Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk?"

Transkript

1 1/10 Monika Röthle og Thomas Moser Epilog: Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Gjennom bokens tittel reiser vi spørsmålet om den nye rammeplanen vil innebære en ny barnehagepedagogikk. Under lesningen av de mange bidragene vil leseren ha møtt et vidt spekter av svar. Synspunktene varierer fra dem som mener ny rammeplan er en klargjørende justering av forrige plan til dem som uttrykker bekymring for om den norske barnehagepedagogikken kan overleve. Det siste er klarest uttrykt i Frode Søbstads formulering, om at vi muligens i de nærmeste årene står overfor kampen om barnehagens sjel. For å kunne forstå de ulike standpunktene, må vi først foreta et analytisk skille mellom rammeplanen som læreplantekst og rammeplanen som læreplanpraksis. Vi vil begynne med å ta utgangspunkt i selve rammeplanteksten for å finne svar på spørsmålet: Er den nye rammeplanen først og fremst en revisjon av tidligere rammeplantekst eller ser vi konturene av en ny barnehagepedagogikk? Nøkkelbegrep Som det ble vist gjennom de foregående kapitler, fins det mange fellestrekk med den forrige rammeplanen, når det gjelder verdier og nøkkelbegrep (omsorg, oppdragelse, læring, lek, sosial kompetanse). Vi kan gjenfinne samme helhetssyn på barns læring og markering av barndom som livsfase med egenverdi (KD 2006, s ) som før, selv om de nå er gjengitt i meget knappe setninger. Når det gjelder omsorg er det mer tale om forskyvninger enn noe genuint nytt, hevder Kristin R. Tholin. Hun poengterer at den nye planen får tydeligere frem omsorgens gjensidige karakter, siden den også innbefatter barns omsorg for hverandre. Omsorgen blir dermed et mer dynamisk og solidarisk begrep i den nye planen, særlig når dette knyttes sammen med medvirkning. Jeanette Rhedding Jones ser endringene som mer fundamentale og tolker det slik at omsorgsdiskursen er blitt erstattet med en diskurs om læring i den nye planen. Det underbygges ikke eksplisitt med sitat fra rammeplanen, men kan muligens ses på bakgrunn av at omsorgen er viet relativt kort omtale på en side, mens læringsrelaterte emner blir tatt opp under overskriftene læring, sosial og språklig kompetanse og videre under beskrivelsen av barnehagens læringsfelt, spesifisert som syv fagområder. Beskrivelsen av barnehagen som læringsarena trer dermed tydeligere fram. Det kan virke som en presisering av barnehagens skoleforberedende rolle og pedagogiske oppgaver.

2 2/10 Skolifisering av barnehagen? Flere bidragsytere reiser spørsmålet om den nye rammeplanen innebærer en skolifisering av barnehagen. Frode Søbstad påpeker det faktum at planen inneholder flere og mer spesifikke beskrivelser av fagområder kan føre til at tiden til de estetiske fag (musikk, forming, drama) begrenses, i verste fall kan arbeidet med fagområdene fortrenge lekens dominerende posisjon. Likevel finner han også andre signaler i planen f. eks ordet matematikkglede som signaliserer at humor og glede fortsatt skal prege barnehagen. I bidraget til Moser og Sanna ble det forsøkt å forstå læring i barnehagen ut fra barnehagens egenart og en økt fokus på læring ansees ikke som en trussel for at barnehagen skal bli mer skolsk. Læringsbegrepet er i følge dem ikke egnet til å skille mellom barnehage og skole, arbeidsformene derimot kan være nokså forskjellige. Marit Alvestad og Anita Berge ser rammeplanen i et spenningsfelt, der en på den ene siden ønsker å skape gode sammenhenger mellom barnehage og skole og på den andre side ønsker å ivareta barnehagens egenart. Slik vi ser det, kommer ønsket om bedre sammenheng med skolen blant annet til uttrykk gjennom innføring av det nye fagområdet antall, rom og form og en tydeliggjøring av barnehagens forpliktelse til å utvikle barns språklige kompetanse. Rammeplanen konkretiserer hva et allsidig språkmiljø krever av de voksne, og her er det skoleforberedende aspektet tydeligere enn før: Personalet skal støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller diktere tekst (KD, 2006a, s 35). Det har aldri tidligere blitt uttrykt så klart i noe offentlig dokument at barnehagen også skal støtte opp om barns forsøk på å knekke lesekoden. Derimot fremmes det et velkjent element i barnehagen, når det videre i planen kreves at personalet må skape et miljø hvor voksne og barn daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (KD, 2006a, s. 35). Som det fremgår av Monika Röthles kapittel, har daglige høytlesnings- og sangstunder vært en selvsagt del av barnehagens dagsprogram. Førskolelærerne var stolte over de kulturopplevelser de kunne formidle til barna i samlingsstunden, men rollen som kulturformidler ser ut til å ha blitt mer diffus i løpet av det siste tiåret. Når den nye rammeplanen gir klarere føringer om hva som skal være daglige innslag, så kan det tolkes som en korreksjon av den ikke intenderte praksis som ble registrert etter implementering av forrige plan (jfr Retvedt, Skaug og Aasen, 1999). Men den nye rammeplanen er også opptatt av å videreføre leken og de estetiske fags sterke posisjon i dagsprogrammet, noe som blant annet kan ses i kravet om at personalet må sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr, og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet (KD, 2006a, s. 38).

3 3/10 At barnehagens betydning for barns livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn kommer tydeligere fram i barnehageloven (KD, 2005, 2) betyr at blikket rettes mot læringsutbyttet i et framtidsperspektiv. Det er i seg selv ikke noe nytt i barnehagen og behøver derfor ikke true barnehagens læringsmiljø, understreker Thomas Moser og Tor Kristen Sanna. Kunnskapservervelse er både en prosess og et mål i barnehagen. Det avgjørende er, ifølge Moser og Sanna, å ta utgangspunkt i det vide kunnskapsbegrepet som er nedfelt i den nye rammeplanen. Sonja Kibsgaards kapittel kan tjene som et eksempel på hvordan man ut fra prinsippene i den nye rammeplanen kan legge opp et helhetlig språkarbeid som er godt forankret i barnehagepedagogikkens egenart. Det hun skisserer er ikke et språklæringsprogram eller en avgrenset språkmetodikk. Kibsgaard viser at personalet må kunne reflektere over de skjulte medlæringsprosesser i daglige språksamspill og være i stand til å møte dilemmaer det ikke finnes løsninger på. Det brede og helhetlige læringsperspektivet kommer også til syne i rammeplanens målsettinger som fokuserer på hva barna som gruppe skal oppleve og erfare. Gjennom hverdagslige aktiviteter, temaarbeid og turer skal barna bli kjent med de ulike læringsområder og arbeidsmåtene (KD, 2006a, s. 33). Rammeplanen inneholder prosessmål, påpeker Alvestad og Berge, og ikke resultatmål som beskriver hva enkeltbarna skal ha tilegnet seg av kunnskaper og ferdigheter ved skolens slutt, slik vi finner dem i Læreplanverket for kunnskapsløftet (KD, 2006b). På bakgrunn av det som er anført her, vil vi hevde at den nye rammeplanen fortsatt bygger på de samme grunnprinsippene og den brede, helhetlige tilnærmingen som vi kjenner som norsk barnehagetradisjon. Man kan til og med se på innføringen av fagområdet antall, rom og form som en bevegelse tilbake til røttene i Fröbels egen pedagogikk. Jan-Erik Johanssons kapittel synliggjør den nordiske barnehagens forankring i den sosialpedagogiske praksis som ble utviklet ved Pestalozzi- Fröbelhaus i Berlin. Når norsk barnehage hittil kun i mindre grad har rettet oppmerksomheten mot barns utforskning av antall, rom og form, henger det sammen med at en ved Pestalozzi-Fröbelhuset tok avstand fra den matematikkdidaktiske bruken av Fröbels lekegaver og i større grad knyttet arbeidet opp mot tema som fulgte årets rytme, huslige aktiviteter, stell av dyr og planter samt formingsaktiviteter (Klattenhoff, 1987). I den nye rammeplanen ligger en oppfordring om å ta matematikken tilbake til barnehagen. Det som kommer til uttrykk der (KD, 2006 s ) er forenlig med Fröbels prinsipp om læring gjennom lek, der barnet skulle få bruke treklossene på en variert måte til 1.) fri bygging av noe barnet har sett i hverdagslivet, bruk av fantasi (livsformer), 2.) til å erfare, utforske og leke med form og mønstre (skjønnhetsformer) og 3.) til å bli kjent med

4 4/10 matematiske begrep, gjennom sin samtale om byggverket med den oppmerksomme voksne (kunnskapsformer). Som vi leser planen, er det skoleforberedende perspektiv tydeligere markert i rammeplandokumentet, men ikke i en slik grad at vi vil kalle det et brudd med norsk barnehagetradisjon. Vi kan i stedet forstå det som en viss bevegelse fra det som i OECDrapporten kalles den sosialpedagogiske tradisjonen mot den skoleforberedende tradisjonen innenfor barnehagepedagogikken (OECD, 2006). I denne rapporten pekes det også på at det en heller bør se disse to barnehagetradisjoner som linjer langs en akse enn absolutte posisjoner. En kan tolke bidraget til Alvestad og Berge slik at de oppfatter rammeplanen som en mindre og nødvendig bevegelse i den skoleforberedende retning, mens Søbstad og Johansson mener at denne bevegelsen vil kunne bli så omfattende at den truer den sosialpedagogiske tradisjonen i norsk barnehage. Deres skepsis er hovedsakelig begrunnet i hvordan planen kan bli lest av ulike brukergrupper etter at barnehagen er blitt en del utdanningssystemet. De frykter en smitteeffekt ved at det økte fokuset på kunnskap og ferdigheter i skolen kan påvirke forventningene som skolen og politikere har med hensyn til skoleforberedelse og læring i barnehagen. Utviklingen i svensk barnehage, der en etter samordning med skoleverket kunne registrere en perspektivforskyvning mot økt kartlegging av barns individuelle ferdigheter (referert i kapittelet til Alvestad & Berge), støtter opp om en slik bekymring. Særlig når en vet, at dette skjedde trass i at den svenske læreplanen innholder mål å strebe etter og ingen mål som skal oppnås (resultatmål for barns læring). Som Søbstad påpeker i sitt kapittel, er det i Oslo innført en lignende praksis med omfattende, individuell kartlegging av barnas ferdigheter, selv om den nye rammeplanen inneholder klare føringer som motsier en slik vurderingspraksis (KD, 2006a, s. 50). En læreplantekst blir alltid tolket av sine lesere og dette kan medføre at det blir mer eller mindre sprik mellom intensjonene som ble forsøkt nedfelt i planens ordlyd og læreplanpraksis som den realiserte læreplanen gjennom personalets handlinger. Lesere med bakgrunn i en kunnskapsorientert skoletradisjon kan lese noe inn i teksten som personer med en annen faglig bakgrunn ikke vil finne der. For en leser som forfekter en moderniseringsideologi med en instrumentell tilnærming kan vektleggingen av dokumentasjon i den nye læreplanen bli forstått slik, at det synes legitimt å kreve en kontinuerlig dokumentasjon av hva personalet gjør i forhold til rammeplanens krav (jfr de 60 strekpunkter for hva barnehagepersonalet må gjøre eller sørge for, i KD, 2006a, s ). Ut fra en slik tolkning kan kravet om

5 5/10 dokumentasjon fungere som et kontrollredskap overfor personalet, i stedet for å danne grunnlag for å få fra ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis som rammeplanen oppfordrer til (KD, 2006a, s. 49). Hva planen sier, handler derfor også om hvem som har, påberoper seg eller fraskriver seg retten til å tolke rammeplanen, det vil si om utøvelse av definisjonsmakt. Flere av bidragyterne (Bleken, Johansson, Röthle) påpeker at førskolelæreres stemme er mindre hørbar enn tidligere og at det er behov for deres akkumulerte kunnskap i barnehagedebatten. Eller som Rhedding Jones formulerer det: hvis du ikke liker den pågående diskursen, må du ta opp en annen i stedet. Og, hevder hun videre, det er behov for motstand mot det som vi finner uetisk, upassende og uønsket. Slik vi ser det, fins det gode grunner for å se kritisk på noe av den dokumentasjons- og vurderingstenkningen som har utviklet seg innenfor den aktuelle læringsdiskursen rundt barnehagen, og eventuell å erstatte den med en annen som er bedre forankret i prinsippene og verdiene i den nordiske sosialpedagogiske barnehagepedagogikk. Vurderingsformer er i høy grad styrende i forhold til innhold, mål og arbeidsformer og det synes derfor berettiget å peke på at norsk barnehage gjennom ensidig fokusering på bestemte vurderingsformer risikerer å få innført en ny pedagogikk via bakveien. Barns medvirkning Kravet om barns medvirkning (KD, 2005 s. 13f) har fått mye oppmerksomhet i barnehagene, på konferanser og departementets nettsider og er også tilgodesett med et fyldig temahefte fra departementet (Bae, B. et al., 2006). Det er tydeligvis oppfattet som noe vesentlig og nytt, men i hvilken grad er det faktisk slik? Baldur Kristjansson (2006) viser at det i de nordiske samfunn fins en spesiell form for barnesentrerthet, som meget virkningsfull kom til uttrykk i boken Barnets århundrade av Ellen Key (Key & Stavseng, 1996) og i de nordiske lands sterke rettsvern for barna. En sammenlignende studie av 21 vestlige land viser at de nordiske land stiller i særklasse når det gjelder barnas rettigheter (Therborn, 1993, i Kristjansson, 2006). De nordiske land har gjennom hele nittenhundretallet vært pionerer når det gjelder å initiere nye lover, med Norge i førersetet. Når det gjelder like rettigheter for barn av gifte og ugifte foreldre (1918), forbud mot kroppslig avstraffelse av barn (1980), opprettelse av barneombud (1981) og barns rett til å skille seg fra sine foreldre (1990), så har Norge vært blant de første til å innføre slike lovreguleringer. Med andre ord er innføringen av barns

6 6/10 medvirkning i barnehagelov og rammeplanen (2006) i tråd med den etablerte rettstradisjonen i Norge og innebærer ikke noe vesentlig nytt. I følge Kristjansson (2006) nedfeller denne nordiske barneorienteringen seg også i et spesifikt syn på barndom, der en vektlegger et her og nå perspektiv som romantiserer barndommen og dyrker barnets og barndommens egenverdi. I motsetning til dette fins det i mange andre land et mer pragmatisk, framtidsrettet syn som betrakter barndommen som en avgjørende forberedelsesfase for voksenlivet med en sterk interesse for at barn erverver seg de dertil nødvendige kompetanser. De forskjellige tenkemåter kommer også til uttrykk gjennom ulik alder for formell skolestart (der de nordiske land har hatt en relativ sen skolestart) og i hvor mye tid som er avsatt til barne- eller vokseninitiert aktivitet i barnehagen. Kristjansson (2006, s. 23) konkluderer sine egne studier av nordiske femåringers liv med: det var som om de nordiske heldagsbarnehager hadde en skjult dagsorden som hadde som mål å gi barn en avslappet, løst strukturert dag. I denne dominansen av frileken og andre barneinitierte aktiviteter gjenkjenner vi konturene av det som OECD (2006) har kalt den sosialpedagogiske tradisjonen eller nordiske læreplanmodell (jfr Röthles kapittel). På bakgrunn av denne sterke barneorienteringen kan en si at kravet om barnets medvirkning representerer kontinuitet i forhold til den norske barnehagetradisjonen. Samtidig viser temaheftene (KD, 2006), konferansebidrag (Röthle, 2006) og kapitlene i denne boken at det kreves dyptgripende endringer i de voksnes holdninger til barn og deres egen samspillsmønstre, dersom dette idealet om medvirkning skal bli noe som barna kan erfare i praksis (læreplanpraksis). Derfor er det kanskje riktigere å si at kravet om barnets medvirkning representerer en radikalisering av det eksisterende syn på barn og barneoppdragelse. Dessuten kommer man ikke forbi det faktum at rammeplanen også preges av en motstridende tendens, i det den både legger vekt på at barns medvirkning krever en lyttende voksen og samtidig stiller klare krav om en tydelig og aktiv voksen. Det dreier seg her om et dobbelt krav, for rammeplanen etterlyser både mer rom for det barneinitierte innhold og en tydeligere vokseninvolvering i forhold til innholdet. Dette komplekse motsetningsforholdet kan en best forstå, dersom en betrakter det som et polart forhold (jfr. Løkkens kapittel om T. Litts teori) og ikke som et spenningsforhold som skal løse opp gjennom syntese. Pedagogikk handler om å kunne stå i slike paradokser og se dem som et fruktbart spenningsforhold, heller enn å ville løse dem ved å finne den gylne middelvei. Poengteringen av behovet for en tydelig voksen kan motvirke at barns rett til medvirkning utarter til en laissez faire stil, der barna må ta

7 7/10 ansvar for å velge barnehagens innhold og verdier. Men en for stor vektlegging av en tydelig og bestemmende voksenrolle kan resultere i at barnets muligheter blir redusert til pseudomedvirkning. Det er viktig at man i den praktiske og teoretiske diskursen ikke bare ser mulighetene men også drøfter grensene for barns medvirkning. Ellers kan man risikere at barn som kommer fra hjemmemiljøer der barns stemme og medvirkning ikke vektlegges i særlig grad blir møtt med for høye forventninger om at de kan treffe relevante valg. I så tilfelle kan disse barna gå glipp av det brede spekteret av kulturelle erfaringer som rammeplanen legger opp til. Barnekonvensjonen inneholder jo også formuleringer om barns rett til beskytelse og læring. På den andre siden trenger voksne å være lydhør overfor barnets ytringer og avgrenset i forhold til sine egne følelser, ellers risikerer vi at de voksne krenker barnets selvfølelse eller overser deres forsøk på å skape mening i sin tilværelse. Å forsøke å lytte til barna og se deres konkrete forsøk på å samhandle med sine omgivelser er en nødvendig forutsetning for å kunne avpasse de pedagogiske handlinger i forhold til hvordan barna selv opplever sin verden. Det ligger dermed et implisitt krav om kontinuerlig utvikling av pedagogikken innebygd i dette spenningsforholdet. Barnehageløftet Den nye rammeplanen er et viktig dokument som berører og bestemmer en rekke grunnleggende forhold som skal sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Den er knyttet til Barnehageløftet som på norsk kan uttales på to måter, dels (tonelag to) som et løfte til foreldre om forutsigbar fastsettelse av foreldrenes egenbetaling og full barnehage dekning. Det er særlig denne siste lovnaden som mye av oppmerksomheten har vært rettet mot, fordi den hittil ikke har blitt innfridd. Men Barnehageløftet kan også utales med tonelag en, og knyttes da til en kollektiv heving som gjelder omfang, tilgjengelighet og kvalitet. Det er et slikt løft som implementeringen av rammeplanen også er avhengig av. Økt innholdsmessig kvalitet kan bare skapes dersom alle involverte parter gjør sin del av arbeidet. Kunnskapsdepartementet presenterte sine forestillinger om kompetanseutvikling som et grunnleggende element for et barnehageløft den (KD, 2007). Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er de fire hovedområdene i strategien som er valgt på bakgrunn av barnehageloven og rammeplanen, kunnskapsgrunnlaget og politiske prioriteringer (KD, 2007, s. 8). Det er

8 8/10 kanskje verdt å merke seg at det i dette, ellers nokså intetsigende, dokument er to av fire områder som kan ses i direkte sammenheng med barnehagens skoleforberedende funksjon. Den politiske ledelse i departementet har ved flere anledninger gitt uttrykk for dens store forventninger til barnehagen når det gjelder sosial utjevning og skoleforberedelse. Statsråden skriver i forordet til kompetansestrategien at Barnehagene har en viktig rolle å spille for å bidra til at barna er godt forberedt til skolen (KD, 2007, s. 1). Selvfølgelig kan ingen være uenig i dette utsagnet. Problemet ligger heller i konsekvensene av en slik optimistisk holdning, om den bedre skoleforberedelsen skal oppnås ved en ytterlig utvikling av barnehagens egenart og helhetlig pedagogiske tilnærming eller ved å bevege seg mer mot opplæring og undervisning av barna i tradisjonell forstand. Slik vi ser det, er det her hovedutfordringen ligger: Tør departementet stole på den kunnskapen og erfaringen som er utviklet innenfor den norske barnehagetradisjonen og gi barnehagene en sjanse til å bruke denne kunnskapsbasen til å eksperimentere og utvikle sine pedagogiske svar på bedre skoleforberedelse og sosial utjamning for barna? I rammeplanen ligger det en sterk oppfordring til barnehagene om å ta opp denne problemstillingen, men også til å videreutvikle de demokratiske verdier. Det finnes gode faglige grunner på å støtte opp om denne brede, helhetlige tilnærmingen som rammeplanen legger opp til, noe som for eksempel OECD-rapporten (OECD, 2006) underbygger. Vi har i denne boken beskrevet mange av de utfordringer førskolelærerne møter i den nye rammeplanen, men det ville være feil å plassere alt ansvar for barnehagebarnas ve og vel på barnehagepersonalets skuldre. Samfunnet har langt igjen med å innfri sitt løfte overfor de yngste i samfunnet. Her trenges det et omfattende strukturelt løft. I følge arbeidsgruppen om kvalitet i barnehagen (BFD, 2005) lider barnehagesektoren blant annet under en underdimensjonert forvaltning på alle nivåer, for lav andel ansatte med førskolelærerutdanning og mangel på en langsiktig og systematisk kunnskapsstrategi. Noe har allerede blitt og noe vil bli gjort, men er det godt nok? Kunnskapsdepartementet har tidligere snakket om en kompetanseplan for barnehagen, men har i stedet lansert en kompetansestrategi (KD, 2007). Det vil si at man har valgt bort den formen (plan) som er mest forpliktende i forhold til ressurser. Det sentrale spørsmålet blir altså om samfunnet er villig til å sikre barnehagen rammebetingelser som gjør det mulig å etterleve de ambisiøse forventningene i rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold?

9 9/10 Referanser Arbeidsgruppe & Barne- og familiedepartementet (2005). Klar, Ferdig, Gå! Tyngre satsing på de små. Rapport fa en arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren (8. mars 2005) Oslo: Barne- og familiedepartement. Bae, B. et al. (2006) Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdemrtementet. Klattenhoff, K. (1987) Pädagogische Aufgaben und Ziele in der Geschichte der öffentlichen Kleinkindererziehung. In: Erning, G., Neumann, K. & Reyer, J. (Hrsg.) Geschichte des Kindergartens. Band II. Freiburg im Breisgau: Lambertus. Kristjansson, B. (2006) The Making of Nordic Childhoods. In: Einarsdottir, J. & Wagner, J. (ed) Nordic Childhoods and Early Education. Greenwich, Conn. : IAP-Information Age Publ. Key, E. & Stafseng, O. (1996) Barnets århundrade. Ellen Key, omläst hundra år senare med introduktion och kommentarer av Ola Stafseng. Stockholm: Informationförlaget. Kunnskapsdepartementet (2006a). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Akademia. Kunnskapsdepartementet (2006b). Læreplan for kunnskapsløftet - midlertidig utgave juni 2006, Oslo: Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet (2007). Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lastet ned fra Retvedt, O., Skaug, T. og Aasen, S. F. (1999). Erfaringer med innføring av Rammeplan for barnehagen. Vallset: Oplandske Bokforlag. Röthle, M. (red.) (2006). Barns rett til medvirkning en utfordring for barnehagen. Rapporter fra Universitetet i Stavanger nr 9. Stavanger: Universitet i Stavanger.

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

Prosjekt: Overgangen barnehage / skole

Prosjekt: Overgangen barnehage / skole Prosjekt: Overgangen barnehage / skole Bakgrunn og mandat Fylkesmannen i Oppland har i år gitt klare føringer på at fokus på tidlig intervenering, sett i forhold til læringsutbytte skal prioriteres. SØVN

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Prolog - Ny rammeplan, ny barnehage, nye utfordringer,?

Prolog - Ny rammeplan, ny barnehage, nye utfordringer,? Prolog - Ny rammeplan, ny barnehage, nye utfordringer,? Denne boken omhandler utvalgte temaer med betydning for norske barnehagers aktuelle rammebetingelser og utfordringer. Hovedvekten ligger på de utfordringene

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Forsidebilde: Skogen barnehage

Forsidebilde: Skogen barnehage Forsidebilde: Skogen barnehage 1 Innhold Kap. 1 Formål og kvalitet i barnehagen s. 3 1.1 Formål med planen s. 3 1.2 Den gode barnehagen på Askøy s. 4 1.3 Fysisk miljø s. 6 Kap. 2 Innhold og fag s. 7 2.1

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikke begrenses. St.meld. nr.16 og ingen sto igjen. 2008-2010 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside:

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/eventyrheia Velkommen til Eventyrheia barnehage. Eventyrheia

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer