Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk?"

Transkript

1 1/10 Monika Röthle og Thomas Moser Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Gjennom bokens tittel reiser vi spørsmålet om den nye rammeplanen vil innebære en ny barnehagepedagogikk. Under lesningen av de mange bidragene vil leseren ha møtt et vidt spekter av svar. Synspunktene varierer fra dem som mener ny rammeplan er en klargjørende justering av forrige plan til dem som uttrykker bekymring for om den norske barnehagepedagogikken kan overleve. Det siste er klarest uttrykt i Frode Søbstads formulering, om at vi muligens i de nærmeste årene står overfor kampen om barnehagens sjel. For å kunne forstå de ulike standpunktene, må vi først foreta et analytisk skille mellom rammeplanen som læreplantekst og rammeplanen som læreplanpraksis. Vi vil begynne med å ta utgangspunkt i selve rammeplanteksten for å finne svar på spørsmålet: Er den nye rammeplanen først og fremst en revisjon av tidligere rammeplantekst eller ser vi konturene av en ny barnehagepedagogikk? Nøkkelbegrep Som det ble vist gjennom de foregående kapitler, fins det mange fellestrekk med den forrige rammeplanen, når det gjelder verdier og nøkkelbegrep (omsorg, oppdragelse, læring, lek, sosial kompetanse). Vi kan gjenfinne samme helhetssyn på barns læring og markering av barndom som livsfase med egenverdi (KD 2006, s ) som før, selv om de nå er gjengitt i meget knappe setninger. Når det gjelder omsorg er det mer tale om forskyvninger enn noe genuint nytt, hevder Kristin R. Tholin. Hun poengterer at den nye planen får tydeligere frem omsorgens gjensidige karakter, siden den også innbefatter barns omsorg for hverandre. Omsorgen blir dermed et mer dynamisk og solidarisk begrep i den nye planen, særlig når dette knyttes sammen med medvirkning. Jeanette Rhedding Jones ser endringene som mer fundamentale og tolker det slik at omsorgsdiskursen er blitt erstattet med en diskurs om læring i den nye planen. Det underbygges ikke eksplisitt med sitat fra rammeplanen, men kan muligens ses på bakgrunn av at omsorgen er viet relativt kort omtale på en side, mens læringsrelaterte emner blir tatt opp under overskriftene læring, sosial og språklig kompetanse og videre under beskrivelsen av barnehagens læringsfelt, spesifisert som syv fagområder. Beskrivelsen av barnehagen som læringsarena trer dermed tydeligere fram. Det kan virke som en presisering av barnehagens skoleforberedende rolle og pedagogiske oppgaver.

2 2/10 Skolifisering av barnehagen? Flere bidragsytere reiser spørsmålet om den nye rammeplanen innebærer en skolifisering av barnehagen. Frode Søbstad påpeker det faktum at planen inneholder flere og mer spesifikke beskrivelser av fagområder kan føre til at tiden til de estetiske fag (musikk, forming, drama) begrenses, i verste fall kan arbeidet med fagområdene fortrenge lekens dominerende posisjon. Likevel finner han også andre signaler i planen f. eks ordet matematikkglede som signaliserer at humor og glede fortsatt skal prege barnehagen. I bidraget til Moser og Sanna ble det forsøkt å forstå læring i barnehagen ut fra barnehagens egenart og en økt fokus på læring ansees ikke som en trussel for at barnehagen skal bli mer skolsk. Læringsbegrepet er i følge dem ikke egnet til å skille mellom barnehage og skole, arbeidsformene derimot kan være nokså forskjellige. Marit Alvestad og Anita Berge ser rammeplanen i et spenningsfelt, der en på den ene siden ønsker å skape gode sammenhenger mellom barnehage og skole og på den andre side ønsker å ivareta barnehagens egenart. Slik vi ser det, kommer ønsket om bedre sammenheng med skolen blant annet til uttrykk gjennom innføring av det nye fagområdet antall, rom og form og en tydeliggjøring av barnehagens forpliktelse til å utvikle barns språklige kompetanse. Rammeplanen konkretiserer hva et allsidig språkmiljø krever av de voksne, og her er det skoleforberedende aspektet tydeligere enn før: Personalet skal støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller diktere tekst (KD, 2006a, s 35). Det har aldri tidligere blitt uttrykt så klart i noe offentlig dokument at barnehagen også skal støtte opp om barns forsøk på å knekke lesekoden. Derimot fremmes det et velkjent element i barnehagen, når det videre i planen kreves at personalet må skape et miljø hvor voksne og barn daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (KD, 2006a, s. 35). Som det fremgår av Monika Röthles kapittel, har daglige høytlesnings- og sangstunder vært en selvsagt del av barnehagens dagsprogram. Førskolelærerne var stolte over de kulturopplevelser de kunne formidle til barna i samlingsstunden, men rollen som kulturformidler ser ut til å ha blitt mer diffus i løpet av det siste tiåret. Når den nye rammeplanen gir klarere føringer om hva som skal være daglige innslag, så kan det tolkes som en korreksjon av den ikke intenderte praksis som ble registrert etter implementering av forrige plan (jfr Retvedt, Skaug og Aasen, 1999). Men den nye rammeplanen er også opptatt av å videreføre leken og de estetiske fags sterke posisjon i dagsprogrammet, noe som blant annet kan ses i kravet om at personalet må sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr, og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet (KD, 2006a, s. 38).

3 3/10 At barnehagens betydning for barns livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn kommer tydeligere fram i barnehageloven (KD, 2005, 2) betyr at blikket rettes mot læringsutbyttet i et framtidsperspektiv. Det er i seg selv ikke noe nytt i barnehagen og behøver derfor ikke true barnehagens læringsmiljø, understreker Thomas Moser og Tor Kristen Sanna. Kunnskapservervelse er både en prosess og et mål i barnehagen. Det avgjørende er, ifølge Moser og Sanna, å ta utgangspunkt i det vide kunnskapsbegrepet som er nedfelt i den nye rammeplanen. Sonja Kibsgaards kapittel kan tjene som et eksempel på hvordan man ut fra prinsippene i den nye rammeplanen kan legge opp et helhetlig språkarbeid som er godt forankret i barnehagepedagogikkens egenart. Det hun skisserer er ikke et språklæringsprogram eller en avgrenset språkmetodikk. Kibsgaard viser at personalet må kunne reflektere over de skjulte medlæringsprosesser i daglige språksamspill og være i stand til å møte dilemmaer det ikke finnes løsninger på. Det brede og helhetlige læringsperspektivet kommer også til syne i rammeplanens målsettinger som fokuserer på hva barna som gruppe skal oppleve og erfare. Gjennom hverdagslige aktiviteter, temaarbeid og turer skal barna bli kjent med de ulike læringsområder og arbeidsmåtene (KD, 2006a, s. 33). Rammeplanen inneholder prosessmål, påpeker Alvestad og Berge, og ikke resultatmål som beskriver hva enkeltbarna skal ha tilegnet seg av kunnskaper og ferdigheter ved skolens slutt, slik vi finner dem i Læreplanverket for kunnskapsløftet (KD, 2006b). På bakgrunn av det som er anført her, vil vi hevde at den nye rammeplanen fortsatt bygger på de samme grunnprinsippene og den brede, helhetlige tilnærmingen som vi kjenner som norsk barnehagetradisjon. Man kan til og med se på innføringen av fagområdet antall, rom og form som en bevegelse tilbake til røttene i Fröbels egen pedagogikk. Jan-Erik Johanssons kapittel synliggjør den nordiske barnehagens forankring i den sosialpedagogiske praksis som ble utviklet ved Pestalozzi- Fröbelhaus i Berlin. Når norsk barnehage hittil kun i mindre grad har rettet oppmerksomheten mot barns utforskning av antall, rom og form, henger det sammen med at en ved Pestalozzi-Fröbelhuset tok avstand fra den matematikkdidaktiske bruken av Fröbels lekegaver og i større grad knyttet arbeidet opp mot tema som fulgte årets rytme, huslige aktiviteter, stell av dyr og planter samt formingsaktiviteter (Klattenhoff, 1987). I den nye rammeplanen ligger en oppfordring om å ta matematikken tilbake til barnehagen. Det som kommer til uttrykk der (KD, 2006 s ) er forenlig med Fröbels prinsipp om læring gjennom lek, der barnet skulle få bruke treklossene på en variert måte til 1.) fri bygging av noe barnet har sett i hverdagslivet, bruk av fantasi (livsformer), 2.) til å erfare, utforske og leke med form og mønstre (skjønnhetsformer) og 3.) til å bli kjent med

4 4/10 matematiske begrep, gjennom sin samtale om byggverket med den oppmerksomme voksne (kunnskapsformer). Som vi leser planen, er det skoleforberedende perspektiv tydeligere markert i rammeplandokumentet, men ikke i en slik grad at vi vil kalle det et brudd med norsk barnehagetradisjon. Vi kan i stedet forstå det som en viss bevegelse fra det som i OECDrapporten kalles den sosialpedagogiske tradisjonen mot den skoleforberedende tradisjonen innenfor barnehagepedagogikken (OECD, 2006). I denne rapporten pekes det også på at det en heller bør se disse to barnehagetradisjoner som linjer langs en akse enn absolutte posisjoner. En kan tolke bidraget til Alvestad og Berge slik at de oppfatter rammeplanen som en mindre og nødvendig bevegelse i den skoleforberedende retning, mens Søbstad og Johansson mener at denne bevegelsen vil kunne bli så omfattende at den truer den sosialpedagogiske tradisjonen i norsk barnehage. Deres skepsis er hovedsakelig begrunnet i hvordan planen kan bli lest av ulike brukergrupper etter at barnehagen er blitt en del utdanningssystemet. De frykter en smitteeffekt ved at det økte fokuset på kunnskap og ferdigheter i skolen kan påvirke forventningene som skolen og politikere har med hensyn til skoleforberedelse og læring i barnehagen. Utviklingen i svensk barnehage, der en etter samordning med skoleverket kunne registrere en perspektivforskyvning mot økt kartlegging av barns individuelle ferdigheter (referert i kapittelet til Alvestad & Berge), støtter opp om en slik bekymring. Særlig når en vet, at dette skjedde trass i at den svenske læreplanen innholder mål å strebe etter og ingen mål som skal oppnås (resultatmål for barns læring). Som Søbstad påpeker i sitt kapittel, er det i Oslo innført en lignende praksis med omfattende, individuell kartlegging av barnas ferdigheter, selv om den nye rammeplanen inneholder klare føringer som motsier en slik vurderingspraksis (KD, 2006a, s. 50). En læreplantekst blir alltid tolket av sine lesere og dette kan medføre at det blir mer eller mindre sprik mellom intensjonene som ble forsøkt nedfelt i planens ordlyd og læreplanpraksis som den realiserte læreplanen gjennom personalets handlinger. Lesere med bakgrunn i en kunnskapsorientert skoletradisjon kan lese noe inn i teksten som personer med en annen faglig bakgrunn ikke vil finne der. For en leser som forfekter en moderniseringsideologi med en instrumentell tilnærming kan vektleggingen av dokumentasjon i den nye læreplanen bli forstått slik, at det synes legitimt å kreve en kontinuerlig dokumentasjon av hva personalet gjør i forhold til rammeplanens krav (jfr de 60 strekpunkter for hva barnehagepersonalet må gjøre eller sørge for, i KD, 2006a, s ). Ut fra en slik tolkning kan kravet om

5 5/10 dokumentasjon fungere som et kontrollredskap overfor personalet, i stedet for å danne grunnlag for å få fra ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis som rammeplanen oppfordrer til (KD, 2006a, s. 49). Hva planen sier, handler derfor også om hvem som har, påberoper seg eller fraskriver seg retten til å tolke rammeplanen, det vil si om utøvelse av definisjonsmakt. Flere av bidragyterne (Bleken, Johansson, Röthle) påpeker at førskolelæreres stemme er mindre hørbar enn tidligere og at det er behov for deres akkumulerte kunnskap i barnehagedebatten. Eller som Rhedding Jones formulerer det: hvis du ikke liker den pågående diskursen, må du ta opp en annen i stedet. Og, hevder hun videre, det er behov for motstand mot det som vi finner uetisk, upassende og uønsket. Slik vi ser det, fins det gode grunner for å se kritisk på noe av den dokumentasjons- og vurderingstenkningen som har utviklet seg innenfor den aktuelle læringsdiskursen rundt barnehagen, og eventuell å erstatte den med en annen som er bedre forankret i prinsippene og verdiene i den nordiske sosialpedagogiske barnehagepedagogikk. Vurderingsformer er i høy grad styrende i forhold til innhold, mål og arbeidsformer og det synes derfor berettiget å peke på at norsk barnehage gjennom ensidig fokusering på bestemte vurderingsformer risikerer å få innført en ny pedagogikk via bakveien. Barns medvirkning Kravet om barns medvirkning (KD, 2005 s. 13f) har fått mye oppmerksomhet i barnehagene, på konferanser og departementets nettsider og er også tilgodesett med et fyldig temahefte fra departementet (Bae, B. et al., 2006). Det er tydeligvis oppfattet som noe vesentlig og nytt, men i hvilken grad er det faktisk slik? Baldur Kristjansson (2006) viser at det i de nordiske samfunn fins en spesiell form for barnesentrerthet, som meget virkningsfull kom til uttrykk i boken Barnets århundrade av Ellen Key (Key & Stavseng, 1996) og i de nordiske lands sterke rettsvern for barna. En sammenlignende studie av 21 vestlige land viser at de nordiske land stiller i særklasse når det gjelder barnas rettigheter (Therborn, 1993, i Kristjansson, 2006). De nordiske land har gjennom hele nittenhundretallet vært pionerer når det gjelder å initiere nye lover, med Norge i førersetet. Når det gjelder like rettigheter for barn av gifte og ugifte foreldre (1918), forbud mot kroppslig avstraffelse av barn (1980), opprettelse av barneombud (1981) og barns rett til å skille seg fra sine foreldre (1990), så har Norge vært blant de første til å innføre slike lovreguleringer. Med andre ord er innføringen av barns

6 6/10 medvirkning i barnehagelov og rammeplanen (2006) i tråd med den etablerte rettstradisjonen i Norge og innebærer ikke noe vesentlig nytt. I følge Kristjansson (2006) nedfeller denne nordiske barneorienteringen seg også i et spesifikt syn på barndom, der en vektlegger et her og nå perspektiv som romantiserer barndommen og dyrker barnets og barndommens egenverdi. I motsetning til dette fins det i mange andre land et mer pragmatisk, framtidsrettet syn som betrakter barndommen som en avgjørende forberedelsesfase for voksenlivet med en sterk interesse for at barn erverver seg de dertil nødvendige kompetanser. De forskjellige tenkemåter kommer også til uttrykk gjennom ulik alder for formell skolestart (der de nordiske land har hatt en relativ sen skolestart) og i hvor mye tid som er avsatt til barne- eller vokseninitiert aktivitet i barnehagen. Kristjansson (2006, s. 23) konkluderer sine egne studier av nordiske femåringers liv med: det var som om de nordiske heldagsbarnehager hadde en skjult dagsorden som hadde som mål å gi barn en avslappet, løst strukturert dag. I denne dominansen av frileken og andre barneinitierte aktiviteter gjenkjenner vi konturene av det som OECD (2006) har kalt den sosialpedagogiske tradisjonen eller nordiske læreplanmodell (jfr Röthles kapittel). På bakgrunn av denne sterke barneorienteringen kan en si at kravet om barnets medvirkning representerer kontinuitet i forhold til den norske barnehagetradisjonen. Samtidig viser temaheftene (KD, 2006), konferansebidrag (Röthle, 2006) og kapitlene i denne boken at det kreves dyptgripende endringer i de voksnes holdninger til barn og deres egen samspillsmønstre, dersom dette idealet om medvirkning skal bli noe som barna kan erfare i praksis (læreplanpraksis). Derfor er det kanskje riktigere å si at kravet om barnets medvirkning representerer en radikalisering av det eksisterende syn på barn og barneoppdragelse. Dessuten kommer man ikke forbi det faktum at rammeplanen også preges av en motstridende tendens, i det den både legger vekt på at barns medvirkning krever en lyttende voksen og samtidig stiller klare krav om en tydelig og aktiv voksen. Det dreier seg her om et dobbelt krav, for rammeplanen etterlyser både mer rom for det barneinitierte innhold og en tydeligere vokseninvolvering i forhold til innholdet. Dette komplekse motsetningsforholdet kan en best forstå, dersom en betrakter det som et polart forhold (jfr. Løkkens kapittel om T. Litts teori) og ikke som et spenningsforhold som skal løse opp gjennom syntese. Pedagogikk handler om å kunne stå i slike paradokser og se dem som et fruktbart spenningsforhold, heller enn å ville løse dem ved å finne den gylne middelvei. Poengteringen av behovet for en tydelig voksen kan motvirke at barns rett til medvirkning utarter til en laissez faire stil, der barna må ta

7 7/10 ansvar for å velge barnehagens innhold og verdier. Men en for stor vektlegging av en tydelig og bestemmende voksenrolle kan resultere i at barnets muligheter blir redusert til pseudomedvirkning. Det er viktig at man i den praktiske og teoretiske diskursen ikke bare ser mulighetene men også drøfter grensene for barns medvirkning. Ellers kan man risikere at barn som kommer fra hjemmemiljøer der barns stemme og medvirkning ikke vektlegges i særlig grad blir møtt med for høye forventninger om at de kan treffe relevante valg. I så tilfelle kan disse barna gå glipp av det brede spekteret av kulturelle erfaringer som rammeplanen legger opp til. Barnekonvensjonen inneholder jo også formuleringer om barns rett til beskytelse og læring. På den andre siden trenger voksne å være lydhør overfor barnets ytringer og avgrenset i forhold til sine egne følelser, ellers risikerer vi at de voksne krenker barnets selvfølelse eller overser deres forsøk på å skape mening i sin tilværelse. Å forsøke å lytte til barna og se deres konkrete forsøk på å samhandle med sine omgivelser er en nødvendig forutsetning for å kunne avpasse de pedagogiske handlinger i forhold til hvordan barna selv opplever sin verden. Det ligger dermed et implisitt krav om kontinuerlig utvikling av pedagogikken innebygd i dette spenningsforholdet. Barnehageløftet Den nye rammeplanen er et viktig dokument som berører og bestemmer en rekke grunnleggende forhold som skal sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Den er knyttet til Barnehageløftet som på norsk kan uttales på to måter, dels (tonelag to) som et løfte til foreldre om forutsigbar fastsettelse av foreldrenes egenbetaling og full barnehage dekning. Det er særlig denne siste lovnaden som mye av oppmerksomheten har vært rettet mot, fordi den hittil ikke har blitt innfridd. Men Barnehageløftet kan også utales med tonelag en, og knyttes da til en kollektiv heving som gjelder omfang, tilgjengelighet og kvalitet. Det er et slikt løft som implementeringen av rammeplanen også er avhengig av. Økt innholdsmessig kvalitet kan bare skapes dersom alle involverte parter gjør sin del av arbeidet. Kunnskapsdepartementet presenterte sine forestillinger om kompetanseutvikling som et grunnleggende element for et barnehageløft den (KD, 2007). Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er de fire hovedområdene i strategien som er valgt på bakgrunn av barnehageloven og rammeplanen, kunnskapsgrunnlaget og politiske prioriteringer (KD, 2007, s. 8). Det er

8 8/10 kanskje verdt å merke seg at det i dette, ellers nokså intetsigende, dokument er to av fire områder som kan ses i direkte sammenheng med barnehagens skoleforberedende funksjon. Den politiske ledelse i departementet har ved flere anledninger gitt uttrykk for dens store forventninger til barnehagen når det gjelder sosial utjevning og skoleforberedelse. Statsråden skriver i forordet til kompetansestrategien at Barnehagene har en viktig rolle å spille for å bidra til at barna er godt forberedt til skolen (KD, 2007, s. 1). Selvfølgelig kan ingen være uenig i dette utsagnet. Problemet ligger heller i konsekvensene av en slik optimistisk holdning, om den bedre skoleforberedelsen skal oppnås ved en ytterlig utvikling av barnehagens egenart og helhetlig pedagogiske tilnærming eller ved å bevege seg mer mot opplæring og undervisning av barna i tradisjonell forstand. Slik vi ser det, er det her hovedutfordringen ligger: Tør departementet stole på den kunnskapen og erfaringen som er utviklet innenfor den norske barnehagetradisjonen og gi barnehagene en sjanse til å bruke denne kunnskapsbasen til å eksperimentere og utvikle sine pedagogiske svar på bedre skoleforberedelse og sosial utjamning for barna? I rammeplanen ligger det en sterk oppfordring til barnehagene om å ta opp denne problemstillingen, men også til å videreutvikle de demokratiske verdier. Det finnes gode faglige grunner på å støtte opp om denne brede, helhetlige tilnærmingen som rammeplanen legger opp til, noe som for eksempel OECD-rapporten (OECD, 2006) underbygger. Vi har i denne boken beskrevet mange av de utfordringer førskolelærerne møter i den nye rammeplanen, men det ville være feil å plassere alt ansvar for barnehagebarnas ve og vel på barnehagepersonalets skuldre. Samfunnet har langt igjen med å innfri sitt løfte overfor de yngste i samfunnet. Her trenges det et omfattende strukturelt løft. I følge arbeidsgruppen om kvalitet i barnehagen (BFD, 2005) lider barnehagesektoren blant annet under en underdimensjonert forvaltning på alle nivåer, for lav andel ansatte med førskolelærerutdanning og mangel på en langsiktig og systematisk kunnskapsstrategi. Noe har allerede blitt og noe vil bli gjort, men er det godt nok? Kunnskapsdepartementet har tidligere snakket om en kompetanseplan for barnehagen, men har i stedet lansert en kompetansestrategi (KD, 2007). Det vil si at man har valgt bort den formen (plan) som er mest forpliktende i forhold til ressurser. Det sentrale spørsmålet blir altså om samfunnet er villig til å sikre barnehagen rammebetingelser som gjør det mulig å etterleve de ambisiøse forventningene i rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold?

9 9/10 Referanser Arbeidsgruppe & Barne- og familiedepartementet (2005). Klar, Ferdig, Gå! Tyngre satsing på de små. Rapport fa en arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren (8. mars 2005) Oslo: Barne- og familiedepartement. Bae, B. et al. (2006) Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdemrtementet. Klattenhoff, K. (1987) Pädagogische Aufgaben und Ziele in der Geschichte der öffentlichen Kleinkindererziehung. In: Erning, G., Neumann, K. & Reyer, J. (Hrsg.) Geschichte des Kindergartens. Band II. Freiburg im Breisgau: Lambertus. Kristjansson, B. (2006) The Making of Nordic Childhoods. In: Einarsdottir, J. & Wagner, J. (ed) Nordic Childhoods and Early Education. Greenwich, Conn. : IAP-Information Age Publ. Key, E. & Stafseng, O. (1996) Barnets århundrade. Ellen Key, omläst hundra år senare med introduktion och kommentarer av Ola Stafseng. Stockholm: Informationförlaget. Kunnskapsdepartementet (2006a). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Akademia. Kunnskapsdepartementet (2006b). Læreplan for kunnskapsløftet - midlertidig utgave juni 2006, Oslo: Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet (2007). Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lastet ned fra Retvedt, O., Skaug, T. og Aasen, S. F. (1999). Erfaringer med innføring av Rammeplan for barnehagen. Vallset: Oplandske Bokforlag. Röthle, M. (red.) (2006). Barns rett til medvirkning en utfordring for barnehagen. Rapporter fra Universitetet i Stavanger nr 9. Stavanger: Universitet i Stavanger.

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Fra Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har med stor interesse hatt NOU 2010:8 Med

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek /Saksb Deres ref. Dato: 05/ BAR/FEL/SOK HØRING - FORSLAG TIL REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek /Saksb Deres ref. Dato: 05/ BAR/FEL/SOK HØRING - FORSLAG TIL REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Det kongelige Barne- og familiedepartement postboks 8036 Dep 0030 OSLO Randaberg kommune BARNE- OG e l' IiIl.,l r, )((i;p. Ai?K?lr'!R.. al SAKSBRI- : - 7 NOV 2005.1f,J AØ. SIGN.: Arkivsaknr. Arkivkode

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2016/2017:

Detaljer

Tor ersen Bor. Karin Moen Sendt: 4. november :19 Postmottak BED Høringsuttalelse revidert rammeplan for barnehager

Tor ersen Bor. Karin Moen Sendt: 4. november :19 Postmottak BED Høringsuttalelse revidert rammeplan for barnehager Tor ersen Bor Fra: Karin Moen [karin.moen@iuh.hihm.no] Sendt: 4. november 2005 11:19 Til: Postmottak BED Emne: Høringsuttalelse revidert rammeplan for barnehager rfm SIGN.: Høringsuttalelse til rammeplan...

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Meld.St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen

Meld.St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meld.St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen 15.06. 2016 Fylkesmannens fagsamling for kommunene Anne Kirsti Welde Orientere om og drøfte aktuelle

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Att. Barnehageavdelingen Bodø, 16. januar 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Det vises til

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Overgangen barnehage / skole

Overgangen barnehage / skole Overgangen barnehage / skole Hovedmålet for overgangene er å sikre kontinuitet og helhet i utdanningsløpet. Barn og unge skal oppleve at opplæringstilbudene henger sammen, og at hver og en blir ivaretatt

Detaljer

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Hovedtemaene i Meld.St.19 ( 2015-2016 ) Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Tydeligere føringer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet Barnehagen skal legge et god grunnlag for barns

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Laila Fossum og Mari Fagerheim 28.10.2016 Overordnet mål med ny rammeplan Et mer likeverdig tilbud mindre kvalitetsforskjeller Hva er egentlig rammeplanen?

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017

Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017 Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017 1 Historien og noen pionerer 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Språkglede i en mangfoldig barnehage

Språkglede i en mangfoldig barnehage Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjekt 2009 2010 Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1 Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan s. 35 Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Årsplan Trygghet og glede hver dag! Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 16/2205-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Høring - Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Saksbehandler: Helle Rafaelsen Arkiv: A10 &13 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Eide Consult Jeg viser til høring av 20. oktober 2016 fra Kunnskapsdepartementet med frist for synspunkter og kommentarer innen 20.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER

INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER Utdanningsforbundet Oslo stiller seg undrende til hva vi har påvirkningskraft på i referansegruppen? Vi vil under komme med noen innspill og noen spørsmål. Spørsmålene

Detaljer

Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner

Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner Anne S. E. Hammer Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen 20. 21. mars 2014 Mitt forskningsarbeid tilknyttet BDA En kvalitativ komparativ

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Rådmannens forslag med endring fremmet i møtet, enstemmig vedtatt

Rådmannens forslag med endring fremmet i møtet, enstemmig vedtatt Behandling i Formannskapet -18.01.2017 Ordfører foreslo følgende endring i møte: Avsnitt om kristen formålsparagraf tas ut Avstemming Rådmannens forslag med endring fremmet i møtet, enstemmig vedtatt Vedtak

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,

Detaljer

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap s.

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap s. Pedagogikk 1. - 3. studieår Kode: 2PEDF33 Studiepoeng: 45 Semester: 1., 2., 3., 4. og 5. Se det respektive studieår. Pedagogikk - 1. studieår Kode: 2PEDF33-100 Studiepoeng: 15 Semester: 1. og 2. Det mangfoldige

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag. Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage 2015-2016 En engasjert hverdag Innhold Innledning: Om barnehagen Kanvas pedagogiske plattform Planlegging, dokumentasjon og vurdering Kanvas læringsmål vårt arbeid

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Utviklingsplan for de kommunale barnehagene i Storfjord kommune 2012-2015-2018 Revidert mars 2015 1 Forord Barnehagens formål og verdigrunnlag: Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer