Andre forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland på e-post: eller telefon /

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 Sted: Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Møterom Keisarinna (H-2020) i Høgskulebygget (2.etasje), Sogndal Til dette møtet har Jan Olav Fretland meldt forfall. Vara Ane Kristiansen Solbraa vert med dette kalla inn. Inger Grøgaard Stensaker blir og bedt om å møte. Andre forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland på e-post: britt.totland@hisf.no eller telefon / SAKSKART Side 70/15 15/ Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 26.november /15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /15 15/ Finansiering av handlingsplan for fou /15 15/ Etablering av Personleg Trenar (PT) årsstudium 15 74/15 15/ Budsjett hovedval 19 75/15 15/ Orientering om Gymnasbygget 36 76/15 Ymse 39 1

2 35/15 15/ /15 14/ /15 15/ Orienteringssaker Foreløpig tildelingsbrev - statsbudsjettet 2016, kap 260 post 50 - fordeling av studieplassar til PPU Supplerande tildelingsbrev Statsbudsjettet 2015 kap 260 post 50 -SAKS-midlar Vestlandet Fråsegn frå LO Sogn og Fjordane - Høgskulen i Sogn og Fjordane må framleis vere ei eining /15 15/ Referat møte i fou-utvalget /15 14/ Referat frå sentralt Informasjon, drøftings og forhandlingsmøte (IDF-møte) Sogndal, Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor Kopi av møteinnkallinga (elektronisk): Vararepresentantar for studentar, eksterne og interne styremedlemar / fagforeningar ved HiSF / Biblioteket HiSF / Studentparlamentet / leiargruppa ved HiSF 2

3 70/15 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 26.november 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. Saksvedlegg: Møteinnkalling og sakliste til møte Vedlegg til sak Møteinnkalling Høgskulestyret

4 71/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret Vedlegg til sak Framlegg til møtebok Høgskulestyret 4

5 MØTEBOK Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 14:40 Sted: Møterom Laksen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal Arkivsak: 15/01012 Møtte: Møtande varamedlemmar: Trond Ueland (styreleiar) Hans Johan Breidablik Anneli Nesteng Åse Neraas Oddmund Løkensgard Hoel Inger Auestad Jan Olav Fretland Ole Tormod Kleiven Trine Ludvigsen Rygg Magnus Nordrum Brøste Inger Grøgard Stensaker (frå kl. 10:15) Forfall: Administrasjonen: Rektor Rasmus Stokke Referent: Seniorkonsulent Britt Totland Styret vart informert om hendingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. SAKSKART Side Vedtakssaker 61/15 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 29.oktober /15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /15 15/ Kvalitetskriterium i høgre utdanning. Oppfølging av 3 1

6 styrevedtak med statusrapport 64/15 15/ Oppfølging av sak om finansiering av handlingsplan for fou /15 15/ Delårsrapportering 2. tertial /15 15/ Orientering om Statsbudsjettet 2016 og val av ressursfordelingsmodell 5 67/15 68/15 15/ / Bachelor i Ingeniørfag bygg og anlegg 5 Strategi og handlingsplan for utdanning- drøftingssak 6 69/15 Ymse 6 Orienteringssaker 25/15 15/ Endring i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanningane - Adgang til å tilby eksamen etter rammeplanen for allmennlærarutdanninga 7 26/15 15/ Delfinansiering av innstegsstillingar 7 27/15 15/ /15 15/ Planar for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høgskulesektoren Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere frå /15 15/ Orientering om resultat av studentopptaket /15 15/ Støtte til prosjektet Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fjordane 7 31/15 14/ Møtebok Læringsmiljøutvalet (LMU) /15 15/ Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet /15 15/ Protokoll frå møte i Utdanningsutvalet /15 14/ Referat frå sentralt IDF-møte

7 61/15 Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 29.oktober 2015 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Møtebehandling Styreleiar foreslo at vedtakssak 67/15 vart handsama etter vedtakssak 62/15. Det var ingen innvendingar mot slik saksgang i styremøtet. Til sak 69/15 Ymse vart fylgjande saker melde: Ekstra møte i Høgskulestyret i månadsskifte januar/februar 2016 rektor Rasmus Stokke Årshjul for styret sitt arbeid spørsmål frå styremedlem Jan Olav Fretland Votering Samrøystes Vedtak Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. 62/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. 63/15 Kvalitetskriterium i høgre utdanning. Oppfølging av styrevedtak med statusrapport Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Møtebehandling Rektor informerte styret om møte med Volda den 27.oktober Votering Samrøystes Vedtak Styret tek statusrapporten til vitande og ber rektor arbeide vidare med saka med utgangspunkt i saksutgreiinga og drøftingane i styremøtet. 3

8 64/15 Oppfølging av sak om finansiering av handlingsplan for fou Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til rektor sitt framlegg for å finansiere tiltaka i Handlingsplan for fou der: 1. Møte- og administrasjonstida for alle fagstillingar vert redusert frå 8 til 6 prosent, og frigjevne ressursar skal gå til å finansiere fou-tiltak i handlingsplanen. Dette føreset at a. Fagtilsette som gjer administrativt arbeid utover det ein rimeleg kan forvente skal få ekstra ressursar frå avdelinga på arbeidsplanen. b. Møteplan, møtefrekvens og møtestruktur skal evaluerast for å sikre alle tilsette gode og effektive møte, og gje ein reell reduksjon i administrativ tidsbruk for fagtilsette. 2. «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisning og forskingsstillingar ved HiSF» skal reviderast saman med fagorganisasjonane for å avklare og tydeleggjere arbeidsoppgåver, og seinare leggast fram for styret. Styret ynskjer og at rektor utgreier på bakgrunn av drøftinga i styret følgjande punkt vidare: 3 Fordelinga av ressursar til fou blir større grad differensiert mellom dei ulike fagstillingane, og delt i resultatbaserte og strategiske midlar. Endeleg forslag til fordeling mellom stillingskategoriar og inndeling av fou-midlar vert lagt fram for styret. 4 Det blir gjort ein årleg gjennomgang av studieporteføljen der ein gjer ei vurdering av porteføljen opp mot spørsmålet om best mogleg ressursbruk. 5 Ressursar som kan frigjerast gjennom mindre endringar og innsparingar i budsjettet for 2016 og frå eit eventuelt overskot frå 2015 vil i stor grad bli prioritert for å finansiere fou-tiltak, og blir lagt fram for styret i samband med framlegget til budsjett for Det blir gjort ein gjennomgang av ressursfordelingsmodellen ved høgskulen med utgreiing av om det er mogleg å frigjere strategiske midlar til fou-tiltak, og ei konsekvensvurdering av følgjene av ei slik endring. Møtebehandling På bakgrunn av drøftingar i styret sette Jan Olav Fretland fram slikt framlegg til vedtak: «Saka vert utsett» Det vart røysta over utsetjingsframlegget til Fretland, som vart samrøystes vedteke. Votering Samrøystes Vedtak Saka vert utsett 4

9 65/15 Delårsrapportering 2. tertial 2015 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Rekneskapsrapport for 2.tertial 2015 vert teke til vitande. 66/15 Orientering om Statsbudsjettet 2016 og val av ressursfordelingsmodell Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret tek orientering om Statsbudsjettet 2016 til vitande. Styret vedtek for budsjettåret 2016 å legge grøn ressursfordelingsmodell til grunn med avgrensa effekt. 67/15 Bachelor i Ingeniørfag bygg og anlegg Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret vedtek oppstart av studiet Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg frå 2016 og totalt to kull fram til studieslutt våren 2020 basert på den kostnadsplan og finansieringsplan som føreligg i grunnlagsrapporten (vedlegg 1). Det er ein føresetnad for oppstart at det melder seg mange nok søkjarar og at vedlagte avtale med HiB vert underskrive utan vesentlege endringar. For vidareføring utover prosjektperioden er det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet eller eksterne midlar. Møtebehandling Rektor sette fram revidert framlegg til vedtak: Nytt punkt 2: Det er ein føresetnad for oppstart at det melder seg mange nok søkjarar og at avtalen med HiB vert ferdigstilt og sikra ei klar ansvarsdeling av emna. Avtalen skal innehalde eit budsjett 5

10 med kostnad og finansieringsplan som viser korleis HiSF og HiB sine delar av studiet vert finansiert. Rektor får fullmakt til å godkjenne avtalen. Votering Rektor sitt reviderte framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Styret vedtek oppstart av studiet Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg frå 2016 og totalt to kull fram til studieslutt våren 2020 basert på den kostnadsplan og finansieringsplan som føreligg i grunnlagsrapporten (vedlegg 1). Det er ein føresetnad for oppstart at det melder seg mange nok søkjarar og at avtalen med HiB vert ferdigstilt og sikra ei klar ansvarsdeling av emna. Avtalen skal innehalde eit budsjett med kostnad og finansieringsplan som viser korleis HiSF og HiB sine delar av studiet vert finansiert. Rektor får fullmakt til å godkjenne avtalen. For vidareføring utover prosjektperioden er det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet eller eksterne midlar. 68/15 Strategi og handlingsplan for utdanning- drøftingssak Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret tek saka til vitande. 69/15 Ymse Ekstra møte i Høgskulestyret i månadsskifte januar/februar 2016 Rapporten om Vestlandsutgreiinga vert levert 18.desember. Styret vil handsame denne i ekstraordinært styremøte onsdag 3.februar Det var og ynskje om eit felles styremøte med høgskulane Stord/Haugesund, Bergen og Volda i tilknyting til vårt styremøte 3.februar. Aktuell dato for dette er 4.februar. Styret vil få nærare beskjed om dette i novembermøtet, men ein ber om at 4.februar vert sett av. Ny møteplan for styret for 2015/2016 vert slik: 6

11 Haust 2015: 26.november desember 2015 Vår 2016: Onsdag 3.februar (nytt) Torsdag 10.mars Tysdag 19.mai Torsdag 16. og fredag 17.juni Årshjul for styret sitt arbeid gjennom året Jan Olav Fretland etterlyste eit årshjul for styret sitt arbeid gjennom året og ber administrasjonen legge fram ei sak om dette til styremøte i november. Det var og ynskje om at tunge vedtakssaker vert førelagt styret for handsaming i 2 omgangar. ORIENTERINGSSAKER Saknr Arkivsak Tittel 25/15 15/ Endring i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanningane - Adgang til å tilby eksamen etter rammeplanen for allmennlærarutdanninga 26/15 15/ Delfinansiering av innstegsstillingar 27/15 15/ Planar for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høgskulesektoren 28/15 15/ Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere frå /15 15/ Orientering om resultat av studentopptaket /15 15/ Støtte til prosjektet Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fjordane 31/15 14/ Møtebok Læringsmiljøutvalet (LMU) /15 15/ Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet /15 15/ Protokoll frå møte i Utdanningsutvalet /15 14/ Referat frå sentralt IDF-møte

12 72/15 Finansiering av handlingsplan for fou Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret tek saka til vitande, og gjev rektor fullmakt til å arbeide vidare med finansieringa av Handlingsplan for fou ut i frå - rektor si prioritering av dei ulike strategiske målsettingane som ligg til grunn for handlingsplanen - at budsjettet for 2016 vil sette av meir midlar til strategiske tiltak - at tildelinga av fou-ressurs i større grad vert differensiert mellom ulike stillingskategoriar, blir meir resultatbasert, og i større grad brukt for å understøtte strategiske målsettingar - at fagtilsette sin tidsbruk til administrasjon vert vurdert redusert for å styrke arbeidet med å nå strategiske målsettingar Saksframstilling Styret handsama finansiering av Handlingsplan for fou (handlingsplanen) i styremøtet 29. oktober 2015 under saksnummer 64/15, men utsette saka for å sjå finansieringa av saka i samanheng med handsaming av budsjettet for Rektor vil i denne saka følgje opp drøftingane i styret i møtet 29. oktober, og særskilt spørsmåla kring strategisk retning, fordeling av ressursar til fou, og effekt av tiltaka i handlingsplanen på strategiske målsettingar. Bakgrunn Handlingsplan for fou vart vedteken i styresak 24/15. Handlingsplanen følgde opp målsettingane i strategiske planar ved HiSF om at høgskulen skal ha: - Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i Del tilsette med førstekompetanse 50 pst. i 2018, og fleire med toppkompetanse - Utgreiing av PhD-utdanning innan Sterke forskingsmiljø med mykje ekstern finansiering frå NFR, og god aktivitet mot EU i Framifrå forskingsbasert undervisning (i 2018) - Styrka internasjonalisering og auka mobilitet (i 2018) 5

13 Status på desse målsettingane er for det fullstendige grunnlagsåret i 2014: Nøkkeltal for fou ved HiSF Status Endring Mål Snitt 2014 siste år (%) 2018/20 SH Prosent førstestillingar 38,5 0, ,5 Publikasjonspoeng per UFF 0, ,5 0,42 Ekstern finansiering NFR per UFF 36,5-27,3 35,7 Ekstern finansiering EU per UFF 0,4 3,6 UFF = Undervisning-, forsking- og formidlingsstillingar SH = Statlege høgskular HiSF er i dag ein av tre statlege høgskular som ikkje har PhD-utdanning åleine eller i samarbeid med andre. HiSF har og liten internasjonal mobilitet blant fagtilsette. Handlingsplanen for fou la opp til ulike tiltak for å nå desse målsettingane: - Førstestillingar skal ha høve til lik tildeling av fou-tid som toppstillingar ved HiSF frå Eigenfinansiering av 5 doktorgradsstipendiatar frå Etablere eit kompetanseprogram for fou innan Tildeling av minst 4 professorkvalifiseringsstipend og 5 førstelektorkvalifiseringsstipend kvart år - Etablere 1-2 strategiske satsingsområder for HiSF, og som grunnlag for mogleg PhDsatsing - Etablere eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar hausten Utarbeide ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning i Opprette internasjonaliseringsstipend for fagtilsette etter mal frå Forskingsrådet frå Forskingsstøtte innan statistikk/ikt, og auka elektronisk litteraturtilgang Tiltaka har ei samla kostnadsramme på om lag 22 millionar kroner, og finansiering vart følgd opp i ei arbeidsgruppe oppnemnd av rektor. Arbeidsgruppa sendte sin rapport på høyring i organisasjonen 10. juni med høyringsfrist 1. september. Høyringsinnspela vart lagt fram i styresak 55/15 til styremøtet 24. september. Rektor la til grunn at det var naudsynt å arbeide vidare med å finansiering gjennom: 1. Revisjon av arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar med mål om å: avklare og tydeleggjere arbeidsoppgåvene vurdere å flytte ressursar frå flat tildeling av 23 prosent til ny fordeling ut frå stillingskategori, andre faste kriterium, og/eller søknads- og resultatbasert kriterium 2. Gjere ein heilskapleg gjennomgang av studieporteføljen med konsekvensutgreiingar, og sjå på korleis ein betre kan nytte ressursane til undervisning med dagens studieportefølje 3. Vurdere å flytta ressursar frå undervisning til fou Styret slutta seg til rektor sine framlegg til arbeidspunkt, og bad rektor arbeide vidare med saka med sikte på å finansiere tiltaka i Handlingsplan for fou i budsjettet for

14 og vidare framover. Saka vart vidare handsama i styremøtet 29. oktober 2015 under saksnummer 64/15, og styret utsette saka for å ha ei samla handsaming av finansiering av handlingsplanen saman med budsjettframlegget for Styret drøfta på møtet 29. oktober 2015 følgjande moment: - Ein eksternt retta fou-strategi for HiSF som vektlegg samarbeidet med eksterne aktørar som Vestlandsforsking og Helse Førde, og som gjev strategisk retning for HiSF - Ei meir strategisk vekting av fou i budsjettet heller enn å flytte på prosentar mellom administrasjon og fou - Ein meir forpliktande og heilskapleg finansieringsplan for tiltaka i handlingsplanen, og ein meir heilskapleg gjennomgang av studieportefølja - Eit ynskje om prioritering av tiltaka handlingsplanen - Eit ynskje om klargjering av kor mykje fou-midlar som skal ligge til institusjonsnivået, til avdelingsnivået, og til den enkelte tilsette Styret ba rektor komme tilbake med ei sak om finansiering av handlingsplan for fou i samband med budsjettet for Vurdering Rektor vil legge opp til drøfting av den strategiske vektinga av fou-satsinga i drøftingsaka om budsjettet for 2016 til dette styremøtet. Rektor ynskjer i tillegg å vurdere dei ulike andre momenta som vart diskutert i styremøtet i samband med sak 65/15 i det følgjande for å ytterlegare opplyse saka. Eksternt retta fou-strategi med strategisk retning for fou-aktiviteten ved HiSF Dokumenta Strategi- og handlingsplan for fou og Strategiplan for HiSF er sett målsettingar for den faglege aktiviteten ved HiSF, men legg ikkje sterke føringar for kva fagområde som HiSF særskilt skal styrke og profilere seg på. Høgskulen har vedteke strategiske forskingsprogram som særskilte satsingar for perioden i styresak 13/24 som: - Samhandling, Innovasjon og Styring i Offentleg Sektor (SISOS) - Idrettsforsking - Natur- og miljøvitskap - Læringsforsking - Kunnskapsleiing i førstelinja - Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane (saman med Helse Førde) Desse satsingane blir gjeve ein forskingsleiarressurs samt noko driftsmidlar for å drive satsingane. Det har og tidlegare vore for ei sentersatsing saman med Vestlandsforsking innan Reiseliv, men denne er no erstatta av eit (i hovudsak eksternfinansiert) strategisk forskingsprogram for Innovasjon og verdiskaping i reiselivet. Handlingsplan for fou har som tiltak å peike ut 1-2 strategiske satsingsområder for å sterkare profilere den faglege aktiviteten ved HiSF utad, og som grunnlag for å greie ut ei mogleg PhD-utdanning ved HiSF innan Dette arbeidet er no under utgreiing, og det har vore arrangert eit ope innspelsmøte møte for alle tilsette 17. september, og saka har 7

15 vore behandla i fou-utvalet ved HiSF den 22. oktober 2015 og som orienteringssak i Utdanningsutvalet same dag (felles møte). Foreløpig har dei to forslaga frå fou-utvalet til satsingsområde arbeidstitlar som «Folkehelse, læring og levekår» og «Climate change management», der det siste området også inkluderer sosiale aspekt ved endringane. Begge områda er på tvers av fag og avdelingar, har potensiale for tett eksternt lokalt samarbeid (Helse Førde og Vestlandsforsking) og potensiale for å klare dei faglege formelle kompetansekrava. Saka vil bli vidare drøfta i leiargruppa ved HiSF og leggast fram for styret for vedtak i byrjinga av Det er rektor si vurdering at ei eventuell sak om ein eksternt retta fou-strategi som gjev strategisk retning for fou-aktiviteten ved HiSF må sjåast i samanheng med dei vedtekne strategiske forskingsprogramma, og at ein vil komme tilbake til spørsmålet i saka om vedtak av strategiske satsingsområde for den faglege aktiviteten ved HiSF. Meir strategisk vekting av fou i budsjettet Denne delen av drøftinga i styret vil bli drøfta i saksframlegget om budsjett for Rektor vil her invitere styret til å drøfte kor mykje midlar som skal settast av til konkrete tiltak i handlingsplan for fou og handlingsplan for utdanning for å nå strategisk målsettingar, og kva moglegheiter det finnast for å fordele midlar til ulike stillingskategoriar, og til meir strategiske og resultatbaserte midlar. Betraktningar rundt dette er og omtala seinare i denne saka. Forpliktande finansieringsplan for handlingsplanen og gjennomgang av studieportefølja Finansieringsplanen for Handlingsplanen for fou blir drøfta i budsjettsaka til styret. Det var drøfta i styremøtet 29. oktober eit ynskje om ein meir heilskapleg gjennomgang av studieportefølja utover normal revisjon for å sjå korleis ein kan frigjere meir ressursar til strategiske tiltak innan fou og utdanning gjennom mindre ressurskrevjande undervisning. Det er rektor si vurdering at dette kan gjerast i samband med saka om Studietilbodet ved HiSF våren Eit ynskje om prioritering av tiltaka handlingsplanen Tiltaka som er vedtekne i Handlingsplan for fou er tett kopla mot dei målsettingane som ligg til grunn for planen. Tiltaka er med hensikt difor ikkje prioritert i handlingsplanen sidan målsettingane i Strategiplan for HiSF ikkje er prioriterte. Styret har etterspurt ei prioritering av dei ulike tiltaka for å vurdere kva tiltak som bør få størst prioritet, og det blir difor under gjort eit forsøk på å framstille avhengigheten mellom tiltaket og målsettinga det understøttar. Dersom styret ynskjer å prioritere mellom dei strategiske målsettingane kan ein gjennom dette prioritere og evt. redusere omfanget av tiltaka som følgje av dette. 8

16 Tiltaka i handlingsplanen har ei kostnadsramme på om lag 22 millionar kroner fordelt på dei ulike tiltaka vist under i prosentvis kostnad av totalen: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnad (%) Strategiske satsingsområder Kompetanseprogram Internasjonaliseringsstipend Kvalitet i søknader Fou-støtte statistikk/ikt/lit. Fou-stipend kvalifisering Eigenfinansiere 5 PhD-stip. Fou-tid i førstestillingar Figur 1 Oversyn over tiltaka i Handlingsplan for fou med prosentvis kostnadsfordeling Betre rammevilkår for fou-tid til førstestillingar er det mest kostnadskrevjande tiltaket, eigenfinansierte stipendiatstillingar den nest mest kostnadskrevjande, og utpeiking av strategiske satsingsområde i den forma tiltaket er utforma i handlingsplanen det minst kostnadskrevjande tiltaket. Merk at handlingsplanen for forskingsbasert undervisning (som ikkje var kostnadsrekna) ikkje er teke med i dette oppsettet. Desse tiltaka vil ha effekt på dei ulike målsettingane i ulik grad, og ein kan sette dette opp i ein estimert tiltak/effekt-modell som vist i figuren under: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Styrka internasjonal./mobilitet God aktivitet mot EU Høg finansiering frå NFR Utgreie mogleg PhD-utd. Auka første-/toppkompetanse Høg publisering 0,5 per UFF Figur 2 Effektkart over strategiske målsettingar og deira forankring i tiltaka i Handlingsplan for fou Kvart tiltak er her fordelt (med ulik vekting) på dei målsettingane som tiltaket i størst grad vil bidra til å oppnå. Her har ein til dømes estimert at kompetanseprogrammet i stor grad vil ha effekt på å auke delen første- og toppkompetanse, og i nokon grad på å auke publiseringar 9

17 gjennom meir organiserte løp med rettleiing og kurs i akademisk skriving (det er sannsynlegvis og ein vesentleg effekt på forskingsbasert undervisning som igjen er utelatt som målsetting sidan saka omhandlar finansiering av handlingsplanen). Til motstykke vil foutid i førstestillingar kunne få effekt både i form av auka publisering, finansiering frå NFR og EU, delen av tilsette som kvalifiserer seg til toppkompetanse, styrka internasjonalisering og mobilitet, og mogligheitene for å etablere PhD-utdanning men med ulik vekting som vist i Figur 2. Dersom ein legg vektinga over til grunn for effekten av dei ulike tiltaka kan ein få følgjande effektfordeling av dei ulike tiltaka: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Effektfordeling (%) Styrka internasjonal./mobilitet God aktivitet mot EU Høg finansiering frå NFR Utgreie mogleg PhD-utd. Første-/toppkompetanse Høg publisering 0,5 per UFF Figur 3 Effekt frå tiltaka i handlingsplanen på strategiske målsettingar Tiltaka slik dei no ligg føre med effektfordelinga i Figur 2 som grunnlag vil få om lag lik effekt på å auke publiseringa og kompetansen, og god effekt på å auke ekstern finansiering via NFR-prosjekt. I dette ligg det implisitt ei prioritering av målsettingane om at dei viktigaste tiltaka er kompetanseheving til førstestillingar og toppstillingar, og å auke fou-aktiviteten som fører til vitskapleg publisering. Deretter er det prioritert å få inn eksterne forskingsinntekter frå NFR, skape moglegheit for å etablere PhD-utdanning, eksterne forskingsinntekter frå EU, og styrke mobilitet og internasjonalisering. Tilsvarande vil reduksjonar av omfang eller bortfall av dei ulike tiltaka vil kunne få følgjande effektar på målsettingane (same tiltak/effekt-grunnlag som i Figur 2): 10

18 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Strategiske satsingsområder Kompetanseprogram Internasjonaliseringsstipend Kvalitet i søknader Fou-støtte statistikk/ikt/lit. Fou-stipend kvalifisering Eigenfinansiere 5 PhD-stip. Fou-tid i førstestillingar Figur 4 Effektkart over tiltak og deira verknad på strategiske målsettingar Figur 4 kan slik brukast for å sjå på effekten på dei strategiske målsettingane av å redusere eller ta vekk tiltak. Tek ein vekk eller reduserer ein tiltaket om å eigenfinansiere stipendiatstillingar bør ein (dersom ein legg ein effektkartet i Figur 2 til grunn) redusere ambisjonane noko på publisering, kompetanse, PhD-utdanning og NFR-inntekter. Likeins vil ein reduksjon i tiltaket med strategiske satsingsområde kunne ha effekt på måloppnåinga innan NFR-inntekter, mogleg PhD-utdanning, EU-inntekter, toppkompetanse og publisering. Rektor ynskjer styret si vurdering av om desse målsettingane er prioritert i rett rekkefølgje og med rett effektnivå før administrasjonen eventuelt går vidare med å prioritere tiltaka og det tilhøyrande nivået på dei ulike målsettingane. Fou-midlar disponert på institusjonsnivået, avdelingsnivået, og den enkelte tilsette UH-lova har som formål at universitet og høgskular skal a) tilby høgare utdanning på høgt internasjonalt nivå. b) utføre forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå. c) formidle kunnskap om verksemda og utbre forståing for prinsippet om faglig fridom og bruk av vitskaplege og kunstnariske metodar og resultat, både i undervisninga av studentar, i eiga verksemd elles, og i offentleg forvalting, kulturliv og næringsliv. Rektor legg til grunna at HiSF gjennom dette har eit ansvar for å oppfylla alle tre punkta i UHlova, og gjennom dette at fou-arbeidet har ein eigenverdi utover å støtte opp om utdanningsverksemda ved HiSF. HiSF har slik eit ansvar for å utføre fou-arbeid på høgt internasjonalt nivå, og for å allokere nødvendige finansielle ressursar for å utføre dette oppdraget på best moglege måte. I statsbudsjettet får HiSF ei basisløyving for å utføre oppdraget som beskrive i UH-lova, men og resultatbasert løyving basert på utdannings- og forskingsresultat. Prosentvis er den resultatbaserte tildelinga på bakgrunn av utdanningsresultat større enn for forskingsresultat. I orienteringa om statsbudsjettet blir det difor presisert at rammefinansieringa gjev styret ansvar for å gjere nødvendige prioriteringar for å bidra til å nå måla som er fastsette for sektoren, og dei nasjonale insentiva på utdanning- og forskingsresultat kun er innretta for å fordele mellom institusjonar og at styret har ansvar for den interne fordelinga av midlar. 11

19 Av midlar som i dag blir brukt på fou ved HiSF er noko sett av direkte i statsbudsjettet til rekrutteringsstillingar (i dag 12 doktorgradsstipendiatheimlar ved HiSF) i basisløyving, og dei resterande midlane blir allokert til fou gjennom ressursfordelingsmodellen ved HiSF. Ressursfordelingsmodellen for fou føl «gammal» modell, og ressursallokeringa er ikkje påverka av overgangen til den omtala «grøne» modellen. Dagens ressursfordelingsmodell fordeler prosentvis ressursar til fou og administrasjon (i 2014) som vist i figuren under: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnad (%) Figur 5 Ressursallokering av fou i dag (2014-tal) Institusjon Avdeling Tilsett Strategiske tiltak; utstyr, utvikling av fou, skriving Strategiske forskingsgrupper Fou-stipend Resultatkomp. eksterne inntekter Resultatkomp. RBO Undervisningskomp. (8,75% av undv.) Merk at Figur 5 er i 2014-tal for prosentvis fordeling av ressursar til fou for å lette samanlikning med andre data i denne saksframstillinga. Figuren tek likevel med løyvinga til strategisk tiltak for utvikling av fou-aktivitet vedteken i styret i juni 2014, men som ikkje kom på budsjettet før i 2015 som svarar til 2 prosent. Ressursar løyvd til administrasjon er og teken med i figuren for å syne storleiken på denne ressursen. I Figur 5 er det indikert kva nivå som i hovudsak styrer bruken av fou-ressursen; institusjonsnivået, avdelingsnivået eller individnivået. Innanfor dei institusjonelle midlane peikar rektor og styret ut strategiske forskingsprogram, og rektor tildeler strategiske midlar til utstyr, utviklingsmidlar for fou og til å auke kompetansen i skriving, samt fou-stipend. Midlane blir i sin heilheit overført til avdelingane eller på arbeidsplanen til tilsette og blir soleis brukt på avdelingane og hos den tilsette men det er rektor og styret som tildeler midlane. Totalt utgjer desse ressursane om lag 12 prosent av fou-midlane (inkl. administrasjon). Avdelingane får overført midlar til fou tilsvarande 8,75 prosent av undervisningsmengda på avdelinga, og alle resultatbaserte midlar frå RBO-ordninga i departementet, og frå eksterne inntekter. Desse midlane blir i dag tildelt tilsette gjennom ulike prosessar (søknadsbasert/resultatbasert) og med litt ulike kriterier på dei fire avdelingane. Nokre av avdelingane har valt å styrke tilsette i førstekompetanse med ytterlegare 4 prosent utover dei 3 prosent som kjem via ressursfordelingsmodellen for at tilsette med førstekompetanse skal minst ha 30 prosent fou og administrasjonstid, og brukar av desse frie fou-midlane til dette. Total utgjer ressursane til fou på avdelingsnivå om lag 21 prosent av fou-midlane (inkl. adm.). 12

20 Kvar fagtilsett har satt av ein rettleiande ressurs til administrasjon på 8 prosent, og til fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou på 15 prosent, og som til saman utgjer 23- prosenten. Tida i dei 15 prosent til fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou skal utøvast i samråd med dekan/instituttleiar og kan i prinsippet takast ut av arbeidsplanen til den tilsette dersom ein ikkje utfører slike oppgåver men i praksis er dette i stor grad fri fou-tid som det ikkje blir lagt særlege strategiske eller resultatbasert føringar for. Eit unnatak her er på nokre avdelingar at dersom ein ynskjer å søke meir fou-midlar frå fou-midlane på avdelingsnivået må ein rapportere på aktiviteten innanfor denne 15-prosenten. Totalt utgjer ressursane til fou, fagleg oppdatering og kompetanseheving som den tilsette i stor grad styrer sjølv om lag 45 prosent og ressursane til administrasjon om lag 21 prosent av dei totale fou-midlane (inkl. adm.). Det er rektor si vurdering at HiSF kan arbeide meir målretta for å nå dei strategiske målsettingane om publisering, kompetanseheving, eksterne inntekter og internasjonal aktivitet dersom ein i større grad legg strategiske og resultatbaserte kriterier til grunn for bruken av fou-midlane i høgskulen. Rektor ynskjer difor at styret drøftar desse hovudspørsmåla: - at meir midlar blir styrt mot avdelingsnivået for tildeling til fagtilsette ut i frå strategiske målsettingar og resultatoppnåing - at fou-ressursar som i dag vert tildelt flatt til alle fagtilsette i større grad vert differensierte mellom stillingskategoriar, og då at særskilt førstestillingar skal prioriterast i fou-tildeling - at alle fagtilsette skal ha høve til å nå opp i resultatbaserte fou-ressursar uavhengig av stillingskategori - at ein særskilt må sjå på kompetanseutvikling under tildeling av strategiske foumidlar - at ein må sjå på om balansen mellom midlar til administrasjon og fou er rett ut i frå høgskulen sin strategiske målsetingar, eller om tida til administrasjon skal reduserast (eks. frå 8 til 6 prosent) I drøftingspunkta over ligg det at prosentdelen til institusjonsnivået ligg om lag fast, at prosentdelen til avdelingsnivået blir auka for å styrke mogligheitene til strategiske og resultatbaserte tildelingar, og at tilsettenivået blir meir differensiert ut i frå stillingskategori, kompetanseløp og fou-resultat enn den flate tildelinga som er i dag. Ei fordeling som er differensiert på resultat, strategiske prioriteringar og mellom stillingskategoriar er vanskeleg å illustrere i ein enkelt figur. I Figur 6 under er det gjort eit forsøk på å illustrere kva fagtilsette i ulike kategoriar kan ha av ressursar til fou. Fagtilsette som har høg utteljing på fou-resultat vil få resultatbaserte midlar på arbeidsplanen. Fagtilsette i kompetanseløp bør få strategiske fou-ressursar i tillegg til eventuelle resultatbaserte resursar. Førstestillingar får ein stillingsressurs og kan få resultatbaserte midlar, og strategiske midlar til kompetanseheving eller fou-prosjekt. Toppstillingar får ein stillingsressurs samt kan få resultatbaserte og strategiske midlar. Alle fagtilsette vil og vere omfatta av dei institusjonelle fou-tildelingane som kan komme på toppen av eller som støtte til den einskilde sin fou-ressurs. 13

21 Strategiske tiltak; utstyr, utvikling av fou, skriving Strategiske forskingsgrupper Fou-stipend Strategisk tildeling Stillingskomp. førstestillingar/toppstillingar Resultatbasert tildeling Fagleg oppdatering, kompetanseheving Administrasjon Figur 6 Fordeling av ressursar til fou og administrasjon mellom stillingskategoriar, strategiske prioriteringar og resultat Merk at dette kun er ein illustrasjon over at fou-ressursar vil kunne vere ulikt fordelt på ulike stillingskategoriar. Resultatbaserte og strategiske ordningar vil og føre til at fou-ressursar vil vere ulikt fordelt innanfor ein stillingskategori etter kva den einskilde har levert av fouresultat eller kva kompetanseløp den einskilde er i. Fordelinga av midlar som er illustrert i Figur 6 vil ikkje endre på kva midlar som ligg til institusjonsnivået, men styrke avdelingane sitt handlingsrom for å nå strategiske målsettingar. Fordelinga vil og oppretthalde fagtilsette sin del av «fri» fou-tid for dei som har høg utteljing på fou-resultat, men redusere denne noko for fagtilsette som har låg utteljing på fou-resultat, ikkje er i kompetanseløp, eller er aktive i strategiske fou-prosjekt på avdelinga. 14

22 73/15 Etablering av Personleg Trenar (PT) årsstudium Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret gjer vedtak om å etablere årsstudiet Personleg trenar (PT), 60 studiepoeng med sikte på oppstart av studiet studieåret Styret føreset at studiet kan realiserast innafor avdelinga si eksisterande ressursramme. Måltal for opptak til studiet er 25 studentar. Føresetnad for oppstart av studiet er at det vert utarbeidd ein fullstendig studieplan som vert godkjend av Utdanningsutvalet. Saksvedlegg: Uprenta vedlegg: Notat Dekan Wiggo Hustad oppretting av årsstudium Personleg trenar Notat Instituttleiar Kari Aaberge Studieplan Personleg trenar 60 sp, ufullstendige emneomtalar Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Saksframstilling Bakgrunn og behov Institutt for Idrett ved ALI har hatt fagleg ansvar for utdanning av personlege trenarar (PT) på lægre nivå gjennom samarbeid med Gateway College. Gjennomføring av desse tilboda har vore lagt til ulike utanlandske studiestader. Studia som Institutt for idrett har vore ansvarleg for, har hatt godt over 100 studentar per semester. Desse tilboda har falt bort etter at høgskulen avslutta samarbeidet med Gateway College. Nye aktørar har starta opp utdanningstilbod innan PT, i hovudsak lagt til dei store byane. Institutt for idrett foreslår no å vidareføre bruk av eigen kompetanse ved å etablere Personlig trenar, 60 sp som eit årsstudium ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, lagt til Sogndal. For å knyte seg nærare til denne sektoren har Institutt for idrett inngått avtale med Virke Trening, og instituttet deltek på deira bransjetreff. Virke Trening er ei bransjeeining innan hovudorganisasjonen Virke, og er talerøyr for 370 treningssenter. Virke Trening er ein sentral aktør i viktige spørsmål knytt til fysisk aktivitet og førebyggjande helse. Virke Trening formidlar at bransjen ønskjer å byggje opp treningssentra med kvalifisert personale. Aller helst ønskjer dei personale med master og bachelorgrad, men seier dei også har behov for tilsette med kortare og meir spissa utdanningar. HiSF vil vere blant dei første som startar ei årseining innan PT. Institutt for Idrett har alt eit samarbeid med Idrettssenteret i Sogndal som er lokalisert i same bygg som instituttet har 15

23 undervisningsrom og kontor (Fosshaugane Campus). Instituttet har og samarbeid med ulike treningssenter rundt i landet, som vert brukt som praksisplassar for studentar på 3. året Idrett, fysisk aktivitet og helse. Rekruttering til studiet Marknaden for PT- kompetanse veks, og bransjen ønskjer meir kvalifisert personale. I tillegg er det grunn til å tru at det er ein arbeidsmarknad med noko gjennomtrekk, ettersom jobben som PT i stor grad vert gjennomført på ettermiddag og kveldstid. Ein del vert og motivert til å ta utdanninga for å få meir innsikt i sin eigen treningskvardag. Det er planlagt å lyse studiet ut gjennom Samordna Opptak, og marknadsføringa vil ha særleg fokus på rekruttering i dei tettbygde områda i Noreg. Stadig fleire treningssenter vert etablert på små tettstader. Desse treng og kompetanse, og eit årsstudium som kvalifiserer til personlig trenar vil kunne stetta dette behovet. Studiet vil og verte marknadsført gjennom Virke trening på bakgrunn av avtalen instituttet alt har inngått. Det vert lagt opp til eit måltal til studiet på 25 studentar. Innhald og oppbygging av Årsstudium Personlig trener Årsstudiet er sett saman av i alt fem emne. Om lag halve studiet vert spesifikke emne i dette studiet, resten vert samanfallande med Idrett årsstudium. Følgjande emne inngår i studiet: Treningslære 15 sp. Rørslelære, anatomi, motorisk læring 10 sp Personleg trenar og aktivitetslære 20sp Ernæring 5 sp Idrett og samfunn 10 sp Læringsutbytta i studiet Kunnskap: Kunne forklare og drøfte sentrale tema og problemstillingar innan det å vere personleg trenar saman med kundar/brukarar. Kunne ulike treningsmetodar og prinsipp innanfor styrke-, uthald -og bevegelegheitstrening Formulere gode målsetjingar for ulike kundegrupper Ha brei kunnskap i høve planlegging, organisering, tilrettelegging og rettleiing på ulike dugleiksnivå Kunne kritisk vurdere korleis ein bør framstå som PT (PT-rolla) Kunne forklare og drøfte sentrale tema og problemstillingar i fagområda idrett og samfunn, treningslære, rørslelære, anatomi, motorisk læring. 16

24 I tillegg til å arbeide i treningssenter skal studenten ha kunnskap om aktivitetslære som er retta mot skule og den frivillige idrett. Vere oppdatert på forsking og kritisk til trendar/fagstoff innanfor fagfeltet PT og Idrett Ferdigheiter Kunne enkel testing innanfor kroppssamansetning, styrke, uthald og bevegelegheit Kunne gjennomføre holdningsanalyse og spotting Gjennomføre PT timar med hjelp av minimalt med utstyr Marknadsføre seg sjølv som PT Planlegge og gjennomføre trening Eigenferdigheit og øvingsbilde Forklare, anvende, observere, analysere og reflektere over sentrale element i praktiske aktivitetar Motivere og gi sikker rettleiing Vise ferdigheiter i høve til organisering, tilrettelegging og rettleiing på ulike dugleiksnivå Lage periode- og økt planar Generell kompetanse Kunne anvende og formidle sentrale tema og problemstillingar innan fagområde personleg trenar og idrett. Vise forståing for ulike etiske dilemma ein kan kome opp i som PT Kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver aleine eller saman med andre Ressursbehov Institutt for idrett har fram til no disponert ressursar til å tilby eit 30 sp studium (Idrett 2) for studentar som tok Idrett 1 gjennom Gateway College. Måltalet for Idrett 2 var 36 studentar. Denne ordninga førte til rekruttering av mange nye studentar som kom til Sogndal etter utanlandsopphaldet. Mange av desse studentane fekk seinare innpass i eit av bachelorprogramma innan idrett. Instituttet har no ønskje om å omdisponere desse ressursane til utvikling av eit årsstudium som gir kompetanse som personleg trenar. Instituttet legg opp til at realisering av studiet kan gjerast ved å nytte frigjevne ressursar frå Idrett 2 kombinert med sambruk av emne på Idrett årsstudium. Studiet kan slik gjennomførast utan tilførsle av ekstra ressursar. Fagpersonalet sin kompetanse Institutt for idrett har fleire fagtilsette med relevant kompetanse for ei utdanning til Personlig trener. Ein av dei fagtilsette har førstekompetanse innan feltet. Ein høgskulelektor har i dag ansvar for valemnet Personleg trenar på 15 sp. Ein annan høgskulelektor har lang erfaring innafor bransjen gjennom undervisning og gjennom eige føretak. Instituttet har 17

25 tilsett med førstekompetanse innan ernæring. Resten av emna vert samkøyrde med emne frå Idrett årsstudium. Forskingsaktivitet Institutt for idrett har forsking på ulike treningsmodaliteter innan styrketrening som til dømes ustabilitet innan styrketrening, styrketrening med variabel motstand blant mosjonistar og idrettsutøvarar. I tillegg gjennomfører instituttet forsking der ein ser på biomekaniske forhold innan ulike styrketreningsøvingar. Instituttet forskar også på faktorar som påverkar uthald og prestasjon. Institutt for idrett gjennomfører forskingsbasert undervisning på alle nivå. Det vert undervist i teori, for deretter å eksemplifisere denne i praksisfeltet. Vegen vidare for studentane Fullført PT- årsstudium som kan godkjennast som første året i ei bachelorutdanning i idrett. Studentane vil kunne gå vidare på 2. året på Institutt for idrett sine bachelorutdanningar. På sikt ønskjer Institutt for idrett å byggje ut PT- utdanninga til eit bachelorstudium. Det er styret som har ansvar for etablerting av nye studietilbod på 60 sp og meir, jf Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HiSF 3.5. Vedtak om etablering skal gjerast på bakgrunn av godkjend studieplan. I denne saka er studieplanen førebels ikkje godkjent av Utdanningsutvalet. Det vert arbeidd med sikte på at utdanningsutvalet får ein fullstendig studieplan til godkjenning i møtet den 3. desember. Vurdering Rektor meiner institutt for Idrett sitt framlegg om eit årsstudium som gir kompetanse som Personleg trenar er svært interessant. Det er grunn til å tru at utdanninga vil møte ein veksande marknad, og at studiet kan rekruttere godt nasjonalt. Studiet kan og rekruttere studentar som seinare vil søkje seg vidare på eit av bachelorstudia på Institutt for idrett. Eit nytt årsstudium som kan bidra til rekruttering av fleire studentar til høgskulen sine idrettsstudier er svært positivt. Det foreslåtte studiet kan realiserast innanfor den eksisterande ressursramma til Avdeling for lærarutdanning og idrett. Samordning av undervisning med Idrett årsstudium og omdisponering av tildelte ressursar skal gi tilstrekkeleg grunnlag for å ta opp om lag 25 studentar til studiet. Rektor rår styret til å etablere Personleg trenar, 60 sp. Føresetnad for oppstart av studiet er at det vert utarbeidd ein fullstendig studieplan som vert godkjend av Utdanningsutvalet. 18

26 74/15 Budsjett hovedval Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 113 Saksbehandler Ellen England Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret ber rektor arbeide vidare med budsjett 2016 i tråd med prioriteringane styre kjem fram til. Saksvedlegg: Innspel frå avdelingane (ligg i slutten av saka) Saksframstilling 1. Innleiing Saka har som føremål å greie ut om dei økonomiske føresetnadane som er gitt i framlegget til statsbudsjettet for 2016 frå regjeringa, og å gjere greie for nokre av hovudutfordringane for Høgskulen i Sogn og Fjordane i perioden Utgangspunktet er å framstille den økonomiske situasjonen for høgskulen på ein slik måte at styret vil kunne gje styringssignal og føringar for det endelege budsjettet for 2016 som vil bli handsama i styremøtet i desember. Saksframstillinga følgjer dei hovudmåla som er lagt ned i strategiplan. Saka blir utarbeidd med utgangspunkt i: Stortingsproposisjon nr 1 S ( ) Statsbudsjett 2016 Strategiplan Handlingsplan for FoU Handlingsplan for undervisning Styresak 66/15 orientering om Statsbudsjettet 2016 og val av ressursfordelingsmodell 19

27 2. Budsjettramme for HiSF Tabellen syner framlegget til Statsbudsjett 2016 for HiSF: Budsjettramme Konsekvensjusteringar Nye studieplassar i ,5 tal i tusen kr Nye studieplassar i Pris og lønnsjustering Andre endringar Reduksjon på kr ,- som følgje av oppretting av ei eining for samordning av statlige innkjøp. -16 Reduksjon på kr ,- som følgje av tiltak for å redusera byråkrati i og effektivisera offentleg sektor Resultatbasert uttelling utdanningsinsetiver Resultatbasert uttelling forskningsinsetiver 382 Budsjettramme Samla får HiSF kr 377,1 mill i Statsbudsjett for Dette er ein auke på 3,8 % i høve til 2015, og ein realauke på 0,9 %. Til samanlikning får alle statlege universitet og høgskular samla ein auke på 5,1% i høve til Som ein følgje av vidare opptrapping av tidligare tildelte studieplassar, får HiSF ein auke i tal studieplassar på 20 stk. innan bachelor ingeniør (elkraft). Studieplassane innan helsefag tildelte i 2012 er ferdig oppbygde i 2015, men det medfører auka løyving for første halvår For desse opptrappingane får vi samla kr 1,5 mill. Utdanningsløyvinga er auka med kr 3,2 mill som følgje av at HiSF har auke i avlagde studiepoeng. Forskingsløyvinga er auka med kr 0,4 mill som i hovudsak skuldast vekst på publikasjonar. Fråtrekka vi har fått for «Reduksjon på kr ,- som følgje av oppretting av ei eining for samordning av statlige innkjøp.» og «Reduksjon på kr ,- som følgje av tiltak for å redusera byråkrati i og effektivisera offentleg sektor» er generelle kutt for heile sektoren. Det er ekstraløyvd 10 studieplassar til PPU (enno ikkje innarbeidd i budsjettet). 20

28 3. Økonomisk langtidsprognose tal i tusen kr Budsjett Budsjettprognose Basisløyving frå KD Studiepoengproduksjonløyving frå KD Andre driftsinntekter Løns- og prisvekst Driftsinntekter Lønskostnader Investeringar Husleige Energikostnader Andre driftskostnader Strategiske midler Driftskostnader Avsetnad bygg Dekningsbidrag frå prosjektverksemd Eigenfinansiering til prosjekt Forskotterte studiepoeng inntekter HSFO Disponeringar / avsetningar Årets mindre-/meirforbruk Samla mindre-/meirforbruk Tala er i 2015-kroner Tabellen over er ein langtidsprognose som viser økonomisk utvikling i høgskulen med utgangspunkt i framlegget til Statsbudsjett 2016 og dagens driftsnivå. Forklaring til tabellen: Basisløyving frå KD Løyvinga inneheld regjeringa sitt framlegg til løyving for HiSF i 2016, eksklusiv studiepoengløyving. Det blei i 2012 løyvd midlar til finansiering av 5 nye studieplassar innan helsefag og i 2014 løyvd midlar til 20 nye studieplassar innanfor energi, elkraft og miljø. Basisløyvinga inneheld full oppbygging av desse studieplassane i Studiepoengløyving frå KD Løyvinga viser kor stor studiepoengløyvinga er føresett å bli ut frå forventa studenttal. Frå og med 2016 ser ein føre seg at studiepoengløyvinga flatar ut. Ein forventar at auke i studiepoengproduksjon som følgje av opptrappinga av bachelorutdanninga i energi, elkraft og miljø, samstundes som ein vil sjå effektane av utfasing av Gateway College. 21

29 Andre driftsinntekter Dette gjeld inntekter frå studentane for kopi og papir mm. Løns- og prisvekst For å gjere tala i tabellen samanliknbare, er forventa pris- og lønsvekst for 2016 trekt ut frå løyvinga slik at tala er i 2015-kroner. Lønskostnader Prognosen for lønnskostnader tek utgangspunkt i estimerte lønnskostnader for Som følgje av ei utflating i studiepoengproduksjon er det også ei forventning om stabile og jamne lønnskostnader i dei komande åra. For 2016 har vi auka kostnadane med eit årsverk i samband med opptrappinga av bachelorutdanninga i energi, elkraft og miljø som vi har fått dekka ved auke i basisløyvinga. Frå 2017 auke med ei fagstilling til på grunnlag av tildeling i ressursfordelingsmodellen omtala seinare i saka. I tillegg er det lagt inn auke på 2,5 administrative stillingar. Dette med bakgrunn i at vi har ein liten del administrative stillingar sett i høve til totalt tal stillingar ved høgskulen når vi samanliknar oss med andre høgskular. (Tilstandsrapport for høgare utdanning 2015, tabell V 8.3) Investeringar HiSF har hatt som mål å kunne ha eit investeringsnivå som gjer det mogleg å ha ein utskiftingstakt på it-utstyr på 3-5 år. I samband med investeringane til Høgskulebygget i 2012/2013 fekk IT redusert si investeringsramme med 1 mill. Denne ramma har ikkje blitt auke igjen etter dette, og vi har difor lagt inn ein auke frå 2015 til 2016 med 1 mill. Dette svarer til ei årleg løyving til investeringar på 7 mill. frå Husleige Nivået er eit uttrykk for kostnader ved inngåtte og avslutta avtalar. Budsjettprognosen for åra framover tek utgangspunkt i budsjetterte husleigekostnader for I løpet av 2015 flytta vi ut av lokala vi har leigd på Søreide kompetansesenter i Sandane, men vi skal inngå ny avtale med Trivselshagen i Sandane om leige av lokale. Dette gjer at vi kan redusere husleige med 0,9 mill. frå 2015 til Gymnasbygget HiSF fekk i 2014 løyvd kr 3 mill i auka husleigekostnader knytt til overtaking av Gymnasbygget. Pr i dag jobbar vi mot at innflytting skjer i løpet av juli Desse midlane blir såleis avsett i påvente av innflytting. I prognosen har vi lagt inn kostnader til husleige for Gymnasbygget 6 mnd kr 4,7 mill i 2018 og heile året frå 2019 kr 9,3 mill. I tillegg er det planlagt at vi skal gå ut av ein del leigeareal som vi nyttar i dag 6 mnd i 2018 kr 3 mill og heile året frå 2019 kr 6 mill. Areala vi planlegg å gå ut av er Guridalsbygget, Svingen, Skotet og Studentsamskipnaden sine lokale og redigeringsromma i Stadionbygget. Løyvinga frå 2014 vil frå 2018 bli nytta til og dekke til auken i husleigekostnadane. Årleg auke i husleigekostnadane vil frå 2019 utgjere 0,3 mill. Vi vil trenge noko overlapping i leige av lokala under flytteperioden, dette vil kunne dekkast av opparbeida avsetning av løyving tildelt i Viser og til sak om Gymnasbygget i dette styremøtet. 22

30 Bygg Førde Vi er i prosess med å utvikle og oppgradere våre bygg og infrastruktur i Førde. Vi vil ha fokus på effektiv arealbruk, slik at vi har to campus som er bærekraftige i eit langsiktig perspektiv. Lettbygget i Førde har dispensasjon til 1. september Statsbygg har utarbeida ein rapport som seier at kontora i Lettbygget ikkje tilfredsstiller dagens krav til kontorarbeidsplassar med omsyn på lydisolasjon, universell utforming og inneklima. Vi bør difor få med kostnader til arbeidet og starte oppgraderinga av bygg i Førde. I langtidsprognosen har vi auke avsetnaden til bygg med 1 mill. frå Energikostnader og arealavhengig driftskomponent Estimerte energikostnader for 2015 sett under eitt er forventa å vere lågare enn budsjett. Ein kan likevel ikkje forvente dette frametter, og ein legg til grunn same budsjettprognose som i inneverande år. Innflytting i renovert Gymnasbygg frå 2018 vil truleg føre til energisparing, men den effekten er vanskeleg å måle. Sidan vi og går ut av ein del areal har vi difor ikkje endra prognosen for energikostander. Andre driftskostnader Dette gjeld kostnader for kjøpte tenester, reiser, kommunikasjon og diverse forbruksmateriell. Andre driftskostnader er venta å ligge på same nivå som tidlegare år. I tillegg inneheld denne posten diverse kostnader til reinhald, vakttenester og forbruksmateriell. Budsjettprognosen for 2016 og åra framover tek utgangspunkt i estimerte kostnader for 2015, men vi har auka med kr 2 mill. då vi ser at det i 2015 er underbudsjettering av lisenskostnader for IT og reisekostnader til praksisoppfølging for eit institutt som har meiropptak. 4. Nye studieplassar HiSF har dei siste åra fått auka basisløyvinga gjennom oppretting av nye studieplassar. Studieplassane som er under opptrapping ser slik ut: 5 plassar til helsefag (masteren i samhandling innan helse- og sosialtenester) 20 plassar til bachelorutdanning i energi, elkraft og miljø 10 plassar til PPU Styret vedtok i sak 67/15 oppstart av studiet Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg i saman med Høyskolen i Bergen frå Totalt to kull fram til studieslutt våren Det føresett lik ansvars- og kostnadsdeling mellom Høgskolen i Bergen og HiSF. Ein rekna med at tiltaket vil kosta 2-3 millionar kroner årleg for HiSF. Rektor vurderer det ikkje som realistisk at dette kan finansierast innafor rammene av høgskulen sitt budsjett. Føresetnaden for oppstart var tildeling av nye studieplassar over statsbudsjettet, noko vi ikkje fekk for 2016, eller at studie blir ekstern finansiering. Vi har difor ikkje lagt studiet Bachelor i Ingeniørfag Bygg og anlegg inn i langtidsprognosen. Styresak 42/15 Master in Climate Change Management I vedtaket er rektor bedt om å søke NOKUT om akkreditering av studiet. Etablering av eit slikt masterprogram vil kosta høgskulen 3-4 millionar kroner årleg. Rektor ser det ikkje som realistisk å finna dekning for denne masteren med dei budsjettrammene vi har fått tildelt. Det betyr at realisering av programmet må finansierast med tilførsle av nye studieplassar over statsbudsjettet. Sidan vi 23

31 ikkje fekk dette i budsjettet for 2016, har vi søkt Kunnskapsdepartementet om midlar utover ramma for I langtidsprognosen har vi ikkje lagt inn auka inntekter og kostander for Master in Climate Change Management. Sak 43/15 Studietilbod og opptakskapasitet: Master i spesialpedagogikk er no eit studieprogram som tilhøyrer Høgskulen i Sogn og Fjordane mot at det tidlegare låg under Universitetet i Oslo som fagleg ansvarleg. Økonomi til gjennomføring av studiet vert ei vidareføring av budsjettet for 2015 og ligg i langtidsprognosen. Outdoor Education and Nordic Friluftsliv (30 studiepoeng) vart i budsjettet for 2015 løyvd tiltaks midlar. Rektor foreslår at det frå og med vert del av høgskulen sitt ordinære studietilbod og blir vidareført gjennom ressursfordelingsmodellen i langtidsprognosen. Samfunnsfag 3 som nytt valemne i Master læring og undervisning. Rektor vurderer framlegget som interessant for å styrka det eksisterande masterprogrammet, men også med tanke på omlegging av grunnskulelærarutdanninga frå Framlegget er budsjettert i tiltaksoversikta med 0,7 mill. 5. Ressursfordelingsmodell Lønskostnadar Budsjettet for 2016 er basert på ny ressursfordelingsmodell (grøn modell) som fyrste gong vart teken i bruk i samband med fordeling av budsjettet for Før denne fordelingsmodellen vart vedteken nytta HiSF ein ressursfordelingsmodell som vart utarbeidd midt på 1990-talet. Denne modellen fordelte arbeidstimar til undervising basert på følgjande variablar: Tal studiepoeng utdanninga omfattar Tal studentar som tek studiet Type undervising som blir gitt (teori, praksis) Om det er bachelor- / masteroppgåve knytt til studiet. Etter kvart som fleire utdanningar har kome til og studenttala siste åra har auka, har det vist seg at denne modellen fordeler meir ressursar ut til avdelingane enn HiSF har budsjett til. Dette var årsaka til at ny ressursfordelingsmodell vart utarbeidd og vedteken i samband med budsjettet for Styret ville at modellen skulle premiere studiepoengproduksjon / kandidatproduksjon. I budsjettprosessen for 2015 vart det klart at den nye modellen ville gi store endringar samanlikna med den gamle modellen. Dette ville styret unngå, så det vart vedteke at årsverkrammene ikkje skulle endrast med meir enn +/- 2% i høve til den opprinnelege modellen. Studieprogrammet for 2016/17 er i hovudsak i samsvar med studieprogrammet for 2015/16. Det vil seie at på totalnivå vil ramma på årsverk vere om lag den same. Ressursfordelingsmodellen er oppdatert med kandidatproduksjon for

32 FoU Ressursar til FoU til avdelingane skjer etter prinsippa i ressursfordelingsmodellen. Tabellen syner utvikling av avdelingane sin FoU-ressurs frå studieåret i tal arbeidstimar. Studieår Avdelingsressurs FoU Avdelingsressursane til FoU (basisressurs + resultatressurs) er auka med 9 % i høve til inneverande studieår. Basisressurs (8,75 % av undervisningsmengde og talet på fyrstestillingar/professor/dosent) er auka med 7,5% frå 2015 då tal fyrstestillingar/professorar er auka med 3,1 stillingar. Det har vore ein auke i resultatressurs (endring i tal disputasar, publikasjonspoeng og inntekter frå NFR/EU) på 12 % frå Auken i resultatressursen frå departementet gjennom resultatbasert omfordeling av midlar (RBO) gjev ei auka løyving på kr 0,482 mill. Total resultatløyving til FoU gjennom RBO er per i dag kr 3,888 mill for 2016 mot kr 3,406 mill for Strategiske midlar I langtidsprognosen er det lagt til grunn strategiske midlar i snitt på ca kr 15 mill. pr år. og er om lag som for Utviklingsmidlar Utviklingsmidlar utgjorde 7,85 mill kr. og er spesifisert som følgjande: TILTAK Løyving 2015 Løyving 2016 Eigendel FOU-prosjekt (bud 5046) Justering uheldig effekt ny RFM Overført Handlingsplan FoU i 2015 Kompetanseheving/FoU stipend Overført strategiske tiltak Nye studium 2015(friluftsliv/kroppsøving/samfunnsfag) Friluftsliv ligg no i ressursfordelingsmodellen, men nytt emne i masterprogrammet i læring og undervisning ligg ikkje Labressursar Avdeling for ingeniø og naturfag Digital kompetanse Leiarutvikling (prosjekt 88416) Tur fellesadministrsjon 400 Midlar biblioteket Tilbod til studentar med lese og skrivevanskar Rektorposten (prosjekt 88414) Strategiske tiltak Sum Styret har løyvd midlar til ulike fou tiltak i budsjettet for 2015 utgjer dette 7,5 mill. Til foustipend er det ei total kostnadsramme på 3,8 millionar kroner. Det blir og løyvd strategiske fou-midlar til forskingsleiing og drift av strategiske forskingsprogram og eit senter på totalt kr 2,4 mill. I oppfølging av styresak om strategisk utvikling av fou frå juni 2014 blir det og løyvd totalt kr 1,3 mill til eit fond for infrastruktur, strategiske utviklingsmidlar og eit kompetansehevingstiltak i skriving. Dette er vidareført i langtidsprognosen. 25

33 Innspel frå avdelingane og seksjonane Avdelingane og seksjonane har spelt inn ønskje om midlar til svært mange tiltak, viser til vedlagt liste. Når vi summerer opp ynskja, kjem vi til ein auke på om lag 13 mill. Då er ikkje Handlingsplan for fou på 22 mill. teke med, heller ikkje innspelet frå Avdeling for lærarutdanning og idrett som ikkje er prissette og kostnad med oppgradering av bygg og infrastruktur i Førde. Finansiere Handlingsplan for FoU Styre ville at rektor skulle komme tilbake med ei sak om finansiering av Handlingsplan for fou Denne saka er omhandla i dette styremøte. To av punkta som er lagt fram som vedtak i saka: at budsjettet for 2016 vil sette av meir midlar til strategiske tiltak innan fou og utdanning at fagtilsette sin tidsbruk til administrasjon vert vurdert redusert for å styrke arbeidet med å nå strategisk målsettingar Skal det vere muleg og avsette meir midlar til strategiske tiltak innan fou og utdanning må ein redusere tildelinga til utdanning. Om dette skal gjennomførast som ei generell reduksjon for alle studietilbod eller ved ein gjennomgang av studieporteføljen for og redusere denne, må styre ta stilling til. Ein reduksjon i undervisningstida på 5% og 10% vil utgjere: 5% reduksjon i undervisningstida utgjer om lag 9000 timar som er i overkant av 5 årsverk og gir ei innsparing på kr 3,8 mill. reduksjon i undervisningstida på 10% utgjer om lag timar som er 10,5 årsverk og gir ei innsparing på kr 7,6 mill. Møte- og administrasjonstida for alle fagstillingar er foreslått redusert frå 8 til 6 prosent, frigjevne ressursar skal gå til å finansiere av tiltak i handlingsplanane. Ei slik endring vil utgjere om lag 7000 timar og gir ei innsparing på kr 3 mill. Dei føreslåtte reduksjonane for fagtilsett vil bli tilbakeført til avdelingane etter prioriteringar i Handlingsplan for FoU og Handlingsplan for undervisning. Uvisse knytt til prognosen som vert lagt fram: Det er knytt uvisse til prognosen som er lagt fram. Uvissa kan oppsummerast slik: Strukturendringar og nytt finansieringssystem frå vil kunne påverke langtidsprognosen i vesentleg grad Lønnskostnader er den største posten i budsjettet til HiSF og ein auke i lønnsvekst vil kunne slå ut vesentleg Usikkerheit med kostnaden til ombygging av Gymnasbygget og energikostnader er ein stor utgiftspost som kan variere mykje. Dersom prisane går opp vil det påverke prognosen. 7. Risikovurdering I inntektsprognosen ligg det inne ei vurdering av nivået på studiepoengproduksjonen. Vi har teke utgangspunkt i overkant av heiltidsekvivalentar som i gjennomsnitt tek 53 26

34 studiepoeng (som også er oppnådde studiepoeng pr heiltidsekvivalent dei 3 siste åra). Beste estimat pr i dag er at HiSF vil oppretthalde den noverande studiepoengproduksjonen også i åra framover. Likevel er det knytt stor usikkerheit til finansieringssystemet for universitet og høgskular sidan det er varsla ending frå Endringa inneber at ein og får løyving utifrå ferdig utdanna kandidatar, fordelt etter seks kategoriar som i dag. Departementet har frå 2014 innført kandidatmåltal for visse studium. GLU 1-7 og 5-10 fekk auka kandidatmåltala i 2015 i tillegg til at det frå 2016 er karakterkrav for å kome inn på desse studia, noko som truleg vil redusere søkartalet til studia. 8. Vurdering Budsjettet skal byggje opp under strategiske målsettingar ved høgskulen innan utdanning, forsking og formidling. I tillegg skal vi ha ein god og tenleg infrastruktur og gode administrative tenester som sikrar at HiSF er ein moderne og attraktiv organisasjonen for studentar og tilsette. HiSF rekrutterer bra på dei fleste utdanningar og skårar gjennomgåande høgt på studiekvalitet (studiebarometeret). Når det gjeld andre kvalitetsparametrar så ligg HiSF lågare enn krava og gjennomsnittet i sektoren, både innanfor kompetanse og publisering. Det er derfor avgjerande viktig å prioritere og synleggjere ei økonomisk satsing på desse områda. Rektor meiner det er naudsynt å gå lengre enn dei to prosenta reduksjon i administrasjonsressurs som arbeidsgruppa føreslo som tiltak for å finansiere handlingsplanen for fou. Rektor meiner det er forsvarleg å ta eit kutt i undervisningsressursen for å få større fart i kompetanseheving. Rektor tilrår følgjande hovudval for budsjettet 2016: møte- og administrasjonstida for alle fagstillingar vert redusert frå 8 til 6 prosent for gjennomføring av Handlingsplan for fou undervisingsressursen vert redusert med 5-10 % og overført til å oppfylle strategiplanane for fou og utdanning. at avsetnaden til bygg blir auka med 1 mill. frå 2016 i langtidsprognosen at løyvinga til IT blir auka med 2 mill., og det blir sett av 1 mill. til auka praksiskostnader i samband med overopptak på eit institutt auke med 2,5 administrative årsverk for å møte at HiSF ligg lågt på administrative årsverk i sektoren at Master i spesialpedagogikk vert vidareført i budsjettet for 2015 og i langtidsprognosen, at Outdoor Education and Nordic Friluftsliv (30 studiepoeng) vert vidareført som ein del av høgskulen sitt ordinære studietilbod at Samfunnsfag 3 vert vedteke som nytt valemne i Master læring og undervisning. Hovudtyngda av innspela frå avdelingane og seksjonane vil ikkje kunne bli oppfylt. 27

35 9. Avslutning HiSF bør ha eit større handlingsrom for å kunne prioritere utviklingstiltak, men skal dette kunne gjennomførast må det til ei omprioritering. Forslaget om reduksjon av tildelt undervisningstid og reduksjon av den administrative tida til fagtilsette vil gi oss mogelegheit for å gjennomføre delar av vedtekne handlingsplanar. Avdeling/institutt/seksjon Totalt overskot pr august 2015 Prognose 2015 Fagavd Fellestenester HiSF Oppdrag Totalt HiSF Prognosen 2015 for HiSF viser at vi har eit akkumulert mindreforbruk i høve budsjett på kr 7,1 mill, av dette er kr 4 mill overskot ved fagavdelingane som blir vidareført til kr 3,1 mill kan gi oss noko større handlingsrom for 2016, men vi anbefaler at dette blir disponert i samband med styrehandsaminga av rekneskapen for Det er viktig å merke seg at det ikkje har vore arbeidd med enkeltpostar i budsjettet på noverande tidspunkt. Vidare arbeid med budsjettet kan avdekke behov for styrking av ymse utgiftsartar. Derfor må det takast atterhald om prognosen. Arbeidet med kvalitetssikring av prognosen vil halda fram til budsjettforslaget for 2016 vert lagt fram for styret i desember. 28

36 VEDLEGG: Innspel frå avdelingane Budsjettinnspel på endring av bygg Avdeling for samfunnsfag Prioritet Tiltak Pris Tirettelegging av studentarbeidsplassar i F200. Ombygging; felles kontor studentorganisasjonane / mindre 1 grupperom (celler) kr ,-? Utgang og veranda frå pauserom til uteareal på nedsida av Fossbygget. Dette er det utarbeid teikningar og 2 prisoverslag for. kr Sum kr Avdeling for helsefag Prioritet Tiltak Pris 1 Rapport Statsbygg: Sjå prioriteringar som er innsendt 2 Kontorplassar Lettbygget. Ved tilsetjing av ny stipendiat må vi innrede eit nytt tremannskontor. kr Kontorplassar byggingeniør - 2 nye tilsette. Har ikkje kontora per i dag. Uvisst korleis vi skal løyse 3 dette. kr Stolar 2 labratorium - Hammer og Faraday: 24 stolar. Stolane som er der i dag er defekt og kjem 4 opprinneleg frå Concord. Stolane må ha hjul. kr Grupperomstolar - 45 stk. Grupperomsstolar er utslitt og defekte (41 stk). Dette gjeld 10 års gamle 5 stolar og stolar frå Haavetun. kr Innreiing av nytt møterom. Etter innføring av nye kopimaskiner har vi eit ledig printerrom som kan nyttast til 6 møterom. Dette må møbelerast kr Klassesett med stolar. Vi har eit seminarrom med gamle trestolar. Desse må erstattast i løpet av 2016 kr Hev senk bord og nye kontorstolar. HMS-tiltak kr Sum kr

37 Budsjettinnspel Avdeling for ingeniør på kjøp og naturfag av driftsmiddel osv. Prioritet Tiltak Pris 1 Fullfinansiering av ny bil, som vi fekk kr i tilskot for i 2015 kr Oppgradering av klassesett av breutstyr. Dette utstyret vert brukt av studentar i undervisninga og har 2 sikkerheitskrav knytt til seg som ikkje er oppfylt gjennom dagens utstyr. kr Fire nye mikroskop (Leica Biomed) for nødvendig utskifting av vårt 12 stk store klassesett som nyttast i 3 Geologi og Landskapsundervisninga. kr Nytt klassesett (20 stk) av GPS ar som nyttast i undervisninga på Geologi. kr Sum kr Avdeling for helsefag Prioritet Tiltak Pris 1 Oppgradering av undervisningsrom - IT. Utstyr og oppgraderingar Undervisningsutstyr sjukepleiesenter. Dette er utstyr på sjukepleiesenteret utover det AHF fekk midlar til 2 i budsjettet for Ekstraløyving sjukepleie og ing. kr Sum kr Avdeling for samfunnsfag Prioritet Tiltak Pris 1 Rekneskapssystem Visma eaccounting til bruk i undervisinga, skulelissens, årlig kostnad kr Tilretelegging av studentarbeidsplassar i F200. Møblering, tilbod frå Hellevang kr Ny møblering i Store møterom 4 Utstyr for bruk av Lync og videsamtalar i Store møterom 5 Nytt gardinprogram i Fossbygget 6 Innvendig solskjerming i undervisningsrom og opne areal - likearta 7 Automat for varme og kalde drikker i 2. etasje i Fossbygget (Kan dette ordnast via SISOF?) Sum kr Seksjon for forsking og utvikling Prioritet Tiltak Pris 1 Elektroniske informasjonskjelder kr Utvikling av nytt intranett (mogl ) 3 Ny grafisk profil kr Bildearkiv for høgskulen kr Sum (mogl ) For utdjupande informasjon sjå eige dokument under. Seksjon for personal Prioritet Tiltak Pris Verktøy for krise og beredskapssystemet CIM (i 2017 vil kostnaden vere kr ,-.) kr Personalhandbok Compendia (i 2017 vil kostnaden vere kr 8 250,-) kr Sum kr Seksjon for økonomi Prioritet Tiltak Pris På reinhald/drift vil det vera behov for ekstra ressursar til «større» reinhold. Tenkjer da på primært vindaugsvask. Høgskulebygget vil me ha behov både innvendig og utvendig (glasfasade mot elva, biblioteket..) Utvendig vask på alle bygg. Pr i dag har me ikkje nokon som kan uføre den type jobb, da me må inn med krane/lift her. Sum 0 30

38 Seksjon for utdanning Prioritet Tiltak Pris I 2015 er SFU sitt driftsbudsjett på kring 6 mill kr (utanom 1,9 mill til strategiske tiltak). For å møta dei faktiske utgiftene i 2016, må dette aukast til 7,7 mill. kr. Kostnadsauken er dels knytt til auka utgifter til Kopinor, Felles Studentsystem, Time-/romplansystem og nytt system for å handtere studie- og 1 emneplanar. Noko av kostandsauken kjem som følgje av auka aktivitet på område som eksamen kr Sum kr Estetisk utvalg Prioritet Tiltak Pris 1 Budsjettinnspill i året til kjøp av kunst. kr Sum kr Linjeforeningane Prioritet Tiltak Pris Linjeforeningene søker totalt om kroner i Høgskulen i Sogn og Fjordanes budsjett for år Disse midlene skal fordeles til linjeforeninger med godkjent søknad og som ellers fyller minstekravene, jamfør vedlegget om tildelingsreglement. Hovedårsaken for søknaden er at linjeforeningene per dags dato får bevilget penger gjennom tilhørende institutt. Denne ordningen krever mye arbeid for instituttene i tillegg til at den ikke er rettferdig, da den økonomiske situasjonen er svært forskjellig fra institutt til institutt. Vi mener helt klart at HiSF er tjent med å ha aktive linjeforeninger som skaper faglige og sosiale arrangement. Linjeforeningene tilføyer faglig påfyll med mer praksisorienterte problemstillinger. En tildeling gjennom budsjettet vil også gi bedre oversikt over hva pengene har blitt brukt til og at ikke useriøse linjeforeninger får midler. Arbeidsutvalget vil 1 fortsette det videre arbeidet med å hjelpe andre studenter ved HiSF til å starte opp linjeforeninger. kr Sum kr For utdjupande informasjon sjå eige dokument under. 31

39 Budsjettinnspel på auka lønnsresursar Avdeling for ingeniør og naturfag Prioritet Tiltak Pris Auka Instituttleiarressurs med tilsaman 100 % til to fulle stillingar på lik linje med andre avdelingar (sjå 1 også merknad under) 1 årsverk 2 30 % Internasjonal koordinator. Vi har mykje internasjonal aktivitet og ingen ressursar. 0,3 årsverk Sum 1,3 årsverk Merknad: AIN ser at den administrative delen av vår verksemd er underfinansiert, og at det sannsynlegvis blir eit auka press på denne delen av vår verksemd både på avdelings- og institusjonsnivå i åra framover. Styret og leiinga bør ta ein prinsipiell gjennomgang av det som skal skje på den fronten framover slik at vi ikkje mistar vårt konkurransefortrinn med å ha ein relativ slank administrasjon. Det er då viktig at administrative ressursar på avdelings og institusjonsnivå blir så samkøyrte som muleg. Vi meiner at dette kan gjerast ved å sikre at alle har ei grunnleggande tildeling av dekan og instituttleiarressurs tilsvarande 100 % stillingar og at ein utover dette nyttar sentrale ressursar etter behov fordelt på dei to Campussane. AIN ønskjer med denne bakgrunn å søke om å få to x 50 % instituttleiarressursar i tillegg til noverande situasjon med berre to 50 % stillingar. Vi drifter 5 bachelorprogram samt at vi har ein bachelor under oppstart og ein master til akkreditering og treng denne basisressursen for å kunne operere på ein god måte. Utover dette nyttar AIN sentrale ressursar til økonomi, eksamen og timeplanlegging, gjennom Norodd Øvretun og Irene Menes som dels er stasjonerte hjå oss og i Førde eit nært samarbeid med administrasjonen gjennom Kristen Stæger-Breisnes. Dei utfører oppgåver på tvers av avdeling og sentralt og denne ressursen blir då utnytta effektivt. AIN nyttar per dags dato ressursar frå undervisningsramma til Internasjonal koordinator. Vi er blitt kjent med at det heller ikkje her er ein gjennomarbeidd praksis for HiSF og vi ønskjer at styret tildeler ressurs til avdelinga utifrå behov. Vi har sannsynlegvis størst internasjonal aktivitet i forhold til storleik av avdelingane ved HiSF. Vårt behov per dags dato er ca 30 % stilling. Vi føreslår at ein tek ein gjennomgang av korleis administrative ressursar skal nyttast for heile HiSF, i tråd med organisasjonsprosessen som blei gjennomført og vedteken i Det bør blir fokus på at desse administrative ressursane er fellesressursar der ulike avdelingar/institutt vil ha ulike behov for å nytte desse. Sentralt tildelte administrative ressursar må ta utgangspunkt i både antal studentar og studieprogram. Avdeling for samfunnsfag Prioritet Tiltak Pris Ein stillingsressurs på 475 arbeidstimar (0,37 stilling) til oppstart av emnet Samfunnsfag 3 (30studiepoeng) hausten Emnet skal bidra til å styrke lærarutdanninga og vil inngå som eit valemne i Master i undervisning og læring samstundes som det vil bli gitt som eit tilbod til vidareutdanningsstudentar med lærarutdanning. Emnet Samfunnsfag 3 er sett saman av to delemne: "Bruk av læremiddel i samfunnsfag" (15stp) og "Barn og unge sin kulturelle livsverd" (15tp). ASF (ISV) har finansiert utviklinga av begge delemna. Etter avtale med ALI våren 2015, vil ALI finansiere drifta av det eine delemnet. ASF søkjer no difor berre å få finansiert drifta av det andre delemnet (dvs 475 at). Samfunnsfag 3 vil etter avtale med ALI alternere annakvart år med emnet Kroppsøving/idrett (30 stp) i Master i undervisning. Emnet vert sendt til fagfellevurdering medio november 2015 og vert etterpå lagt fram for godkjenning i Utdanningsutvalet. Til orientering dekker ASF (ISV) i utgangspunktet alle krav til godkjenning av studiet (t.d. med tal toppstillingar og førsteamanuensar). 1 0,37 årsverk Sum 0,37 årsverk 32

40 Avdeling for helsefag Prioritet Tiltak Pris Lærling, kostnaden skal fordelast over 4 år:1 år:kr , 2 år: kr , 3 år kr , 4 år: kr kr Sum kr Seksjon for forsking og utvikling Prioritet Tiltak Pris 1 Nettredaktørrolle med ansvar for grafisk profil 0,5 årsverk 2 Forsking- og utdanningstøtte i bibliotekstenesta 1,0 årsverk Sum 1,5 årsverk For utdjupande informasjon sjå eige dokument under. Seksjon for økonomi Prioritet Tiltak Pris På SØ er det behov for en adm stilling på drift (vaktmester) og en stilling på renhold. 2 årsverk 33

41 Budsjettinnspel på strategisk pott Avdeling for lærarutdanning og idrett Prioritet Generelle tiltak Sum Institutt for lærarutdanning vil med bakgrunn i Strategi- og handlingsplan for utdanning kap 6 side 11, føreslå løyvingar til eit «digitalt klasserom». Eit slikt klasserom vil kunne nyttast til å realisere fleire av tiltaka i nemnde strategiplan, samtidig som det vil vere eit verkty for realisere læringsmål i studie- og emneplanar. Eit slikt klasserom bør, i tillegg til dagens digitale tavler, inneholde: - Klassesett med Ipad - Opne lisensar til digitale lærebøker, til dømes «smartbok» hjå Gyldendal - AppleTV - Evnt. Spesifikke faglege programvare Strategiske midlar for å sikre arbeidskraft i samband med prosessane i SAKS Ressursar til akkrediteringsarbeid, master i spes.ped., master i idrett, lektor 1-7 og lektor 5-10 Midlar til å opprette/vidareføre ordning med obligatorisk opplæringsprogram for nytilsette ( mentor). Jf. Strategiplan for utdanning s. 7 Fou tiltak Sikre midlane til FoU-stipenda så dei ikkje er avhengige av overskotsmidlar Midlar til oppfølgingsarbeid(individuelt og gruppe) av UH-pedagogisk tiltak «digital undervisning.» «Auke delen fagtilsette med førstekompetanse og toppkompetanse til meir enn 50 pst, drive målretta kompetansebygging,» (Strategiplanen). Utdannings tiltak Midlar til å gjennomføre forkurs/sommarkurs i matematikk i høve 4ar kravet som vert innført for GLU utdanninga frå hausten Midlar til vidareutdanning, 30 stp entreprenørskap ( Pilot utvikla ). Jf. Strategiplan for utdanning s. 9 Personleg trenar utdanning som erstatning for Gateway-studiet. Vidareføre masterstudiet i spesial pedagogikk. «Skal vere i forkant når det gjeld å ta i bruk ny undervisningsteknologi» (strategiplanen). Ei halv stilling ekstra som kan vere bakvakt for å byggje opp nye nettilbod og ny pedagogisk bruk av nettet, og som har kompetanse til å bistå dei fagtilsette i pedagogiske metodar rundt dette. «Vi skal rekruttere fleire utvekslingsstudentar ved å opprette engelskunderviste emne integrert i eksisterande studieprogram» (strategiplanen) Tiltak: Setje av midlar til internasjonalisering, t.d. midlar til å etablere nye engelskspråklege tilbod og emne. Vidareføre Internasjonalt studium friluftsliv. Ressursar til vidare satsing på internasjonalisering (BRISK landa), erstatning for kvotestudentar som går ut. Det kan bli bruk for strategiske midlar for å sikre toppkompetanse i eit par fag raskt nok i samband med innføringa av femårig grunnskulelærarutdanning. ALI vil i 2016 støtte ASF sitt innspel om finansiering av Samfunnsfag 3, som vil vere eit fordjupingsfag i master i «læring og undervisning» Pris Pris Pris 34

42 Seksjon for utdanning Prioritet Nye tiltak Pris Internasjonalisering - tre årsverk. To årsverk skal fordelast på avdelingane etter storleik, og nyttast som incentiv for tilrettelegging for den internasjonale satsinga. Eitt årsverk skal styrke det strategiske arbeidet med internasjonalisering av forsking og utdanning i høgskulen. Kostnad eitt årsverk er sett til Referanse: Strategi- og handlingsplan for fou, strategi- og handlingsplan for utdanning, 1 prioritert av Internasjonalt forum og Utdanningsutvalet Vidareføring av prosjekt Digital kompetanse. Prosjektet er strategisk finansiert, og har lagt grunnlag for innføring av nettbaserte undervisningsformer, digital eksamen og rettleiing og kommunikasjon med omverda gjennom bruk av ny teknologi. Det er behov for eitt årsverk i tillegg til stimuleringsmidlar og fast lisens for det digitale eksamensverktøyet Wiseflow. Referanse: Strategi- 2 og handlingsplan for utdanning Ny løysing for produksjon og publisering av studieplanar i HiSF. Høgskulen må velje ny leverandør for utvikling og publisering av studieplanane. Prosjektgruppe er i arbeid med sikte på val av leverandør 3 og omlegging til nytt system. Behov for strategisk ressurs i Auke tilbod om pedagogisk basiskompetanse for tilsette frå eitt til to emne per studieår. Utdanningsutvalet har laga ein plan for å styrke tilbod om pedagogisk basiskompetanse for tilsette. Det er behov for eitt tilbod a 5 studiepoeng per semester for å sikre at nytilsette kan få tatt 3 emne a 5 studiepoeng i løpet av tre år, slik det er lagt opp til i HiSF sitt kvalitetssystem. Referanse: Strategi- 4 og handlingsplan for utdanning Utvikling av tilbod i Karrieresenteret. Karrieresenteret har ikkje fått tilført stillingsressurs. Det er behov for midlar til ein leiarstilling for senteret. Senteret har behov for utviklingsmidlar til karriereplanlegging og rettleiing for studentar og til vidareføring av mentorordning for nye studentar. 5 Referanse: Strategi- og handlingsplan for utdanning Studentrekruttering - strategisk satsing. God studentrekruttering er avgjerande for høgskulen framover. Det er heile tida behov for nytenking og utviklingsarbeid. Strategisk løyving skal nyttast til 6 utvikling av eit nytt magasin. Referanse: Strategi- og handlingsplan for utdanning Sum Vidareførte tiltak Pris Pedagogisk basiskompetanse for tilsette. Tilbod om eitt 5 sp emne for tilsette per år Digital kompetanse - prosjektet. Delfinansiering av ei stilling og noko drifts- og utviklingsmidlar Nye teknologiske løysingar; timeplansystem, læringsplattform Studentrekruttering i hovudsak til produksjon av Magasinet Læringsmiljø til fadderordning, studiestart, støtte til studentsamfunna og studentvekene Sum Kommentarar 1 Styret har vedtatt ny strategi- og handlingsplan utdanning. Utdanningsutvalet har med utgangspunkt i handlingsplanen prioritert nye tiltak slik dei vert foreslått i denne oppstillinga. 2 Seksjon for utdanning har hatt årlege løyvingar til strategiske tiltak og satsingar. Det vert lagt til grunn at desse løyvingane vert ført vidare. 35

43 75/15 Orientering om Gymnasbygget Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 031 Saksbehandler Svein Tore Sviggum Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret tek orienteringa om Gymnasbygget til vitande. Saksframstilling Fosshaugane Campus omfattar i dag Fossbygget, Høgskulebygget, Guridalsbygget og Guristova som er med i leigeavtalen med Statsbygg. I tillegg leiger HiSF areal av Sogndal Fotball i Skotet, Stadionbygget, Linesbygget og Svingen. Det samla bruttoarealet til HiSF i Sogndal er planlagt å være omkring kvm. Dette kjem fram i brev av der Utdannings- og forskingsdepartementet godkjente ei høgskuleutbygging i Sogndal innanfor ei arealramme på kvm. Utbygginga av Fosshaugane Campus har vore planlagt å gjennomføra gjennom 3 steg: 1. Inngå leigeavtale med Sogndal Fotball om areal i Stadionbygget. 2. Bygge nytt sentralbygg. 3. Kjøpe og bygge om Gymnasbygget. Steg 1 i denne planen vart realisert i HiSF dekka leigekostnadane innanfor eige budsjett. Steg 2, Sentralbygget, fekk klarsignal frå Stortinget i ei ekstraordinær krisepakke i 2009 knytta til finanskrisa. Bygget sto klart i august Leigeutgiftene er finansierte gjennom ekstraløyving frå KD og frigjorte husleigemidlar i HiSF. Steg 3, Gymnasbygget, er under arbeid. Bygget er kjøpt av Statsbygg på vegne av HiSF. Dei har gjennomført ein enkel studie for å vurdere om Gymnasbygget er eigna for HiSF. Lerche Arkitekter AS har i samband med dette utarbeidd tre ulike forslag til programskisser. Utkasta viste stor fleksibilitet med omsyn på tal kontor, undervisningsrom, stillerom og spesialrom. Alternativ 1: 50 cellekontor + ytterlegare 15 moglege kontor Alternativ 1b: 30 cellekontor som «clean desk» Alternativ 2: 30 «clean desk» open løysing + ytterlegare 35 mogelege kontorplassar. 36

44 Oversikt over dei ulike alternativa: Alt 1 Alt 1B Alt 2 HiSF har også fått tilsendt førebelse husleigeestimat frå Statsbygg som tek utgangspunkt i skissene frå Lerche Arkitekter AS. Prognosane baserer seg på kjøpesum + oppgraderingskostnadar for bygget. Husleigeestimat med leigeperiode på 20 år varierer mellom kr og kr alt etter kor stor ombyggingskostnaden viser seg å bli. I haust har rektor oppnemnt eit brukarutval for Gymnasbygget som har fått følgjande mandat: Arbeidsgruppa skal vurdere og komme med grunngitte og prioriterte framlegg om: 1. fordeling av faggrupper og avdelinger på ulike bygg 2. forslag til romprogram Arbeidsgruppa har i haust hatt tre møter. Hovudalternativet som gruppa har kome til er å lokalisere institutt for lærarutdanning og institutt for barnehagelærarutdanning i Gymnasbygget. Desse institutta legg i dag beslag på 46 kontorplassar i Høgskulebygget. Det får difor konsekvensar også for andre grupper på HiSF i Sogndal om desse to institutta flyttar inn i Gymnasbygget. AIN har vist vilje til å flytte inn i Høgskulebygget om dei får tilfredstilt sitt behov for kontor der. Laboratorium / spesialrom vil framleis vere i Stadionbygget. AIN har signalisert eit behov på 40 kontorplassar for dei tilsette. Det vil også vere nødvendig å gjere rom for enten ITgruppa eller SISOF i Høgskulebygget. Det betyr at ca 10 kontorplassar lyt gjerast tilgjengeleg for ein av desse gruppene i Høgskulebygget. Det er og eit ynskje om at ASF skal få disponere heile Fossbygget. Dette betyr at ALI lyt ha sine spesialrom i Gymnasbygget / Guristova. Etter kvart som ein kjem nærare eit romprogram i Gymnasbygget, så vil ein vite meir og sjå nærare på endeleg fordeling. 37

45 Brukarutvalet tek sikte på ha eit forslag til romprogram klart i byrjinga i desember, slik at Statsbygg kan koma vidare i sitt arbeid. Framdriftsplanen som Statsbygg har sett opp ser slik ut: Programmering, rammesøknad Utarbeiding av totalentreprisegrunnlag Utarbeiding og godkjenning av førebelse husleigeestimat Utlysning konkurranse Frist for anbod Evaluering Endelig husleigetilbod, signering av leigeavtale Kontraktsinngåing Oppstart prosjektering Oppstart byggeplass Sommar 2018 Ferdigstillelse, innflytting August 2018 Prøvedrift Det får følgjande økonomiske konsekvensar om ein flyttar ut av Skotet, Guridalsbygget (lågbygget og mellombygget), Svingen og arealet i Stadionbygget som SISOF nyttar i dag (tall i 1000): m 2 Årleg leige, 1000 kr Areal ein flyttar inn i Areal ein flyttar frå Ekstraløyving KD Kostnadsauke langtidsprognose

46 76/15 Ymse 39

47 ORIENTERINGSSAKER Saknr Arkivsak Tittel 35/15 15/ Foreløpig tildelingsbrev - statsbudsjettet 2016, kap 260 post 50 - fordeling av studieplassar til PPU 36/15 14/ Supplerande tildelingsbrev Statsbudsjettet 2015 kap 260 post 50 -SAKS-midlar Vestlandet 37/15 15/ Fråsegn frå LO Sogn og Fjordane - Høgskulen i Sogn og Fjordane må framleis vere ei eining 38/15 15/ Referat møte i fou-utvalget Referat møte i fou-utvalget /15 14/ Referat frå sentralt Informasjon, drøftings og forhandlingsmøte (IDF-møte) Referat frå sentralt Informasjon, drøftings og forhandlingsmøte 40