Møteprotokoll for Høgskulestyret

Transkript

1

2 Møteprotokoll for Høgskulestyret Møtestad: Høgskulebygget, Røyrgata 6 i Sogndal Dato: 4.oktober 2012 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Medlem Frode Olav Haara Medlem Anne-Grethe Naustdal Medlem Geir Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Anna Sara Fjeld Medlem Martin Savland Medlem Forfall: John Helge Lunde og Grethe Øren. Vara Bente Nesse hadde heller ikkje høve til å møte. Frå administrasjonen møtte: Fung.rektor Terje Bjelle, referent VS 12/38 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Vedtak Høgskulestyret : Innkallinga vert godkjent. Styret har slik sakliste for møtet: Saksnr Innhald VS 12/38 Godkjenning av innkalling og saksliste VS 12/39 Godkjenning av referat frå førre møte VS 12/40 Delårsrapportering 2.tertial 2012 VS 12/41 Midtvegsrevisjon av strategisk plan for HiSF VS 12/42 Lokalt lønsoppgjer 2012 delegering av fullmakt VS 12/43 Tilsetjing av professor II ved Avdeling for lærarutdanning og idrett (u.off) VS 12/44 Tilsetjing av professor II ved Avdeling for helsefag (u.off) VS 12/45 Oppnemning av arbeidsgjevarrepresentantar i partssamansette utval VS 12/46 Orienteringssaker VS 12/47 Ymse 1

3 VS 12/39 Godkjenning av referat frå førre møte Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.. Vedtak Høgskulestyret : Møteprotokoll frå styremøte vert godkjent. VS 12/40 Delårsrapportering 2.tertial 2012 Rektor sitt framlegg til vedtak vart vedteke samrøystes. Vedtak Høgskulestyret : «Rekneskapsrapport for 2.tertial 2012 vert teken til vitande.» VS 12/41 Midtvegsrevisjon av strategiplan for HiSF Framlegg til vedtak: «Styret godkjenner forslaget til midtvegsrevisjon av strategiplanen.» Anne-Grethe Naustdal sette fram følgjande alternative framlegg til overordna mål: «Vi skal ha landets mest fornøgde studentar og vere ein høgskule med høg vitskapleg publisering.» Anne-Grethe Naustdal sitt framlegg vart vedteke med seks røyster. Tre røysta for rektor sitt framlegg. Styret hadde også nokre mindre merknader som rektor frekk fullmakt til å innarbeide i planen. Vedtak Høgskulestyret : «Styret godkjenner forslaget til midtvegsrevisjon av strategiplanen med dei framlegg til endringar som kom fram i møtet.» VS 12/42 Lokalt lønnsoppgjer 2012 delegering av fullmakt Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret gir rektor fullmakt til å føre dei lokale lønsforhandlingane i Det vert oppnemnd eit eige forhandlingsutval som skal forhandle om løn til rektor. Forhandlingsutvalet består av to eksterne styrerepresentantar oppnemnde av styret og tre representantar oppnemnde av organisasjonane. Som medlemmar frå styret vert Heidi-Kathrin Osland og Olav Grov oppnemnde. VS 12/43 Tilsetjing av professor II ved Avdeling for lærarutdanning og idrett (u.off) Rektor sitt framlegg til vedtak vart vedteke samrøystes. Vedtak Høgskulestyret : «Øystein Alexander Vangsnes vert tilsett i professor II stilling (20% stilling) i norsk for perioden ». 2

4 VS 12/44 Tilsetjing av professor II ved Avdeling for helsefag (u.off) Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : «Professor dr.polit Siri Ytrehus vert tilsett som professor II i 20% stilling ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå » VS 12/45 Oppnemning av arbeidsgjevarrepresentantar i partssamansette utval Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : «Arbeidsmiljøutvalet: Varamedl: 1.vara: Åse Løkeland 2.vara: Rasmus Stokke Læringsmiljøutval: Varamedl: 1.vara: Erik Kyrkjebø 2.vara: Åse Løkeland Tilsetjingsutval (fagstillingar): Varamedl. for viserektor for / persdir.: 1.vara: Åse Løkeland 2.vara: Terje Bjelle Tilsetjingsråd (adm/tekn.still): Varamedl: 1.vara: Kari Thorsen 2.vara: Åse Løkeland» VS 12/46 Orienteringssaker Heidi Kathrin Osland sa seg ugild under handsaming av o-sak 12/28. Olav Grov tok over som møteleiar i denne saka. OS 12/15 OS 12/16 Brev frå KD datert Høgskolen i Sogn og Fjordane tilbakemelding frå etatsstyringsmøte 2012 (løpenr 3591/2012) Brev frå KD datert Dosent veiledning av PhD-stipendiater (løpenr 3646/2012) OS 12/17 Brev frå KD datert Supplerende tildelingsbrev Statsbudsjettet 2012 kap 281 SAK-midler til barnehagelærerutdanning (l.nr. 3648/2012) OS 12/18 Brev frå KD datert Supplerande tildelingsbrev Statsbudsjettet 2012 kap 260 post 50 SAK-samarbeid i UH-nett vest og Tekno Vest. (lnr 4274/2012) OS 12/19 Brev frå KD datert Supplerande tildelingsbrev Statsbudsjettet 2012 kap 281 post 1 pilot med ny barnehagelærarutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten2012 prosjektnummer (lnr. 4302/2012) 3

5 OS 12/20 OS 12/21 OS 12/22 OS 12/23 OS 12/24 OS 12/25 Brev frå KD datert Høyring forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 (lnr 4575/2012) Brev frå KD datert NOU 2012:14 Rapport frå 22.juli-kommisjonen (lnr.4421/2012) Brev til KD datert Tilbakemelding på NOU 2012:14 rapport frå 22.julikommisjonen frå Høgskulen i Sogn og Fjordane (lnr. 4693/2012) Brev frå Lånekassen datert Semestervarighet på studieopphold i utlandet og støtte frå Lånekassen (lnr 4376/2012) Brev til Lånekassen datert Semesterlengd på studieopphald i utlandet (lnr 4396/2012) Brev til Sogndal kommune datert Planprogram for arealdelen til kommuneplan fråsegn frå HiSF (lnr 4739/2012) OS 12/26 Referat frå møte i AMU (lnr 5013/12) OS 12/27 Referat frå møte i fou-utvalet 6.september 2012 Eigenproduserte OS 12/28 HiSF utbygging av Fosshaugane Campus statusrapport september 2012 (lnr 4839/2012) u.off OS 12/29 Status etter studentopptaket 2012 (lnr 4964/2012) OS 12/30 Rekruttering til undervisnings- og forskarstillingar, datert (lnr 4992/2012) OS 12/31 Opning av Høgskulebygget 5.november 2012 (lnr 4995/2012) OS 12/32 Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA), notat datert (lnr 4835/2012) OS 12/33 Orientering om tilsetjing av personaldirektør (u.off) Munnleg orientert i møtet: Småkraftsaka Styreinformasjon på Vedtak Høgskulestyret : Styret tek orienteringssakene til vitande. VS 12/47 Ymse På bakgrunn av referat frå møte i AMU ved HiSF tok styreleiar opp utviklinga i sjukefråveret ved høgskulen. Studentrepresentantane tok opp spørsmål kring vanskar med parkering både i Sogndal og Førde. Studentrepresentantane uttrykte misnøye med opningstidene i det nye biblioteket. Dei ynskjer lengre opningstider for å kunne studere meir. Styret ønskjer eit seminar med fokus på revidering av ny målstruktur, jamfør innspela på etatsstyringsmøtet. 4

6 Saksframlegg Dato Referanse / /2012 Sakshandsamar Erik Kyrkjebø, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 12/50 Høgskulestyret STRATEGI FOR FORSKING OG UTVIKLINGSARBEIDET VED HISF Framlegg til vedtak: Styret sender forslaget til strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF, inkludert styrets forslag til endringar, på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 29. november. Strategi for fou vert lagt fram for styret 13. desember 2012 for endeleg vedtak. Saksvedlegg: 1. Strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF 2. Status for fou ved HiSF Saksframstilling Styret ved HiSF vedtok 19. juni 2012 å greie ut ei sak om fou-strategi for HiSF; «Styret ber rektor om ei sak der HiSF beskriv korleis HiSF skal satse strategisk på FoU (Korleis få til ei framtidsretta FoU satsing i HiSF?) Utgreiinga skal inkludere konkrete tiltak for å styrke FoU i organisasjon.» Høgskulen i Sogn og Fjordane vedtok i midtvegsevalueringa av strategisk plan at HiSF - skal vere ein forskingsbasert høgskule med høg vitskapleg publisering - skal vere i den nasjonale forskingsfronten på nokre utvalde områder og arbeide for å få fleire eksternfinansierte fou-prosjekt til dømes gjennom NFR. Høgskulen i Sogn og Fjordane er i dag, og har vore over fleire år, i det nedste sjiktet blant høgskulane i landet når det gjeld vitskapleg publisering, og er blant dei 25 prosent av høgskulane med lågast inntekter frå NFR. Eit kort notat med oversikt over status for fou-resultata ved HiSF er lagt ved saka. Rektor legg med dette fram ein strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF med konkrete verkemedel for å styrke høgskulen si satsing på fou, og betre legge til rette for målretta fou-aktivitet for høgskulen sine tilsette. Strategien legg vekt på: - strategiske tiltak gjennom konkrete fou-stipend for å stimulere til o auka konsentrasjon av fou-tid for fagtilsette o auka kompetanse for fagtilsette o auke i talet på eksternfinansierte prosjekt mot samfunn- og arbeidsliv, NFR og EU o auke i talet på doktorgradsstipendiatar - tydeleggjering av fou-ansvar og fou-roller i høgskulen 1

7 Strategi og verkemedel for fou er detaljerte i dokumentet «Strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF» som ligg ved saka. Bruken av strategiske verkemedel og generelle ressursar til fou hausten 2012 Som bakgrunn i saka vil det kort presenterast korleis høgskulen i dag brukar strategiske verkemedel og generelle ressursar til fou-aktivitet, og for å synleggjere korleis strategien for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF vil endre bruken av desse. Tilsette ved høgskulen har hausten 2012 ein tildelt ressurs for administrasjon og fagleg oppdatering på til saman 23 prosent som går under nemninga «treogtjueprosenten». I tillegg kjem det frie fou-midlar som vert overførte i sin heilskap til avdelingane etter utrekning gjennom ressursfordelings-modellen ved HiSF. Desse midlane består av ein basisressurs og ein resultatressurs. Basisressursen og resultatressursen utgjer hausten 2012 ca. 22 årsverk fordelt til dei ulike avdelingane. Basisressursen har to komponentar; ein undervisningskomponent på 8,75 prosent av undervisningsmengde (arbeidstimar) ved avdelinga, og ein stillingskomponent der førstestillingar mottar tre prosent og professorar/dosentar 25 prosent fou-ressurs. Denne basisressursen til fou utgjer hausten 2012 ca. 80,5 prosent av ressursane til fou ved HiSF (undervisnings-komponenten ca. 55 prosent og stillingskomponenten ca. 25,5 prosent). Resultatressursen blir utrekna på bakgrunn av resultat på nasjonale fou-indikatorar (resultatbasert omfordeling av midlar frå Kunnskapsdepartementet RBO) og etter eksterne inntekter. Kvar avdeling mottar fou-midlar på bakgrunn av sine resultat på dei nasjonale indikatorane som inneheld talet på disputasar, EU-midlar, NFR-midlar og publikasjonspoeng. I tillegg kjem ein resultatkomponent på bakgrunn av eksterne inntekter utanom NFR/EU-midlar tilsvarande eit årsverk som gjev ca. 0,14 arbeidstimar per 1000 kroner for Resultatressursen til fou utgjer i 2012 ca. 19,5 prosent av løyvingar til fou ved HiSF (nasjonale fou-indikatorar gjennom RBO gjev ca. 15 prosent og eksterne inntekter gjev ca. 4,5 prosent). I tillegg til basisressursen og resultatressursen er det nokre institusjonsmidlar som går til fou og fou-støtte. Det vert løyvd 900 KNOK til 25 prosent forskingsleiingsressurs for 5 forskingsgrupper på områda idrett, profesjonsforsking, organisasjon og leiing, læringsforsking og landskap/geologi. I tillegg vert det løyvd 320 KNOK til senter for helseforsking, og det har vore løyvd 200 KNOK til senter for reiselivsforsking. Førstelektorkvalifisering/kompetanseutvikling vart i 2012 tildelt 970 KNOK fordelt på avdelingane. Det vart og løyvd ca 300 KNOK øyremerkte midlar frå Kunnskapsdepartementet som små driftsmidlar til forskarar og forskingsgrupper ved høgskulen. Nye strategiske verkemedel for å styrke fou ved HiSF Strategien for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF som ligg ved saka peikar på strategiske tiltak for å styrke fou-verksemda ved høgskulen. Det blir foreslått å opprette fire ulike institusjonsstipend som skal vere målretta kompetansehevingstiltak og styrking av aktive forskarar i høgskulen. Stipenda gjev moglegheiter for auka konsentrasjon av fou-tid for å skape fou-resultat; poenggjevande vitskaplege publikasjonar, formidling av fou-aktivitet, rettleiing av kollegaer og studentar, og søknader om ekstern finansiering av fou-aktivitet. Dei ulike institusjonsstipenda er av typen forskingstermin (for professorar/dosentar med høg fouaktivitet), professorkvalifiseringsstipend (for 1.amanuensis/1.lektorar til professor/dosent-kvalifisering), forskarstipend (post.doc.-stipend) og førstelektorstipend (for kvalifisering til 1.lektor). Dette vil vere institusjonsstipend som vert tildelt fagtilsette etter kort søknad. Behandlinga av søknadene vil skje i fouutvalet der alle avdelingar og grupper er representerte, og som gjer ei rådgjevande innstilling til viserektor for fou og leiargruppa. Dei ulike institusjonsstipenda har ulik investeringskostnad og ulik forventning til avkastning, men eit overslag over dei ulike verkemedela sin ynskja effekt er gjeven i tabellen under. Merk at desse tala ikkje er basert på erfaringsdata, men kun skisserar eit potensiale for effekt av stipenda. 2

8 Stipend Investering Ynskja effekt i fou-resultat Forskingstermin (100% fou-arbeid i 1 år) Professorkvalifiseringsstipend (50% ekstra fou-tid i 2 år) Forskarstipend (100% fou-arbeid i 1 år) Førstelektorstipend (27% ekstra fou-tid i 2 år) For professor/dosent: 878 timar For førsteamanuensis/ førstelektor: 1249 timar For førsteamanuensis/ førstelektor: 1249 timar For førsteamanuensis/ førstelektor: 1249 timar For høgskulelektor: 911 timar 1-2 poenggjevande vitskaplege artiklar 2-3 populærvitskaplege artiklar 1-2 søknader til NFR etc. av høg kvalitet 1-2 kollegaer under rettleiing til kompetanseheving 2-4 studentar under rettleiing 1-2 poenggjevande vitskaplege artiklar 1-2 populærvitskaplege artiklar 1 søknad til NFR etc. av høg kvalitet 1 kollega under rettleiing til kompetanseheving 2-4 studentar under rettleiing Opprykk til professor/dosent 1-3 poenggjevande vitskaplege artiklar 1-2 populærvitskaplege artiklar 0-1 søknad til NFR etc. av høg kvalitet 1-2 studentar under rettleiing 1 poenggjevande vitskapleg artikkel 1-2 dokumenterte utviklingsarbeid 1-2 populærvitskaplege artiklar 2-4 studentar under rettleiing Opprykk til førstelektor Merk at forskingstermin og forskarstipend gjev undervisningsfri i eitt år, medan professorkvalifiseringsstipend og førstelektorstipend vil gje ekstra fou-tid på arbeidsplanen i 2 år. Endring av strategiske verkemedel i HiSF som følgje av endringar i strategi for fou Institusjonsstipenda skal stimulere til målretta kompetanseheving og nye fou-resultat i høgskulen, og skal tildelast av institusjonen til fagtilsette ved dei ulike avdelingane. Alle aktive fagtilsette skal kunne søke stipenda på same grunnlag. Avdelingane står fritt til å forsterke kompetansehevingsstipenda med eigne ordningar øyremerka avdelinga sine fagtilsette der det er rom for dette. Det vert i samband med strategien for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF føreslege å opprette institusjonsstipend med ei foreløpig ramme for tal på stipend for 2013/2014 slik: Stipend i 2013 Aktuelle fagtilsette Tal stipend Kostnad per stipend (timar) Kost totalt (timar) Forskingstermin Professor/dosent Professorkvalifiseringsstipend 1. aman./1. lektor Forskarstipend 1. aman./1. lektor Førstelektorstipend Høgskulelektor Doktorgradsstipend Ekst./Høgskulelektor 0 3 x 1687,5 0 Merk at eit årsverk i høgskulen er 1687,5 timar, og at alle tilsette har 23% til fagleg oppdatering og administrasjon. SUM 7358 Innføring av institusjonsstipend med omfanget på 1 forskingstermin, 2 professorkvalifiseringsstipend, 1 forskarstipend og 3 førstelektorkvalifiseringsstipend som skissert i tabellen over vil krevje ei målretting av ca arbeidstimar i budsjettet. Det vert i det følgjande gjeve tre konkrete forslag til korleis ein kan målrette timar til fou for å få på plass ordningane med institusjonsstipend. Det er mogleg å hente nye ressursar til institusjonsstipend ved å auke prosentdelen av undervisningsmengde som går til fou frå 8,75 prosent til 10.0 prosent for 2013, og at denne auken på 1,25 prosent av timane til undervisning i sin heilskap går til å finansiere opprettinga av institusjonsstipend. Ei slik auke vil (i 2012/2013 tal) bety at høgskulen aukar talet timar til fou-aktivitet av undervisningsressursen med 2261 timar. 3

9 Det er mogleg å auke den resultatorienterte fordelinga til fou ved at høgskulen legg til 50 prosent på den resultatbaserte komponenten (RBO) frå departementet for produksjonen av doktorgrader, EUprosjekt, NFR-prosjekt og publiseringspoeng. Dei 50 prosent nye midlar vil gå til å finansiere opprettinga av institusjonsstipend, og dette vil utgjere 2344 timar i 2012/2013 tal. Det er ynskjeleg at finansieringa av institusjonsstipend er kopla opp mot den resultatbaserte komponenten (RBO) frå departementet slik at gode resultat kan bidra til å auke handlingsrommet for målretta stipendordningar, og på sikt kunne finansiere eigne doktorgrads-stipendiatstillingar. Det er likevel ikkje ynskjeleg å redusere i dei resultatbaserte midlane som går til avdelingane sidan dette vil ramme fou-aktive avdelingar og fagtilsette hardast. Det er difor ynskjeleg at ein opprettheld fordelinga med 100 prosent av RBO til avdelingane, men samstundes legg til 50 prosent av RBO øyremerka for å opprette institusjonsstipend. Det vert i dag brukt strategiske midlar frå seksjon for fou til førstelektorkvalifisering/kompetanseheving på om lag 970 KNOK i året. Det er innanfor eksisterande budsjett høve til å auke bruken av strategiske kompetansehevingsmidlar frå seksjon for fou opp til totalt KNOK. Dette vil (i 2012/13 tal) utgjere 2755 timar som vil gå til oppretting av institusjonsstipend. Desse endringane vil frigjere (i 2012/2013 tal) 7360 timar til oppretting av institusjonsstipend slik som skissert over. Endringane føreset ei auke av timar til fou i høgskulen sitt budsjettet på 4605 timar, og ei omfordeling innanfor strategiske midlar avsett til førstelektormidlar og andre kompetansetiltak innanfor eksisterande budsjett til fou på 2755 timar. Det kan og vere mogleg å finansiere stipenda ved å endre den studentavhengige ressurstildelinga til undervisning for emner med særs mange studentar og hovudvekt på teori-undervisning, eller ved å endre på fordelinga mellom institusjonsnivået og avdelingsnivået for den resultatbaserte komponenten (RBO) frå departementet. Det kan i tillegg til kompetansehevingsstipenda og vere ynskjeleg med institusjonsfinansierte doktorgradsstipend for å auke talet på stipendiatstillingar i høgskulen. Ein mogleg finansiering av desse kan vere ved ein ytterlegare opptrapping av prosentdelen av undervisningsressurs til ca. 13 prosent, noko som vil finansiere ei heil stipendiatstilling i 3 år (5062,5 timar + driftsmidlar). Finansiering av ytterlegare ein stipendiatstilling vil krevje ei auke i prosentdelen til ca. 16 prosent. Det er i tillegg til opprettinga av institusjonsstipend ynskjeleg å stimulere fagtilsette til å skrive søknader mot NFR som ikkje er planlagde på arbeidsplanen ved studieårets start. Det er difor ynskjeleg at høgskulen opprettar eit såkornsfond for søknadsskriving som fagtilsette kan bruke til leige av timelærarar etc. i intensive søknadsperiodar. Dette fondet bør vere på minimum 300 KNOK i året. Vurdering Hovudpunkta i strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF inneber etablering av konkrete verkemedel for å oppnå betre fou-resultat, og desse er detaljerte i dokumentet «Strategi for forsking og utviklingarbeidet ved HiSF». Verkemedela er tidlegare presentert for styret ved høgskulen i samband med styreseminaret juni Arbeidet med strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF har vore oppe i fou-utvalet to gonger; i utvalsmøtet 24. mai 2012 med innspel frå medlemmane i fou-utvalet rundt verkemedel for å styrke fouaktiviteten ved høgskulen, og i utvalsmøtet 6. september 2012 med presentasjon og diskusjon av foreslått strategi og verkemedel for fou. Forslaget til strategi er presentert og diskutert med den utvida leiargruppa i leiarforum som består av rektor, viserektorar, direktørar, dekanar og instituttleiarar den 22. oktober 2012, og har vore presentert på samling med doktorgradsstipendiatane ved HiSF den 21. september Det har kome gode innspel og framlegg til endringar og presiseringar til strategien og verkemedela i desse møta. 4

10 Det er og ynskeleg at høgskulen evaluerer strategien for forsking og utviklingsarbeid ved HiSF etter nokre år for å sjå i kva grad dei ulike tiltaka har den ynskja effekten på fou-aktiviteten i høgskulen. Det vil og bli lagt opp til ein evalueringsprosess for tema og innretning for dei fem strategiske forskingsgruppene i høgskulen etter at strategi for fou er vedteken i styret. Rektor tilrår at strategien for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF blir gjeldande frå slik at dei ulike tiltaka kan settast i verk frå studieåret 2013/2014. Rektor ynskjer å gje høve for alle tilsette til å kome med innspel til strategi for fou ved HiSF, og tilrår difor å sende denne på høyring i organisasjonen med sikte på at styret kan vedta strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF i styremøtet i desember. Høyringa av strategidokumentet vil kunngjerast på høgskulen sine vev-sider for tilsette, og alle tilsette ved høgskulen med minst 50 prosent stilling kan gje innspel til strategien via epost til fou@hisf.no. Grunna ynskje om å vedta strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF i styremøtet 13. desember vil høyringsfristen bli kort, og frist for innspel vil difor bli satt til 29. november Rektor vil legge fram ei vedtakssak på strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF til styremøtet 13. desember med drøfting av hovudlinja i dei høyringsinnspela som er komne frå organisasjonen. Rektor tilrår difor at styret sender forslaget til strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF med dei forslag til endringar som vert gjort i møtet på høyring i organisasjonen med sikte på eit vedtak i styremøtet 13. desember

11 Internt notat 1 av 12 Vår dato Fou Vår referanse Sakshandsamar Erik Kyrkjebø Strategi for forsking og utviklingsarbeidet ved HiSF Forsking og utvikling (fou) er kreativt systematisk arbeid for å oppnå auka kunnskap; om mennesket, kultur, og samfunn og bruken av denne kunnskapen til å finne nye bruksmåtar 1. Forsking og utviklingsarbeidet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) skal skje med utgangspunkt i sterke fagpersonar i sterke fagmiljø. Fou-arbeidet skal følgje etablerte forskingsetiske retningsliner, og ha høg fagleg kvalitet. Fou-arbeidet ved HiSF skal spesielt utvikle forskingsbasert kunnskap og nyskaping innan dei yrkesfelta ein utdannar til, og innan dei områda der høgskulen har særskilte fortrinn på bakgrunn av geografisk plassering, kompetanse eller regionalt samfunns- og arbeidsliv. HiSF skal vere ein høgskule med høg vitskapleg publisering. Organisering av fou arbeidet ved HiSF Fou-arbeidet ved høgskulen er organisert i linja; instituttleiarar har ansvar for fou-arbeidet ved instituttet og rapporterer til dekan som har det overordna ansvaret for fou-arbeidet ved avdelinga. Viserektor for fou skal vere ein pådrivar for strategisk utvikling av forsking, formidling og utviklingsarbeid, og skal utgreie og koordinere høgskulen sin fou-strategi saman med fagmiljøa. Fou-arbeidet skal ta utgangspunkt i genuin interesse og motivasjon hos den einskilde fagtilsette. Høgskulen skal legge til rette for at denne interessa og motivasjonen skal få gode føresetnader for å utviklast i organisasjonen. Ein skal legge til rette for og stimulere til kompetanseheving for eigne tilsette, og ein skal tilsette nye motiverte og kompetente fagtilsette med interesse og motivasjon for fou. Interesse og motivasjon for fou skal vere smittsamt. Kompetente fagtilsette som kan arbeide saman i forskingsgrupper skal stimulerast til dette. Forskingsgrupper skal vere ein viktig arena for å bygge opp kompetanse hjå og mellom forskarar. Forskarar skal ta rettleiingsansvar for kollegaer som er i utviklingsfasen, og trekke andre forskarar i høgskulen inn i eige fou-arbeid. Einskildforskaren som står heilt på eigne bein skal vere eit positivt unntak, men skal vere i klårt mindretal ved HiSF. Fou-arbeidet skal skje med heva blikk. Høg fagleg kvalitet og relevans for samfunnet skal sikrast gjennom å inkludere eksterne samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt frå UH-sektoren, samfunns- og arbeidsliv. Eksterne forskingsmidlar er eit kvalitetsteikn for forskarar og fagmiljø. Fou-arbeidet skal skje med stødig hand. Fou-arbeidet ved HiSF skal utøvast med høg forskingsetisk standard, og skal kjenneteiknast av solid metodisk utføring og høg fagleg kvalitet. 1 Fritt etter defnisjonen i Frascati-manualen Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Fou Fossvegen 6 post@hisf.no Postboks 133

12 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 2 av 12 Vår dato Vår referanse Forskaren Det skal leggast til rette for at forskarar (fagtilsette med aktivt fou-arbeid) får utvikle seg fagleg etter interesser og motivasjon. Det skal i størst mogleg grad leggast til rette for at motiverte og produktive forskarar får tildelt fou-ressursar som står i forhold til kompetanse og aktivitet, og utover den generelle tildelinga av fou og administrativ ressurs (i dag omtalt som «treogtjueprosenten»). Forskarar som får tildelt ekstra ressursar til fou har eit særskilt ansvar for å drive fou-arbeid som inkluderer - å skape fou resultat 2 - å søke samarbeid med andre; forskarar i høgskulen og eksternt og mot samfunn og arbeidsliv - å søke ekstern finansiering 3 av fou arbeidet for å vise høg fagleg kvalitet og relevans Ressurstildelinga for fou til forskarane skal koplast opp mot fagleg kompetanse, og med større fou-ressurs kjem større ansvar for å forvalte denne. Aktive forskarar i førstestillingar skal prioriterast ved tildeling av fou-ressurs. Aktive forskarar som ikkje er i førstestillingar skal stimulerast til å bli forskingskvalifiserte gjennom kompetansehevingstiltak som førstelektorprogram eller doktorgradsløp. Forskingsgruppene Det skal leggast til rette for at fagleg kvalifiserte og motiverte forskarar skal organisere seg i forskingsgrupper for å vidareutvikle forskingsfelt og fagområde. Nokre av desse forskingsgruppene skal støttast av høgskulen med ein forskingsleiarressurs for at forskingsgruppa skal - utarbeide ein forankra forskingsstrategi for forskingsgruppa - systematisere fou samarbeidet mellom forskarar i høgskulen og mot eksternt samfunn og arbeidsliv - få tilslag på ekstern finansiering for å vise høg fagleg kvalitet og relevans Forskingsleiarressursen frå institusjonen til forskingsgruppene utgjer 25 prosent av arbeidsplanen til forskingsleiaren. Den kan ved unntak delast opp mellom fleire forskingsleiarar for ei forskingsgruppe som involverer fleire fagleg sterke miljø, men bør etter regelen kun gå til ein samlande forskingsleiar for gruppa. Forskingsleiarressurs er ikkje ein fou-ressurs for å stimulere eigen forsking, men ein ressurs som skal brukast til strategisk utvikling av ei forskingsgruppe. Forskingsgruppene ved HiSF skal evaluerast kvart fjerde år etter kvaliteten på den strategiske planen til gruppa, grad av samarbeid internt og eksternt, evne til å skaffe eksterne fou-midlar og å skape fou-resultat. I samband med evalueringa av forskingsgruppene inviterast forskingsgrupper som ikkje mottar forskingsleiarressursar til å kome med framlegg om nye satsingsområder som skal få forskingsleiarressurs. Det er eit mål at høgskulen har fleire forskingsgrupper enn dei fem som det er ramme for å finansiere med institusjonstildelt forskingsleiingsressurs, og at det er god dynamikk i størrelse og tema for forskingsgruppene i høgskulen. Forskingsleiarressursen skal brukast for å bygge opp berekraftige forskingsgrupper i høgskulen, og det er eit mål at etter ein oppbyggingsperioden skal forskingsgruppene vere sjølvgåande utan tilskot til forskingsleiar for gruppa. Forskingsgruppa bør då basere koordineringsfunksjonen på inntekter frå eksterne fou-prosjekt mot forskingsråd eller samfunn- og arbeidsliv. Dersom aktiviteten i forskingsgruppa er stor, strategisk viktig for høgskulen, samfunn- og arbeidsliv, og av så høg kvalitet at den framleis tilseier at forskingsgruppa bør få institusjonelle ressursar for forskingsleiing, bør forskingsgruppa organisere seg som eit senter for forsking og utvikling i høgskulen sin regi. Forskingsleiingsressursen for dette senteret skal då vere eit spleiselag mellom eksterne partar, dei aktuelle avdelingane og institusjonen. 2 Fou-resultat er definert som: Fagfellevurderte og poenggjevande vitskaplege artiklar, dokumentert utviklingsarbeid, dokumentert kompetanseheving i form av eige opprykk, rettleiing av kollegaer i vitskapleg fou-arbeid, dokumentert formidling av fou-resultat, søknader til NFR/EU med god fagfellevurdering etc. 3 Ekstern finansiering er bidrag- og oppdragsprosjekt mot samfunn- og arbeidsliv, og fou-prosjekt mot NFR eller EU.

13 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 3 av 12 Vår dato Vår referanse Strategiske tiltak for å styrke fou arbeidet ved HiSF Fou-arbeidet er grunna i interesse og motivasjon hos den einskilde fagtilsette ved høgskulen, og saman med høg fagleg kompetanse gjev dette eit godt grunnlag for at høgskulen skal nå sine mål for fouverksemda. Strategien for fou-ved høgskulen skal bidra til å vidareutvikle fou gjennom å gje fagtilsette tillit, tid, støtte og motivasjon. I det følgjande vert ulike tiltak for å implementere fou-strategien ved HiSF konkretiserte. Auke talet på prosjekt mot NFR Søknader om forskingsprosjekt mot Noregs forskingsråd (NFR) krev at prosjekta har høg fagleg kvalitet, originalitet og relevans for samfunn- og arbeidsliv. Det krev at fagmiljø har både fagleg kompetanse og gjennomføringsevne til å drive forskingsprosjektet. NFR legg og vekt på poenggjevande vitskapleg publisering, internasjonalt samarbeid og forskarutdanning som viktige komponentar for å skape ny kunnskap. Dette er kriterier som harmonerer godt med høgskulen sin strategiske plan for fou-verksemda, og det er eit mål at talet på prosjekt mot NFR og andre finansieringskjelder skal auke. Kvar forskar har eit ansvar for å ha oversikt over kva program og utlysingar i NFR som er aktuelle for eige fagområde og å aktivt søke forskingsmidlar for å sikre at eiga forsking er av høg kvalitet og relevant. Andre kjelder for finansiering er regionale forskingsfond, VRI, INU-midlar, EU, samfunn- og arbeidsliv med meir. Ein tilrår at høgskulen opprettar eit såkornsfond der fagtilsette etter kort søknad kan få midlar til frikjøp frå undervisning som kan brukast til timelærarar etc. i intensive søknadsperiodar. Det vil i hovudsak vere mindre beløp med behov for rask tildeling til søknadsprosjekt som er aktuelle for eit slikt såkornsfond, og det blir lagt opp til fortløpande tildeling frå fondet administrert av viserektor for fou. Auke talet på stipendiatstillingar Doktorgradsutdanning er den einaste utdanningsvegen til førstestillingsnivå 4. Doktorgradsutdanning gjennom doktorgradsstipend er eit systematisk og tidsavgrensa løp for forskingskvalifisering med klare kriterier og retningsliner for opptak, gjennomføring og avslutning. Doktorgradsstipendiatar er produktive forskarar med interesse og motivasjon for å tileigne seg fagleg kompetanse. Doktorgradsstipend skal i høgskulen etter regelen brukast til forsking på fagleg godt forankra problemstillingar innan viktige fagområder med høg vitskapleg kvalitet og høgt potensiale, men kan ved nokre høve brukast for å bygge opp strategisk fou-kompetanse innan høgskulen sine viktige utdanningsområder. Kompetansekrav frå NOKUT på områder der høgskulen har låg grad av førstekompetanse bør difor etter regelen i staden møtast gjennom tilsetjing av førstekompetanse eller anna kompetanseheving av eigne tilsette. Høgskulen kan auke talet på stipendiatstillingar gjennom deltaking i forskingsprosjekt mot NFR, gjennom fouprosjekt mot andre eksterne finansierings-kjelder i det offentlege eller i næringslivet, gjennom politisk arbeid mot Kunnskapsdepartementet for å få tildelt fleire stipendiatstillingar i statsbudsjettet, og gjennom øyremerking av interne midlar til stipendiatstillingar. Auke samanhengande fou tid Det er viktig at særskilt aktive forskarar får nok samanhengande tid til å drive fou-arbeid som vidareutviklar fou-verksemda ved høgskulen gjennom nye forskingsprosjekt, nye stipendiatstillingar, nye publikasjonar og formidling av ny forsking. Særskilt aktive forskarar skal ha høve til å få tildelt ekstra fou-ressursar og fou-tid til samanhengande tid til forsking. Dette skal spesielt gjerast gjennom verkemedela: - Forskarstipend; for nykvalifiserte i førstestillingar med stor forskingsaktivitet retta mot ei forskarkarriere - Professorkvalifiseringsstipend; for førstestillingar som kan søke opprykk til professor/dosent innan 3 år - Forskingstermin; for etablerte forskarar i førstestillingar med høg fagleg aktivitet - Førstelektorkvalifiseringsstipend; for høgskulelektorar for opprykk til førstelektor med førstekompetanse 4 «En ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse». Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs styre i samarbeid med Forskningsutvalget. 9. februar 2012.

14 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 4 av 12 Vår dato Vår referanse Kriterier for å få tildelt samanhengande forskingstid skal basere seg på høg fagleg kompetanse og aktivitet, og felles for verkemedela er - Krav til fou resultat av høg kvalitet - Krav om nasjonalt og internasjonalt nettverk og samarbeid - Krav til formidling av eigne fou resultat - Krav til søknader om eksterne forskingsmidlar - Aktiv rettleiing av master og bachelorstudentar Professorkvalifiseringsstipend og forskingstermin skal og stille krav til at dei etablerte forskarane bør ha: - God rettleiingskompetanse mot kandidatar i doktor og førstelektorløp - Søkt og fortrinnsvis fått tilslag på forskingsprosjekt med ekstern finansiering og kvalitetssikring siste 3 år Forskarstipend Forskarstipend skal tildelast særskilt aktive forskarar som har fullført doktorgradsutdanninga for mindre enn fire år sidan, og som har stort potensiale for ei forskarkarriere innan fagfeltet sitt. Kandidatane skal ha høg kvalitet og omfang på den vitskaplege produksjonen, og bør ha eit etablert fagleg nettverk med andre forskarar og samarbeidspartnarar nasjonalt og fortrinnsvis internasjonalt. Dokumentert formidling av eigne fou-resultat i populærvitskaplege kanalar, og systematisk rettleiing av studentoppgåver innanfor forskingsfeltet vil vere viktige kriterium for å få tildelt forskarstipend. Kandidatane bør ha søkt ekstern finansiering av forskinga si som mogleg forskarprosjekt mot eit av programma, eller som fri prosjektstøtte (FRIPRO), mot NFR. Positiv fagleg evaluering av slike søknader vil vere eit føremon for tildeling av forskarstipend. Forskarstipend er ei post.doc.-ordning som skal stimulere til auka fou-produksjon gjennom undervisningsfri i eit samanhengande og avgrensa tidsrom på 1 år. Forskarstipend kan i spesielle høve tildelast særskilt aktive forskarar i førstestillingar utan doktorgrad. Professorkvalifiseringsstipend Professorkvalifiseringsstipend skal tildelast særskilt aktive etablerte forskarar som har potensiale for å kunne sende opprykkssøknad som professor eller dosent innan 3 år. Kandidatane skal ha høg kvalitet og omfang på den vitskaplege produksjonen, skal ha eit etablert nettverk av samarbeidspartnarar med andre forskarar både nasjonalt og internasjonalt, og god kontakt med relevante delar av samfunn- og arbeidsliv. Dokumentert formidlingsarbeid av eiga forsking gjennom foredragsverksemd, populærvitskaplege artiklar og intervju som fagekspert vert vektlagd ved vurdering. Kandidatar skal ha drive systematisk rettleiingsarbeid for studentoppgåver, og ha god rettleiingskompetanse mot stipendiatar og kandidatar i førstelektorkvalifisering. Kandidatar skal ha søkt, og fortrinnsvis fått tilslag, på forskingsprosjekt med ekstern finansiering og kvalitetssikring i løpet av dei siste tre åra gjerne mot NFR. Positiv fagleg evaluering av søkte prosjekt som ikkje har fått støtte frå NFR vil telje positivt om kandidaten ikkje har fått tilslag. Professorkvalifiseringsstipend til professor eller dosent er ei post.doc.-ordning for førsteamanuensisar og førstelektorar som skal stimulere til vidareutvikling av fagmiljø med høg vitskapleg standard gjennom stimulering av ein forskar til vidare kompetanseheving. Professorkvalifiseringsstipendet har ei normert tid på to år med 50 prosent ekstra fou-ressurs på arbeidsplanen. Det blir oppmoda i samband med professorkvalifiseringsstipendet til å dekke opp resterande tid på arbeidsplanen igjennom eksternt finansierte fou-prosjekt eller gjennom avdelingsvise fou-timar for å få full stilling til kvalifiseringa. Forskingstermin Forskingstermin skal tildelast særskilt aktive etablerte forskarar som har dokumentert høg kvalitet og omfang på fou-arbeidet dei siste fem åra. Kandidatane skal ha eit etablert nettverk av samarbeidspartnarar med andre forskarar både nasjonalt og internasjonalt, og skal ha samarbeidsprosjekt med relevante delar av samfunn- og arbeidsliv. Dokumentert formidlingsarbeid av eiga forsking gjennom foredragsverksemd,

15 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 5 av 12 Vår dato Vår referanse populærvitskaplege artiklar og intervju som fagekspert vert vektlagd ved vurdering. Kandidatar skal ha drive systematisk rettleiingsarbeid for stipendiatar, kandidatar i førstelektorkvalifisering og studentoppgåver. Kandidatar skal ha søkt, og fortrinnsvis fått tilslag, på forskingsprosjekt med ekstern finansiering og kvalitetssikring i løpet av dei siste tre åra gjerne mot NFR. Positiv fagleg evaluering av søkte prosjekt som ikkje har fått støtte frå NFR vil telje positivt om kandidaten ikkje har fått tilslag. Forskartermin skal i hovudsak gjevast til forskarar i professor- og dosentstillingar, men særskilt aktive førsteamanuensar kan og søke om forskingstermin. Forskingsterminen har ei normert tid på eitt år med ca. 50 prosent ekstra fou-ressurs på arbeidsplanen, og vil for ei professor/dosent-stilling difor gje moglegheit for å ha eitt samanhengane år til målretta fou-arbeid. Det er karantenetid på fem år etter forskingsterminen før kandidatar kan søke om ny forskingstermin. Forskingsterminen kan for særskilt gode kandidatar bli kopla opp mot ei stipendiatstilling som skal støtte opp om fou-arbeidet til fagmiljøet generelt og forskaren spesielt. Stipendiaten og forskaren skal søke fagleg samarbeid om forsking og publisering, og samarbeide tett om undervisning og rettleiing av studentar. Det er naturleg at forskaren blir formell birettleiar for stipendiaten. Stipendiaten si undervisingsplikt ved høgskulen skal organiserast slik at stipendiaten tek over undervisningsbelastninga til forskaren i forskingsterminen tilsvarande om lag 50 prosent av stillinga i eitt år. Dette skal fortrinnsvis skje tidleg i stipendperioden, og aldri i siste året av stipendperioden. Det vil vere rom for at stipendiaten støttar opp om andre forskarar i påfølgande år dersom faglege kvalifikasjonar ligg til rette for det. Førstelektorkvalifiseringsstipend Førstelektorkvalifiseringsstipend skal tildelast høgskulelektorar ved høgskulen som vil søkje opprykk til førstelektor. Førstelektorstipend skal vere ei stimuleringsordning for individuell kvalifisering og kompetanseheving av fou-aktive tilsette, og som eit institusjonelt strategisk tiltak for å møte akkrediteringskrav for bachelor- og masterutdanningar. Kandidatar til førstelektorstipend skal vere i gang med aktivt fou-arbeid, og bør saman med fou-leiar/instituttleiar/dekan ha identifisert ein rettleiar med førstekompetanse ved HiSF som vil ta på seg rettleiingsansvaret. Brei rettleiingserfaring gjennom bachelor-/masteroppgåver er eit viktig kriterium for å få tildelt førstelektorstipend, og kandidatar bør ha dokumentert formidlingserfaring gjennom foredragsverksemd, populærvitskaplege artiklar eller fagintervju. Kandidatar til førstelektorstipend skal ha ein fou-plan for stipendperioden som inneheld publiseringsplan, finansieringsplan og framdriftsplan. Det blir forventa at førstelektorstipendet fører fram til opprykkssøknad, og at kandidatane publiserer minst ein poenggjevande vitskapleg artikkel i samband med førstelektorkvalifiseringa. Førstelektorstipend kan gjevast for inntil to år, og gjev ei ein ekstra fouressurs på 27 prosent på arbeidsplanen i tillegg til fagleg oppdatering og administrasjon. Kandidatar blir oppmoda om å søke ekstra fou-tid frå avdelingane for å ha ytterlegare fou-tid i stipendperioden. 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte og aktive forskarar Professorkvalifiseringsstipend for opprykk innan 3 år til professor Forskingstermin For etablerte forskarar med høg fagleg aktivitet Krav Fou resultat Fou formidling Nasjonalt/internasjonalt nettverk Søknader om eksterne midlar Aktiv rettleiing av master/ bacheloroppgåver Plan for kvalifisering Stipend Aktiv rettleiing/mentor 2 år 27% ekstra fou ressurs Krav Fou resultat Fou formidling Nasjonalt/internasjonalt nettverk Søknader om eksterne midlar Aktiv rettleiing av master/ bacheloroppgåver Stipend 1 år 100% fou tid Krav Fou resultat Fou formidling Nasjonalt/internasjonalt nettverk Søknader om eksterne midlar Aktiv rettleiing av master/ bacheloroppgåver Aktiv rettleiing av PhD/1. lektorkandidatar Stipend 2 år 50% ekstra fou ressurs Krav Fou resultat Fou formidling Nasjonalt/internasjonalt nettverk Eksterne midlar Aktiv rettleiing av master/ bacheloroppgåver Aktiv rettleiing av PhD/1. lektorkandidatar Stipend 1 år 100% fou tid Kan ha tilknytt PhDstipendiat Merk at førstelektorstipend og professorkvalifiseringsstipend gjev ekstra fou-ressursar inn på arbeidsplanen i 2 år for å legge til rette for mindre undervisningsarbeid i stipendperioden, mens forskarstipend og forskingstermin gjev eitt år med kun fou-arbeid på arbeidsplanen.

16 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 6 av 12 Vår dato Vår referanse Merknader Stipendordningane er konstruerte for å gje ekstra stimulans til fou-arbeid i ein tidsavgrensa periode med klåre målsettingar om å skape gode fou-resultat i stipendperioden. Det blir sett krav til at slike institusjonelle stipendordningar skal sluttrapporterast med ei kort oppsummering av konkrete fou-resultat frå stipendet, og for fleirårlege stipend vert det sett krav om ei kort statusmelding kvart år undervegs i stipendperioden. Stipendordningane er institusjonelle verkemedel for å drive individuell og institusjonell kompetanseoppbygging av aktive og sterke fagpersonar i gode fagmiljø. Ordningane er eit supplement til dei fouressursane som kvar avdeling disponerer gjennom sine avdelingsbudsjett, og det er forventa at kandidatar til stipend aktivt søker fou-tid frå avdelingane for å dekke opp eventuell resterande tid på arbeidsplanen i stipendperioden. Det blir og forventa at avdelingane prioriterer slike søknader høgt. Alle fagmiljø oppmodast til å søke finansiering hos NFR, og til å legge inn forskingsstipend i søknadene. Høve til å bruke ei stipendiatstilling som støtte for forskingstermin er gjort for å styrke forskingsgruppetankegangen i høgskulen. Det er viktig at fleire forskarar jobbar aktivt og målretta saman for å utvikle dei sterke fagmiljøa ved høgskulen, og samarbeidet mellom stipendiat og rettleiar er eit av dei mest produktive innretningane for fou i UH-sektoren. I høgskulen har vi ikkje høve til å utdanne doktorgradskandidatar uavhengig av andre institusjonar, og våre rettleiarar vil difor normalt kun vere birettleiarar på doktorgradsarbeidet til våre stipendiatar. Dette føreset at forskarar ved høgskulen tek ei aktiv rolle opp mot den eksterne institusjonen der doktorgradskandidaten er tatt opp, og det blir forventa at vi slik knyter eit sterkare nasjonalt nettverk saman med andre forskarar gjennom sampublikasjonar og felles prosjekt. Ved å bruke stipendiatar opp mot etablerte forskarar sikrar vi at forskingsprosjekta er knytte opp mot sterke fagmiljø. Gjennom ordninga sikrar vi at vi har intern rettleiingskompetanse som investerer i doktorgradsstipendiaten, og som har eit aktivt forhold til doktorgradsarbeidet med tanke på gjennomføring og kvalitetssikring av forskingsresultata. Ordninga vil til ein viss grad spisse forskingsområda på høgskulen sidan dei forskarane og fou-områda som kan vise til høg kompetanse og høg relevans vil vere dei mest aktuelle kandidatane for stipendordningane. Dette er i all hovudsak positivt for fou-verksemda ved høgskulen, men ein skal vere merksam på at heilt nye fagområde vil ha vanskar med å vekse fram frå botnen utan at fou-kompetanse blir tilsett utanfrå eller at ein har større forskingsprosjekt på nye område saman med relevant samfunn- og arbeidsliv. Dette skal vere ein strategisk faktor i tildelinga av stipenda. Det er viktig å integrere fou-arbeidet ved høgskulen inn i utdanningane vi tilbyr; at vi sikrar at store fagmiljø med mange studentar er fou-aktive, og at aktive og sterke fou-miljø har nok studentar. Det vil difor vere ein strategisk faktor å ta omsyn til ved tildeling av stipend til ulike fou-miljø for å sikre ei berekraftig utvikling av utdaningsmiljøa ved høgskulen, og det er eit mål å bygge sterke fou-miljø rundt dei sterke utdanningane i høgskulen. Desse miljøa bør knytte til seg formell rettleiingskompetanse gjennom aktiv bruk av II-ar stillingar i ein oppbyggingsfase. Etter regelen skal stipendordningane stimulere fagpersonar med potensiale til å bidra til utvikling av sterke fagmiljø. Prosedyre for tildeling av stipend Søknader til stipendordningane forskartermin, professorkvalifiseringsstipend, forskarstipend og førstelektorkvalifiseringsstipend skal behandlast i høgskulen sitt sentrale fou-utval som har ein representant frå alle avdelingar, representantar frå studentar og stipendiatar, eit eksternt medlem og viserektor for fou som leiar. Utvalet skal gje ei rådgjevande innstilling til leiargruppa basert på eit prioritert liste med søknader til kvart av stipenda frå avdelingane. Søknader om stipend skal adressere dei kriteria som er gjevne under kvar stipendordning, og vere korte søknadar etter ein fast mal med relevante vedlegg.

17 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 7 av 12 Vår dato Vår referanse Høgskulen har fått tildelt 11 heimlar for doktorgradsstipendiatstillingar frå Kunnskapsdepartementet, og har med dette i snitt høve til å tilsette i ca. tre nye stipendiatstillingar kvart år med bakgrunn i permisjonar, driftsutgifter og rammer for stipendiatstillingane frå Kunnskapsdepartementet. Det er ynskjeleg at desse stipendiatstillingane går til målretta formell forskarutdanning av gode kandidatar som kan utvikle fagmiljø med høg kvalitet og høg fou-aktivitet. Fagmiljøa må ha formell kompetanse for å rettleie (som birettleiarar) doktorgradsstipendiaten. Fagmiljøa/birettleiar skal ta ei aktiv rolle i utforming innhald i doktorgradsarbeidet, og i oppfølginga av høgskulen sine doktorgradsstipendiatar for å sikre at kandidatane har god progresjon, god fagleg oppfølging og blir godt integrerte i høgskulen sitt fagmiljø. Tildelinga av doktorgradsstipenda ved høgskulen skal behandlast av høgskulen sitt sentrale fou-utval. Utvalet skal gje ei rådgjevande innstillinga til leiargruppa basert på ei prioritert liste med søknader frå kvar avdeling. Søknader skal ha identifisert hovudproblemstilling for doktorgradsarbeidet, ekstern hovudrettleiar og doktorgradsgjevande institusjon, samt birettleiar ved HiSF. Strategiske prioriteringar og føringar for årets doktorstipendiatstillingstildeling skal vere klare før utlysing av doktorgradsstipend for fagmiljøa ved høgskulen, men etter regelen er det fou-potensialet i søknadane som skal vere det viktigaste kriteriet for tildeling av doktorgradsstipend til eit fagmiljø. Forskarar som er tildelt forskartermin kan og søke om tildeling av ein doktorgradsstipendiatstilling for å styrke forskingsarbeidet i forskingsterminen. Det er ynskjeleg at høgskulen aukar talet på eksternfinansierte stipendiatstillingar gjennom å søke ekstern finansiering av fou-prosjekt. Det er eit føremon for søknader til NFR at høgskulen legg inn eigenfinansiering av fou-aktivitet for å vise forankring i institusjonen, og prosjektsøknader frå høgskulen kan bruke ei av stipendiatstillingane som eigenandel inn i prosjektsøknader som tilfredsstiller minst følgjande krav: - Minimum gjev ei inntekt til HiSF utover eigenfinansieringa på to millionar kroner per år over minimum tre år - Minimum har ei stipendiatstilling ved HiSF i tillegg til eigenfinansiert stipendiatstilling i prosjektet Prosjektsøknader som legg inn stipendiatstillingar som eigenandel i søknader skal ha tilsegn frå viserektor for fou. Doktorgradsstipendiatstillingar som brukast som eigenandel i søknader skal ha oppstart tidligast 1. januar påfølgande år slik at stipendet vil påverkar tildelinga for inneverande år. Det er rom for at høgskulen kan ha 5-7 parallelle søknader inne hos NFR med slik eigenandel sidan tildelingsprosenten diverre er låg for høgskulesektoren (spesielt innanfor fri prosjektstøtte FRIPRO). Arbeid med fou kva betyr dette for den einskilde i rolla si? Dekan Dekan har det overordna ansvaret for fou ved avdelingane i høgskulen, og skal medverke til god strategisk utvikling av fou-aktiviteten ved heile høgskulen. Dekanen har ansvar for å følgje opp strategiske mål innan fou på avdelinga, rådføre seg med fou-utvalet på avdelinga i fou-spørsmål, og skal legge til rette for godt samarbeid innan fou mellom avdelingar. Dekan har ansvar for at avdelinga rådfører seg med seksjon for fou ved søknader og gjennomføring av ekstern fou-verksemd, og for oppfølging av høgskulen sitt system for kvalitetssikring av fou-arbeid. Dekan skal ivareta og utvikle god kontakt med nasjonalt, regionalt og lokalt samfunns- og arbeidsliv for å sikre at fou-arbeidet ved avdelingane er relevant for omverda, og skal bygge saman sterke fou-miljø og sterke utdanningsmiljø til gode fagmiljø i høgskulen. Dekan skal organisere og kvalitetssikre fou-arbeidet ved avdelinga, og koordinere fou-aktivitetar gjennom avdelingsvise rådgjevande fou-utval. Dekan har ansvar for at avdelinga har ein klar og tydeleg foustrategi som gjev retning for fou-arbeidet på avdelinga, og som detaljerer målsettingar og verkemedel for å auke kvaliteten på fou-arbeidet ved avdelingane. Avdelingane sin fou-strategi skal ligge til grunn for

18 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 8 av 12 Vår dato Vår referanse tildeling av fou-tid, stipendiat- og førstelektorstipend og forskingsleiarressursar. Fou-strategien skal særleg legge vekt på å bygge sterke fou-miljø med høg kompetanse innanfor hovedutdanningane ved avdelinga. Dekan har eit overordna ansvar for å initiere og legge til rette for at fagtilsette kan skape gode fouresultat; søknader om eksternfinansierte fou-prosjekt, vitskapleg publisering, dokumentert formidling og rettleiing. Dekan skal legge til rette for at fagtilsette ved avdelinga kan følgje opp sin eigen kompetanseplan, og syte for at alle som er i kompetansehevingsprogram har ein intern rettleiar ved høgskulen. Instituttleiar Instituttleiar er ansvarleg for fou-aktiviteten ved institutta i høgskulen, og skal følgje opp høgskulen sine strategiske mål på instituttet. Instituttleiar skal legge til rette for godt samarbeid mellom institutt og med andre avdelingar, og skal ha god kontakt med regionalt og lokalt samfunns- og arbeidsliv. Instituttleiar skal legge til rette for at tilsette ved instituttet kan lukkast med fou-arbeidet, og skal implementere avdelinga sin fou-strategi på instituttet. Instituttleiar skal ha medarbeidarsamtalar med kvar einskild fagtilsett, og ein del av (eller eit tillegg til) medarbeidarsamtalen bør vere ein utviklingssamtale der kompetanseheving, fou-resultat og ambisjonar for den tilsette er sentrale tema. Ein fou-leiar 5 bør delta i utviklingssamtalen saman med instituttleiar, og utviklingssamtalen skal leie ut i ein kompetanseplan for kvar fagtilsett som detaljerer mål og plan for fou-aktiviteten og for kompetanseheving hos den fagtilsette. Instituttleiar har ansvar for at fou-arbeidet blir prioritert på arbeidsplanen til fagtilsette. Tid til vitskapleg publisering, søknader om eksterne prosjekt, rettleiing av andre (tilsette og studentar), formidling og foredrag skal gjevast eksplisitte ressursar på arbeidsplanen. Andre arbeidsoppgåver som kjem til i løpet av studieåret skal ikkje einsidig takast av fou-tida på arbeidsplanen, men føre til tilsvarande redusert undervisningsmengde etter andelen undervisning som ligg til stillinga. Instituttleiar skal legge til rette for at særskilt aktive og etterspurde fagtilsette som skapar aktivitet for andre skal ha ledig kapasitet til slike oppdrag på arbeidsplanen. Instituttleiar skal legge til rette for at fou-arbeidet på arbeidsplanen i størst mogleg grad kan vere samanhengande fou-tid. Korleis ein kan blokklegge fou-tid i kalenderen til fagtilsette bør vere eit tema i medarbeidarsamtalen, og gjerast i dialog med den enkelte. Ved blokkundervisning bør det leggast til rette for at fagtilsette ikkje har undervisningsbelastning i samanhengande blokker som kan allokerast til fou. Der undervisning av fleire emne går i parallell bør det leggast til rette for fleire veker i strekk utan undervisningsbelastning for den fagtilsette undervegs i semesteret, og at ikkje fleire semester på rad er undervisningsintensive. Fou leiar Fou-leiarar skal koordinere og utvikle fou-aktiviteten innanfor sitt område, og har ansvar for at forskingsgruppene har ein klar fou-strategi som er forankra i avdelinga og høgskulen sin fou-strategi. Fou-leiarar skal initiere og koordinere søknader og prosjekt med ekstern finansiering, og kan vere fagleg kvalitetssikrar for fou-arbeidet i forskingsgruppa. Fou-leiarar skal vere faglege støttespelar for instituttleiarar og dekan i fou-arbeidet, og ta initiativ til samarbeid med andre avdelingar, forskingsgrupper og forskarar på tvers i høgskulen, og mot eksternt samfunn- og arbeidsliv. Fou-leiarar skal ta ei aktiv rolle i rettleiing av kollegaer, og sjå til at fagtilsette har gode rammevilkår for å skape nye fouresultat ved institutt/avdelingar. Fou-leiar bør vere ein forskingsfagleg representant for kollegiet. Fouleiarane i høgskulen er forskingsleiarane på strategiske satsingsområder, professorar/dosentar innan sine fagområder, og leiarar for avdelingane sine fou-utval. 5 Dette kan vere forskingsleiar, professor/dosent innan fagområdet eller leiar for avdelinga sitt fou-utval, og bør vere ein person som skal spele ei aktiv rolle i kompetanseutviklinga for den tilsette og for fou-aktiviteten på instituttet.

19 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 9 av 12 Vår dato Vår referanse Professor Professorar ved høgskulen skal vere faglege rettleiarar for andre fagtilsette ved høgskulen, og har eit særleg ansvar for å rettleie tilsette i førstelektor- eller doktorgradsløp. Professorar ved høgskulen skal vere særleg aktive forskarar som skapar nye fou-resultat for seg sjølv og andre kollegaer, og saman med eit aktivt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Forskingsbasert undervisning, fagfellevurdert vitskapleg publisering, formidling, og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som professor ved høgskulen. Det ligg og eit særleg ansvar for å ta initiativ til å søke ekstern finansiering av fouaktivitet, og professorar vil normalt få inn eksternfinansierte prosjekt til høgskulen. Desse prosjekta bør stimulere til fou-aktivitet hos andre tilsette, og leie fram til kompetanseheving for andre tilsette ved høgskulen. Ein svært viktig del av fou-resultata til professorar ved høgskulen er rettleiing og kompetanseheving hos kollegaer. Professorar ved høgskulen er fou-leiarar innanfor sitt fagområde, og skal vere faglege støttespelarar for si avdeling. Professorar ved høgskulen kan søke om forskingstermin på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under dette punktet. Dosent Dosentar ved høgskulen skal vere faglege rettleiarar for andre fagtilsette ved høgskulen, og har eit særleg ansvar for å rettleie tilsette i førstelektorløp. Dosentar ved høgskulen skal vere særleg aktive forskarar som skapar nye fou-resultat for seg sjølv og andre kollegaer, og saman med eit aktivt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Forskingsbasert undervisning, vitskapleg publisering, formidling, og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som dosent ved høgskulen. Det ligg og eit særleg ansvar for å ta initiativ til å søke ekstern finansiering av fou-aktivitet, og dosentar vil normalt få inn eksternfinansierte prosjekt til høgskulen. Desse prosjekta bør stimulere til fou-aktivitet hos andre tilsette, og leie fram til kompetanseheving for andre tilsette ved høgskulen. Ein svært viktig del av fou-resultata til dosentar ved høgskulen er rettleiing og kompetanseheving hos kollegaer. Dosentar er fou-leiarar innanfor sitt fagområde, og skal vere faglege støttespelarar for si avdeling. Dosentar ved høgskulen kan søke om forskingstermin på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under dette punktet. Førsteamanuensis Førsteamanuensar ved høgskulen skal vere faglege rettleiarar for andre fagtilsette ved høgskulen. Førsteamanuensar ved høgskulen skal vere aktive forskarar som skapar nye fou-resultat for seg sjølv og andre kollegaer, og saman med eit nasjonalt og internasjonalt nettverk. Forskingsbasert undervisning, fagfellevurdert vitskapleg publisering, formidling, og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som førsteamanuensis ved høgskulen. Det ligg eit ansvar for å ta initiativ til å søke ekstern finansiering av fou-aktivitet, og at desse prosjekta stimulere til fou-aktivitet hos andre tilsette. Førsteamanuensar ved høgskulen kan søke om professorkvalifiseringsstipend eller forskarstipend på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under desse punkta. Førstelektor Førstelektorar ved høgskulen skal vere faglege rettleiarar for andre fagtilsette ved høgskulen, og skal vere aktive forskarar som skapar nye fou-resultat for seg sjølv og andre kollegaer, og saman med eit aktivt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Forskingsbasert undervisning, fagfellevurdert vitskapleg publisering, formidling, og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som førstelektor ved høgskulen. Det ligg og eit ansvar for å ta initiativ til å søke ekstern finansiering av fou-aktivitet, og desse prosjekta bør stimulere til fou-aktivitet hos andre tilsette. Førstelektorar ved høgskulen kan søke om professorkvalifiseringsstipend eller forskarstipend for kvalifisering til dosent på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under desse punkta.

20 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 10 av 12 Vår dato Vår referanse Doktorgradskandidat Doktorgradskandidatar ved høgskulen skal ha gode rammevilkår for å fullføre doktorgradsutdanninga på normert tid. Kandidatane skal vere særleg aktive forskarar som skapar nye fou-resultat saman med eit nasjonalt og mulig internasjonalt nettverk. Fagfellevurdert vitskapleg publisering, formidling og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som stipendiat ved høgskulen. Stipendiatar ved høgskulen skal ha ein intern birettleiar som er tilsett ved høgskulen i tillegg til hovudrettleiar som er tilsett ved doktorgradsgjevande institusjon. Hovudarbeidsstaden for doktorgradskandidaten er ved høgskulen, men det blir oppmoda til kortare opphald ved doktorgradsgjevande eller anna institusjon for rettleiing og i samband med opplæringsdelen. Høgskulen vil legge til rette for at doktorgradskandidatar som ynskjer å disputere for avhandlinga ved høgskulen skal ha høve til dette. Doktorgradskandidaten har krav på ein plan for gjennomføring av pliktarbeidet ved høgskulen, og skal gje årlege rapportar om framdrift i doktorgradsarbeidet. Doktorgradskandidatar ved høgskulen skal etter regelen plasserast inn i stillingskode 1017 stipendiat som gjev ei automatisk lønnsutvikling. I særskilte tilfelle kan doktorgradskandidatar etter avtale med kandidaten plasserast i stillingskode 1378 stipendiat der det ikkje er automatisk lønnsutvikling. Doktorgradskandidatar som er fast tilsette ved høgskulen beheld si faste tilsetting under den midlertidige tilsettinga som stipendiat, men vil ikkje automatisk behalde same lønsnivå som i fast stilling under forskingsdelen av stipendiatperioden. Doktorgradskandidatar ved høgskulen kan søke om forskarstipend etter disputas på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under dette punktet. Førstelektorkandidat Førstelektorkandidatar ved høgskulen skal ha gode rammevilkår for å søke om opprykk som førstelektor. Kandidatar som mottar støtte frå høgskulen til førstelektorkvalifisering skal vere aktive forskarar som skapar nye fou-resultat saman med eit nasjonalt og mulig internasjonalt nettverk. Vitskapleg publisering, formidling og rettleiing av studentar er viktige kvalitetar som ligg til stillinga som førstelektorkandidat ved høgskulen. Førstelektorkandidatar skal ha ein intern rettleiar ved høgskulen. Førstelektorkandidatar skal ha ein plan for gjennomføring av førstelektorkvalifiseringa før oppstart, og framdrift i høve til planen skal evaluerast årleg. Låg framdrift gjev grunnlag for å stoppe støtta til førstelektorkvalifiseringa. Det blir sett krav om at førstelektorar som mottar støtte frå institusjonen skal ha minst ein fagfellevurdert vitskapleg artikkel for å sende inn søknad om opprykk til førstelektor. Førstelektorar ved høgskulen kan etter opprykk søke om forskarstipend på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under dette punktet. Høgskulelektor Høgskulelektorar skal vise ei aktiv interesse og ambisjon for fou-arbeid, og bidra til å skape nye fouresultat som vitskaplege publiseringar, formidle fou-arbeid, gje forskingsbasert undervisning og rettleie studentar. Høgskulelektorar kan søke ekstra fou-tid utover ressursen til fagleg oppdatering for å drive målretta fagleg samarbeid, fou-prosjekt, formidling eller søknader om eksterne prosjekt dersom dette openbart har eit arbeidsomfang utover den tildelte ressursen. Høgskulelektorar kan søke på høgskulen sine utlyste doktorstipendiatstillingar, eller på førstelektorstipend på bakgrunn av dei kriterier som er detaljerte under dette punktet.