Handlingsplan AVLØPSSANERING STANGELANDSÅNA. Sandnes kommune Bymiljø. Fjerning av spillvannsavløp til Stangelandsåna og Gjestehavna

Transkript

1 Handlingsplan AVLØPSSANERING STANGELANDSÅNA Fjerning av spillvannsavløp til Stangelandsåna og Gjestehavna Sandnes kommune Bymiljø

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Formål Bakgrunn Beskrivelse av nedslagsfelt Virkemidler Juridiske virkemidler Plan og bygningsloven Forurensningsloven Forurensningsforskriften Lokal avløpsforskrift Gebyrforskrift Retningslinjer for avløp i LNF- og hytteområder Kostnader og finansiering Mindre private anlegg Offentlig avløp Strategi for opprydding Tiltak i tettbebyggelse Tiltak i spredt bebyggelse Informasjonstiltak Konklusjon Kilder Vedlegg Forsidebilde: Sandnes Gjestehavn. Foto: John Sirevåg. 2

3 1 Sammendrag Siden hendelsen i 2009 hvor IVARs pumpestasjon i gikk i overløp ut i Indre Vågen har det vært stor oppmerksomhet mot utslippene i Gjestehavna. IVAR har oppgradert pumpestasjonen og kommunen har laget planer over kort- og langsiktige tiltak for å bedre vannkvaliteten i Gjestehavna. I tillegg til akutte hendelser med utslipp, viser kommunens overvåkingsdata at vannkvaliteten i hele Stangelandsåna generelt er svært dårlig. Kommunen har utarbeidet en rapport over forurensningstransport i Stangelandsåna. Rapporten viser at i forhold til næringsstoffpåvirkning så er forurensningssituasjonen i Stangelandsåna sammensatt. Forenklet kan en si at påvirkningen er likt fordelt mellom husholdningssavløp, landbruksavrenning og overvann fra urbane områder. I forhold til skjemmende og uhygieniske forhold i Gjestehavna er det imidlertid sanering av husholdningsavløp som har størst betydning. Det er derfor fokus på å fjerne direkte utslipp av husholdningskloakk. For å nå målet om god vannkvalitet må det imidlertid også sees på ytterligere tiltak på avløp, landbruk og overvannshåndtering for å redusere påvirkningen fra alle disse kildene. Denne handlingsplanen viser avløpstiltak i både tett- og spredt bosetting i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. Foreslåtte tiltak er bl.a. fjerning av direkteutslipp, utbedring av kommunens ledningsnett, separering av overvann og kloakk, tilknytning til offentlig avløp samt utbedring av private anlegg. Planen viser hvordan tiltakene skal skje, hvilke virkemidler som benyttes, hvordan de berørte skal involveres og informeres, samt investeringsbehov og finansieringsmuligheter både for offentlige og private tiltak. 2 Formål Formålet med handlingsplanen er å redusere forurensningsbidraget fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse til et akseptabelt nivå, slik at målet om god vannkvalitet i Gjestehavnen både med hensyn på estetiske og hygieniske forhold etter hvert oppnås, når alle tiltakene knyttet til både avløp, landbruk og overvann er gjennomført. Planen søker å gi en total oversikt over de tiltak som siden 2009 er foreslått i forhold til utslipp av avløp fra husholdninger samt status og framdrift for disse. Planen beskriver hvordan oppryddingen innen avløp skjer, hvordan de som berøres skal involveres samt hvilke juridiske og økonomiske virkemidler kommunen har og trenger. 3 Bakgrunn Politikerne i Sandnes har bedt administrasjonen om å sette i gang opprydding for å få bukt med forurensningene til Gjestehavna. Forurensningstransporten i Stangelandsåna er utredet samt at mulige tiltak som er nødvendige for å nå målene om god vannkvalitet i Gjestehavnen er identifisert. De vesentligste bidragene er fra avløp og landbruksvirksomhet, men også diffus avrenning fra urbane områder er en viktig påvirkningskilde. For å oppnå vannkvalitetsmålene må det settes i verk tiltak for alle de forurensningskilder og påvirkninger som bidrar til dårlig vannkvalitet i Stangelandsåna. 3

4 I indre vågen i Sandnes har både Storåna og Stangelandsåna sine utløp. Storåna har imidlertid sitt utløp utenfor Gjestehavna, øst for Sandnes Brygge, mens Stangelandsåna har sitt utløp direkte i Gjestehavna innerst i Vågen. Storåna har dårlig vannkvalitet, større nedslagsfelt og vannføring enn Stangelandsåna, og dermed et større utslipp av næringssalter til Vågen og Gandsfjorden. Stangelandsåna har midlertid enda dårligere vannkvalitet, et mindre gunstig utløp i forhold til Gjestehavnen, samt at vannet til tider har så stort innhold av avløpssøppel at det medfører svært skjemmende forhold innerst i Vågen. For å få bedre forhold i Gjestehavna har derfor avløpstiltak som bedrer forholdene i Stangelandsåna høyest prioritert. Selv om alle bidrag fra sanitært avløpsvann blir fjernet fra Stangelandsåna vil en allikevel kunne oppleve grumset og misfarget vann i Gjestehavna. Både fra Stangelandsåna og Storåna kommer det i nedbørssituasjoner vann med mye partikler og organisk stoff fra avrenning fra forskjellige områder. I perioder med grave- og anleggsaktivitet i nedslagsfeltet vil misfargingen av vannet være spesielt stor. Vann og avløpsseksjonen har omprioritert i forhold til den oppsatte tiltaksplanen på offentlig avløp, og har satt i gang de viktigste tiltakene på offentlig avløp i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. Det vil i handlingsplanperioden bli iverksatt ytterligere tiltak og utbedringer på offentlig avløpsnett samt tiltak i forhold til private avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Kommunen har også utredet muligheten for å flytte utløpet av Stangelandsåna. En slik løsning kunne en tenke seg bedret situasjonen i Gjestehavna, selv om saneringsarbeidet på avløp ikke er fullført. På grunn av strømningsforholdene i Indre Vågen er det konkludert med at det ikke gunstig å flytte utløpet. Det vil resultere i stillestående vann, for liten vannutskifting i gjestehavnen og dermed være negativt for forurensningssituasjonen. Rapporten over forurensningstransport i Stangelandsåna forsøker å ta opp i seg alle forurensningskilder til åna. I forhold til avløp er status på både offentlig ledningsnett og private stikkledninger for tilknyttede eiendommer, samt registreringer av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, beskrevet. Det er satt opp tall for antall boliger/enheter hvor det er behov for avløpsanering, samt hvilken type avløpstiltak som er nødvendig 4

5 Tabell 1: Samlede bidrag fra ulike kilder gjennomsnittlig døgnforurensning. (Sintef rapport SBF 2011 F0007). 4 Beskrivelse av nedslagsfelt Figur 1: Blå strek på kart viser åpen elvestrekning. Rød strek på kartet viser lukket elvestrekning (Sintef rapport SBF 2011 F0007). 5

6 Stangelandsåna-vassdraget renner nordøstover mot Gandsfjorden og har utløp i Gjestahavna. Øverst i vassdraget har vi Todnemkanalen og Raugstadbekken som møtes ved Raugstad. Nedenfor dette kalles åna Folkvordkanalen på den strekningen den går åpen ned til Foren. Elva kalles Stangelandsåna fra Foren og ned til utløpet i Gjestehavna. Ofte kalles hele vassdraget for Stangelandsåna. Figur 2: Det grønne området er Stangelandsånas nedslagsfelt (Sintef rapport SBF 2011 F0007). 6

7 Figur 3: Arealtyper i Stangelandsånas nedbørsfelt (Sintef rapport SBF 2011 F0007). Stangelandsåna går åpen ned til RV44 ved Foren. På figuren overfor går RV44 i skillet mellom der hvor det er dyrka mark (gult)og bebygd område (rosa). I kommuneplan for Sandnes går langsiktig grense for landbruk vest for RV44. Utenom en mindre tettbebyggelse på Malmheim er det kun spredt bebyggelse vest for RV 44. De er offentlig avløp i hele det tettbygde området samt i store deler av det spredtbygde området. I de tettbygde områdene er de fleste boligene tilknyttet offentlig avløp, men det kan være feilkoblinger samt behov for oppgradering av offentlig og privat ledningsnett til separatsystem. I de spredtbygdeområdene er noen av boligene tilknyttet offentlig avløpsledning, mens andre har gamle utilfredsstillende private avløpsanlegg. Stangelandsånas nedbørsfelt er 9,1 dekar og det antas at gjennomsnittlig årsavrenning er 364 l/s (Sintef rapport SBF 2011 F0007). Denne handlingsplanen er todelt, en tiltaksplan for det bebygde området og en tiltaksplan i landbruksområdet vest for RV44. 7

8 Bilde 1: Stangelandsåna ved gang og sykkelveien langs RV44 på Foren. Overvannsbassenget for avrenning fra veien til venstre i bildet. Foto: Statens vegvesen. 5 Virkemidler 5.1 Juridiske virkemidler Plan og bygningsloven Kommunen kan kreve boliger tilknyttet offentlig avløpsnett, jf. pbl Forurensningsloven Når det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsene tilbake. Forurensningsloven 22 stiller krav til kvalitet på ledningsanlegg. Kommunen kan også kreve at private stikkledninger legges om til det system som kommunen velger for sine ledninger, eks. separering av spill- og overvann Forurensningsforskriften Kommunen er forurensningsmyndighet i medhold av forurensningsforskriften - Kapittel 12: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende - Kapittel 13: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Når det gjelder eldre utslipp, etablert før den første forskriften trådte i kraft , er disse å anse som lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. 8

9 5.1.4 Lokal avløpsforskrift Kommunene på Jæren har felles forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (< 50 pe). Forskriften trådte i kraft fra Den er viktig for å tydeliggjøre lokale rensekrav og samordne krav til samme vannforekomst på tvers av kommunegrensene Gebyrforskrift I forkant av saneringsarbeid i nedslagsfelt til Stangelandsåna, og andre områder i LNF, legger Sandnes kommune nå fram et forslag til endring av særordningen for næringsbygg i landbruket i den lokale gebyrforskriften. Det nye forslaget innebærer et gebyrsystem for landbruksbygg som er mer i tråd med landbrukets innstilling og som er mer tilsvarende nabokommunenes system. Endringen vil medføre at det ikke skal betales avløpsgebyr for areal i driftbygning som hvor avløp går til godkjent gjødsellager. Endringen vil gjøre det lettere å gjennomføre tilknytninger i LNF-områdene Retningslinjer for avløp i LNF- og hytteområder Høsten 2010 vedtok Sandnes kommune ny retningslinjer for avløpsanlegg i LNF. Med de store nyanleggene i spredt bebyggelse og behov for sanering av avløp i mange områder er det behov for å formalisere praksisen i forhold til krav til anleggsutførelse, fellesanlegg, drift og vedlikehold osv. Retningslinjene tydeliggjør krav til anlegg i LNF og vil medføre lettere saksbehandling i kommende saneringssaker. Krav om fellesanlegg og om spesielle tekniske løsninger, for eksempel trykkavløpssystem, vil være aktuelt for Stangelandsåna. Bilde 3: Todnemsbekken, Stangelandsåna. Foto: Sandnes kommune. 9

10 5.2 Kostnader og finansiering Mindre private anlegg Det finnes i dag ikke offentlige tilskuddsordninger for private investeringer knyttet til mindre private renseanlegg. Den enkelte anleggseier må derfor påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen. Denne oppgraderingen innebærer for det meste innkjøp av kjemisk/biologisk minirenseanlegg eller bygging av et naturbasert renseanlegg. Erfaringsmessig ligger kostnadene pr. oppgradert avløpsanlegg i størrelsesorden kroner. I tillegg kommer årlige kostnader til drift på ca kroner. Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og vil også ha lavere driftskostnader pr. husstand. Kommunens utgifter til sanering av private anlegg vil dreie seg om ressursbruk til saksbehandling og kontroll, samt eventuelt tilskudd dersom det innføres. Kommunene er gitt mulighet til finansiering ved å innføre forskrift om saksbehandlingsgebyr i utslippssaker. Sandnes kommune har fram til nå ikke innført et slikt gebyr. På grunn av økt aktivitet med sanering i spredt bebyggelse vil kommunen i løpet av 2012 legge fram forslag til saksbehandlings- og kontrollgebyr for utslippstillatelser og oppfølging av private avløpsanlegg. Ved sanering i spredt bebyggelse er det mulig å opprette en kommunal tilskuddsordning for private anlegg. Det er imidlertid ikke tillatt å finansiere en slik tilskuddsordning over avløpsgebyrene. Ved tidligere sanering av private avløpsanlegg er det bevilget skattefinansierte midler til en tilskuddsordning som fungerte som en gulrot til de som gjennomførte oppgradering av avløpsanlegget innen den gitte fristen. Tilskuddet var på 7500,- per anlegg/enhet. Det er nå ca 15 år siden det ble sanert systematisk i spredt bebyggelse i Sandnes. Det skjedde i nedslagfelt til Soma- Bærhiem-kanalen i en felles innsats for opprydding til Hafrsfjord. Når en nå igjen går i gang med opprydding i spredt avløp bør det opprettes en ny tilskuddsordning og beløpet bør økes. Vi foreslår at det gis tilskudd på 20%, begrenset oppad til kr ,-. Private anleggsutgifter på ,- per enhet vil utløse maks tilskudd på ,-. Reglene for utbetaling av tilskudd vil være tilsvarende som for tilskuddsordning for sanering av stikkledninger til offentlig avløp Offentlig avløp De kommunale kostnadene i forbindelse med tilknytning og separering til eksisterende offentlig avløp vil være knyttet til saksbehandling og tilskudd. For saneringsprosjektene i tettbygd strøk som krever omlegging av kommunale avløp er kommunens investeringskostnader beskrevet i tabell i Vedlegg 1. De kommunale kostnadene til anlegg og tilskudd er her kostnadsberegnet til ca 103 millioner. I tilegg kommer kostnader til kartlegging og videre investeringer på andre på andre foreslåtte tiltak som ikke er kostnadsberegnet enda. All saksbehandling, tilskudd og investering på kommunale anlegg finansieres via avløpsgebyrer. På grunn av behovet for opprydding av avløp til Stangelandsåna, og andre prioriterte områder, er det fra 2010 satt av 10 millioner ekstra til avløpssanering per år framover på investeringsbudsjettet. 10

11 Sandnes kommune har tilskuddsordning for tilknytning og separering i prioriterte områder. Tilskuddet gis i etterkant til godkjente anlegg. Anleggseier må altså finansiere oppgraderingen selv, men får refundert utgifter i etterkant. Tilskuddsordningen finansieres over avløpsgebyrene. Tilskuddsordningen har faste satser for anleggskostnader opp til ,-. Dersom anleggskostnadene er over ,- blir hver sak behandlet særskilt. Tilskuddssatsene er slik at det gis 25% av de første ,-, 50% av de neste ,- og 75% av de neste ,-. Ved ,- i anleggskostnader gis det altså ,- i tilskudd. Kostnadsgrensen for å pålegge en huseier tilknytning til offentlig avløpsnett vil være slik at anleggseier må regne med like store utgifter for stikkledningen etter tilskudd som en huseier vil måtte betale for et privat renseanlegg. 6 Strategi for opprydding 6.1 Tiltak i tettbebyggelse De største bidragene fra sanitært avløp til Stangelandsåna kommer fra tettbebyggelsen. Tiltak på offentlig avløp i dette området er derfor høyest prioritert. Flere av de viktigste tiltakene som sanerer direkte utslipp av kloakk er allerede igangsatt eller ferdig utført. Videre vil en også prioritere andre tiltak som utbedringer av kombinertsystem, tilknytninger og identifisering av feilkoblinger. Oppsummering av handlingsplan og tiltak som er beskrevet i forskjellige saker til politiske utvalg siden 2009: Bilde 3: Avløpssanering i bygate i Sandnes. Foto. Sandnes kommune. 11

12 Tabell 2: Oversikt over foreslåtte tiltak på offentlig avløp i tettbebygelsen. Tiltak Utbedring av IVARs pumpestasjon (nye pumper) Separering av stikkledninger i tettbebyggelsen i henhold til vedlegg 1. Midlertidig overløp til Avløp vest for boliger ved Heigreveien Forlenge nødoverløp fra IVARs pumpestasjon samt oppgradering av pumpesump. Inspeksjon av kulvert og utvalgte deler av ledningsnett Kartlegging av feilkoblinger markører Utbedring av overløp Kartlegging og modellering Status Uført Ca 50% er ferdig, eller er igangsatt og ferdigstilles Nye prosjekter igangsettes fortløpende. Utført Under utredning Under utredning Pågår Pågår Pågår. Fullført for sone 3 sentrum, fullføres for hele kommunen i løpet av Tiltak i spredt bebyggelse Rapporten fra SINTEF om Forurensningstransport i Stangelandsåna viser at den dårlige vannkvaliteten i hovedsak skyldes utslipp fra offentlig avløp, landbruksavrenning, overvann fra urbane områder og annen naturlig avrenning. Utslipp fra avløpsanlegg (boliger) i spredt bebyggelse bidrar imidlertid med tilførsel av fosfor med høy biotilgjengelighet samt utslipp med høyt innhold av bakterier. For å tilfredsstille mål om at alt sanitært avløpsvann skal gjennomgå tilfredsstillende rensing før utslipp (Miljøplanen ) samt brukermål knyttet til bakterier i Gjestehavnen, vil det være nødvendig å gjennomføre den foreslåtte oppgraderingen av private anlegg og tilknytning til Malmheimkloakken, i tillegg til kommunaltekniske tiltak i tettbebyggelsen. 12

13 Tabell 3: Oversikt over private anlegg i spredt bebyggelse i nedslagsfelt til Stangelandsåna Tiltaksklasse Antall anlegg Andel av total (%) Utslipp fosfor (kg/år) Utslipp Nitrogen (kg/år) Utslipp TOC (kg/år) Stipulert kostnad privat/kommunalt tilskudd (kr) Fremdrift Vurdere tilknytning til offentlig avløp Vurdere pålegg om nytt renseanlegg Tilfredsstillende ,3 536,3 807,8 4,7 mill/2,5 mill Pålegg april 2012 Ferdig des ,3 55,6 74, SUM ,6 591,9 882,5 4,7 mill/2,5 mill Som en ser av tabellen ovenfor kan de fleste utilfredsstillende anlegg saneres ved tilknytning til offentlig avløp. Det er kun seks anlegg som er aktuelle i forhold til pålegg om oppgradering av privat anlegg. Det vil sannsynligvis bli sendt ut varsel om kommende pålegg i forbindelse med varsel om tilknytning i resten av nedslagsfeltet, men pålegg vil ikke bli sendt før mulighet for tilskudd er avklart. Varselet vil også inneholde generell informasjon om valg av avløpsanlegg og samt at det også er muligheter for tilknytning til Malmheimkloakken ved et felles privat anlegg for de seks aktuelle enhetene, dersom det skulle vise seg å være en økonomisk og praktisk løsning for de det gjelder. Ved tilknytning til Malmheimkloakken kan det bli aktuelt å stille særlige betingelser i forhold til tekniske løsninger. Spesielt tenker vi da på stikkledninger med trykkavløp pga av utfordringer i forhold til drift og vedlikehold på hovedledning med innlekking av fremmedvann. I tillegg vil det være aktuelt å stille krav om fellesanlegg der kommunen mener det er en optimal løsning med hensyn i til aktuell ledningstrase samt reduserte anleggskostnader for den enkelte. 13

14 Figur 4: Private avløpsanlegg i nedslagsfelt til Stangelandsåna. (Sintef rapport SBF 2011 F0007). Kilde: WebGIS- Avløp Sandnes Figur 5: Private avløpsanlegg til Stangelandsåna med tiltaksklasser. Nyere minirenseanlegg ligger i tilgrensende nedslagsfelt til Figgjo. Kilde WebGIS Avløp Sandnes. 14

15 Figur 6. Saneringsområde Stangelandsåna LNF. Kilde: Gemini VA Sandnes og WebGIS-Avløp Sandnes. 6.3 Informasjonstiltak For alle de som må gjøre tiltak på det private avløpsanlegget vil det medføre en stor investering. Det er derfor viktig å gi god informasjon i forbindelse med oppryddingsaksjonen. Alle berørte som må gjøre tiltak på sitt private avløpsanlegg, enten ved tilknytning til offentlig avløp, utbedring av stikkledning eller privat renseanlegg, vil bli varslet i brev. Informasjonen som blir gitt bør fokusere på hvorfor det er nødvendig med tiltak. Utfordringene i vassdraget bør beskrives, og det bør forklares hvorfor det er nødvendig å redusere utslippene fra avløpsanleggene. Det blir også viktig å omtale hva som blir gjort for å redusere utslipp fra andre kilder. I tillegg er det viktig med god praktisk informasjon, både om tilknytning/separering og mulige renseløsninger, regelverk, tilskuddsmuligheter, tekniske løsninger osv. Kommunen har allerede en egen veileder og tilskuddsordning for separering/tilknytning. I tillegg er det utarbeidet brosjyrer og felles forskrifter om mindre avløpsanlegg for Sandnes og de andre kommunene på Jæren. Særtrykk om private avløpsanlegg vil også være klar før saneringsprosjektet starter. 15

16 Informasjonsmøter med de berørte vil bli vurdert før pålegg sendes ut i spredt bebyggelse. I tillegg vil det informeres gjennom landbruksavdelingens informasjonsblad Bønder i byn samt ved deltakelse på grunneiermøter. 7 Konklusjon Sandnes kommune har som mål at det ikke skal gå urenset sanitært avløpsvann ut i noen vannforekomster i kommunen. På grunn av problemene med vannkvaliteten i Gjestehavnen har det vært nødvendig å fremskynde utførelsen av planlagte prosjekter i Stangelandsåna samt vurdere nye tiltak. De viktigste tiltakene er allerede, eller vil snart bli, igangsatt. Selv om noen avløpsutslipp har mindre betydning enn andre, vil kommunen gjennomføre alle mulige tiltak som kan utføres innenfor de økonomiske og juridiske rammer kommunen har, slik at målene om god vannkvaliteten i Gjestehavna og null utslipp av urenset avløpsvann kan oppnås. Kommunen har et godt utgangspunkt for å få fullført saneringen av avløpsutslippene til Stangelandsåna slik at miljømålene for Stangelandsåna og Gjestehavna kan oppnås. Det er både politisk vilje og publikumsoppslutning, samt tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler, for å starte ytterligere sanering av anlegg i tett bebyggelse samt sette i gang sanering i spredt bebyggelse. De bør opprettes et kommunalt tilskudd for de få boligene som eventuelt må sanere avløp ved oppgradering av private renseanlegg. 8 Kilder - Selseth & Hafskjold, Forurensningstransport i Stangelandsåna. SINTEF. SBF 2011 F Sandnes kommune, Miljøplan for Sandnes Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. Kloakkutslipp i Gjestehavnen Langsiktige tiltak. FOR Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. Kloakkutslipp i Gjestehavnen Statusrapport. FOR Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. Kloakkutslipp i Gjestehavnen Statusrapport Juni FOR Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. SINTEF-Rapport, Forurensningstransport i Stangelandsåna. FOR Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. SINTEF-Rapport, Mulige tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Gjestehavna. FOR Sandnes kommune, Sak til politisk behandling. Kloakkutslipp i Gjestehavnen Status september FOR

17 9 Vedlegg Vedlegg 1: Stangelandsåna avløpssanering - Tabell over prioriterte separeringsprosjekter * = Igangsatt prosjekt = ferdig utført 17

18