ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 16:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 1/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 2/11 STRATEGIKONFERANSEN 2011 EVENTUELT Enebakk, 18. januar 2011 Side 2

3 Side 3

4 PS 1/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/10 Arkivkode: 512 Saksbehandler: Dag Martinsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Administrasjonsutvalget Strategikonferansen 2011 Dokumenter vedlagt: Notat til KS i forbindelse med strategikonferansen februar 2010 Dokumenter som ikke er vedlagt: Debatthefte RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen anbefaler at Enebakk kommune gir slik uttalelse som fremgår av vedlagte notat. SAKSUTREDNING: Sammendrag KS inviterer hvert år til debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring de viktigste spørsmålene det arbeides med. Årets utgave tar opp problemstillingene som bl.a.: Interessepolitikk og Arbeidsliv. Debatthefte er utarbeidet for politisk behandling blant medlemmene. Medlemmenes svar blir etter behandling sendt KS i fylket og blir sammenfattet og benyttet i forbindelse med den årlige strategikonferansen. Bakgrunn KS`s debatthefte for 2011 med temaer knyttet opp til viktige veivalg og utfordringer for kommunesektoren. Saksopplysninger I vedlegget til saken er det fra kommunens side debattert i forhold til debattheftes del 1, 2 og 3. Følgende temaer danner grunnlag for debatten: Interessepolitikk Samhandlingsreformen Klima og transport Arbeidsliv Vurderinger og begrunnelse Rådmannen vurderer kommunens innspill som viktig i den videre debatten om de store sentrale reformene som nå ligger foran oss. Side 5

6 ENEBAKK KOMMUNE Personalkontoret NOTAT TIL DEBATT Strategikonferansen 2011 Interessepolitikk KS spør: 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune som de mest problematiske? 4. Hvordan kan kommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring? 1. Folkevalgte på lokalt nivå er avhengig av den politikken folkevalgte på nasjonalt nivå vedtar. Det vil derfor være vesentlig at lokalpolitikere i stor grad øver innflytelse mot sentrale parter når avgjørelser av betydning for det lokale selvstyre skal tas. Det kommunale inntektssystemet er grunnlaget for kommunesektorens økonomiske handlefrihet både på kort og lang sikt. Inntektssystemet skal sikre at kommunene har de samme forutsetningene for å levere likeverdige tjenester. Dette får særlig betydning knyttet til befolkningsveksten for kommuner i randsonen av de store byene. Kommunene dette gjelder står foran store utfordringer i forhold til økningen i tjenesteproduksjonen. Slik dette fungerer i dag, må kommunene i stor grad bære kostnader til befolkningsveksten innenfor rammen av frie inntekter. Det vil derfor være viktig for den enkelte kommune at folkevalgte på lokalt nivå har fokus på planlegging og ønsket befolkningsvekst de nærmeste årene. På bakgrunn av dette vil det måtte gjøres til dels vanskelige prioriteringer i forhold til den enkelte kommunes økonomiske situasjon. Kommunene får stadig flere oppgaver som skal løses. I tillegg har de fleste kommunene mange uløste oppgaver der en av de store oppgavene er et betydelig vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen. I rammetilskuddene som overføres, vil kommunen stå ovenfor prioriteringer når det gjelder oppgaver utover de lovpålagte oppgavene. En vurdering av hvilke oppgaver som er kommunale og må løses i kommunal regi samt en vurdering av oppgaver som kan løses på andre måter vil kunne bidra til å skape muligheter for frie inntekter. En annen mulighet er å vurdere de muligheter som foreligger for å skape inntekter i egen kommune. Den økonomiske handlefriheten vil være avhengig av at det frigjøres midler slik at vi kan møte de utfordringene som kommer. På lokalt nivå kan man sikre frie midler gjennom å ha en lavere investeringsgrad samt sørge for nedbetaling av gjeld, slik at mindre av midlene går til nedbetaling av renter og avdrag. Isolert sett er dette en farbar vei, men i en større sammenheng, vil kommunene måtte foreta store investeringer framover for å møte den forventede utviklingen i tjenesteproduksjonen. Side 6

7 Notat uten oppfølging Side 2 av 2. KS kan bidra med å øve innflytelse inn i regjering når det gjelder blant annet overføring av oppgaver til kommunene. Vi har i løpet av de siste årene med til dels store reformer sett at oppgaver blir overført uten at disse er fullfinansiert. For at kommunen skal sikre kvalitativt gode og forutsigbare tjenester, vil fullfinansiering av nye oppgaver være en forutsetning. Vi ser også en utvikling der statlige prosjektmidler etableres under forutsetning av at kommunene finansierer deler av kostnadene. I tillegg etableres det ofte et tungt og krevende byråkrati for at midlene skal utløses. Denne måten å få tilført ressurser på krever at kommunene har ansatte som kan utføre dette arbeide, noe mindre kommuner ofte ikke har. KS kan bidra til at prosjektmidler overføres i rammetilskuddet og eventuelt øremerkes til formålet. Et tydeligere KS inn i de store debattene vil være formålstjenelig og vil bidra til å belyse de utfordringene kommunene står ovenfor. 3. I løpet av de siste årene har kommunene sett en sterk økning av statlig tilsyn med vekt på ulike kontrollfunksjoner. Vi ser også en sterk økning i rettighetslovgivningen særlig innenfor utdannings- og helseområde som stiller store krav til kommunene. En stor utfordring er statlig styring gjennom et økende antall lover og forskrifter som regulerer den kommunale driften. Dette stiller kommunene overfor til dels vanskelige prioriteringer og medfører at det kommunale handlingsrommet stadig strammes inn. I tillegg ser vi at dokumentasjonskravet i forbindelse ulike tilsyn vokser i omfang. Det at ulike instanser utfører tilsyn innenfor samme område omtrent på samme tid medfører at det oppleves som om vi dokumenterer det samme flere ganger. En ordning der det hadde vært samhandling mellom tilsynsmyndigheten vil være veien å gå. Maktfordelingen mellom stat og kommune er en annen utfordring. Særlig har vi sett dette gjennom NAV reformen, der diskusjonen om likeverdighet mellom partene har vært aktuell i flere sammenhenger. Den stadig økende statlige styringen av kommunene påvirker lokaldemokratiet. Det lokale handlingsrommet er vesentlig for å sikre forutsigbarhet og gode tjenester for innbyggerne. Vi mener at det er de lokale folkevalgte som er nærmest utfordringene og dermed også best kvalifisert til å ivareta lokaldemokratiet. Det er derfor viktig at KS jobber for/påvirker sentrale folkevalgte slik at statlig styring ikke går på bekostning av lokaldemokratiet. Økningen i rettighetslovgivningen krever at det er tilstrekkelig ressurser til å løse oppgavene. Kommunene har knapt med ressurser for å løse den stadig økende oppgavemengden som blir pålagt gjennom statlig styring. Dette kan sikres gjennom økte frie inntekter til kommunene slik at vi kan bygge opp de tjenestene vi trenger for å løse nye oppgaver. Der staten overfører oppgaver (her kan nevnes samhandlingsreformen) er det en forutsetning at det følger med midler og at nye oppgaver fullfinansieres. Disse midlene kan enten være en del av rammetilskuddet alternativt øremerkes. Det siste vil sikre at kommunene har midler til de nye oppgavene som skal løses. 4. Kommunene har knappe ressurser. Det må derfor tenkes alternativt ved å sikre gode teknologiske løsninger for gjennomføring av kvalitetsarbeidet. Kompetanse og arbeid med kompetansehevnede tiltak knyttet til kvalitet, vil på sikt medføre at organisasjonen jobber med kvalitet i alle ledd. Hvordan dette interne arbeidet vil medføre at staten går inn med mindre detaljstyring, er vi imidlertid usikre på. Vi mener at KS sammen med partene, vil måtte jobbe på systemnivå for at statlig styring skal reduseres. Gode styringsgrep gjennom gode internkontrollrutiner vil være en kommunal måte å sikre god kvalitet på. Side 7

8 Notat uten oppfølging Side 3 av Samhandlingsreformen KS spør: 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? 5. Størrelsen på kommunen har vært sentral i samhandlingsreformen. Dette medfører at kommuner med færre innbyggere enn vil måtte finne gode regionale samarbeidsformer. I noen regioner begynner dette så smått å ta form. Ved å sørge for gode samarbeidsarenaer på ulike nivåer, likeverdige arbeidsgrupper der stat og kommune har lik representasjon vil dette kunne gjennomføres på en konstruktiv måte. Å sikre lik representasjon vil muligens være den største utfordringen, da helseforetakene (sykehusene) jevnt over representerer en størrelse og en kompetanse som er betydelig i forhold til et kommunalt lokalt nivå. Det vil betinge at kommunene tilføres ressurser slik at vi kan bygge opp tilstrekkelig kompetanse for å møte de utfordringene vi står ovenfor, særlig vil dette gjelde mottak av utskrivningsklare pasienter tidligere enn det som gjøres i dag. 6. KS kan tilrettelegge for at kommunene får gode økonomiske virkemidler i tråd med de nye oppgavene som blir overført til kommunene. Virkemidlene må følge nye oppgaver og være fullfinansierte. Virkemidler som medfører en kommunal finansiering på sikt uten innlemming i rammetilskuddet, vil medføre at kommunene vil måtte gjøre til dels vanskelige prioriteringer. Og det kan samhandlingsreformen umulig ha som intensjon. Det vil også være viktig at KS er i førersete for å tilrettelegge for kommunene slik at vi kan rekruttere og utvikle tilstrekkelig kompetanse for å løse de økte oppgavene som overføres til kommunene. 7 Kommunene vil være avhengig av å få på plass nok ansatte med riktig kompetanse som kan utføre nye oppgaver. I tillegg vil vi være avhengig av overføring av økonomiske virkemidler (ref. pkt. over). Det er et behov for økt antall sykehjemsplasser. Til dette formålet ble det i 2010 vedtatt å øke tilskuddet til bygging av nye sykehjemsplasser. Selv om dette tilskuddet har økt, vil nye sykehjemsplasser likevel påføre kommunene økte driftsutgifter for lang tid fremover. Kompetanse er et annet nøkkelord. Vi må sammen med KS sørge for at det utdannes tilstrekkelig personer til å ivareta det fremtidig behovet innenfor helse- og omsorg. Dette handler ikke bare om samhandlingsreformen isolert sett, men om økningen i behovet for tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren generelt sett framover. Side 8

9 Notat uten oppfølging Side 4 av 8. Det må gjøres mer attraktivt å utdanne seg innenfor helse- og omsorgssektoren enn det vi ser i dag. Norge vil ha et skrikende behov for kompetanse i løpet av få år. Antall eldre stiger og vi står ovenfor en eldrebølge som vil kreve sitt. I tillegg ser vi at befolkningen blir stadig eldre. Det må settes av midler slik at antall skoleplasser blir flere og derigjennom flere som utdanner seg. I tillegg kan det overføres midler til kommunene, slik at de kan drive grunnopplæring av egne ansatte, alternativt jobbe med kompetansedreining fra andre områder. Grunnopplæringen kan etableres slik at den kombineres med jobb og på den måten sikrer inntekt ved siden av utdanning. Det vil muligens motivere for at flere velger å utdanne seg innenfor helse- og omsorgssektoren. Klima og transport KS spør: 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal -og transportpolitikk? 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? 9. En forutsetning for å få gjennomført en samordnet areal- og transport planlegging må i første omgang være forpliktende regionalt samarbeid og sterkere statlig styring i forhold til politikken på området. Samtidig må staten komme med sterkere økonomiske incentiver overfor kommuner og fylker innenfor området. Skal man få gjennomført den samordnede areal- og transportplanleggingen i regionene, må det satses vesentlig sterkere på store infrastrukturinvesteringer. Dette gjelder i første omgang etablering av kollektivtraseer og økt satsing på jernbane. Dette krever et betydelig statlig bidrag. For at kommunene og fylkeskommunene skal ta utfordringen på alvor forutsettes det en opplevelse av at staten også gjør en skikkelig satsning på området. Den formidable økningen i befolkning i Oslo og Akershus i den kommende 20-årsperioden vil kreve god planlegging når det gjelder bosetting og transport. En ansvarlig politikk på området må ta klimautfordringen på alvor. Ikke bare må areal- og transportplanleggingen prioriteres, men også tilpasninger til et endret klima vil være viktig i forhold til arealplanlegging, infrastruktur og samfunnssikkerhet. Økonomiske midler, kunnskap og kompetanse samt samordning er sentrale stikkord. 10. De fleste kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet klima- og energiplaner. Samtidig er dette et nytt fagfelt for de fleste kommuner og kompetansen på området er ikke bestandig like god. For at disse planene skal kunne gjennomføres og gjøres bedre, må det til et større regionalt samarbeid. En del kommuner med noenlunde samme utfordringer bør samarbeide om dette med bistand fra stat og fylkeskommune. Det gode samarbeidet i Follo-regionen og i Akershus er et godt eksempel på dette. Fylkeskommunen stiller både økonomiske midler og kompetanse til rådighet for kommunesamarbeidet. Regionen står foran en betydelig vekst i folketall og dermed et behov for boligområder, servicefunksjoner og kollektivtransport. For å få gjennomført de mange gode tiltakene i klimaplanene, er et samarbeid tvingende nødvendig. Andre-generasjons klimaplaner bør kanskje være regionale i stedet for kommunale, i alle fall når det gjelder utfordringer som er like i kommunene. Side 9

10 Notat uten oppfølging Side 5 av Arbeidsliv KS spør: 11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? 12. a)hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? b) På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? 11. Det kan virke som holdingen ute i arbeidslivet er at offentlige ansatte og således kvinner(siden kommunesektoren har ca 70% kvinnelige ansatte) kan ta ut mer omsorgsfravær enn ansatte i privat sektor. Om dette er en myte eller ei er vi litt usikre på, men realiteten er at der det er foreldre fra både offentlig og privat sektor, vil den som er ansatt i offentlig sektor som regel være mer hjemme ved omsorgsbehov. I denne sammenheng vil vi peke på to faktorer: Press fra arbeidsgivere i privat sektor Arbeidsgivere i privat sektor legger muligens et større press på sine arbeidstakere i forhold til å være på jobb og produsere. Her kan KS utøve (politisk)press ovenfor politikere og NHO, slik at signalene om likefordeling av omsorgsoppgaver skal fordeles mellom sektorene/foreldrene. Holdingen/eierskapet til jobben i offentlig sektor: Arbeidstakere i offentlig sektor har generelt kanskje ikke et like sterkt eierskap til jobben(produksjonen) som det ansatte i privat sektor har. Dette kan fort gjøre seg utslag i at arbeidstakere i offentlig sektor lettere blir hjemme ved omsorgsoppgaver, uten å føle press/trusler fra arbeidsgiver. Vi tror at det er viktig at KS er tydelige på at alle arbeidstakere er viktige og at kommunen har behov for at alle bidrar 100%, slik at kommunene kan levere de tjenestene vi er pålagt, samt yte gode tjenester til brukerne i kommunen. KS kan være tydelige på dette i dialogen med forbundene, slik at dette budskapet om eierskap(ansvar) kan videreformidles til medlemmene deres. 12. a) KS vil kunne spille en aktiv rolle gjennom å legge føringer inn i tariffrevisjonene, samt være en pådriver i arbeidet med å etablere tilskuddsordninger/incentiver for IA-arbeidet i kommunene. Dette vil øke mulighetene for at kommune kan nå IA-målene; ansette flere med redusert funksjonsevne. Det er stort fokus på nærværet(sykefraværet), men de to andre hovedpunktene i IA-avtalen synes litt glemt. Skal vi lykkes med tilbakeføring/ansettelse av mennesker med redusert funksjonsevne samt øke pensjonsalderen trenger kommunene (økonomisk)drahjelp. Kravet til produksjon/effektivitet gjør at kommune vil få det vanskelig med å oppnå målene hvis de ikke får tilskudd/støtteordninger vedr dette. Side 10

11 Notat uten oppfølging Side 6 av b) En gruppe som kan være aktuell som pilot er mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse trenger tettere oppfølgning og således er det helt avgjørende at arbeidsgiver for tilskudd/støtte for resursene man bruker på denne oppfølgningen/opplæringen. 13. Se punkt 12. Side 11

12 Eventuelt Side 12