområde. Figur 5 Regionalplanens definisjoner av næringskategoriene. 3.3 Kommuneplan for Sandnes, I kommuneplanen er planområdet avsatt til næring (HoN3), friområder og til idrettsanlegg (HoA6). Fra konsekvensutredning ved siste revisjon er det vurdert at «Utvidelse av næringsområdet kan være et riktig grep mht. å få aktivert de udisponerte områdene, gjerne næringstomter av en viss størrelse. Jfr. Framtidens byer er det viktig at Hommersåk har en viss mengde arbeidsplasser og varierte størrelse og innhold». Arealene for idrettsanlegg/motorsport har følgende bestemmelser knyttet til dette området, pkt 3.7: Området kan benyttes til trial aktiviteter i naturlig terreng. Terrenget skal ikke bearbeides og det er ikke tillatt å oppføre bebyggelse. På dette området tillates opplærings-, trenings- og konkurranseaktiviteter innenfor motorsportgrenen Trial. Ved

11 10 opphør av motorsykkelaktivitet - trial, skal arealet endre formål og tilbakeføres til LNF område. Næringsområdet ligger omkranset av boligområder og friområder i øst, vest og sør. Kommuneplanen har ikke angitt spesifikke bestemmelser for selve planområdet, HoN3, men tidligere kommuneplan ( ) følgende bestemmelser for området og et lagt til grunn for planforslaget: Det angis en generell utnyttelsesgrad for næringskategori 3 på mellom %-BRA med parkeringsdekning etter sone 3. I sone 3 skal areal til parkeringsformål begrenses, det kan avsettes plass for: Minst 1 bil pr. 100 m2 BRA Minst 1,5 sykkelplass pr. 100 m2 BRA.

12 11 Figur 6 Utsnitt av kommuneplan Ved utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA, eller virksomheter over 50 ansatte, skal det også utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som skapes. Trafikken tilknyttet trial-området må fremkomme i mobilitetsplanen. Kommuneplanen har detaljerte bestemmelser for fritidsbebyggelse når det gjelder utforming, terrasser, bod, kjeller, tilpasning til eksisterende terreng og fargebruk. Lovlig oppførte fritidsboliger kan oppføres med bruksareal på inntil 80 m2. I tillegg kan det oppføres bod med BRA inntil 18 m Miljøplan for Sandnes kommune, Fauna I miljøplanen er Hetlandsvatnet nordøst for planområdet registrert som viktig område for biologisk mangfold og som hekkelokalitet for vannrikse som er rødlistet art.

13 12 HoN3 Figur 7 Fra miljøplanen til Sandnes kommune Vann I vurderinger av miljøtilstand og mål for miljøkvalitet i sjø- og vannforekomster i Sandnes er Hestånå og Hetlandsvatnet vurdert få ha god kvalitet (tilstandsklasse II). HoN3 Figur 8 Fra miljøplanen til Sandnes kommune Det er satt resultatmål for miljøkvalitet i vann i Sandnes. Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig friluftsliv, samt sikrer plante- og dyrelivets artsrikdom. For vannforekomster som ikke har oppnådd lokale mål, eller mål om god økologisk tilstand/godt økologisk potensial i henhold til vanndirektivet, skal det gjøres tiltak i henhold til forvaltningsplan for vannområdet og kommunale planer. Vannforskriftens bestemmelser om inngrep/påvirkning av vassdrag må implementeres i kommuneplan og andre kommunale planer. De fleste industriutslippene i Sandnes ledes ikke ut i lokale resipienter men føres til offentlig avløp. Kommunen ønsker også å kartlegge bedrifter som kan ha andre miljøfarlige utslipp til resipient eller påslipp til avløpsledningene. Det er satt strategi for tiltak for industri:

14 13 Avløpsvann fra industrien skal ikke forurense vassdrag eller sjøområder. Kommunen skal regulere påslipp fra industri slik at det ikke har innvirkning på det offentlige avløpsanlegget, arbeidsmiljøet for driftspersonell og kvaliteten på slam fra renseanlegg. Bedrifter som kan ha miljøfarlige utslipp må kartlegges.

15 Gjeldende og igangsatte reguleringsplaner Plan 78116, 1980 Hesthammar industriområde Gjeldende reguleringsplan tilrettelegger for næring/industri, samt tre boliger helt i sør. Deler av næringsområdet grenser til grønnstruktur. Fylkesvei 318 (Bersagelveien) skal være avkjørselsfri Plan , Detaljregulering for Hesthammer boligområde Formålet med planen er å tilrettelegge for variert boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Boligområdet er nylig bygget ut og har adkomst fra Amboltveien Plan , 2000 reguleringsplan for boligområde Formålet med planen er å tilrettelegge for variert boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Boligområdet har adkomst fra Amboltveien Plan , detaljregulering av Ho14 Planen er nylig vedtatt og områdene reguleres til boligformål i all hovedsak. Området får adkomst fra Bersagelveien Ho17 Det er nylig meldt oppstart på felt Ho17 (KPL) sør for HoN3. Området planlegges for utbygging av ca. 50 boliger. Område får sannsynligvis adkomst fra Sleggeveien, se også vedlagt mobilitetsplan.

16 15 4 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Planområdets beliggenhet Næringsområdet på Hesthammaren ligger 300 m vest for Hommersåk sentrum, ca. 15 km nordøst fra Sandnes sentrum og ca. 20 km fra Forus og E39. I nord grenser området til arealer avsatt til motorsport, HoA6. I øst og vest er det i kommuneplanen regulert inn friområder som buffersoner mot eksisterende og fremtidige boligområder. Det ligger to fritidsboliger i disse friområdene. I sør ligger opparbeida næringsbebyggelse og avkjørsel til Bersagelveien. I sørvest ligger Riska Kirke og Riska boog aktivitetssenter. Planområde adkomst fra Amboltveien, via Bersagelveien. Bersagelveien er opparbeidet med sykkelvei. Boligtrafikk og næringstrafikk bruker samme adkomst. Næringsarealene i planområdet er ikke opparbeida eller utbygget pdd. Figur 9 Planområdet sett fra Rudlefjell, klubbhuset ligger sentralt i bildet. Eksisterende lagerhaller langs Amboltveien følger høyden på skogen. Gjennomgående høyspentlinje ses også. 4.2 Arealbruk og størrelse Varslet planområde utgjør 69 daa. Av disse er utgjør rundt 10, 9 daa tidligere uregulert næringsareal.

17 Landskap og naturverdier Planområdet er kupert og variert med spredte trær. Mest fremtredende landskapsformasjon er høydedraget nordover og østover i form av skråning med skog. Rudlefjell i nord fungerer som en visuell markør for næringsområdet. Vegetasjonen er furudominert, med innslag av bjørk. Vegetasjonen er noe slitt og preget av aktivitet i forbindelse med motorsportanlegget. Gjennomgående bekk i nord, Hestånå, er forholdsvis grunn og med lav vannføring. Det er stedvis fuktig partier i de nærliggende områdene til Hestånå. Det er utarbeidet notat om naturmangfold av Ecofact i 2012, som er vedlagt planen i sin helhet. Utdrag bekrefter at «Arealene bærer i stor grad preg av å være påvirket av motorcross-relatert aktivitet og kan i liten grad beskrives som urørt. Det er også merket sti, med tydelig tråkkslitasje vest i området. Terrenget er småkupert og har en sørvestlig eksposisjon, selv om hellingen marginal. Det er stedvis mye berg i dagen, og Heståna renner nord i området. Store deler av området er tørt, men i forsenkningene er noen fuktige partier, stedvis med overflatevann i våte perioder». Bekken vurderes å være lite egnet for fisk i den berørte delen. Området ligger ca 200 meter sørvest for Hetlandsvannet, et område som er registrert som hekkelokalitet for Vannrikse. På grunn av avstanden vil konsekvensene for miljøverdier være svært begrenset. Figur 10 Heståna, november 2015 Figur 11 Heståna, november 2015 Figur 12 Forholdet mellom eksisterende boliger og eksisterende næringsbebyggelse. Figur 13 Opparbeida treningsområde for trial.

18 Rekreasjonsverdier Det er gjennomført barnetråkkregistreringer i denne delen av Hommersåk. Ulendt terreng med fjellknauser, store trær, skog og vann er fine kvaliteter for trening, tur- og lekeområder. Næringsarealene og motorsportområdet berører barnehagenes og skolenes referanseområder og benyttes av barn og unge til; «Klatring i fjell og trær, lage slengdisser, orienteringsløp og til lengre turer der en bare går og nyter naturen. Brukes også i undervisningssammenheng med botanikk, dyreliv, samtaler om årstider» I tillegg benyttes områdene til trial-idrett og omgivelsene rundt Hesthammaren er populære turområder for folk i alle aldre. Figur 14 Barnetråkkregistreringer 4.5 Biologisk mangfold Det ble ikke registrert naturverdier utenom trivielle utforminger og arter. Hele området er preget av menneskelig aktivitet i varierende grad. Viser til Ecofact sin rapport for utfyllende vurderinger. 4.6 Grunnforhold Det er ikke gjennomført eller planlagt gjennomføring av grunnundersøkelser. Grunnforholdene vurderes å være faste og stabile med kort vei ned til fjell.

19 Kulturminner Rogaland fylkeskomme/ kulturseksjonen foretok befaring av utbyggingsområdet i Ut fra deres arkiv, og med bakgrunn i befaringen kan en ikke se av tiltaket komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Potensialet for funn vurderes som lite. Det er registrert en eldre steingard i skillet mellom gnr/bnr 101/10 og 101/606, denne ligger i friområde GF2 og berøres ikke av tiltaket. 4.8 Eksisterende bebyggelse Planområdet omfatter to hytter, disse antas opparbeidet rundt 1960 og er i bruk. Det er ikke bilvei frem til fritidsbebyggelsen. Klubbhuset inne på næringsområdet er fra 1980 og bærer preg av normal slitasje etter bruk, men er generelt godt vedlikeholdt. I omgivelsene rundt planområdet varierer bebyggelsen fra etablert og nyetablert småhusbebyggelse og leilighetsblokker i vest. Eksisterende haller i sør brukes som båtlager og har noe lukket karakter. Øvrige næringstomter består av kontorer/ lager/ verksted opparbeidet med asfalterte og grusede flater. Figur 15 Gnr 101, bnr 789, sett fra Amboltveien Figur 16 Gnr 101, bnr 694, sett fra Esseveien 4.9 Eksisterende bedrifter Virksomheter som er etablert på Hesthammaren varierer fra enkeltmannsforetak til mindre aksjeselskap. Følgende bedrifter har sin adresse på Hesthammar; - Rogaland Maritime senter as, båtlager/lager - Hommersåk Bil AS, bilverksted - Sport4You AS, treningstilbud - Numeric Labs, informasjonsteknologi - Skjørestad, skilt og oppmerking - RMS Holding, eiendomsutvikling - Karleifs Sykkelservice, salg og vedlikehold av sykkel 4.10 Eierforhold 101/392 Sissel Dambo, m. fl. 101/490 Dahle Holding AS 101/501 Arnstein Hetland 101/516 Kåre Sandsmark

20 19 Øvrige arealer innenfor planområdet eies av Sandnes kommune. Figur 17 Eiendomskart av området 4.11 Kort beskrivelse av Riska Motorsykkelklubb Riska Motorsykkelklubb er tilsluttet Norges Idrettsforbund og har drevet idrett på Hesthammaren siden Riska motorsykkelklubb har ønsket å formalisere bruken i området for å sikre forutsigbarhet og videre tilbud til kommunens og regionens innbyggere. Etter innspill til revisjon av kommuneplanen er klubben tildelt et treningsområde (HoA6) nord for dagens treningsanlegg inne på HoN3 (se figur 6). Riska motorsykkelklubb driver også skjøtsel av områdene, for å ivareta naturen og terrenget, bl.a. ved å forflytte bruken og løypene. Treningsområdene er ikke inngjerdet, ligger åpent tilgjengelig og i noen grad opparbeidet med plassering av store steiner tilrettelagt for løype. Treningstidene til klubben er regulerte og relativt begrensede, området ligger derfor åpent for allmennheten i store deler av uken og døgnet. Motorklubben er ikke kjent med at treningen deres har vært til hinder for å kunne nytte området til rekreasjon, turopplevelser eller sykling for de som måtte ønske det. Riska motorsykkelklubb er en svært aktiv klubb med et godt fritidstilbud som engasjerer mange barn og unge i bygda og distriktet for øvrig. Riska motorsykkelklubb er også vertskap for ulike cup og nordiske mesterskap. Slike konkurranser holdes stort sett på ettermiddager og i helger. Parkeringsbehovet er stort men kortvarig ved slike arrangementer. Ved stor tilstrømming er klubben i dialog med bl.a. Riska kirke og næringsområdene i sør slik at økt parkering kan dekkes på de ledige parkeringsarealene ved kirken og i sør. Denne løsningen har i alle år fungert tilfredsstillende for alle parter, og som private avtaler.

21 20 Figur 18 Trial-utøvere på Hesthammaren, bilder fra nett 4.12 Adkomst Bil Adkomst skjer fra Bersagelveien, opp Amboltveien og inn Smieveien. Både Amboltveien, Smieveien og Sleggeveien er opparbeidet med fortau og rabatter. Vegbredde og svingradier er dimensjonert for store kjøretøy, og fartsgrensen i området er lav med maks 30 km/t. Boligog næringstrafikk går sammen i Amboltveien. Sleggeveien vil sannsynligvis gi adkomst til nytt boligfelt, Ho17, i øst. Ved Riska Kirke er det opparbeida et stort parkeringsområde. Idrettsplass Amboltveien Smieveien P Riska kirke Sleggeveien Esseveien Bersagelveien

22 21 Kollektivtilbud buss Nærmeste bussholdeplasser er i Bersagelveien og Kaiveien. Holdeplassene i Bersagelveien ligger i cirka 500 m gangavstand fra planområdet. Her kjører bussrute 45 (Hogstadkrossen Jødestad-Hommersåk-Breivik) men med ganske dårlig frekvens (6 avganger i løpet av en ukedag). Holdeplassen i Kaiveien ligger i cirka 750 m gangavstand fra planområdet. Her kjører bussrute 21 mellom Sandnes, Vatne og Hommersåk med 2 busser per time til Hommersåk i formiddagsrush, 2 busser per time gjennom dagen men 4 busser per time i ettermiddagsrush mellom kl.15 kl.17. Kollektivtilbud båt Det går hurtigbåt fra Hommersåk sentrum 1 gang pr time om morgenen med direkte rute til Stavanger sentrum. Om etter middagen er det båt fra Stavanger sentrum til Hommersåk kl 15.20, og Disse rutene er hensiktsmessig for arbeidsreiser til/fra Stavanger sentrum. For tider utenom rush, er det lenger mellom avgangene, og de er til dels et felles tilbud med byøyene i Stavanger, noe som gir mange anløp og lenger reisetid. Gang- og sykkelforbindelser Det er relativt gode forbindelser for gående i planområdet med opparbeidet gs-vei langs Bersagelveien, Amboltveien, Esseveien, Sleggeveien og Smieveien i varierende bredder med god tilknytning til tilliggende områder. Hovedsykkelrute fra Hommersåk sentrum til Sandnes sentrum langs RV Kommunalteknisk infrastruktur i området Vann og avløp Figuren viser eksisterende VA-infrastruktur i planområdet. VA fra planområdet planlegges med tilknytning til eksisterende kommunale VA-ledninger i Smieveien. Dimensjonen på ledninger Smieveien er: vann SJK 200, OV BET 400 og SP PVC 200. VA-ledninger i Smieveien er tilknyttet kommunale hovedledninger i Bersagelveien. Retningslinjer og krav VA-rammeplan vedlagt planen. Kabler og linjer Det går et høyspentstrekk tvers over planområdet. Linjen har en sikkerhetssone med minsteavstand på 6 m, minste høyde over offentlig vei, parkeringsplasser o.l. er 6 m. Høyspentlinjen går i kabel i Smieveien. Det er en nyetablert nettstasjon vest for planområdet og en nyregulert nettstasjon i sørøst.

23 22 Figur 19 Eksisterende VA. Nyetablert nettstasjon Regulert nettstasjon Figur 16 Stiplet rød linjer er HS - linje, heltruk ne røde linjer er HS - kabler. Lavspent er vist i blått.

24 23 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget følger kommuneplanen. Det legges opp til et næringsområde der aktuelle virksomheter kan kjøpe arealer etter behov. Planforslaget er regulert uten tomtegrenser for å kunne holde en fleksibilitet i forhold til markedssituasjon, og fordi en på nåværende tidspunkt ikke har kjennskap til hvilke bedrifter som vil etablere seg her. Riska Motorsykkelklubb får mulighet til å benytte 1,5 daa innenfor nordvestre hjørne av N3 til klubbhus og nødvendige fasiliteter som ikke kan opparbeides innenfor arealer til motorsportanlegg (o_ma). Sekundær adkomstvei (o_kv2) er lagt primært med hensyn til der eksisterende bro over Heståna går og sekundert ift. gjennomgående høyspent. Hensynet til trial-klubbens aktiviteter, omkringliggende arealbruk, sikkerheten til brukere av gangforbindelser i planområdet, hensynet til overvannshåndtering og terrengforming har hatt spesiell fokus i planarbeidet. Det er utarbeidet illustrasjonsplan som skisserer hvordan eventuell tomtedeling og utnyttelse kan fortone seg. Tomteplaner Innenfor N1-N4 kan arealene deles etter de enkelte bedrifters behov, etter rammesøknad som i hvert tilfelle skal godkjennes av kommunen. Området vil sannsynligvis bli utbygd over flere år. Ved trinnvis utbygging i delfelt er det viktig å sikre resterende arealers brukbarhet og behov for adkomst og infrastruktur. Ved søknad om tiltak er det satt krav om situasjonsplaner som skal vise helthetlige og ev. felles løsninger for både delfeltet og den enkelte parsell. Figur 20 Amboltveien og ny boligbebyggelse i vest, Sleggeveien og adkomst til næringsområdet i øst. Modellbilde viser eksisterende og nytt næringsområdes beliggenhet i forhold til skogsområdene og boligbebyggelse.

25 24 Estetikk For å sikre at estetikk blir ivaretatt stilles det krav til at tekniske anlegg/ventilasjon/piper ol. skjermes av bygningsdeler som harmonerer med bygningen ellers. Tekniske anlegg eller innhegning på bakkenivå skal også utformes til å samsvare med bygningene ellers. Tak skal fortrinnsvis være flate. Bedriftenes hovedadkomst skal være synlig fra adkomstvei KV1 og KV2, og utformes slik at det er tydelig for besøkende hvor en henvender seg. Skilting skal utføres i henhold til kommunens skiltnorm. Lysende skiltreklamer mot boligfelt tillates ikke. 5.1 Utnyttelse Med overordnede planers næringskategorier og områdets lave kollektivtilgjengelighet vil planområdets maksimale utnyttelse være 100 %-BRA. Erfaring tilsier at det kan være vanskelig å oppnå selv lav utnyttelse i næringsområder. I samråd med kommunen er det derfor åpnet for en lavere minimums-utnyttelse på 20 %-BRA enn det kommuneplanen legger opp til. Utbyggingsområdene N1-N4 utgjør i alt m2. Da er veggrunn, fordrøyningsarealer og offentlige parkeringsplasser trukket fra, men ikke høydeforskjeller eller murer. Det tillates bebyggelse med høyder maksimalt 10 m over gjennomsnittlig planert terreng i N1/ N2, og maksimalt 12 m i N3/ N4. Tenkte plan for hver 3 m medregnes ikke i %-BRA. %-BRA berammer bebyggelsens forhold til tomtestørrelsen, mens BRA angir tillatt utnyttelse for bebyggelsen. Delfelt Maks BRA m2 Min BRA m2 Maks høyde N m² 1550 m² 10 m N m² 1000 m² 10 m N m² 1900 m² 12 m N m² 1600 m² 12 m Totalt m² m² Enkelte funksjoner, eksempelvis piper, kraner og tekniske rom, kan tillates å overskride maksimale byggehøyder med inntil 2 meter når disse utformes som en integrert del av bygningskroppen. Slike forhold må avklares ved søknad om tiltak. Illustrasjonsplan og snitt viser hvordan høydeforskjeller i terrenget tenkes håndtert. Klubbhuset er plassert nordvest innenfor N3 med god tilgjengelighet inn til motorsportområdet på nivå med terrenghøydene. Trial-tomten er ikke fraskilt i planforslaget. Hensikten med enkle 3D-visualiseringer er å illustrere maksimale høyder og kapasiteter innenfor området. Illustrasjonene viser en bebyggelse med store haller og mindre kontorbygg med maksimale høyder. Sannsynligvis vil området opparbeides med større variasjoner i høyder og volum. Parkering dekkes primært på egen tomt, men kan også løses i fellesanlegg med sambruk av plasser. Faste parkeringsplasser går inn i beregningsgrunnlaget for BRA-utnyttelse. Det samme gjelder eller faste innretninger som for eksempel takoverdekke på søyler.

26 25 Oppstillingsplasser og manøvreringsarealer for kjøretøy skal ikke inngå i beregningsgrunnlag for BRA. Utelagring (uten tak) skal heller ikke medregnes. 5.2 Universell utforming Universell utforming i området er ivaretatt gjennom forslagets vegsystem og i bestemmelser for utformingen av parkering, bebyggelse og tilkomst til bygningsmassen. For bebyggelsen sikres dette i tillegg gjennom teknisk forskrift tilhørende plan- og bygningsloven. 5.3 Adkomst Kjøretøy Område beholder adkomst som i dag. Det er vurdert om trafikk til planområdet bør ledes via Esseveien x Sleggeveien, og ikke gjennom krysset Amboltveien x Smieveien for å redusere konflikt med trafikk til boligområdet vest for planområdet. Næringstrafikk og boligtrafikk vil uansett måtte blandes, og begge løsninger aktuelle. Nytt boligområde i øst, Ho17, vil sannsynligvis få adkomst fra Sleggeveien. Figur 21 Opparbeida veinett og parkeringsplasser Gang- og sykkelforbindelser

27 26 I forslaget er det lagt opp til gjennomgående fortau langs veianlegget fra nord til sør, og fra øst til vest. Nye fortau tilknyttes eksisterende fortau og til ny offentlig parkeringsplass. Fra fortau F5 reguleres tursti opp til eksisterende tursti i friområdet. Denne vil måtte løses som trapp ved fjellskrent. Forslaget sikrer gode gangforbindelser gjennom næringsområdet. Figur 17 Bildet viser to fritidsboliger, o_kv1 og skissemessig forslag til næringsbebyggelse. 5.4 Parkering Forslaget legger til grunn kommuneplanens parkeringsnorm for sone 3 parkering. Besøk- og ansattparkering dekkes som hovedregel på egen tomt i henhold til parkeringsnormen. I tillegg etableres 15 offentlige parkeringsplasser i vest ved GF1. Disse en tiltenkt turgåere, trial-klubben og kan benyttes til kundeparkering. Sone 3 Bilparkering, maks Sykkelparkering, min Antall plasser pr. 100 m2 1 1,5 Planforslaget utløser krav om 307 parkeringsplasser og 460 sykkelplasser ved maksimal utnyttelse. Dette kan oppleves som høye tall for området. Det er også utfordrende å si hvor mange arbeidsplasser planen vil tilrettelegge for og det reelle behovet for parkeringsplasser som tiltakene utløser. Erfaringstall fra Sandnes kommune viser at utnyttelse på tilsvarende næringsområder er langt lavere enn hva næringsplanene åpner for. Bestemmelser åpner for at det kan anlegges felles parkeringsplasser for sambruk av virksomhetene. Slike løsninger skal komme frem ved søknad om tiltak. 5.5 Grønnstrukturer Hesthammaren med omgivelser er et populært turområde. Gode forbindelser ut til friområdene har stått sentralt i planleggingen. Friområde - GF1

28 27 GF1 ble omregulert fra LNF til friområde i kommuneplanen i 2007 i forbindelse med at nytt boligområde ble utlagt i samme periode. Boligområdet utløst behovet for bufferen mot det næringsområdet som var regulert. Friområdet er i private eie. Figur 22 Piler viser planlagte forbindelser ut til friområdene, rød strek indikerer behov for mur/ skråning/ skrenter. Friområde - GF2 Utvidelsen av næringsområdet berører ikke GF2, planforslaget endrer ingen betingelser satt i gjeldende og overordnede rammer. Eksisterende sti langs steingard langs plangrensen i sør beholdes uendret og friområdet vil fortsatt være åpent for allmenheten. Stien gir adkomst til fritidsbolig gnr/bnr 101/492, fritidsboligen inngår i friområdet iht. kommuneplanen. Fritidsbolig lenger øst, gnr/bnr 101/516, ligger også innenfor friområde i kommuneplanen men ligger høyere i terrenget og det ligger naturlig til rette for at denne endrer formål til LNFR. Motorsportanlegg - MA Arealer satt av til motorsportanlegg inngår i planen med bestemmelsene satt for området i kommuneplanen. Arealene er store og det tillates ingen opparbeidelser innenfor området. Selv om arealene reguleres motorsportanlegg vil områdets funksjon som allment tilgjengelig turområde være gjennomgående og parallell funksjon. Treningstidene for trial knyttes til noen timer om ettermiddagene, og løypene forflyttes for å dempe slitasjen på terrenget. Gjennom klubbens fartstid på 30 år er det ikke rapportert om konflikter mellom turgåere og trialutøvere. Vegetasjonsskjerm - GV Sørvest i forslaget er det lagt inn et areal for vegetasjonsskjerm som visuell forlengelse av GF1. Intensjonen er å skape en grønn forbindelse fra sentrum, gjennom eksisterende grøntdrag og idrettsplassen vest for Amboltveien ut til LNF-områdene i nord. GV-området er ikke stort men vil skape en visuell sammenheng og demper virkningen av næringsområdet mot lekeplass.

29 28 Figur 23 Vegetasjonsskjerm GV lagt inn i reguleringsplan som buffer mot eksisterende lekeområder og grøntdrag. Figur 24 Eksisterende grøntdrag i kommuneplan. 5.6 Mobilitet Det vises til mobilitetsplanen for detaljert informasjon om dagens kollektivtilgjengelighet, trafikk og reisemiddelfordeling. Mobilitetsplanen har lagt til grunn boligområdet, Ho17, i beregninger og vurdering av løsninger. Det forventes hovedsakelig bilbaserte arbeidsreiser til næringsområdet på grunn av områdets beliggenhet i forhold til regionen, Hommersåk sentrum og kollektivtilbudet. 5.7 Miljøbelastninger støy, støv og lysforurensing Støy, støv- og lysforurensing fra fremtidig næring Ved rammesøknad vil tiltakshavere være forpliktet til å utrede og vurdere støybelastningen virksomheten vil medføre, og behovet for støydempende tiltak. Beregningene skal vise en prognosesituasjon og bør ta høyde for utvikling anslagsvis år fram i tid (T-1442/ pkt ). Dersom støyhensyn ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i planprosessen, kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-1 avslå byggesøknaden. Sannsynligheten for at det vil etableres svært støyende bedrifter, eller virksomheter med mye nattarbeid, vurderes å være liten på grunn av næringsområdets begrensede størrelse og avstand til øvrige kommersielle infrastrukturer. Det er begrenset kjennskap til hvilken type næringsvirksomhet som vil etablere seg i på Hesthammaren. Dette gjør det vanskelig å vurdere fremtidig situasjon for støv-, lys og annen forurensing. Ved rammesøknad vil bedriftene ha krav på seg til å dokumentere at grenseverdier for forurensing ivaretas. Kommunen kan også kreve at det gjennomføres målinger slik at en kan dokumentere at virksomheten ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Bestemmelsene omkring miljøbelastninger, i og etter anleggsperioden, er hensyntatt i bestemmelsene. Støy fra trialvirksomhet Riska motorsykkelklubb har utarbeidet støyfaglig rapport for motorsportanlegget, Sinus 2013.

30 29 Antall trial-sykler i drift samtidig varierer fra dag til dag, men ligger typisk mellom 20 og 40 sett over året. I disse beregningene er det tatt utgangspunkt i 40 kjøretøy i samtidig bruk. Syklene har motorer mellom 125 eller 300 ccm, men det benyttes også motorer på 50 ccm. Det er sett på to ulike bruksmønstre: 1. 2 ukedager kl samt lørdag kl ukedager kl samt lørdag kl Det er laget støysonekart for hvert bruksmønster. Ifølge klubben er det 1-4 stevner i året. Dette utgjør inntil ca. 1 db ekstra støyutbredelse i året utover vanlig trening og er hensynstatt i beregningene. Figur trialsykler i drift, syklene er plassert enten helt nord eller sør på området. Figur 26 Bruksmønster 2, 40 trialsykler i drift. Vurderingene viser at: 1. En bruk som beskrevet for bruksmønster 1 gir ingen overskridelse av grenseverdi for ekvivalentnivå ved noen boliger/fritidsboliger. 2. En noe mer omfattende bruk, som beskrevet for bruksmønster 2, medfører en økning av ekvivalentnivå med 6 db. Dette medfører ingen overskridelse av grenseverdi ved boliger/fritidsboliger. 3. Maksimalnivå endres ikke av brukstidene, bare av plassering til støykildene og antall i drift samtidig. I enkelte situasjoner med kildene plassert enten langt sør eller nord i området, vil en ha overskridelse av grense ved 2-4 fritidsboliger for hvert enkelt tilfelle.

31 30 4. Dersom bruken er slik at bare 25 % av trialsyklene (10 av 40 trialsykler) avgir maksimalnivå samtidig, vil overskridelsen av maksimalnivå bli marginal; maks 1 hytte i nord når bruken av trial foregår helt nord på området. Oppsummerende kan en si at beregningene viser at aktiviteten ikke gir store ulemper i forhold til støy for omkringliggende boliger. Noen fritidsboliger kan oppleve noe støy dersom en stor andel av trialsyklene samles og avgir maksimalstøy samtidig lengst sør eller nord på området. 5.8 Friluftsinteresser Gangforbindelser ut til friområdene er vektlagt med bakgrunn i barnetråkkregistreringer, trialaktivitetene og etter innspill fra varsel om oppstart. Fortau går sammenhengende i nordsørlig og fra øst-vestlig retning med forbindelser til eksisterende tråkk/stier og opparbeida gangbaner. Turområdene vil i liten grad bli berørt sett ut fra gjeldende planer. Avstand til turområdene vil være den samme og forbindelser ut til disse er sikret. 5.9 Kommunaltekniske løsninger Planlagt VA-traseer følger i hovedsak det interne vegsystemet i planområdet. Geoteknisk rapport foreligger ikke, men det forventes fjellgrøfter fordeler av VA-grøftene. Det er ikke planlagt kommunale VA-traseer utenom offentlig grunn. For ytterligere opplysninger, utover det som fremkommer her, vises det til rammeplan for VA-løsninger som er utarbeidet for planforslaget. Vannforsyning Det planlegges tilkobling av vannforsyning til eksisterende kommunal vannledning i Smieveien. To-veis vannforsyning til planområdet planlegges i utgangspunktet ikke. Dersom det er ønskelig fra kommunen sin side er det muligheter for tilkobling til kommunal vannledninger vest for planområdet. For å sikre to-sidig vannforsyning må det eventuelt inngås avtale med grunneier av friområdet for eventuell krysning av GF1. Nødvendig brannvannskapasitet i området vurderes til å være 50 l/s. Det er lagt til grunn for planlagt løsning at bebyggelsen skal være dekket av brannvann med plassering av brannkummer innenfor 50 meter slangeutlegg og maks 100 meter mellom vannkummer. Dette er i tråd med krav i Sandnes kommune sin VA-norm. Spillvann Sandnes kommune ønsker i utgangspunktet å unngå pumping av spillvann. For de nordlige tomtene i planområdet vil en løsning med selvfall for spillvann til Smieveien, dersom spillvannstrase legges i vei som angitt i figur 27, gi en terrengheving på opp mot to meter i forhold til høyder angitt i figur 27. Kote gulv for klubbhuset til Riska Motorsykkelklubb er planlagt til +30. Under er det, i tillegg til planlagt løsning, skissert flere løsninger for å lede spillvann til kommunalt nett. Felles for alle løsningene er at spillvann fra klubbhuset må pumpes til nærmeste selvfallsledning.

32 31 Figur 27 Planlagt VA-infrastruktur. Planlagt løsning for spillvann: For å unngå å måtte heve terrenget, og å måtte pumpe hoveddelen av spillvannet fra planområdet, planlegges følgende løsning for spillvann: Planlagt tilkoblingspunkt for spillvann er til kum SID 753 øst i Smieveien. Eksisterende spillvannsledning i Smieveien har i dag et fall på 22 promille østover mot Amboltveien. Ved å grave opp og senke ledningen kan fallet reduseres, reduseres fallet til 10 promille vil bunn ledning i tilkoblingspunktet kunne senkes med over 1 meter. Ut fra foreløpige planlagte høyder i planområdet kan en kunne oppnå selvfall for spillvann fra hele utbyggingsområdet, utenom spillvann fra klubbhuset. For å oppnå selvfall som beskrevet her kan det bli nødvendig å søke kommunen om mindre avvik i forhold til VA-norm for Sandnes kommune. Alternative løsninger for spillvann er beskrevet i rammeplan for VA-løsninger som følger planforslaget. Overvann Det planlegges lokal overvannshåndtering av overvann slik at mengde vann videreført til Heståna ikke overskrider den mengden som tilføres før utbygging. Fordrøyning og infiltrasjon skjer ved gresskledde grøfter langs vegene og fordrøyningsarealer i nord blant annet for å

33 32 sørge for partikkelfjerning før påslipp til Heståna. Innledende beregninger viser at avsatte arealer til «annen veggrunn - grønt» kan håndtere overvann ved store nedbørsmengder. Flom Overvannet som ikke kan håndteres innenfor planområdet ved en flom, ledes langs veianlegg og grøntanlegg til Heståna. Figur 28 Planlagte flomveier Avfallshåndtering Næringsenheter selv må sørge for å ha en avtale med et godkjent firma med hensyn til næringsavfall, ev. farlig avfall. Det er derfor hensiktsmessig at avfallshåndtering kan avvente til rammesøknad for de enkelte tomtene. Veinettet er dimensjonert for søppelbil med bredde og radius ved snuplass. Nettstasjon Det er ligger en opparbeidet og en planlagt nettstasjon innenfor 300 m fra næringsområdet. Lyse Elnett har likevel uttalt behov for å etablere ny nettstasjon innenfor planområdet på ettersom industri- og næringsvirksomhet ofte har behov for økt stømforsyning. Det er satt av areal til ny nettstasjon ved parkeringsplassen ROS Det er gjennomført en forenklet risiko og sårbarhetsvurdering basert på kommunen sitt kontrollskjema. Det er ikke avdekket vesentlige momenter som krever spesielle eller avbøtende tiltak.

34 33 6 KONSEKVENSER AV FORSLAGET 6.1 Konsekvenser for barn og unge Planforslaget gjelder en utvidelse av et eksisterende - men ikke utbygget - næringsområde. Gjennomføring av planen berører barn og unges interesseområder, barnetråkkregistreringer fra 2012 er vist i figur 13. Interessene knytter seg hovedsakelig til trialvirksomhet og turopplevelser. Det vurderes at trial-virksomheten får forbedrede vilkår idrettens arealbruk formaliseres og idretten får store arealer i HoA6 til disposisjon. Trialsporten er ikke en breddeidrett men likevel et viktig fritidstilbud til barn og unge. At trial-virksomheten kan fortsette sine aktiviteter, i et området som er godt tilpasset sportsgrenen, vurderes å være svært positivt for barn og unge. For turopplevelser og lek er utbyggingsområdene N1-N4 av liten verdi i dag. Områdene fungerer i hovedsak som transportetappe inn til omkringliggende skoger. Det vesentligste reguleringsplanen kan bidra med er å tilrettelegge for trygge forbindelser ut til friområdene. I sum vurderes det å være positive konsekvenser for barn og unge. 6.2 Konsekvenser for landskap Utbyggingsområdene er kuperte og det vil bli nødvendig med murer/ skråning og noen fjellskjæringer/ skrenter. Høydefastsettelse på bebyggelse er satt i forhold til høyden på omkringliggende trær slik at ny næringsbebyggelsen ikke dominerer unødvendig i høyden. Det er uheldig at eksisterende trær og vegetasjon i GF1 er tatt ned. For boligbebyggelsen vil det være en kvalitet med en grønn buffer mot næringsområdet. 6.3 Konsekvenser for biologisk mangfold Med bakgrunn i utredning fra Ecofact vurderes det dithen at gjennomføring av planforslaget ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for biologisk-, arts- eller naturmangfold i eller utenfor planområdet. 6.4 Konsekvenser av samfunnsmessig betydning I gjeldende kommuneplan er planområdet avsatt til næringsformål. Estimat av forventet antall sysselsatte som følge av utbyggingen er beregnet på bakgrunn av følgende nøkkeltall basert på erfaringstall fra Sandnes kommune. Kategori II-områder (Lett industri/kontor) Kategori III-områder (Arealkrevende næring) Ansatt pr. m2 BRA 1 ansatt pr. 75 m2 BRA 1 ansatt pr 150 m2 BRA Erfaringstall fra Sandnes kommune Tillatt utnyttelse % % Foreslått i reguleringsplan Forventet utnyttelse 75 % 50 % Erfaringstall fra Sandnes Kilde

35 34 kommune Med et generelt snitt med 1 ansatt pr. 150 m2 BRA, vil en kunne få sysselsatte i området basert på tillatt utnyttelse % BRA (beregnet etter utnyttelse satt i kommuneplanen). Utbygging av eksisterende og nytt næringsområde vil kunne tilby næringstomter i et omland med få tilrettelagte arealer for formålet. Tomteprisen her vil sannsynligvis være noe lavere enn i Sandnes og på Forus, og Hesthammaren vil bli et næringsområde som er tilrettelagt både for bedrifter som trenger mer plass, og for mindre og/eller arealkrevende virksomheter (kategori III). Det vurderes at en tilrettelegging av planområdet i tråd med overordnede planer vil kunne oppfylle mål satt i kommuneplanen for utvikling av næring i kommunen. Det vurderes å være svært positivt at det blir tilrettelagt for flere arbeidsplasser i dette området. 6.5 Konsekvenser for overvann og infrastruktur Overvann vil håndteres innenfor planområdet og på en slik måte at det ikke blir økt avrenning av vann eller partikkelutslipp til omkringliggende områder. Det er satt av område til fordrøyningsbasseng innenfor annen veggrunn i nord. 6.6 Konsekvenser for fritidsbebyggelse og boliger Planforslaget endrer ingen forutsetninger for fritidseiendommene i forhold til gjeldende reguleringsplan fra 80-tallet. Utvidelsen av næringsareal påvirker fritidsbebyggelsen i ubetydelig grad. Boligområdene i vest vil ha innsyn mot et nytt næringsfelt på ca. 10 daa i tillegg til gjeldende næringsarealer. Virkningene av næringsområdet er dokumentert i 3D-visualiseringer. 6.7 Konsekvenser for Riska Motorsykkelklubb Riska Motorsykkelklubb får mulighet til å formalisere sin bruk og tilhørighet til området. Innspill og behov fra klubben er så langt som mulig ivaretatt innenfor detaljplanen. Klubben kan dermed søke om spillemidler for oppføring av permanente klubblokaler. Det skal utarbeides langsiktig avtale mellom Sandnes kommune og Riska motorsykkelklubb hvor forholdet til løypenett og turgåere reguleres nærmere. Avtalen vil også omfatte skjøtsel av vegetasjon.

36 35 7 INNKOMNE MERKNADER 7.1 Merknader Statens vegvesen region vest, Planen vil øke trafikk i krysset fv 318 Bersagelveien/Amboltveien. Avhengig av utbyggingens omfang kan det bli aktuelt å kanalisere dette krysset med venstresvingsfelt på fylkesvegen og dråpe i sekundærveg. Det videre planarbeidet må belyse dette, samt øvrige trafikale konsekvenser av tiltaket, med utgangpunkt i våre vegnormaler. Det reguleres gs-veg langs fv 318 i dette området. Statens vegvesen mener at det må være rekkefølgekrav til plan at denne skal være etablert før det gis igangsettingstillatelse til tiltak innenfor planområdet. Kommentar: Planforslaget har ikke rekkefølgekrav om etablering av dråpe i Amboltveien x Bersagelveien etter vegvesenets vurdering, epost fra , som stadfester at det ikke vil kommer krav om dråpe i sekundærvei. Det vil bli svært lite venstresvingende trafikk ut av feltet. Fortauet er godt tilbaketrukket fra krysset og er oversiktlig for venstresvingende kjøretøy inn i området. Planforslaget belyser ytterligere trafikale konsekvenser i mobilitetsplanen. Ettersom nevnte gs-vei er regulert i plan bør rekkefølgetiltaket om opparbeidelse følge gjeldende plans utbyggingstrinn. I tillegg er det mer sannsynlig at arbeidstakere og besøkende kommer fra vest, ikke østfra hvor gs-vei er regulert Sameiet Hesthammaren B4, Mener det er avvik mellom arealformålsgrensen i kommuneplanen og varslet planområde slik at det gir inntrykk av at aktuelt planområde (for næring) er større enn det i realiteten er. Ønsker å bevare høyreiste trær som står på arealer regulert til næring for å unngå et industrialisert preg på omgivelsene. Det bes subsidiært om at det plantes ny høyreist vegetasjon i form av trær i grense mot næringsområdet, som en erstatning for den eksisterende vegetasjonen.

37 36 Ønsker også at det fastsettes bestemmelser som legger begrensning på bruk av lys og utvendige installasjoner mot boligbebyggelsen som kan gi sjenanse og støy på kveld og nattestid. Kommentar: Det er ikke avvik mellom formålsgrense for næringsområdet satt i kommuneplanen og detaljplanen. Næringsområdet ble regulert første gang i Friområdet kom inn i kommuneplanen første gang i 2007 tiltenkt som buffer mellom nytt boligområde og de regulert næringsarealene. Se figur Eksisterende friområde/buffer er blitt benyttet som riggområde for boligutbyggingen med den konsekvens at trærne er tatt ned i prosessen, som bilde fra sameiet viser. Buffer i form av høyreiste trær må plantes på friområde som har denne funksjonen. Spørsmål om beplantning må rettes til eier av friområdet. Figur 29 Kommuneplan Figur 30 Kommuneplan Innspill om å begrense bruk av lys og støy på kveldstid tas til følge Lyse Elnett, med supplering Uttrykker behov for å regulere 5 x 5 m areal til nettstasjon, sentralt plassert iht bygningsmassen. Tilfredsstillende adkomst- og ventilasjonsforhold må sikres og forsyningsnettet må være satt i drift før ny bebyggelse kan tas i bruk. Det går en høyspentlinje gjennom næringsområdet og HoA6 med minste horisontale avstand til bebyggelse på 6 m. Minstehøyde over offentlig vei, parkeringsplasser og gs-veier er 7 m. Kommentar: Tas til etterretning. Nettstasjon er innarbeidet i planforslaget med nevnte hensyn ivaretatt. Høyspentlinjen sikres med hensynssone i plankart og med bestemmelser Riska motorsykkelklubb, Motorsykkelklubben har levert innspill med 15 vedlegg. Vedleggene er av informerende karakter og det vises bl.a. til kommuneplanens konsekvensutredning, risiko og sårbarhetsanalyse, vurdering av støy til omgivelsene (rapport utført av Sinus as), kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, mm. Innspill som vedkommer utarbeidelse av planforslaget kan oppsummeres som følgende:

38 37 Adkomst Flombelysning i del av kjøreområdet for bruk på kveldstid i vinterhalvåret Mulighet for fremtidig takoverbygg/plasthall på liten del kjøreområde for bruk på ettermiddag- og kveldstid i vinterhalvåret Plassering nært treningsområdene i HoA6 i kommuneplanen. Seremoniplass Spyleplass for trialsykler, behov for oljeavskiller Renovasjon Parkeringsplass for daglig bruk og drift Mulighet for utvidelse av parkering/biloppstilling ved hjelp av sambruk med naboene Kommentar: Innspillene tas til orientering i sin helhet. Motorsykkelklubbens ønsker og behov er innarbeidet i planforslaget, men en del av innspillene må påregnes å utføres i senere faser (byggesak) Sandnes kommune, Bymiljø, Bymiljø har følgende innspill; 1. Rammeplan for VA må innleveres iht. kommuneplanens bestemmelser. 2. Det ligger til rette for at spillvann kan gå med gravitasjon, og må tas hensyn til ved plassering av byggeområdene. 3. Det må utarbeides en renovasjonsteknisk plan i henhold til kommunalteknisk avfallsnorm. 4. Riska motorsykkelklubb avd. trial har fått avsatt areal HoA6 i kommuneplanen til trial virksomhet/idrettsformål. Arealet bør i sin helhet innlemmes i planavgrensningen for å sikre at idrettsanlegget blir regulert sammen med næringsområdet og gode forbindelser og sambruk av fasiliteter kan sikres i planforslaget. Samt at trialløypenettet blir godt koordinert med området som turområde. 5. Det forutsettes at klubbfunksjoner og (sambruk av) parkering for Motorsykkelklubben kan legges på næringsområdet. 6. Bymiljø forutsetter at kommuneplanens arealavsetting for næringsområde ikke utvides ytterligere inn i idrettsformål/grøntstruktur. 7. Det opplyses om at det vil bli laget en langsiktig avtale mellom Sandnes kommune og Riska motorsykkelklubb avd. trial hvor forholdet til løypenett og turgåere reguleres nærmere. Avtalen vil også omfatte skjøtsel av vegetasjon. 8. Det forutsettes at inngrep i Hestånå holdes til et minimum, at det etableres estetiske broer over elva og at naturlig kantvegetasjon opprettholdes. Det bør etableres et 40 meter bredt grøntbelte tilknyttet vassdraget, jf. Miljøplanen. 9. Eksisterende turstier må kobles til gang og sykkelveinett i industriområdet og tilgrensende boligområde vest for planområdet. 10. Det vises til Bymiljøs tidligere uttalelse til plan Hesthammar i brev av :